Fokus nr 3 P SEPTemb P 2012 gs1 the global language of busness Mllardpotensal byggevarebransjen Økt lønnh GS1 Consultng M effektv vdkjede for mat
hear real-world case studies from these and oth featured speaks: nnhold led SCANDINAVIA 24-25 OCT. 2012 OSLO, NORWAY Stacey Shulman 4 7 Hear frst-hand How leadng end uss are utlzng rfd see the latest technoly solutons learn How to track and manage evythng wth rfd rfid Journal live! europe scandna 2012, beng held on 24-25 oct., n oslo, norway, wll explan how manufacturs, transportaton busnesses, lstcs frms, food and engy companes, and oth entprses across europe are employng rado frequency dentfcaton (rfid) to cut costs, enhance vsblty, mprove ass-utlzaton rates, streamlne busness processes, mprove nventory accuracy and acheve many oth benefts. add the Gs1 smart centre feld trp to your confence Pass. In the Gs1 smart centre s showroom, you can follow the flow of goods (physcally) and nformaton (lcally), as a comple value chan s demonstrated through varous showcases. Plus 2 In PartnshIP with LIVE! Europe Scandna wll feature an n-depth preconfence semnar hghlghtng how s beng appled wthn the constructon and engy sectors. regst by 19 oct. to se 200 for more nformaton, vst www.rfdjournalevents.com/norway. PlatInum sponsor Dr. R Margasahayam José Manuel Delcado Carlo K. Nzam Tom Romanch Mkko Särkkä Nels P Baadsgaard, DVM, Ph.D. Eskl Forås exhibitors gs1fokus 3 2012 Lang ventd for mllardpotensal byggevarebransjen 4 GS1 Consultng skal bdra tl m postv bunnlnje 8 Klart for Nordens største -begvenh Norge 11 Innovasjon teknol åpn for nye prosess tjenest 12 Ny partn GS1 Smart Centre 18 DLF GS1 Norway spennende lstkksesjon 19 Smarte handel dgtale mulgh 20 Kvaltsskr ruroppgjør -teknol GLN 22 Revdt STAND005 endelg h! 25 Brunt Hus frske farg 27 Dagboken 2012 kurs arrangement 30 27 29 Velg en god rådgv gs1fokus 3 2012 22 24 I d sste de store management konsulentene fått mye krtkk. De lev kke d kundene vl ha de trege fornyelse, følge en rapport fra analyse Source Informaton Svce Ltd. Kundene søk praktske råd fra farne konsulent lov konkre resultat lytt tl kunden uten å være opphengt modell. De vl kke bale dyrt for junorkonsulent l kompanse. For oss GS1, vært varehandelens tjeneste snart 40 år, kke dte speselt ovraskende. I varehandelen ovlev du kke uten å leve de varene kunden vl ha den svcen kunden forvent tl akseptable prs. D handl rt slt om normal forrnngsdrft d gode gamle uttrykk «kunden sjefen». De handl rådgvnng krev selvfølgelg så å bl behandl vktge kund, levt den varen de tspør form kompanse farng tl en prs gr fornuftg forhold mellom kost nytte. Gode råd kan være gjørende for suksess. Alt for mange bruk kreft 10 11 11 ressurs på å fnne opp hjul på nytt. Kunsten å utnytte andres kompanse farng kombnt dn egen mye nøkkelen tl fremgang vekst. En god rådgv kjenn sne kund, lytt tl sne kund, relevant kompanse farng, samt evn å ste denne kunnskapen ut gjennomførbare effektve gr høy kundlfredsh. I denne utgen GS1 Fokus kan du lese om hvordan v GS1 Norway bdrar gode råd tl norsk varehandel. Sgmund Ble Jensen 3
E effektv handel effektv handel Lang ventd for mllardpotensal byggevarebransjen D lgg mnst én mllard gevnst vent. Lkevel går mplementngen elektronsk forrnngsdrft tregt byggevare- trelastbransjen. Hva årsaken? Dte spørsmål sto sentralt på semnar «Bransjen klar du?» reg GS1 Norway slutten august. Intessen var stor, ca. 70 representant fra bransjen deltok. Tre tema sto sentralt på semnar: Grunndata, mkng elektronsk forrnngsdrft, samt forhold tl løsnngs- ntegrasjonspartne. Bransjen gang, men d går tregt. M effektv handel Baktepp var bransjens ablng felles system for å få tl effektv handel byggevar. Gjennom fle standardsngsprosjekt grunnlag lagt for de fokus på effektvsng felkld. Grunnlag for all elektronsk handel gode grunndata. Dsse grunndataene saml bransjedatabasen NOBB, d d gjort vesentlge grep for å skre god kvalt. Et felles opplegg for dentfsng mkng byggevar bygg på standard strekkod fra GS1. Potensal nnen elektronsk forrnngsdrft for bransjen bydelg. Gode standard, samt godt samarbedsklma gr spennende utgangspunkt, sa adm. dr. Sgmund Ble Jensen GS1 Norway ved åpnngen semnar. Begynn å g effekt D går raskt fremov. NOBB opplev en formdabel øknng korrekte mastdata. Men d mangl fortsatt GTIN på spesalvar, d så en del var uten prs. Jevnt ov mastdataene god kvalt, satstngen på NOBB begynn nå å g en effekt. Men d bare tatt ut 20 prosent potensal, sa Helge Nakken fra Byggmakk. Et problem at d kan ta opp tl to dag fra egne system oppdates tl artklene oppdatt NOBB. vent nå på handelen for å kunne ta bruk full nformasjonsbredde, sa Elna Strømme fra Isola. Bedrften hatt elektronsk forrnngsdrft (EDI) satsnngråde 2008. Må rte opp fel Intn varemast tlnærm hundre prosent synkronst NOBB, d daglg ovførng varedata. Utfordrngen nå prs tal ovfor ndustren. Dte vl ha høy fokus fremov, sa Arne Bjørn Mldal fra Maxbo. Når man går gang elektronsk forrnngsdrft d vktg å ha godt apparat tlgjengelg for å rte opp fel grunndata. En annen utfordrng at d mye større kr tl nformasjonsbredde nå enn da v sammen Byggmakk gkk gang plotprosjekt. Dte før enda større fokus på grunndata, samt ankjennelse for den jobben blr gjort, sa Stenar Hovland Moelven. Grunndata kke bare IT-ansvar. D vktg for hele organsasjonen fokus må ha høyt nvå. Toppledelsen må være aktvt for å lykkes, sa Elna Strømme. 515 000 regstrng I NOBB d pr. dag ca. 515 000 varegstrng rktg nformasjon. Kvalten på grunndata for F-pak stort st bra. Problem at alt for mange levandør fokus på egne mastdatasystem. Vareee må større grad motves, sa Trond Pedsen fra NOBB. Noen de sentrale psonene på frokost semnar for byggevare trelast fra venstre Andre Mamelund (Mestgruppen), Trond Pedsen (NOBB), Arne Bjørn Mldal (Maxbo), Elna Strømme (Isola), Stenar Hovland (Moelven), Helge Nakken (Byggmakk Norge) Sgmund Ble Jensen (GS1 Norway). Grunndata knytt tl D-pak T-pak startfasen, vl ha fokus fremov. En utfordrng -levandørene. Mangl d funksjonalt løsnngene for å kunne håndte dsse paknngstypene? Spørsmål fra Pedsen ble fulgt opp fra salen, fra Brødrene Dahl ble d pekt på at man gang å skfte -system, den nye løsnngen mangl fortsatt full nformasjonsbredde forhold tl standarden. gs1fokus 3 4 2012 gs1fokus 3 2012 5 E Må ha klare mål for EDI-prosjekt Man må ha en klar målstng hva man skal oppnå EDIprosjekt. Prosjektene ofte kke godt nok defnt, sa Rolv Møll Nlsen Lq. Sammen fle løsnngs- ntegrasjonspartnne deltok han på en egen sesjon på semnar. H opplevde man krtkk fra fle hold for manglende engasjement forhold EDI/. Samtlge mente at byggevar kke skll seg fra andre bransj når d gjeld forhold tl EDI, at man godt rust når d gjeld varagelse GTIN, GLN, SSCC ulke paknngsnvå. Problem at - kke snakk samme språk. må få tl godt grensesntt mellom NOBB -systemene for å unngå dobbelt bokhold, sa Erk lland fra IFS. D ble pekt på at d fnnes 115 ulke - på marked Norge, hvor 90 brukt byggevarebransjen! Bransjeforenngene må ha m fokus på nformasjonsmodell enn på de teknske løsnngene, sa Møll Nlsen. D ble så pekt på at standardene lev for lenge, noe gjør at d ov td blr uoffselle varant stand- ard man skal forholde seg tl. Dessuten må utvekslngstal mellom aktørene være på plass. Enkelte levandør opplev uklare roll mellom partene t at løsnng mplementt ntegrasjonen drft. D ble undstrek at jobben kke slutt selv om løsnngen oppe. D genelt l bestllkompanse hos de bestll EDI-prosjektene. D gjør at bestll ofte kke kjenn tl konsekvensen d bestlles. Prosjekt må dessuten ha en skkkelg pådrv bedrften for å lykkes. I tllegg må d være rktg organsng, sa Erk lland fra IFS. D ble dessuten undstrek at mplementngstden mye korte enn 6 8 måned på prosjekt for en levandør de på EDI. Panel representant fra løsnngs- ntegrasjonspartne fkk mange spørsmål fra salen.
effektv handel effektv handel Hvorfor kan kke -levandørene bygge dte nn standardløsnngen, ble d spurt. Kan d så være en ve å få defnt en standard prosess for å vedlkeholde mastdata? Den beste måten å øke kvalten på grunndata å ta kostnaden å ntegre grunndata mot NOBB, kke vente på fremtdge, sa Pedsen. Utfordrng å forstå Fra salen ble d pekt på at d for enkelte en utfordrng å forstå hva en enh hva mnste bestllngsenh. For oss D-pak den vktgste enhen. Den brukes både for bestllng ntnt lstkksystemene. Sden d mangelfull nformasjon på D-paknvå, d kun t prosent artklene v kan bestlle va EDI, sa Yngve Jensen Coop Norge Handel. D stort sprk kvalten på de ulke levandørene. Mange forstår kke «paknngsbegrep». Bransjen må gjøre tltak for å bedre kompansen rundt dte, sa Maranne Rnemyhr fra Løvenskold Handel. Kjedene må bl tøffe Jobben må starte hos kjedene. Dsse lokomotvene, må ta for seg sne levandør skre at de gjør jobben korrekt. Trykk mot produsentene må bl høye, sa Trond Pedsen NOBB. Nye levandør kan være en utfordrng, utenlandske levandør speselt. dfor egne mastdatamøt nye levandør for å skre felles forståelse. D gr resultat, sa Helge Nakken fra Byggmakk. Han la tl at man så må ha fokus på forholdene eg hus, hvor kommunkasjon kompanse står sentralt. Cowboyene må tas! Standardene gode nok, v må se på EDI forrnngsutvklng kke kun IT, d behov for forenklng rundt tal, prs rabattstruktur. Nå må cowboyene tas d de bruk dvse-numm ved regstrng bestllng, de kke følg talte rutn standard, sa Bengt Hnng fra rke Byggevarehandel. Dte var tema for semnars andre sesjon. Hos Byggmakk d fokus på nøyaktgh, effektvt, levngsdyktgh lønnh kjeden. Vktøyene for å nå dte lagstyrng, automatst bestllng EDI. D kr om at varelevandør tl kjeden skal på EDI. D nå 30 levandør på EDI når d gjeld ordre ordrebekreftelse på nytt NeB-format, mål 60 levandør 50 prosent varegjennomstrømnngen på EDI la. år. Maxbo hatt mest fokus på ntn EDI mellom grossst/kjede de enkelte butkk, mndre fokus ekstnt mot levandør. På ordrelnj ntnt d nå halvannen prosent felrate, mens den ekstnt på 50 prosent. kjør nå plotprosjekt mot fre fem levandør, sa Arne Bjørn Mldal fra Maxbo. Ved Isola mottas ca. 20 prosent nngående ordre på EDI, nesten nngående faktura. Isola bruk en ekstn meldngsformdl mapp meldngene. Moelven 26 prosent ordr på EDI. Påvrk de ntne prosess D ble trukk frem fle eksempl på hvordan EDI påvrk de ntne prosessene vrkhen. rkhen må ha fokus på organsng grunndata, da den nngår stadg større del d vrkhen drv, sa Helge Hollud fra Moelven. Utbredelsen EDI kan ha sammenheng hvordan vrkhen organst. Man kan så håndte mengdelatt nformasjon EDI, prs/ bngels andre system. Dte gjør d enkle å starte opp EDI, sa Yngve Jensen Coop Handel Norge. Ved å sentralse nnkjøpsfunksjonen hvt varehus, forenkl man prosessene. Dte bdrar så tl forenklng prs talestruktur. Man må lkevel kke glemme den forrnngsmessge d, sa Helge Kokslen fra Byggmakk. Ett eksempel Brødrene Dahl, 50 levandør på EDI ford man sentralst nnkjøpsfunksjonen. Tlstrekkelg kompanse? Ett spørsmålene ble rest, var om kompansen var god nok ute vrkhene. Ikke gjør d vanskelge enn d, sa Elna Strømme fra Isola sn kommentar. Mange prosjekt mangl drve, ford de forankr på IT-. EDI forrnngsutvklng, sa Helge Kokslen Byggmakk. Erfarngene at d tar ca. 6-8 måned å få en levandør på EDI ford prosjekt forskjellg, sa Yngve jensen Coop Handel Norge. Tng tar td. Så hvorfor kan kke levandørene bygge EDI-funksjonene nn løsnngen? Da vlle 6 8 måned pr. prosjekt bl vesentlg redust, sa Arne Bjørn Mldal fra Maxbo. En saml bransje slutt seg tl undstrek at d nå fnnes en ny EDI standard (NeB) bransjen eng om. Dte noe IT levandørene må forholde seg tl, få på plass standardløsnngene sne. Må vse frem de gode resultatene komm godt gang, skal vde. D fortsatt store nntjenngspotensal. Mange tatt grep komm langt. Nå d vktg å få løft frem resultat suksesshstor fra bedrft nå høst klare resultat. H absolutt mulgh for. D s adm. dr. Øyvnd Skarholt Byggevarendustrens Forenng. Han var modator på frokostsemnar for byggevare- trelastbransjen sammen drektør Bengt Hnng rke byggevarehandel Helge Hollud, led for nnovasjon teknkk ved Moelven. Semnar fokuste på grunndata elektronsk forrnngsdrft, hadde tttelen «Bransjen klar, du?». Har tatt td Prosjekt elektronsk handel start opp 2008, skulle vært klart tl mplementng år t. Nå d 2012, fortsatt slt mange å komme skkkelg opp fra startgropen. Hvorfor? Man nnså nok kke begynnelsen kompleksten den aktve samarbedsprosessen var påkrev. Handelen trodde for eksempel at man kunne lage opplegg, så vlle produsentene godta d! Men man kom fort på bedre tank. Når man nnså at part måtte trekke samme rnng, akselte d. Trelast byggevarehandelens fellesorgansasjon (TBF) gjorde en god jobb prosjektansvarlge at rke engasjt seg, nok så hjulp godt tl, s Hnng. D var ngen felles kultur, d ble st forskjellg på roll ansvar. Prosjekt langt på ve endr dte bld. Man s nå på hele vdkjeden de felles mulgh åpn seg for partene. faktsk fått m respekt for hvandre, s Hollud. Man må bare nnse at d tar td å formalse prosess. Bransjen omfatt ca. 2 300 produsent ca. 900 butkk. I tllegg d en bydelg mport fra utland, s Hnng. Gode Er standardene prosjekt gode nok? Ja. fått felles opplegg for dentfsng mkng byggvar bygg på standard strekkod fra GS1. Nå d vktg å få vst frem de gode resultatene, s Øyvnd Skarholt Byggevarendustrens Forenng, Bengt Hnng rke Helge Hollud Moelven. de bransjen saml seg om felles språk gjennom å able Nordc e-buldng standard. Grunnlag for all elektronsk handel gode grunndata. Dsse grunndataene saml NOBB, d d gjort vesentlg grep for å skre god kvalt. Grunnlag godt fundament for aktørene, s Skarholt. Rktg grunndata gjøre rktg første gang, selve nøkkelen tl de gode effektve løsnngene, legg Hnng tl. Standardene gode. Innen ordre ordrebekreftelse bransjen nå oppe en andel nnen elektronsk drft på ca. 25 prosent, andelen voks. Innen faktura v passt 90 prosent, praktsk talt mål. Nå d bl.a. vktg at man kke leng aksept at enkelte kutt ut tng t eg forgodtbefnnende. må ha stke fokus på ansvar samvttgh, s Hollud. s resultat De tre trekk frem fle bedrft aktvt tatt bruk standard, fått skkk på grunndata en høy andel elektronsk forrnngsdrft. Tlstede på frokostsemnar var bl.a Byggmakk, Moelven Isola gode eksempl tl tfølgelse.. - D vktg for øvrge bedrft å kunne få nnblkk hvordan man gjør d skap resultat, s Hollud. på sdelnjen Hvorfor løsnngslevandørene nnen stt på gjd? En årsak kan være at de tvlte på bransjens evne tl å komme frem tl en felles standard. D v klart, nå komm de, s Hnng. Nye utvalg ny standard Han legg tl at tltakene for å komme vde, d ablt kvaltsutvalg for å skre datakvalt EDI-utvalg fokus på teknske dalj mal. I tllegg arbed v en standard for taleoppbyggng, skal være klar våren 2013, s Skarholt. 6 gs1fokus 3 2012 gs1fokus 3 2012 7
gs1 consultng Postv sammenheng - IBM gjort en stude samarbed The Consum Goods Forum, presentt rapporten «Fndngs of the 2011 Consum Goods Forum Complance Surgs1 consultng GS1 Consultng skal bdra tl m postv bunnlnje De nnovasjonene gr mest effekt på bunnlnjen sjelden nye produkt, men snare nye prosess, samhandlngsmodell forrnngsmodell. De fleste vrkh potensal. Men nnovasjon skj først når for eksempel en ny prosess blr mplementt på en suksessfull måte. D krev rktg kompanse god rådgvnng. GS1 Norway hatt ulke consultngtlbud fle år. Pr. dag åtte t fagpson tlknytt denne vrkhen, d gjennomført en rekke prosjekt gode forrnngsmessge resultat. Nå skal kompansen utvklngsarbed tydelggjøres m systematsk på markeds- salgs. Mål å få fle bedrft bransj tl å utnytte de potensalene lgg økt bruk GS1s standard konsept. Fornyelse nnovasjon I en td preg økt konkurranse, globalsng, bransjegldnng, teknolsk utvklng økte kr fra forbruke myndgh vl fornyelse nnovasjon være gjørende for konkurranseevnen tl aktørene varehandelsvdkjeden, s adm. dr. Sgmund Ble Jensen GS1 Norway. Nå skal kompansen utvklngsarbed GS1 Consultng tydelggjøres m systematsk på markeds- salgs. Mål å få fle bedrft bransj tl å utnytte de potensalene lgg økt bruk GS1s standard konsept, s adm. dr. Sgmund Ble Jensen. rådgve farng kompanse på varehandelsvdkjeden. GS1 Norway en del den globale organsasjonen GS1, m enn 35 år jobb å gjøre norsk varehandel bedre, fortst han. GS1 Consultng rt seg mot fle grupp: De bydelge potensal knytt tl utnyttelse GS1s standard konsept ønsk begnng potensal. De står foran mplementng de tatt system bruk men fortsatt bydelge potensal. Må ha felles «språk» De aktørene kke fokus på effektvsng vl kke kunne ovleve fremtdens varehandelsvdkjede. Le kostnad, korte ledd større fleksblt skal oppnås tl tross for at varehandelsvdkjeden blr stadg m kompleks. For å oppnå dte d gjørende å lykkes automatsng, unødvendge manuelle prosess må bort. D så gjørende å optmalse hele vdkjeden, kke bare sn egen men så samhandelen levandør kund. GS1-system fung felles «språk» for hele vdkjeden mulggjør ntopp økt automatsng, elektronsk forrnngsdrft optmalsng vdkjeden på tvs bransj landegrens. Implementng GS1-system fjn unødvendge «ovstelseskostnad» vdkjeden, s Jensen. vey». H man analyst tall fra The Global Scorecard, d m en 8.000 62 land deltatt, 23 lemm «2011 Fortune 500». Denne analysen vs at d postv sammenheng mellom mplementng GS1-system gode forrnngsmessge resultat. For eksempel bedrft høy mplementng GS1-system mndre tomt hylla, le dstrbusjonskostnad, korte ledd le kaptalbndng lag, s Jensen. Er du en smart handelspartn? I 2001 skrev Mchael Hamm boka Agenda hvor han ntroduste forkortelsen ETDBW easy to do busness wth. D d v GS1 Norway kall smart handelspartn. D hold kke at bedrften lev produkt høy kvalt tl rktg prs, hvs d svært komplst problematsk å utføre handelen. Selve produkts prs bare en del dne kunds kostnad. Hvs for eksempel ordreprosessen, levanseprosessen fakturngsprosessen veldg kompleks proprær, vl kostnaden for å utføre handelen bl dyr kanskje dyre enn produkt. Blr du en smart handelspartn spar du kke bare kundene dne for peng ( gr deg lojale kund), men du spar peng selv så. GS1-system redus komplekst forenkl samhandlng mellom. D handl andre ord om å utnytte GS1-system bl en smart handelspartn, fortst han. Må begynne rktg ende Godt forarbed god analyse gjør veen tl uttak nytte både korte m effektv. For en aktør varehandelsvdkjeden d mange mulgh knytt tl GS1-system både nnen nnovasjon fornyelse, økt salg, effektvsng kvalt skkh. Kunsten å utnytte dem - da d vktg å begynne rktg ende. Gode analys begnng potensal, samt hvor potensal raskest mest effektvt kan utnyttes halve jobben, s Jensen. Noen eksempl på GS1 Norways rådgvngsprodukt - mulgh: Bransjeprosjekt GS1 Norway lang farng både ntatvtak, prosjekte, prosjektled prosjektdeltag nnen bransjennovasjonsprosjekt knytt tl nytten GS1-system. Man kan bdra hele ell del prosessen fra samlng konsort, utnyttelse ulke fnansngstlbud tl gjennomførng dokumentasjon resultat. Et typsk prosjekt vl ofte gå gjennom følgende fas: Etablng, opplærng/kompanse, kartlegge nå-stuasjon, beskrve utforske mulgh, utarbede målblde kost/nytte, utarbede forslag tl vde fremdrft (plot, mplementngråd c), slutnng/delng resultat dokumentasjon. Busness case Hvor mye kan man tjene på å utnytte GS1- system? GS1 Consultng hjelp tl å utarbede busness case for at nytten kostnadene kan dentfses kvantfses. Slke prosjekt kan omfatte nntjenngspotensal mplementng utnyttelse fra A tl Å ell kun del, for eksempel elektronsk forrnngsdrft, m effektv datafangst nformasjonsdelng ved EPC/ ell lstkkoptmalsng ved utnyttelse mkng EDI. Busness case (ROI ell kost/nytte analys) vl være vktg for å ta rktge nvestngsbeslutnng (prorte de rktge områdene samt effektvse beslutnngsprosessen) arbed å følge opp at nytten realses (både prosjekt t mplementng). Mulghsstud I workshops /ell analysearbed bstår man å dentfse hvlke mulgh kan utnyttes knytt tl dentfkasjon, effektv datafangst effektv nformasjonsutvekslng. Hva kan man oppnå ved utnyttelse «the global language of busness»? Enten d handl om mulgh knytt tl nnovasjon fornyelse (prosess samarbed), økt salg (nye mulgh økt kundlfredsh), effektvsng (kostnadsbesparels) ell økt kvalt skkh Kartleggng pallmkng elektronsk pakkseddel GS1 Consultng-prosjekt utført hos daglgvarekjedene ASKO Coop for Daglgvarehandelens Mljøforum (DMF) For å effektvse lstkken øke sporbarhene mellom levandør kjed daglgvarebransjen, vedtok DLF/DMF 2004 standardst pallmkng bruk elektronsk pakkseddel. Implementngen dsse standardene pågått, men kke fått den utbredelsen kvalten forvent. Formål prosjekt var å sjekke status, samt dekke behov for omfang aktvt bør stes vk bransjen for å nå en tlfredsstllende utbredelse kvalt på pallmkng elektronsk pakkseddel. Kartleggngen ble foratt varemottak på sentrallagrene tl ASKO Coop, dekk grossstdstrbute tørrvar, kjøl- frysevar. Kartleggngen ble utført GS1 Norway januar februar 2012. Totalt ble 260 levng sjekk resultatene vste at d var fel på 157 levng, dvs. 60 prosent. Sluttrapport ble levt mars 2012, hvor d ble pekt på konkre tltak for å heve kvalten på pallmkngen. D ble satt vk tt oppfølgng levandørene kke hadde tlfredsstlende kvalt på pallmkng bl.a. workshops/opplærng hos GS1 Norway, en aktvt fortst utov høsten. Fra kartleggng pmkng elektronsk pakkseddel på Coop tdlge år. E gs1fokus 3 8 2012 gs1fokus 3 2012 9
gs1 consultng rfd (sporbarh, autentsng) GS1 Consultng kompanse skreddsyr mulghsstud for bedrften. Skreddsyr kompansltak De ansattes kunnskap fdgh, samt bedrftens kjnekompanse vktg for evnen tl å dentfse utforske mulgh. GS1 Consultng skreddsyr kompansltak for bedrft, prosjekt ell bransj nnen effektv handel lstkk. Vår flosof bygg på at den beste lærngen oppnås ved en kombnasjon teorsk lærng praktsk trenng. Utnyttelse GS1 Smart Centre vårt partnntvk mulggjør ntopp dte. Gjennom «learnng by dong» ved kombnasjonen fysske nstallasjon, anmasjon, ntaktve spll, plansj lyd, optmalses lærngsutbytt, s Jensen. Uvurdlg hjelp «Da byggevarehandel -ndustr gkk sammen for å standardse elektronsk handel bransjen var samarbed GS1 Norway tl uvurdlg hjelp. GS1 Norways farng svcennstllng var vktg bdrag tl at v kom mål prosjekt planlagt. Et bdragene «Gude for dentfsng mkng byggevar» bltt bransjens «bbel» når d gjeld å komme gang elektronsk handel.» Bengt Hnng Drektør Byggevarehandel, rke foto: stan johansen, dsmal Innholdsrke fagdag «Takk for meg godt opplegg to nnholdsrke fagdag hos de for NG Data. Tlbakemeldngene fra deltagne var udelt postve, mtt nntrykk at de gjennomførte dte på en fremragende måte. Prramm var godt planlagt, nnleggene var profesjonelle holdt gjennomgående god kvalt». Espen Kjønsbg Adm.dr., Norges Data Naturlg samarbedspartn «Da møbelbransjen skulle gjennomføre stt store bransjestandardprosjekt for full elektronsk forrnngsdrft, var GS1 Norway en naturlg samarbedspartn. Med GS1 Norways kompanse und des faglge ledelse v fått en standard godt tlpass møbelbransjens behov. samarbed gjne GS1 Norway på nye prosjekt når dte blr aktuelt.» Ingrd Thnn Bjke Drektør Faghandel Industrell handel, rke foto: stan johansen, dsmal Klart for Nordens største -begvenh Oslo Med spennende presentasjon fra NASA Arbus Journal LIVE! Europe Scandna åpenbart fd å ta helt Men ngen fare: Nordens desdt største -arrangement fnn sted ved Handelshøyskolen BI Oslo dagene 24. 25.oktob. D stor ntesse for konfansen, dekk vdt spekt den spennende -utvklngen både nasjonalt ntnasjonalt, s senorrådgv Solveg M. Haaland GS1 Norway. D d amkanske Journal samarbed GS1 Norway står bak arrangement. 300-400 deltage D blr plass tl 300 400 deltage. I tllegg tl plenumsforedrag, d lagt opp tl en rekke parlle arrangement «break out sessons», d blr stort utstllngråde. H vl en rekke ekspt fra ntnasjonale, forsknngsnsttusjon m.fl. presente best practce, farng fra mplementng/prosjekt utveksle farng synspunkt, fortst Haaland. Fle fokuråd Journal LIVE! Europe Scandna sats bredt. Konfansen dekk -utvklngen en rekke bransj, men særlg fokus på vdkjedene nnen handel, klær, transport lstkk hovedvekt på jnbanransport sporbarh, ulke typ ndustr, krevende smljø utfordrng for teknolen m.m. I tllegg s man på prmærnærng den første delen vdkjeden hvordan kan være den pfekte gj! At både NASA Arbus komm postvt. D samme gjeld konfeksjonskjeden Amcan Apparel, sats stkt på kan presente svært postve resultat. s ells at klesbrasjen ntnasjonalt nå alvor øynene opp for potensalene. Parlle sesjon I de parlle sesjonene d bl.a. tema om knytt tl sporng værde omgvels, færre fel økt effektvt, tempatur und transport, hneadmnstrasjon, optmalsng effektvsng ulke sprosess, admnstrasjon contane m.m. D så fle norske nordske foredragsholde, s Haaland. H norske nordske vrkh en enestående mulgh tl å komme front -utvklngen, s Mark Robt redaktør drektør Journal. D syvende gang man arrang konfansen Europa. Nå d Skandnas tur. Har forventnng D store forventnng v sats på Oslo. Mål konfansen å øke kunnskapen om, få -marked tl å vokse Norge Norden, tlrtelegge for å skape nye mulgh for bedrftene gjennom å ta bruk. Jeg glad for at GS1 Norway vår samarbedspartn, s Robt. Han led tdlge år ggantarrangement Journal Award Orlando. Nå skal suksessen gjentas Oslo. Får førstehånds kunnskap Ov hele Europa nnovatve nå full gang å mplemente for yttlge å effektvse sn, vsualse sne vdkjed forrnngsmessge opasjon. Journal LIVE! Europe d eneste arrangement hvor man gjennom ulke brukfarng faglge nnspll førstehånds kunnskap om utvklngen nnen. Dte gr vdfull lærdom når skal for å oppnå effektvsng, mulgh tl økt salg forbedr nntjenng. Inspres tl å gå gang s mange eksempl på at bedrft deltatt på konfansene, nspres tl å gå gang -prosjekt sne bedrft, s Mark Robt. Deltagne vl få ta del ledende s opprktge dskusjon knytt tl nye applkasjon nnen, d blr vde fokus på resultat oppnås hvordan man skal ovkomme utfordrng på mplementngs. gs1fokus 3 10 2012 gs1fokus 3 2012 11
MatID Innovasjon teknol åpn for nye prosess tjenest Mdtnorske vrkh gjennomfør nå ut tltak for å gjøre lstkken organsngen vdkjeden for mat m effektv skk. Prosjekt MatID, nå gang skal utvkle prosess tjenest bast på anvendelse utvekslng nformasjon fra mkede lastbære. Produktutvklng, salg dstrbusjon, samt GS1-standard rundt nformasjonsflyt knytt tl varehandel står sentralt aktvtene gjennomføres. I MatID skal d gjennomføres tre plotprosjekt mdtnorske mat- lstkkbedrft. H skal man ta bruk demonstre hvordan modne IKT delng nformasjon kan utnyttes tl å skape nye prosess tjenest. Mat begrens holdbarh kvalten forrnges d dstrbusjonen kke foregår effektvt, und regulte tempaturforhold skån håndtng. Skal øke konkurransekraften MatID vl øke konkurransekraften mdtnorske matvarekjed gjennom å nnove ta bruk ledende ntnasjonal teknol kunnskap, s Dag E. Gottebg Haartvet ved SINTEF Teknolledelse. Hovedmål for prosjekt å utvkle prosess tjenest for effektv lstkk vdkjeden for mat, bast på anvendelse nformasjon fra (Rado Frequency IDentfcaton)-mkede lastbære. Sentralt prosjekt står: > Nye prosess for bedre planleggng, styrng samhandlng vdkjeden for mat. > Nye vdøkende tjenest utnytt større nformasjonstlgang. > Demonstrator for transparent vdkjede, bast på gjennomførte plot. > Veled for anvendelse automatsk datafangst vdkjeden for mat. > tenskapelge, bransjtede allmennntessante publkasjon presentasjon. Tre plotprosjekt I første omgang dre d seg om å gjennomføre tre plotprosjekt tar bruk, test demonstr nnhentng nformasjon fra -mkede lastbære nnehold en unk GRAI (Global Rurnable Ass Identf)-kode. Plotprosjektene skal være fdg løp nneværende år. Andre delmål å dentfse analyse anvendelsåd d -mkede lastbære kan bdra tl m effektv lstkk vdkjeden for mat. de å utvkle nye prosess tjenest bast på -fang nformasjon samt kompansehevng resultatsprednng bast på oppnådde prosjektresultat, s Ger Vevle Hrafn. Å dele nformasjon vktg En sentral utfordrng dagens vdkjede for mat begrensede mulgh for å fange sanntdsnformasjon lten tradsjon for å dele nformasjon mellom deltakne vdkjeden. Aktørene fra før begrens forsnk nformasjon om ulke prosess vd- Sentrale pson MatID-prosjekt fra venstre Hed Drey (SINTEF/NTNU), Tje Bye (TINE), Ger Vevle (Hrafn), Dag E. Gottebg Haartvet (SINTEF Teknolledelse), Anta Romsdal (SINTEF/NTNU), Cathrn Fruendt Ronald Flland (begge Fosen Transport). kjeden. andre typ IKT gjør d nå mulg å nnhente dele sanntdsnformasjon om vareflyt prosess, åpn for nye måt å styre denne vdkjeden. MatID bas seg på standard nnenfor -teknol fdgkomponent for nnsamlng data, vl utvkle praktsk kunnskap plot utnytt dsse. Lastbære unke dentt gr skre nformasjonsflyt ved at nformasjonsnnhentngen knyttes tl reelle fysske enh. H -mkede plastpall på TINEs lag. Regonalt konsortum Bak MatID-deen står regonalt konsortum bestående nasjonalt ledende bedrft nnen mat, lstkk teknol. Fosen Transport markant transport for nærngsmdl Mdt-Norge. TINE SA en bydelg produsent mat, fle ssted regonen. Coop Norge SA en daglgvaregrossst regonal forankrng gjennom lokal ledelse, hovedlag en rekke daljstutsalg Mdt-Norge. Norsk Lastbær Pool AS (NLP) ees aktørene daglgvarebransjen, admnstr rursystem for gjenbruks lastbære. Trondhemsbaste Hrafn AS levandør utvklngs- rådgvngstjenest nnen anst bruk andre sensorteknol. SINTEF Teknol samfunn forsknngspartn prosjekt. Prosjekt start fjor, skal sluttes år. Budsjt på ca. 4 mllon kron, hvor 1,5 mllon støtte fra Regonalt forsknngsfond Mdt- Norge. En styrngsgruppe bestående én representant fra hv partn prosjekts øvste organ. Styrngsgruppas formål vl være å fora strategske valg kvaltsskre forsknngsnnhold prosjekt. Prosjektgruppen sammensatt pson fra bedrftene FoU-partnne vl utvkle d faglge nnhold prosjekt. E gs1fokus 3 12 2012 gs1fokus 3 2012 13
MatID E Ett plotprosjektene skal dokumente teknol datafangst samspll mellom Tne Hemdal hvor d prmært lagres hvtost Coops grossst-lag. Hv dag går d ut 250 tonn ost fra TINE, tlsvar mellom 400 500 pall. Isonor IT AS GS1 sentral I prosjekt bruk de GS1s standard særlg fokus på EPCIS? Ja. Teknol, nfrastruktur standard legg økende grad tl rte for elektronsk nnhentng utvekslng data. H står bruk GS1s standard system svært sentralt, gjør så at resultatene prototypene utvkles prosjekt, vl være ekstremt duplsbare andre vdkjed, s Ger Vevle. EPCIS beskrv struktur form på hendelsene ell lesransaksjonene, defn en modell for hvordan data bør lagres. Dessuten st EPCIS standard for hvordan man skal hente ut data, ell formdle de vde tl bedrftens IT-system, hvordan man kan dele EPC-data data kund ( Coop) levandør ( TINE) Transparens vdkjeden Denne teknolen gjør d mulg å skape transparens vdkjeden. Forsknngsutfordrngen lgg å få ulke teknolske kunnskapsmessge komponent tl å funge en felles nfrastruktur for nnhentng delng data. Sentrale spørsmål forhold tl en slk felles nfrastruktur : 14 Utbytte for deltagne > Hvordan mplemente automatsk datafangst vdkjeden for mat? > Hvordan skre påltelge, kostnadseffektve brukvennlge? For aktørene vdkjeden for mat, representt ved TINE, Coop prmærprodusent, vl resultatene drekte tl å forbedre nformasjonsflyten varelstkken des vdkjed. Nye prosess tjenest vl g konkre resultat på bunnlnjen ved å reduse lstkkostnadene forbedre effektvten bedrftene. For transportør, representt ved Fosen Transport, vl resultatene bdra tl å forbedre nformasjonsflyten g mulgh for bedre planleggng styrng transportene bedrften utfør for daglgvarebransjen. de vl dte kunne bdra tl økt konkurransekraft marked både ovenfor eksstende potenselt nye kund nnenfor utenfor Mdt-Norge. For tlbyde teknol, nfrastruktur tjenest, representt ved Hrafn NLP vl prosjekt kunne skape nye forrnngråd for å tlby vdøkende tjenest produkt tl eksstende nye kund nnen matvarebransjen ell andre bransj tlsvarende utfordrng. D eksst bydelg ntnasjonalsngspotensal for løsnngene utvkles utgangspunkt dsse aktørene. For forsknngsnsttusjon, representt ved SINTEF Teknol samfunn NTNU vl resultatene fra prosjekt bdra tl kompanseoppbyggng ndustrell farng IKT tjeneste, noe vl komme bredt spekt mdtnorsk nasjonalt nærngslv tl gode. SINTEF NTNU vl ha hovedansvar for kunnskapssprednng akadema nærngslv. > Hvordan lage dynamske fleksble ntegr nformasjon, system aktør? Coop-Fosen Transport Plotprosjekt hvor v nvolvt såpass spennende, at v de sagt fra at v klare for oppfølgngsprosjekt, s prosjektarbed Ronald Flland Fosen Transport AS. I prosjekt skal utvkle bruke en teknsk løsnng for «blfang» -nformasjon vdkjeden fra Coops sentrallag Trondhem, und transport levng tl Coops butkk. I prosjekt d nstallt les- antenneutstyr, samt GPS én lastebl bjen 12 butkk på streknngen fra Trondhem tl Bodø, hvor fle butkk besøkes fle gang. Fosen Transport på Ørland for tden ca. 30 lastebl transport var for Coopsystem Mdt-Norge. D tre lesepunkt for pall mk Coops sentrallag, selve blen Coops butkk. Samtdg skj så elektronsk nformasjonsutvekslng mellom partene, s Vevle legg tl at man dte plotprosjekt så gjør bruk portal GS1s EPCIS standard for nformasjonsutvekslng vdkjeden. gs1fokus 3 2012 E treff oss på telefon 92 037 037 gs1fokus 3 2012 qspedi - komplt EDItolk ntegrt sma - XML EDIFACT - Ordremottak - Ordrebekreftelse - Pakkseddel nvå 3 - Faktura - Bestllng - Inngående pakkseddel For mange d nødvendg å ta bruk EDI. Gjøres d rktg vl d så g m effektv regstrng, m td tl bedre ovskt. Ved å ntegre EDI de admnstratve rutnene reduses arbedsmengden yttlge, kvalten øk forbedr svcen mot dne kund. Isonor IT AS forhandl qsp, en prramvare fullntegrt sma Global sma Rubcon. Uten manuell behandlng tar system mot ordre, lag ordrebekreftelse, pakkseddel nvå 3 send faktura elektronsk de formatene de store aktørene daglgvarebransjen krev. Isonor IT AS EDI Gjort enkelt! qsp 15 Isonor IT AS TLF: +47 92 037 037 Mal: mal@sonor.com Besøk: Ensjøveen 23 B, 0661 Oslo Web: www.sonor.com
MatID MatID Postve mljøeffekt Prosjekt fokus på effektvsng matvarekjeden forventes å g følgende postve mljøeffekt: > Mndre svnn daglgvarebransjen. I dag kastes ca. 40 prosent all mat produst Norge bedre styrng vl bl.a. kunne reduse varesvnn form brekkasje, fellevans, produkt utløpt på dato rur fra butkk. > Mndre CO 2 -belastnng følge bedre transportutnyttelse d le utslpp. > Bedre helse resultat økt matvarryggh gjennom forbedrede sporngsmulgh. > Bedre arbedsmljø: Nye datafangstrutn statt manuelle reptve arbedsopasjon. Henskten prosjekt å teste ut om denne løsnngen kan bdra tl m effektv vareflyt fra grossstlag tl butkk. de å utvkle modell for effektv lstkk styrng, samt vdøkende tjenest bast på den teknolske løsnngen, s Cathrn Fruendt transport. Først Norden postve tl tltak kan effektvse bedre lstkk- styrngssystem. Som en bydelg aktør nnen matomsnng d naturlg for oss å være prosjekt. Så langt v fornøyd, s dsponent Jan Ove Wagnldhaug lagsjef Ger André Slørdal Coop. Hv uke transportes 2800 tonn var tl 335 butkk regonen. Omsnngen fjor var på fem mllard kron. faktsk først Norden helautomatsk varemottak, fortst Wagnldhaug fortell dessuten at Coop nå dal ca. 60 mndre produsent bær grønnsak regonen for å bstå tl å effektvse lstkken va nformasjonsflyt nye teknske. Dsponent Jan Ove Wagnldhaug lagsjef Ger André Slørdal ved Coops grossstlag først ute Norden helautomatsk varemottak. Tne Hemdal-Coops sentrallag D andre plotprosjekt henskt å dokumente fungende teknol datafangst samspll mellom TINE Hemdal hvor d prmært lagres hvtost Coops grossstlag. Dte skj ved bruk data tl nye tjenest ntnt ekstnt, samt utvklng styrngslkk, s Tje Bye. Han led for mode utvklng den nye vdkjedestyrngsenhen ved bedrften. D ablt -lesepunkt hos begge aktør. Etkt dag følg varene hele veen, blr prosjekt omd tl elektronsk tlgjengelg nformasjon knytt tl -brkken pn. bruk håndholdte skanne, gjennom skannng knytt v sammen koll-dentfkasjon ID-en fra -chpp på lastbæren, s Bye. Denne knytnngen ables EPCIS hos TINE samt NLP, nformasjonen slk tlgjengelggjort for d varemottak Coop gjør hos seg. Dte fung bra. dekk vk klare forbedrngråd, s Odd Taftø. TINEs sentrallag stort. Hv dag går d ut 250 tonn hovedsakelg hvtost, tlsvar sted mellom 400 500 pall. Koseptuell løsnng D trede plotprosjekt tar for seg vdkjeden fra prmærprodusent va pakk tl Coops regonlag. Henskten å utvkle en konseptuell løsnng for bruk teknol tl regstrng vare- nformasjonsflyten. de å dentfse potenselle effekt ved å ta bruk løsnngen, hvlke ressurs nødvendge for å realse løsnngen, s Gottebg Haartvet. Sanntdsnformasjon IKT mulggjør sanntdsnformasjon gjennom hele vdkjed. Mulghene må omstes konkre gr m effektv ressursbruk matvdkjeden, økt omløpshastgh, m robust nformasjonsflyt bedre svcekvalt. Dagens lstkkstyrng, samhandlng prosess bast på batch-tenkng podsk ovførng nformasjon. Forsknngsutfordrngene lgg å forstå skape for hvordan mulghene sanntdsstyrng skal g bedre lstkk samhandlng, fortst han. Lastbære vktg funksjon Lastbære en vktg funksjon vdkjeden for mat. De saml bær gods slk at lstkkopasjon effektvses. Lastbære unke dentt gr skre nformasjonsflyt ved at nformasjonsnnhentngen knyttes tl reelle fysske enh. Informasjonsbæren plotene, 25 prosent norsk daglvarehandel sne pallransaksjon genelt, -mkede plastpall. Dsse fd å tas bruk dte åpn for automatsk nnhentng sanntdsnformasjon, ndvduell styrng nformasjonsutvekslng på vdkjedenvå. Dte vl g effekt form reduste kostnad lagnvå, korte ledd, bedre utnyttelse dstrbusjonssystem transportutstyr, økt matvarekvalt kke mnst matskkh. Vdkjeden for mat en høy andel svnn mat kastes ford produktene utløp på dato før de rekk å bl solgt. M effektv lstkk vl d bdra tl en m mljøvennlg vdkjede, fortst Vevle. Vdøkende tjenest Gjennom MatID andre pågående prosjekt vl d bl dentfst fle anvendelsåd d bruk kan bdra tl en m effektv vdkjede. Dte åpn for utvklng nye tjenest gjør teknol, kompanse tlgjengelg for aktørene bransjen. I utgangspunkt d dentfst tlleggstjenest knytt tl produktnformasjon tlbakemeldng størst nyttevd for produsent forbruk. Andre aktørs behov for/nytte tlleggstjenest vl dekkes prosjekt. Forsknngsutfordrngene : > Hvlke nye IKT-baste tjenest vdkjeden for mat behov for? > Hvlke forrnngsmodell best egn tl å tlby utnytte nye vdøkende tjenest? Prosjekt skal samarbede tt andre relevante forsknngsaktvt fagmljøene, fle doktorgradsstpendat, postdoktor student vl nvolves prosjekt. Plotene vl gjennomføres prosjekt oppfattes særlg relevant for samarbed student utdannng på NTNU andre utdannngsnsttusjon, noe vl styrke samarbed mellom utdannng nærngslv regonen. Gjennom skannng knytt v sammen koll-dentfkasjon ID-en fra -chpp på lastbæren, s Tje Bye Odd Taftø hos TINE. Ett plotprosjektene skal utvkle bruke en teknsk løsnng for «blfang» -nformasjon. Ved Coops grossstlag d nstallt en -portal les var nn lastebl. lesng skj så lasteblen butkkene hvor varene leves. Effekt EPC/ matkjed > Større andel matvar bedre kvalt. > Redust andel matvar må kast. > Reduste drftskostnad. > Reduksjon felregstrng. > Økt kundlfredsh. > M nøyaktg lagnformasjon. > Bedre utnyttelse lagkapast. > Hurtge varegjennomstrømnng. > Reduste kostnad følge mndre lagbeholdnng. > Bedre ovskt ov fysske admnstratve prosess. > Bedre sporng. > Mndre forurensnng relatt tl transport. > Bedre skkh. > Redust svnn felforsendels. > Bedre kommunkasjon relasjon mellom aktørene vdkjeden. > Bedre prnos. > Bedre grunnlag for beslutnngsstøtte. > Med (tds)effektv vdkjede. > Reduste behov for arbedskraft. > Reduste kostnad. > M konkurransedyktg vdkjede. 16 gs1fokus 3 2012 gs1fokus 3 2012 17
GS1 Norway transport & lstkk 2012 Ny partn GS1 Smart Centre Andhøy AS bltt partn GS1 Smart Centre. Selskap lev markedsnformasjon salgsstøtte for varehandelen. Selskaps ARAwn-løsnng 45 lands ledende daglgvarelevandør. På kundelsten fnn man produsent mkevarelevandør Nortura, Grlstad, Brynld, Unlev Kraft Foods Andhøy AS jobb utvklng, ntegrasjon, kurs opplærng for aktørene forbrukrt varehandel. Selskaps fokus å bdra tl en effektv nformasjonsflyt å g bedre styrngsdata tl ledd en salgsorgansasjon. Med ntvk D vktgste for oss å være synlge delta aktvt ntvk fokus på standardsng. D så hovedoppgen tl GS1 Norway. Dte gjort at v på ulke måt vært knytt opp tl hvandre en årrekke. GS1 Norway høy faglg vd. D dessuten en spennende arena for relasjon utvklng, hele tden vært vktg nyttg faglg knutepunkt. Dfor v vært ulke sammenheng mange år. Med ablngen GS1 Smart Centre ble partnordnngen endr, Andhøy AS valgt å delta denne, s daglg led Rolf Baardsh. Etablt 1990 Andhøy Data ble ablt 1990, men røtt tlbake tl 1950 da Frdthov Andhøy ablte «Bydel Oslo». Ulke regstre for daglgvarebransjen preg vrkhen gjennomen årrekke. ARAwn Salgsstøtteløsnngen ARAwn kontnulg Andhøy AS 1990. moble enh håndtmnal start tdlg på 2000-tall. I dag benytt m en 1200 moble arbede daglgvarehandelen Andhøys hv dag. Egne utvkle jobb kontnulg funksjonsutvklng løsnngen, nær dal kundestøtte brukne. ne benytt PC, PDA, smartmobl ntbrt forskjellge konfgurasjon stt arbed ute hos kund. saml nn aktuelle oppgedata, gjennomfør ordregstrng rurhåndtng samtdg den Rolf Baardsh Ida Baardsh begge fra Andhøy Data sammen Roar Lorvk fra GS1 Norway. kan funge elektronsk resegnng kjørebok. Standardsng bruk GS1-system for varegstrng EDIFact for ordredata gjør løsnngen ekstra vdfull andvendbar. Nyttevd potensal Hva forvent de partntalen GS1 Smart Centre, hva vl de selv bdra? GS1 Smart Centre fnt tltak. Utfordrngen nå å bl tydelge på hva man skal presente oppnå. D gret vsjon nnovasjon utgangspunkt lengre forsknngs- utvklngspspektv, men man bør man bl m konkr sne handlng. Lstkk vareflyt dag veldg tydelg GS1 Smart Centre. må legge vår beste vlje å vse m hvlken vdskapnng gode kombnasjon mobl teknol standard kan g samspll mellom levandør varehandelen. skal første rekke være faglg debattant fokus på å utvkle bruke standard, samt å bdra tl at marked helt s nyttevden potensal GS1 Smart Centre. En vktg oppge å eksemplfse bruken nyttevden bedre enkle, slutt Rolf Baardsh. DLF GS1 Norway spennende lstkksesjon Plug & Play-lstkk varehandelen, ntnatonal best practce, B2B planleggng, nasjonal transport, SamfdselsLøft, lokalsng, lstkknnovasjon dstrbusjon. Dte hovedtemaene på års Transport & Lstkkkonfanse Oslo dagene 22. 23. oktob. Bak konfansen står Norsk Industr, NHO Lstkk transport, Norsk hneforenng Lstkkforenngen samarbed GS1 Norway Daglgvarelevandørenes Forenng (DLF). Lands største for nærngen D stort arrangement omfattende prram. I fjor deltok d ca. 800, mål d samme år, s senorrådgv Solveg M. Haaland GS1 Norway. D ca. 80 foredragsholde paneldeltage fordelt på n sesjon. På utstllngens messedel d 68 utstlle. Transport & Lstkk befest d sn stllng land største vktgste møteplass for transport- lstkknærngen, s Haaland. DLF GS1 Norway Transport & Lstkk 2012 sats på spennende prram tltrekk seg både nye gamle konfansedeltage. I år vl så andre organsasjon bdra tl å befeste konfansen den møteplassen for ntesse for nærngen s Haaland. Nytt år at så varehandelen stt nnpass. Konfansen nngått samarbed DLF GS1 Norway. Dte på å g konfansen faglg løft. I tllegg v så gtt konfansen grafsk løft, s prosjektled Jo Erk Frøse Norsk Industr. Plug & Play-lstkk varehandelen DLF GS1 Norway d faglge ansvar for sesjonen «Plug & Play-lstkk varehandelen», H d følgende tema: Hvordan få rasjonelle varekjed? > Resultat fra strukturendngene, TINE. > Bærekraft lønnh gjennom samhandlng effektvsng, Norsk Lastbær Pool. > Plastpall gr lønn lstkk, Maarud. Utnyttelse teknol fremtdens vdkjede. > n Ral, svenske Trafkvk. > Effektvsng optmgsvktøy Bedre planleggng, samdstrbusjon utnyttelse døgn, PrceWathouse- Coops. > Bedre planleggng, samdstrbusjon utnyttelse døgn, ASKO Øst. Mange faglge «hghlghts» Konfansen mange faglge høydepunkt. Ett dsse komm på sesjonen tl DLF GS1 Norway, fra Carlsbg ved supply chan drektør Claus Loft. Med Coca Colas radkale omleggng sn dstrbusjonspoltkk for øvrg tema dstrbusjon drkkevar bltt ht dskusjonstema Norge bl.a. fokus på mljøvennlg dstrbusjon. På konfansen tar v debatten, lov Frøse. Et høydepunkt lstkkdrektør Arf Ah d brtske motevarehus Rv Island. Med sne 300 butkk vden ov Rv Island de raskest voksende konsnene Europa. Lstkk tlfredsh hos mottakne nøkkeltema hans foredrag. B2B ntvksbyggng behov for kontnulge endrng bedrftene høydepunkt på konfansen. Professor Evt Gummesson fra Handelshøyskolen Stockholm en guruene på dte felt. Han de sste årene utgtt hele 21 bøk på dte områd. På konfansens andre dag, t temaene lstkknnovasjon fokus på Smartrans lstkk Norge kostnad, trend fremtdspspektv. gs1fokus 3 18 2012 gs1fokus 3 2012 19
handelskonfansen 2012 Smarte handel dgtale mulgh Norsk Syng Norsk Syng Trsdag den 6. novemb d gjen klart for Handelskonfansen, lands største vktgste møteplass for handelsbransjene Norge. Gjennom analys case vl ca. 50 lede fagpson bl.a. på en rotende scene fortelle om de vktgste trendene nnen norsk ntnasjonal daljhandel. Hovedorgansasjonen rke GS1 Norway står bak konfansen, samarbed Hartmark. Handelskonfansen ble for første gang arrangt fjor, ble en stor suksess. Den skal gjentas år. To panorama-områd skal ta pulsen på norsk handel helkoptpspektv for dt å dykke ned enkelthstorene. På scenen saml v en rekke lede nnenfor norsk handel andre aktør bdrar tl å utvkle handelsnærngen vde. Gjennom vdeo, talkshow debatt går v tt på utvklngen norsk handel gjennom gode analys trendstud, s Solveg M. Haaland GS1 Norway. D blr så presentt tall på kjedenvå vs utvklngen for nærme 400 ulke kjed fordelt på 40 bransj. Tne bast på Ultma-databasen tl Hartmark, gr unkt nnblkk lønnhsbld for de største aktørene handelen. Fnn gullkundene sste du at nordlendngene de bruk mest peng på mat drkke Norge? Ell at d nnbyggne Rennesøy kommune den beste kjøpekraften hele kongk? Ell at trøndne de mest shoppnggale? På Handelskonfansen går v opp 10 000 fots høyde svep ov hele land «Handelspanorama». skal fnne gullkundene dne: hvem bor hvor, hvlke sted flytt de tl, hvor kjøpestke de, hvlke var kjøp de mest, hvordan vl utvklngen bl de neste årene mot 2020 utgangspunkt prnos for velstandsutvklng, flyttemønstre nnvandrng. skal se nærme på hvlke bransj voks hvor, hvordan regon nabolag konkurr om både bransjeaktør kundene, enten d kjøpesentre ell sentrumsbutkk. sste du forresten at Norges største kjøpesent lgg Svge, s Haaland. møt bl.a. Gre Ovang fra Askos hovedkvart Nord-Norge, d hun styr varestrømm for mllard tl matglade nordlendng! Helt på nt, ell? Norsk handel stort potensal å utnytte de dgtale mulghene enda bedre. Konfansen present nye tall vs d reelle omfang ehandel Norge gjennom en ny rapport. Hvor voks handelen raskest hvlke bransj blr de neste står ovfor en dgtal omveltnng? Gjennom fle spennende case s konfansen nærme på salg dgtale var tjenest hvordan handelen større grad kan utnytte nye dgtale kanal tl å bedre tlbud tl kundene lykkes markedsførngen sne produkt. møt bl.a. Komplt-sjefen selv, Ole nje. Selskap åpn nylg sn første fysske butkk Oslo sentrum, mens de fleste lands tradsjonelle butkk-kjed på ve nn ehandel. Nt butkk butkk nt. D kke spørsmål om enten ell, men både. Spørsmål mdltd: Hvem vnn hvem forsvnn? Hvem den rte markng-mxen mellom anale dgtale kanal? Handelsprsen 2012 Dagen sluttes utdelng Handelsprsen 2012 tl en vdg vnn hyggelg samtale mat drkke. Mcrosoft Dynamcs Ax Ax ntnasjonalt ankjent -system levt levt Mcrosoft Dynamcs Ax ntnasjonalt ankjent -system levt Mcrosoft gjennom partne vden vden ov. ov. I tllegg I tllegg leves leves tlleggsfunksjonalt Mcrosoft gjennom partne vden ov. I tllegg leves tlleggsfunksjonalt partne. partne. Bassfunksjon for bl.a. Tlleggsfunksjonalt : Norsk Syng AS, Postboks 95 nden, 0319 Oslo - Tlf: 22 13 67 00 Emal: nfo@norsksyng.no - www.norsksyng.no Bassfunksjon for for bl.a. bl.a. Tlleggsfunksjonalt : : Norsk Norsk Syng AS, AS, Postboks 95 95 nden, 0319 0319 Oslo Oslo - Tlf: - Tlf: 22 22 13 67 13 67 00 00 Emal: nfo@norsksyng.no - - www.norsksyng.no 20 gs1fokus 3 2012 gs1fokus 3 2012 21
norsk resrk norsk resrk Kvaltsskr ruroppgjør -teknol GLN Norsk Resrk AS vlle ha økt effektvt skrng rktg oppgjør for flask boks pantemke levt fra butkk, kosk bensnstasjon uten panteautomat. var system bast på teknol GLN, nstallt ACT System Skandna. Norsk Resrk e drv pantesystem for gjenvnnbar drkkevareemballasje alumnum, PET stål Norge. Selskap ees daglgvarehandelen drkkevarendustren en halvpart hv. Redust mljøbelastnng Når brukte boks gjenvnnes tl nye, brukes 95 prosent mndre eng enn ved nytt mall. Gjenvnnng plastflask redus bruken olje én klo plast spar to klo olje. I tllegg byr effektv lstkk redust mljøbelastnng. Pantng bdrar dessuten tl å holde prsene på drkkevar nede, ford høy rur belønnes le mljøgft. I tllegg man sne egne peng tlbake, s adm. dr. Kjell Ol Maldum Norsk Resrk. -teknolen skr rktg oppgjør ved mottak tomme plastflask boks. H adm. dr. Kjell Ol Maldum Norsk Resrk adm. dr. Jan Erk Evang ACT System Skandna. Vent stk volumøknng I årene fremov forventes d fortsatt øknng omsnng nnsamlng boks flask pantemke. Øknngen kan bl stor, særlg t at Coca-Cola Entprses Norge AS beslutt å gå ov fra ombruksflask tl m mljøvennlge gjenvnnngsflask. vent en stor volumøknng på bakgrunn dte, størrelsesorden en tredoblng nye plastflask pantemke. I årene fremov vl trolg fle brygg følge Coca-Colas eksempel gå ov fra ombruksflask tl gjenvnnngsflask, s Maldum. åpn m, tar mot drøyt 15 prosent totalvolum Norge. Samtdg planene lagt for nytt anlegg på Østland, blr lggende på Fsund. Dte anlegg klart for drft jun 2013. våre samarbedspartne, Cleanaway, for byggng drft slkt anlegg på tomten vår på Fsund. Et gjenvnnngsanlegg Norge vl by at matal kke behøv å fraktes så langt, noe før både reduste kostnad store mljøbesparels, s Maldum. -teknolen gjør nnt Plastsekk tomme boks flask fra butkk, kosk, bensnstasjon m.m. vdt mellom 600 700 kron pr. stk. Sekkene tomme plastflask boks fra butkk, kosk, bensnstasjon m.m. uten panteautomat pass lesepunkt ved to nnløp leses ved hjelp -teknol. D handl d totalt om store vd skal tlbakeføres. D vktg at oppgjør tl butkkene korrekt, fortst Maldum. Tdlge år start man -prosjekt samarbed ACT System Skandna, gkk ut på å lese sekk boks flask. D ble nstallt to lese på hv de to mottakslnjene på mottaksanlegg Oslo. I tllegg komm en lnje for vks -lesnng. Lesne antenn. Informasjonen går så tl regnng Norsk Norsk Resrk tok fjor mot 362 mllon boks 110 mllon flask pantemk. I tllegg komm 10,5 mllon utenlandske boks. De ga 5800 tonn alumnum tl nye boks 4100 plast tl nye plastprodukt. E Norsk Resrk FAKTA Norsk Resrk e drft rurordnngen for gjenvnnbar drkkevareemballasje alumnum, stål plastflask (PET). Selskap ees organsasjon nnen ndustr handel. Formål Norsk Resrk å skre en høy rurandel for emballasjen slk at den gftsreduksjon gtt kan opprtholdes, samtdg dte gr en bydelg mljøgevnst. Norsk Resrk bygg opp en effektv organsasjon ved å satse på en lten admnstrasjon, utstrakt bruk undlevandør, effektve teknolske, tt samarbed handel ndustr. Admnstrasjonen lgg på Skøyen Oslo pr. dag 12 arbede. Anlegg på Alnabru Oslo mottak tomme boks plastflask pant Østlandråd. Anlegg Bjkvk, Trondhem, Bgen Stang håndt nnsaml tomgods fra de respektve områdene. Tomgods eksportes På mottaksanleggene sortes boksene flaskene, telles presses bunt for eksport. Boksene eksportes hovedsakelg tl England, d alumnum gjenvnnes tl nye boks. Plastflaskene eksportes hovedsakelg tl Svge, d de blr gjenvunn tl nye plastflask andre plastprodukt. D nye anlegg Trondhem ble Lønn gjenvnnng Ved anlegg på Fsund d dessuten satt plass tl byggng Norges første gjenvnnngsanlegg for PET-flask. Den forventede øknngen rur vl gjøre d økonomsk lønnt å able gjenvnnngsanlegg Norge. Da spar v dagens transport d tomme pantegods tl gjenvnnng Svge, slk v gjør dag. de en ntensjonstale en FAKTA 362 mllon boks 110 mllon flask I 2011 ble d Norge pant 362 mllon boks 110 mllon flask pantemke. Totalt fnnes d 660 drkkevareboks nær 875 ulke gjenvnnngsflask plast (PET) pantemke. Panteautomatene aksept tllegg 2600 utenlandske flask boks d kke bales pant for. I fjor mottok man 10,6 mllon utenlandske flask boks. Dte ga tl sammen 5800 tonn alumnum tl nye boks 4100 tonn plast tl nye plastprodukt. gs1fokus 3 22 2012 gs1fokus 3 2012 23
norsk resrk mkng Resrks admnstrasjon, balng ovføres sendnes kont. I første omgang dre d seg om tomgods fra ca. 7000 aktve sende uten panteautomat. D dre seg om ca. 3500 butkk lke mange kosk bensnstasjon. Prosjekt svært vellykk. I neste steg s jeg for meg en utvdelse -lesnngen tl så å omfatte panteautomatene, s Maldum legg tl at Tomra de en løsnng klar. Utvkl ACT Plastsekkene tomgods leses ved to ulke mottakslnj -teknol. Dte system oss, s adm. dr. Jan Erk Evang ACT System Skandna. Selskap utvkl mplement system fokus på mkng, sporng, lstkk prosess ved bruk strekkod, EDI nformasjonsbær. Hvorfor to lesepunkt pr. mottakslnje? s d mest hensktsmessg d sekkene beveg seg nnløp. skr dfor lesnng sekk. Leseutstyr står utgangspunkt på hele tden for å lese mest mulg. Hv sekk en -kt fest tl strps. System les sekkedata på Plastsekk tomme flask boks på ve opp nnløp for å bl lest. ACT System Skandna FAKTA ACT System Skandna AS sn bakgrunn utvklng Wndows-baste system tlbake tl Sden den gang man markt seg nasjonalt ntnasjonalt ved å utvkle standard nnen mkng lstkk. Dte gjeld bl.a. ved å utvkle praktsk bruk GS1-128 strekkodestandard, EDI (elektronske meldng) -teknol. I 2010 mottok de prsen for beste -mplementng sammen Mna USA. ACT sammen Lmark AS 55 ansatte 120 mllon omsnng. De kontor Norge, Svge Danmark. nnløp, meld dte nn mot panteregnngssystem (PAS). I PAS d lag en ntfacekoblng mellom portal PAS. Utvekslng prmært kundedata GLN ut GLN, antall batch tlbake. Erfarngene fra prosjekt svært gode, s Evang. Får nye kt Sekkene for pantegods, blr benytt manuelle mottak, nye kt. Fra en sentral -skrv skrves så tre tre lke kt ut. Etktene lag speselt for å montes på plast. Dsse sendes så batchvs ut tl butkk. -ktene nnehold en lten databrkke kan lagre g langt m nformasjon enn de tradsjonelle strekkode-ktene. Med blr d dfor enkle å admnstre følge den enkelte sekken pantegods, fra d manuelle mottak helt tl Norsk Resrks mottaksanlegg. Kontrollen sekkene blr dte mye bedre, noe kke mnst vktg for å skre at utsalgssted manuelle mottak, mottar korrekt oppgjør for pantegods. Manuelle mottak bestll Resrksekk, vl ht få sekk de nye ktene. mdltd ennå testfasen d nye system. De gamle ktene strekkod vl dfor være gyldge helt frem tl 1. desemb år, s adm. dr. Kjell Ol Maldum Norsk Resrk. DETTE ER GLN Global Locaton Numb (GLN) globalt nummsystem fra GS1 for dentfkasjon jurdske enh fysske lokasjon. Eksempel på fysske lokasjon lag, hentested levngsadresse. GLN 13-sfr numm nnehold landprefks, senumm sff. Revdt STAND005 endelg h! Ny vsjon standard for mkng D-pak pall daglgvarebransjen STAND005 nå lanst. Bakgrunnen ønsk om økt effektvsng vareflyten fra levandør gjennom grossst tl butkk, ønsk om bedre sporbarh vdkjeden daglgvar. De ulke palltypene m tydelggjort. Nå start mplementngen. Bak STAND005 står daglgvarebransjen Norge gjennom Daglgvarelevandørenes Forenng (DLF) Daglgvarehandels Mljøforum (DMF), enge om standard for mkng elektronsk nformasjonsutvekslng. Sentralt arbed den nye standarden står Standardsngsutvalg for Norsk Daglgvarehandel (STAND) GS1 Norway faglg rådgv redaktør standarddokument. Effektvsng sporng Kjnen konsept STAND005 mkng hv enkelt pall unk SSCC-kode. Denne koden hovednøkkelen den elektronske pakkseddelen kobles tl nformasjon på lnjenvå om hvlke GTIN pn består, antall D-pak batch/lot-numm en eventuelt best-før-dato. Effektvsng sporng oppnås prmært gjennom synkronsng produktnformasjon mellom de ulke leddene vdkjeden, elektronsk handel mellom levandørene standardst mkng yttemballasje. Bedre tydelggjørng palltyp Den nye standarden en bedre tydelggjørng de ulke palltypene, kr tl elektronsk pakkseddel (DEDIP2 DESADV) nvå tre fre, samt nnførng lpall for lfrekvente produkt ell produkt kort holdbarh. en lpall vl reduse behov for blandngspall, s Thomas Wehe fra DLF. Han sentral standardsngsarbed sammen Jens Ol Flekke DMF, Tore Nygaardsmoen, led STAND Knut Vala GS1 Norway. H standardsngsutvalg saml fra vestre Morten Gabrelsen (Rema 1000 Dstrbusjon), Jon-Andreas Rnud (Stabbur), Knut Vala (GS1 Norway obsvatør STAND) Tore Nygaardsmoen (Coop Norge Handel) led STAND Ole Thngnes (Kraft Foods), Jens Ol Flekke (DMF), Egl Harstad (ASKO - vara for Jørgen Eskeland, ASKO) Hege Schytz Andsen (Coop Norge Handel kke lem STAND, rapportte møt om en enkeltsak), Sr Rudbg (TINE), Torbjørn Nybg (ICA) Thomas Wehe (DLF -sekrær for STAND). Medlemm STAND kke var tl stede da bld ble tatt (Jan Aas Rngnes) Jørgen Eskeland (ASKO). H endrngene p pallype > Fre ulke palltyp beskrves - standardpall, salgs-/eksponngspall, blandngspall kundepakk pall. > Standardpall høyde 60 cm. (lpall) tydelggjort en effektv løsnng for lfrekvente var. Den mkes på samme måte standardpall høyde 120 cm. > Salgs-/eksponngspall skal tlleggsmkes på nvå 4 p salgsenh. Dte skal gjen kobles tl pakkseddel på nvå 4. > D sklles nå beskrvelsen blandngspall på blandngspall uten pallsklle. > Valg løsnng tales blatalt mellom partene. Selve mkngskonsept for blandngspall uendr. > Beskrvelse kundepakk pall flytt nn selve standarden. D gs ny vsjon en m utfyllende forklarng de ulke typene kundepakkede pall. Selve mkngskonsept for kundepakk pall uendr. Elektronsk handel de knytnngen mellom mkngskonsept de elektronske handelsmeldngene elektronsk pakkseddel spssen tydelggjort. Innlednng vedlegg 4 Beskrvelsen sammenhengen mellom elektronsk pakkseddel nvå 3, slått sammen supplt yttlge utfyllende beskrvelse første kapttel Innlednng konsept. elektronsk pakkseddel (DEDIP2 DESADV) nvå 3 4 eksplstt beskrev for hv de fre ulke palltypene. Transportkt Beskrvelse transportkt forenkl ved at d nå for fre palltyp henvses tl Standard transportkt for Daglgvarebransjen. Transportmkngen vl vare for de ulke palltypene. Dte beskrves da vk forhold tl Standard transportkt. E gs1fokus 3 24 2012 gs1fokus 3 2012 25
mkng KOMPETANSE 16 lstkkforum SAP Norge arrang Lstkkforum samarbed GS1 Norway Cb Handelskonfansen Mkng for D-pak 2011 sentralt. Standarden skal være Mkngskonsept for D-pak enkel å forstå enkel å m uendr d unntak plemente, legg Wehe tl. at -Altnatv fokus mkng D-pak smarte handel Vedlegg 3 utelatt ny vsjon. Fokus på mplementng Nå d vktg at aktørene sørg for rask mplementng norsk tlev ntnasjo- krene Markante Opp på nytt pson nvå nnenfor nal handel fått løft vl delta standarden på Handelskonfansen, standarden, s Tore Nygaardsmoen. 23. novemb. Han pek Fore- på arranges tl klart høye Oslo nvå. onsdag H den d forbedrng, forenklng at fle daglgvarekjedene drag, debatt sesjon vl g eksempl på tlpasnng gr fordel ønsk å automatse sne hvordan for både ndustr v fortsatt handel, kan effektvse varelagre. Dte helevl handelsvdkjeden s Jens Ol Flekke. skape Han lønn krene vekst. tl tlevelse Kort sagt skjpe smarte legg tl at enkelte handel. utfordrn- standardene. g står gjen, bl.a. ønske om Rnngslnjene på nye rutn for datostyrng stand.no møtekomm stort nå blr st nærme på st de krene vl bl satt en arbedsgruppe. tl levandørene når lagautomatsngen A Utvklngen rrangør går fort, GS1 Norway, Handels- Svcenærngens stes gang, standardsngsarbed legg han tl. Hovedorgansasjon (HSH) Hartmark lands eldste norskede bedrftsrådgvnngs. sma Ral en tendens tl å løpe ltt t. Implementngen Nå føl jeg at v tatt stkt fokus. faktsk Insttute Scandna konfansepartne. Handelsprsen 2011 langt skrtt rktg rnng, nedsatt en arbedsgruppe blr utdelt på konfansen. s Knut Vala. skal arbede ntopp Drven kostnadsreduksjon denne utfordrngen. D ktg møteplass. bedr Handelskonfansen sporbarh. Forenklng første gang skal være noe en slkt vktg skj, møteplass for faglg påfyll. H stått skal v presente s Flekke. de vktgste trendene Arne Hjeltnes vl dskute funnene andre spennende tema dsse fle på scenen: Rune Bjke (DnBNOR), Jon Fredrk Baksaas (Telenor), Svre Lero (Norgesgruppen pr HSH), Marus Varn (Varn-gruppen), Lucas Seft (H & M), Chrstan Lykke (Bunnprs), Ola H. Strand (Coop), beke H. Madsen (HSH), Ole Pt Nyhaug (On- Lve Torsdag Research), 22. novemb Kjst Hobøl 2012 (Kd) vl Eln SAP Carlsen Norge, (Banco). samarbed Cb, presente sne nye lstkk - kke mnst for mulghene eksstende nnen norsk nye handel. bruke I tllegg Norge. blr d spennende Dte utstllngråde, gr s yttlge kurs- konfanseansvarlg mulgh tl Solveg å optme M. Laake bedrftens GS1 Norway. transport lstkk. ktge stkkord h forsendelse, varemottak, Plenumsdebatt. laghold, kostnads Konfansen nnledes track & plenumsforedrag trace. debatt. Redar Muell fra Hartmark Consultng present gjennom fle Lstkkforum nnlegg funnarranges fra års ULTIMA analys bedrft om vare- valgt daljhandelen: nært samarbed Hvem vekstvnnne GS1 -tapne? -. Hvem lev best på andre lønnh? Norway Cb. HvemSAP kapr nye kund? LstkkForum så en sne ntegrt vktg møteplass. H møt Konfansen GS1-standardene fortst for dentfkasjon, automatsk tre delsemnar: man de globalt produktansvarlge Smarte kjededrft. datafangst H d to tema: Hva hos byr spsskompanse nnen lstkk fra Cb, valg forrnngsmodell strateg for kundlfredsh lønnh? - datadelng. Dte forenkl kommunkasjonen mellom treff «kollega» fra andre de på prramm står endrede forbrukprefans, trend bedrften så vel på tvs bedrft. konseptuelle utfordrng. ulke bransj sektor Ett selve LstkkForum ntnasjonalt. vl d så bl anlednng tl å Smarte vdkjede. D andre delsemnar fokus på en SAP komm tl å presente besøke GS1 Smart Centre hvor smarte vdkjede hvordan gjøre m for mndre høye de nye vsjonene «Transportaton man oppleve vdkjeden kvalt! Sentralt Management» h står trend vdkjeden, «lve»! H vl nnovasjon Cb være gjennom tl utnyttelse «Event Management». teknol, D samarbed blr stede nødvendghen presente demo bærekraftg så en utvklng. presentasjon SAP de nye løsnngene. Cb Extended Warehouse Management fra Komplt. admnstrasjon Dte butkk. strategsk D tredje fokus delsemnar nnen vare- tar SAP Gullpartn Smarte for seg rghtsourcng selvfølgelg mulgh handel. tlnærmng, Cb samt SAP fremtdens Norge vrtuelle tt ntegrt handelskonsept. SAP, begge partne GS1 men så kan kjøres for Smart Centre. Tar d beste. - HSH, Hartmark GS1 Norway farng fra å arrange større lgnende konfans, nå slått sammen. nvtasjon, prram tatt oss påmeldng: d bestewww.sap.com/norway/ når v nå lans Handelskonfansen den 23. novemb, s Laake. Brunt Hus frske farg Fransk landstl stt hvte ltt sltte preg på ve ut. Nå frske, fargke ltt annledes produkt på ve nn ntørbutkkene. D skandnsk desgn gjeld. At d skulle skje, Maja Kolstad st lenge. I løp tre år hun bygg opp Brunt Hus tl å bl spennende ntørfrma nasjonal ntnasjonal arena. Brunt Hus hold tl Tønsbg. D ltt speselle frm stamm fra oppstarten 2009. Da holdt man nemlg tl famlens bolg Tønsbg d var brunt hus. Så hvorfor kke bruke d frmann? Lag bankhvelv Men d gkk kke lange tden før v måtte flytte ut tl noe større, s hun legg tl at man en pode så lede lag hvelv tl en tdlge bank sentrum. Men d var både varmt upraktsk. Nå hold man tl på ndustrområde lke utenfor byen. egentlg utd sykeple? Ja, men jeg gkk le turnus kunne godt tenke meg noe. D var egentlg veldg tlfeldg at dte dukk opp. Jeg beveg meg nn ntørbransjen. Først på deltd, så på d vel så d. Jeg måtte lære meg en helt ny bransje fra scratch, men d grunnen gått veldg gret. D begynte Mummtroll, så d bltt stadg m t hvt. Produktene populære selg bra. Dte spennende, jeg s ntessante utvklngs- vekstmulgh, s hun. Varemk Harvest står sentralt produktspekt fra desgnduoen Darlng Clementne. NY BRUKER Nå d skandnsk desgn gjeld sn rene klassske stl frske farg, s Maja Kolstad Brunt Hus. GS1-mkng Dagens forhandlnt på rundt 70 selvstendge butkk kjed skal utvdes, ntbutkken ntopp start opp vs lovende resultat. mk økende kr tl GS1-mkng, speselt fra kjedene. Nå v gang mkng dentfkasjon produkt GTIN 13. Noen produktene mk fra før, men hovedsak mk v selv. På skt mdltd planen å la mkngen nngå desgnen, s Maja Kolstad. Mkngen så sammenheng at Brunt Hus nå represent den norske desgnduoen Darlng Clementne både Norge utland. Man jobb tt sammen desgnne gjennom hele prosessen fra dé tl fdg produkt, markedsførng salg. gs1fokus 3 26 2012 gs1fokus 3 2012 27 E
NY BRUKER ISAK lag alt fra porselen tl tekstl paprvar. H t brtene. Darlng Clementne Insprasjonen komm fra loppemarkedsfunn, kostymene Porot, gammelt porselen, tsjekksk anmasjon, barnebøk mote. I høst lans Darlng Clementne sn egen se te fre forskjellge smak samarbed ned lokalt kaffebrenn Sandefjord. glade stolte ov å være å bygge Darlng Clementne varemke. De lag vakre kort paprvar, d komm fle produktområd t hvt, s Maja Kolstad. Hun legg tl at planen på skt å utvde bruken GS1-system for å få bedre ovskt ov levans, salg m.m. delg skandnsk rrofølelse tl å bl glad. H d en se svngsbrt, bordskåne, svt spsebrkk klasssk desgn fra Tove Janssons orgnale llustrasjon sestrp om Mummtroll. represent så andre varemk Opto Desgn Stockholm, rtghene på Moomn the Collecton Beatles Collecton på vdensbass. Ikke mndre gledelg d å kunne være en ny desgnduo helt fra starten. Islandske Dottr & Sonur slandsk par bosatt Bln lag de vakreste tng nnen poste dekorasjon v så heldge å få selge vde. Hvordan able kontakt skandnske desgne? D må skapes gjensdg tllt v må vse tl resultat. Ge- ntørmess vktge arena, samt at d vktg å følge marked, blad på nt. Mess så vktg for å fange opp trend, se hva konkurrent for å få de nsprasjon. Opplevelse kos Hvordan marked? D bra blr stadg bedre. begynn å bl ltt le bllge kjedelge produkt. vl ha noe annledes, noe frskt spennende samtdg klasssk stlen. Da vend v blkk mot Skandna, mange dyktge desgne står bak frske spennende produkt. D gr oss opplevelse kos, s Maja Kolstad. Nytt-GS1-04-2011-Blad:Layout 1 05-12-11 18:34 Sde 19 Rro populært Brunt Hus tar denne høsten ansvar for dstrbusjon Luce Kaas produktsortment Norge. Luce Kaas forholdsvs nyablt dansk desgn, satt seg mål å relanse skandnske desgnklasske på lsens fra de respektve opphsmenn. Kanskje ltest gjenkjennelg for oss nordmenn Arne Clausens klassske lotusmønst lag for Cathrneholm Halden på 1950-1960-tall. Nå mønst gjen tlgjengelg, denne gang en vakk se kamske skål frske farg. D bltt kjempepopulært på kort td, s Maja Kolstad. Luce Kaas så vakre trefgur sen Småfolk, en omfattende kolleksjon håndmalte eggeglass tre. Paprvar skandnsk desgn. Dn egen braf De spll så? Nco Game lag sup-morme spll bøk. D svensk spll- bokforlag gjort d tl sn nsje å lage spll bøk en humorstsk vr. Bæsjespll vært en stor ht de mndre, mens spll om konvsasjon, flm mmng vnne de større, gjne lystge lag. Så v gjør-d-selv- brafen «Lsten», veldg artg når man på forholdsvs kort td vl gjøre opp en status ov stt eg lv, slutt Maja Kolstad. Paprvar fra Isak h famlre. Brunt Hus relans Arne Claussens lotusmønst fra d danske desgn Luce Kaas. Skandnsk desgn Jeg valgt å satse på skandnst desgn. Desgnen vakk, spesell, klasssk stlfull, god kvalt går vel egentlg aldr moten. pass på å vdeformdle tng v selv lk lar oss begestre jeg tror v t hvt ltt flnke tl akkurat d, s hun. Sortment består bolgtekstl, kjøkkentekstl, barneprodukt, papr, kamkk, sengøy, treartkl, spll m.m. Bak står dyktge desgne levandør. Fortell ltt om talene de skandnske desgne? Har fått tllt Ja. så glade for å ha fått tllt fra andre ablte skandnske desgne Sandra Isaksson. Hennes varemke ISAK lag alt fra porselen tl tekstl paprvar. Alt en 28 gs1fokus 3 2012 gs1fokus 3 2012 29
Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna sste Fokus Dagboken 2012 kurs arrangement fra gs1norway / gs1 smart centre dato tttel kategor 22. 23. oktob Transport & Lstkk 2012 Konfanse 24. 25. oktob Journal LIVE! Europe Scandna Konfanse 6. novemb Handelskonfansen 2012 Konfanse 15. novemb GS1 Standardene Grunnkurs 23. januar Sporbarh Grunnkurs hold deg faglg oppdatt. Besøk oss på www.gs1.no Utgtt GS1 Norway GS1 FOKUS utkomm kvartalsvs. GS1 GS1 Norway GS1Norway en brukstyrt, not-forproftorgansasjon lem en global organsasjon GS1 utvkl, vedlkehold tlbyr standard for effektv vare- nformasjonsflyt mellom handelspartne vden ov. Hjt vrkhen GS1-system effektvs aktørenes handelsprosess, forenkl handel lstkk globalt lokalt. GS1 representt 111 land ov 1 mllon bedrft bruk GS1s standard. For at aktørene vdkjeden skal kunne kommunse hvandre på en effektv måte, kreves d at de bruk samme språk. GS1-system slkt felles språk, kan forstås på tvs bransj landegrens. Grunnstenene GS1-system sff kombnes på en standardst måte GS1 nummstandard skr unk dentfkasjon var, gods aktør. ACT ACT ACT ACT ACT ACT ACT ACT ACT ACT Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen St lag system Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen St St lag lag system system St lag St lag system Lstkk esporng EDI Solgt system ov 150Skandna lsens! Skandna St St lag lag ov system ACT Lstkk Lstkk esporng esporng EDI EDI Solgt Solgt system ov150 150 lsens! lsens! ACT St lag system Skandna ACT Lstkk esporng EDI Solgt ov 150 lsens! Lstkk esporng EDI Solgt ov 150 lsens! Skandna ACT Lstkk Lstkk esporng esporng EDI EDI Solgt Solgt ov ov150 150 lsens! lsens! ACT lsens! ACT Lstkk esporng EDI Solgt ov 150 Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen St St lag lag system system Lstkk Lstkk Lstkk Lstkk St lag esporng EDI Solgt ov St lag system system esporng EDI Solgt ov 150 150 esporng EDI Solgt ov 150 esporng EDI Solgt ov 150 lsens! lsens! lsens! lsens! For at GS1-numm skal kunne leses masknelt ovfør man opplysnngene numm tl en såkalt nformasjonsbær, for eksempel en strekkode ell en -brkke. Masknell lesng dataene ks datafangst. Å sende data elektronsk sted for på papr øk effektvten, samtdg rsko for fel reduses. For å få en effektv datadelng, kreves at partene bruk standard for elektronske meldng. Fokus GS1s vrkh konsentrt om dsse tre faktorene: Identfkasjon, datafangst datadelng. GS1 Norway tlbyr så mplementasjonsvktøy kompanse form rådgvnngstjenest opplærng. Mål GS1 Norways arbed å g våre bruke mvd ved å utvkle standard, system mulggjør økt effektvt, sporbarh samhandel vdkjeden. GS1 Norway så den vktge rollen å utdanne nforme om dsse standardene, systemene løsnngene, sst men kke mnst, bstå brukne mplementng. GS1 Norway dag m enn 5000 bruke stadg fle bransj. adresse: Informasjon om GS1 Norway Søknadsskjema Kurs, konfans semnar Svcorg T trnn tl en strekkode Kontrollsffbegnng GEPIR Kontaktnformasjon Ovskt ov nformasjonsmatell -brosjyr Nyh Nyttge lnk GTIN regl GS1 FOKUS utg UNSPSC EPC/ ecom GLN GS1 Valdng GS1 Consultng GS1 Smart Centre GS1 Norway Strekkodevksted Postboks 454 Økn 0513 Oslo Telefon: 22 97 13 20 telefax: 22 97 13 48 web: www.gs1.no E-post: frmapost@gs1.no Adm. dr.: Sgmund Ble Jensen Redaktør: Ing Trne Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon: 69 30 88 30 Annons ADDa AS mobl: 901 77 917 grafsk desgn/layout: Morten Hnæs, 07 Aursk Trykk: 07 Aursk 30 - - - - /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom bransj bransj bransj bransj bransj bransj bransj bransj bransj bransj /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom bransj lem strekkode bransj bransj lem lem lem strekkode strekkode bransj lem lem strekkode bransj bransj lem lem lem lem levt strekkodebaste systemlønng tl ndustren levt levt levt strekkodebaste strekkodebaste strekkodebaste systemlønng systemlønng systemlønng tl tl ndustren tl ndustren ndustren ntegrt /økonom. system, levt strekkodebaste systemlønng tl ndustren 1992 levt strekkodebaste systemlønng tl ndustren ntegrt ntegrt ntegrt /økonom. /økonom. /økonom.,,, levt levt levt strekkodebaste strekkodebaste strekkodebaste systemlønng systemlønng systemlønng tl tl ndustren tl ndustren ndustren system 1992 1992, løsnngen meg funk ntegrt /økonom. system, ntegrt /økonom., levt strekkodebaste systemlønng tl ndustren lem system 1992,,, løsnngen løsnngen løsnngen meg meg meg funkfunkfunkstrekkode ntegrt ntegrt ntegrt /økonom. /økonom. /økonom.,,, Se m på våre nye websd: www.act-system.no sjons rk drftskk. lag. lem, løsnngen meg funkstrekkode lem meg funk, løsnngen strekkode ntegrt /økonom., Se Sem m på på våre våre nye nye websd: websd: www.act-system.no www.act-system.no sjons sjons sjons rkrk rk drftskk. drftskk. drftskk. løsnngen løsnngen lag. lag. lag. lem,,, løsnngen meg meg meg funkfunkfunksjons rk drftskk. lag. lem Se m på våre nye websd: www.act-system.no sjons rk drftskk. løsnngen lag. lem, meg www.act-system.no System dwareløsnnge r Telefon+47 90 20 act-system.no Alt nnen mke system Tlf: 22 22 90 36 36 funk20 sjons sjons sjons rk rk rk drftskk. drftskk. drftskk. lag. lag. lag. www.act-system.no www.act-system.no SystemSystem dwareløsnnge dwareløsnnge r r r Telefon Telefon +47 +47 22 22 90 90 36 36 20 act-system.no act-system.no act-system.no Alt Alt Alt nnen nnen nnen mkemkemke system system system Tlf: Tlf: Tlf: 22 22 22 90 90 90 36 36 36 2020 20 20 sjons rk drftskk. lag. act-system.no Alt nnen mke system Tlf: 2222 9090 3636 2020 www.act-system.no System dwareløsnnge r Telefon act-system.no Alt nnen mke system +47 Tlf: 22 90 36 20 - -
Ruradresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økn, 0513 Oslo Ruradresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økn, 0513 Oslo