Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnsk"p Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ

Transkript

1 ' n dlbtor H ELSE TEKNOLOG I SAMFUNN M ILJØ Et forsknngsmagasn fra Kunnsk"p Oslo LIVSVITENSKAP Treffskker Ny teknolog gr forskorne mulgheten tl å treffe akkurat de cellene de skter på. Lvsvtenska psm lj øet Oslo er blant de beste verden. Kunnskapskamp Professor Torger Reve mener v må solle våre kort rktg. Demokrat Hvordan fungerer nnva nd re rorg a n sasj one ne? Maranne Takle svarer. RHYME Smarte tekstler gjør det lettere for alle å kommunsere.

2 :f:,å j?.{ +r'-..:) #.. 0 \: )* /:; ";::" Kunnskap Oslo er en samarbedsallanse mellom Oslo kommune og byens mange kunnskapsmljøer. Kunnskap Osro arbeder målrettet og konkret for å o nnqqnnoro Oeln cnm o nacnnol nn PvJrqur rurrr vl I roojur rorl ug nternasjonalt kunnskaps- og besl-.rtnngssentrum nnenfor utvalgte områder fv1edl-'./l',,1fr KUNNSKAP OSLO Forsknngsnsttutter Arbedsf orsknngslnsttuttet Falo nsttutt for arbedslvs- og velferdsforsknng lnsttutt for samfunnsforsknng N/eteoro ogsk nsttutt NIBR Norsk nsttutt for by og reglonforsknng NIFU STEP NILU Norsk nsttutt for luftforsknng \lna \o,l r,lrljll-o ldllr-o'slrlg \l /A No'sj' :"s fo ar-for,\r -g Norsk Regnesentra NOVA SINTEF Byggforsk TØ Transportøkonomsk nsttutt UO nsttutt for geofag Studentdemokratet Nlq qr' la qt qt ^6n^rrl:m6.16r\,6d 6ntn:rlqmonto \r6d! n Partene arbedslvet ÅrhaÅcn',arfaronnnan (nal tar LO Oslo og Akershus NHO Os o og Akershus Høyere utdannngsnsttusjoner Arktektur og desgnhøgsko en Os o Bjørknes Høysko e n6t t6^l^^el a [/an^h6tc{:l lt6f Dakonhjemmet HØgsko e Handelshøysko en B1!øgsko en Os o og Akershus!a.<1. on qtaffo.ltq.>ta -la',,:{c en Dakonova Kunsr"rls<c en Oslo Lov serl:'9 dakonale høgskole N'2.1-I - - f.rn IV-.--1a Norges Gecr:<- ske nstltutt Norges drets-:::<. e Norges muskkhrg:,r: e NoTges veter næfr:rs(: : Pol thøgskolen Rksarkvet Rudolf Srererhøysko e' l-.lnlvers tetet Os c Veternærrnst uttet Ansvar g utgver: Kunnskap Os o v/na sten Blercke Desgl/ko-sept/p-odLL,jo /tol.r/ o o lvl r e o'o e.s a'. P'osel'tlede Då V-g.a '1. oll Ao -o nrrl I rr.:.for l no. Fotograf: Terje Heestad. lrfrøl- ( -l, J)rd P6 Å^ qlo. 'el o TALE\I TEt\ES EYI KUNNSKAP Som ny byråd for kulturog nærng Oslo kommune harjeg et overordnet mål: Oslo ska være talentenes by. V skalvåge å satse på ralentene nnen alle felt, om det er forsknng, utdannng, kultur eller nærng. Lke vktg er det at alle har et talent, og det skal v g rom for å dyrke frem. Jeg vl gjøre Oslo mer attraktv både for norske og nternasjonale bedrfter, kunnskapsarbedere og studenter. Oslo har en stolt hstore som ndustrby. Men fremtden lgger kunnskapsnærngene. lnnbyggerne vl økende grad fnne sne arbedsplasser nnen kunnskaps- og kulturfeltet. Dette forutsetter nfrastruktur og møteplasser, slk at POltkkenS folle ef nsttusjoner, organsasjoner, bedrfteros o enkeltmennesker med gode deer kan fnne a skape KunnsKaps- sammen og skape nye verder. L.n kan s at allmennngen hvof poltkkens rolle er å skape kunnskapsalldeer møtes os'"1:[1"å[:j, 'J#T#?',',:T", bfvtes. styreleder, er en del av denne almennngen. Kunnskap Oslo er en allanse av over 30 kunnskapsnsttusjoner. Allansen arbeder for mer bevsst bruk av forsknngsbasert kunnskap, utvklng av en nternasjonalt rettet kunnskapsndustr og bredere rekrutterng tl forsknng og studer. Oslo haren rekke kvaltetersom kan gjøre byentl en av Europas mest attraktve. Kunnskap Oslo har satt gang en del tltak for å nå dette målet, blant annet nternasjonalt forum, engelskspråklg nettsted og felles aktvteter for å proflere medlemsnsttusjonene nn- og utland. For å lykkes fortsettelsen, er et nært samarbed mellom poltkk, nærngslv og kunnskapsnsttusjoner avgjørende. Sammen må v arbede målrettet og konkret for å utvkle og possjonere Oslo som et nasjonalt og nternasjonalt kunnskapssentru m. HALLSTEIN BJERCKE BYRÅD FoR KULTUR og NÆRING Annonsesalg: Cogtatlo Meda, t f , arld@cogtatomeda.com.trykk: Kroonpress, Est and. Opplag: 98 0OO

3

4 .:t l :-: *9,!

5 mljø KL I A 11 Selv om man skulle lyres å kutte klmagassutslppene ned tl anbefalt nvå nnen 2020, f9,r forylgnggl med all tydelghet at det kommer Helga Gunnarsdottr Vannområde- utvalget Morsa Anne-Mare Bomo, NIVA tl å bl store endrnger klmaet {remover. For norske kommuner er derfor løsnngsrettet kunnskap om de nye utfordrngene kevann, kulturarv og naturmlø. Utvalgte artkler på nettstedet har også bltt vdereformdlet gjennom Regjerngens portal tl vannklde kan være opptl ganger høyere etter kaftg regn sammenlgnet med no. At <ngen noensnne har bltt syke av å drkke vannet herfra> er kke lenger noe gyldg utsagn, mener forskerne, som på nett- admnstratve planleggngsarbedet. I Forsknngsparken har syv av Norges Det besværlge vannet Med varmere klma og mer nedbør - speselt om vnteren - er det store utfordrnger kryttet tl planleggng mot flom, awennng fa landbruk og beslqttelse av drkkevann. I ledende forsknngssentre slått seg sammen peroden har det vært en nedbør- om prosjektet <Tlpasnng tl klmaendrnger norske kommunerr. Hovedmålet har vært å utforme en praltsk rettet nettporta1 som kan hjelpe kommuner å planlegge møte med utfordrngene fra klmadrevet ekstremvær både på kon og lang skt. - V har hatt fokus på vtenskap søknng på nesten 20 av største betydnng det poltske som kan brukes av fowaltnng og og poltkere, forteller At *ngen noensnne har bltt syke av å drkke vannet herfra" er kke lenger gyldg hvor øknngen flere norske overflatevann løpet av de sste vært på hele 24 %. Det er mange utfordrnger knytet tl økt nedbør. Ikke bare de akutte form av flom og ras, men også de mer langsktge, som skrng av drkkevannsklder og dpkbar jord. - Over 90 7o av Norges befolknng forsy- at av opp dagen mange steder. Det er veldg sår- komme bart, forteler Anne-Mare Bomo fra NIVA. Kartleggng forbndelse med EUs vanndrektv vser at 47 o/o av drkkevannet er faresonen for å kke bl godkjent. vannregonene pågår nå arbed med å verksette tltak for å bedre vannkvalteten og kvantf- ny'tte. Prnqel<tet.-'J.-' '_ h:r sden oppstarten formdlet praktske råd om tlpasnng tl klmaendrnger norske kommuner gjennom nettstedet wwwklmakommune.no. Her kan kommuneansatte og poltkere fnne om lag 70 faktaark som gr råd og velednng nnenfor tema- områdene tlpasnngsstrateger, drk- effektv mot klorresstente parastter er vk- betydelg øknng farge og løst organsk stoff h at I tllegg stger gr-unnvannsspelet og kommer tl - Hygenske barrerer vannbehandlngen, nkludert behandlng som også er årene, og tendensen er sterkest om vnteren Kelman som håper vl sjon om tltak og regelverk. Øknngen har vært speselt tydelg de sste 20 for Fastlands-Norge. prosjektleder Ilan resultatene portalen har publsert omfattende nforma- tg dag, og forventes å bl enda vktgere et fremtdg klma. Det er også observert en o/o nes med drkkevann fra overflatevannklder. arbedet tørre peroder, forklarer Bomo. 30 årene. Flere norske vannverk Landbruket slter vat kke et bra å,r for norske bønder. Frykten for at dette kan bl normalstuasonen får mange tl å mrdere om de orker å satse vdere på landbmket. Men økt kunnskap kan ske bedre forebyggng av skader, noe blr sentralt arbedet femover. nert med snøsmeltng eller nedbør kan dette NOEN FUNN. Lovendrnger bør vurderes for å endre produksjonssystemer og Norske vannverk rapporterer om landbruksaktvteter.. Norske vannbehandlngsanlegg betydelg fowerrng av vannkvalteten etter kraftg nedbør. Som eksempel kan nevnes at tlførsel av tarmbakterer fra nedbørsfelt trenger nye og strengere rutlner for rensng.. Lokal luftforurensnng må redur^- a ^^-^^ for økt I rvel lo 5El E- l Ur d AUr '.^*^^^^ere f/ U 4 I korrosjon.. Det er utvklet en trnn for trnr-metode for å avdekke klmaproblemer for norsk kulturarv.. lkke-fyssk f lomvern og nye forskrngs- og erstatnngsordnnger blr vktge vrkemdler.. De vkgste nformasjonskldene for ordførere g1.frskglg Fylkes- mannens mljøåvdelng og kommunenes m ljøvernkonsulenter.. Der hvor kommuner pålegges å håndtere {Igg!gg,q%ser ma n resultater.. Det er få økonomske nsentver for å tenke fremover. DRIKKEVANN Rent vann sprngen er ngen selvfølge fremtden. Mange norske vannverk mangler nødvendg renseteknolog. som Forskerne fnner nemlg at en øknng temperatur vl føre tl flere fryse- og tneperoder. Komb- sere kostnadene av tltakene. Dette arbedet har høy prortet og kan føre tl endrnger og restrksjone for landbruket femtden. - vl dermed måtte nstallere prosesser for fargefernng vannbehandlngen, forklarer Bomo.

6 d {F-* -',a tl ekstrem awennng, eros.lon og tap av nærngsstoffer. Også den generelt økende nedbørsmengden vl bdra tl det samme. Selv om barc 3 Vo av totalt landareal Norge er landbruksareal, er awennng fra landbruket den største klden tl for hø1t nnføre hold av nærngssalter norske vann og e1ver. Dagens tltak, som endret jordarbedng, redusert gjødslng, vegetasjonssoner, fangdammer og kontroll med overflatevann, blr vktgere og sannqmlgvs nødvendg å gjennomføre større omfang og nye områder. Særlg på Østlandet og Trøndelag kan den varslede øknngen nedbør om høsten føre tl problemer med nnhøstngen, jord_ arbedng og sång av høstvekster. Klmaend_ rnger stler dermed bl.a. nye krav tl dmen_ sjonerngen av hydroteknske anlegg, som nntakskummer og grøftesystemer, forteller Anne-Grete Buseth fra Boforsk. Kulturarv og vedlkehold Mer regn og høyere temperaturer vl også øke korrosjonen av bygnngsfasader, nfrastruktur, transportmdler og andre konstr-uksjoner. Det koster. - V kan foruente økte vedlkeholdskost: ader og nye utfordrnger knyttet både tl ektremvær og generelt våtere klma, ser Terje Grøntoft fra NILU. Beregnnger NILU har g1'ort, vser at vedlkeholdskostnadene for bygnngsfasader kan oke med opptl 15 % dette århundret. Men dette vl også avhenge sterkt av luftforurens- nrngen, og for storbyer vl det være lønnsomt å fortsette arbedet med å få ned lokal lufttbrurensnng. - En reduksjon på %, avhengg av hvor man er, vl kunne kompensere for effekten av klmaendrnger, forklarer Grøntoft. Også Norges mange kulturmnner står utsatt tl. Det blr økt rsko for råteskader og nsektangrep, saltforvtdng og ftostskader på murverk og skader som skyldes store snølaster. - Hovedutfordrngen for å beskytte kul_ turmnnene fra de kommende klmaendrn_ gene er å nformere og g praktske nstruk_ ser på lokalt nvå. Opplærng og produksjon av både generelle og konkrete planer er vk_ tg for å forebygge de negatve effektene av klmaendrnger, forteller Annka Haugen fra NIKU. Som en del av denne opplærngen har Mer regn og høyere tflrnperaturer vl øke kornosjonen av bygn ngsfasader, nfrastru ktur, transportmder og andre konstruksjoner. Forsknngsprosjektet har også nkludert en referansegrudde. -_,_.Y-at_- - Tl nå har fokuset kommunene rer_ tet seg mot hvo.aår.ehn begrense CO2- g!{[p.men lte mot hva som v] våå nødvendg av tlpasnnger fremover, forllan Kelman, klarer Helga Gunnarsd6ttr, som er daglg prosjektet publsert en sårbarhetsanalyse på nettportalen. Her kan Kommunene analysere egen kulturarv og hva som må gjøres. leder ved Vannområdeutvalget Morsa. Den menneskelge faktor heten av å spre kunnskapen gjennom foredrag og semnarer, og berømmer Forsknngsprogrammet har også sett på hvordan norske kommuner styres forhold tl 5!g*"*1:gg De vktgste nformasjonsklldene for ordførere er forsknng, Fylkesmannens mljøavdelng og kommunenes mljøvernkonsulenter, men faren er at klmatlpasnng bare blr 6n av mange faktorer som tas med poltske og øko_ nomske r.rrrdernger. Derfor er det vktg med dyktge og engasjerte mljøvernkonsulenter. --!4g{l1r1e ]nedarbedere vser seg å være vktg for å få planleggng og kommunka_ sjon på tvers av avdelngene kommunene, forteler Trude Rauken fra CICERO. CICERO Gunnarsd6ttr påpeker nødvendg_ for å ha lagt seg på et fornuftg formdlngsnvå. - De har vært flnke tl å få frem de vktge tngene og formdle dem på en forståelg måte, så nå får v håpe at kom- munene tar denne kunnskapen Terje Grøntoft, NlLU bruk, ser hun. Trude Rauken er klar på vktgheten av at kommunene allerede nå mrderer sterkere hvlke nye utfordrnger som kommer. har Om v venter v tl det blr krtsk, valgt den dyreste løsnngen, understreker Rauken. Trude Rauken, CICERO