Kostnad investering. Kostnad drift (årlig kost)

Transkript

1 Vannområde Kommune Vannforekomst ID Vannforekomst navn Påvrknng Økologsk tlstand ksmvf (ja/ ne) Tltaksgruppe Tltak Effekt av tltak (beskrvende) Effekt av tltak (tallfestet) Kostnad nvesterng Kostnad drft (årlg kost) Nåverd Levetd Vktge brukernterssser Kostnadseffektvtet (tallfestet) Kostnadseffektvtet (høy/mddels/lav) Uskkerhet (høy/ mddels/lav) Mljømål 0 Årsak tl unntak fra standard mljømål Ansvarlg /problemeer Ansvarlg myndghet Admnstratvt vrkemddel Forslag tl Vannområdets prortet Utfyllende kommentarer ev. lenker tl utrednnger og annen dokumentasjon. Hole R Bekker på Røyse Svært stor nærngsavren nng fra grønnsaksdyrk ng på frland og fra drvhus. Sterk påvrknng på nær Bønsneshalvøya Avløp fra Dårlg Avrennngskontroll, store Vannforsynng Fske Ntrogen og Fosfor-tap tl Fangdammer for fosfor, og tltak for Ntrogenrensng. Vurdere om konsesjonssøknad for ndustrutslpp er nødvendg, og kke landbruk? Mljøverndeparte mentet vurderer Mulgens gode effekter på fosfor, større utfordrnger med tlbakeholdelse av Ntrogen. Vktg med godt vedlkehold av fangdammer. effekt av fosforrensng bekkene mellom fangdammer som fungerer Må beregnes ut fra hvlket lovverk som skal anvendes, og utvklng av mulge rensetltak. Store kostnader forbundet med nødvendge tltak GØT Grønnsaksprodus ent Mljøverndeparte mentet, Fylkesmannen Buskerud, Hole, Landbrukskontore t /Hole Mattlsynet Det er tatt kjemske vannprøver fra bekkene på Røyse, og de vser stor nærngsavrennng fra grønnsaksdyrkngsfeltene. Prøveresultatene er sendt tl vurderng fra Fylkesmannen Buskerud tl Mljøvern-departementet, men det tar td å vurdere hvlket lovverk denne gartnervrksomheten skal vurderes ut fra, om det er ordnært landbruk eller ndustrproduksjon R Åsterudbekken Nakkerud nkkelgruver, noe bakkeplanerng. Dårlg Jordbruksvannng Avrennngskontroll landbruksområder, Lette Gruveforurensnng, terskler flateavrennng fra bekkedaler, bakkeplanerte vegetasjonssoner, områder. avskjærnggrøfter, god agronom Gruveavrennng kke tl å stoppe DrMn med rmelg nnsats, DrMn 0-59-L Solbergtjernet Avrennng fra landbruk og stor grad. Dårlg Solbergtjernet har et stort nedbørfelt med jordbruk og avløpsanlegg av varerende kvaltet planlegger oppryddng avløpsforhold området. Avrennngskontro ll Område 5 oppryddng mll Del av forslaget tl Verneplanen for for nye norske Ramsarområder. Solbergtjernet har funksjon som fangdam det nærngsrke området R Langdalstjernbekken Avrennng fra nedlagte gruver Dårlg Drkkevann fra Væleren/ Tyrstrand. Frtdsfske Avklarng rundt gruvepåvrknngen Målnger av vannkvaltet og økologske parametere for å avklare vannkvalteten Helsemessg skker vannforsynng Avrennng fra gruvetppene Tyrstrand kke tl å vannverk stoppe med rmelg nnsats Mattlsynet Dersom det avklares at denne påvrknnga er betrydelg, må tltak settes nn. Dette må avklares nnen kort td R sørvest Mange små bekker som drenerer områder med og en stor del dyrka mark og noe husdyr. Vannprøver fra Drolsumbekke n Dårlg avrennng fra åpen åker, noe husdyr.. Høyt bakterennhold Erosjonshndrende tltak. Oppryddng Drolsumbekken: Avrennng nærheten av drkkevannsuttak, Høyt bakternnhold bekken R Skjædalselva nedre Vannkraftregulerng og uttak av prosessvann Dårlg Industrvann Mnstevannsførng, godkjent konsesjonsfr utbyggng..0 Mnstevannsførng 80 l/sek Noe mer vann fosseløpet/elveløpet Mnstevannsførng vlkår for å sette nn ny turbn på Skjærdalens bruk, 0-08-R Randselva, streknng Bergerfoss og Kstefoss Dårlg Vannkraft SMVF Endrng av habtat Vannførngsendrng Mnstevannsførng 0m /sek nnført Bedret økologske forhold som følge av jamnere vannførng økologsk tlstand kke realstsk Kjemsnk vannkvaltet ser ut tl å være god. Hole R Sundvollen renseanlegg på Klevstua og Vetrafkk Klevbekken. resten av et Oppvekst/ rekrutterng av, ørret Turstanlegg Bedrede forhold Avklare avløpsstuasjonen øverst nedstrøms turstanlegget er bekken ønskelg En mulg kombnasjon av tltak for Statens vegvesene, Telenor, Kraftselskapet og avkloakkerng for Hole den fredede vegen 0..0

2 Hole R Fekjær dyrka mark. Landbrukstltak Holde jord tlbake på jordet og et Fangdammer, vegetasjons-soner og lette terskler. Forhodsvs høye fosforverder påvrker det grunne området utenfor. Hole, Ler 0-6-R Holsfjorden - øst renseanlegg på Sollhøgda med avløp tl bekk feltet. med utløp Vann-Nett ser Ler, nå GOD Korrgeres, langs men valgt å ta Holsfjorden med for å Hole sgnalsere, lte utfordrner Ler, knyttet tl Vetrafkk E6. råvannsuttak. Masse-depon ved Nordlandsbek ken Vannverksnteresser Holsfjorden, Asker og Bærum og Ler drft, Oslo under planleggng har god vannkvaltet, og det avklares tltak og forplktelser knyttet tl utvdet råvannsuttak. Det bør settes gang tltak som skrer framtdg god råvannskvaltet. Dette vl kunne få nnvrknng på tltak også andre vannforekomster s nedbørfelt og særlg vannområde. Skre drkkevannsforsynng tl store befolknngskonsentrasjoner Mattlsynet, Ler, Hole, Oslo, Fylkesmannen Buskerud Dette et er vktg for påvrknngen nærområdet for vannnntaket tl Asker og Bærum vannverk (ABV) og bør følges nøye. Avklarnger rundt løsnng av utslpp fra, skal dette pumpes tl sentralt renseanlegg Hole eller renses og slppes ut råvannsklden for de store vannverkene. Det bør startes en prosess for avklarng rundt kostnadsfordelngen for ulke løsnnger. Holsfjorden har kapastet som respent for renset avløpsvann fra ene rundt vannforekomsten. Modum R Syslebekken. Gjedde og ørekyte. Fskevandrngs hnder Bakterepåvrknn g Oppryddng Modum prorterer tltak rettet mot. Modum R Sknnerud-bekken Avrennng fra tette flater, 8 bolger med avløp tl Bergsjø utenom renseområdet. Skal pumpe avløpsvann fra, del av dsse oppryddngsplan eendommene Modum opp tl kommunalt avløpsanlegg. Modum 0-50-R Vkerfossen vest Råenbekken Harpestrykbekken delvs lukket, tette flater, flombekk. Jordbruk Lerområder. avløp, men noe bedret da Modum Bad ble tlsuttet kommunalt avløp Harpestrykbekken kan være SMVF, bekke-lukkng, store deler av Vkersund sentrum Jordbruksavrennng avløp fra Sterkt partkkelførende Harpestrykbekken er kanskje en SMVF Modum R Drammenselva fra Bergsjø tl Gravfoss Industr og nedlagt ndustr, en del uklarheter rundt nnhold fyllnger på ndustrtomtene, Utslpp fra renseanlegg for Modum, endrnger løpet av 0, Avrennng fra tette flater. Påvrknng fra veger Respent for renset avløpsvann Mljøbasert vannførng Mnstevannsførng?? Utvdet Bedre forhold respentovervåkng, også nærmljøet, Brunesevja ndustrforurensn ng økologsk tlstand kke realstsk Gravfoss ll kraftverk, kgl res..99. Tørrlegger fosseleet Gethusfoss. Sterkt forurenset stllestående vann Brunesevja før samløpet av elv og vann fra kraftsasjonen 0..0

3 Modum 0-6-R Snarumselva sørvest mye bakkeplanerng lerområder Avrennngskontroll Tltak jordbruksområder som begrenser avrennng tl et Modum 0-6-R Snarumselva fra Kaggen tl Gravfoss, Ksta nedre Kan ha sterkt varerende vannførng, ved stopp kraftsatasjone n tørlegges elvestreknnge n nedenfor kraftstasjonen. En del hus langs Kaggefossveen har egne avløpsløsnnger av varerende kvaltet. Fsk, Kraftverksnteresser Kraftverksregulernger, Omløpsluke bør monteres Kaggefoss kraftstasjon. Mljøbasert vannførng ved stopp av Kaggefoss kraftverk, for at elveområder kke tørrlegges nedstrøms kraftstasjonen. Det er også vktg å redusere mulgheten for at mennesker kan dras med av mulge store vannslpp tl Ksta. økologsk tlstand kke realstsk Modum R Sandbekken Lerområder med mye åpen åker, Veger saltes nederst et Flomutsatt Erosjonsforebygg Bolger nedre ende tltak del av bekken, Flomdempng. flomutfordrnger Oppryddng avløp Sandbekken fører med seg store mengder partkler og går fort opp vannførng. Modum 0-67-R Bergsjøen øst Nedlagt ndustrområd e, Gartner, Avklare ukjente forhold Undersøkelser og sammenstllng av data. Bekkefeltet er planlagt avkloakkert peroden GØT Kontoret for små avløp Drammensregonen er nne planleggng og gjennomrørng Modum R Skuterudbekken Nedlagte gruver, Husdyr, mye husdyrtråkk bekker, Avløp fra Avklare ukjente forhold Undersøkelser og sammenstllng av data Arsenpåvrkngn er målt. Modum R Skuterudbekken Nedlagte gruver, Husdyr, Avløp fra Avklare ukjente forhold Undersøkelser og sammenstllng av data Prøver er tatt av vannet fra området m.h.p arsen. Modum R Kjølstadbekken avløp Jordbruk Settefskanlegg Oppryddng Erosjonshndrend e tltak. Undersøke påvrknng på bekken fra settefsk-anlegget. 0..0

4 Modum 0-66-R Heggenbekken og Sponebekken med varerende avløpskontroll. Vkersund hoppsenter har manglende avløpsløsnnger Landbruk Avrennngskontroll Modum planlegger oppryddng området. Sjølednng over Bergsjø. GØT Modum Modum Ved store arrangementer Vkersund hoppsenter kjøres kloakk toalettanlegg vekk med tankbler under arrangementet. Koblet på mangelfull avløpslednng. Stor tett tank er koblet tl det sste. Modum planlegger oppryddng området nnen kort td. Modum 0-77-R øst Modum Total Alkaltet er moderat. Hytter med nnlagt vann.jordbruk Fungerende avløpsanlegg hyttefelter og bolger. Lette terskler jorbruksområder Lte landbrukspåvrknng. Oppryddng, alle bolger, gårder og hytter. Hytter med nnlagt vann, med avrennng drekte tl Modum 0-6-R Dyrbakkelva Vannkraftregulerng fra 9 uten mnstevannsførng økologsk tlstand kke relstsk Modum R Vkerfossen Varerende vannstand påvrker gyteforhold for nedre ørretstamme, regulerng av vannstrøm ut av og nedover elva, fske, nedre ørretstamme Fsketltak Vannutskftng Redusere vannstandsendrnger Sterke ønsker om å tlrettelegge for bedrede gyteforhold Vkerfossen. Regulant og lokale fskernteresser jobbet sammen, men stoppet av NVE. Mulg vannutskftngstltak Stensfjorden kan mulens kombneres som følge av tltaket Bedrng av gyteforhold for den nedre ørretstammen. Stablserng av vannkvalteten Stensfjorden, en redusksjon av påvrknng som er påført Stensfjorden av vannkraftreguler ngen oppstørms nedbørfelt (Begna og Randselva) Bedrng av oppvekstforhold for ørret, men stoppet av krav fra NVE om full konsesjonsbehandlng stopper tltaket. Reglement for revdert , men lte endrng selve regulerngen Ønske om en endret regulerng Vkerfossen for å gjøre forholdene Stensfjorden mer lkt den naturlge tlstanden for vannutskftng denne delen av, og bedrede gyteforhold for den nedre ørretstammen Modum, Krødsherad R Snarumselva Kraftverksdam Frammede arter Omløpsluke monteres Kaggefoss kraftstasjon for å Mljøbasert bedre forholdene vannførng. nedstrøms Innkallng tl kraftstasjonen. komnsesjonsbeha Også pga ndlng. Jfr skkerhet for folk Vannressursloven 66. som oppholder seg nedstrøms kraftverksdammen, eks badende unger. Oppdemmng har endret elveløpet, økologsk tlstand kke realstsk EB NVE, Bfk Tltak Kaggefossen sees som en helhet for tre elvestreknnger, Snarumselva, Snarumselva - Ksta og Snarumselva fra Kaggen tl Gravfoss. Det har vært store vannførngsdropp flere ganer sste år. Modum, Krødsherad 0-60-R Snarumselva øst med varerende avløpskontroll. Landbruk Tltak Avrennngskontroll Bakterer. jordbruksområder som begrenser avrennng tl et. Lofthusbekken har høye bakteretall Modum, Ler 0-67-R Holsfjorden - vest Jordbruk Drkkevannforsynng Avklare ukjente forhold. Avklare om Holsfjorden skal brukes som respent for Prøvetakng og renseanlegg og vdere renset systematserng av kjente og, undersøkte samtdg som den forhold. Poltsk er råvannsklde avklarng av bruk for store av Holsfjorden vannverk. Avklare som respent de om Ler skal tlfellene der det pumpe stt avløp er mulg å fjerne tl renseanlegg renset avløpsvann utenfor fra Holsfjordens Holsfjordens nedbørfelt. nedbørfelt eller bruke Holsfjorden som respent for stt renseanlegg på Svangstrand. Tdvs høye bakteretall, kan påvrke vannnnntak tl ABV. Dette et er vktg for påvrknngen nærområdet for vannnntaket tl Asker og Bærum vannverk (ABV) og bør følges nøye. Avklarnger rundt løsnng av utslpp fra, skal dette pumpes tl sentralt renseanlegg Hole eller renses og slppes ut råvannsklden for de store vannverkene. Det bør startes en prosess for avklarng rundt kostnadsfordelngen for ulke løsnnger. Holsfjorden har kapastet som respent for renset avløpsvann, men er det ønskelg å bruke en vktg råvannsklde som respent for avløpsvann

5 0-75-R Ådalselva fra Sperllen tl Hensfossen nordøst Utslpp fra Hallngby renseanlegg. Transport E6 Fremmede arter, Gjedde Uskkerhet grunnet manlende data Undersøkelser R R Kongshaugen Sogna nedre Avrennng fra nedlagt søppelfyllng (Tyrmyra), asfalterte flater og flate jordbruksområder, Avrennng fra store planerngsfelter fra Statens vegvesens anlegg for omkjørngsve en Sørumsmarka. Avløp fra Stort jordtap Landbruksnte resser. Deler av Avklare hva som et er bør skje med de ledet tl det ulke delene av kommunale et. renseanlegget, fra gammel har en kommunal plan for søppelfyllng. oppryddng. Flateavrennng og avrennng pga manglende vedlkehold på vegvesents rørnfrastruktur Sørumsmarka. Avrennngskontroll fra Sørumsmarka, f.eks fangdammer jordbruksområde ne. Avklare hvem som har ansvar for drft av vegvesenets bekkelukkngsanlegg og eventuelt legge en fangdam for å samle opp flateavrennng. Stort jordtap som sterkt påvrker Sogna. To veldg ulke bekke-strenger, en som går byområder, med avrennng fra tdlgere fyllng for og er koblet nn på avløp tl Monserud renseanlegg, og en bekkestreng som går gjennom et jordbruksområde Beregnnger fra vser anbefalte tltak for 4 mll dette ett, men det dekker en lten del av avløpet fra et R Ådalselva fra Sperllen tl Hensfossen sør øst Fremmede arter, Gjedde Utslpp fra renseanlegg. Transport E6 Uskkerhet grunnet manlende data Undersøkelser for å avkare tltak 0-74-R Ådalselva fra Sperllen tl Hensfossen vest Fremmede arter, Gjedde, Planerngsfelter Avløp fra Oppryddng avløp, område 0, og 4 Vestre Ådal avløp område 0, og 4 sees sammenheng, mll mll Grunneere I planerngsfeltene: Avrennngskontroll landbruks-områder, Lette terskler bekkedaler, vegetasjonssoner, avskjærnggrøfter, god agronom 0-60-L Torevatnet Fremmede arter, RV7 saltng Manglende data Undersøkelser vedr vannkvalte. Har vegsaltng har hatt effekt? Statens vegvesen nevner Torevannet sn overskt over nnsjøer som er påvrket av salt. Mulge endrnger ved at RV7 legges om 0-60-L Væleren Husdyr, Fredet fuglekolon, Gruvepåvrknng, Vannkraftsdam Vannkraft Råvannsuttak Fskeoppdrett Uskker Rsko grunnet manglende data Analysere klder og bakgrunn for vurderngen Vann-Nett. Avklare gruvepåvrknnge n og påvrknng fra betedyr. Strenge restrksjoner nedbørfeltet er nnført Tyrstrand vannverk Skjærdalen eendom Mattlsynet NVE Fylkesmannen Buskerud Mulg utfordrng med betende husdyr og fredng av fuglekolon. Kontrollere påvrknngen fra gruvene Hollea R Strømsoddelva Husdyr, husdyrgjødsel Jordbruk Avløp fra Avløp Tltak nr og 6 mll for de planlagte områdene Økende konsentrasjon av husdyr, grashøstng lenger nede vassdraget, husdyr fores Strømsoddbygda. Mulg økt bruk av husdyrgjødsel

6 0-79-R Sogna øvre sør R Solbergsbekken Uskker rsko Overflateavrennng, Tltak Avløp avløp nr 50 Se under Sogna nedre 4 mll. Drenerer det nærngsrke Solbegtjern, som er en del av Verneplan for (Foreslått Ramsarområde) 0-5-R Solbergtjernet planlegger Overflateavrennng, oppryddng avløpsforhold avløp området. Erosjonshndrende jordbrukstltak Område 5 oppryddng Se Solbegtjernet R nordvest. Transport RV5 Redusert avrennng Avrennngskontroll landbruksområder, Lette terskler bekkedaler, vegetasjonssoner, avskjærnggrøfter, god agronom, skre godkjente mll for de vurderte områdene Oppryddng avløp, Tltak gjennomført på Ask. Planlagte områder: 5,5,5,54 og 55. Kostnader: se nåverd 0-47-R vest betydelg bakkeplanerng Avrennngskontrollerende oppryddng planlegger tltak jordbruket. avløpsforhold Utbedrng området, planlagt avløp område 48, 49, 5,5, 54, 55, 56, 57, 58 6 mll Se ngenør Skoglunds forslag. Avrennngs-kontroll landbruksområder, Lette terskler bekkedaler, vegetasjonssoner, avskjærnggrøfter, god agronom 0-78-R Sogna mdtre nord tett, søppelfyllng av ukjent kvaltet. Vdere undersøkelser og Avklare tlstanden avklarng, kontroll et av søppelfyllng for byggeavfall Se under Sogna nedre Noe uskkerhet rundt en fyllng som kan være ved Halstensrud. Undersøkes R Klemoen Bekkefelt Landbruk Bynær påvrknng Fremmed art Gjedde Vegetasjonssoner og tltak for Område 47 redusert Mnsker nærngspåvrknng flateavrennng s planer Nåverd av tltaket kr Kr R Skjærdalselva øvre Landbruk nederst elveløpet. Industrvann Jordbruksvannng Avrennng fra Landbruk og planerngsfelter. avløp Felt 5 Holleaveen - Vælerveen mll Avrennngs-kontroll landbruksområder, vegetasjonssoner, avskjærnggrøfter, god agronom L Motjern Landbruk, Drkkevannsforsynng flg Mattlsynet Oppryddng avløp, felt 5, Valdersømoen Sees sammenheng med felt 5, 6 og 7, Valderstømoe n, Pålerudbyen og Nordre Hen, 0. mll Kr 0, mll Uskker grunnet manglende data. skal legge kloakk-lednng fra Hønefoss tl Hen, med anleggsstart R Åsaelva - Mølleelva Regulerng for vannkraft, Avløp, Jordbruk Mnstevannsførng? skraft NVE Oppgraderng av Åsa kraftverk. mars 0 uten krav tl mnstevannsførng fra Damtjern

7 Randsfjorden L Øyangen Sur nedbør Gammel fløtnngsdam Frluftslv Fskng Avklarng Undersøkelser Kalkng av tlløpsbekker Øyangen lgger Randsfjorden vannområde, men er regstrert vannområde på Vann- Nett. Skal overføres Randsfjorden vannområde når grensene trekkes rktg. Uskker vurderng grunnet manglende data. Er ltt oppdemt L Bredvatnet Uskker påvrknng etter ny RV7 Tømmerfløtnngsdam Avklare ukjente forhold 0-55-R Somma Vannkraftregulerng Vannkraft Fske Revsjonssak pågår Forenngen for Bægnavassdraget NVE s regulerng Sannsynlgvs både kreps og elvemuslng, særlg nederste del mot Ådalselva L Damtjern Vannkraftsdam Forsurng Vannkraft, Frluftslv, Skogbruk, bete Mulg mnstevannsførng. Kalkng Har vært kalket?? RIK RngerksKraft NVE Konsesjonsbehandlng Magasn for Åsa kraftverk, drft sden 9. Oppgraderng vedtatt konsesjonsfrtt.0.0, 6 meter regulerngshøyde L Langevatnet Vannkraftsdam, gårdskraftverk. Uskker rsko grunnet manglende data.sur nedbør. Sannsylg økt påvrknng fra ny RV7 Sokna Ørgenvka (uskkert) Kunnskapsnnhentng Overvåkng, oppfølgng over td etter veutbyggng av RV7, Statens vegvesen Statens vegvesen NVE, Kraftverk: Berg Langvandsbråten R Sogna nedre Vegtrafkk, Landbruk, avløp, høyt bakterennhold. Fskevandrngs hnder Heerenfossen Jordbruks-drft. Ltt vannkraft. Erosjonsforebyggende tltak Oppryddng avløp. Holde gjen partkkelavrennn g fra Statens vegvesen stt store planerngsfelt og bekkelukkng Sørumsmarka. F.eks byggng av fangdammer for å begrense partkkelavrennn g tl Sogna Følge opp avrennng fra planerngsfelter langs elva, særlg Sørumsmarka der SVV har endret hele landskapetvegtraf kkens påvrknng og tltaksplanen for oppryddng avløp : Summert for hele Sogna, ansla g 70 mll. Strømsoddsbygda ca 7 mll Statens vegvesen, NVE, Bfk, Jordkftedommer, Landbrukskontore t Gjennomsntt målnger FMBU fra 996 tl 0. Avrennngskontroll landbruks-områder, mulg fangdam Sørumsmarka, Lette terskler bekkedaler, vegetasjonssoner, avskjærnggrøfter, god agronom R Ådalselva fra Hensfossen tl samløpet med Randselva Vannkraft landbruk avløp fra Ådalselva har god vannkvaltet, men er sterkt påvrket av vannkraftutbyggnger R Ådalselva fra Sperllen tl Hensfossen Oppryddng avløpsforhold Overførngslednn g fra Hallngby tl Monserud planlagt av

8 , Hole 0-68-R Stensfjorden nord vest avrennng fra store flater, ny øknng av grønnsaksproduksjon Seltebekkens nedbørfelt, høyt nærngsavløp fra tdlgere kloakkrenseløsnnger. Nærngsssg tl Stensfjorden fra hytter med nnlagt vann uten gode renseløsnnger Vdereutvklng av mangelfulle kloakkrenseløsnnger som har vst seg å kke fungere godt over td. Redusere nærngstap fra landbruk. Vurderng av vdere drft/avslutnng av KUR-prosjektet (naturbaserte) som har vst manglende egenskaper og foreslås byttet ut med pumpng tl kommunalt renseanlegg. Mulg at det kreves et fosforfellngsanlegg bekkene ved samløpet ved Stensvka for å få nærngs-verden tlstrekkelg ned for å få Stensfjorden stablt GOD. Betydelg mndre nærngstlsg tl Stensfjorden, som har noen uheldge økologske prosesser. Ved dette tltaktet vl også hytter kunne fnne en god løsnng 5 mll for utskftng av KURanleggene og pumpng tl renseanlegg og Hole. En pumpeløsnng vl også kunne løse hytter Stensfjordens nedbørfelt. Grunnet en lang prosess, med mange tltak over flere tår, men kke helt avklart hva som gr god økologsk tlstand. Kommunene gjør gode tltak, og nnsjøen reagerer. Ikke skkert at den kan klassfseres som GOD alle sammenhenger nnen første planperode Hole og r, grunneere Hole og r, Mattlsynet I denne delen av Stensfjordens nedbørfelt er det 0 fangdammer drft fre bekker. Det er gjort vktge forsøk med naturbaserte renseanlegg for avløp tl Stensfjorden. Dette har bedret stuasjonen, men renseløsnngene (KUR) vser seg å ha begrenset holdbarhet forhold tl fosforrensng. Fangdammene vser seg noen ganger som anrkngsområder for botlgjengelg fosfor (flere systematske målger et med fangdammer). t vedlkehold og kontroll med fangdammer er nødvendg for god vrknng. Skrng av økolog Stensfjorden knyttet tl mulge vegtrafkk-uhell med f.eks. kjemkale-tankbler. Det må skres at Verneplanen for, som også gjelder Stensfjorden, kke blr tl hnder for gjennomførng av gode mljøtltak Stensfjorden og Stensfjordens nedbørfelt., Hole 0-5--L Stensfjorden Kloakk, Landbruk, Fremmede arter for fsk og planter Veldg mange, se Kommuneplanarbeder for Stensfjorden og Kroksund. Frtds og nærngsnteresser. Foreslått nnlemmet Ramsarområdene Nordre Gftproduserende blågrønnbakterer. Drft av fangdammer, Vdereutvklng av avløps-løsnnger som har vst seg å kke fungerer etter kravene over td Stoppe nærngstlsg fra ulke klder. Vedlkehold og optmalserng av fangdammer. Sammensatt jordbruksdrft. Mulg at det kreves et fosforfellngsanlegg bekkene ved samløpet ved Stensvka (Seltebekken, Myrabekken og Vakerbekken) for å få nærngsverden ned. Ntrogennvået er lavt Stensfjorden Hole og r, grunneere Mljøverndeparte mentet, FMBU, NVE, Hole og r. (og Ramsarkommsjonen?) Det er 0 fangdammer drft fre bekker. Det er gjort vktge forsøk med naturbaserte renseanlegg for avløp tl Stensfjorden. Dette har bedret stuasjonen, men renseløsnngene (KUR) vser seg å ha begrenset holdbarhet forhold tl fosfor-rensng. Fangdammene vser seg noen ganger som anrkngsområder for botlgjengelg fosfor (flere systematske målger et med fangdammer vser et sammensatt blde).nivaundersøkelser kan g noen svar. Det må skres at Verneplanen for, som også gjelder Stensfjorden, kke blr tl hnder for gjennomførng av gode mljøtltak Stensfjorden., Hole R Storelva Landbruk med varerende avløpskontroll. Uskker Rsko grunnet manglende data Avklarng Det ser ut tl å komme betydelge mengder fosfor fra dette et, ved at verdene fra TOT P er tydelg høyere ved Busund enn oppstrøms Hønefoss, 0-67-R Randselva øst med varerende avløpskontroll. Landbruk Uskker Rsko grunnet manglende data Undersøkelser og sammenstllng av Avklarng kjente data, 0-08-R Randselva Vannkraftregulernger. s Renseanlegg, Jordbruk. Ny eller nyrestaurert molo elva ved Hvalsmoen Fske Mljøbasert vannførng. menst mulg Avklarng av vannførng forhold knyttet tl moloen økologsk tlstand kke realstsk NVE,, Randsfjorden regulerngsforenng RIK Vannførng på mnst 0 m /sek, Kgl. Res Noen tørrlagte elveparter og noen nnsjølgnende elvestreknnger ovenfor demnngene. vannkvaltet med elvemuslng og storørret

9 Modum 0-5-R Snarumselva - Ksta Streknngen er tørrlagt når kraftverket går Svært dårlg Omløpsluke monteres Kaggefoss kraftstasjon for å Mljøbasert bedre forholdene vannførng. nedstrøms Innkallng tl kraftstasjonen. komnsesjonsbeha Også pga ndlng. Jfr skkerhet for folk Vannressursloven 66. som oppholder seg nedstrøms kraftverksdammen, eks badende unger. økologsk tlstand kke realstsk EB NVE, Bfk Utbyggng 940 / 946 uten konsesjon. Kun ubetydelg restvann fra sdefelter når slukeevnen Kaggefoss kraftstasjon er større enn vannførnga elva. Ekssterende fsketrapp fra ca 950 kke funksjon.se tre vannforekomster under ett, kompenserende tltak L Åsterudtjernet Gruvepåvrknng, nedlagte nkkelgruver Svært dårlg Avrennng fra gamle gruvetpper Gruveavrennn g kke tl å DrMn stoppe med rmelg nnsats, DrMn Flere NIVA-rapporter om gruvepåvrknnger, 0-44-G Hønefoss Ukjent Udefnert Grunnvann Nye Skaffe skker undersøkelser og overskt over sammenstllng av grunnvannsforekomstene kjente data Det ser ut tl å komme betydelge mengder fosfor fra dette et, ved at verdene fra TOT P er tydelg høyere ved Busund enn oppstrøms Hønefoss. Uskkert hvordan dette påvrker grunnvannet. Krødsherad G Slettemoen Ukjent Udefnert Grunnvann Nye Skaffe skker undersøkelser og overskt over sammenstllng av grunnvannsforekomstene data Modum G Sysle Ukjent Udefnert NVE ser Ingen Rsko Grunnvann Nye Skaffe skker undersøkelser og overskt over sammenstllng av grunnvannsforekomstene data 0-97-G Hallngby. Transport E6 Oppnår god Drkkevannforsynng Grunnvann Avklare uskkerhet rundt grunnvannsforekomstene NVE's grunnvannsndeks G Transport Oppnår god Sokna Grunnvannsområde Drkkevannsforsynng Grunnvann Nye Skaffe skker undersøkelser og overskt over sammenstllng av grunnvannsforekomstene data NVE's grunnvannsndeks Flå 0-74-L Buvatnet Kun fremmede arter og sur Krødsherad 0-04-R Redalstjenn Forsurng, ph 5,49 målnger Krødsherad 0-78-L Redalstjern Forsurng Kalkng er utført Modum 0-64-R Dyrbakkelva Noe redusert vannførng et som følge av overførng tl Dyrbakk kraftstasjon. Tlstand som er mer enn 00 år. Modum, Sgdal R Kvennelva Kun fremmede arter og sur Kalkng nedbørfeltet

10 Modum, Sgdal, Krødsherad R Kvennelva Kun fremmede arter og sur Flå 0-74-L Øvstevatnet Fremmede arter og sur nedbør R Fjellelva/ Sæterelva 0-54-R Flåbekken Kun fremmede arter og sur R Flåbekken Kun fremmede arter og sur 0-69-R Frsvasselva R Frsvatnet R Sandvasselva 0-70-L Sandvatnet R Sandvatnet R Sogna Undersøkelser Vurdere klder og bakgrunn for vurderngen Arsenkk-nvået vurdert tl å kke oppnå god, ref Vannmljø 0-79-R Sogna Øvre 0-79-R Sognevannet Total alkaltet moderat Analysere klder og bakgrunn for vurderngen Vannmljø-basen Arsenkk-nvået vurdert tl å kke oppnå god, ref Vannmljø R Urdevasselva R Urdevasselva L Vettertjernet 0-57-R Væla fra nedre Vælsvann

11 , Flå 0-69-R Buvasselv og Frsvasselv, Flå 0-77-L Lauvskard-tjernet, Flå R Strømsoddelva Arsenkk, høye verder, total alkaltet, Flå 0-7-R Trana, Flå 0-7-R Trana, 0-7-R Nordre Vælsvannet nedbør er årsak, Sør- Aurdal, Flå R Sandvasselva Sør-Aurdal, Flå 0-68-R Fjellelv Sør-Aurdal, Flå R Fjellelv Flå 0-77-R Lauskardtjernet Flå R Øvstevatnet Ler G Syllng Ukjent Grunnvann Nye Skaffe skker undersøkelser og overskt over sammenstllng av grunnvannsforekomstene data Modum 0-59-R Syslebekken. Gjedde og ørekyte.fskev andrngshnder. Husdyr Modum 0-64-R Mastedals-bekken Ingen rsko Modum R Verkenselva Vann-Nett Ingen Rsko Avrennng fra nedlagte gruver (Kobolt og magnestt) R Nedre Vælsvatn Ingen rsko L Sognevatnet Ingen rsko Sognevassdammen kan være et fskevandrngshnder 0..0

12 0-49-R Svartvannselva Ingen rsko Avklare ukjente forhold Gruvepåvrknng fra nedlagte nkkelgruver 0-59-R Væla fra nedre Vælsvann Ingen rsko R Væla fra søndre Vælsvann Ingen rsko 0-48-R Vælerelva fra Væleren tl Skjærdalselva Ingen rsko L Ørtevatnet Ingen rsko R Svartvannselva Ingen rsko Gruvepåvrkn ng kke avklart Råvannsforsynng Gruvepåvrkng Vannprøver Kartleggng Avrennng fra gruvefeltene bør kartlegges, m.h.p. drkkevannsuttak fra Væleren 0-78-L Langevatnet Påvrknng fra vetrafkk RV7 Avklarng rundt saltng på RV7, som legges om nå, og sannsynlg mnsker presset på nnsjøen Fastsettng av tlstand Bør undersøke saltpåvrkng fra veg R Vælerelva fra Væleren tl Skjærdalselva Vannkraftregulerng, enkelte stengnnger av alt vann ut fra Væleren Vannkraft Råvannsuttak Fskeoppdrett Mnstevannsførng Pålegg om mnstevannsførng ut fra Væleren tl Vælerelva Nytt fskeoppdrett med utslpp tl elva. Fangdammer bygd, avrennngskontroll?, Hole 0-74-R Storelva To store kommunale renseanlegg nær utløpet tl. Utslpp fra ndustr og mltærforlegn nger klar tlbakegang, nedleggelser Har stått, men er satt, men står foreløpg rsko grunnet mangledne data. Avklarng Økt overførng tl Monserud Renseanlegg ved Hønefoss. Utvdede planer. Lednng mot Hen og sden Hallngby. Gjennomsnttsberegnner vser at fosforbdraget tl elva er ca,8µg/l på streknngen forb Hønefoss. Dette utgjør ca 000 kg, mens Monserud renseanlegg har utslppstllatelse på 555 kg pr år og slpper ut ca kg fosfor pr år kg. Vannet elva tlfredsstller god vannkvaltet, men det tyder på at det er en stor fosforklde som må fnnes og reduseres, Hole, Modum, 0-5--L Ingen rsko Ler Store vannverksnteresser store deler av Humus, sterkt økende fargetall over lang td Må forvaltes med stor varsomhet for å skre råvannskvaltet. Avklare om saltng av veger nedbørfeltet tl er medvrkende tl det økte humusnnholdet NVE Forenngen tl s regulerng, EB Har vært sterkt kvkksølvpåvrket, men dette har avtatt. Store, overdekte fberavsetnnger med mye kvkksølv Nordfjorden. Meget store drkkevannsnteresser, som blr vktg for forvaltnngen av. Meget stor trafkk og store veger som saltes hele nedbørfeltet tl 0..0

13 , R Randselva vest (Eggemoen) Vann-Nett Ingen Rsko 0..0