Hvilke byer? Oslo (12 bysoner) Drammen (0) Kristiansand (5) Stavanger (5) Bergen (7) Trondheim (8) Tromsø (4)



Like dokumenter
Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Varehandelen som en driver i norsk økonomi

1 Bilbransjens samfunnsregnskap

REGIONALT UTSYN

Hotellstatistikk April 2016 Norske storbyer. Oslo, 24. mai 2016

1 Bilbransjens samfunnsregnskap

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

1. Bilbransjens samfunnsregnskap

TINE Meieriet Øst BA. Vi betyr mye for nasjonens økonomi Norges viktigste verdiskaper 2

Olav Eidhammer Viggo Jean-Hansen TØI rapport 948/2008. Godstransport og logistikk i byer

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal

Ille var det verre før var det nå

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Varehandelsrapporten optimisme i varehandelen til det kommende året

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Nasjonal politikk og regional planlegging for mennesker og landskap Utfordringer i Rogaland

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent

Fra: Tina Skarheim Dato: Til: Dokument nr.: Kopi til:

Fremtidens godstransport

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

3.3 Handel og næringsutvikling

EVALUERINGEN AV DEN NORSKE BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK

Effekter av pensjonsreformen

Kommunensektoren i en foranderlig verden

Næringsareal. -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Dagens arealtilbud -Arealbehov Fortettingspotensial 2040

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember Bård Norheim Katrine N Kjørstad

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen?

Nordnorske bedrifters vei inn i Russland (1)

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal

Dyrere og lengre avstand til parkering: Hvordan nye parkeringsregimer kan påvirke bilbruk og bilhold. Petter Christiansen

Bylogistikkprogrammet

NAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme

Legemeldt sykefravær etter næring. Kvartal

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Varelevering og sykkel i by

Ringvirkningsanalyse av kongresser i Norge Av: Anniken Enger og Endre Kildal Iversen

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Ny tilnærming til trafikantbetaling i by. En ideskisse.

Møte med Sortland Næringsforening Handelsanalysen

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Planlegge for effektiv varetransport

Handel status og utsikter. økonomien, men utfordringer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015

Fakta om Stavanger Sentrum

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015

Kan godstransport være miljøvennlig?

Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune

Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig?

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Engroshandelslagre og terminaler i Osloregionen. Inger Beate Hovi LTL-seminar 10. mars 2010, Quality Hotel Mastemyr

Byen og regionen Et vanskelig samliv

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, , fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

NVF-seminar 7. april 2011

Indikatorer for miljøvennlig logistikk

Bente Sæther. Status på arbeidsmarkedet - innvandrere

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikk og konjunkturer

RAPPORT 1. KVARTAL 1995

Næringsanalyse Skedsmo

Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting

Sentrum som næringsarena i Framtidens byer

STATUS FOR INDUSTRIEN. Støtvig hotell Sindre Finnes

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

Transkript:

Gods i by Drivkrefter for godstransporter til/fra og innen 7 store norske byer Viggo Jean-Hansen TØI 2.4.2008

Gods i by Først og fremst er formålet å øke kunnskapsnivået om godstransporter innen byområder i Norge Problemstillingene kommer noe i bakgrunnen i forhold til å øke kunnskapen om godstransporter i byene Vi har også noe med om tiltak som kan gi forbedringer for godstransportene i byområder

Gods i by temaer Avgrensinger av hvilke byer og bytransporter som er i fokus Brukerkostnad i hver by for en gjennomsnittlig leveranse Litt om godstrafikken i byene beregnet ut fra basismatrisene for godstransporter (2002) Aktører som bidrar til godstrafikken Mulige tiltak

Hvilke byer? Oslo (12 bysoner) Drammen (0) Kristiansand (5) Stavanger (5) Bergen (7) Trondheim (8) Tromsø (4)

Transportene i hver by er delt inn i: Godstransporter til byen og fra byen Innen byen (mellom bysonene i hver by) disse transportene har vi kalt det interne bygodsmarkedet

Andre inndelinger som er viktige å fokusere på ved en analyse av gods i by Leietransport vs egentransport (leietransport er transportaktivitetet, mens egentransport er transport innen en annen næringsvirksomhet f eks industri eller varehandel) Drivkrefter (etterspørselen etter godstransport) (leveranser til butikker - konsum, til grossister- varer til salg, til tjenesteyting - produktinnsats, til industri - produktinnsats) Utenriks/innenriks/transit (import- og innenriksgods er det mest interessante, fordi det er disse skaper mer transportaktivitet på norsk område) Vareinndeling av godset (32 varer er mulig disse er igjen delt inn i typiske konsumvarer og varer levert til produktinnsats/investering)

Oversikt over størrelsen av markedet i hver by målt i verdi Her er bare leietransport med, Alle transporter til/fra og innen byen. Alle tall er målt i mill kr eksklusive mva.

Bygodsmarkedet i hver by Transporter til og fra byen Transporter innen byen (det interne bygodsmarkedet) Mva inkludert Vi ser nå bare på godstransporter innen hver av byene. Men vi har med både: Leiebilmarkedet og Verdien av egentransport

14915 2983 3198 8734 Alle 7 byer 612 122 100 390 Tromsø 2049 410 462 1177 Trondheim 2313 463 616 1234 Bergen 932 186 262 484 Stavanger 932 186 239 506 Kristiansand 866 173 183 510 Drammen 7210 1442 1336 4433 Oslo Markedsverdi Merverdi -avgift Egentransport Leietransport Byområde

Bygodsmarkedet i byene Oslo er like stort som alle de andre til sammen Bergen og Trondheim om lag like store Alle de andre er om lag like (noe under 1 mrd i omsetning) Tromsø minst

Verdien av det interne bygodsmarkedet sammenlignet med den totale markedsverdien av all godstransport på vei i og til/fra byen (2002) andel av total om setning 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 88 % 71 % 54 % 50 % 45 % 45 % 35 % 26 % Oslo Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Alle

Tolkning Lav andel av bygodsmarked viser at byen har mye transittgods dvs gods som landes i byen, men der byen ikke er en sluttbruker. Sluttbruker byer er Tromsø (88 %) og Bergen (71 %) Disse byene har mye transittgods (betjener omlandet med gods): Drammen (26%) Stavanger (35 %) Oslo (45 %)

Leveringskostnad innen byen per tur Ved å foreta regresjonsberegninger fra Lastebiltellingen og kombinere dette med opplysninger fra Strukturstatistikken for lastebiltransport, kan vi beregne en gjennomsnittlig leveransekostnad per tur i hver by Denne avhenger av hvor stor produksjon av tjenester en lastebil i byen kan gjøre innen en arbeidsdag. Faktorer som påvirker dette er Trafikkmengden i byen Parkerings- og leveringsforhold Organiseringen av transportene (egen- og leietransport)

Gjennomsnittlig leveringskostnad inkl mva per tur i byen (2002) Oslo 470 kr Trondheim 450 kr Tromsø 419 kr Bergen 418 kr Drammen 363 kr Stavanger 298 kr Kristiansand 281 kr Gjennomsnitt alle byene 421 kr Tolkning: Oslo og Trondheim kø og vanskeligere leveringsforhold. Tromsø generelt høyere kostnadsnivå pga vanskeligere kjøreforhold særlig om vinteren. Stavanger og Kristiansand har begge korte vintre og mindre kø. Mye arealer innen byen pga lite tettbebyggelse.

Næringssammensetningen i byene og hvilken betydning den har for godstrafikken i byen Vi har delt inn byene i 6 næringer: 1) Vareproduksjon = primær, olje og bergv., industri, el og vann 2) B&A = bygge og anleggsvirksomhet (håndverks-transporter som elektrikere, rørleggere, snekkere osv) 3) Handel = varehandel (grossister, agenter og detaljister) 4) Hot&R = hotell og restaurantvirksomhet 5) Off = offentlig administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester 6) A tj = Transport, bank og finans, forretningsmessig tjenesteyting, personlige tjenester

prsosentandel av antall sysselsatte personer Sysselsetting fordelt på næringer i store norske byer 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Oslo Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø A tj 38 % 31 % 26 % 30 % 31 % 31 % 27 % Off 25 % 27 % 36 % 30 % 30 % 29 % 35 % Hot&R 5 % 3 % 4 % 5 % 5 % 5 % 6 % Handel 19 % 20 % 16 % 15 % 17 % 18 % 17 % B&A 6 % 7 % 7 % 6 % 7 % 8 % 7 % Varepr 7 % 11 % 11 % 14 % 10 % 9 % 8 %

Høy tjenesteandel i byene Oslo 68 % Kristiansand og Tromsø 67 % Bergen 66 % Trondheim og Stavanger 65 % Drammen 62 % Tjenesteandel = andel av sysselsettingen innen offentlig og privat tjenesteyting + hotell og restaurantvirksomhet

Sysselsetting innen tjenesteproduksjon i store norske byer andel av sysselsettingen 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Oslo Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Hotell og rest Samferdsel Bank og finans Forretningsmessig tjenestyting Offentlig adm Undervisning Helse og sosial Andre tjenester

Godsintensiteten er høyest innen Høy innen: Vareproduksjon Varehandel (høyest innen engrosvirksomhet) Bygge- og anleggsvirksomhet (særlig byggevirksomhet) Middels innen: Hotell og restaurantvirksomhet (særlig hoteller) Lav innen: Privat og offentlig tjenesteyting (sykehus er høyere, mens bank og forsikring og offentlig adm er lavest)

Godstransportintensitetens størrelse i de 7 byene 2,15 2,10 2,05 2,00 1,95 1,90 1,85 Oslo Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø

Godstransport Mye innen disse byene: Oslo Tromsø Drammen Mindre innen disse: Trondheim Bergen Stavanger Kristiansand

Godstrafikken i byer Vi må omregne tonn fra og til hver av bydelene innen hver by til antall transporter Dette er gjort ved å se på resultater fra Lastebiltellingen Gjennomsnittlig lastvekt per tur med last: Industri 4,1 tonn Tjenester 1,1 tonn Grossist 4,7 tonn Butikker 2,1 tonn

Fagerholt - Justv ik Leinstrand - Spongd Slå ttne 900 750 600 450 300 150 0 Godstrafikk i store norske byer etter kundegruppe og byområde til industri til tjenester til grossist til butikker Hillevå ag Oslo 4 Oslo 3 Kr.s. Sentr Troms øya Danmarksplass mot Minde Oslo 9 Laksevåg Oslo 10 Stv sentr Ranhe im- Dragvold Loddefjord mot Søm Sotra - Hamre Fana Vågsbygd - S lettheia Åsane Heimdal, Klett, Sandmoen Oslo 11 Oslo 8 Oslo 12 Bratsberg,- Jonsva tnet Ila, Nordre Byå sen Oslo 7 Troms dale n Strai Mos by Landås mot Sandnes Byneset Ersfjordbotn mot Randabe rg Byåsen og omegn mot Sola bydel i store norske byer Bergen sentr Oslo 2 Oslo 5 Trondh sentr Oslo 1 Oslo 6 antall turer per tim e

turer p er tim e 900 600 300 0 Byområder med stor godstrafikk Oslo S Oslo 6 Trondh S Oslo 2 Oslo 5 Bergen S Stavanger S Oslo 4 Oslo 3 Krs. S Tromsø S Bergen Dpl til butikker 115 156 109 54 48 68 58 47 34 31 48 26 25 37 23 til grossist 147 229 114 165 152 34 77 52 85 27 30 39 105 42 54 til tjenester 568 292 335 240 223 250 165 187 165 126 172 154 81 108 48 til industri 9 49 12 4 22 10 12 3 2 84 5 11 13 9 53 Oslo 9 Bergen Lvåg Oslo 10

25 20 15 10 5 0 24 Etterspørselen etter godstransport i byene (gjsn) 23 9 8 8 8 3 2 2 2 Butikker Hot&rest Bygg&anl Forr.tj,yt. Industri Helse&sos Off.adm Samferdsel Primær næring Engros prosent av aktivitetet

Konklusjoner om godstrafikken Leveranser til tjenesteproduserende bedrifter har høy andel av alle leveranser 54 prosent i snitt av alle turer har dette formålet innen byområder med mye godstrafikk Det er lite industrimottakere i disse områdene Det er mulig at Oslo 2 har for stor trafikk pga problemer med hovedkontoreffekten i dataene Alt gods er forutsatt fraktet med lastebil til brukeren i byen Ingen returer Ingen rutekjøring bare enkeltturer

Konklusjoner Trafikken i enkelte sentrumsområder utenom Oslo har like stor lokal godstrafikk som det er i Oslo. Særlig Trondheim sentrum ser ut for å ha mye lokal godstrafikk. Oslos bydeler tar 8 plasser av de 15 bydelene i de 6 byene bl a de 2 første med mest trafikk Bergens bydeler tar 3 plasser De 4 siste fordelt på sentrumsområdene i de andre byene (tilgjengelig areal innen hvert område er ikke vurdert)

Hvilke tiltak kan tenkes?

Tiltak Utgift for byen Kostnad Gevinst eller nytte 1 Øke prisen på gateparkering, billigere å parkere i P-hus på dagen (kl 07-18) Tapt proveny for kommunen (anslagsvis mindre enn 30-40 mill kr i nettoinntekt for kommunen) Mer skader på personbiler, lite populært for byens befolkning Enda mer lønnsomme P-hus, vil gi flere P-hus på sikt. Bedre leveringsforhold for vare- og godsbiler. 2 Øke bompengesatsen for lastebiler mellom kl 07-18 Ingen Flere omlastinger enn i dag. Høyere transportkostnader Færre vare- og lastebiler i indre by 3 Etablere omlastningssentraler utenfor bomringen i hver korridor (nordøst, syd og vest) Etablering av lastestasjoner (anskaffelse av arealer og regulering av disse til varehåndtering) Omlastingskostnader for brukerne Mindre godstrafikk i indre by Mindre trafikk sparte (utsatt) investeringer i infrastruktur 4 Opprette faste godsruter (i tid og sted) innen byen Utgifter til tilrettelegging av infrastruktur som parkering osv Ingen (Myndighetene må bidra med tilrettelegging) Faste tidspunkter på gitte dager da bedriftene kan tilrettelegge for mottak av varer