HÅ KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hå rådhus Møtedato: 07.02.2006 Tid: Kl. ca. 09.00 TILLEGGSAKLISTE Utvalsak Arkivsaksnr. Tittel 0015/06 02/02869 REGIONALISERING AV VA-SEKTOREN Varhaug, 31.01.2006 Terje Mjåtveit ordførar
REGIONALISERING AV VA-SEKTOREN Saksbehandlar: Harald Berglie Arkivkode: 026 M00 Arkivsaksnr.: 02/02869 Utvalsak Utval Møtedato 0115/02 Formannskapet 05.11.2002 0066/03 Formannskapet 02.09.2003 0015/06 Formannskapet 07.02.2006 / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Hå kommune anbefaler at et effektivt regionalt samarbeid innen VA-sektoren videreutvikles med basis i selskapet IVAR IKS. Vedlegg: Eget hefte m/blå rygg: -Styringsgruppens anbefaling til etablering av ROVAR (utdelt tidligere til kommunestyrets medlemmer) Eget hefte m/rød rygg: Tillegg til styringsgruppens anbefaling (vedlegges nå til kommunestyrets medlemmer) Grunnlagsdokument for utarbeidelse av saksforelegg. 1. Bakgrunn for saka: Eiermøte i IVAR vedtok i april 2002 å sette i gang et arbeid for å vurdere tiltak for å oppnå gevinster ved bedre samordning av VAR-sektoren i regionen. Det ble satt i gang et omfattende utredningsarbeid med representasjon fra alle de aktuelle kommunene i styringsgruppe og arbeidsgrupper. I august 2003 la styringsgruppen fram et prinsippdokument med forslag til ny regional organisering av VAR-sektoren. Styringsgruppen spurte om det var vilje i kommunene til å gå videre med saken slik at en skulle arbeide videre for å få fram et endelig beslutningsgrunnlag. Formannskapet i Hå fattet i den forbindelse slikt vedtak: 1. Hå kommune ber styringsgruppen utarbeide en mer detaljert selskapsmodell, og herunder vurdere de økonomiske kostnadene for kommunene. 2. Hå kommune ber styringsgruppen fortsette prosessen slik at sak om detaljert selskapsmodell kan fremmes til politisk behandling i kommunene i løpet av første kvartal 2004. 3. Hå kommune tar til etterretning at spørsmålet om innsamling av avfall må drøftes/belyses nærmere. Også de andre kommunene stilte seg positive til at det ble arbeidet videre med saken. Styringsgruppen har avlagt sin endelige rapport i oktober 2005. Rapporten er tidligere utdelt til kommunestyret. Styringsgruppens rapport er i desember 2005 supplert med et tilleggshefte som inneholder omstillingsavtale og som i tillegg inneholder et notat fra styringsgruppens sekretariat om konkretisering av gevinster. Dette heftet følger vedlagt denne saken. Side 2 av 8
Rådmennene har satt ned en arbeidsgruppe som har utarbeidet et notat som er ment som utgangspunkt for saksforelegg i den enkelte kommune. Notatet inneholder også rådmennenes vurderinger og anbefalt forslag til vedtak. Notatet følger også vedlagt denne sak. Det har vært holdt flere informasjonsmøter om saken der kommunestyrerepresentantene m.fl. i de aktuelle kommunene har vært invitert. Utredningsfasen er nå over. Det skal nå fattes vedtak om hvordan samarbeidet videre framover skal organiseres. Styringsgruppenes flertall (15) anbefaler at det opprettes et nytt, felleseid kommunalt aksjeselskap for all virksomhet innenfor vann og avløp, samt den del av avfallsbehandlingen som i dag utføres av IVAR. Dette for å effektivisere investeringer og drift og bedre sikre de strategiske behovene innenfor VA-sektoren. Et mindretall i styringsgruppen (ordføreren i Gjesdal og rådmannen i Hå) slutter seg ikke til anbefalinger om å opprette et nytt regionalt selskap for VA-sektoren. Disse medlemmene i styringsgruppen mener effektiviseringsgevinstene også kan oppnås gjennom samarbeidet i selskapet IVAR IKS. 2. Opplegget for denne saken Når det gjelder hva saken omhandler og sakens ulike sider, viser rådmannen til sidene 4-23 og 102 i styringsgruppens rapport og til notatet fra rådmennene. Dette saksforelegget supplerer dette materialet og inneholder en vurdering av forhold av betydning spesielt for Hå. 3. Vurdering 3.1 Dagens organisering 11 kommuner fra Finnøy i nord til Hå i sør samarbeider i dag om vannforsyning, avløp og delvis renovasjon via IVAR IKS. Samarbeidet innen vann gjelder produksjon av vann med drikkevannskvalitet og regionalt ledningsnett. Kommunene er lokale distributører via kommunalt ledningsnett. Samarbeidet innen avløp gjelder rense- og utslippsanlegg mens kommunene selv har ansvaret for det vesentligste av framføringsledninger. Samarbeidet innen renovasjon gjelder drift av deponi og mottaks-/behandlingsanlegg for avfall. Kommunene enten i egen regi eller ved entreprenør står for innsamling av avfall fra husholdningene. Innsamling av næringsavfall er markedsstyrt. Enkelte kommuner har egne mottaksanlegg for avfall. Det er kommunene som står for kontakt og informasjon til kundene, samt fakturering. Gjennom samarbeidet i IVAR stiller enkelte kommuner vannressurser vederlagsfritt til disposisjon for regionen. Andre kommuner stiller områder til rådighet for behandling og utslipp av avløp. Og atter andre er vertskommuner for felles anlegg for avfallshåndtering. Hå kommune har god erfaring med samarbeidet i IVAR. Spesielt i senere år har en samarbeidet godt for å finne fram til de samfunnsmessig sett mest effektive va-investeringene. IVAR har også tatt på seg en mer aktiv rolle som konsulent i saker og fagplanarbeid der det har vært ønskelig å supplere kommunens egenkompetanse. 3.2 Mulighet for effektivisering Dagens organisering medfører at det både i kommunene og i IVAR innenfor samme fagfelt bygges opp egne staber med fagfolk og administrasjon. Både kommunene og IVAR har Side 3 av 8
driftspersonell, vaktberedskap og lagerfunksjoner. Ved å se kommunene og IVAR som et felles arbeidsområde bør det isolert sett være mulig å oppnå effektiviseringsgevinster. På investeringssiden er det grunn til å tro at en kan få bedre investeringsbeslutninger om en i løsningsvalget kan se konsekvensene for regionalt og lokalt ledningsnett under ett. Det må imidlertid tilføyes her at det ikke er noe til hinder for å realisere slike løsninger i dag dersom samarbeidet mellom kommunene og IVAR er godt, og det er vilje til å finne økonomiske fordelingsløsninger for å realisere de optimale løsningene. På oppdrag av Lyse Energi og IVAR utarbeidet konsulentfirmaet ECON i 2002 en rapport der det ble hevdet at en fusjon av VAR- og Energisektoren i vår region kan gi synergieffekter på 55 mill. kr i året. Kommunal- og regionaldepartementet har fått utført utredninger som viser et effektiviseringspotensiale på 10-15 % på nasjonalt plan innen VAR- sektoren. Styringsgruppen for ROVAR har i sin sluttrapport derfor konkludert med at det bør være realistisk å sette 10% innsparing som mål i løpet av 10 år. I forbindelse med at Styringsgruppen for ROVAR avga sin sluttrapport, ba gruppen sekretariatet om å lage en konkretisering av mulige effektiviseringsgevinster. Sekretariatets arbeid er trykket i Tilleggsheftet datert desember 2005 og viser mulighet for besparelser innenfor VA på fra 2 mill kr i 2007 til 63 mill kr pr. år etter 2011 (12 % innsparing). Dette notatet er utarbeidet av sekretariatet alene og ikke underlagt behandling i arbeids- eller styringsgruppe eller forelagt kommunene for kommentar. Hovedelementene i den potensielle innsparingen er: - bedre investeringer reduserer renter og avdrag (19 mill/år) - drift (ca. 20 mill/år) (Av dette 10 mill kr som følge av regional samordning av bestillerfunksjonen for renovasjonen. Dette er en frivillig sak innen ROVAR) - innkjøp og lager (15 mill/år) Å anslå innsparinger er vanskelig. Rådmannen ville trodd en bl.a. hadde benyttet muligheten til å se på hva som er oppnådd etter at mange everk ble slått sammen til Lyse og innsparingene der kontra utviklingen i nettselskapene i Klepp og Hå som ikke gikk inn i Lysesamarbeidet. Notatet fra sekretariatet om konkretisering av gevinster går ikke inn på dette. Det tar heller ikke opp hvilke innsparinger som er entydig avhengig av full sammenslåing sett i forhold til hva som kan oppnås gjennom utvidet samarbeid med dagens organisering. For eksempel forutsettes det i notatet at manglende samordning av investeringer vil koste ca. 20 mill kr/pr i ekstra utgifter med dagens organisering. Rådmannen viser til de utredninger og drøftinger som de senere år har vært ført mellom Hå kommune og IVAR om vannforsyning og avløpsnett. Det har her ikke vært vanskelig å samordne ledelsene i begge organisasjoner mht. å søke etter de samlet sett beste løsningene og vurdere alternative kostnadsfordelingar for å realisere disse. Rådmannen vil derfor hevde at disse gevinstene godt kan la seg realisere innfor dagens organisasjonsmodell. Økt fokus på kostnader og økt sammenligning VA-verkene imellom, vil i seg selv kunne føre til reduserte enhetskostnader. Ut fra erfaringene med Jæren Everk, anser rådmannen det ikke umulig å redusere driftskostnadene med 10-12 % på 5-6 år med dagens organisering og utvidet samarbeid. Det kan reises spørsmål til om en i notatet om gevinster har tatt tilstrekkelig hensyn til merkostnaden som kommunene vil få fordi VA-kompetanse fortsatt må være tilstede i kommunene og må finansieres utenfor avgiftsområdet. Det er og spørsmål om Side 4 av 8
etableringskostnadene ved et nytt selskap er undervurdert. Og fra samarbeidet i IVAR (og Lyse) har en erfaring med at lønnsnivået gjerne vil være høyere i regionale selskap enn det kommunene tilbyr. Med over 200 ansatte i et evt. nytt selskap kan dette fort bli en merutgift på flere millioner kroner pr. år. Et forhold som heller ikke er belyst, er at ROVAR vil måtte betale eiendomsskatt i de kommunene som har det. Det kan bli merkostnader på flere, kanskje mange millioner kroner. Det som kan slås fast, er at utvidet samarbeid gir mulighet for kostnadsbesparelser. Hvor store, er usikkert, jfr. ovenfor. De fleste gevinster vil kunne la seg realisere med ny selskapsdannelse eller innenfor dagens organisasjonsmodell, om det er vilje til det. Rådmannen finner derfor for sin del at andre hensyn enn økonomiske gevinster blir avgjørende for innstillingen til et nytt, regionalt selskap innen VA-sektoren. 3.3 Erfaringer fra Lyse-sammenslåingen og Hå kommunes nettselskap som står utenfor Hå kommunestyre valgte å beholde nettvirksomheten i egen regi da Lyse ble dannet. Når en skal vurdere virkningene av dette valget, kan virkningene for kundene (innbyggerne) og kommunen (innbyggerne) som eier foreløpig oppsummeres slik: i årene etter sammenslutningen har Jæren Everk utviklet seg positivt mht. effektivisering. I NVEs effektivitetsmålinger (benchmarking) er Jæren Everk målt til 100 % effektiv. Og i EBLs effektivitetssammenligninger er Jæren Everk 5 av de 6 siste årene blitt best i sin klasse. Lyse er også målt til 100 % effektiv av NVE og har topplassering i sin klasse i EBLs rangering. Lyse Energi med sin størrelse og kompetanse er blitt et viktig regionalt utviklingsselskap. Bl.a. er utviklingen av gassforsyning i regionen skjedd i regi av Lyse. Jæren Energi har på sin side vært et aktivt selskap som har arbeidet for utvikling på lokalt plan. Bl.a. har selskapet gjennom samarbeid med Lyse fått etablert Jæren Fjernvarme. Siden kommunen er eier av nettselskapet Jæren Everk, er det kommunestyret i Hå som fastsetter selskapets økonomiske rammebetingelser, og dermed indirekte nettleien. Konklusjonene av de politiske diskusjoner har bl.a. vært at en ikke nødvendigvis utnytter de gitte inntektsrammene fullt ut. Det legges ikke opp til å hente årlige utbytter til kommunen gjennom nettleien. Lyse Energi utnytter inntektsrammen fra nettdriften fullt ut. Lyse dekker renter og avdrag på lån fra kommunene. Lyse utbetaler i normalår gode utbytter til kommunene. Nettleien i Lyse og Jæren er nå på samme nivå til tross for at Jæren har mindre kundetetthet. (Tidligere har Lyse vært litt lavere). Kundene kommer temmelig likt ut. Hå kommune som eier får betydelige overføringer fra Lyse. Jæren Everk har imidlertid også gitt gode utbytter til kommunen når resultatet er blitt bedre enn budsjettert. Verdimessig sett har kommunen neppe kommet svakere ut ved å ha nettdriften i egen regi. Dette er det imidlertid vanskelig å si noe konkret om, siden markedsverdien av selskapene er svært vanskelige å anslå. Dersom en mener at de økonomiske rammebetingelsene i VA-sektoren skulle endre seg framover i retning av at det skal kunne oppnås økonomisk gevinst av VA-driften, vil en vurdering av samme type som ovenfor nevnt komme i betraktning. 3.4 Konsekvensene hvis Hå går med i ROVAR Side 5 av 8
3.4.1 Renovasjonen i Hå Renovasjonen administreres i dag fra kommunen. Selve driften settes ut på anbud og utføres av private. I ROVAR vil kommunen selv kunne bestemme om den vil sette administreringen og anbudsinnhentingen til ROVAR. Dersom VA-delen overføres til ROVAR, vil det øke kostnadsnivået i Hå for administreringen av renovasjonen. Det blir da spørsmål om ROVAR kan være mer kostnadseffektiv, men også om lokale ordninger som hjemmekompostering, mottaksstasjon vil bli like godt ivaretatt ved en ny organisering. 1,4 årsverk arbeider med renovasjon og er gebyrfinansiert i Hå. 3.4.2 VA-virksomheten Går Hå med i ROVAR, vil ROVAR overta alt ansvar for utbygging, drift, renovering og rehabilitering. Kommunen vil få rollen som strategisk bestiller, dvs. kommunen styrer gjennom egne planer og vedtak nye bolig- og næringsoppgaver i kommunen. Kommunene bestiller tjenester fra ROVAR. Dette skjer ihht. kommune- og økonomiplan og jevnlige møter. ROVAR vil sette utbyggingsoppgavene ut på anbud. Drift og vedlikehold vil skje ved egne ansatte (evt. supplert med bruk av private). Hå kommune har i selvkostregnskapet 2 årsverk innen vann og 3 årsverk innen avløp. (Et par av stillingene er for tiden ubesatte). I tillegg kommer at 1,2 mill kr i administrasjonsutgiftene til etat for tekniske saker og næring er fordelt til VA. Av Hå kommunes drifts- og vedlikeholdsavdeling er om lag halvparten av budsjettet fordelt til VA (45 % i 2006). Dette tilsvarer 7-8 av i alt 16 årsverk. Dersom VA-delen av etatens virksomhet blir overført til ROVAR, vil det bety en stor reduksjon av etatens kompetanse og kapasitet. Av hensyn til kommunens fortsatte oppgaver innenfor arealplanlegging og avtaledrøftinger med utbyggere, vil kommunen fortsatt måtte ha kompetanse innen VA. Denne kompetansen kan kjøpes eller ivaretas med egne folk. Finansieringen kan ikke skje med VA-avgifter. Kommunen vil antagelig få behov for 1-2 personer, dvs. 0,5 1 mill kr i merutgift. Utedriften vil bli halvert. Det vil bli spørsmål om det vil være grunnlag for å ha drift i egen regi. Det er et åpent spørsmål hvilken økonomisk konsekvens dette vil få. Rådmannen vil vise til at IVAR og Statens Vegvesen har funnet det formålstjenlig å benytte kommunen som utbygger for felles prosjekt. Rådmannen er spørrende til om ROVAR vil kunne stå for utbygging og drift av VA-nettet vesentlig rimeligere enn det kommunens virksomhet i dag drives for. Et moment ved kommunens egendrift er at kommunen får en kostnadsinnsikt som er til stor nytte ved vurdering av anbudsutsettelser og anbudsevalueringer. Den kommunaltekniske vaktberedskapen innfor VA vil bli overført til ROVAR. Gjenværende behov for beredskap for veg, innbrudd, havn m.m vil bli mer utgiftskrevende. Det vil bli spørsmål om den kan opprettholdes i kommunal regi eller måtte erstattes av andre, kjøpte tjenester fra private vaktselskap. Det er også spørsmål om kommunens smidighet til raskt å kunne tilby tilrettelegging av areal, vil kunne opprettholdes på samme nivå om kommunen går inn i ROVAR. 3.4.3 Gebyr og andre økonomiske og personalmessige forhold ROVAR forutsetter felles gebyrstruktur. For Hå vil overgang til arealbasert fastledd som i Stavanger/Sandnes kreve at kommunen må opprette en database over dette. Dette vil antagelig kreve en arbeidsinnsats i størrelsesorden 0,75 1 mill kr. Side 6 av 8
At gebyrenes størrelse nå er ulike kan forklares med geografiske forhold, tetthet mht. innbyggere/næringsliv, utbyggingsnivå, teknisk kvalitet m.m. Hå har relativt lave VAgebyr. En må da ta med at det vil bli økte utgifter og høyere gebyr når avløpsanleggene i kommunen blir bygget ut. Gebyrene vil fortsatt være konkurransedyktige. Det er nå blitt avklart at ROVAR kan ha felles gebyrstruktur, men avgiftene kan ikke regnes ut under ett. Dvs. at kommunene fortsatt vil fastsette sine egne avgifter. Går en med i ROVAR, blir det mulig å variere størrelsen på fast og variabelt ledd i avgiften og slik langt på veg fortsatt kunne få en ønsket profil på avgiftene og hvordan den bli fordelt mellom husholdninger og næringsliv. I gebyrberegningene settes kommunenes kalkulatoriske rente etter selvkostforskriften lik 3 års statsobligasjon + 1 %. Kommunene egenfinansierer eller lånefinansierer gjerne til p.t. rente eller NIBOR-basert rente med kortere løpetid. Dermed oppstår en finansiell gevinst på for tiden vel 2 %. Når de nåværende anleggene er nedskrevet og ROVAR finansierer nye, vil kommunenes rentegevinst falle bort om den ikke kompenseres av ROVAR. For Hå er det aktuelle beløpet i størrelsesorden 0,75 mill kr pr. år. De bokførte verdiene innen VA er i Hå kommunes balanse 25 mill kr for vann og 70 mill kr for avløp. I selvkostberegningene (avgiftsberegningene) regnes det med 15 mill kr i avskrivbar verdi for vann og 35 mill kr for kloakk. Forskjellen skyldes at tilskudd investeringane skal trekkes fra ved selvkostberegningene, mens investeringsutgiftene skal føres brutto i balansen i regnskapet. Ved en evt. overdragelse av verdiene, vil forskjellen mellom selvkostverdien og balanseverdiene bli skrevet av mot kommunens kapitalkonto (egenkapital). Når det gjelder personalmessige forhold, kan det konstateres at det er forhandlet fram en omstillingsavtale (jfr. vedlegg) som alle ansattes organisasjoner har sluttet seg til. Det er dermed ikke konflikter i forhold til de ansatte om etableringen av ROVAR. Ansatterepresentantene i ROVAR-utredningene har sluttet seg til anbefalingen om at selskapet etableres. ROVAR vil kunne tilby et stort faglig miljø innen VA (og antagelig bedre lønn), noe som vil kunne bedre rekrutteringen til dette viktige fagfeltet. For tiden merker kommunene at det er vanskelig å rekruttere kvalifisert personell til ledige stillinger, samt holde på arbeidskraften. 4. Avslutning og oppsummering Etablering av ROVAR er en stor og viktig avgjørelse. Kommunene i Jær-regionen var i sin tid framsynte da de inngikk samarbeid i IV, senere utvidet til samarbeidet i IVAR. I forhold til mange andre deler av landet, er vi i denne regionen allerede kommet langt mht. samarbeid. Spørsmålet er nå om samarbeidet skal utvides. Saken har mange sider og det er fordeler og ulemper ved etableringen av ROVAR. Den berører flere av kommunenes kjerneoppgaver. Rådmannen trekker avslutningsvis fram disse forhold: - Etablering av ROVAR vil flytte avgjørelser vedr. avgiftsfinansiert monopolvirksomhet fra folkevalgte organ til et aksjeselskap. Muligheten for innsyn endres. - Etablering av ROVAR vil redusere kompetanse og kapasitet i de tekniske avdelingene i kommunene. Mindre faglige miljø vil gjøre det vanskeligere å rekruttere fagpersonell til de oppgaver som kommunen fortsatt skal ivareta. Mulighetene for å holde fokus å Side 7 av 8
og ta initiativ til utviklingen av tettstedene i Hå og møte næringslivets behov, tror rådmannen kan bli redusert. - ROVAR vil kunne bli en regional utviklingsaktør. Jærregionen har allerede Lyse som har en betydelig rolle som dette. Et videreført IVAR vil også kunne ha en viktig posisjon i dette. - ROVAR-saken har fra flere hold blitt sett i sammenheng med utviklingen av kommunestrukturen på Jæren. Hvilket syn man har på dette, kan få betydning for hvordan man stiller seg til ROVAR. Rådmannen som saksforbereder for formannskapet i Hå, har lagt vekt på 2 forhold når det kommer til anbefaling til vedtak: kommunestyret har i sin tid vedtatt å beholde eiendomsretten til nettvirksomheten i elforsyningen. kommunestyret har klart vedtatt at det ønsker å opprettholde Hå som egen kommune. Rådmannen anbefaler derfor at formannskapet innstiller til kommunestyret at Hå kommune er positiv til et effektivt regionalt samarbeid i VA-sektoren med basis i IVAR IKS sin virksomhet. Målet er å oppnå en innsparing på VA-sektoren på rundt 10 % i løpet av 5-6 år innenfor dagens organisasjonsmodell. Jfr. forslag til innstilling. For dem som ønsker at Hå fullt ut går med i ROVAR, viser rådmannen til vedlegget til denne sak, pkt. 5 (Anbefaling) der det er et forslag til vedtak som kan fremmes for dem som måtte ønske det. Side 8 av 8