KOMMUNEDELPLAN TRAFIKKSIKKERHET 2014-2026

KOMMUNEDELPLAN TRAFIKKSIKKERHET 2014-2026

Saksnr: 2014/3182 Saksnavn: Kommunedelplan Trafikksikkerhet 2014-2026 Filnavn: Kommunedelplan Trafikksikkerhet 2014-2026_11.6.2015_rev.28.8.2015 Revisjon 000 Dato 11.6.2015 Utarbeidet av Linn Kristin Hassel, Eva Støbakk, Toril B. Jakobsen Kontrollert av Eva Støbakk, Toril B. Jakobsen Godkjent av Ivar Asbjørn Fallmyr Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 28.8.2015 Endringer etter 2.- gangsbehandling i HLTM Vedtak Vedtatt i kommunestyret 3.9.2015 2

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formålet med planen... 5 1.1 Hvorfor utarbeider vi denne planen?... 5 1.2 Satsingsområder i trafikksikkerhetsarbeidet... 5 1.3 Folkehelse i trafikksikkerhetsarbeidet... 7 1.4 Målgruppen for planen... 7 2 Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 8 2.1 Visjon... 8 2.2 Langsiktige mål... 9 2.3 Aktivitetsmål... 10 3 Kommunens rolle og ansvar... 11 3.1 Hvilket ansvar har kommunen for trafikksikkerhet?... 11 3.2 Kommunens trafikksikkerhetsoppgaver... 11 4 TSUs rolle og ansvar... 13 4.1 Hva er TSU... 13 4.2 Rolle og ansvar... 13 5 Folkehelseloven... 14 5.1 Hvorfor folkehelse inn i trafikksikkerhetsarbeidet?... 14 5.2 Hva sier folkehelseloven?... 14 5.3 Folkehelsemeldingen... 15 6 Overordnede føringer... 16 6.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2014-2017... 16 6.2 Sør-Trøndelag fylkeskommunes trafikksikkerhetsplan 2014-2017... 17 6.3 Kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026... 18 7 Dagens situasjon registreringer og analyser... 19 7.1 Fysiske tiltak... 19 7.1.1 Kartlegging... 19 7.1.2 Ulykkesstatistikk... 20 7.1.3 Oppsummering... 24 7.2 Trafikksikker kommune... 24 7.3 Opplæringstiltak... 25 8 Handlingsdel... 28 8.1 Fysiske tiltak... 28 8.2 Trafikksikker kommune... 37 8.3 Opplæringstiltak... 39 9 Rutiner for oppfølging av tiltakslistene... 40 3

9.1 Årlig oppfølging... 40 9.2 Rullering av planen hvert 4. år... 40 4

1 Formålet med planen 1.1 Hvorfor utarbeider vi denne planen? Trafikksikkerhetsplanen er en plan for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Kommunens trafikksikkerhetsplan er dermed et uttrykk for en satsning på trafikksikkerhet. Rissa kommune utarbeidet ny trafikksikkerhetsplan i 2009. Den ble utarbeidet som en kommunedelplan og skulle gjelde for planperioden 2009 2012. I 2013 ble denne planen revidert for perioden 2013 2014. I kommunens planstrategi som ble vedtatt i 2012 ble det vedtatt at kommunens trafikksikkerhetsplan skulle rulleres i 2014. Ny kommunedelplan trafikksikkerhet for Rissa kommune vil gjelde for perioden 2014 2026. Planen har en tilhørende handlingsdel, utarbeidet som tiltakslister for hvert satsingsområde i planen. Handlingsdelen angir hvordan planen skal følges opp de neste fire årene. Handlingsdelen vil revideres årlig. Handlingsdelen er viktig for kommunen, da det er de prioriterte tiltakene i denne delen det skal jobbes etter i trafikksikkerhetsarbeidet. I tillegg krever Statens vegvesen at kommunen har en trafikksikkerhetsplan hvor tiltak er prioritert, for å kunne få tildelt «Aksjon skolevei-midler». I arbeidet med planen gjøres en systematisk gjennomgang av trafikksituasjonen i kommunen og hvordan det arbeides med trafikksikkerhet. Med et slikt arbeid får man avdekt hvor det er risikoområder, problemområder, områder som føles utrygge, og i hvilken grad fokuset på trafikksikkerhet og adferd i trafikken, er inkludert i det administrative arbeidet i kommunen eller ute i andre sektorer. Denne kartleggingen gjør at man kan gjøre en systematisk og målrettet innsats i det videre trafikksikkerhetsarbeidet. 1.2 Satsingsområder i trafikksikkerhetsarbeidet Med bakgrunn i satsingsområder på overordnet nivå nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og fylkeskommunens trafikksikkerhetsplan har vi ved utarbeidelse av ny trafikksikkerhetsplan valgt ut 3 satsingsområder for trafikksikkerhetsarbeidet i Rissa kommune: 1. Fysiske tiltak 2. Trafikksikker kommune 3. Opplæringstiltak 5

Fysiske tiltak vil si tiltak i forbindelse med eksisterende kommunalt eller fylkeskommunalt vegnett. Med bakgrunn i satsingsområder i fylkets trafikksikkerhetsplan har vi valgt å ha et ekstra fokus på følgende i arbeidet med fysiske tiltak: a) Tilrettelegge for gående og syklende b) Tilrettelegge for kollektivtrafikk c) Skoleveg Trafikksikker kommuneer en sertifiseringsordning jobbet frem av Trygg Trafikk og fylkeskommunene. Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og hvordan kommunene bør jobbe med trafikksikkerhet. Å bli godkjent som trafikksikker kommune innebærer at kommunen arbeider godt, målrettet og helhetlig med trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetsarbeidet bør skje i flere av kommunens etater, og i tillegg må arbeidet forankres i den politiske og administrative ledelsen. Satsingsområdet trafikksikker kommune innebærer derfor å arbeide med administrative rutiner for trafikksikkerhetsarbeidet. Rissa kommune skal job be for å bli sertifisert som trafikksikker kommune. Kriterier for trafikksikker kommune Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/ internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i f ylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings - og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både holdningsbearbeidende/trafikantrettede - og fysisk tiltak. Kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (personal, barnehage, sko le, kultur, helse og vei). Kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. 6

Opplæringstiltak Med opplæringstiltak har vi mulighet til å påvirke trafikantene og trafikantenes adferd. Vi har valgt å ha fokus på tiltak i barnehager og grunnskoler, men det ses også som en mulighet at kommunen tar initiativ til kampanjer rettet mot voksne. 1.3 Folkehelse i trafikksikkerhetsarbeidet Begrepet folkehelse har fått økt fokus i samfunnet de siste årene. Vi skal tenke folkehelse i alt vi gjør. Nå trekkes også folkehelseperspektivet inn i trafikksikkerhetsarbeidet. Da samhandlingsreformen ble iverksatt i 2012, fikk vi også en ny folkehelselov. Folkehelseloven skal bidra til samfunnsutvikling, og den setter fokus på å styrke forebyggende og helsefremmende arbeid lokalt der hvor folk bor. Forebyggende arbeid er viktig for at innbyggerne skal ta gode og fornuftige valg, også i trafikken. Rissværinger som skades i trafikken utenom kommunen, vil også belaste kommunen økonomisk. Loven fronter at det skal lønne seg for kommunene, både økonomisk og samfunnsmessig, at folk er friske og trives. Trafikksikkerhet har derfor med folkehelse å gjøre. Med et systematisk og målrettet trafikksikkerhetsarbeid kan vi gjennomføre tiltak som Reduserer risikoen for ulykker Bidrar til at folk er aktive Bidrar til at folk trives i sine fysiske omgivelser 1.4 Målgruppen for planen Hvem skal bruke denne planen aktivt? Politikerne og administrasjonen i kommunen Politikerne og administrasjonen hos fylkeskommunen Barnehagene og grunnskolene i kommunen Innbyggerne Ved aktiv bruk av planen, er det innbyggerne vi jobber for. Vi vil jobbe for at innbyggerne kan ferdes rundt i gode og trygge omgivelser, som de trives i. Samferdsel å ferdes sammen. Uansett fase i livet alle deltar i trafikksamfunnet. Sitat Karin Bjørkhaug, leder FTU. 7

2 Mål for trafikksikkerhetsarbeidet 2.1 Visjon 0 - visjonen 0 - visjonen er grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Med 0 - visjonen er g r unnlaget for det langsiktige trafikksikkerhetsarbeidet at det ikke skal skje ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken. 0 - vi sjonen bygger på 3 grunnpilarer: Etikk Ethvert mennesk er unikt og uerstattelig og kan ikke byttes mot andre verdier. Vitenskapelighet Menneskets tåleevne er kjent og vegsystemet må bygges ut fra dette. Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker adferd og beskytte mot fatale konsekvenser av feilhandlinger. Klare ansvarsforhold Trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for sin egen adferd å være aktsomme og å følge lover og regler. Myndighetene har ansvaret for å utarbeide et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker adferd og besk ytter mot fatale konsekvenser av ubevisst e handlinger. Nullvisjonen innebærer en ambisjon om en markant og vedvarende reduksjon i antallet drepte og skadde i vegtrafikken. 8

2.2 Langsiktige mål Antallet drepte og hardt skadde i trafikken i Rissa kommune skal reduseres med 40 % innen 2026 i forhold til gjennomsnittstall for 2010 2013. Antallet lettere skadde i trafikken i Rissa kommune skal reduseres med 50 % innen 2026 i forhold til gjennomsnittstallet for 2010-2013. Infrastrukturen skal vær e godt utbygd med stabile forbindelser. Det skal i planperioden gjennomføres fysiske tiltak som skal bidra til bedre samspill mellom ulike trafikantgrupper langs vegnettet mellom bygdene, og i og omkring tettstedene. Hardt skadde: Lettere skadde: Med hardt skadde menes personer innblandet i trafikkulykke som har pådratt seg meget alvorlig eller alvorlig skade. Me get alvorlige skader er skader som en tid truer pasientens liv eller som fører til varige men. Alvorlige skader er skader som medfører langvar ige følgesykdommer, skader som krever kosmetisk gjenoppretting, eller skader som krever sykehusopphold. Med lettere skadde menes personer innblandet i e n trafikkulykke som har pådratt seg skader som ikke får vesentlige kosmetiske følger el ler som ikke medfører sykehusinnleggelse. 9

2.3 Aktivitetsmål Vi har valgt ut 3 satsingsområder for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen og har definert aktivitetsmål ut fra disse satsingsområdene: Fysiske tiltak Rissa kommune skal aktivt samarbeide med Sør - Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen for å utbedre og vedlikeholde fylkesveier, særlig med tanke på risikoutsatte strekninger. Det skal gjennomføres fysiske tiltak som bidrar til flere myke trafikanter, både i og omkring tettstedene og mellom bygdene. Det skal etableres hensiktsmessige gang - og sykkelveier eller stier i 4 km omkrets rundt skolene. Trafikksikker kommune Rissa kommune skal være sertifisert som trafikksikker kommune innen utgangen av 2016. Opplæringstiltak Rissa kommune skal initiere opplæringstiltak som fremmer trygghet i trafikken og medvirkning, i alle barnehager og grunnskoler. 10

3 Kommunens rolle og ansvar 3.1 Hvilket ansvar har kommunen for trafikksikkerhet? Det finnes ikke noe lovverk i Norge som direkte pålegger kommunene å jobbe med trafikksikkerhet. Jmfr. vegloven og skiltforskriften, har kommunene ansvar for noe av det fysiske vegnettet og noe skilting langs disse vegene. Jmfr. vegloven 9 er kommunen vegstyresmakt for kommunale veger, og jmfr. skiltforskriften kan kommunen fatte vedtak om å sette opp eller ta ned noen bestemte skilt, eller fatte vedtak om oppmerking av kommunale veger. Med vedtaksmyndighet over det meste som har med kommunale veger å gjøre, har kommunen gjennom rent fysiske tiltak noe påvirkningsmulighet på trafikksikkerheten i kommunen, men den er noe begrenset. På fylkeskommunalt nivå har det gjennom flere år vært jobbet med å få fram det lokale engasjementet for trafikksikkerhet i kommunene. På overordnet nivå anses det lokale arbeidet ute i kommunene som det viktigste. Med innføring av den nye folkehelseloven ble kommunens ansvar for trafikksikkerhet forsterket. Kommunene har fått et styrket ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Trafikksikkerhetstiltak for å forebygge ulykker og hindre utrygghetsfølelse er en viktig del av dette. I tillegg må kommunene gjøre en innsats for å få alle sektorer til å tenke trafikksikkerhet i sitt arbeid. Den nye loven er altså med på å styre retningen og bredden på trafikksikkerhetsarbeidet. 3.2 Kommunens trafikksikkerhetsoppgaver I Rissa kommune er ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet delegert til trafikksikkerhetsutvalget (TSU). TSU er et arbeidsutvalg under Hovedutvalget for landbruk, teknisk og miljø (HLTM). Det er HLTM som vedtar alle saker som behandles etter plan- og bygningsloven. TSU gjør veiledende vedtak for det administrative arbeidet med trafikksikkerhet, samt anbefalinger til planvedtak som skal gjøre i HLTM. TSU er et faglig utvalg og består av både politikere, fagfolk fra kommunens administrasjon, representant fra politiet, Statens vegvesen (), og det lokale busselskapet. Kommunen har frem til nå stått fritt til å bestemme hvordan en ønsker å jobbe med trafikksikkerhet. Til nå har det årlig vært gjennomført befaringer, gjerne som en forberedelse og en forløper for den formelle trafikksikkerhetsbefaringen hvor både politikere og fagpersoner fra både kommunens administrasjon, fylkeskommunen, og har deltatt. Ellers har kommunen jobbet forløpende med saker som har blitt meldt inn til kommunen. Sakene omhandler som oftest tiltak knyttet til sikker skoleveg, busslommer, busskur, fartsdempende tiltak o.l. I dette arbeidet er det ofte dialog med, da innmeldte saker ofte omhandler tiltak i forbindelse med fylkesveg. I forbindelse med utredningen «Framtidens skole i Rissa» ble trafikksikkerheten og behov for tiltak ved samtlige skoler i kommunen vurdert. Med folkehelseloven og fokuset på kommunens rolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i alle etaer, er det i lovverket lagt en tydeligere føring enn tidligere på kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Figuren under en ment å gi en idé av hva forebyggende og helsefremmende arbeid kan bety i trafikksikkerhetssammenheng. 11

Kartlegge risikoområder Trafikanter s adferd i trafikken Kampanjer blant voksne og eldre Opplæring av barn og unge Administrative rutiner i alle kommunens etater og enheter Fokus på trafikksikkerhet i all kommunal virksomhet og aktivitet Forebygging og helsefremming i trafikksikkerhetsarbeidet Trygghetsfølelse Å føle seg trygg når man ferdes ute i trafikken. God planlegging Gjennomgående trafikksikre og trygge infrastrukturløsninger Tilrettelegge for økt fysisk aktivitet Tiltak som gjør at folk sykler eller går Satsingsområdene som vi har definert i denne planen gir føringer for hvilke trafikksikkerhetsoppgaver kommunen skal jobbe med i de kommende årene. Disse er definert ut fra føringer i lovverket og i overordnede trafikksikkerhetsplaner. 12

4 TSUs rolle og ansvar 4.1 Hva er TSU TSU er et arbeidsutvalg som ligger under det politiske utvalget HLTM. Utvalget består av både politikere og fagfolk og betraktes derfor som et faglig utvalg. 4.2 Rolle og ansvar TSU skal være en aktiv pådriver for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. TSU skal: Utarbeide/rullere den kommunale trafikksikkerhetsplanen Initiere/drive prosjekt og tiltak Samordne og være en pådriver for trafikksikkerhetsarbeidet i kommune Støtte og oppmuntre til trafikksikkerhetstiltak rundt omkring i kommunen - både i kommunal og frivillig regi Bevilge tilskudd til trafikksikkerhetstiltak Støtte/initiere trafikksikkerhetskampanjer 13

5 Folkehelseloven LOV 2011-06-24 nr 29: Lov om folkehelsearbeid med ikrafttredelse fra 1.1.2012. 5.1 Hvorfor folkehelse inn i trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikkerhet er folkehelse i direkte og indirekte forstand. Vi bedrer folkehelsa ved at ulykker forebygges og risiko for skader reduseres. Alle er vi en del av trafikkvirksomheten og det gjør at vi alle kan bidra med å påvirke folkehelsa positivt gjennom adferden vår i trafikken. Det er viktig å skape forståelse for at trafikksikkerhet skal være en del av det forebyggende folkehelsearbeidet. Bygging av gang- og sykkelveier er noe av det viktigste folkehelsetiltaket innen trafikksikkerhet. Det kan gi stor gevinst for den enkelte og for samfunnet som helhet. Rissa kommune har forankret folkehelsearbeidet i kommuneplanens samfunnsdel og folkehelseperspektivet skal ligge til grunn for all samfunnsplanlegging. Ved å integrere folkehelse i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet, bidrar det til økt fokus på adferdsrettet trafikksikkerhetstiltak. Godt folkehelsearbeid kan bare gjennomføres når man tar et felles ansvar. Kommunen, innbyggere, frivillige aktører og næringslivet må jobbe sammen for å få til dette. 5.2 Hva sier folkehelseloven? 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. 14

5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Loven pålegger kommunen å holde oversikt over helseskadelige forhold i kommunen, gi råd og opplysninger til andre offentlige etater som for eksempel planmyndigheter, veimyndigheter om forhold som kan bedre helsetilstanden. 6. Mål og planlegging Oversikten etter 5 skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Folkehelseloven pålegger også kommunen å arbeide systematisk og tverretatlig med bl.a ulykkesforebyggende arbeid. Kommunen er ansvarlig for å - ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet - redusere risiko for tap av liv eller skade på helse - arbeide for å forebygge ulykker og andre uønskede hendelser - forebygge skader - 5.3 Folkehelsemeldingen - Meld.St.19 (2014 2015) Friskliv og mestring Ny Folkehelsemelding forelå våren 2015 i og med at regjeringen ønsker en bredere satsing på folkehelse. Den bygger på tidligere folkehelsemelding (Meld.St.34) med hovedvekt på noen prioriterte områder og de som krever nye løsninger. Regjeringen vil med Folkehelsemeldingen bygge på forutsetningen om å ivareta hensyn til befolkningens helse i all politikk og skape gode betingelser for å fremme helse og trivsel. Jobben må gjøres i alle sektorer i kommunen. Alle tiltak må sees i en sammenheng. Regjeringen vil bla gjennom nasjonal transportplan og oppfølgingen av denne, arbeide for mer miljøog helsevennlig transport og transportløsninger for å få et mer helsefremmende samfunn. 15

6 Overordnede føringer Det er utarbeidet planer for trafikksikkerhet på både statlig og fylkeskommunalt nivå. Ingen av disse stiller direkte krav til hvordan det skal arbeides med trafikksikkerhet på kommunalt nivå, men det er naturlig å tenke at satsingsområdene og målene på de overordnede nivåene legger føringer for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Skal målene og ønsket utvikling på de overordnede nivåene oppnås, må en også jobbe i samme retning lokalt. I tillegg til de overordnede trafikksikkerhetsplanene, vedtok Rissa kommune i 2014 ny kommuneplanens samfunnsdel. Dette er den overordnede planen for kommunens utvikling, og den legger direkte føringer for andre planer og arbeid i kommunen. Overordnede føringer for arbeidet med trafikksikkerhet finner vi i følgende planer: Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Sør-Trøndelag fylkeskommunes trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2026 Under følger en oppsummering av disse tre planenes målsettinger og satsingsområder. 6.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er utarbeidet av Statens vegvesen, Politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene, og syv storbykommuner. I tillegg har 19 interesseorganisasjoner gitt innspill til planen. Planen bygger på nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023. Ambisjonsnivået og prioriteringer i tiltaksplanen er i samsvar med Statens vegvesens handlingsprogram 2014-2017(2023), Strategiplan for politiets trafikktjeneste 2012-2015, Trygg Trafikks strategiplan 2014-2017, fylkeskommunenes planer for prioritering innenfor trafikksikkerhetsarbeidet og de syv storbykommunenes trafikksikkerhetsplaner. Tiltaksplanen inneholder en kort oversikt over det kommunale nivået i trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Her står blant annet: «Alle kommuner bør ha en trafikksikkerhetsplan. En statusoversikt viser at 409 av 428 kommuner har utarbeidet en trafikksikkerhetsplan. Imidlertid er 62 av disse mer enn 10 år gamle.» Målsettinger: 0-visjonen Innen 2024 skal det være maks 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken Det er utarbeidet tilstandsmål for områdene trafikantadferd, kjøretøyparken, og veginfrastrukturen. 16

Tiltaksplan med tiltak knyttet til 6 satsingsområder: Trafikantrettede tiltak Kontrolltiltak Kjøretøytiltak Tiltak på veg Bedre behandling av skadde og bruk av ulykkesdata Organisatoriske tiltak 6.2 Sør-Trøndelag fylkeskommunes trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom delegering til Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU), i henhold til vegtrafikklovens 40A, ansvaret for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Målsettinger: Visjon o 0-visjonen Langsiktige mål o Ingen ungdommer mellom 15-24 år skal dø i trafikken i Sør-Trøndelag. o Antall drept og hardt skadde i trafikken i Sør-Trøndelag skal reduseres med 40% innen 2018, ifht. gjennomsnittstall for 2010-2013. Aktivitetsmål o o o o o o o o o Minimum 10 kommuner i Sør-Trøndelag skal være sertifisert som «Trafikksikker kommune» innen 2018. FTU skal støtte kommunens arbeid med sertifiseringen. FTU vil gjennomføre RPM-programmet (rett på målgruppa) hvert år i planperioden. Samarbeidspartnerne innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i fylket skal kjenne til og jobbe for at tiltakene som står på planen skal bli gjennomført FTU skal arbeide for at trafikksikkerhet skal inn i læreplan/trafikkopplæring/trafikkprogram på videregående skole FTU skal være pådriver for at alle kommuner ivaretar trafikksikkerhet i sitt styrende planverk FTU skal fullfinansiere tiltak på fylkesveger og gi støtte/tilskudd til tiltak på kommunale veger FTU skal videreføre ordningen med tilskudd til lokale trafikksikkerhetstiltak FTU skal fortsette tradisjonen med å dele ut skolesekk til 1.klassingene Trafikksikkerhetsprisen deles ut årlig. 17

Hovedtiltaksområder: o o o Spesielt risikoutsatte unge menn: RPM Rett på målgruppa Et program rettet mot unge førere og bilpassasjerer med sterk praktisk innretning. Myke trafikanter: Fysiske og trafikantrettede tiltak Fysiske og trafikantrettede tiltak som kan bidra til større aktsomhet og bedre samspill mellom ulike trafikantgrupper. Trafikksikkerhet og folkehelsearbeidet: Trafikksikker kommune 6.3 Kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026 Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede plan med mål og strategier for ønsket utviklingsretning i kommunen. I samfunnsdelen er samfunnet vårt delt inn i 10 samfunnsfelt, og det er utarbeidet mål, strategier, og tiltak for å oppnå ønsket utvikling for hvert av de 10 samfunnsfeltene. Ett av samfunnsfeltene som det er jobbet med i kommuneplanen er «Samferdsel og offentlig transport». Målsetting: Infrastrukturen skal være relativt godt utbygd med hurtige og stabile forbindelser. Utbedringer skal hensynta konsekvenser for økonomi, næring, natur, landskap og kultur. Strategi: Interessegrupper og kommunen sørger for at tiltak realiseres på lokalt, fylkeskommunalt, og statlig nivå. Tiltak fra samfunnsdelen som gir direkte føringer for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen: Aktivt samarbeide med Sør-Trøndelag fylkeskommune for å utbedre og vedlikeholde fylkesveier, særlig med tanke på risikoutsatte strekninger. Jobbe for å utbedre og vedlikeholde kommunale veger, særlig med tanke på risikoutsatte strekninger. Delta i prosjektet «Trafikksikker kommune» Etablere hensiktsmessige gang- og sykkelveger eller stier i 4 km omkrets rundt skolene, samt langs vegstrekninger som er populære for gående og syklende. Prioritering hos fylkeskommunen er avgjørende. Vurdere behov for lyssetting langs særskilte strekninger. 18

7 Dagens situasjon registreringer og analyser 7.1 Fysiske tiltak 7.1.1 Kartlegging I arbeidet med planen er det gjort en kartleggingsjobb for å skaffe oversikt over forhold ved det fysiske vegnettet i kommunen. I arbeidet har fokuset vært på å skaffe info om problemområder og - strekninger, samt områder hvor brukerne av vegnettet føler utrygghet. Det er i arbeidet samlet inn innspill gjennom en rekke møter med brukere av vegnettet og innbyggere. I tillegg besto kartleggingsjobben i å gå igjennom de siste års TSU-saker og tiltakslisten i eksisterende trafikksikkerhetsplan for perioden 2013-2014. Følgende møter ble gjennomført: - Statens vegvesen Drift - Statens Vegvesen Plan og Trafikk - Mesta - Ambulansetjenesten - Trøndelag Brann- og redningstjeneste - Trønderbilene - Rissa kommunes driftsavdeling - FAU Fevåg/Hasselvika skole - FAU Åsly skole - FAU Mælan skole - FAU Skaugdalen Montessoriskole - FAU Stadsbygd skole Det ble holdt møter med alle FAU i kommunen for å få innspill på skolevei. I tillegg ble FAUmedlemmene benyttet som bygdegrupper for å gi innspill generelt for bygdene de bor i. På denne måten fikk vi kommet i kontakt med innbyggere fra hele kommunen i kartleggingsarbeidet. Hovedtrekkene i innspillene som kom inn var: Sikkerhet for myke trafikanter Generell oppgradering av enkelte vegstrekninger som i dag har dårlig dekke eller er svært svingete og smal Tilrettelegging for kollektivtrafikk/bruk av kollektivtrafikk 19

7.1.2 Ulykkesstatistikk Ulykkesstatistikken er utarbeidet av Statens vegvesen og er basert på politiets innrapportering av trafikkulykker. Det er kjent at det er en underrapportering av ulykker, særlig de med lavere alvorlighetsgrad. Statistikken viser derfor bare en del av ulykkessituasjonen, og det faktiske antallet ulykker er trolig større enn hva som fremkommer her. Det er derimot god rapporteringsgrad på ulykkene med høy alvorlighetsgrad, så denne dataen er det god kvalitet på. Tabellen nedenfor viser alle politiregistrerte trafikkulykker i Rissa kommune fra 1990-2014. Antall drepte / skadde Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Antall drepte / hardt skadde År. Antall ulykker Antall drepte 1990 8 16 1 0 1 14 2 1991 7 8 0 2 1 5 3 1992 7 12 0 0 1 11 1 1993 7 10 0 1 0 9 1 1994 10 16 1 0 0 15 1 1995 18 25 0 0 6 19 6 1996 8 11 0 0 0 11 0 1997 15 28 2 0 7 19 9 1998 11 14 0 0 1 13 1 1999 7 14 0 0 1 13 1 2000 9 15 2 0 3 10 5 2001 14 20 0 1 2 17 3 2002 14 19 0 0 2 17 2 2003 14 27 0 0 5 22 5 2004 20 37 1 0 6 30 7 2005 11 16 1 0 5 10 6 2006 9 11 0 0 0 11 0 2007 13 18 1 0 3 14 4 2008 21 26 1 1 3 21 5 2009 11 21 0 0 2 19 2 2010 12 15 0 0 1 14 1 2011 10 18 0 0 1 17 1 2012 10 14 1 0 5 8 6 2013 9 13 1 0 3 9 4 2014 11 13 2 0 1 10 3 (Hardt skadde = meget alvorlig skadde og alvorlig skadde.) 20

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antallet personskadeulykker i Rissa har jevnt over steget mellom 1993 og frem til 2008. Etter 2008 ser vi en nedadgående trend, men den er noe ujevn, og i 2014 skjedde flere ulykker enn de tre foregående årene. 25 Personskadeulykker i Rissa kommune 20 15 10 5 Antall personskadeulykker 0 Ser vi på antallet drepte og hardt skadde har det vært en jevn reduksjon de siste 3 årene, siden 2012. 10 9 Antall drepte/hardt skadde personer Rissa kommune 8 7 6 5 4 3 2 1 0 21

Antallet lettere skadde personer har holdt seg på et jevnt over lavere nivå de siste 3 årene, siden 2012, enn de siste 20 årene før der. Men vi ser allikevel en oppadgående trend de siste 3 årene. 35 30 Antall lettere skadde personer Rissa kommune 25 20 15 10 5 0 Utforkjøringsulykker er den mest dominerende ulykkestypen. 70 60 Uhellstyper Rissa kommune 2004-2013 50 40 30 20 10 0 Fotgjenger innblandet Samme kjøreretning Andre uhell Kryssende kjøreretning Motsatt kjøreretning Utforkjøring 22

Andel (%) Andel (%) Det er flest ulykker blant ungdom og unge voksne i aldersgruppen 15 24 år, tett etterfulgt av aldersgruppene 60 64, 25-29, 35-39, og 50-54. Sammenligner vi antallet drepte/skadde i Rissa med antallet i de andre kommunene i Sør-Trøndelag (unntatt Trondheim), skiller vi oss ut med flere ulykker i aldersgruppen 60-64 og 50-54 år. 20 18 16 14 12 Drepte/skadde fordelt på aldersgrupper Rissa 10 8 6 4 2 0 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 9 0 4 I Rissa som i resten av Sør-Trøndelag, er det flest ulykker med bil. Vi skiller oss ut fra de andre kommunene i fylket med at vi har flere ulykker med tung MC og noe høyere ulykkestall blant mopedister. 60 Drepte/skadde fordelt på trafikantgrupper 50 Rissa 40 30 20 10 0 Bilfører Bilpassasjer Person lett MC Person tung MC Mopedister Syklister Fotgjengere Andre 23

7.1.3 Oppsummering Som vi ser av statistikken ovenfor virker det som vi er inne en forholdsvis god periode når det gjelder antallet trafikkulykker. Antallet ulykker med drepte/hardt skadde har gått ned de siste årene, og antallet lettere skadde har vært stabilt under 10 de 3 siste årene. Ut fra statistikken som sier at det er flest ulykker blant ungdommer/unge voksne og personer i 50-60- årene, og bilførere og MC/mopedister, får vi en indikasjon på at vi bør jobbe med adferdsrettede tiltak mot barn/unge, men også mot voksne. 7.2 Trafikksikker kommune For å kunne jobbe målrettet og bevisst mot å bli sertifisert som trafikksikker kommune må vi først kartlegge i hvilken grad eller ikke vi som kommune oppfyller kriteriene for ordningen i dag. Trygg Trafikk har utarbeidet sjekklister for alle sektorer. I arbeidet med å kartlegge hvordan det jobbes med trafikksikkerhet ute i kommunen i dag, ble disse sjekklistene benyttet. Dermed kunne vi på en ryddig måte kartlegge hvilke aktiviteter og oppgaver som må innføres for at vi skal kunne bli sertifisert som trafikksikker kommune. Disse framgår av tiltakslisten i kap. 8.2. 24

7.3 Opplæringstiltak For å kartlegge trafikkopplæringen i grunnskolene og barnehagene i kommunen, ble det sendt ut spørreskjema og sjekklister til alle enhetene. Svarene og dermed dagens situasjon når det gjelder trafikkopplæringstiltak fremgår av skjemaet under. Enhet Barnehage: Høgåsmyra barnehage Stadsbygd barnehage Status Barnehagen har ikke gjennomført full opplæring iht årsplanen. Dvs at barna ikke får god nok opplæring i regler for fotgjengere, om ulike skilt, trening i ulike situasjoner i trafikken, å krysse veien/ ikke trygt i gangfelt/blikk kontakt, ikke krysse før bilen har stanset, om refleks, sykkelhjelm og bilbelte. Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen Dvs. Barna får opplæring i regler for fotgjengere og om ulike skilt og barna trenes på ulike situasjoner i trafikken. Barna lærer å krysse vegen/ikke trygt i gangfelt/blikkkontakt, ikke krysse før bilen har stanset. Barna lærer om refleks, sykkelhjelm og bilbelte. Barnehagen har utarbeidet retningslinjer for turer til fots, med bil, og buss. Parkering skjer utenfor barnehagens område og uteområdet er kartlagt med tanke på risikomomenter. Fagerbakken barnehage Det er utarbeidet regler for antall barn pr voksen ved turer utenfor barnehagens område. Det er utarbeidet rutiner for ulykkeshåndtering og barnehagen har årlig trafikksikkerhet som tema på foreldremøte. Det stilles krav til at transportøren om forsvarlig sikkerhetsutstyr, ved bestilling buss/minibuss. Ved turer med buss eller bil skal gjeldende lovverk og barnehagens retningslinjer følges. Det stilles krav til bruk av fluoriserende vester ved alle turer utenfor barnehagen. Fokus på foresattes henting og bringing Barnehagens ledelse har kartlagt barnehagens nærområde. Kartleggingen og eventuelle forslag til utbedringer er rapportert til kommunens ledergruppe. Skogly barnehage Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen, dvs barna får opplæring i ulike regler for fotgjengere, ulike skilt og ulike situasjoner i trafikken, f.eks krysse vegen, ikke trygt i gangfelt, blikk-kontakt, ikke gå over veien før bilen stopper. Bilbelte, refleks og 25

sykkelhjelm, turer til fots, med bil, og buss Ansattes og foreldres parkering utenfor barnehagen er ikke kartlagt Trafikksikkerhet har ikke vært tema på foreldremøte. Kartleggingen og eventuelle forslag til utbedringer er ikke rapportert til kommunens ledergruppe. Rutiner vil bli tatt inn i styringsdokumenter for kommunale barnehager som er under arbeid. Fevåg barnehage Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen, dvs barna får opplæring i ulike regler for fotgjengere, ulike skilt og ulike situasjoner i trafikken, f.eks krysse vegen, ikke trygt i gangfelt, blikk-kontakt, ikke gå over veien før bilen stopper. Bilbelte, refleks og sykkelhjelm, turer til fots, med bil, og buss Det er ikke foretatt kartlegging av barnehagens nærområde i forhold til trafikksikkerhet, det er heller ikke rapportert til kommunens ledergruppe pplæringen i henhold til årsplanen, dvs barna får opplæring i ulike regler for fotgjengere, ulike skilt og ulike ysse vegen, ikke trygt i gangfelt, blikk-kontakt, ikke gå over veien før bilen stopper. Bilbelte, refleks og bil, og buss Ansattes og foreldres parkering utenfor barnehagen er ikke kartlagt Trafikksikkerhet har ikke vært tema på foreldremøte. Kartleggingen og eventuelle forslag til utbedringer er ikke rapportert til kommunens ledergruppe. Rutiner vil bli tatt inn i styringsdokumenter for kommunale barnehager som er under arbeid. Skoler: Hasselvika skole Mælan skole Delvis integrert trafikkopplæring. Skolen har ikke gjennomført god nok sykkelopplæring over tid for mellomtrinnet. Det er ikke utarbeidet retningslinjer for turer til fots på sykkel, buss el. Bil, trafikksikkerhet er ikke tema på foreldremøte. Det er ikke rapportert til ledelse de siste 3 årene Skolen har integrert trafikkopplæring i årsplanen på de ulike trinn i samsvar med Kunnskapsløftets kompetansemål. Dvs. Skolen har hjelmpåbud for elevene ved sykkelturer i skolens regi. Skolens sykkelopplæring inneholder teori, ferdighetstrening og sykkeltrening i trafikalt miljø. Sykkelopplæringen gjennomføres over tid på mellomtrinn. Personlig verneutstyr som sykkelhjelm, refleks og bilbelte inngår i undervisningen på småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. Sykkelregler for gående og syklister er en integrert del av undervisningen på små og mellomtrinn. Trafikksikkerhet er ikke tema på foreldremøter. Skolen har ikke utarbeidet retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss: Retningslinjene er ikke nedfelt i skolens internkontrollforskrift, følges ikke opp årlig og er ikke gjort kjent for elever, ansatte og foresatte. 26

Skolen har ikke trafikkansvarlig lærer, skolen nærområder er kartlagt, men mangler system for oppfølging Stadsbygd skole Åsly skole Skaugdalen Montesorriskole Skolen har integrert trafikkopplæring i årsplanen på de ulike trinn i samsvar med Skolen har hjelmpåbud for elevene ved sykkelturer i skolens regi. Skolens sykkelopplæring inneholder teori, ferdighetstrening og sykkeltrening i trafikalt miljø. Sykkelopplæringen gjennomføres over tid på mellomtrinn. Personlig verneutstyr som sykkelhjelm, refleks og bilbelte inngår i undervisningen på småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. Sykkelregler for gående og syklister er en integrertdel av undervisningen på små og mellomtrinn. Retningslinjer for turer til fots, sykkel, bil og buss er utarbeidet, men er ikke gjort kjent i organisasjonen, ventes gjennomført til skolestart.. Det er utarbeidet rutiner for ulykkeshåndtering, mangler trafikkansvarlig lærer, nærområder er kartlagt for risikofaktorer Skolen har integrert trafikkopplæring i årsplanen på de ulike trinn i samsvar med Kunnskapsløftets kompetansemål, men ikke like mye på alle trinn Dvs. Skolen har hjelmpåbud for elevene ved sykkelturer i skolens regi. Skolens sykkelopplæring inneholder teori, ferdighetstrening og sykkeltrening i trafikalt miljø. Sykkelopplæringen gjennomføres i ett år på mellomtrinn. Personlig verneutstyr som sykkelhjelm, refleks og bilbelte inngår i undervisningen på småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. Sykkelregler for gående og syklister er en integrertdel av undervisningen på mellom og småtrinn. Men ikke like mye på alle trinn. Retningslinjer i skolens internkontroll er under utarbeidelse, blir lagt ut digitalt etter ferdigstillelse Trafikksikkerhet diskuteres i FAU møtene Mangler trafikkansvarlig lærer og nærområder for risikofakta er kun delvis vurdert. Bussoppstillingsplass er vurdert. Skolen fyller pr. definisjon alle krav til trafikksikker skole 27

8 Handlingsdel 8.1 Fysiske tiltak De fysiske tiltakene er delt opp i to hovedbolker. Tiltak på kommunale veger Tiltak på fylkesveger Tiltak på de kommunale vegene må kommunen sette av penger til i økonomi- og handlingsplanen som vedtas hvert år i kommunestyret. Tiltak på fylkesvegnettet er det fylkeskommunen, som er vegeier, som må sette av penger til å gjennomføre. Kommunens oppgave blir å forsøke å få tiltak fra denne trafikksikkerhetsplanens handlingsdel inn i fylkeskommunens planer og budsjetter. Grunnet planens fokus på tilrettelegging for myke trafikanter, ligger det flere gang- og sykkelvegtiltak i handlingsdelen, både i forbindelse med kommunale veger og fylkesveger. I listene under er begrepet g/s-veg benyttet konsekvent om disse tiltakene. TSU ønsker at man ved planlegging av nye g/s-veger ser på muligheten for å velge løsninger som ikke nødvendigvis oppfyller dagens krav til g/s-veger, men som allikevel medfører god tilrettelegging for og større trafikksikkerhet for myke trafikanter. Dersom vi på strekninger hvor det ikke er nødvendig med full g/s-veg-standard, kan velge andre løsninger, kan vi trolig få flere meter med tilrettelagt løsning for myke trafikanter. Fysiske tiltak på kommunale veger Listet opp i prioritert rekkefølge Nr Tiltak Grovt anslått kostnad Ansvarlig Kommentar 1 2 2 3 4 Snarvei over jordet mellom krysset Klosterveien/fv 717 og Nøstveien. Tilrettelgge for myke trafikanter gjennom bekkedal langs Askjemsveien, kv1040 HP1 m1151 G/S-veg langs Askjemsveien, KV1040 HP1 m10 - HP1 m1583 Omlegging av veg utenom gårdstun - Føldalsveien KV1840 HP1 m380 G/S-veg langs Sagliveien, kv3700 HP1 m50 - HP1 m510 350 000 Kommunalteknikk 80 000 Kommunalteknikk 10 500 000 Kommunalteknikk 600 000 Kommunalteknikk 2 800 000 Kommunalteknikk ca 260 m veg (usikkert anslag) 28

5 6 Fortau eller g/s-veg langs Jonsbakken mellom fv. 718 og byggefeltet, KV 2605 HP1 m1 - HP1 m455 Stramme opp krysset Haltveien/Jamt Ola veien 2 100 000 Kommunalteknikk 200 000 Kommunalteknikk 7 G/S-veg langs Halvardkleiva, KV1250 HP1 m10 - HP1 m248 1 200 000 Kommunalteknikk Tilrettelegge for myke trafiaknter mellom fylkesvegen og skolen. 8 Gatebelysning nederst i Hybo, KV2700 HP1 m10 - HP1 m93 140 000 Kommunalteknikk 10 Bedre skille mellom areal for gående/syklende og kjørende ved avkjøring fra fv 718 til Fosen Folkehøgskole, og området ved gamle Åsly skole. 300 000 Kommunalteknikk Flere gråsoneareal ved avkjøring til dette området i dag. Biler må kjøre inn på g/s-veg, og utydelige overganger mellom areal for myke og harde trafikanter. 11 Rette opp avkjøring fra fv 718 til Fosen folkehøgskole, KV4100 Hp1 m16 800 000 Kommunalteknikk Rette opp avkjørselen slik at den står vinkelrett på fylkesvegen. 12 Tilrettelegge for snuing for buss i Fagerdalen, FV718 HP1 m12994) 100 000 Kommunalteknikk 13 Tilrettelegge for snuing for buss ved avkjøring til Frengsveien, KV 1750 HP1 m1) 80 000 Kommunalteknikk Bussene må bruke vegbanen når de snur her. 15 14 Utvide rundkjøring i Prangveien, mellom sykehjemmet og butikken i Råkvåg. Omlegging av veg utenom gårdstun - Øvlandsveien KV5400 HP1 m578 400 000 Kommunalteknikk 1 000 000 Kommunalteknikk Rundkjøringen er for trang for bussene, de må rygge her. 29

Fysiske tiltak på fylkesveger Gang- og sykkelvegtiltak - listet opp i prioritert rekkefølge Nr Tiltak Grovt anslått kostnad Ansvarlig Kommentar 1 Etablere hensiktsmessige g/s-veger eller stier i 4 km omkrets rundt skolene Plan og 2 Etablere hensiktsmessige g/s-veger eller stier langs veistrekninger som er populære for gående og syklende. Plan og 3 G/s-veg langs Haltveien FV201 HP52 m1521 - HP52 m793 5 000 000 Mellom Kilakrysset og Grønningsmarka. Mange barn i og under skolealder her. Smal veg, mange store kjøretøy kjører her og det vil trolig bli økt trafikk på denne strekningen når ny veg mellom Stadsbygd kirke og Vemundstad åpnes. 4 G/s-veg Klosterveien - Sund FV717 HP1 m10 - HP1 m1396 10 000 000 Gjennomgående løsning for myke trafikanter gjennom rundkjøringa på Sund, FV718/717 300 000 Det er ikke tilrettelagt for at gående på trygg måte skal komme seg fra eksisterende G/S-veg langs 718 og over til Klosterveien. 5 G/s-veg Bøstadbakken-Føll FV718 HP1 m640 - HP10 m804 15 000 000 Fra eksisterende g/s-veg til Føll kirke. G/s-veg bør i alle fall forlenges til forbi krysset på Leira. 6 Området ved Reins kloster og Reinsalleen, FV717 HP1 m1396 - HP1 m2237 - Planlegge ny veg Reinsgrenda - Sund - Utbedre veien i Reinsalleen. - G/S veg langs Reinsalleen. Ikke beregnet Ikke beregnet 4 000 000 For smalt til at store biler kan møtes. 30

- Utbedre krysset Klosterveien/Langskårveien, FV 717/FV142 - Busslomme ved Rein, Rein kirke eller krysset Kvithyllveien/FV. 717. 200 000 350 000 - Utredning og vurdering av trerekkene i Reinsalleen for å redusere risiko for at mennesker og kjøretøy skal bli truffet av greiner som potensielt kan knekke og falle ned på bakken, FV 717 HP1 m1386 - FV717 HP1 m2357. 100 000 Krysset er for trangt og helningen på vegen er problematisk. Busser må over i motsatt kjørebane når de skal svinge ned her, og det er dårlig sikt i retning Rein kirke. Ved sterk vind kan denne vegstrekningen i dag bli stengt pga fare for at greiner knekkes av. 7 G/s-veg langs Kjerkveien, fv 717 på Stadsbygd, HP2,1155 - HP2 m1571 Ikke beregnet Strekning mellom avkjørsel Nyveien og avkjørsel Rørvikveien. 8 G/S-veg langs fv 717, Rørvikveien, HP2 m1584 - HP2 m6371 33 000 000 Mellom Stadsbygd sentrum og bunnen av Vemundstadbakkene. 9 G/S-veg langs Sørfjordveien, fv 718 HP1 m41250 - HP2 m1648 14 000 000 Mellom krysset fv 718/fv133 og Fosshaugbrua. 10 11 Sikre, opparbeide, og merke etablerte snarveier i forbindelse med skolevei Utbedre avkjørsel til Ramsøy fra fv.715 HP9 m4891. 80 000 2 000 000 Plan Plan og Eksisterende avkjørsel ligger like ved en bekkedal som gjør avkjørselen uoversiktlig. I tillegg er fartsgrensen her 80 km/t. 12 13 14 15 G/S-veg langs Stjørnveien, FV 718 HP1 m41236 - HP1 m39793 G/S-veg langs Kjerkveien, fv 717 på Stadsbygd, HP1 m12733 - HP2 - m1568. 11 500 000 Ikke beregnet G/S-veg mellom rundkjøringa ved Stadsbygd kirke og Stadsbygd sentrum. G/S-veg langs Råkvågveien, fv 133 HP1 m323 - HP1 m1177 6 500 000 G/S-veg langs Johan Bojers vei, fv 717 HP1 m2432 HP1 m 4094 Ikke beregnet Strekningen Reinsalleen bunnen av Skardet. 16 Fevågskardet FV718 HP1 m21452, tilrettelegge for gående og syklende Ikke beregnet Smalt og bratt, vanskelig å ferdes som myk trafikant her. Dette partiet oppleves som en psykisk barriere mellom Fevåg og Hasselvika. 31

17 G/S-veg langs fv. 140 Fevågsjøen, HP1 m1 - HP1 m895 Ikke beregnet Denne strekningen er skoleveg for de som går til fv 718 for å ta bussen. I tillegg en mye benyttet streknign på fritida, pga aktivitetsområde ved havna. 18 G/S-veg langs Holsundveien, fv. 133 HP1 m600 - kv2370 HP1 m372 1 840 000 Plan og 19 G/S-veg langs Grønningsveien fv 717, HP1 m10128 - HP1 m10405, mellom Brørskiftveien og Ytre Halvei. 2 100 000 20 G/S-veg langs Johan Bojers veg, fv 717 HP1 m4094 HP 1 m1 Ikke beregnet Strekningen bunnen av Skardet til Bradden. Tiltak knyttet til kollektivtransport - ikke listet opp i prioritert rekkefølge Nr Tiltak Grovt anslått kostnad Ansvarlig Kommentar 19 Busslomme med busskur ved butikken i Fevåg. 600 000 Bussen stopper i dag i kjørebanen for å slippe av og på busspassasjerer. 20 Bussavkjøringslomme i Skardet, fv. 717 Fosenpakken 21 Utbedre busslomme på Leira slik at bussene kan kjøre av kjørebanen og slippe av folk på busslomme i begge ruteretninger, FV718 HP1 m74. 500 000 Buss slipper av passasjerer på "feil" side av vegen. Må stoppe i kjørebanen. Vanskelig å ta av igjen for både buss og bilene bak som også må stoppe. I dag må busspassasjerer stå avog på i avkjørselen fra fv 718 til Leiraveien. Her er det svært ugunstige helningsforhold for av-og påstigning. 22 Opparbeide bussholdeplass ved Statoil i Rissa, v/rundkjøring FV 717/FV718. 500 000 Statoil fungerer i praksis som park & ride, men det er ikke tilrettelagt for avog påstigning av buss her. 32

23 Busslomme ved avkjøring til F/H- skole, fv718 HP1 m16490 300 000 Barna har ingen plass å stå ved av/påstigning nede ved fylkesvegen. 24 Tilrettelegge for av/påstigning buss i krysset Nordfjordveien/Råkvågveien/Holsundveien fv.133 100 000 25 En busslomme på hver siden av FV 718 i Rissa sentrum. 700 000 Det er ingen busslommer i Rissa sentrum. 26 Busslomme langs FV 717 ved Stadsbygd Eldresenter 400 000 27 28 Busslomme ved Byfeltet i Fevåg, FV. 718 HP1 m24762. Etablere snuplass for buss på Bergmyran, fv. 720. 200 000 Beregnes og Plan 29 Bussholdeplass langs fv. 133, HP1 m150 300 000 I dag må bussene rygge inn på privat gårdsveg når de skal snu. Busspassasjerer fra boligfeltet ved Sagliveien må stå på buss i innersving ved Osaelvbrua slik det er i dag. Anlegge bussholdeplass på motsatt side av Mælan skoles bussholdeplass. Diverse tiltak - ikke listet opp i prioritert rekkefølge Nr Tiltak Grovt anslått kostnad Ansvarlig Kommentar 30 Slakkere sving ved Ramsvik kirke, fv 133 og flytte p-plass på samme side av vegen som krika, HP1 m2573 7 000 000 Plan og Kombinert tiltak hvor man legger fylkesvegen lenger ut og flytter p- plass til kirka på samme side av fv. som kirka. 31 Haltveien FV201 HP52 m1521 - HP52 m793 Mellom Kilen og Grønningsmarka. - Utbedre vegen 4 500 000 Vegen er smal, og det vil trolig bli mer trafikk her når ny veg mellom Stadsbygd kirke og Vemundstad åpnes. 33

32 Tiltak for å redusere rasfare i ofaret. 6 000 000 33 34 Autovern, fv. 718 HP2 m3506 - HP2 m2411 Utbedring av krysset Teglverksveien/fv.201, Kjerkveien/fv 717, Rørvikveien/fv 717 880 000 3 000 000 Mellom Rødsjø og Mælan Krysset er noe uoversiktlig da det kommer 4 veger inn mot krysset. I tillegg kjører biler inn på g/svegen som går inn mot Meieriet Pub, og det ligger et gangfelt tett inni krysset. Ønskelig med rundkjøring. 35 36 Utbedring av Skardet, FV717 HP1 m4946 - HP1 m5123 Fosenpakken Utbedre krysset Kvidalsveien/Rørvikveien, fv195/fv717 500 000 37 Asfaltering av FV717, HP1 m375 - HP2 m8462 Fra Sundsbrua til Rørvik 7 000 000 38 Asfaltere Helsetveien FV 201 HP1 m3644 - HP1 m2924 620 000 Grusdekket her er farlig for syklister. 39 Utretting av svinger i ofaret FV718 HP1 m9200 - HP1 m112016 Beregnes og Plan 40 41 Utbedre sving langs fv717, HP2 m3046. Utbedring av Fevågskardet, FV718 HP1 m21452 500 000 Beregnes Sving mellom Breimyra og Håssåker. Vegen er for smal når store kjøretøy møtes. Utrygt å ferdes som myk trafikant her. Det er veldig bratt ned på den ene siden. 42 Utbedre krysset å på Leira, FV718/FV715 6 000 000 Dårlig sikt mot FV715 når man kommer fra Rissa og skal opp mot Skaugdalen. 34

43 Omlegging av veg utenom gårdstun, Rotåsveien, FV151 HP1 m1733 1 700 000 44 Utretting av veg på et noe uoversiktlig punkt langs fv. 718 i Fevåg, HP1 m23735 500 000 45 Utbedre sving mellom Hassel og Hårberg, fv 718 HP1 m18700. 2 000 000 Uoversiktlig sving. 46 Generell oppgradering avvegstandard FV 146 10 000 000 Dyrendahl. Står på s tiltaksliste for 2018. 47 Risikovurdering av alle fylkesveger i kommunen, med påfølgende forslag til tiltak. 150 000 Plan I samarbeid med. 48 Utbedre Askjemveien, KV1040 HP1 m10 - HP1 m1583 600 000 Plan GSV påvirker dette tiltaket 49 Intensivbelysning av gangfelt i Haltveien, fv 201, HP20. 50 000 50 51 Gateblysning langs Haltveien, HP52 m20 - HP52 m1521. Total risikovurdering av trafikksituasjonen ved Flyta, FV 715 HP9 m7414. 300 000 Plan og Gjennomføre en samlet risikovurdering for å identifisere relevante tiltak når det gjelder følgende forhold: - Trafikanters sikkerhet ved ferdsel langs fv.715 gjennom svingen forbi Flyta - Egen sikkerhet for beboerne på gården Flyta - Miljøaspekter (støy, støv, snøbrøyting, innsyn) 52 53 Belysning langs Holsundveien, fv. 133 HP1 m600 - kv2370 HP1 m372 240 000 Støpe et rekkverk i sving langs fv. 715 ved Flyta for å sikre svingen, HP9 m7471. 100 000 Plan og Eksisterende rekkverk er for dårlig. 35

54 55 56 Drenering langs FV715, ved punkt HP9 m7784. 300 000 Rekkverk i yttersving like før Råkvåg sentrum, FV 133 HP1 m3901 50 000 Vegbelysning på Skauga bru, FV718 HP1 m5893. 30 000 Mellom Heimtun og avkjørsel til Sørbotnveien. Her er det ofte vann på veien, og det er stor risiko for vannplaning. Belysning for å synliggjøre myke trafikanter. 57 58 59 Justere vertikalen på avkjørsel fra fv 715, Modalsveien, til Sørbotnveien, fv 142, ihht. krav. FV142 HP1 m1. Avkjørsel fra Hertug Skules vei, fv 718 til Leiraveien stenges. PV98129 HP1 m90/fv718 HP1 m 101. Drenering eller grøft langs fv 718 HP1 m36957 - HP1 m37940 100 000 50 000 Drift Plan Avkjørselen fra fv. stiger helt inn på fylkesveien. Avkjørselen ned til tidligere Bunnpris på Leira bør stenges på grunn av helningsforholdene. Istapper fra fjellveggen faller ut i vegen, og det sveller vann/is utover vegen her. 60 Belysning langs Råkvågveien, fv. 133 Hp1 m323 - HP1 m2554 1 300 000 61 62 Rydde vegetasjon langs fv. 720 HP1 m9360 - HP1 m12186. Rydde vegetasjon langs følgende strekninger for å unngå viltpåkjørsler: 340 000 Finnlibakken og inn mot Bergmyran 1) Rørvikveien FV717 HP2 m3064 - HP2 m4304 150 000 10 kr pr kvm ryddet areal (6m bredde) 2) Modalsveien FV715 HP9 m6170 - HP9 m7402 150 000 3) Modalsveien FV 715 HP9 m7510 - HP9 m7794 35 000 4) Skaudalsveien FV 715 HP10 m907 - HP10 m2949 245 000 5) Sørbotnveien FV142 HP1 m6482 - HP1 m5450 120 000 6) Skaudalsveien FV 715 HP10 m5566 - HP10 m6190 75 000 36