Møteinnkalling. Utvalg: Rissa Kommunestyre Møtested: Rissa rådhus Kommunestyresalen Møtedato: Tid:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Rissa Kommunestyre Møtested: Rissa rådhus Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Forfall meldes til Servicetorget tlf som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling PS 42/15 Renovering eller nybygging PS 44/15 Kommunedelplan trafikksikkerhet Sluttbehandling PS 41/15 PlanID Reguleringsplan Kvithyll næringsområde - Sluttbehandling PS 39/15 Lokal forskrift om fyrverkeri i Råkvåg PS 40/15 Omorganisering Sør-Trøndelag 110 sentral. Omdanning til IKS. PS 43/15 Høring - mandat for ferjeanbud 2019 PS 45/15 Uttalelse til høringsnotat eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Referatsaker RS 8/15 Melding om vedtak Interkommunal kystsoneplan 09:00 Innslag fra kulturskolen: Kirsti Jacobsen, nyansatt treblåslærer, spiller en brudemarsj fra Sørfold Orienteringssaker: Status kommunesammenslåing v/ordfører Ove Vollan Informasjonsarbeid kommunesammenslåing v/ kommunikasjonsrådgiver Kari Klepp Økonomistatus i Leksvik kommune og Rissa kommune, samt økonomi i ny kommune v/ rådmann Vigdis Bolås. Info rådmann Info ordfører Middag serveres Ove Vollan Ordfører Vigdis Bolås Rådmann -1-

2 Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ove Vollan Ordfører RI-HØ Anita Nesset Kristiansen Varaordfører RI-HØ Rune Schei Medlem RI-HØ Bjørn Vangen Medlem RI-HØ Ken Robin Sivertsvik Medlem RI-HØ Håvard Husby Medlem RI-HØ Linda Iversen Medlem RI-HØ Geir Vidar Johansen Medlem RI-HØ Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Sverre Anders Hafeld Medlem RI-AP Olga Johanne Berg Medlem RI-AP Trond Sagmyr Medlem RI-AP Torun Skjærvø Bakken Medlem RI-AP Tor Martin Sunde Medlem RI-SP Randi Sollie Denstad Medlem RI-SP Erling Kristian Pedersen Medlem RI-SP Liv Darell Medlem RI-SP Oddmund Otterstad Medlem RI-UAV Tormod Overland Medlem RI-FRP Anne Kirkeby Medlem RI-SV Odd Arne Sakseid Medlem RI-KRF Harald Fagervold Medlem RI-PP Reidar Gullesen Medlem RI-V -2-

3 -3-

4 -4-

5 Sakertilbehandling -5-

6 Sakertilbehandling -6-

7 RISSA KOMMUNE Arkiv: L80 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 42/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Einar Eilertsen UTREDNING OM REHABILITERING ELLER NYBYGGING VED MÆLAN OG STADSBYGD SKOLER Sakens bakgrunn og innhold: Kommunestyret vedtok i sak 90/12 at Rissa kommune i framtida skal ha tre 1-10 skoler. Utredningen Framtidas skole konkluderte med at det er behov for rehabilitering av Mælan (2740 m2) og Stadsbygd (4700 m2) skoler. Dette ble ekstra tydelig da TBRT og Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn ved de to skolene i I tillegg har Folkehelse Fosen i mai 2015 kartlagt inneklima på Mælan skole, og vil i løpet av september kartlegge tilstanden på Stadsbygd skole. Det er gitt diverse pålegg om utbedring (av inneklima) som må gjennomføres innen gitte tidsfrister. I Økonomi- og handlingsplanen for perioden er det av disse grunner satt av til sammen 78 mill kr til rehabilitering av Mælan og Stadsbygd skoler. I økonomi- og handlingsplanen er det satt av 1 mill kr i hvert av årene 2014 og 2015 til planlegging av rehabiliteringsarbeidet, og 51 mill kr i 2016 og 25 mill kr i 2017 til gjennomføring av tiltak. Tallene i økonomi- og handlingsplan er beregnet ut fra en estimert renoveringspris på kr /m2 (+/- 30 %). Estimatet er basert på en forutsetning om at deler av bygningsmassen er i godkjent og funksjonell stand. Nøkkeltall for renovering av skolebygg ligger normalt på kr /m2 (+/- 30 %). Alternativet til rehabilitering er å bygge nye skoler. Det kan være kortsiktig å bruke kr 78 mill på disse skolene når begge skolebyggene er gamle bygg. Den ene skolen har for lite plass, og den andre for stor plass. Begge skolene har unyttig areal i dag, og de har høye energikostnader. I utredningen Framtidas skole i Rissa ble det konkludert følgende om våre skolebygg med uteområder: o Framtidas skoler må ha bygninger og uteområder som er tilgjengelige for alle elever, ansatte, foreldre og øvrige brukere. o Skolene skal være lette å holde rene. o Inneklimaet skal fremme elevenes og de ansattes arbeidslyst. o Lærerne og andre ansatte skal ha gode kontorfasiliteter. -7-

8 o Undervisningsarealene skal være verksteder for formidling, fordypning og utforskning, med mulighet for å ta i bruk mange ulike arbeidsformer. o Det bør være utstrakt bruk av kunstverk og installasjoner som vekker undring. Alle sanser bør stimuleres i fellesareal og uteområder. o Det skal være rom for fysisk aktivitet. o Elevenes garderober og toaletter bør være tidsriktige og skal ta hensyn til elevelenes behov for privatliv. o Med økt satsing på sunt kosthold, vil det bli behov for elevkantiner. Vurdering: Arbeidstilsynet pålegger kommunen uansett å følge opp tiltak innenfor inneklima innen disse fristene: - innen skal det foreligge en plan for rehabiliteringsarbeidet, - innen skal det foreligge dokumentasjon på framdriften, - innen skal planlagte tiltak (rehabilitering), være ferdigstilt. En faglig vurdering tilsier at vi kan tilfredsstille alle tekniske krav og brukernes behov ved å renovere. Ved å bygge nytt blir det enklere å få til gode medvirkningsprosesser sammen med brukerne, og det er lettere å få funksjonelle og arealeffektive bygg når man kan starte med blanke ark. Det vises her til svært gode erfaringer med prosessene i forbindelse med planleggingen av nye Åsly skole. Styringsgruppe for prosjektet må oppnevnes. Ut fra erfaring fra andre prosjekter i Rissa kommune, er det fornuftig at denne består av ordfører, en representant fra HOK og en representant fra HLTM. I tillegg bør rådmann være medlem av styringsgruppen. Rådmann sørger for at nødvendig fagkompetanse deltar i styringsgruppen og sørger for at en prosjektgruppe etableres. Prosjektstyring Midt AS (daglig leder Knut Solberg), som Rissa kommune har rammeavtale med, får ansvaret som prosjektleder. Rådmannens innstilling: 1. Det skal legges fram en utredning for politisk behandling som beskriver framtidige behov ved Mælan skole og Stadsbygd skole. Utredningen skal inneholde økonomiske, pedagogiske og bygningsmessige betraktninger når det gjelder: Rehabilitering Nybygg Tomtespørsmål må også vurderes når det gjelder nybygg. Utredningen skal inneholde en anbefaling overfor kommunestyret. Det legges fram forslag til prosess for utredningsarbeidet til behandling i kommunestyret i oktober Styringsgruppe for arbeidet er ordfører, en representant fra HOK, en representant fra HLTM og rådmann. Rådmann sørger for at nødvendig fagkompetanse deltar i styringsgruppen og at en prosjektgruppe etableres. Prosjektstyring Midt AS får ansvaret som prosjektleder. -8-

9 RISSA KOMMUNE Arkiv: Q80 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 44/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Linn Kristin Hassel KOMMUNEDELPLAN TRAFIKKSIKKERHET SLUTTBEHANDLING Sakens bakgrunn og innhold: Rådmannen og trafikksikkerhetsutvalget har utarbeidet Kommunedelplan trafikksikkerhet. Planen skal gjelde for perioden Planen er en plan for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Utarbeidelsen av planen er i tråd med kommunal planstrategi som ble vedtatt av kommunestyret Planen er utarbeidet som en kommunedelplan ihht. plan- og bygningsloven og behandlingen av planen følger plan- og bygningslovens bestemmelser for denne plantypen. Prosessen startet med utarbeidelse av planprogram, som ble vedtatt i kommunestyret Planen er videre utarbeidet i tråd med planprogrammet. Planarbeidet ble varslet da planprogrammet ble lagt ut til høring og sendt til offentlig ettersyn. HLTM hadde planen til 1.-gangsbehandling i møte , hvor de vedtok å legge planen ut til høring og offentlig ettersyn. Planen lå ute til høring og offentlig ettersyn i perioden 7. juli 19. august 2015 Det kom inn 8 innspill til planen i høringsperioden. Innspillene er oppsummert og svart ut i vedlegg til planen. TSU uttalte seg til planen og innkomne innspill med kommentarer i møte Planen ble 2.-gangsbehandlet i HLTM i møte TSU har vært involvert i planarbeidet underveis, og som en del av det, kommet med uttalelser til planforslaget før både 1.- og 2.-gangsbehandling i HLTM. Planen består av en del hvor målsettingene, utvalgte satsingsområder, og overordnede føringer for trafikksikkerhetsarbeidet fremgår. Det er også lagt vekt på å trekke folkehelseperspektivet inn i trafikksikkerhetsarbeidet. I denne første delen av plandokumentet oppsummeres også hvordan vi har gått fram for å kartlegge dagens situasjon når det gjelder trafikksikkerhetsbildet i kommunen vår. Siste del av planen er handlingsdelen, hvor tiltak som skal søkes gjennomført er listet opp. Planen i sin helhet skal revideres hvert fjerde år. Handlingsdelen skal justeres hvert år. -9-

10 Målsettingene og satsingsområdene i planen grunner i overordnede planer på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. For å oppnå ønsket utvikling i samfunnet, er det viktig at vi gjennom arbeidet vi gjør, drar i samme retning på alle nivåer. Satsingsområdene i planforslaget er Fysiske tiltak med fokus på 1) Tilrettelegging for myke trafikanter 2) Tilrettelegging for kollektivtrafikk 3) Skoleveg Trygg trafikks sertifiseringsordning «Trafikksikker kommune» (hvordan jobbe målrettet og helhetlig med trafikksikkerhet i alle kommunens sektorer) Opplæringstiltak I arbeidet med planen er det gjennomført grundig kartlegging av dagens situasjon for alle satsingsområdene. Situasjonen langs det fysiske vegnettet er kartlagt gjennom medvirkning fra innbyggere og utvalgte brukere av vegnettet (yrkesgrupper som er mye på vegen). Det er også gjennomført en grundig kartlegging av i hvilken grad det er fokus på trafikksikkerhet i de ulike sektorene i kommunen, jamfør Trygg Trafikk sine sjekklister for sertifiseringsordningen Trafikksikker kommune. Til sist er det sendt ut spørreskjema for å kartlegge fokuset på trafikksikkerhet og opplæringstiltak i barnehagene og skolene. Tiltakslistene i handlingsdelen i planen er jobbet fram ut fra innhentet informasjon fra kartleggingsfasen og med bakgrunn i målsettingene og satsingsområdene i planen. Det er utarbeidet tiltakslister for hver av de tre satsingsområdene. Konsekvenser for kommunen: Handlingsdelen i planen skal gjelde for 4 år av gangen. Handlingsdelen som ligger inne i planen inneholder mange flere tiltak enn hva som er realistisk å få gjennomført ila. 4 år. Listene som ligger i handlingsdelen gir allikevel en god oversikt over trafikksituasjonen i kommunen. Det er viktig at kommunen tar en årlig gjennomgang av handlingsdelen og at en i forbindelse med økonomi- og handlingsplanarbeidet trekker ut hvilke tiltak som skal gjennomføres i neste periode. Det skal også årlig tas en gjennomgang og analyse av innholdet i handlingsdelen og trafikksituasjonen i kommunen slik at listene hvert år blir oppdatert ihht. faktisk situasjon. Kostandene for de fysiske tiltakene fremgår i handlingsdelen. Kostnadene må utredes nærmere i forbindelse med budsjett-, og økonomi- og handlingsplanarbeidet i kommunen. For å få gjennomført alle tiltakene i listen «Fysiske tiltak på kommunale veger» må det årlig settes av 2 mill. NOK. frem til Rådmannens innstilling: Kommunedelplan trafikksikkerhet , datert , revidert , vedtas. Hjemmel for vedtaket er etter plan- og bygningsloven

11 Saksprotokoll i Rissa trafikksikkerhetsutvalg Behandling: TSU har følgende uttalelser til saken: Etter oppfordring fra SVV i deres innspill til planen, anbefaler TSU at kommunen setter seg som mål å bli sertifisert som trafikksikker kommune innen utgangen av Mål et om å bli sertifisert som trafikksikker kommune innen 2018 foreslås derfor endret. For øvrig stiller TSU seg bak administrasjonens vurdering av og kommentarer til innspillene. Administrasjonen føyer til følgende kommentar til innspillet fra SVV: Tiltak nr 56 som gjelder vegbelysning på Skauga bru er kostnadsestimert ut fra at det allerede er belysning her. Administrasjonen vil se nærmere på kostnaden ved planlegging av tiltaket. TSU ber om at kommunestyret hvert år setter av 2 mill. til trafikksikkerhetstiltak langs kommunale veger. TSU ber administrasjonen presse på overfor fylkeskommunen for å få gjennomført tiltak. TSU ber om at kommunen i forbindelse med planlegging av nye gang- og sykkelveger ser på muligheten for å velge løsninger som ikke nødvendigvis oppfyller kravene til gang- og sykkelveger, men som allikevel medfører bedre tilrettelegging for og større trafikksikkerhet for myke trafikanter. Dersom vi på strekninger hvor det ikke er nødvendig med full gang- og sykkelvegstandard kan endre på standarden, kan vi få flere meter med tilrettelagt løsning for myke trafikanter/gang- og sykkelsti. Endelig vedtak: TSU anbefaler HLTM å sende kommunedelplan trafikksikkerhet med foreslåtte endringer til kommunestyret for vedtak. Saksprotokoll i Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa Behandling: HLTM stiller seg bak følgende uttalelse fra TSU: Etter oppfordring fra SVV i deres innspill til planen, anbefaler TSU at kommunen setter seg som mål å bli sertifisert som trafikksikker kommune innen utgangen av Mål et om å bli sertifisert som trafikksikker kommune innen 2018 foreslås derfor endret. TSU ber om at kommunestyret hvert år setter av 2 mill. til trafikksikkerhetstiltak langs kommunale veger. TSU ber administrasjonen presse på overfor fylkeskommunen for å få gjennomført tiltak. TSU ber om at kommunen i forbindelse med planlegging av nye gang- og sykkelveger ser på muligheten for å velge løsninger som ikke nødvendigvis oppfyller kravene til gang- og sykkelveger, men som allikevel medfører bedre tilrettelegging for og større trafikksikkerhet for myke trafikanter. Dersom vi på strekninger hvor det ikke er nødvendig med full gang- og sykkelvegstandard kan endre på standarden, kan vi få flere meter med tilrettelagt løsning for myke trafikanter/gang- og sykkelsti. Endelig vedtak: Rådmannens innstilling ble vedtatt med tilleggsendringer fra TSU. -11-

12 KOMMUNEDELPLAN TRAFIKKSIKKERHET

13 Saksnr: 2014/3182 Saksnavn: Kommunedelplan Trafikksikkerhet Filnavn: Kommunedelplan Trafikksikkerhet _ _rev Revisjon 000 Dato Utarbeidet av Linn Kristin Hassel, Eva Støbakk, Toril B. Jakobsen Kontrollert av Eva Støbakk, Toril B. Jakobsen Godkjent av Ivar Asbjørn Fallmyr Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Endringer etter 2.- gangsbehandling i HLTM Vedtak Vedtatt i kommunestyret XX.XX.XXXX 2-13-

14 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formålet med planen Hvorfor utarbeider vi denne planen? Satsingsområder i trafikksikkerhetsarbeidet Folkehelse i trafikksikkerhetsarbeidet Målgruppen for planen Mål for trafikksikkerhetsarbeidet Visjon Langsiktige mål Aktivitetsmål Kommunens rolle og ansvar Hvilket ansvar har kommunen for trafikksikkerhet? Kommunens trafikksikkerhetsoppgaver TSUs rolle og ansvar Hva er TSU Rolle og ansvar Folkehelseloven Hvorfor folkehelse inn i trafikksikkerhetsarbeidet? Hva sier folkehelseloven? Folkehelsemeldingen Overordnede føringer Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet Sør-Trøndelag fylkeskommunes trafikksikkerhetsplan Kommuneplanens samfunnsdel Dagens situasjon registreringer og analyser Fysiske tiltak Kartlegging Ulykkesstatistikk Oppsummering Trafikksikker kommune Opplæringstiltak Handlingsdel Fysiske tiltak Trafikksikker kommune Opplæringstiltak Rutiner for oppfølging av tiltakslistene

15 9.1 Årlig oppfølging Rullering av planen hvert 4. år

16 1 Formålet med planen 1.1 Hvorfor utarbeider vi denne planen? Trafikksikkerhetsplanen er en plan for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Kommunens trafikksikkerhetsplan er dermed et uttrykk for en satsning på trafikksikkerhet. Rissa kommune utarbeidet ny trafikksikkerhetsplan i Den ble utarbeidet som en kommunedelplan og skulle gjelde for planperioden I 2013 ble denne planen revidert for perioden I kommunens planstrategi som ble vedtatt i 2012 ble det vedtatt at kommunens trafikksikkerhetsplan skulle rulleres i Ny kommunedelplan trafikksikkerhet for Rissa kommune vil gjelde for perioden Planen har en tilhørende handlingsdel, utarbeidet som tiltakslister for hvert satsingsområde i planen. Handlingsdelen angir hvordan planen skal følges opp de neste fire årene. Handlingsdelen vil revideres årlig. Handlingsdelen er viktig for kommunen, da det er de prioriterte tiltakene i denne delen det skal jobbes etter i trafikksikkerhetsarbeidet. I tillegg krever Statens vegvesen at kommunen har en trafikksikkerhetsplan hvor tiltak er prioritert, for å kunne få tildelt «Aksjon skolevei-midler». I arbeidet med planen gjøres en systematisk gjennomgang av trafikksituasjonen i kommunen og hvordan det arbeides med trafikksikkerhet. Med et slikt arbeid får man avdekt hvor det er risikoområder, problemområder, områder som føles utrygge, og i hvilken grad fokuset på trafikksikkerhet og adferd i trafikken, er inkludert i det administrative arbeidet i kommunen eller ute i andre sektorer. Denne kartleggingen gjør at man kan gjøre en systematisk og målrettet innsats i det videre trafikksikkerhetsarbeidet. 1.2 Satsingsområder i trafikksikkerhetsarbeidet Med bakgrunn i satsingsområder på overordnet nivå nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og fylkeskommunens trafikksikkerhetsplan har vi ved utarbeidelse av ny trafikksikkerhetsplan valgt ut 3 satsingsområder for trafikksikkerhetsarbeidet i Rissa kommune: 1. Fysiske tiltak 2. Trafikksikker kommune 3. Opplæringstiltak 5-16-

17 Fysiske tiltak vil si tiltak i forbindelse med eksisterende kommunalt eller fylkeskommunalt vegnett. Med bakgrunn i satsingsområder i fylkets trafikksikkerhetsplan har vi valgt å ha et ekstra fokus på følgende i arbeidet med fysiske tiltak: a) Tilrettelegge for gående og syklende b) Tilrettelegge for kollektivtrafikk c) Skoleveg Trafikksikker kommune er en sertifiseringsordning jobbet frem av Trygg Trafikk og fylkeskommunene. Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og hvordan kommunene bør jobbe med trafikksikkerhet. Å bli godkjent som trafikksikker kommune innebærer at kommunen arbeider godt, målrettet og helhetlig med trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetsarbeidet bør skje i flere av kommunens etater, og i tillegg må arbeidet forankres i den politiske og administrative ledelsen. Satsingsområdet trafikksikker kommune innebærer derfor å arbeide med administrative rutiner for trafikksikkerhetsarbeidet. Rissa kommune skal jobbe for å bli sertifisert som trafikksikker kommune. Kriterier for trafikksikker kommune Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både holdningsbearbeidende/trafikantrettede- og fysisk tiltak. Kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (personal, barnehage, skole, kultur, helse og vei). Kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet

18 Opplæringstiltak Med opplæringstiltak har vi mulighet til å påvirke trafikantene og trafikantenes adferd. Vi har valgt å ha fokus på tiltak i barnehager og grunnskoler, men det ses også som en mulighet at kommunen tar initiativ til kampanjer rettet mot voksne. 1.3 Folkehelse i trafikksikkerhetsarbeidet Begrepet folkehelse har fått økt fokus i samfunnet de siste årene. Vi skal tenke folkehelse i alt vi gjør. Nå trekkes også folkehelseperspektivet inn i trafikksikkerhetsarbeidet. Da samhandlingsreformen ble iverksatt i 2012, fikk vi også en ny folkehelselov. Folkehelseloven skal bidra til samfunnsutvikling, og den setter fokus på å styrke forebyggende og helsefremmende arbeid lokalt der hvor folk bor. Forebyggende arbeid er viktig for at innbyggerne skal ta gode og fornuftige valg, også i trafikken. Rissværinger som skades i trafikken utenom kommunen, vil også belaste kommunen økonomisk. Loven fronter at det skal lønne seg for kommunene, både økonomisk og samfunnsmessig, at folk er friske og trives. Trafikksikkerhet har derfor med folkehelse å gjøre. Med et systematisk og målrettet trafikksikkerhetsarbeid kan vi gjennomføre tiltak som Reduserer risikoen for ulykker Bidrar til at folk er aktive Bidrar til at folk trives i sine fysiske omgivelser 1.4 Målgruppen for planen Hvem skal bruke denne planen aktivt? Politikerne og administrasjonen i kommunen Politikerne og administrasjonen hos fylkeskommunen Barnehagene og grunnskolene i kommunen Innbyggerne Ved aktiv bruk av planen, er det innbyggerne vi jobber for. Vi vil jobbe for at innbyggerne kan ferdes rundt i gode og trygge omgivelser, som de trives i. Samferdsel å ferdes sammen. Uansett fase i livet alle deltar i trafikksamfunnet. Sitat Karin Bjørkhaug, leder FTU

19 2 Mål for trafikksikkerhetsarbeidet 2.1 Visjon 0-visjonen 0-visjonen er grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Med 0-visjonen er grunnlaget for det langsiktige trafikksikkerhetsarbeidet at det ikke skal skje ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken. 0-visjonen bygger på 3 grunnpilarer: Etikk Ethvert menneske er unikt og uerstattelig og kan ikke byttes mot andre verdier. Vitenskapelighet Menneskets tåleevne er kjent og vegsystemet må bygges ut fra dette. Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker adferd og beskytte mot fatale konsekvenser av feilhandlinger. Klare ansvarsforhold Trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for sin egen adferd å være aktsomme og å følge lover og regler. Myndighetene har ansvaret for å utarbeide et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker adferd og beskytter mot fatale konsekvenser av ubevisste handlinger. Nullvisjonen innebærer en ambisjon om en markant og vedvarende reduksjon i antallet drepte og skadde i vegtrafikken

20 2.2 Langsiktige mål Antallet drepte og hardt skadde i trafikken i Rissa kommune skal reduseres med 40 % innen 2026 i forhold til gjennomsnittstall for Antallet lettere skadde i trafikken i Rissa kommune skal reduseres med 50 % innen 2026 i forhold til gjennomsnittstallet for Infrastrukturen skal være godt utbygd med stabile forbindelser. Det skal i planperioden gjennomføres fysiske tiltak som skal bidra til bedre samspill mellom ulike trafikantgrupper langs vegnettet mellom bygdene, og i og omkring tettstedene. Hardt skadde: Lettere skadde: Med hardt skadde menes personer innblandet i trafikkulykke som har pådratt seg meget alvorlig eller alvorlig skade. Meget alvorlige skader er skader som en tid truer pasientens liv eller som fører til varige men. Alvorlige skader er skader som medfører langvarige følgesykdommer, skader som krever kosmetisk gjenoppretting, eller skader som krever sykehusopphold. Med lettere skadde menes personer innblandet i en trafikkulykke som har pådratt seg skader som ikke får vesentlige kosmetiske følger eller som ikke medfører sykehusinnleggelse

21 2.3 Aktivitetsmål Vi har valgt ut 3 satsingsområder for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen og har definert aktivitetsmål ut fra disse satsingsområdene: Fysiske tiltak Rissa kommune skal aktivt samarbeide med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen for å utbedre og vedlikeholde fylkesveier, særlig med tanke på risikoutsatte strekninger. Det skal gjennomføres fysiske tiltak som bidrar til flere myke trafikanter, både i og omkring tettstedene og mellom bygdene. Det skal etableres hensiktsmessige gang- og sykkelveier eller stier i 4 km omkrets rundt skolene. Trafikksikker kommune Rissa kommune skal være sertifisert som trafikksikker kommune innen utgangen av Opplæringstiltak Rissa kommune skal initiere opplæringstiltak som fremmer trygghet i trafikken og medvirkning, i alle barnehager og grunnskoler

22 3 Kommunens rolle og ansvar 3.1 Hvilket ansvar har kommunen for trafikksikkerhet? Det finnes ikke noe lovverk i Norge som direkte pålegger kommunene å jobbe med trafikksikkerhet. Jmfr. vegloven og skiltforskriften, har kommunene ansvar for noe av det fysiske vegnettet og noe skilting langs disse vegene. Jmfr. vegloven 9 er kommunen vegstyresmakt for kommunale veger, og jmfr. skiltforskriften kan kommunen fatte vedtak om å sette opp eller ta ned noen bestemte skilt, eller fatte vedtak om oppmerking av kommunale veger. Med vedtaksmyndighet over det meste som har med kommunale veger å gjøre, har kommunen gjennom rent fysiske tiltak noe påvirkningsmulighet på trafikksikkerheten i kommunen, men den er noe begrenset. På fylkeskommunalt nivå har det gjennom flere år vært jobbet med å få fram det lokale engasjementet for trafikksikkerhet i kommunene. På overordnet nivå anses det lokale arbeidet ute i kommunene som det viktigste. Med innføring av den nye folkehelseloven ble kommunens ansvar for trafikksikkerhet forsterket. Kommunene har fått et styrket ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Trafikksikkerhetstiltak for å forebygge ulykker og hindre utrygghetsfølelse er en viktig del av dette. I tillegg må kommunene gjøre en innsats for å få alle sektorer til å tenke trafikksikkerhet i sitt arbeid. Den nye loven er altså med på å styre retningen og bredden på trafikksikkerhetsarbeidet. 3.2 Kommunens trafikksikkerhetsoppgaver I Rissa kommune er ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet delegert til trafikksikkerhetsutvalget (TSU). TSU er et arbeidsutvalg under Hovedutvalget for landbruk, teknisk og miljø (HLTM). Det er HLTM som vedtar alle saker som behandles etter plan- og bygningsloven. TSU gjør veiledende vedtak for det administrative arbeidet med trafikksikkerhet, samt anbefalinger til planvedtak som skal gjøre i HLTM. TSU er et faglig utvalg og består av både politikere, fagfolk fra kommunens administrasjon, representant fra politiet, Statens vegvesen (SVV), og det lokale busselskapet. Kommunen har frem til nå stått fritt til å bestemme hvordan en ønsker å jobbe med trafikksikkerhet. Til nå har det årlig vært gjennomført befaringer, gjerne som en forberedelse og en forløper for den formelle trafikksikkerhetsbefaringen hvor både politikere og fagpersoner fra både kommunens administrasjon, fylkeskommunen, og SVV har deltatt. Ellers har kommunen jobbet forløpende med saker som har blitt meldt inn til kommunen. Sakene omhandler som oftest tiltak knyttet til sikker skoleveg, busslommer, busskur, fartsdempende tiltak o.l. I dette arbeidet er det ofte dialog med SVV, da innmeldte saker ofte omhandler tiltak i forbindelse med fylkesveg. I forbindelse med utredningen «Framtidens skole i Rissa» ble trafikksikkerheten og behov for tiltak ved samtlige skoler i kommunen vurdert. Med folkehelseloven og fokuset på kommunens rolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i alle etaer, er det i lovverket lagt en tydeligere føring enn tidligere på kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Figuren under en ment å gi en idé av hva forebyggende og helsefremmende arbeid kan bety i trafikksikkerhetssammenheng

23 Kartlegge risikoområder Trafikanters adferd i trafikken Kampanjer blant voksne og eldre Opplæring av barn og unge Administrative rutiner i alle kommunens etater og enheter Fokus på trafikksikkerhet i all kommunal virksomhet og aktivitet Forebygging og helsefremming i trafikksikkerhetsarbeidet Trygghetsfølelse Å føle seg trygg når man ferdes ute i trafikken. God planlegging Gjennomgående trafikksikre og trygge infrastrukturløsninger Tilrettelegge for økt fysisk aktivitet Tiltak som gjør at folk sykler eller går Satsingsområdene som vi har definert i denne planen gir føringer for hvilke trafikksikkerhetsoppgaver kommunen skal jobbe med i de kommende årene. Disse er definert ut fra føringer i lovverket og i overordnede trafikksikkerhetsplaner

24 4 TSUs rolle og ansvar 4.1 Hva er TSU TSU er et arbeidsutvalg som ligger under det politiske utvalget HLTM. Utvalget består av både politikere og fagfolk og betraktes derfor som et faglig utvalg. 4.2 Rolle og ansvar TSU skal være en aktiv pådriver for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. TSU skal: Utarbeide/rullere den kommunale trafikksikkerhetsplanen Initiere/drive prosjekt og tiltak Samordne og være en pådriver for trafikksikkerhetsarbeidet i kommune Støtte og oppmuntre til trafikksikkerhetstiltak rundt omkring i kommunen - både i kommunal og frivillig regi Bevilge tilskudd til trafikksikkerhetstiltak Støtte/initiere trafikksikkerhetskampanjer

25 5 Folkehelseloven LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid med ikrafttredelse fra Hvorfor folkehelse inn i trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikkerhet er folkehelse i direkte og indirekte forstand. Vi bedrer folkehelsa ved at ulykker forebygges og risiko for skader reduseres. Alle er vi en del av trafikkvirksomheten og det gjør at vi alle kan bidra med å påvirke folkehelsa positivt gjennom adferden vår i trafikken. Det er viktig å skape forståelse for at trafikksikkerhet skal være en del av det forebyggende folkehelsearbeidet. Bygging av gang- og sykkelveier er noe av det viktigste folkehelsetiltaket innen trafikksikkerhet. Det kan gi stor gevinst for den enkelte og for samfunnet som helhet. Rissa kommune har forankret folkehelsearbeidet i kommuneplanens samfunnsdel og folkehelseperspektivet skal ligge til grunn for all samfunnsplanlegging. Ved å integrere folkehelse i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet, bidrar det til økt fokus på adferdsrettet trafikksikkerhetstiltak. Godt folkehelsearbeid kan bare gjennomføres når man tar et felles ansvar. Kommunen, innbyggere, frivillige aktører og næringslivet må jobbe sammen for å få til dette. 5.2 Hva sier folkehelseloven? 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor

26 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Loven pålegger kommunen å holde oversikt over helseskadelige forhold i kommunen, gi råd og opplysninger til andre offentlige etater som for eksempel planmyndigheter, veimyndigheter om forhold som kan bedre helsetilstanden. 6. Mål og planlegging Oversikten etter 5 skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Folkehelseloven pålegger også kommunen å arbeide systematisk og tverretatlig med bl.a ulykkesforebyggende arbeid. Kommunen er ansvarlig for å - ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet - redusere risiko for tap av liv eller skade på helse - arbeide for å forebygge ulykker og andre uønskede hendelser - forebygge skader Folkehelsemeldingen - Meld.St.19 ( ) Friskliv og mestring Ny Folkehelsemelding forelå våren 2015 i og med at regjeringen ønsker en bredere satsing på folkehelse. Den bygger på tidligere folkehelsemelding (Meld.St.34) med hovedvekt på noen prioriterte områder og de som krever nye løsninger. Regjeringen vil med Folkehelsemeldingen bygge på forutsetningen om å ivareta hensyn til befolkningens helse i all politikk og skape gode betingelser for å fremme helse og trivsel. Jobben må gjøres i alle sektorer i kommunen. Alle tiltak må sees i en sammenheng. Regjeringen vil bla gjennom nasjonal transportplan og oppfølgingen av denne, arbeide for mer miljøog helsevennlig transport og transportløsninger for å få et mer helsefremmende samfunn

27 6 Overordnede føringer Det er utarbeidet planer for trafikksikkerhet på både statlig og fylkeskommunalt nivå. Ingen av disse stiller direkte krav til hvordan det skal arbeides med trafikksikkerhet på kommunalt nivå, men det er naturlig å tenke at satsingsområdene og målene på de overordnede nivåene legger føringer for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Skal målene og ønsket utvikling på de overordnede nivåene oppnås, må en også jobbe i samme retning lokalt. I tillegg til de overordnede trafikksikkerhetsplanene, vedtok Rissa kommune i 2014 ny kommuneplanens samfunnsdel. Dette er den overordnede planen for kommunens utvikling, og den legger direkte føringer for andre planer og arbeid i kommunen. Overordnede føringer for arbeidet med trafikksikkerhet finner vi i følgende planer: Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Sør-Trøndelag fylkeskommunes trafikksikkerhetsplan Kommuneplanens samfunnsdel Under følger en oppsummering av disse tre planenes målsettinger og satsingsområder. 6.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er utarbeidet av Statens vegvesen, Politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene, og syv storbykommuner. I tillegg har 19 interesseorganisasjoner gitt innspill til planen. Planen bygger på nasjonal transportplan (NTP) Ambisjonsnivået og prioriteringer i tiltaksplanen er i samsvar med Statens vegvesens handlingsprogram (2023), Strategiplan for politiets trafikktjeneste , Trygg Trafikks strategiplan , fylkeskommunenes planer for prioritering innenfor trafikksikkerhetsarbeidet og de syv storbykommunenes trafikksikkerhetsplaner. Tiltaksplanen inneholder en kort oversikt over det kommunale nivået i trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Her står blant annet: «Alle kommuner bør ha en trafikksikkerhetsplan. En statusoversikt viser at 409 av 428 kommuner har utarbeidet en trafikksikkerhetsplan. Imidlertid er 62 av disse mer enn 10 år gamle.» Målsettinger: 0-visjonen Innen 2024 skal det være maks 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken Det er utarbeidet tilstandsmål for områdene trafikantadferd, kjøretøyparken, og veginfrastrukturen

28 Tiltaksplan med tiltak knyttet til 6 satsingsområder: Trafikantrettede tiltak Kontrolltiltak Kjøretøytiltak Tiltak på veg Bedre behandling av skadde og bruk av ulykkesdata Organisatoriske tiltak 6.2 Sør-Trøndelag fylkeskommunes trafikksikkerhetsplan Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom delegering til Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU), i henhold til vegtrafikklovens 40A, ansvaret for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Målsettinger: Visjon o 0-visjonen Langsiktige mål o Ingen ungdommer mellom år skal dø i trafikken i Sør-Trøndelag. o Antall drept og hardt skadde i trafikken i Sør-Trøndelag skal reduseres med 40% innen 2018, ifht. gjennomsnittstall for Aktivitetsmål o o o o o o o o o Minimum 10 kommuner i Sør-Trøndelag skal være sertifisert som «Trafikksikker kommune» innen FTU skal støtte kommunens arbeid med sertifiseringen. FTU vil gjennomføre RPM-programmet (rett på målgruppa) hvert år i planperioden. Samarbeidspartnerne innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i fylket skal kjenne til og jobbe for at tiltakene som står på planen skal bli gjennomført FTU skal arbeide for at trafikksikkerhet skal inn i læreplan/trafikkopplæring/trafikkprogram på videregående skole FTU skal være pådriver for at alle kommuner ivaretar trafikksikkerhet i sitt styrende planverk FTU skal fullfinansiere tiltak på fylkesveger og gi støtte/tilskudd til tiltak på kommunale veger FTU skal videreføre ordningen med tilskudd til lokale trafikksikkerhetstiltak FTU skal fortsette tradisjonen med å dele ut skolesekk til 1.klassingene Trafikksikkerhetsprisen deles ut årlig

29 Hovedtiltaksområder: o o o Spesielt risikoutsatte unge menn: RPM Rett på målgruppa Et program rettet mot unge førere og bilpassasjerer med sterk praktisk innretning. Myke trafikanter: Fysiske og trafikantrettede tiltak Fysiske og trafikantrettede tiltak som kan bidra til større aktsomhet og bedre samspill mellom ulike trafikantgrupper. Trafikksikkerhet og folkehelsearbeidet: Trafikksikker kommune 6.3 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede plan med mål og strategier for ønsket utviklingsretning i kommunen. I samfunnsdelen er samfunnet vårt delt inn i 10 samfunnsfelt, og det er utarbeidet mål, strategier, og tiltak for å oppnå ønsket utvikling for hvert av de 10 samfunnsfeltene. Ett av samfunnsfeltene som det er jobbet med i kommuneplanen er «Samferdsel og offentlig transport». Målsetting: Infrastrukturen skal være relativt godt utbygd med hurtige og stabile forbindelser. Utbedringer skal hensynta konsekvenser for økonomi, næring, natur, landskap og kultur. Strategi: Interessegrupper og kommunen sørger for at tiltak realiseres på lokalt, fylkeskommunalt, og statlig nivå. Tiltak fra samfunnsdelen som gir direkte føringer for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen: Aktivt samarbeide med Sør-Trøndelag fylkeskommune for å utbedre og vedlikeholde fylkesveier, særlig med tanke på risikoutsatte strekninger. Jobbe for å utbedre og vedlikeholde kommunale veger, særlig med tanke på risikoutsatte strekninger. Delta i prosjektet «Trafikksikker kommune» Etablere hensiktsmessige gang- og sykkelveger eller stier i 4 km omkrets rundt skolene, samt langs vegstrekninger som er populære for gående og syklende. Prioritering hos fylkeskommunen er avgjørende. Vurdere behov for lyssetting langs særskilte strekninger

30 7 Dagens situasjon registreringer og analyser 7.1 Fysiske tiltak Kartlegging I arbeidet med planen er det gjort en kartleggingsjobb for å skaffe oversikt over forhold ved det fysiske vegnettet i kommunen. I arbeidet har fokuset vært på å skaffe info om problemområder og - strekninger, samt områder hvor brukerne av vegnettet føler utrygghet. Det er i arbeidet samlet inn innspill gjennom en rekke møter med brukere av vegnettet og innbyggere. I tillegg besto kartleggingsjobben i å gå igjennom de siste års TSU-saker og tiltakslisten i eksisterende trafikksikkerhetsplan for perioden Følgende møter ble gjennomført: - Statens vegvesen Drift - Statens Vegvesen Plan og Trafikk - Mesta - Ambulansetjenesten - Trøndelag Brann- og redningstjeneste - Trønderbilene - Rissa kommunes driftsavdeling - FAU Fevåg/Hasselvika skole - FAU Åsly skole - FAU Mælan skole - FAU Skaugdalen Montessoriskole - FAU Stadsbygd skole Det ble holdt møter med alle FAU i kommunen for å få innspill på skolevei. I tillegg ble FAUmedlemmene benyttet som bygdegrupper for å gi innspill generelt for bygdene de bor i. På denne måten fikk vi kommet i kontakt med innbyggere fra hele kommunen i kartleggingsarbeidet. Hovedtrekkene i innspillene som kom inn var: Sikkerhet for myke trafikanter Generell oppgradering av enkelte vegstrekninger som i dag har dårlig dekke eller er svært svingete og smal Tilrettelegging for kollektivtrafikk/bruk av kollektivtrafikk

31 7.1.2 Ulykkesstatistikk Ulykkesstatistikken er utarbeidet av Statens vegvesen og er basert på politiets innrapportering av trafikkulykker. Det er kjent at det er en underrapportering av ulykker, særlig de med lavere alvorlighetsgrad. Statistikken viser derfor bare en del av ulykkessituasjonen, og det faktiske antallet ulykker er trolig større enn hva som fremkommer her. Det er derimot god rapporteringsgrad på ulykkene med høy alvorlighetsgrad, så denne dataen er det god kvalitet på. Tabellen nedenfor viser alle politiregistrerte trafikkulykker i Rissa kommune fra Antall drepte / skadde Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Antall drepte / hardt skadde År. Antall ulykker Antall drepte (Hardt skadde = meget alvorlig skadde og alvorlig skadde.)

32 Antallet personskadeulykker i Rissa har jevnt over steget mellom 1993 og frem til Etter 2008 ser vi en nedadgående trend, men den er noe ujevn, og i 2014 skjedde flere ulykker enn de tre foregående årene. 25 Personskadeulykker i Rissa kommune Antall personskadeulykker 0 Ser vi på antallet drepte og hardt skadde har det vært en jevn reduksjon de siste 3 årene, siden Antall drepte/hardt skadde personer Rissa kommune

33 Antallet lettere skadde personer har holdt seg på et jevnt over lavere nivå de siste 3 årene, siden 2012, enn de siste 20 årene før der. Men vi ser allikevel en oppadgående trend de siste 3 årene Antall lettere skadde personer Rissa kommune Utforkjøringsulykker er den mest dominerende ulykkestypen Uhellstyper Rissa kommune Fotgjenger innblandet Samme kjøreretning Andre uhell Kryssende kjøreretning Motsatt kjøreretning Utforkjøring

34 Andel (%) Andel (%) Det er flest ulykker blant ungdom og unge voksne i aldersgruppen år, tett etterfulgt av aldersgruppene 60 64, 25-29, 35-39, og Sammenligner vi antallet drepte/skadde i Rissa med antallet i de andre kommunene i Sør-Trøndelag (unntatt Trondheim), skiller vi oss ut med flere ulykker i aldersgruppen og år Drepte/skadde fordelt på aldersgrupper Rissa I Rissa som i resten av Sør-Trøndelag, er det flest ulykker med bil. Vi skiller oss ut fra de andre kommunene i fylket med at vi har flere ulykker med tung MC og noe høyere ulykkestall blant mopedister. 60 Drepte/skadde fordelt på trafikantgrupper 50 Rissa Bilfører Bilpassasjer Person lett MC Person tung MC Mopedister Syklister Fotgjengere Andre

35 7.1.3 Oppsummering Som vi ser av statistikken ovenfor virker det som vi er inne en forholdsvis god periode når det gjelder antallet trafikkulykker. Antallet ulykker med drepte/hardt skadde har gått ned de siste årene, og antallet lettere skadde har vært stabilt under 10 de 3 siste årene. Ut fra statistikken som sier at det er flest ulykker blant ungdommer/unge voksne og personer i årene, og bilførere og MC/mopedister, får vi en indikasjon på at vi bør jobbe med adferdsrettede tiltak mot barn/unge, men også mot voksne. 7.2 Trafikksikker kommune For å kunne jobbe målrettet og bevisst mot å bli sertifisert som trafikksikker kommune må vi først kartlegge i hvilken grad eller ikke vi som kommune oppfyller kriteriene for ordningen i dag. Trygg Trafikk har utarbeidet sjekklister for alle sektorer. I arbeidet med å kartlegge hvordan det jobbes med trafikksikkerhet ute i kommunen i dag, ble disse sjekklistene benyttet. Dermed kunne vi på en ryddig måte kartlegge hvilke aktiviteter og oppgaver som må innføres for at vi skal kunne bli sertifisert som trafikksikker kommune. Disse framgår av tiltakslisten i kap

36 7.3 Opplæringstiltak For å kartlegge trafikkopplæringen i grunnskolene og barnehagene i kommunen, ble det sendt ut spørreskjema og sjekklister til alle enhetene. Svarene og dermed dagens situasjon når det gjelder trafikkopplæringstiltak fremgår av skjemaet under. Enhet Barnehage: Høgåsmyra barnehage Stadsbygd barnehage Status Barnehagen har ikke gjennomført full opplæring iht årsplanen. Dvs at barna ikke får god nok opplæring i regler for fotgjengere, om ulike skilt, trening i ulike situasjoner i trafikken, å krysse veien/ ikke trygt i gangfelt/blikk kontakt, ikke krysse før bilen har stanset, om refleks, sykkelhjelm og bilbelte. Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen Dvs. Barna får opplæring i regler for fotgjengere og om ulike skilt og barna trenes på ulike situasjoner i trafikken. Barna lærer å krysse vegen/ikke trygt i gangfelt/blikkkontakt, ikke krysse før bilen har stanset. Barna lærer om refleks, sykkelhjelm og bilbelte. Barnehagen har utarbeidet retningslinjer for turer til fots, med bil, og buss. Parkering skjer utenfor barnehagens område og uteområdet er kartlagt med tanke på risikomomenter. Fagerbakken barnehage Det er utarbeidet regler for antall barn pr voksen ved turer utenfor barnehagens område. Det er utarbeidet rutiner for ulykkeshåndtering og barnehagen har årlig trafikksikkerhet som tema på foreldremøte. Det stilles krav til at transportøren om forsvarlig sikkerhetsutstyr, ved bestilling buss/minibuss. Ved turer med buss eller bil skal gjeldende lovverk og barnehagens retningslinjer følges. Det stilles krav til bruk av fluoriserende vester ved alle turer utenfor barnehagen. Fokus på foresattes henting og bringing Barnehagens ledelse har kartlagt barnehagens nærområde. Kartleggingen og eventuelle forslag til utbedringer er rapportert til kommunens ledergruppe. Skogly barnehage Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen, dvs barna får opplæring i ulike regler for fotgjengere, ulike skilt og ulike situasjoner i trafikken, f.eks krysse vegen, ikke trygt i gangfelt, blikk-kontakt, ikke gå over veien før bilen stopper. Bilbelte, refleks og

37 sykkelhjelm, turer til fots, med bil, og buss Ansattes og foreldres parkering utenfor barnehagen er ikke kartlagt Trafikksikkerhet har ikke vært tema på foreldremøte. Kartleggingen og eventuelle forslag til utbedringer er ikke rapportert til kommunens ledergruppe. Rutiner vil bli tatt inn i styringsdokumenter for kommunale barnehager som er under arbeid. Fevåg barnehage Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen, dvs barna får opplæring i ulike regler for fotgjengere, ulike skilt og ulike situasjoner i trafikken, f.eks krysse vegen, ikke trygt i gangfelt, blikk-kontakt, ikke gå over veien før bilen stopper. Bilbelte, refleks og sykkelhjelm, turer til fots, med bil, og buss Det er ikke foretatt kartlegging av barnehagens nærområde i forhold til trafikksikkerhet, det er heller ikke rapportert til kommunens ledergruppe opplæring i ulike regler for fotgjengere, ulike skilt og ulike kke gå over veien før bilen stopper. Bilbelte, refleks og Skoler: Hasselvika skole Mælan skole Ansattes og foreldres parkering utenfor barnehagen er ikke kartlagt Trafikksikkerhet har ikke vært tema på foreldremøte. Kartleggingen og eventuelle forslag til utbedringer er ikke rapportert til kommunens ledergruppe. Rutiner vil bli tatt inn i styringsdokumenter for kommunale barnehager som er under arbeid. Delvis integrert trafikkopplæring. Skolen har ikke gjennomført god nok sykkelopplæring over tid for mellomtrinnet. Det er ikke utarbeidet retningslinjer for turer til fots på sykkel, buss el. Bil, trafikksikkerhet er ikke tema på foreldremøte. Det er ikke rapportert til ledelse de siste 3 årene Skolen har integrert trafikkopplæring i årsplanen på de ulike trinn i samsvar med Kunnskapsløftets kompetansemål. Dvs. Skolen har hjelmpåbud for elevene ved sykkelturer i skolens regi. Skolens sykkelopplæring inneholder teori, ferdighetstrening og sykkeltrening i trafikalt miljø. Sykkelopplæringen gjennomføres over tid på mellomtrinn. Personlig verneutstyr som sykkelhjelm, refleks og bilbelte inngår i undervisningen på småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. Sykkelregler for gående og syklister er en integrert del av undervisningen på små og mellomtrinn. Trafikksikkerhet er ikke tema på foreldremøter. Skolen har ikke utarbeidet retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss: Retningslinjene er ikke nedfelt i skolens internkontrollforskrift, følges ikke opp årlig og er ikke gjort kjent for elever, ansatte og foresatte

38 Skolen har ikke trafikkansvarlig lærer, skolen nærområder er kartlagt, men mangler system for oppfølging Stadsbygd skole Åsly skole Skaugdalen Montesorriskole Skolen har integrert trafikkopplæring i årsplanen på de ulike trinn i samsvar med Skolen har hjelmpåbud for elevene ved sykkelturer i skolens regi. Skolens sykkelopplæring inneholder teori, ferdighetstrening og sykkeltrening i trafikalt miljø. Sykkelopplæringen gjennomføres over tid på mellomtrinn. Personlig verneutstyr som sykkelhjelm, refleks og bilbelte inngår i undervisningen på småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. Sykkelregler for gående og syklister er en integrertdel av undervisningen på små og mellomtrinn. Retningslinjer for turer til fots, sykkel, bil og buss er utarbeidet, men er ikke gjort kjent i organisasjonen, ventes gjennomført til skolestart.. Det er utarbeidet rutiner for ulykkeshåndtering, mangler trafikkansvarlig lærer, nærområder er kartlagt for risikofaktorer Skolen har integrert trafikkopplæring i årsplanen på de ulike trinn i samsvar med Kunnskapsløftets kompetansemål, men ikke like mye på alle trinn Dvs. Skolen har hjelmpåbud for elevene ved sykkelturer i skolens regi. Skolens sykkelopplæring inneholder teori, ferdighetstrening og sykkeltrening i trafikalt miljø. Sykkelopplæringen gjennomføres i ett år på mellomtrinn. Personlig verneutstyr som sykkelhjelm, refleks og bilbelte inngår i undervisningen på småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. Sykkelregler for gående og syklister er en integrertdel av undervisningen på mellom og småtrinn. Men ikke like mye på alle trinn. Retningslinjer i skolens internkontroll er under utarbeidelse, blir lagt ut digitalt etter ferdigstillelse Trafikksikkerhet diskuteres i FAU møtene Mangler trafikkansvarlig lærer og nærområder for risikofakta er kun delvis vurdert. Bussoppstillingsplass er vurdert. Skolen fyller pr. definisjon alle krav til trafikksikker skole

39 8 Handlingsdel 8.1 Fysiske tiltak De fysiske tiltakene er delt opp i to hovedbolker. Tiltak på kommunale veger Tiltak på fylkesveger Tiltak på de kommunale vegene må kommunen sette av penger til i økonomi- og handlingsplanen som vedtas hvert år i kommunestyret. Tiltak på fylkesvegnettet er det fylkeskommunen, som er vegeier, som må sette av penger til å gjennomføre. Kommunens oppgave blir å forsøke å få tiltak fra denne trafikksikkerhetsplanens handlingsdel inn i fylkeskommunens planer og budsjetter. Grunnet planens fokus på tilrettelegging for myke trafikanter, ligger det flere gang- og sykkelvegtiltak i handlingsdelen, både i forbindelse med kommunale veger og fylkesveger. I listene under er begrepet g/s-veg benyttet konsekvent om disse tiltakene. TSU ønsker at man ved planlegging av nye g/s-veger ser på muligheten for å velge løsninger som ikke nødvendigvis oppfyller dagens krav til g/s-veger, men som allikevel medfører god tilrettelegging for og større trafikksikkerhet for myke trafikanter. Dersom vi på strekninger hvor det ikke er nødvendig med full g/s-veg-standard, kan velge andre løsninger, kan vi trolig få flere meter med tilrettelagt løsning for myke trafikanter. Fysiske tiltak på kommunale veger Listet opp i prioritert rekkefølge Nr Tiltak Grovt anslått kostnad Ansvarlig Kommentar Snarvei over jordet mellom krysset Klosterveien/fv 717 og Nøstveien. Tilrettelgge for myke trafikanter gjennom bekkedal langs Askjemsveien, kv1040 HP1 m1151 G/S-veg langs Askjemsveien, KV1040 HP1 m10 - HP1 m1583 Omlegging av veg utenom gårdstun - Føldalsveien KV1840 HP1 m Kommunalteknikk Kommunalteknikk Kommunalteknikk Kommunalteknikk ca 260 m veg (usikkert anslag) 4 G/S-veg langs Sagliveien, kv3700 HP1 m50 - HP1 m Kommunalteknikk

40 5 6 Fortau eller g/s-veg langs Jonsbakken mellom fv. 718 og byggefeltet, KV 2605 HP1 m1 - HP1 m455 Stramme opp krysset Haltveien/Jamt Ola veien Kommunalteknikk Kommunalteknikk 7 G/S-veg langs Halvardkleiva, KV1250 HP1 m10 - HP1 m Kommunalteknikk Tilrettelegge for myke trafiaknter mellom fylkesvegen og skolen. 8 Gatebelysning nederst i Hybo, KV2700 HP1 m10 - HP1 m Kommunalteknikk 10 Bedre skille mellom areal for gående/syklende og kjørende ved avkjøring fra fv 718 til Fosen Folkehøgskole, og området ved gamle Åsly skole Kommunalteknikk Flere gråsoneareal ved avkjøring til dette området i dag. Biler må kjøre inn på g/s-veg, og utydelige overganger mellom areal for myke og harde trafikanter. 11 Rette opp avkjøring fra fv 718 til Fosen folkehøgskole, KV4100 Hp1 m Kommunalteknikk Rette opp avkjørselen slik at den står vinkelrett på fylkesvegen. 12 Tilrettelegge for snuing for buss i Fagerdalen, FV718 HP1 m12994) Kommunalteknikk 13 Tilrettelegge for snuing for buss ved avkjøring til Frengsveien, KV 1750 HP1 m1) Kommunalteknikk Bussene må bruke vegbanen når de snur her Utvide rundkjøring i Prangveien, mellom sykehjemmet og butikken i Råkvåg. Omlegging av veg utenom gårdstun - Øvlandsveien KV5400 HP1 m Kommunalteknikk Kommunalteknikk Rundkjøringen er for trang for bussene, de må rygge her

41 Fysiske tiltak på fylkesveger Gang- og sykkelvegtiltak - listet opp i prioritert rekkefølge Nr Tiltak Grovt anslått kostnad Ansvarlig Kommentar 1 Etablere hensiktsmessige g/s-veger eller stier i 4 km omkrets rundt skolene Plan og SVV 2 Etablere hensiktsmessige g/s-veger eller stier langs veistrekninger som er populære for gående og syklende. Plan og SVV 3 G/s-veg langs Haltveien FV201 HP52 m HP52 m SVV Mellom Kilakrysset og Grønningsmarka. Mange barn i og under skolealder her. Smal veg, mange store kjøretøy kjører her og det vil trolig bli økt trafikk på denne strekningen når ny veg mellom Stadsbygd kirke og Vemundstad åpnes. 4 G/s-veg Klosterveien - Sund FV717 HP1 m10 - HP1 m SVV Gjennomgående løsning for myke trafikanter gjennom rundkjøringa på Sund, FV718/ SVV Det er ikke tilrettelagt for at gående på trygg måte skal komme seg fra eksisterende G/S-veg langs 718 og over til Klosterveien. 5 G/s-veg Bøstadbakken-Føll FV718 HP1 m640 - HP10 m Fra eksisterende g/s-veg til Føll kirke. G/s-veg bør i alle fall forlenges til forbi krysset på Leira. 6 Området ved Reins kloster og Reinsalleen, FV717 HP1 m HP1 m Planlegge ny veg Reinsgrenda - Sund - Utbedre veien i Reinsalleen. - G/S veg langs Reinsalleen. Ikke beregnet SVV Ikke beregnet SVV SVV For smalt til at store biler kan møtes

42 - Utbedre krysset Klosterveien/Langskårveien, FV 717/FV142 - Busslomme ved Rein, Rein kirke eller krysset Kvithyllveien/FV Utredning og vurdering av trerekkene i Reinsalleen for å redusere risiko for at mennesker og kjøretøy skal bli truffet av greiner som potensielt kan knekke og falle ned på bakken, FV 717 HP1 m FV717 HP1 m SVV SVV SVV Krysset er for trangt og helningen på vegen er problematisk. Busser må over i motsatt kjørebane når de skal svinge ned her, og det er dårlig sikt i retning Rein kirke. Ved sterk vind kan denne vegstrekningen i dag bli stengt pga fare for at greiner knekkes av. 7 G/s-veg langs Kjerkveien, fv 717 på Stadsbygd, HP2, HP2 m1571 Ikke beregnet SVV Strekning mellom avkjørsel Nyveien og avkjørsel Rørvikveien. 8 G/S-veg langs fv 717, Rørvikveien, HP2 m HP2 m SVV Mellom Stadsbygd sentrum og bunnen av Vemundstadbakkene. 9 G/S-veg langs Sørfjordveien, fv 718 HP1 m HP2 m SVV Mellom krysset fv 718/fv133 og Fosshaugbrua Sikre, opparbeide, og merke etablerte snarveier i forbindelse med skolevei Utbedre avkjørsel til Ramsøy fra fv.715 HP9 m Plan Plan og SVV Eksisterende avkjørsel ligger like ved en bekkedal som gjør avkjørselen uoversiktlig. I tillegg er fartsgrensen her 80 km/t G/S-veg langs Stjørnveien, FV 718 HP1 m HP1 m39793 G/S-veg langs Kjerkveien, fv 717 på Stadsbygd, HP1 m HP2 - m Ikke beregnet SVV SVV G/S-veg mellom rundkjøringa ved Stadsbygd kirke og Stadsbygd sentrum. G/S-veg langs Råkvågveien, fv 133 HP1 m323 - HP1 m SVV G/S-veg langs Johan Bojers vei, fv 717 HP1 m2432 HP1 m 4094 Ikke beregnet SVV Strekningen Reinsalleen bunnen av Skardet. 16 Fevågskardet FV718 HP1 m21452, tilrettelegge for gående og syklende Ikke beregnet Smalt og bratt, vanskelig å ferdes som myk trafikant her. Dette partiet oppleves som en psykisk barriere mellom Fevåg og Hasselvika

43 17 G/S-veg langs fv. 140 Fevågsjøen, HP1 m1 - HP1 m895 Ikke beregnet SVV Denne strekningen er skoleveg for de som går til fv 718 for å ta bussen. I tillegg en mye benyttet streknign på fritida, pga aktivitetsområde ved havna. 18 G/S-veg langs Holsundveien, fv. 133 HP1 m600 - kv2370 HP1 m Plan og SVV 19 G/S-veg langs Grønningsveien fv 717, HP1 m HP1 m10405, mellom Brørskiftveien og Ytre Halvei. SVV G/S-veg langs Johan Bojers veg, fv 717 HP1 m4094 HP 1 m1 Ikke beregnet SVV Strekningen bunnen av Skardet til Bradden. Tiltak knyttet til kollektivtransport - ikke listet opp i prioritert rekkefølge Nr Tiltak Grovt anslått kostnad Ansvarlig Kommentar 19 Busslomme med busskur ved butikken i Fevåg SVV Bussen stopper i dag i kjørebanen for å slippe av og på busspassasjerer. 20 Bussavkjøringslomme i Skardet, fv. 717 Fosenpakken SVV 21 Utbedre busslomme på Leira slik at bussene kan kjøre av kjørebanen og slippe av folk på busslomme i begge ruteretninger, FV718 HP1 m SVV Buss slipper av passasjerer på "feil" side av vegen. Må stoppe i kjørebanen. Vanskelig å ta av igjen for både buss og bilene bak som også må stoppe. I dag må busspassasjerer stå avog på i avkjørselen fra fv 718 til Leiraveien. Her er det svært ugunstige helningsforhold for av-og påstigning. 22 Opparbeide bussholdeplass ved Statoil i Rissa, v/rundkjøring FV 717/FV SVV Statoil fungerer i praksis som park & ride, men det er ikke tilrettelagt for avog påstigning av buss her

44 23 Busslomme ved avkjøring til F/H- skole, fv718 HP1 m SVV Barna har ingen plass å stå ved av/påstigning nede ved fylkesvegen. 24 Tilrettelegge for av/påstigning buss i krysset Nordfjordveien/Råkvågveien/Holsundveien fv SVV 25 En busslomme på hver siden av FV 718 i Rissa sentrum SVV Det er ingen busslommer i Rissa sentrum. 26 Busslomme langs FV 717 ved Stadsbygd Eldresenter SVV Busslomme ved Byfeltet i Fevåg, FV. 718 HP1 m Etablere snuplass for buss på Bergmyran, fv SVV Beregnes SVV SVV og Plan 29 Bussholdeplass langs fv. 133, HP1 m SVV I dag må bussene rygge inn på privat gårdsveg når de skal snu. Busspassasjerer fra boligfeltet ved Sagliveien må stå på buss i innersving ved Osaelvbrua slik det er i dag. Anlegge bussholdeplass på motsatt side av Mælan skoles bussholdeplass. Diverse tiltak - ikke listet opp i prioritert rekkefølge Nr Tiltak Grovt anslått kostnad Ansvarlig Kommentar 30 Slakkere sving ved Ramsvik kirke, fv 133 og flytte p-plass på samme side av vegen som krika, HP1 m Plan og SVV Kombinert tiltak hvor man legger fylkesvegen lenger ut og flytter p- plass til kirka på samme side av fv. som kirka. 31 Haltveien FV201 HP52 m HP52 m793 Mellom Kilen og Grønningsmarka. - Utbedre vegen SVV Vegen er smal, og det vil trolig bli mer trafikk her når ny veg mellom Stadsbygd kirke og Vemundstad åpnes

45 32 Tiltak for å redusere rasfare i ofaret SVV Autovern, fv. 718 HP2 m HP2 m2411 Utbedring av krysset Teglverksveien/fv.201, Kjerkveien/fv 717, Rørvikveien/fv SVV SVV Mellom Rødsjø og Mælan Krysset er noe uoversiktlig da det kommer 4 veger inn mot krysset. I tillegg kjører biler inn på g/svegen som går inn mot Meieriet Pub, og det ligger et gangfelt tett inni krysset. Ønskelig med rundkjøring Utbedring av Skardet, FV717 HP1 m HP1 m5123 Fosenpakken Utbedre krysset Kvidalsveien/Rørvikveien, fv195/fv SVV SVV 37 Asfaltering av FV717, HP1 m375 - HP2 m8462 SVV Fra Sundsbrua til Rørvik Asfaltere Helsetveien FV 201 HP1 m HP1 m SVV Grusdekket her er farlig for syklister. 39 Utretting av svinger i ofaret FV718 HP1 m HP1 m Beregnes SVV SVV og Plan Utbedre sving langs fv717, HP2 m3046. Utbedring av Fevågskardet, FV718 HP1 m Beregnes SVV SVV SVV Sving mellom Breimyra og Håssåker. Vegen er for smal når store kjøretøy møtes. Utrygt å ferdes som myk trafikant her. Det er veldig bratt ned på den ene siden. 42 Utbedre krysset å på Leira, FV718/FV SVV Dårlig sikt mot FV715 når man kommer fra Rissa og skal opp mot Skaugdalen

46 43 Omlegging av veg utenom gårdstun, Rotåsveien, FV151 HP1 m1733 SVV Utretting av veg på et noe uoversiktlig punkt langs fv. 718 i Fevåg, HP1 m SVV 45 Utbedre sving mellom Hassel og Hårberg, fv 718 HP1 m SVV Uoversiktlig sving. 46 Generell oppgradering avvegstandard FV SVV Dyrendahl. Står på SVVs tiltaksliste for Risikovurdering av alle fylkesveger i kommunen, med påfølgende forslag til tiltak Plan I samarbeid med SVV. 48 Utbedre Askjemveien, KV1040 HP1 m10 - HP1 m Plan GSV påvirker dette tiltaket 49 Intensivbelysning av gangfelt i Haltveien, fv 201, HP SVV Gateblysning langs Haltveien, HP52 m20 - HP52 m1521. Total risikovurdering av trafikksituasjonen ved Flyta, FV 715 HP9 m Plan og SVV Gjennomføre en samlet risikovurdering for å identifisere relevante tiltak når det gjelder følgende forhold: - Trafikanters sikkerhet ved ferdsel langs fv.715 gjennom svingen forbi Flyta SVV - Egen sikkerhet for beboerne på gården Flyta SVV - Miljøaspekter (støy, støv, snøbrøyting, innsyn) SVV Belysning langs Holsundveien, fv. 133 HP1 m600 - kv2370 HP1 m Støpe et rekkverk i sving langs fv. 715 ved Flyta for å sikre svingen, HP9 m Plan og SVV SVV Eksisterende rekkverk er for dårlig

47 Drenering langs FV715, ved punkt HP9 m Rekkverk i yttersving like før Råkvåg sentrum, FV 133 HP1 m Vegbelysning på Skauga bru, FV718 HP1 m SVV SVV SVV Mellom Heimtun og avkjørsel til Sørbotnveien. Her er det ofte vann på veien, og det er stor risiko for vannplaning. Belysning for å synliggjøre myke trafikanter Justere vertikalen på avkjørsel fra fv 715, Modalsveien, til Sørbotnveien, fv 142, ihht. krav. FV142 HP1 m1. Avkjørsel fra Hertug Skules vei, fv 718 til Leiraveien stenges. PV98129 HP1 m90/fv718 HP1 m 101. Drenering eller grøft langs fv 718 HP1 m HP1 m Drift SVV SVV Plan SVV Avkjørselen fra fv. stiger helt inn på fylkesveien. Avkjørselen ned til tidligere Bunnpris på Leira bør stenges på grunn av helningsforholdene. Istapper fra fjellveggen faller ut i vegen, og det sveller vann/is utover vegen her. 60 Belysning langs Råkvågveien, fv. 133 Hp1 m323 - HP1 m SVV Rydde vegetasjon langs fv. 720 HP1 m HP1 m Rydde vegetasjon langs følgende strekninger for å unngå viltpåkjørsler: SVV Finnlibakken og inn mot Bergmyran 1) Rørvikveien FV717 HP2 m HP2 m kr pr kvm ryddet areal (6m bredde) 2) Modalsveien FV715 HP9 m HP9 m ) Modalsveien FV 715 HP9 m HP9 m ) Skaudalsveien FV 715 HP10 m907 - HP10 m ) Sørbotnveien FV142 HP1 m HP1 m ) Skaudalsveien FV 715 HP10 m HP10 m

48 ) Hasselvikaveien FV 718 HP1 m HP1 m14181 Skifte rekkverk langs G/S-veg i Legrabakken, FV 201 HP1 m Utbedring av krysset Helsetveien/Råbygdveien, fv 201 HP1 m3652 Ikke beregnet Belysning langs fv 717 i Stadsbygd sentrum, HP2 m1571 HP2 m1160. Ikke beregnet SVV SVV Kommunalteknikk og SVV Antatt 220 lengdemeter Uoversiktlig kryss Mellom Nyveien og Rørvikveien 8.2 Trafikksikker kommune Tiltak for å oppnå kriteriene for å benevnes som trafikksikker kommune iht. avvik på Trygg Trafikks sjekklister for sertifiseringsordningen «Trafikksikker kommune». Enhet/Ansvarlig Tiltak Skogly barnehage Høgåsmyra barnehage Fevåg barnehage Fagerbakken barnehage Hasselvika skole Stadsbygd skole 1. Innføre årlig trafikksikkerhet som tema på foreldremøte. 2. Kartlegge barnehagens nærområde med tanke på risikofaktorer, herunder parkering, krysningspunkter, vegetasjon mm. Rapportere kartleggingen og eventuelle forslag til utbedringer til kommunes ledergruppe. 1. Innføre årlig trafikksikkerhet som tema på foreldremøte. 2. Forbedre opplæringen i henhold til årsplanen, gjelder regler for fotgjengere, ulike skilt, trene i ulike situasjoner i trafikken, lære å krysse vegen/ikke trygt i gangfelt/blikk-kontakt, ikke krysse før bilen har stanset, lære om refleks, sykkelhjelm og bilbelte. 1. Innføre årlig trafikksikkerhet som tema på foreldremøte. 1. Utarbeide retningslinjer for ansattes og foreldres parkering utenfor barnehagen 2. Innføre årlig trafikksikkerhet som tema på foreldremøte. 3. Kartlegge barnehagens nærområde med tanke på risikofaktorer, herunder parkering, krysningspunkter, vegetasjon mm. Rapportere kartleggingen og eventuelle forslag til utbedringer til kommunes ledergruppe. 1. Gjennomføre sykkelopplæring over tid på mellomtrinn. 2. Utarbeide retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss og få de nedfelt i skolens internkontrollforskrift, følges opp årlig og er gjort kjent for elever, ansatte og foresatte. 3. Innføre årlig trafikksikkerhet som tema på foreldremøte. 4. Sørge for å oppnevne en trafikkansvarlig lærer. 1. Utarbeide retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og

49 buss og få de nedfelt i skolens internkontrollforskrift, følges opp årlig og er gjort kjent for elever, ansatte og foresatte. 2. Sørge for å oppnevne en trafikkansvarlig lærer. Åsly skole Mælan skole Helse og omsorg Kultur 1. Integrere trafikkopplæring i årsplanen på de ulike trinn i samsvar med Kunnskapsløftets kompetansemål. 2. Gjennomføre sykkelopplæring over tid på mellomtrinn. 3. Innføre sykkelregler for gående og syklister som en integrertdel av undervisningen på små og mellomtrinn. 4. Utarbeide retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss og få de nedfelt i skolens internkontrollforskrift, er gjort kjent for elever, ansatte og foresatte. 5. Innføre årlig trafikksikkerhet som tema på foreldremøte. 6. Sørge for å oppnevne en trafikkansvarlig lærer. 7. Ferdigstille kartleggingen av skolens nærområde med tanke på risikofaktorer, herunder parkering, krysningspunkter, belysning, vegetasjon mm. og rapportere dette med eventuelle forslag til forbedringer til kommunens ledergruppe. 1. Utarbeide retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss og få de nedfelt i skolens internkontrollforskrift, følges opp årlig og er gjort kjent for elever, ansatte og foresatte. 2. Innføre årlig trafikksikkerhet som tema på foreldremøte. 3. Sørge for å oppnevne en trafikkansvarlig lærer. 4. Lage system for oppfølging av kartleggingen av skolens nærområde med tanke på risikofaktorer, herunder parkering, krysningspunkter, belysning, vegetasjon mm. 1. Arrangere trafikksikkerhetskurs for ansatte i hjemmetjenesten. 1. Sende ut informasjon til lag og foreninger om eventuelle fylkeskommunale midler til adferdsrettede trafikksikkerhetstiltak. 2. Stimulere lag og foreninger til å innarbeide regler for transport/ reisepolicy innenfor egen virksomhet

50 8.3 Opplæringstiltak Tiltak for å oppnå et gjennomgående fokus på trafikksikkerhet i barnehagene og skolene i kommunen. Enhet/Ansvarlig Tiltak Barnehager Barnehagene utarbeider en felles plan for opplæring. I plana skal følgende tema være utarbeidet: Årlig trafikksikkerhet som tema på foreldremøte. Barnehagene kartlegger barnehagens nærområde og uteområde for risikofaktorer; parkering, krysningspunkter og vegetasjon. Barnehagene skal ha en bevist trafikksikkerhetsopplæring i forbindelse med turer der refleks og trafikk er viktige tema. Ta i bruk felles verktøy for trafikkopplæring f.eks. Trygg Trafikk`s Tarkus og Sirkus Zalto. Årlig rapportering på tiltak til kommunens Trafikksikkerhetsutvalg. Barneskolene Barneskolene utarbeider en felles plan for opplæring. I plana skal følgende tema være utarbeidet: Fra 4. trinn gjennomføres sykkelopplæring og i tillegg sykkelkontroll og sykkelprøver. Det skal gis opplæring i skiltbruk og hjelmbruk. Materiell fra Trygg Trafikk tas i bruk på skolene. Alle skoler skal ha sykkelhjelmpåbud for elever og ansatte som sykler til og fra skole. Delta på kurs i regi av Trygg Trafikk og sykkelopplæring ved Egeberg trafikkgård. Alle 1. trinns elever tar i bruk orange skolesekker m/refleks fra SVV Ungdomsskolen Ungdomsskolene utarbeider en felles plan for opplæring. I plana skal følgende tema være utarbeidet: Ungdomskolene skal ha trafikk i sine planer og ha egen kontaktlærer i løpet av planperioden. Påbud om bruk av sykkelhjelm på aktiviteter i skolens regi, samt til og fra skole. Skolen skal tilby trafikalt grunnkurs og mopedopplæring som valgfag. Ungdom og trafikksikkerhet tas opp på alle fellessamlinger, og elevene skal kunne beskrive og trafikksikre egen skolevei, ut fra deres oppfatning av utfordringene. Dette for å bevisstgjøre elevens trafikk kunnskap. Kultur og idrett Kultur utarbeider en felles plan for bruk av areal til parkering ved alle

51 arenaer/arrangement hvor det kan oppstå parkeringsproblemer. Det skal alltid være parkeringsvakter med refleksvester som anviser til ledig parkering. Plan Generelt Det skal hvert år gjennomføres en adferdsretta kampanje rettet mot voksne bil- og MC-førere. Det er den enkelte trafikant som har hovedansvaret for sin egen trygghet i trafikken. For barn har foresatte dette ansvaret, deres rolle som forbilder er en viktig faktor for måloppnåelse om en trafikksikker kommune. Sammen med Fylkeskommunen og Statens vegvesen har kommunen likevel det overordna ansvaret for å legge til rette for at alle som ferdes i trafikken på reglementert måte, skal kunne oppleve en stor grad av trygghet. Av tiltak som kommunen skal ha oversikt over, er hva som gjøres i opplæringen av barn og unge. Spesielt viktig er samhandlingen mellom skole og foresatte for å bedre trafikksikkerheten på lang sikt. Voksne er forbilder og har en viktig holdningsskapende effekt på barn og unges trafikantadferd. Det er derfor en forutsetning for å lykkes med trafikkopplæring at foreldre og foresatte deltar aktivt i dette arbeidet. 9 Rutiner for oppfølging av tiltakslistene 9.1 Årlig oppfølging Trafikksikkerhetsplanen revideres hvert 4. år. Tiltakslistene i trafikksikkerhetsplanen skal vurderes og evt. rulleres hvert år i sammenheng med økonomi- og handlingsplanperioden i kommunen. Planavdelingen og trafikksikkerhetsutvalget har hovedansvaret for den årlige rulleringen av tiltakslistene. Statusrapportering skal skje hvert år til HLTM og kommunestyret. TSU er ansvarlig for oppfølging av vedtatt plan. 9.2 Rullering av planen hvert 4. år Etter 4-årsperioden foretas det en samlet revisjon av trafikksikkerhetsplanen. Rulleringen skal samkjøres med økonomi- og handlingsplanen i Rissa kommune. Planavdelingen og TSU har ansvaret for rulleringen

52 Plan, kart og miljø NOTAT Vår ref. Dato 25508/2015/Q80/1624LIKH Kommunedelplan trafikksikkerhet Innkomne innspill med kommentarer Tekst i kursiv er tatt inn som endringer i plandokumentet etter 2.-gangsbehandling i HLTM i møte Innspill Ann-Helen Myran, datert Sterkt ønske om gang- og sykkelsti på strekningen Skogen-Rein. - Biltrafikken gjennom området er sterkt økende. - Bor mange barn i området. - Behov for g/s-sti inntil ny veg Sund-Bradden bygges. Elisabeth Fætten Schei, leder FAU Stadsbygd skole, datert Tiltak nr 3 på listen fysiske tiltak på fylkesveger bør få prioritet nr 1. - Mange av elevene ved Stadsbygd skole ferdes her. Inntil tiltaket er utført må elevene få skyss til skolen. Kommentar Strekningen ligger i hovedsak utenfor 4 km fra Åsly skole, men ÅDT er enn flere andre strekninger med foreslått gsv-tiltak. Rådmannen anbefaler at tiltaket deles i 2, slik at ett tiltak omfatter strekningen fra bunnen av Skardet til Bradden, og ett tiltak omfatter strekningen bunnen av Skardet til Reinsaleen. Rådmannen anbefaler å ta tiltaket gsv fra bunnen av Skardet til Reinsaleen inn som som pkt. 15 i lista «fysiske tiltak langs fylkesveg», og tiltaket gsv bunnen av Skardet Bradden inn som punkt 20 i samme liste. Tiltak nr. 3 står som det øverste av tiltakene som gjelder en konkret strekning. Tiltak nr 1 og 2 på lista «fysiske tiltak langs fylkesveger» har fått de øverste plassene fordi de er «generelle» og de skal minne oss på at vi hele tiden skal søke å oppnå disse. Rissa kommune Rådhusveien Rissa Tlf: postmottak@rissa.kommune.no rissa.kommune.no facebook.com/rissakommune Org.nummer:

53 Tiltak nr 7 på liten fysiske tiltak på fylkesveger bør prioriteres fremfor tiltak der elevene får skoleskyss. - Alle tiltak langs strekninger hvor det ferdes elever som ikke har krav på skyss, bør komme først. - Elever på denne strekningen bør få skoleskyss inntil tiltaket er gjennomført. Krysset Helsethveien/Råbygdveien. - Uoversiktlig kryss som det bør gjøres noe med. - Elever som ferdes langs Råbygdveien og elever som bor på Brødreskift, må ferdes langs vei med fasrtgrense 80 km/t. Disse elevene bør få skoleskyss inntil g/s-veg etableres. Ved prioritering av tiltakene har en valgt å ikke se på hvor elever per i dag får skoleskyss og ikke. Hovedfaktorene som er lagt til grunn for prioriteringene er ÅDT og 4-km-grensa fra skole. Det er oppvekstsektoren som har ansvaret for retningslinjene for skoleskyss. Anbefaler heller at plan og oppvekst tar en felles gjennomgang av retningslinjene for skoleskyss etter at arbeidet med trafikksikkerhetsplanen er ferdigstilt. Rådmannen anbefaler at utbedring av krysset Helsethveien/Råbygdveien anbefales tatt inn som et tiltak i listen «diverse tiltak». Tove Karin Lein, datert Tiltak nr 34 på listen fysiske tiltak langs fylkesveg bør få høy prioritet grunnet uholdbar situasjon i krysset. - Det er bilkjøring inn mot krysset fra 5 veier inkl. 2 gangstier (fru bussholdeplassen og fra fotgjengerfeltet i krysset). - Mye ferjetrafikk og tungtransport kombinert med gående/syklende skolebarn skaper mange farlige situasjoner. Tiltak nr 7 på listen fysiske tiltak langs fylkesveg. Fremhever viktigheten av å få gjennomført dette tiltaket. (G/s-veg mellom avkjørsel Nyveien og avkjørsel Rørvikveien på Stadsbygd.) - Det er mye trafikk her. - Strekningen blir brukt av gående og syklende i alle aldre. - Strekningen er ikke belyst. - Ingen fotgjengerovergang her. Ønsker «full stopp»-skilt i krysset Kvithyllveien-Klosterveien. Anbefaler at kommunen i første omgang setter opp fysiske sperringer på gangstiene for å unngå at biler kjører her. Den totale situasjonen i krysset må kommunen samarbeide med SVV om. Anbefaler at tiltaket blir stående med prioritet nr. 7 i lista «fysiske tiltak langs fylkesveg». Anbefaler at belysning langs strekningen FV717 HP2 m1571 FV717 HP2 m 1160 (mellom Rørvikveien og Nyveien på Stadsbygd) tas inn som et tiltak i lista «diverse tiltak». Noteres som et mindre tiltak som kommunen vil gå i dialog med SVV om utenom -53-

54 Ønsker full gjennomgang av trafikksituasjonen fra rundkjøringa i Rissa sentrum og opp mot Helsetunet. Hege Grønning, datert Gang- og sykkelveg fra Kilakrysset til Grønningsmarka bør få høyeste prioritet. - Pga. graden av trafikkfarlighet og trafikkmengde. trafikksikkerhetsplanen. Gjennomgang av trafikksituasjonen i dette området gjøre i forbindelse med det pågående arbeidet med områdereguleringen for Rissa sentrum. Eventuelle tiltak her vil måtte komme inn i neste års justering av handlingsdelen i trafikksikkerhetsplanen. Tiltak nr. 3 står som det øverste av tiltakene som gjelder en konkret strekning. Tiltak nr 1 og 2 på lista «fysiske tiltak langs fylkesveger» har fått de øverste plassene fordi de er «generelle» og de skal minne oss på at vi hele tiden skal søke å oppnå disse. Elias Grønning, datert Gang- og sykkelveg fra Kilakrysset til Grønningsmarka bør få høyeste prioritet. - Pga. graden av trafikkfarlighet og trafikkmengde. Tiltak nr. 3 står som det øverste av tiltakene som gjelder en konkret strekning. Tiltak nr 1 og 2 på lista «fysiske tiltak langs fylkesveger» har fått de øverste plassene fordi de er «generelle» og de skal minne oss på at vi hele tiden skal søke å oppnå disse. Stian Osen, datert Gang- og sykkelveg fra Kilakrysset til Grønningsmarka bør få høyeste prioritet. - Pga. graden av trafikkfarlighet og trafikkmengde. Tiltak nr. 3 står som det øverste av tiltakene som gjelder en konkret strekning. Tiltak nr 1 og 2 på lista «fysiske tiltak langs fylkesveger» har fått de øverste plassene fordi de er «generelle» og de skal minne oss på at vi hele tiden skal søke å oppnå disse. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, saksbehandler Elisabeth Varsi Stubbrud, datert Sosial og helse og Barn og unge Trafikksikkerhetsarbeid er noe av det viktigste folkehelsearbeidet som kan gjøres. Kommunedelplanen klargjør helt konkret hvorfor arbeid med trafikksikkerhet er folkehelsearbeid. Rissa kommune setter trafikksikkerhet på dagsorden på en utmerket måte. Trekker frem fokuset på trygge skoleveier. -54-

55 Positivt at planen beskriver hvordan skoler og barnehager, og med det barn og unge selv, involveres i arbeidet med trafikksikkerhet. Samarbeid med Trygg Trafikk er et godt tiltak. Landbruk og bygdeutvikling, Miljøvern, Samfunnssikkerhet Ingen merknader Statens vegvesen, saksbehandler Helge Stabursvik, datert Planen er godt forankret i overordnede planer. Positivt at vi kommunen har som mål å bli sertifisert som trafikksikker kommune. Kanskje ikke så ambisiøst å ha som mål å bli sertifisert innen Kan det la seg gjøre å få sertifiseringen enda tidligere? Korreksjon på side 39: Eberg Trafikkskole heter Eberg Trafikkgård. Alle 1.klassinger mottar oransje sekker fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, og ikke fra SVV. Mindre korreksjoner: - Skilt på framside «påbudt sykkelveg» finnes ikke lenger. - Pkt. 1.3: Her bør det nevnes at rissværinger som skades i trafikken andre steder enn i Rissa belastes kommunen økonomisk. - Pkt. 6.2: Vegtrafikklovens 40A - Side29: Er tiltakene listet opp i prioritert rekkefølge? - Side 29: For å få realisert noen av Rådmannen anbefaler at vi skal ha som mål å bli sertifisert innen Korrigeres i dokumentet Korrigeres i dokumentet Korrigeres i dokumentet Korrigeres i dokumentet Ja -55-

56 disse prosjektene med en kostnad > 1 mill, må Rissa kommune jobbe aktivt for å få de mest prioriterte tiltakene/prosjektene inn på Fylkeskommunens investeringsbudsjett. Prosjekt i tilknytning til skoleveg med kostnad < 1 mill. kan søkes finansiert via Aksjon skoleveg. Rekkverksprosjektene 33, 53 og 63 kan vi vel vurdere opp mot andre rekkverkstiltak og de midler som vi eventuelt har til disposisjon hvert år. - Tiltak nr 56: Veldig lavt kostnadsestimert. Bør anslås til kr. Kostnadene er anslått ut fra at det er belysning her fra før. Det vil bli gjort nærmere kostnadsvurdering ved planlegging av tiltak. Det er viktig at kommunen årlig setter av penger til å få gjennomført trafikksikkerhetstiltakene. De fysiske tiltakene på kommunale veger har et estimat på 20 mill. For å få gjennomført tiltakene må det årlig settes av ca. 2 mill. i det kommunale budsjettet hvert år fram til

57 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 101/15 Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa /15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Siri Vannebo PLANID REGULERINGSPLAN KVITHYLL NÆRINGSOMRÅDE - SLUTTBEHANDLING Vedlegg 1 Planbeskrivelse 2 Plankart 3 Reguleringsbestemmelser Sakens bakgrunn og innhold: Planforslaget er utarbeidet av Voll Arkitekter på vegne av forslagsstiller Rissa kommune og etter initiativ fra Vikingbase AS. Hensikten med planen er å tilrettelegge for utvikling og utbygging av industriområde med varierende størrelser på eiendommen gnr/bnr 57/31. Videre skal det planlegges for tilfredsstillende transport, gjennom atkomst til området for vogntog og frakteskip. Planområdet skal også gi atkomst til fremtidig næringsområde, som over tid skal utvikles ved utfylling i sjø nord for planområdet. Det ble avklart i oppstartsmøte mellom initiativtaker, plankonsulent og Rissa kommune den , at det ikke skal fastsettes planprogram eller utarbeides konsekvensutredning for reguleringsarbeidet, da reguleringen er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø behandlet saken den 6. mars 2015, sak 30/15, der det ble vedtatt at planforslaget skulle legge ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Høringsperioden var 13. mars til 30. april. Det kom inn fem høringsuttalelser. Innhold i uttalelsene og kommentar/forslag til løsning er satt opp i tabellen under. Vurdering: Avsender. Sammendrag av innhold i uttalelsen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Vilkår for egengodkjenning: Det må tas inn en reguleringsbestemmelse i Kommentar til uttalelsen. Forslag til løsning/behandling. Det tas inn nye punkter i reguleringsbestemmelsene i tråd med vilkår -57-

58 planen som sikrer at støy fra industriområdet ikke medfører at omkringliggende boliger og fritidsboliger får støynivåer som overstiger retningslinjene i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T- 1442/2012» Det må tas inn i reguleringsbestemmelse at det ved utfylling og mudring i sjø må sendes søknad til og innhentes tillatelse fra Fylkesmannen jf. bestemmelsene i Forurensningsloven. Faglige råd/merknader: Naturmangfold: Fylkesmannen mener planen er mangelfull ift vurdering av konsekvensene for strandengområde som blir berørt. Samfunnssikkerhet: Ingen merknad. Universell utforming: henviser til uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen minner om at planen ikke kan vedtas før det foreligger en avklaring mht undersjøiske kulturminner jf. Vitenskapsmuseets brev datert (merknader ved planoppstart). Fylkeskommunen minner videre om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens 8. Kystverket Midt-Norge. Ingen merknader til planforslaget. Fosen Naturvernforening. i. Det er påvist urene masser innen planområdet. Området må ryddes før det kan igangsettes terrenginngrep eller masseoppfylling på området. ii. Omfanget av blåsesand (dvs forurensa masse) som er avdekket er så stort at det kreves konsekvensutredning jf. Forskrift om konsekvensutredning. iii.forventet havnivåstigning (77 cm fram til år 2100) og stormflo (329 cm) vil gjøre det uhensiktsmessig å realisere denne planen. iv. Begrunnelsen for utbyggingen synes ikke å være tilfredsstillende iom. at det mangler behovsplan for så mange næringsbygg i området. Manglende god begrunnelse skal normalt føre til at prosjektet må skrinlegges, jfr. 17 i Forvaltningsloven om krav til utredning. v. Det er tilholdssted for en rekke sjøfugler for egengodkjenning. Fylkesmannen anser vilkår for egengodkjenning imøtekommet i brev datert Vurdering av konsekvenser for naturmangfold, dvs strandengområde og fugl: både Rissa kommune og tiltakshaver har gjort vurderinger av konsekvenser for naturmangfold. Vurderingene tas inn i saksframlegget til orientering. Vitenskapsmuseet har ikke levert høringsuttalelse til planforslaget. Kommunen sendte purring i e-post datert , men har ikke fått tilbakemelding. Det innarbeides en rekkefølgebestemmelse i planen, gjeldende for områder i sjøen. Dette slik at det ikke kan foretas inngrep i områdene uten at de er avklart ift. undersjøiske kulturminner. Kommunen anser at dette ivaretar hensynet til eventuelle undersjøiske kulturminner på en tilfredsstillende måte. Tas til etterretning. i. Kommunen har gjennomført prøvetaking for å avklare omfang og nivå på forurensa masser. Opprydding iht tiltaksplan godkjent av Fylkesmannen skal gjøres før området nedenfor Djupdalsveien kan utbygges. Sikres ved rekkefølgebestemmelse. ii. Grunnforholdene er kartlagt gjennom geotekniske rapporter og var kjent på tidspunkt for planoppstart. Videre forelå det rapport om grunnforurensning ifm planoppstart, så også dette forholdet var kjent. Grunnforurensning følges opp som en pågående forurensningssak. Reguleringsbestemmelsene sikrer kartlegging og tiltaksplan for opprydding før utbygging kan skje. Det foreligger ikke nye momenter som utløser krav om konsekvensutredning. iii.havnivåstigning og stormflo er ivaretatt -58-

59 i dette området og i nærliggende gruntvannsområder. Etter vår oppfatning vil utbyggingen være i strid med flere av hovedprinsippene i Naturmangfoldloven. Advokatfirmaet Riisa & co v/nicholas Kiel Vollset. Spørsmål om reguleringsformål for tre eiendommer som ligger i Kvithyllområdet. (ROS-analyse) og i planens bestemmelser ved angivelse av minimum høydenivå for utbygging vest for Djupdalsveien. iv. Forvaltningslovens 17 innebærer at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette mener kommunen er tilfellet. Plan- og bygningslovens prosesskrav til reguleringsplanarbeid er fulgt gjennom off. høringsprosesser som merknadsstiller har deltatt aktivt i, og saken har blitt grundig belyst. v. Se kommentar under Fylkesmannens merknad hvor det svares på samme forhold. Eiendommene ligger utenfor planområdet til denne reguleringsplanen og blir derfor ikke berørt. Tas til orientering. Naturverdier og vurdering etter naturmangfoldloven Denne vurderingen etter naturmangfoldloven bygger på de vurderingene Rissa kommune gjorde i saksframlegget ifm høring av planforslaget. Tiltakshaver har utdypet på noen punkter. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Ved søk i Naturbase, finner man at planområdet berører et viktig naturtypeområde BN Kvithyll-Sundsbukta. Dette er naturtypen Strandeng og strandsump. Iflg. tilhørende faktaark er området registrert i 1999, det har mangler i beskrivelsen, og det tilrås nærmere undersøkelser for å oppdatere status på området. Videre er det et gruntvannsområde nord for planområdet, Kråknessanden-Djupdalen-Rognen, som har viktig funksjon som overvintringsområde for sjøfugl. Oter (art av særlig stor forvaltningsinteresse), havørn og nise er observert på næringssøk. Gruntvannsområdet vurderes som viktig viltområde med lokal verdi. I følge Naturbase bør kunnskapsgrunnlaget vedr naturtypeområdet Kvithyll-Sundsbukta oppdateres. Rissa kommune vurderer at dette planarbeidet ikke utløser behov for oppdatering fordi planområdet omfatter landarealer som allerede er modifisert gjennom oppfylling. Fjæra/gruntvannsområdet er berørt av utfylling. Rissa kommune vurderer at kunnskapsgrunnlaget er godt, og det er ikke nødvendig med ytterligere undersøkelser. 9. (føre-var-prinsippet) Føre-var-prinsippet kommer ikke til anvendelse, jf. vurderingen over. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Naturtypen strandeng og strandsump som berøres av reguleringsplanen, er en del av et større område med utstrekning fra planområdet til utløpet av Strømmen. Den delen av naturtypen som er innenfor planområdet, er allerede påvirket gjennom utfylling og andre terrenginngrep. Planen fører derfor ikke til en vesentlig påvirkning på det berørte økosystemet. -59-

60 Gjennom ROS-analysen er det påvist forhold man må være oppmerksom på ved gjennomføring av planen. Funnene i ROS-analysen er sikret i planbestemmelsene, og må dermed følges opp av en tiltakshaver. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Forslagsstiller kan ikke se at tiltak i planen fører til miljøforringelse, jf. ovenstående vurdering. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Dette er fanget opp i planens ROS-analyse. Funnene i ROS-analysen er sikret i planbestemmelsene, og må dermed følges opp av en tiltakshaver. I tillegg blir det tilføyd planbestemmelse jf. Fylkesmannens vilkår for egengodkjenning. Det er ikke varslet innsigelse til planen fra regionale eller statlige myndigheter. Kommunestyret kan dermed vedta planen. Konsekvenser for kommunen Området vest for Djupdalsveien er fylt ut over mange år. Gjennom prøvetaking er det påvist forurensa masser innen området. I følge forurensningsloven er det forurenser som skal betale for opprydding. Kommunen har god dialog med forurenser, og det jobbes med å få på plass en avtale om kostnadsfordeling for oppryddingsarbeidet. Foreløpig er det uklart om Rissa kommune må betale en andel av oppryddingen. Veier og annen infrastruktur innen planområdet må opparbeides av tiltakshaver. Oppsummering: Planforslaget er godt bearbeidet og ivaretar nødvendige hensyn. Med bakgrunn i redegjørelsen over, anbefaler rådmannen at planforslaget vedtas. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningslovens 12-12, og Delegasjonsreglement for Rissa kommune. Rådmannens innstilling: Reguleringsplan for Kvithyll næringsområde med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas. Saksprotokoll i Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa Behandling: Ingen Endelig vedtak: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. -60-

61 Voll arkitekter Verftsgata Trondheim PLANBESKRIVELSE Tittel Reguleringsplan Kvithylla Næringsområde, GNR/BNR 57/31 m.fl. Forslagsstiller Rissa Kommune Initiativtaker / utarbeidelse Vikingbase AS / Voll arkitekter Oppdragsleder Sigbjørn Berstad ORG. NR MVA Plan ID Forfattere Rasmus Bolvig Hansen Chris Martens (Voll arkitekter) RK Saksnr. 2014/3061 dato 29/ Rev.nr. 01 ant. sider

62 1 INNHOLD Innhold 2 BAKGRUNN Hensikten med planen Tidligere vedtak Oppstartsmøte Kunngjøring og varsling om igangsatt planarbeid Oversikt over berørte eiendommer Planprogram og konsekvensvurdering Risiko- og sårbarhetsanalyse Samlet oversikt over vedlegg PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Kommuneplanens arealdel Gjeldende regulering Tilgrensende planarbeid BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet og dagens arealbruk Terrengforhold Grunnforhold Forurenset grunn Kulturminner og fornminner Offentlige ledninger og overvann Naturverdier Rekreasjonsverdi og barn og unges interesser Sosial infrastruktur Trafikk Energiforsyning SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESSEN BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Plandata Planlagt arealbruk Bebyggelse og anlegg Industri-1/Industri Industri Industri Kjøreveg Annen veggrunn, tekniske anlegg Havneområder Kai Friområder Offentlige ledninger og overvann Brann og redning VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Landskap Stedets karakter Side 2

63 7.3 Rekreasjonsbruk og barn og unges interesser Trafikkforhold Risiko og sårbarhet Økonomiske konsekvenser for kommunen Konsekvenser for næringsinteresser Side 3

64 2 Bakgrunn Planforslaget er utarbeidet av Voll Arkitekter på vegne av forslagsstiller Rissa Kommune og etter initiativ fra Vikingbase AS. 2.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å tilrettelegge for utvikling og utbygging av industriområde med varierende størrelser på eiendommen gnr/bnr 57/31. Videre skal det planlegges for tilfredsstillende transport, gjennom atkomst til området for vogntog og frakteskip. Planområdet skal også gi atkomst til fremtidig næringsområde, som over tid skal utvikles ved utfylling i sjø nord for planområdet. 2.2 Tidligere vedtak I kommuneplanens arealdel vedtatt september 2012 er området avsatt til industri. 2.3 Oppstartsmøte Oppstartsmøte på Rissa Rådhus ble avholdt Kunngjøring og varsling om igangsatt planarbeid Varsling om igangsatt planarbeid ble kunngjort i avisa Fosna-Folket , jf. vedlagt annonse. Grunneiere, naboer og offentlige etater ble varslet om igangsatt planarbeid og invitert til samråd ved brev av Varslingsbrev og adresseliste følger vedlagt. Det ble gitt frist for tilbakemelding på 4 uker dvs. innen Oversikt over berørte eiendommer Følgende eiendommer og grunneiere er direkte berørt av planarbeidet og ble varslet om planoppstart: Gnr. Bnr. Adresse Grunneier RISSA NORYARDS FOSEN AS RISSA Rissa Industribygg AS RISSA NORYARDS FOSEN AS RISSA NORYARDS FOSEN AS RISSA Stoum, Linda Veronica RISSA Stoum, Trond RISSA RISSA KOMMUNE 2.6 Planprogram og konsekvensvurdering Det ble avklart i oppstartsmøtet at det ikke skal fastsettes planprogram eller utarbeides konsekvensutredning for reguleringsarbeidet, da reguleringen er i samsvar med overordnet planlegging. 2.7 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det vises til egen rapport for risiko- og sårbarhetsanalysen. Nødvendige tiltak er innarbeidet i planbestemmelser Side 4

65 2.8 Samlet oversikt over vedlegg 1. Forslagsstillers planbeskrivelse 2. Reguleringsbestemmelser med plankart 3. Illustrasjoner 3_01 3D-modell (sketchup) 3_02 3D-visualiseringer 4. Orienteringsvedlegg: Oppstart og varsling av planarbeidet 4_01 Anmodning om oppstartsmøte, med vedlegg _02 Referat oppstartsmøte _03 E-post fra Rissa Kommune - Marbakkens plassering _04 Varselbrev myndigheter, med adresseliste _05 Varslingsbrev naboer, med adresseliste _06 Annonse Fosna-folket Innkomne merknader: 4_07 Kystverket _08 NVE _09 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag _10 Sør-Trøndelag Fylkeskommune _11 NTNU - Vitenskapsmuseet - Seksjon for arkeologi og kulturhistorie _12 Fosen Naturvernforening _13 Noryards Fosen - Merknad til nabovarsel Planer og utredninger: 5_01 ROS-analyse 5_02 Oppdrag nr. 1005, rapport nr. 3, , Kummeneje 5_03 Oppdrag-nr , , Asplan Viak 5_04 Oppdrag-nr , , Asplan Viak 5_05 Oppdrag-nr RIG-NOT-001, , Multiconsult Side 5-65-

66 3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 Kommuneplanens arealdel I Kommuneplanens arealdel - vedtatt sept er arealet vist som industri (blått).. Figur 1- Kommuneplanens arealdel 3.2 Gjeldende regulering Planområdet omfattes ikke av noen detaljregulering. Figur 2 Gjeldende regulering Planforslaget legger Kommuneplanens arealdel til grunn, og er i samsvar med denne. 3.3 Tilgrensende planarbeid Det pågår ikke annet planarbeid i nærområdet. Side 6-66-

67 4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet og dagens arealbruk Figur 3 Oversiktskart med planområdet Planområdet ligger i en vestvendt strandsone av Kvithyll landtungen sørvest for Rissa sentrum like over Rassmussteinen, med Sundsbukta i nord og innseilingen gjennom Trondheimsfjorden i vest. Figur 4 - Utsnitt av kommunekart Figur 5 - Avgrensning av planområdet Figur 6 - Kartutsnitt Figur 7 - Flyfoto I kommunens kartunderlag går planområdet under betegnelsen Bakketun, og består i all hovedsak av den to-delte tomten GNR/BNR: 57/ Side 7

68 Den ene teigen ligger vest for den kommunale veien Djupdalsveien. Teihgen ligger rett nord for og i direkte tilknytning til Reinsbakken, som i dag utgjør Kvithyll havn og industriområde. Teigen skråner skråner bratt nedover fra Djupdalsveien. Ca. ½ av teigen er et utfylt område, som brukes til lagring og utfylling av overskuddsmasser. Videre vestover består teigen av sjø/marbakke. Området er regulert til Industriformål gjennom Kommuneplanens Arealdel og forutsettes utfylt, hvilket stadfestes gjennom reguleringsplanen. Den andre teigen ligger øst for Djupdalsveien og består i all hovedsak av krattskog. Utover de beskrevne teiger er tatt med del av eiendommer sør for GNR/BNR: 57/31 for å få på plass tilstrekkelig veiareal og en natrulig grense sørover. 4.2 Terrengforhold Terrenghøyde på hele tomta vest for Djupdalsveien varierer mellom kote +/- 0 (sjøkanten) og ca. kote +21moh (ved hovedveien). Den består av en skråning med stigningsforhold på ca. 1:2 fra hovedveien ned til et større, omtrent flatt område, som ligger i hovedsak mellom kote +3moh og +5moh. Terrenghøyde på tomta øst for hovedveien varierer mellom ca. kote +21moh og ca. kote +24moh, med jevne, slake fallforhold ca. 1:20 til 1:35. Figur 8 - Snitt eksisterende terreng Figur 9 - Snitt angivelse i plan -68- Side 8

69 Figur 10 - Historisk luftfoto som viser marbakkens posisjon 4.3 Grunnforhold I følge NGUs løs-massekart består løs-massene i området av marine strandavsetninger. Dette er avsetninger som har potensiale for funn av skredfarlige masser som kvikk-leire eller jordarter med sprøbruddmateriale. Ca. 100 meter nord for planområdet er på Skrednett.no registrert en kvikkleiresone med høy faregrad og risikoklasse 3 (sone 944 «Sandmo»). Det vises til vedlagte geotekniske rapporter/notater: Oppdrag nr. 1005, rapport nr. 3, , Kummeneje (Vedlegg 5_02) Oppdrag-nr , , Asplan Viak (Vedlegg 5_03) Oppdrag-nr RIG-NOT-001, , Multiconsult (Vedlegg 5_05) Av «Oppdrag nr. 1005, rapport nr. 3, , Kummeneje» går det frem at: «På mesteparten av området er det meget faste løsmasser, hovedsaklig av leire. Ut mot marbakken, vest for fjæreområdet, er det øverst noe mindre fasthet på løsmassene (men likevel høy fasthet). Også ved nordre fyllingsavslutting [ca. 300 m nord for planområdet, red.] er det noe mindre fasthet øverst (middels fast leire). Ved Kvithyll kai er det et topplag av sand og middels fast leire over de faste massene i dybden.» I «Oppdrag-nr , , Asplan Viak» beskrives prinsipper for utfylling. Det ikke noen risiko forbunnet med utfylling innenfor planområdet. Som det går frem av rapporten er det gradvis overgang til bløtere leire ca m nord for planområdet. Planområdet berøres ikke av kvikkleiresone 944 «Sandmo» Bemerk at 5_05 omhandler utfylling nord for planområdet. Notatet er likevel vedlagt for å gi helhetlig oversikt av tiltak i planområdet sammenholdt med videre utfylling. 4.4 Forurenset grunn Det vises til «Oppdrag-nr , , Asplan Viak» (Vedlegg 5_04), som konkluderer: «Under planleggingen har det vist seg at det er tippet brukt blåsesand i hauger på området. Dette er masser man vet kan inneholde miljøgifter. [ ] -69- Side 9

70 Undersøkelsen viser at haugene med blåsesand er betydelig forurenset av tungmetaller og tjærestoff. For øvrige masser utfylt på området er det ingen spesiell mistanke om forurensning, og prøvetaking/analyse av leire bekrefter dette. Den brukte blåse-sanda har et høyt innhold av arsen, bly, kobber og sink, og erfaringsmessig er det fare for utlekking. [ ] Antatt omfang utfylt blåsesand er ca. 50 m 2» De forurensede massene må graves opp, bort-transporteres og leveres til godkjent mottak. Det reguleres fylling i sjø og åpnes mulighet for mudring inntil planlagte kaianlegg. Forurensning av sjøbunnen er ikke til forslagsstillers kjennskap kartlagt, og forurensning kan derfor ikke utelukkes. Ev. forurensning av sjøbunnen må kartlegges og ivaretas innen utfylling eller mudring i sjøen. Fyllmasser må være rene. 4.5 Kulturminner og fornminner Det er ikke registrert fredede kulturminner eller fornminner i området. Selv om registrene er noe mangelfulle, vurderes det å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne) må en stanse arbeidet og varsle myndighet. 4.6 Offentlige ledninger og overvann Dagens vannforsyningssituasjon er ikke kartlagt i detalj. Det er i området umiddelbart sørøst for planområdet nylig etablert et industribygg. Her var det utfordringer med å få frem tilstrekkelig slukkevann gjennom ledningsnettet. Det forventes tilsvarende problem for planområdet. Det må redegjøres for vannforsyning og for hvordan det kan føres frem tilstrekkelig brannslukningsvann for det enkelte bygget innen det kan gis byggetillatelse. 4.7 Naturverdier Ingen kjente naturverdier. 4.8 Rekreasjonsverdi og barn og unges interesser Ingen kjent bruk. 4.9 Sosial infrastruktur Området har ingen funksjoner i denne retning Trafikk Djupdalsveien er en kommunal vei som går gjennom planområdet og har på stedet, iht. vegvesen/avinet sin informasjons-webside, 80km/t som fartsgrense. Fra Djupdalsveien er det til sammen tre avkjørsler - én avkjørsel vestover og to avkjørsler østover. Avkjørselen vestover fører ned til sjøen via en vei med stigningsforhold mellom 11 og 14%. Avkjørselen mot vest danner sammen med den nordlige av de to avkjørslene østover, som fører inn til et lagerområde et X-kryss. Den sørlige av de to avkjørslene østover fører inn til 3-4 boliger, og gir en bi-adkomst til eksisterende industribygg sørøst for planområdet. Det er små trafikkmengder i alle veier (ÅDT < 350 iht. vegvesen/avinet sin informasjons-webside Side 10

71 Figur 11 Utsnitt grunnkart som viser dagens avkjørsler med piler 4.11 Energiforsyning Dagens kraftforsyningssituasjon er ikke kartlagt. Det kan være utfordringer med å få tilstrekkelig kraftforsyning frem til utbyggingsområdene. Det må derfor redegjøres for tilstrekkelig kraftforsyning innen det kan gis byggetillatelse for bygg. Det kan bli behov for en eller flere trafoer i planområdet. Disse kan plasseres innenfor byggeområder Side 11

72 5 Samråds- og medvirkningsprosessen I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid og invitasjon til samråd, kom det inn følgende innspill til planarbeidet: (forslagsstillers nummerering av orienteringsvedlegg) 4_07 Kystverket, mottatt Kystverkets vurdering: i samsvar med det vedlagte kartutsnitt over planområdet kan de ikke se noen særlig innvirkning på deres anlegg, installasjoner eller farvei som fører inn til Kvithyll industrihavn. Om den mulige nye felleskaia gir vesentlige endringer av eksisterende havnefunksjon vil tiltaket være KU pliktig, jfr. Vedlegg II, pkt. 26 i forskrifta. Videre ber de om at fagkompetansen som ligger i det lokale havnevesen benyttes ved planlegging, utforming og merking av havne- og kaianlegg. Forslagsstillers svar: Utbygging av planområdet gir ikke endringer av eksisterende havnefunksjon. Det muliggjøres mudring av dagens havnebasseng, men bestemmelser forutsetter at eksisterende havnefunksjon bibeholdes. 4_08 NVE, mottatt I følge NGUs løs-massekart består løs-massene i området av marine strandavsetninger. Dette er avsetninger som har potensiale for funn av skredfarlige masser som kvikk-leire eller jordarter med sprøbruddmateriale. Ca. 100m nord for planområdet ble det i forbindelse med den nasjonale kvikkleirekartlegginga som ble igangsatt etter Rissaraset i 1978 registrert en kvikkleiresone med høy faregrad og risikoklasse 3 (sone 944 «Sandmo») NVE forutsetter at det i forbindelse med ROS analysen gjennomføres geotekniske vurderinger/utredninger, også med tanke på konsekvensene av utfylling i sjøen. Det er etter NVE sitt syn en fordel at disse vurderingene gjøres på et tidlig stadium i planleggingen for å unngå uheldige overraskelser sent i prosjektet. Utredningene bør senest gjennomføres som del av detaljreguleringen og bør på dette planstadiet være av en slik kvalitet at det kan godtgjøres at tiltakene tilfredsstiller kravene om sikker byggegrunn mot natur-fare i TEK10s kap.7/pbls 28-1 da dette uansett må være oppfylt i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Krav om dette bør tas inn i bestemmelsene til planforslaget Forslagsstillers svar: Grunnundersøkelser er gjort av Rissa Kommune. Viser til pkt.1 i ROS-analyse. Området har tilstrekkelig stabilitet for utbygging og berøres ikke av sprøbruddsmateriale. Det er tatt inn bestemmelse som sikrer geoteknisk prosjektering hvor dette er nødvendig for å kunne ivareta setninger. 4_09 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, mottatt Fylkesmannens merknader til tema Miljøvern: A) Anbefaling om at det angis lokaliseringskriterier knyttet til støy, lukt, avrenning og utslipp. B) Rundskriv T-1442/2012 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging skal legges til grunn. C) For å sikre at nærliggende boliger får tilfredsstillende støyforhold må det utarbeides bestemmelser som angir driftstid og maksimalt tillatt samlet støynivå, og som sikrer at bedrifter som ikke kan overholde dette støynivået ikke får anledning til å etablere seg på området. D) For å sikre omgivelsen må det settes krav i bestemmelsene som sikrer at det foretas spredningsberegninger ved etablering av luktgenererende bedrifter Side 12

73 E) Undersøkelser og vurderinger av forurensning i grunn må være utført før det kan gjennomføres tiltak på eiendommen, og det må settes krav i bestemmelsene om at eiendommen skal være ryddet og klargjort i henhold til godkjent tiltaksplan før det kan tillates ny aktivitet på området. F) Problematikk tilknyttet avrenning av olje og/eller andre kjemikalier samt mulighet for annen forurensning i området må omtales i bestemmelsene, og nødvendigheten av annen forebyggende og avbøtende tiltak må vurderes. G) Det må søkes om utslippstillatelse fra hver enkelt bedrift, og konsekvensen av utslippet må vurderes opp mot brukerinteresser knyttet til resipienten som berøres av utslippet. H) Det gjøres oppmerksom på at mudring og dumping i utgangspunktet er forbudt, og at det ved utfylling og mudring i sjø må sendes søknad til Fylkesmannen og Kystverket. Fylkesmannens merknader til tema Landbruk og bygdeutvikling: I) Bestemmelsene og/eller plankartet må legge opp til effektiv arealbruk, med angivelse av minimumskrav til utnyttelse. Fylkesmannens merknader til tema Samfunnssikkerhet: J) Må ivaretas gjennom en ROS analyse, som skal synliggjøres i forslaget til reguleringsplan, og avdekket risiko skal møtes med tiltak som enten hjemles i bestemmelsene eller gjøres juridisk gjeldende på andre måter. Fylkesmannens merknader til tema Universell utforming: K) Endelig uttalelse kommer når forslaget sendes ut på høring Forslagsstillers svar: A) Lokaliseringskriterier imøtekommes ved at virksomheter med utfordringer knyttet til støy, lukt, avrenning og utslipp (dvs. tyngre industri) etableres innenfor Industri 3 og I4. B) Ivaretatt i planens bestemmelser C) Dette er ivaretatt i bestemmelser ved at T-1442/2012 gjøres gjeldende for utbygging. D) Ivaretatt i planens bestemmelser E) Det vises til ROS-analysen og planens bestemmelser. Forurensing innenfor dagens fylling er kartlagt og forutsettes håndtert innen det gjøres andre inngrep i fyllingsområdet. F) Forurensning er ivaretatt gjennom forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Det gis lokaliseringskriterier for tyngre industri, som lokaliseres i «Industri 3» og «Industri 4» jf. pkt. A. «Industri 3» og «Industri 4» kan i likhet med tilgrensende industriområder drive med virksomhet som må nytte div. kjemikalier. Håndtering av kjemikalier, brennbare væsker mv. er fanget opp i annen lovgivning (forurensningsloven, brann- og eksplosjonsvernloven mv. med tilhørende forskrifter) og det er derfor ikke gitt egne bestemmelser for dette i reguleringsplanen. G) Utslippstillatelser ivaretas i byggesøknadsprosess for tiltak. H) Når utfylling skjer fra land er det kommunen som er myndighet, men ellers skal dette punktet ivaretas i søknadsprosessen for tiltak. I) Minimumskrav til utnyttelse er ivaretatt i planens bestemmelser J) ROS-analysen er vedlagt og nødvendige tiltak tatt inn i planens bestemmelser. K) Avventer uttalelse etter høringsrunde 4_10 Sør-Trøndelag fylkeskommune, mottatt Så vidt Sør-Trøndelag fylkeskommune kan se fra kulturminneregisteret er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet, og de vurderer det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. De minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven Side 13

74 Videre anbefaler de at det legges inn en buffersone mot eksisterende boligbebyggelse Forslagsstillers svar: Det er lagt inn buffersone ved å definere en 4 meters sone mot eksisterende boliger som grønt friområde/beplantningsskjerm. Det vises ellers til fylkesmannens uttalelse om effektiv arealutnyttelse, og det forholdet at boligene ligger innenfor et område regulert til industri i Kommuneplanens Arealdel. 4_11 NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og kulturhistorie, mottatt Dersom reguleringsplanen åpner for inngrep i sjø eller vassdrag i form av mudring, graving, utfylling, m.m. kan det påregnes at NTNU Vitenskapsmuseet vil kreve å gjennomføre en marinarkeologisk befaring på stedet, avhengig av tiltakets art og omfang, jfr. Kml 9. Hensikten vil være å avklare hvorvidt inngrepet kan skade fredede eller vernede kulturminner under vannet eller i strandsonen. Kostnadene forbundet med slike befaringer må iht. Kml 10 bæres av tiltakshaver Forslagsstillers svar: Planen åpner for mudring og utfylling av område i sjø. Planforslaget vil bli tilsendt NTNU Vitenskapsmuseet for gjennomsyn. 4_12 Fosen Naturvernforening, mottatt Fosen Naturvernforening gjør oppmerksom på at det kan forventes forurensede masser i området. Videre opplyser de om at miljødirektoratet har bestemt at det er fylkesmannen som er forurensningsmyndighet. Etter Fosen Naturvernforening sitt syn foreligger det nye grunnlagsopplysninger som fører til at det kreves konsekvensutredning, jfr. Forskrift om konsekvensutreding 3 og 4. Forslagsstillers svar: Reguleringsplanen er av Rissa Kommune vurdert etter Forskrift om konsekvensutreding. Utbygging og anvendelse av planområdet er i samsvar med overordnet planlegging. Forurensning på land er kartlagt, vil bli ivaretatt innen utbygging, og er ikke til hinder for regulerte formål. Det er derfor ikke forholder, som gjør at planen må konsekvensutredes. 4_13 Noryards Fosen, mottatt A) I følge gjeldende arealplan for området, Kommunedelplan Rissa , er det omsøkte arealet lagt inn i Byggeområder med Industriformål. Den rettslig bindende bestemmelsen til dette området er som følger: i. «For arealer avsatt til byggeformål kan arbeid og tiltak nevnt i Plan- og bygningslovens 84,86a,86b og 93 samt fradeling til slike formål ikke finne sted før området inngår i regulerings- eller bebyggelsesplan jf pbl 20-4 annet ledd bokstav a...» Tiltaket [tomtesalg, red.] er derfor i strid med gjeldende arealplans bestemmelser. B) Slik saken framstår fra vårt ståsted, ser vi heller ikke at det bør gis dispensasjon fra kravet om utarbeidelse av reguleringsplan/ferdigstilling av reguleringsarbeidet på nåværende tidspunkt. C) Noryards Fosen ser at det er en del uavklarte spørsmålsstillinger som bør avklares i tilknytning til det igangsatte reguleringsplanarbeidet, herunder adkomstspørsmålet samt hvordan havneanlegget skal utnyttes. Noryards Fosen har også tidligere, for rundt 1 år siden, signalisert et mulig behov for å utvide eiendomsgrensa med rundt 50 meter inn i det omsøkte arealet. Dette forventa vi var tatt med i det nye reguleringsplanarbeidet, siden vi etter befaring sammen med kommuneadministrasjonen fikk forståelse for at dette skulle -74- Side 14

75 gå i orden. Vi ser nå at dette ikke er gjort. Kopi av dette brevet sendes derfor også til Voll Arkitekter. D) På vegne av Noryards Fosen, bes om at fradelingssaken avventes inntil reguleringsspørsmålet er avklart med bakgrunn i bestemmelsene til Kommunedelplan Rissa E) Videre ber Noryards Fosen om å få tilsendt en redegjørelse for hvilke kommunale vedtekter det søkes dispensasjon fra. F) Noryards AS er i øyeblikket inne i en fase for forskjellige bedriftsstrategier er under vurdering, og det er fra vårt ståsted uheldig at våre utvidelsesmuligheter begrenses på dette tidspunktet. G) Vi er i utgangspunktet positive til videreutvikling av området, men vi er, som sagt, opptatt av at en slik videreutvikling ikke bør legge begrensninger på vår drift eller utvidelsesmuligheter. Vi ønsker derfor å gå inn i en dialog både med Rissa Utvikling, Rissa kommune samt utbygger for å se på løsninger, og understreker nok en gang at dette må gjøres i riktig rekkefølge slik lovverket forutsetter. Forslagsstillers svar: A) Gjeldende regulering av området som referert i merknaden hindrer utbygging av området og fradeling av nye tomter før det er utarbeidet reguleringsplan. Imidlertid legges det ikke hindringer for tomtesalg av eksisterende tomter. Hvorfor det omtalte forholdet (salg av eiendommen GNR/BNR: 57/31) ikke er i motstrid med kommunedelplanen og dermed lovlig. B) Det gis ikke dispensasjon fra kravet om utarbeidelse av reguleringsplan. Inneværende reguleringsplan er utarbeidet i samsvar med overordnede planer. C) Atkomstforhold og benyttelse av havneanlegget er ivaretatt i planforslaget. Industritomter som f.eks. kan nyttes til utvidelse av verftet kan bli lagt ut for salg, etter reguleringsplanen er vedtatt. D) Det fradeles ikke ny tomt eiendommen, som overtas av Vikingbase AS er eksisterende eiendom med eiendomsrett i sjøen (til marbakken). E) Det søkes ikke om dispensasjon fra kommunale vedtekter. F) Se pkt. C. Industritomter som f.eks. kan nyttes til utvidelse av verftet kan bli lagt ut for salg, etter reguleringsplanen er vedtatt. Dette sikrer verftet mulighet for utvidelse og begrenser dermed ikke utvidelsesmulighetene deres. G) Reguleringsplanen utarbeides i samsvar med gjeldende lovverk og kommunale planer. Initiativtaker - Vikingbase AS ser frem til positiv utvikling av industriområdet, og ser det som positivt dersom Noryards Fosen erverver tomt innenfor det ferdigregulerte planområdet Side 15

76 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Plandata Arealbruksformål i planen Byggeformål Industri 1 Sum grunnareal Mulig bebyggelse BRA (basert på regulert maks. %BYA samt etasjeantall basert på regulert maks. høyde). Helt eller delvis Over terreng under terreng Eksisterende bebyggelse BRA Over terreng Helt eller delvis under terreng m m m 2 0 m 2 0 m 2 Industri m m m 2 Industri m m 2 - m 2 Industri m m 2 - m 2 Sum alle byggeformål m m m 2 0 m 2 0 m 2 Havneområde i sjø samlet innenfor m 2 planavgrensning Kai m 2 Veg m 2 Annen veggrunn m 2 Grønnstruktur m 2 Sum planområdet m Planlagt arealbruk Side

77 Figur 12 Forslag til regulert arealbruk. Målestokk 1:5.000 Planforslaget hjemler følgende arealbruk: Bebyggelse og anlegg - Industri (1340) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Kjøreveg (2011) - Annen veggrunn tekniske anlegg (2018) - Havn (2040) - Kai (2041) Grønnstruktur - Friområde (3040) 6.3 Bebyggelse og anlegg.1 Industri 1/Industri 2 På de to områdene øst for Djupdalsveien skal det legges til rette for lettere industrivirksomhet. Denne skal ikke være belastende for de nære omgivelsene, da spesielt med tanke på boligene som ligger inntil området i øst. Det legges opp til en maks. utbygging av grunnen tilsvarende 50% BYA for Industri-1 og 30% for Industri-2, og maksimalt 3 etasjer i høyden for begge. P-plasser regnes ikke med i BYA. Minimumsutnyttelse settes til 25% BRA..2 Industri 3 På dagens utfylte område umiddelbart vest for Djupdalsveien skal det legges til rette for en blandet industrivirksomhet. Det legges opp til en maks. utbygging av grunnen tilsvarende 60% BYA, og maksimal byggehøyde er satt til terrenghøyde på Djupdalsveien, slik at bygg underlegger seg terrenget slik det er vist på 3Dvisualiseringer. Byggehøyde tilsvarer inntil 5 etasjer. P-plasser regnes ikke med i BYA. Minimumsutnyttelse settes til 25% BRA Side 17

78 .3 Industri 4 Området lengst vest skal i stor grad fylles utover i den grunne sjøen, frem til marbakken. Her skal det legges til rette for en blandet industrivirksomhet. Det legges opp til en maks. utbygging av grunnen tilsvarende 70% BYA, og maksimalt byggehøyde tilsvarende Industri 3. P-plasser regnes ikke med i BYA. Minimumsutnyttelse settes til 25% BRA. 6.4 Kjøreveg Djupdalsveien innenfor planområdet forutsettes omgjort til forkjørsvei gjennom planområdet, med fartsgrensen redusert fra 80km/t til 60km/t. Dette av hensyn til best og skirest mulig trafikkavvikling i avkjørsler. Adkomstveier er utformet iht. Statens Vegvesen sine håndbøker, med henblikk på bredde, kurvatur, stigningsforhold og frisikt. Kjørevegene skal være offentlige, og arealer er betegnet med o_kv. 6.5 Annen veggrunn, tekniske anlegg Tilhørende annen veggrunn (vegkant og grøfter) skal oppgraderes og/eller /utformes slik at den tilfredsstiller sin tiltenkte funksjon og hensikt. Dette arealet skal også være offentlig, og er betegnet med o_avg. 6.6 Havneområder.1 f_havn 1 Dette er eksisterende havnebasseng. Området forutsettes mudret ved etablering av ny kai mot havnebassenget. Havnen er skjermet av eksisterende molo og gir en skjermet oppstilling for båt som skal stå over tid..2 f_havn 2 Dette er fremtidig havnebasseng lagt ut mot Trondheimsfjorden i forhold til ny vestvendt kai. Dette havneområdet er for å gi lett adgang og korttidsoppstilling for hurtig av- og pålessing fra båt. Området kan mudres eller nyttes til fyllingsfot dersom det viser seg at det ikke er behov for etablering av ny kai ut imot Trondheimsfjorden..3 f_havn 3 Dette er området nord for fyllingen. Området sikrer plass til fyllingsfot, og forutsettes utfylt i forbindelse med fremtidig utvidelse av industriområde nordover (som regulert i kommuneplanens arealdel). 6.7 Kai Det skal legges til rette for å utvikle ny kaiområde inn mot havnebassenget, og ut mot sjøen. Dette defineres som privat fellesareal, og betegnes f_kai. 6.8 Friområder Det er to grønne friområder, henholdsvis øst for og vest for Djupdalsveien. Disse defineres som fellesareal, og betegnes henholdsvis f_f1 og f_f2. Område f_f1 kan nyttes til opparbeiding av nødvendige fylling/terrenginngrep. Innenfor område f_f2 f skal det etableres beplantningsbelte. 6.9 Offentlige ledninger og overvann -78- Side 18

79 Vann- og avløp planlegges knyttet til kommunalt offentlige anlegg, eventuelt kan overvann føres til sjøen Side 19

80 6.10 Brann og redning Det vises til avsnitt 4.6 for brannslukningsvann. Dagens vannforsyningssituasjon er ikke kartlagt i detalj og det må redegjøres for hvordan det kan føres frem tilstrekkelig brannslukningsvann for det enkelte bygget innen det kan gis byggetillatelse. Veier er utformet for fremkommelighet for vogntog og med forholdsvis slake stigningsforhold (ca. 6% på veier vest for Djupdalsveien og 8% på veier øst for Djupdalsveien). Det er derfor god fremkommelighet for brann- og redningskjøretøy Side 20

81 7 Virkninger av planforslaget 7.1 Landskap I området vest for Djupdalsveien er en større fylling på ca. 45 daa. Med reguleringen vil samlet utfylt areal bli ca. dobbelt så stort som dette. Fyllingsområdet vil bli utbygd med industri på opptil 5 etasjer. Skrenten fra Djupdalsveien og ned til fyllingen blir stort sett liggende som i dag. Det blir partier med skjæring i toppen av skrenten og fylling i bunnen for å få på plass ny og slakere atkomstvei. Trær og annen vegetasjon som vokser innenfor området vil i stor grad bli fjernet, og landskapet blir derved åpnere. Innenfor feltet f_f2 på plankartet etableres beplantningsskjerm mellom industri og eksisterende boligeiendommer øst for planområdet. 7.2 Stedets karakter Området vest for Djupdalsveien vil endre karakter fra fyllingsområde og grunt sjøområde til et samlet industriområde. Dagens fylling fremstår lite attraktiv, da fylling fortsatt pågår. Området øst for Djupdalsveien vil endre karakter fra krattskog til et samlet industriområde mot øst etableres beplantningsbelte. Endringene av stedskarakteren er konsekvens av regulert formål i overordnet planlegging. Etablering av beplantningsskjerm mellom industri og eksisterende boligeiendommer vil dempe virkning av tiltaket for omgivelser. Boligene ligger i øvrig i regulert industriområde (i kommuneplanens arealdel) og det forventes at boligene over tid vil erstattes med industri. Samlet sett vurderes tiltaket mot vest (utfyllingsområdet) å ha en nøytral til liten positiv effekt på stedets karakter da fyllingen vil bli avsluttet og det etableres beplantning og bebyggelse. Tiltaket mot øst vurderes å ha en nøytral virkning på stedets karakter da beplanting erstattes av bebyggelse og beplanting. Dagens beplantning har ikke noen særlig naturverdi. 7.3 Rekreasjonsbruk og barn og unges interesser Dette vil ikke være - og er ikke tenkt å være et område egnet for rekreasjon og/eller barns og unges lek og aktivitet. 7.4 Trafikkforhold Avkjørsel vestover flyttes sørover slik at X-krysset utgår, og det etableres 3 adskilte T-kryss med omtrent 80-90m mellom hverandre. Alle får utbedret geometri som tilrettelegger for adkomst med stort kjøretøy (vogntog), samt ivaretar sikttrekanter. Forskyvningen sørover av den vestlige avkjørselen gir utbedrede stigningsforhold (ca. 6%) for hele veien nedover mot sjøen Djupdalsveien får redusert fartsgrense gjennom planområdet. Trafikken øker i området, men den valgte utforming og utførelse bidrar til en tryggere trafikkløsning Side 21

82 7.5 Risiko og sårbarhet Det vises til egen rapport for risiko- og sårbarhetsanalysen. Anbefalinger i risiko- og sårbarhetsanalysen er ivaretatt i planens bestemmelser. 7.6 Økonomiske konsekvenser for kommunen En økt virksomhet vil gi økte skatteinntekter til kommunen og sysselsetting innenfor industri og lagervirksomhet. Vedlikehold og brøyting av nye kommunale veier vil gi økte driftsutgifter. 7.7 Konsekvenser for næringsinteresser En økning i etablering av virksomheter kan gi økt etterspørsel atter arbeidskraft og resultere i økt tilflytting, som igjen vil gi økt etterspørsel etter varer, tjenester og service lokalt Side 22

83 Industri 2 Areal: 1,6 daa BYA: 30% GH: C+32m f_f2 3 f _ Hav n o _ AVG , 0 m ,0 m 21 TEGNFORKLARI NG SOSIKODIN G I PARENTES 21 Industri 1 Areal: 14,6 daa B YA: 50% GH: C+32m 20 1 Industri 3 Areal: 32,9 daa B YA: 60% GH: C+20m , AREALFORMÅL LIN JESYMBOLER M. V. 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG Industri (1340) Planbegrensing (1201) Formålsgrense (1202) Byggegrense (1211) 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Regulert senterlinje Kjørevei (2011) Frisiktlinje (1221) (1222) Annen veggrunn - tekniske anlegg (2018) Industri 4 Areal: 50,7 daa BYA: 70% GH: C+20m Avkjørsel (1242) Havn (2040) Angitt Hensyn Grense Kai (2041) 3. GRØNN STRUKTUR Friområde (3040) 2 n v a H f_ 12-6, HENSYNSSONER 21 Sikringssone frisikt (H140) o _ AVG o _ AVG f _ Kai,2 d a a Ar e a l: 1 0 G G V V V A A K _ o o o f_ Ha v n 1 o _ AVG 0 f _ F1 21 o _ KV D ju p d a ls v e ie n 8,0 m o _ AVG ,5 m EKVIDISTANSE 1 M Koordinatsystem UTM sone32 euref89 GRUNNKART: IN NFOLAND HØYDEREFERANSE: N N 1954 N RI SS A KOM MUNE Områderegulering av MÅLESTOKK: Kvithyll næringsområde Gnr. /Bnr. 57/31, m. fl. 1:1000 KARTBLAD: 420x1189 mm REVISJON ER DATO - SIGN. - SIGN. - SAKSBEHAN DLIN G IFLG. PLAN- OG BYGNIN GSLOVEN Kunngjøring DATO DATO SIGN. vedrørende reguleringsarbeidet 1. behandling i Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker Utlegging til offentlig ettersyn 2. behandling i Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker Evtl. nytt offentlig ettersyn 3. behandling i Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker Bystyrets vedtak Plan utarbeidet av: Voll Arkitekter AS Verftsgata Trondheim DATO: Kommunens saksnr: 2014/3061 TEGNET CM REGULERIN GSPLAN NR. SAKSBEH. RBH ARKIVN R

84 REGULERINGSPLAN KVITHYLLA NÆRINGSOMRÅDE, GNR/BNR 57/31 M.FL. PlanID: REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Kommunestyrets godkjenning, sak xx/xx: xx.xx.xxxx 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Voll Arkitekter, dato 26/ FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN 2.1. Formålet med reguleringsplanen er at legge til rette for industriutvikling med gode transportmuligheter over sjø og land Området reguleres til: (tall i parentes viser til sosi-kodning): Bebyggelse og anlegg - Industri (1340) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Kjøreveg (2011) - Annen veggrunn tekniske anlegg (2018) - Havn (2040) - Kai (2041) Grønnstruktur - Friområde (3040) Hensynssoner - Sikringssone, frisikt (H140) 3 GENERELLE BESTEMMELSER 3.1. Områder angitt med feltbetegnelse o_x på plankartet er offentlige, mens områder angitt med feltbetegnelse f_x på plankartet er felles for planområdet Ved mudring av eksisterende havnebasseng (f_havn 1) må det sikres eksisterende industri sør for planområdet fortsatt adgang til havnebassenget Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet fornminne eller kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle myndighet Side 1 av 5

85 4 BYGGEOMRÅDER 4.1 Industri (1340) - Industri 1, Industri 2, Industri 3 og Industri Utnyttingsgrad Maksimal BYA er angitt for hvert del-felt med prosent av tomtestørrelse Areal helt eller delvis under terreng skal ikke regnes med i grad av utnytting. Utendørs parkeringsplasser skal ikke regnes med i grad av utnytting. Sykkelskur, redskapsboder og andre små, lette konstruksjoner på overflaten skal ikke regnes med i grad av utnytting. Minimums-utnyttelse for hvert del-felt skal være 25% BRA Høyder Bebyggelsen kan føres opp til den tillatte maksimumshøyden, som for hvert del-felt er angitt med kote på plankartet. Nødvendige tekniske installasjoner på tak kan tillates inntil 2,0 m over regulert tillatt maksimumshøyde. Innenfor industri 3 og Industri 4 skal oppfylling av terreng være til minimum kote +3,5 m (høydereferanse NN1954) Byggegrenser Ny bebyggelse skal plasseres innenfor de overordnede byggegrensene som vist i plankartet Gjerder Gjerder og eventuelle gjerdeporter må utføres åpne og gjennomsiktige, og skal ha en utførelse og høyde som passer til formålet Lokalisering Industri som gir utfordringer knyttet til støy, lukt, avrenning og utslipp kan kun etableres innenfor Industri 3 og Industri 4 på plankartet Atkomst Avkjørsler etableres som angitt på plankartet. Plassering av avkjørsler kan justeres ved søknad om rammetillatelse Side 2 av 5

86 5 SAMFERDSELANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 Kjøreveg (2011) Kjøreveg skal opparbeides som vist på plankartet. Alle kjørevegene innenfor planområdet skal utformes i samsvar med Statens Vegvesen sine håndbøker, og dimensjoneres for å sikre trygg og velfungerende atkomst til bygge-områdene for kjøretøygruppe vogntog. Djupdalsveien nedskiltes til 60 km/t fra Kvithyllveien (FV141) og forbi planområdet. Djupdalsveien skal skiltes som forkjørsvei gjennom planområdet. 5.2 Annen veggrunn tekniske anlegg (2018) Områdene skal sikre plass til brøytekanter og eventuelt snø-opplag. 5.3 Havn (2040) Det gis tillatelse til mudring innenfor området f_havn 1 Det gis tillatelse til mudring og fylling innenfor området f_havn 2 Det gis tillatelse til mudring og fylling innenfor området f_havn Kai (2041) F_Kai opparbeides som vist på plankartet. Området kan nyttes til manøver- og kjøreareal for Industri 4. 6 GRØNNSTRUKTUR 6.1 Friområder (3040) f_f1 og f_f2 Områdene generelt skal nyttes til felles friområder for planområdet. Område f_f1 kan nyttes til opparbeiding av nødvendige fylling/terrenginngrep. Innenfor område f_f2 f skal det etableres beplantningsbelte. 7 HENSYNSSONER 7.1 Frisikt (H140) Innenfor frisiktsonene tillates ikke vegetasjon eller andre faste sikthindre høyere enn 0,5 meter over tilstøtende vegers nivå. 8 REKKEFØLGEBESTEMMELSER OG VILKÅR: 8.1 Geoteknisk forhold. Rapport for geoteknisk undersøkelse og geoteknisk prosjektering skal foreligge sammen med søknad om rammetillatelse for tiltak som berører grunnen i området vest for Djupdalsveien. Rapporten skal identifisere eventuelle grunnarbeider som krever geoteknisk kontroll av gjennomføring. Plan for geoteknisk kontroll av kritiske og vanskelige grunnforhold skal være utarbeidet før igangsettelse kan gis Side 3 av 5

87 8.2 Bølgepåvirking. Det må utredes bølgepåvirking innen det kan gis rammetillatelse for områdene «Industri 4» og «f_kai». 8.3 Utomhusplan Sammen med søknad om rammetillatelse for bygg skal det sendes inn utomhusplan som viser eksisterende og fremtidig terreng, atkomst parkering og beplantning. 8.4 Støy, støv og sikkerhet i anleggsfasen. Plan for beskyttelse av omgivelsene mot farer i bygge- og anleggsfasen, skal følge søknad om igangsetting for del av planområdet vest for Djupdalsveien. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet (ev. midlertidig skilting), renhold, støvdemping og støyforhold. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider vest for Djupdalsveien kan igangsettes. For å oppnå tilfredsstillende miljøforhold i anleggsfasen skal luftkvalitets- og støygrenser som angitt i Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av luftkvalitet og støy i arealplanleggingen T-1442/2012 og T-1520 legges til grunn. Anleggsområder i «Industri 1» må gjerdes inn. 8.5 Forurensning. Forurensning av eksisterende fylling vest for Djupdalsveien må ivaretas. Forurensning skal være ryddet i henhold til godkjent tiltaksplan innen det kan gis igangsettingstillatelse for øvrige tiltak innenfor fyllingen. Ev. forurensning av sjøbunnen må kartlegges og ivaretas i henhold til godkjent tiltaksplan innen det kan gis igangsettingstillatelse for utfylling eller mudring i sjøen. Ved utfylling og/eller mudring i sjø må det sendes søknad og innhentes tillatelse jf. bestemmelsene i Forurensningsloven. Fyllmasser må være rene. 8.6 Luktgenererende bedrifter. Ved etablering av luktgenererende bedrifter må det foretas spredningsberegninger innen det kan gis igangsettingstillatelse 8.7 Vind- og strømningsforhold. Ved utbygging av f_havn 2 for bruk til skipsferdsel må det gjøres egen utredning av vind- og strømningsforhold innen det kan gis igangsettingstillatelse. 8.8 Vannforsyning. Det må redegjøres for vannforsyning innen det kan gis igangsettingstillatelse for bygg. 8.9 Brannslukningsvann. Det må redegjøres for hvordan det kan føres frem tilstrekkelig -87- Side 4 av 5

88 brannslukningsvann til det det enkelte bygget innen det kan gis igangsettingstillatelse for det pågjeldende bygget Kraftforsyning. Det må redegjøres for tilstrekkelig kraftforsyning innen det kan gis igangsettingstillatelse for bygg Samferdsel Kjøreveg til bygge-område skal være ferdig opparbeidet før ferdigattest kan gis Renovasjon Før det gis ferdigattest for et bygg skal permanent avfallshåndtering innenfor bygge-området være etablert, herunder fremkommelighet og sikkerhet for tømming Støy Støy fra industriområdet skal ikke medføre at nærliggende boliger, fritidsboliger eller annen støyfølsom bebyggelse får støynivåer som overskrider grenseverdier i Miljøverndepartementets «Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen» T-1442/2012. Før rammetillatelse kan gis for etablering av ny støyende virksomhet må virksomheten godtgjøre at støy fra bedriften ikke medfører at nærliggende støyfølsom bebyggelse får støynivåer som overskrider disse grenseverdiene Side 5 av 5

89 RISSA KOMMUNE Arkiv: C52 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 108/15 Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa /15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Ingunn Rokseth LOKAL FORSKRIFT OM FYRVERKERI I RÅKVÅG Vedlegg 1 Forskrift om lokal forbudssone for avfyring av fyrverkeri 2 Opprinnelig forslag til soneavgrensning 3 Kart justert etter innspill - gjeldende sammen med forskrift 4 Innspill til avgrensning av sone fra TBRT og STFK Sakens bakgrunn og innhold: Viser til sak 55/2015, behandlet av HLTM I Råkvåg finnes den største samlingen av sildebrygger utenfor byer i Norge, og bryggerekka har stor lokal bevaringsverdi. I tillegg til bryggeeiernes egen brannforebyggende innsats kan Rissa kommune realisere strukturelle tiltak for å øke brannsikkerheten, deriblant vedta lokal forskrift om fyrverkeriforbud i området rundt bryggerekka. Det er opprettet god dialog mellom Rissa kommune, bryggeeierne, Trøndelag Brann og Redningstjeneste (TBRT) og Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) om dette temaet og arbeidet videre. HLTM vedtok å legge ut forslag til Forskrift om lokal forbudssone for avfyring av fyrverkeri i Råkvåg på høring. Forbudssonen omfatter sildebryggene i Råkvåg og omegn, som vist på kart, vedlegg 2. Det ble spesielt oppfordret til å komme med innspill til sonen for forbud. Det har kommet innspill til avgrensning fra STFK og TBRT. STFK viser til at sonen bør omfatte Vorphaugen gård samt bryggerekka vis-a-vis vågen. De påpeker også viktigheten av at sonen er stor nok og tar høyde for vindforholdene. TBRT mener det er naturlig å ta med området/haugen sør for Holsundveien. Vurdering: Kart med forbudssone som legges ved forskriften justeres fra opprinnelig forslag etter innspill fra TBRT og STFK, se vedlegg

90 Rådmannens innstilling: Forskrift om lokal forbudssone for avfyring av fyrverkeri i Råkvåg med vedlagte soneavgrensning vedtas. Forskriften trer i kraft fra Saksprotokoll i Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa Behandling: Ingen Endelig vedtak: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt -90-

91 Forskrift om lokal forbudssone for avfyring av fyrverkeri i Rissa kommune Fastsatt av kommunestyret i Rissa kommune, (dato). med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver 43 bokstav e, jf. forskrift av 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff 2-10 A. Innhold 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner 4 Ivaretakelse av forbudssonen 5 Reaksjonsmidler 6 Ikrafttredelse 1. Formål Forskriften skal gjennom bestemmelser om forbudssone for avfyring av fyrverkeri bidra til vern av liv, helse, miljø og materielle verdier ved å redusere risikoen for brann i den bevaringsverdige tette trehusbebyggelsen og omegn. 2. Virkeområde Forskriften angir en nærmere bestemt forbudssone for avfyring av fyrverkeri klasse II og III i Råkvåg, Rissa kommune. 3. Definisjoner Forbudssonen omfatter sildebryggene i Råkvåg og omegn, som vist på kart som er vedlagt forskriften. Med forbrukere menes myndige personer over 18 år som kan avfyre fyrverkeri klasse II og III. 4. Ivaretakelse av forbudssonen I følge Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff 2-10, kan forbrukere avfyre fyrverkeri klasse II og III på nyttårsaften mellom kl og 02.00, uten tillatelse fra brann- -91-

92 og redningssjefen. I forbudssonen for avfyring av fyrverkeri gjøres det unntak fra denne bestemmelsen, og det innføres forbud mot avfyring av fyrverkeri klasse II og III hele året. Avfyring av fyrverkeri i klasse IV kan i forbudssonen ikke skje uten tillatelse fra brann- og redningstjenesten.. 5. Reaksjonsmidler Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, gjelder bestemmelsen i brann- og eksplosjonsvernloven 42 på tilsvarende måte. 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. desember

93 -93-

94 Kart justert etter innspill fra TBRT og STFK gjeldende sammen med forskriften. -94-

95 Forslag til avgrensning STFK -95-

96 Forslag til avgrensning TBRT -96-

97 RISSA KOMMUNE Arkiv: M80 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 40/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Ivar Asbjørn Fallmyr OMORGANISERING SØR-TRØNDELAG 110-SENTRAL. OMDANNING TIL IKS. Vedlegg 1 Selskapsavtale 2 Protokoll årsmøte 2015 Sakens bakgrunn og innhold: Årsmøtet i Sør-Trøndelag 110-sentral vedtok ny samarbeidsavtale og vedtekter iht. kommunelovens 27. Det ble på samme årsmøte også vedtatt at arbeidet med å utrede et interkommunalt selskap (IKS) for Sør-Trøndelag 110-sentral skulle igangsettes. Organiseringen etter kommunelovens 27 skulle gjelde inntil IKS som organisasjonsform av selskapet eventuelt ble vedtatt i de deltakende kommuner. På bakgrunn av vedtakene ble det nedsatt en arbeidsgruppe som frem mot årsmøtet skulle utarbeide et forslag til selskapsavtale. På årsmøtet i Sør-Trøndelag 110-sentral ble forslaget fra arbeidsgruppen presentert, protokoll fra årsmøtet følger saken som vedlegg 2. Følgende forslag til vedtak ble presentert og vedtatt av årsmøtet: - Sør-Trøndelag 110-sentral vedtas omdannet til IKS fra Sør-Trøndelag 110-sentral bytter navn til Midt-Norge 110- sentral IKS - Den enkelte deltakerkommune skal innen vedta IKS-avtalen for Midt- Norge 110-sentral IKS. Historikk og forholdet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 16 stiller krav til kommunene om å knytte seg til den fastsatte nødalarmeringssentralen. Sør-Trøndelag 110-sentral består av 26 deltakerkommuner. Formålet til Sør-Trøndelag 110-sentral er å ta i mot og formidle alle varslinger, meldinger eller alarmer om akutte hendelser til rett brannvesen eller andre som skal aksjonere, samt støtte de som er i aksjon. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i flere år arbeidet for større og mer robuste enheter i brann- og redningsvesenet og ved 110-sentralene. I brev av

98 ble det varslet vedtak om en felles organisering av 110-sentralene i politidistriktene Sunnmøre, Nordmøre, og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag samt kommunene Os i Hedmark, Vanylven og Bindal, med 110-sentral lokalisert i Trondheim. DSB sier i nytt brev av at direktoratet avventer videre omorganiseringsprosess for 110-sentralene i påvente av Justis- og beredskapsdepartementets behandling av klagesak fra kommunene i Telemark politidistrikt vedrørende deres 110-tilknytning. Frem til var Sør-Trøndelag 110-sentral en del av TBRT IKS. I praksis betydde det at det var TBRT IKS med sine syv deltakerkommuner som kontrollerte Sør-Trøndelag 110- sentral, og ikke de 26 deltakerkommunene i Sør-Trøndelag 110-sentral. Fra ble Sør- Trøndelag 110- sentral organisert som et samarbeid etter kommunelovens 27. Dette var ment å være en midlertidig løsning for å klargjøre eierstruktur frem til omdannelsen til et IKS. DSB anbefaler IKS som organisering av 110-sentraler. En organisering som IKS gir tydelig eierstruktur, regulert etter lov om interkommunale selskaper, samt legger til rette for implementering av nye distrikt av 110-sentraler. Arbeidsgruppens anbefalinger - Sør-Trøndelag 110-sentral omdannes til IKS fra Sør-Trøndelag 110-sentral bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS - Styret skal bestå av 7 medlemmer - Styret representerer selskapet utad - Styret avgir innstilling til representantskapet - Daglig leder er ansvarlig ovenfor styret - Årlig budsjettprosess - Låneramme på totalt 5 millioner kroner - Hver kommune betaler bidrag etter eierandel Konsekvenser av årsmøtevedtaket Det er hensiktsmessig at Midt-Norge 110-sentral IKS starter opp ed virkning fra Det innebærer at den enkelte deltakerkommune innen må vedta fremlagte forslag til selskapsavtale for Midt-Norge 110-sentral IKS. Ved overgangen til et IKS vil det bli gjennomført en virksomhetsoverdragelse i samsvar med arbeidsmiljølovens kapittel 16. Arbeidet med virksomhetsoverdragelse gjennomføres i samarbeid med TBRT, styret og daglig ledelse i Sør-Trøndelag 110-sentral og tillitsvalgte. Det ble avholdt informasjonsmøte med berørte arbeidstakere den Tilbakemeldingene i forbindelse med informasjonsmøtet viser at berørte ansatte er innstilt på og positive til virksomhetsoverdragelsen. Overgangen til IKS fører ikke til økte kostnader for selskapet i Eierbidraget for budsjettåret 2016 er foreslått å ligge på samme nivå som i Videre prosess i deltakerkommunene Likelydende saksfremlegg vil legges frem for behandling i kommunestyrene i de øvrige deltakerkommunene. Rådmannens innstilling: 1. Forslag til selskapsavtale Midt-Norge 110-sentral IKS, slik den fremgår av sakens vedlegg 1, vedtas. 2. Sør-Trøndelag 110-sentral omdannes til et interkommunalt selskap og bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS. -98-

99 Selskapsavtale Midt-Norge 110-sentral IKS 1. Om selskapet 1.1. Selskapets navn og eiere Midt-Norge 110-sentral IKS, heretter kalt selskapet, er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av lov om interkommunale selskaper. Denne selskapsavtalen trer i kraft med virkning fra Selskapet har følgende deltakere: Kommune Organisasjonsnummer Adresse Agdenes Rådhuset, 7316 Lensvik Bjugn Alf Nebbs gate 2, 7160 Bjugn Frøya Herredshuset, 7260 Sistranda Hemne Trondheimsveien 1, 7200 Kyrksæterøra Hitra Fillan, 7240 Hitra Holtålen Bakkavegen 1, 7380 Ålen Klæbu Vikingvegen 8, 7540 Klæbu Leksvik Kommunehuset, 7120 Leksvik Malvik Hommelvik Meldal Kvamsveien 2, 7336 Meldal Melhus Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Midtre Gauldal Rådhuset, 7290 Støren Oppdal Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal Orkdal Allfarveien 5, 7300 Orkanger Os Rytrøa 14, 2550 Os i Østerdalen Rennebu Myrveien 1, 7391 Rennebu Rissa Rådhusveien 13, 7100 Rissa Roan Roan, 7180 Roan Røros Bergmannsgata 19, 7374 Røros Selbu Gjelbakken 15, 7580 Selbu Skaun Rådhuset, 7353 Børsa Snillfjord Krokstadøra, 7257 Snillfjord Trondheim Munkegata 1, 7013 Trondheim Tydal Ås, 7590 Tydal Ørland Rådhusgata 6, 7130 Brekstad Åfjord Øvre Årnes 7, 7170 Åfjord Andre kommuner kan slutte seg til selskapet, men det krever endring av selskapsavtalen og behandles som dette. -99-

100 1.2. Selskapets rettslige status Selskapet er et eget rettssubjekt, registrert i foretaksregisteret Hovedkontor Selskapets hovedkontor er i Trondheim kommune Bilag Som bilag til avtalen gjelder I) Husleie etter selvkostprinsipper 2. Selskapets formål og strategi 2.1. Formål Selskapets formål er å dekke deltakernes plikter knyttet til brann- og eksplosjonsvernlovens 16 Nødalarmeringssentral, med plikt om tilknytning til en sentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innenfor en fastsatt region. Oppgavene er å kunne opprettholde kommunikasjon med den som melder ulykken, mottak og registrering av nødmeldinger, alarmering av mannskaper og kommunikasjon med innsatsstyrkene, samt samordning med nødalarmeringssentralene for helse og politi. Dimensjonering av 110-sentralen tar utgangspunkt i en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for deltakernes region. Det overordnede målet med en felles nødalarmeringssentral er å utvide tjenestetilbudet og kvaliteten på de tjenester som leveres i hele regionen, med spesiell fokus på bedre felles nytte av spesialressurser, rådgivning og spesialkompetanse som sentralen har. Sentralen er også den rådgivende nødalarmeringssentralen for Farlig Gods nord for Dovre. Samarbeidet skal sikre alarmering og utkalling av tilstrekkelig innsatsstyrke og overordnet vakt etter mottak av nødmelding, samt sikre best mulig støtte, informasjon, og samordning til innsatsstyrke, stab og relevant ledelse. Selskapsavtalen skal gi samme tjenestenivå hos alle deltakerne. En deltaker skal i tillegg ha anledning til å få levert tjenester utover dette nivået, mot kostnadsdekkende godtgjørelse til selskapet. Selskapet kan påta seg andre arbeidsoppgaver, men det forutsetter at dette ikke påvirker selskapets hovedfunksjon og leveranse Strategi -100-

101 Selskapets oppgaver er av samfunnsmessig art. Dette er grunnlaget for deltakernes eierskap. Deltakerne utøver sin forpliktelse for tilknytning til en nødalarmeringssentral gjennom selskapet, samtidig som det er lagt til grunn at selskapsformen gir muligheter for synergieffekter og kompetanseheving Delegering Kommunestyrene legger myndigheten til å treffe vedtak etter brann- og eksplosjonsvernloven vedrørende nødalarmeringssentral med de til enhver tid gjeldende forskrifter til representantskapet, der loven selv ikke er til hinder for det. 3. Deltakernes forpliktelser Deltakerne har plikt til å yte årlig tilskudd til driften av selskapet, basert på den ansvarsfordelingsnøkkelen som er beskrevet i pkt. 4. Nye deltakere skal ved inntreden i selskapet gå inn i selskapet med en økonomisk ramme for tjenesten som minimum sikrer at tjenestenivået i selskapet er til stede ved inntredelse. Nye deltakere er forpliktet til å delta på samme vilkår som eksisterende deltakere

102 4. Deltakernes eierandel og ansvar Deltakerne har følgende eierandeler og ansvar i selskapet: Kommune Eierandel 1 Trondheim 58,82 % Melhus 5,06 % Malvik 4,29 % Orkdal 3,73 % Skaun 2,44 % Oppdal 2,18 % Rissa 2,12 % Midtre Gauldal 2,01 % Klæbu 1,91 % Røros 1,78 % Ørland 1,65 % Bjugn 1,50 % Frøya 1,47 % Hitra 1,45 % Hemne 1,35 % Selbu 1,30 % Meldal 1,26 % Leksvik 1,11 % Åfjord 1,03 % Rennebu 0,82 % Holtålen 0,64 % Os 0,63 % Agdenes 0,56 % Snillfjord 0,31 % Roan 0,31 % Tydal 0,27 % Totalt 100,00 % Eierandeler og ansvar er beregnet ut fra folketallet og skal reguleres hvert 4. år, første gang Deltakernes respektive eierandeler skal legges til grunn for ansvarsfordelingen i selskapet, inkludert ansvaret for dekning av selskapets utgifter til løpende drift og fornyelse av materiell og utstyr. Endringer vedtas som endring av selskapsavtalen gjennom likelydende vedtak hos alle deltakerne. Trondheim kommune plikter å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler og arealer for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides leieavtaler for drifts- og vedlikeholdsansvaret for leieforholdene. Husleie baseres på kommunal selvkost, se vedlegg 1 1 Tallene er hentet fra SSB og gir befolkning per

103 5. Selskapets styrende organer Selskapets styrende organer er representantskapet styret daglig leder (leder 110-sentral) 5.1 Representantskapet Representantskapets sammensetning Representantskapet velges for 4 år og er selskapets øverste organ. Representantskapet består av en representant fra hver av deltakerne, i alt 26 representanter med personlige vararepresentanter. Hver representant har en stemme. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Representanten fra Trondheim kommune skal være representantskapets leder. Ved stemmelikhet har representantskapets leder dobbelstemme. Dersom det tas inn flere eierkommuner skal representantskapet utvides slik at hver kommune har ett medlem Representantskapets oppgaver og myndighet Representantskapet skal: Velge representantskapets nestleder Velge selskapets revisor og fastsette revisors godtgjørelse Velge selskapets styre og styreleder Velge valgkomité på tre medlemmer blant representantskapets medlemmer Fastsette godtgjørelse for representantskapets og styrets medlemmer Behandle styrets forslag til årsbudsjett og økonomiplan Behandle styrets årsberetning og fastsette årsregnskap og disponering av selskapets regnskapsresultat Gjøre vedtak om fullmakt til å ta opp lån og disponere fond innenfor de rammer selskapsavtalen setter Gjøre vedtak om deltakelse i andre foretak innenfor selskapets formål og økonomiske rammer Gjøre vedtak i andre saker som styret forelegger representantskapet Representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. Representantskapet kan delegere til styret og daglig leder myndighet i de saker der loven eller denne -103-

104 selskapsavtalen ikke er til hinder for dette Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til møter når det er nødvendig og når styret eller minst en av deltakerne krever det. Innkallingen skal skje skriftlig og med minst 4 ukers varsel. Varsel sendes med samme frist både til representantskapets medlemmer og til deltakerne, og skal inneholde saksliste. Det skal avholdes to ordinære representantskapsmøter hvert år. Møtet som behandler årsmelding og regnskap skal avholdes innen utgangen av april. Representantskapet selv avgjør om møtene skal holdes for åpne dører. Styrets leder og daglig leder deltar i representantskapets møter. Møtelederen skal sørge for at det blir ført protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer valgt ved møtets begynnelse. Styrets leder og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak ført inn i protokollen. Representantskapets møtebok skal fortløpende sendes til deltakerne. 5.2 Styret Styrets sammensetning Styret velges av representantskapet. Styret skal ha 7 medlemmer, hvorav et styremedlem med varamedlem velges av og blant de fast ansatte. Styret sammensettes slik at det innehar relevant kompetanse slik som brannfaglig, jus og økonomi. Det bør tilstrebes en geografisk spredning av styremedlemmene. Trondheim kommune skal ha minst fire styremedlemmer. Styret velges for 4 år om gangen. Suppleringsvalg og utskifting av styremedlemmer kan foretas i valgperioden når representantskapet bestemmer det. Ansattes representanter trer ut av styret ved opphør av ansettelsesforholdet. Representantskapet utnevner en valgkomité bestående av en leder og to medlemmer fra representantene i representantskapet. Valgkomiteen velges for to år av gangen. Valgkomiteen skal innstille kandidater til styret Styrets oppgaver og myndighet Styret skal avgi innstilling til representantskapet i saker som gjelder årsbudsjett, økonomiplan, årsberetning og regnskap, spørsmål om fullmakt til å ta opp lån eller disponere fond og andre saker som skal behandles i representantskapet. Styret er ansvarlig for å fremme saker som er av vesentlig art for selskapet til representantskapet. Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap

105 Styret er ansvarlig for at selskapets drift til enhver tid er hensiktsmessig i henhold til gjeldende brannvernlovgivning med forskrifter. Styret er videre ansvarlig for at det skjer en løpende effektivisering av selskapets drift minst på lik linje med den effektivisering som skjer hos deltakernes øvrige tjenesteproduksjon. Styret utøver all myndighet som ikke er tillagt representantskapet, herunder: ansette daglig leder føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten vedta selskapets organisasjonsplan innenfor rammer som følger av selskapsavtalen og eventuelle vedtak i representantskapet treffe vedtak om å ta opp lån og disponere fond innenfor fullmakter gitt av representantskapet økonomisk oppfølging De ansattes medlemmer i styret har de rettigheter som framgår av bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper Styrets møter Styrets leder innkaller til møter så ofte som nødvendig og når minst ett medlem av styret eller daglig leder krever det. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal inneholde saksliste. Daglig leders saksutredning med innstilling til vedtak skal følge innkallingen i de saker der slik innstilling blir avgitt. Andre dokumenter i saker som skal behandles skal være tilgjengelige for styret til gjennomsyn. Kopi av møteinnkalling sendes ordførere hos alle deltakerne. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbelstemme. Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Protokollen skal sendes til alle styremedlemmer og varamedlemmer, samt til representantskapet og deltakerne. 5.3 Daglig leder Daglig leder ansettes av styret og er direkte ansvarlig overfor styret. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt for dette. Daglig leder har ansvar overfor styret for selskapets forvaltning og resultat, og for at forvaltningen er under betryggende kontroll. Daglig leder har ikke myndighet i saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller i saker som etter selskapsavtalen er tillagt styret eller representantskapet

106 Innenfor selskapets budsjettrammer og eventuelle retningslinjer vedtatt av styret eller representantskap har daglig leder myndighet til å opprette og legge ned stillinger, ansette personale, fastsette lønn og stillingsbeskrivelser og treffe avgjørelser i andre personalsaker. Daglig leder skal holde styret løpende orientert om alle forhold av betydning for virksomheten, herunder økonomi- og personalforhold. Styret bestemmer selv på hvilken måte og hvor ofte det skal ha slik informasjon. Daglig leder har møte- og talerett i alle organer i selskapet. Styret og representantskapet kan likevel vedta at daglig leder skal fratre møtet i enkeltsaker. Daglig leder har ansvar for en god dialog med deltakernes administrative representanter, herunder å kalle inn til og å gjennomføre inn til alle nødvendige møter. Videre er daglig leder ansvarlig for å stille ressurser til all nødvendig saksbehandling. 6. Økonomistyring og økonomiforvaltning 6.1. Regnskap Selskapet skal føre regnskap i samsvar med kommuneloven. 6.2 Budsjettbehandling Det skal være en årlig budsjettprosess, der selskapet legger fram budsjettet for deltakerne, slik at det fastsatte eierbidraget per innbygger for påfølgende år kommer frem. Selskapet oversender årlig til deltakerne forslag til drift- og investeringsramme for de neste fire årene innen 30. april. Selskapets adgang til årlig låneopptak inngår i representantskapets budsjettvedtak. Hvis selskapet ikke benytter den tildelte investeringsrammen i budsjettåret, kan midlene overføres til neste år hvis investeringen er forsinket. Hvis investering faller bort vil rammen bli trukket inn. Selskapet er ansvarlig for å etablere gode rutiner for kontakt mellom selskapet og deltakerne i arbeidet med budsjett, økonomiplan og andre store beslutninger. Deltakerne har ansvar for å samordne budsjettprosesser vedrørende tilskudd til selskapet. Styret forbereder representantskapets behandling av økonomiplan og budsjettrammer og budsjettforutsetninger for påfølgende budsjettår. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor de rammer og forutsetninger som representantskapet har fastlagt, og innenfor rammer som følger av deltakernes budsjettvedtak. Endelig vedtak om deltakernes tilskudd til selskapet gjøres av deltakernes kommunestyrer. Dersom deltakernes budsjettvedtak avviker vesentlig fra -106-

107 representantskapets forslag, skal representantskapet vedta nye budsjettrammer og -forutsetninger for styrets detaljerte budsjettvedtak. 6.3 Låneopptak Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer til virksomheten innenfor en ramme for de samlede låneforpliktelser på 5 millioner kroner. 6.4 Avgifter, gebyrer og salg av tjenester For tjenester det kan kreves betaling for, fastsettes prisene av styret. Inntekter fra salg av andre tjenester kan disponeres av selskapet innenfor årlige vedtatte budsjettrammer. 7. Tariffområde Selskapet skal være medlem av KS eller underliggende tariffområder slik som KS-bedrift, og være medlem av TKP. Overførte ansatte skal minst beholde de rettigheter som de hadde i det selskapet de overførtes fra. 8. Endringer i selskapets formelle forhold 8.1 Endringer i selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres ved 2/3 flertall. Unntatt er endringer av forhold som fremgår av IKS loven 4, 3. ledd. Disse endringene må vedtas av det enkelte kommunestyre. Forslag til slike endringer kan fremmes av styret, representantskapet eller en eller flere av deltakerne. 8.2 Uttreden og oppløsning Den enkelte deltaker kan gå ut av selskapsavtalen i henhold til bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper. Representantskapet eller hver av deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen én måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. Vedtak om oppløsning av selskapet gjøres ved likelydende vedtak hos alle deltakerne. Ved eventuell oppløsning fordeles eiendeler og gjeld mellom deltakerne i samsvar med den eierandel som er fastsatt i selskapsavtalen. Selskapet kan ikke oppløses endelig før deltakerne har vedtatt og iverksatt en annen ordning. 9. Tvister -107-

108 Eventuelle tvister om forståelsen av denne selskapsavtalen skal søkes løst gjennom forhandlinger mellom deltakerne. Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten med bindende virkning av en voldgiftsrett. Med mindre partene blir enige om annet, behandles tvisten da etter reglene i lov om voldgift

109 -109-

110 -110-

111 -111-

112 -112-

113 -113-

114 -114-

115 -115-

116 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 43/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Ivar Asbjørn Fallmyr HØRING - MANDAT FOR FERJEANBUD 2019 Vedlegg 1 Høring - mandat for ferjeanbud uttalelse Fosen Regionråd 2 Høringsnotat fra STFK - mandat for ferjeanbud 2019 Sakens bakgrunn og innhold: I regi av Sør- Trøndelag fylkeskommune ble kommunene på Fosen invitert til arbeidsmøte på Brekstad 18. august 2015 med tanke på å utarbeide en samferdselsstrategi på Fosen, herunder mandat for for nytt ferjeanbud med oppstart Fylkesrådmannen ønsker så tidlig som mulig å få på plass forutsetningene og rammene for anbudet, og ønsker å få behandling på dette i fylkestinget i løpet av høsten. Forut for fylkestingets behandling gjennomføres en høring i de berørte kommunen med høringsfrist 4. september Noen nøkkeltall for driften av dagens ferjesamband: Flakk - Rørvik: Hovedsambandet for seks av sju kommuner på Fosen, med en ÅDT på ca Sambandet betjenes av 3 ferger med en kapasitet på 120 PBE hver. To av ferjene går i relativt fast frekvens gjennom hele åpningstiden, men den tredje ferjen styrker sambandet i høytrafikkperioder. Sambandet har jevnt over døgnet god kapasitet, med en utnyttelse på 30-40%. Brekstad - Valset: Sambandet har en ÅDT på ca. 800 PBE og betjenes i perioden med to ferjer med kapasitet på 35 og 38 PBE, og vil i perioden betjenes med en ferje på 50 PBE. Sambandet har høy utnyttelsesgrad på 60-80%, og har kapasitetsproblemer ved enkeltavganger og i sommerperioden. Flakk Rørvik betjener alle destinasjoner på Fosen og har høy andel av trondheimsturistene. Brekstad Valset dekker primært Ørland kommune og deler av Bjugn, og har trafikk mot Orkanger og videre sør eller vestover. Sambandet har høy tungbilandel og krevende sjøforhold. Begge disse forholdene stiller store krav til ferjene

117 Vurdering: Rådmannen vil vise til kommunestyrets vedtak , PS10/14 Fosenvegene i Rissa kommune prioritering: Rissa kommunes overordnede mål når det gjelder samferdsel er Kystveien: Bru over Trondheimsfjorden, best mulig vei fra Rørvik til Hasselvika/ Fevåg, og bru over til Bjugn/Ørland. Rådmannen mener at Rissa kommune kan slutte seg til uttalelsen fra Fosen regionråd i forhold til valg av alternativ løsning for kapasitet på ferjemateriell ( alternativ 3), men understreker at kommunen vil arbeide for bru over Trondheimsfjorden. Rådmannens innstilling: Rissa kommunestyre viser til Høringsnotat utsendt : «Mandat for ferjesamband 2019» og avgir følgende uttalelse: Det overordna målet for Fosen er bru over Trondheimsfjorden og bru over Stjørnfjorden. Ut over dette slutter Rissa kommune seg til høringsuttalelsen fra Fosen Regionråd

118 FOSEN REGIONRÅD L Sør-Trøndelag fylkeskommune v/lars Fabricius - larsfabricius cvstfkno VÅR REF_: Vidar DERES REF: DATO: Høring - Mandat for ferjeanbud Vi viser til høringsnotat ang ovennevnte, utsendt og til avholdt work-shop Fosen Regionråd er glad for å ha blitt involvert i arbeidet som Sør-Trøndelag fylkeskommune har satt i gang ang utarbeidelsen av en «Fosenstrategi for samferdsel» og derigjennom «Mandat for ferjeanbud ». Til samlingen på Ørland den 18. august var politisk og administrativ ledelse i kommunene samt medlemmene i Næringsalliansen for Fosen invitert. Ferjestrategien fikk en god del oppmerksomhet på dette møtet, bla en grundig gjennomgang av de ulike altemativer som foreslås fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fosen Regionråd har ved flere anledninger opp gjennom årene gitt uttrykk for at et ekstra ferjeleie på Rørvik bør prioriteres høyt. Dette pga den sårbarheten som det er med bare ett ferjeleie på det som er hovedferjesambandet til/fra Fosen. Fosen Regionråd brukte også utrolig mye energi på å få etablert større kapasitet på sambandet Flakk - Rørvik før siste «anbudsrunde» (en tredje ferge på perioder med stor trafikk). Vi var også aktivt med i utformingen av konkurransegrunnlaget for siste anbudsutlysing der vårt krav om en tredje ferge nærmest var ufravikelig. Fra Fosen sin side ble det også arbeidet sterkt for å få større kapasitet på den fergen som skulle settes inn i sambandet Brekstad - Valset (i den anbudsrunden der MF Ørland ble satt inn). Fosen Regionråd har også uttalt, i forbindelse med «Regional transportplan» at det ville være positivt at det ble innført, det som den gangen ble benevnt som, <<Mørestandard>> også på fergesamband i Sør-Trøndelag. Med den høringsfristen som fylkeskommunen har satt opp er det vanskelig å få til politisk behandling i våre medlemskommuner. Sekretariatet i Fosen Regionråd vil med bakgrunn i det tilsendte utkast til mandat og til drøftingene som var i Work-shop den 18. august fremme følgende uttalelse: Fosen Regionråd vil gå inn for fllkesrådmannens alternativ 3, «Større ferger (3+1 ferjer med 320/320 PBE totalt pr time). f f Åmyra 5, 7170 Åfjord Telefon E-post:_ 0sen.re ionraad a) osen.nei Internett:

119 Dette begrunner vi med at vi da vil styrke kapasiteten på strekningen Brekstad - Valset og det vil bli etablert et nytt ferjeleie på Valset. Det vil også være en ferje tilgjengelig som kan settes inn ved «trafikktopper». Når det gjelder strekningen F lakk - Rørvik vil det være tilfredsstillende med to store ferger med kapasitet større enn de tre som går i dag, og «havtimesfrekvens» i tidsrommet Det må også væreforutsigbart med avgang fra F lakk på «hel time» og fra Rørvik på «halv time», uansett ukedag og tid på døgnet. For at vi skal gå for denne løsningen er det en forutsetning at det etableres et nytt ferjeleie på Rørvik og at en «reserveferje», som kan settes inn ved «trafikktopper», kan ligge lier. Fra Fosen Regionråd har det også tidligere vært signalisert at det er behov for døgnkontinuerlig drift i sambandet F lakk - Rørvik. Dette vil være en stor forbedring i forhold til dagens løsning med beredskap i begge samband. Vi ser det som helt nødvendig at vår region har et døgnkontinuerligfergetilbud når vi nå går inn i en ny anbudsperiode som strekker seg frem mot ca år Det vil også være en forutsetning at det ved verkstedopphold for en av fergene opprettholdes samme rutefrekvens og tilnærmet samme kapasitet som til vanlig i begge samband. Vi vil ogsåfremme forslag om at det etableres «autopassbetaling» også på sambandet Brekstad - Valset. Det må da innføres ordninger som fører til tilsvarende rabattavtaler som i dag og at e_tt «abonnement» kan benyttes i begge samband. Med vennlig hilsen idar Da tveit daglig leder -119-

120 -120- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/552367_fix.html Side 1 av Fra: Lars Fabricius[lars.fabricius@stfk.no] Dato: :50:57 Til: Lars Fabricius Kopi: Rolf Granlund Tittel: Høring vedrørende Sør-Trøndelag fylkeskommunes mandat for ferjeanbudet på Flakk - Rørvik og Brekstad - Valset fra Høringsfrist Hei! I forbindelse med arbeidet med mandatet fra Sør-Trøndelag fylkeskommune for ferjeanbudet på Flakk Rørvik og Brekstad Valset fra 2019, ønsker fylkeskommunen å innhente innspill i forkant av politisk behandling. Vedlagt ligger et høringsutkast som vi håper dere har anledning til å gi innspill på. Høringsfristen er satt til 4. september. Innspill kan sendes direkte til lars.fabricius@stfk.no. Spørsmål til mandatet kan sendes til rolf.granlund@stfk.no. På forhånd takk for alle innspill! Med vennlig hilsen Lars Fabricius Lars Fabricius Rådgiver Samferdselsavdelingen Postboks 2350, Sluppen 7004 Trondheim Lync adresse: lars.fabricius@stfk.no / (sentralbord)

121 Mandat for ferjeanbud 2019 Bakgrunn Ferjestrekningene Flakk Rørvik og Brekstad Valset skal ut på anbud med oppstart i AtB vil ha ansvaret for disse prosessene. Fylkesrådmannen har ifm. utformingen av dette mandatet gjennomført dialogsamtaler med ulike aktører tilknyttet ferjenæringen. Det var en klar og unison tilbakemelding om at for å oppnå optimal konkurranse og dermed riktigst mulig pris i markedet er det avgjørende at forutsetningene for et anbud blir avklart tidlig og ikke forandres underveis i anbudsprosessen. For å bidra til dette ønsker Fylkesrådmannen med denne saken å sikre en tidlig politisk avklaring av forutsetninger og rammer for anbudet. Politiske føringer Mandatet for ferjeanbudet bygger påfølgende Fylkestings vedtak: Vedtak i FT-sak 101/09, vedr. mål for reduksjon av egne klimagassutslipp i fylkeskommunen. Vedtak i FT-sak 167/11, overordnet kravspesifikasjon, ferje Vedtak i FT-sak 60/12, vedr. krav til fergeanbud for Brekstad Valset. Vedtak FT-sak 70/14, vedr. kostnadsbesparende tiltak og mandat for vurdering av enferjeløsning. Vedtak i FT-sak 98/14, vedr. å søke etter synergier ved felles anbud Flakk-Rørvik og Brekstad- Valset. Vedtak i FT-sak 76/15, vedr. materiellstrategi for fremtidens kollektivtrafikk. Saken søker å finne løsninger som kombinerer realisering av det vedtatte klimamålet om 50 % reduksjon av egne utslipp, og øvrige vedtak knyttet til innhold og utforming av ferjetilbudet. Utvikling Dagens samband mellom Flakk og Rørvik er hovedsambandet for seks av sju kommuner på Fosen, med en ÅDT på ca Sambandet betjenes av 3 ferger med en kapasitet på 120 PBE hver. To av ferjene går i relativt fast frekvens gjennom hele åpningstiden, mens den tredje ferjen styrker sambandet i høytrafikkperioder. Sambandet har jevnt over døgnet god kapasitet, med en utnyttelse på %. Sambandet Brekstad og Valset har en ÅDT på ca. 800 og betjenes i perioden med to ferjer med kapasitet på 35 og 38 PBE og vil i perioden betjenes med en ferje på 50 PBE. Sambandet har høy utnyttelsesgrad på %, og har kapasitetsproblemer ved enkeltavganger og i sommerperioden. Flakk Rørvik betjener alle destinasjoner på Fosen og har høy andel av trondheimsturistene. Brekstad Valset dekker primært Ørland kommune og deler av Bjugn, og har trafikk mot Orkanger og -121-

122 videre sør eller vestover. Sambandet har høy tungbilandel og krevende sjøforhold. Begge disse forholdene stiller store krav til ferjemateriellet på sambandet. Utviklingen i trafikk de senere år har vært relativt jevn på begge samband, med en liten vekst på Brekstad Valset og et lite fall på Flakk Rørvik. I den neste 10 års perioden forventes det økt anleggstrafikk i starten av perioden på Brekstad-Valset, grunnet byggeaktiviteten knyttet til den nasjonale kampflybasen på Ørlandet, og økt pendlertrafikk utover i perioden som et resultat av etableringen av kampflybasen. Hvordan denne trafikken vil fordele seg vil delvis være avhengig av destinasjon på Fosen og kapasitet i systemet. Utbedringene av Fosenveiene og vil kunne påvirke trafikkmønsteret

123 Eierskap En utfordring for nye anbud er hvordan man skal finansiere materiell. I dag er det primært tre modeller som benyttes: 1. Operatøren eier og drifter materiell før, under og etter anbudet. Denne modellen legger mye ansvar hos operatøren gjennom eierskap. Modellen er forutsigbar i anbudsperioden, men svært uforutsigbar i forbindelse med oppstart og avslutning av anbudet. Modellen gir oppdragsgiver mulighet til å stille krav til materiellet ved oppstart, men liten frihet underveis i anbudet. Oppdragsgiver har i utgangspunktet ingen rett til å benytte materiellet etter endt anbudsperiode. Operatøren har store insentiver for å vedlikeholde materiellet godt og å drifte det optimalt. Modellen krever godt forarbeid i anbudsprosessen for å sikre god konkurranse og økonomi. 2. Oppdragsgiver eier materiellet selv og disponeres via kontrakt av operatør (fylkesrederi). Denne modellen stiller store krav til oppdragsgiver som eier og vedlikeholder av materiellet. Operatøren har få insentiver for å drifte materiellet optimalt og krever tettere oppfølging. Ansvarliggjøring er utfordrende og stiller store krav til kontrakten mellom operatør og oppdragsgiver. Modellen er svært forutsigbar økonomisk og sikrer lang brukstid på materiellet. Utskifting av materiell krever salg eller at materiellet er utslitt. Salg kan være krevende hvis materiellet er spesialdesignet for oppdragsgivers behov. 3. «Nordlandsmodellen» - innebærer at oppdragsgiver utlyser flere anbud, der eierskap, drift og eventuelt vedlikehold av materiell er skilt i forskjellige kontrakter. Modellen innebærer at alle ledd innenfor daglig drift settes ut på separate anbud. Målet med modellen er at man skal få en type aktører til å tilby finansiering av f.eks. båter og en annen type aktører til å tilby mannskap. Økt konkurranse er tenkt å senke kostnadene på sikt. Modellen sikrer gjenbruk av materiell og er sånn sett forutsigbar, men den er lite fleksibel da man har et anbud for finansiering av materiell som strekker seg over lang tid. Modellen er kontroversiell og det er ikke utelukkende positive tilbakemeldinger på den. Bransjen er gjennomgående negativ til den og mener det svekker tilbudet og øker kostnadene, mens Nordland fylkeskommune mener at de nå ser positive tendenser i anbudsrunde nummer 2. Det er foreløpig svært vanskelig å si om denne modellen har bidratt til å senke kostnadene og øke kvaliteten eller snarere tvert i mot. Modellen krever tettere oppfølging fra oppdragsgiver og har utfordringer med at operatør har få insentiver for optimal drift av materiell. Drøfting: Modell nummer én, med operatøreid materiell er den vanligste modellen, og oppleves å fungere rimelig bra. Modellen forutsetter at det avsettes god nok tid til anbudsforberedelser. STFK har ingen erfaringer med modell nummer to, men ser at den er administrativt og kontraktsmessig krevende. Modellen oppfattes å være mest hensiktsmessig for fylker med fylkeskommunale operatørselskap og ikke i et anbudsbasert regime. Nordlandsmodellen kan være spennende, men er fortsatt uprøvd. De første tilbakemeldingene viser at dette har vært utfordrende, men at det kan se ut som om dette er i bedring. Fylkesrådmannen mener det ikke vil være tilstrekkelig med tid til å forberede denne kontraktsformen, for det kommende ferjeanbudet. Men ved å be om en opsjon på overtagelse av materiell ved utløp av kontrakt, kan man tilrettelegge for en mulig overgang til denne modellen fra neste anbudsperiode. Dialogen med AtB og markedet har slått fast at for å sikre god konkurranse og gode betingelser i tilbudene bør et ferjeanbud utlyses minst tre år før oppstart. Dette innebærer for Flakk-Rørvik og Brekstad-Valsets del at anbudet/anbudene bør utlyses i begynnelsen av

124 Synergier, antall ferger og kapasitet I forbindelse med anbudsprosessen vurderes det om man kan få synergieffekter ved å kjøre et felles anbud med en vinner. I utgangspunktet finnes det tilstrekkelig kapasitet i systemet til å håndtere trafikken til og fra Fosen, men en omfordeling kan være aktuelt. I dag har Brekstad-Valset en toferjeløsning med 38 PBE i normaltimen og 73 PBE i topptimen, men fra 2017 skal sambandet tilbake til den tradisjonelle en-ferjeløsningen med en 50 PBE-ferje. Flakk-Rørvik har en tre-ferjeløsning med kapasitet på 240 PBE i normaltimen og 360 PBE i topptimen. Flakk-Rørvik har dermed 7 ganger så høy kapasitet som Brekstad-Valset, mens trafikken er 3-4 ganger så høy. Dette forklarer at kapasitetsutnyttelsen på Flakk-Rørvik er % mens den er % på Brekstad-Valset. Alternativene samlet sett er derfor knyttet til opprettholdelse og fordeling av kapasiteten, og ikke styrking av kapasiteten. Fylkesrådmannen ser følgende alternativer: 1. Fortsette som før (5 ferjer med 410/290 PBE totalt pr. time): Opprettholde dagens fordeling med tungt samband på Flakk Rørvik og et begrenset tilbud på Brekstad Valset. Med dagens fordeling for Brekstad-Valset menes ikke den midlertidige perioden der sambandet betjenes med en to-ferjeløsning, men den tradisjonelle en-ferjeløsningen på sambandet. Alternativet innebærer en tre-ferjeløsning på Flakk-Rørvik og en en-ferjeløsning på Brekstad-Valset, med 360/240 PBE på Flakk Rørvik og 50/50 PBE på Brekstad-Valset. Tilbudet sikrer høy frekvens og kapasitet på hovedstrekningen og sørger for at Fosen, totalt sett har god dekning.. Nye veiprosjekter på Fosenvegene vil kunne øke attraktiviteten til Flakk Rørvik, da også for trafikk fra Ørlandet til Orkanger og omegn. Det er et argument for å opprettholde dagens ulike kapasitet sambandene imellom. I dette alternativet vil derfor styrking av sambandene i utgangspunktet skje på Flakk Rørvik. For å styrke Brekstad Valset ytterligere vil det kreve en anskaffelse av en ekstra ferge. 2. To-ferjeløsninger (4+1 ferjer med 340/290 PBE totalt pr. time): Øke kapasiteten på Brekstad Valset med 2 ferjer på 50 PBE og gå ned fra tre til to ferjer i normal drift på Flakk Rørvik. Tredjeferja på Flakk-Rørvik har lav utnyttelse og dermed høy kostnad i dagens drift. Alternativet innebærer å ha ei reserveferje, med samme sikkerhetsog komfortkrav som hovedferjene, men uten klimakravene som stilles til hovedferjene. Denne kan da benyttes når hovedferjene står, men skal også kunne settes inn som ei tredje innsatsferje i høytrafikkperioder når dette er nødvendig. For å ivareta klimamålet stilles det krav om bruk av biodrivstoff på reserveferja. Tilbudet vil sikre lik og forutsigbar halvtimesfrekvens på begge samband og styrke Brekstad Valset uten nødvendigvis å skape store problemer for Flakk Rørvik. Alternativet innebærer ikke behov for utbygging av kapasiteten på ferjeleiene på Brekstad og Valset. Trafikkøkning på Brekstad Valset utover 100 PBE vil kreve en ekstra ferje. 3. Større ferger (3+1 ferjer med 320/320 PBE totalt pr. time): Alternativet innebærer å bygge ut infrastrukturen for å kunne kjøre ei stor ferje Brekstad- Valset, to store ferjer Flakk-Rørvik og ha ei felles reserveferje med en kapasitet midt i mellom. Da vil reserveferjen kunne bidra til å styrke kapasiteten i begge samband. Dagens ferjeinfrastruktur har svakheter. Den største svakheten er at det kun er en ferjekai på -124-

125 Rørvik. Feil på denne vil lamme ferjetrafikken fullstendig, og medføre en omkjøring på 230 km. Valset ferjekai ligger svært værutsatt og bør i følge Statens vegvesens ferjekontor ikke ta større ferjer enn 50 PBE. Fordelen med å styrke kaien på Valset er å tilføre sambandet muligheten for å betjenes med større ferjer. Den midlertidige driften med to små ferjer har vist det fordelaktige med større ferjer i de krevende sjøforholdene på sambandet. Sambandet har dessuten høy tungbilandel, noe som er utfordrende med drift med små ferjer. I tillegg er større kapasitet på ferjeleiene på både Brekstad og Valset en forutsetning for å kunne utveksle ferjemateriell mellom sambandene. Fordelene med å bygge en andre kai på Rørvik er å styrke driftssikkerheten samt at det gir mulighet for at reserveferjen kan ligge til kai der, i stedet for å leie plass i Trondheim, som inkl. transportkostnadene koster ca. 5 mill. kr. årlig. Det er derfor svært interessant å vurdere alternativer som innebærer en styrking av infrastrukturen. Utbygging av infrastrukturen på Valset vil kunne gi rom for at en større ferje kan betjene sambandet. Dette igjen åpner for at Flakk Rørvik og Brekstad Valset vil kunne dele reservemateriell, som kan gi en rasjonell og svært fleksibel løsning. Løsningen innebærer at Flakk Rørvik betjenes av to ferjer med minst dagens kapasitet (120 PBE) og at Brekstad Valset betjenes med en stor ferje (70-90 PBE). Dersom reserveferjen er større enn ferjen på Brekstad Valset, vil man kunne sette inn denne i perioder med stor trafikk, evt. bytte den permanent dersom det oppstår permanent underkapasitet på strekningen. Samtidig kan reserveferjen settes inn som tredjeferje på Flakk-Rørvik, dersom behovet viser seg å bli størst der. Drøfting: Alle alternativene vil ha sine fordeler og ulemper. Alternativ 1 er ikke optimalt for verken trafikkvolumet, den høye storbilandelen eller sjøforholdene over Brekstad Valset, og den innebærer en overkapasitet på Flakk Rørvik. Alternativ 2 vil innebære en forskyvning av dagens kapasitet og styrke Brekstad Valset betraktelig. Alternativet innebærer kanskje den optimale løsningen for kundene på Brekstad-Valset, men den medfører at ferjekaiene ikke styrkes. Og det kan gi ulemper på sikt. Rutetilbudet i alternativet 2 er attraktivt da det gir forutsigbare halvtimesfrekvenser, men man vil i store deler av døgnet trolig gå med overkapasitet i forhold til dagens trafikk på begge samband. I forhold til dagens situasjon vil det bli en vesentlig innsparing på Flakk-Rørvik i de periodene sambandet går ned fra tre- til to-ferjedrift, mens dagens kapasitetskostnader på Brekstad-Valset vil bli varige. Alternativ 3 vil i første omgang senke den totale kapasiteten i sambandene, men vil gi en fleksibel løsning der kapasiteten i stor grad kan flyttes dit man trenger den ved og aktivt bruke reservemateriellet. Alternativet vil kreve en oppgradering av infrastrukturen. Men dette har klare fordeler, bla. ved å forbedre driftssikkerheten betraktelig på begge samband

126 Alder og funksjon Ombygging av ferjer kan i mange tilfeller være vel så attraktivt som å bygge nytt. Skrog og strukturer kan ha en lengre levetid enn annet utstyr og komfortelementer. Det bør derfor ikke stilles krav til alder på ferjene som skal betjene de to sambandene. Derimot bør det stilles krav til funksjon for å unngå utdaterte ferjer. AtB må i anbudsgrunnlaget sikre at ferjene tilfredsstiller alle formelle krav til sikkerhet, universell utforming, komfort og sjøegenskaper samt de forventninger kundene har til et moderne ferjetilbud. Det bør stilles krav til at fergen skal betjene sambandet og følge rutetabellen under normale forhold. Likeledes bør det stilles krav som sikrer ferjenes driftsregularitet i dårlig vær. AtB bør gis i oppdrag å spesifisere dette ytterligere og informere om kostnadene ved ulike alternativer. Overgangsperiode For å styrke konkurransen og sikre en best mulig overgang mellom ny og gammel flåte, bør det tillates bruk av en overgangsperiode. I perioden kan et overgangsfartøy, som er et fartøy som tilfredsstiller de krav man har til kapasitet og frekvens, men som ikke nødvendigvis tilfredsstiller alle krav til funksjon og klima, benyttes. I dagens ferjemarked er det til enhver tid svært få ledige ferjer. Dette gjør at ferjer kan gå ut av kontrakt et sted om kvelden den og skal være på plass nyoppusset om morgenen den 1.1 et annet sted. Konsekvensen av dette er at rederiene må se på hva de har mulighet til å tilby av materiell, fremfor hva de har lyst til å tilby av materiell. Ved å godkjenne bruken av overgangsfartøy aksepterer fylkeskommunen at man i perioden fra til vil ha et eller flere fartøy som betjener sambandene som ikke tilfredsstiller alle kravene. Samtidig sikrer man økt konkurranse og gir tid og rom for nybygg og oppgraderinger av materiell som skal betjene sambandet i perioden etter Styrket konkurranse og bedre tid til anskaffelser vil sannsynligvis senke kostnadene i anbudet. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil være ansvarlig for etablering av nødvendig infrastruktur for de klimaløsningene som velges. Hvilke løsninger dette blir vil først bli avklart etter tildeling, og løsningene må tilrettelegges i samarbeid med kommende operatør. Med ett felles anbud vil dette i hvert fall på ett av sambandene være en annen enn dagens operatør. Dette kan bli utfordrende. Fylkeskommunen har derfor en egeninteresse i at det innvilges en implementeringstid for klimaløsningene, som reduserer risiko for tvister og rettsaker som resultat av evt. problemer ifm. implementeringen

127 Klima Økt bevissthet rundt klimautfordringene har medført strengere krav til både lokale og globale utslipp, som har tvunget frem et teknologi- og systemskifte, I Strategiplan og Strategiplan har Fylkestinget vedtatt følgende klimamål: «Fylkestinget vil holde ambisjonsnivået for kutt på klimagassutslipp opp på vedtatt nivå, noe som tilsvarer kutt på 1 million tonn CO 2 -ekvivalenter i Trøndelag innen 2020 (30 %), og kutt på klimagassutslipp i egen organisasjon på 50 %.» I følge «Klimaregnskap og miljørapport 2013 for STFKs egen virksomhet» som Fylkestinget behandlet som sak 85/14, utgjør kollektivtransporten 83,7 % av STFKs egne utslipp. Klimamålet for egen virksomhet kan derfor kun oppnås gjennom å redusere utslippene fra kollektivtrafikken i Sør- Trøndelag. Kravet i nasjonale anbud (Vegvesenet) er på maksimalt 500 g CO 2 /kwh. Dette utelukker rene dieselferger og stiller strenge krav til metanutslipp fra rene gassferger. I praksis vil kun hybridisering, helelektrifisering eller innblanding av biodrivstoff klare dette kravet. Både diesel, gass, elektrisk og hybride løsninger er tilgjengelig for ferje med sine forskjellige styrker og svakheter. I tillegg kommer ulike variasjoner i skrogdesign, propeller og energieffektivisering som gjør at det er vanskelig å stille krav til en spesifikk løsning. For å oppnå fylkets klimamål med 50 % reduksjon i utslippene må fergene redusere utslippene fra tonn i 2008 til tonn i Brekstad Valset og Flakk Rørvik står for 91 % av disse utslippene og bør innen utgangen av 2020 ha et maksimalt utslipp på tonn CO 2 ekvivalenter pr. år. Et slikt krav vil utelukke at hele ferjeflåten kan drives på ren diesel eller ren gass og må derfor åpne for nye løsninger. Dieselmotoren er en kjent teknologi, men har utfordringer knyttet til energiutnyttelse og utslipp. Gassmotorer er bedre en diesmotorer på lokale utslipp med lave utslipp av NOx og partikler, men har vist seg å ha en uheldig effekt ved at de slipper ut uforbrent metangass. Metan er en over 20 ganger mer potent klimagass enn CO2. De siste års utvikling har redusert dette problemet, men det er ennå så stort at gass ikke nødvendigvis kan regnes som mer klimavennlig enn diesel. Utslippene av uforbrent metan er ikke målt på gassferjene på Flakk-Rørvik, men de antas å være høyere enn terskelverdien på ca. 3-5%, som tilsvarer utslippene på en dieselmotor. Løsningen for sjøtransporten må derfor baseres på fossil energi i kombinasjon med biodrivstoff eller ren elektrisitet. Verdens første rene batteriferje ble lansert på sambandet Lavik- Oppedal 1. januar 2015, men Fylkesrådmannen anser det som litt for tidlig å anbefale utelukkende en helhetlig løsning basert på batteridrift ved dette anbudet. Hybride løsninger for ferje har kommet lengre i utvikling og kan regnes som en moden teknologi, med mange leverandører. Bla. med internasjonalt ledende norske leverandører. Internasjonal erfaring viser at de som har fått levert en hybrid ferje, svært ofte bestiller flere i ettertid. Hybride løsninger kan både bestilles på nye ferger og de kan ettermonteres som retrofit. En av ferjene på sambandet Molde-Vestnes er ombygd til verdens første LNG-elektriske hybridferje. Elektrifisering vil også bidra til redusert energibruk. Biodrivstoff er et mulig alternativ til elektrifisering som vil redusere utslippene, men energibruken vil ikke gå ned. Da biodrivstoff foreløpig er en begrenset ressurs som ofte har en merkostnad sammenlignet med det fossile alternativet, vil Fylkesrådmannen ikke anbefale at man spesifiserer en løsning utelukkende basert på biodrivstoff

128 Konklusjon: Fylkesrådmannen anser utvikling i fremdriftssystemer som svært interessant for alle transportformer, men særlig for ferjedriften. Det bør være mulig å få en løsning som kan realisere Fylkestingets klimamål gjennom bruk av kjent teknologi og med en akseptabel økonomisk risiko. Ved å stille krav til maksimalt utslipp av tonn CO2 ekvivalenter vil man kunne få tilbud om ulike løsninger som konkurrerer mot hverandre. Kravet bør ikke tre i kraft før i 2020 for å sikre lengst mulig bygge/ombyggingstid og teknologiutvikling og må derfor ses i sammenheng med åpningen for bruk av overgangsfartøy. Tiltak som gjøres på kai kan bidra til å nå målet om utslippsreduksjon. Fylkesrådmannen anbefaler at ferjer som skal gå i normal drift tilfredsstiller IMO Tier 2 krav til lokale utslipp. Reservemateriell bør ikke inngå i kravet om maksimalt 7000 tonn CO2 ekvivalenter pr år for å senke kostnadene, men det bør forutsettes at fartøyene kan betjenes med en biodrivstoffinnblanding på 30 %

129 Infrastruktur Tiltak på kai Dagens fergekai på Valset har et kapasitetstak på maksimalt 50 PBE. Dersom sambandet skal betjenes av større materiell må ferjekaien oppgraderes. På Flakk Rørvik er det behov for en ekstra kai på Rørviksiden for å ivareta sikkerheten og påliteligheten til sambandet. Trafikken og frekvensen i sambandet er såpass stor at en skade på dagens kai på Rørvik vil få store konsekvenser. I dag benytter i tillegg sambandet en plass i Trondheim som liggekai for 3. ferja, som transporteres frem og tilbake mellom Flakk og Trondheim daglig. Ved etableringen av en ny kai på Rørvik vil transporten til Trondheim og behovet for liggekai der falle bort. Dette vil medføre en estimert årlig kostnadsreduksjon på ca. 5 mill. kr. En mindre ombygging av kaiene på Flakk og Rørvik vil gjøre at kaiene kan brukes som reservekai for Brekstad Valset. Som infrastruktureier kan fylkeskommunen gjøre tiltak på kai som styrker sambandet på forskjellige områder. Automatisk fortøyning: Automatisk fortøyning er en teknologi som medfører at en ferje blir holdt til kai med f.eks. vakuumkraft i stedet for motorkraft. Dette er en kjent, men ennå ikke utbredt teknologi. Dette er estimert å kunne senke ferjens energiforbruk med %. Ferjesambandet Lavik-Oppedal har tatt i bruk denne teknologien. Automatisk fortøyning styrker også kaiens kapasitet slik at man kan legge en større ferje til ved en mindre kai. Nødvendige kapasitetstiltak: Tiltak: Mulig ny/fleksibel ferjelem på Flakk 2. kai samt mulig ny/fleksibel ferjelem på Rørvik Evt. kapasitetsutvidelse på Brekstad Evt. kapasitetsutvidelse på Valset Automatisk fortøyning på alle fire kaianlegg Estimert kostnad: Annen infrastruktur: Annen infrastruktur som er nødvendig for å betjene ferjene, f.eks. infrastruktur for fylling av drivstoff eller lading av ferje, prises inn i anbudet. STFK forutsetter at fylkeskommunen overtar infrastrukturen vederlagsfritt ved anbudets slutt

130 Andre krav Beredskap Dagens situasjon stiller krav til beredskap på ferjene. Beredskapen på Brekstad-Valset gir en høy kostnad i forhold til utnyttelsen. Alternativt kunne dette vært løst med å erstatte beredskapen på Brekstad Valset med døgnkontinuerlig drift på Flakk Rørvik.. Dette er et noe mer kostbart tiltak, men det vil medføre en stor merverdi for alle innbyggerne og besøkende til Fosen. For reisende som har behov for beredskapsferge på Brekstad Valset vil oppstartstiden i de fleste tilfeller være såpass lang at gevinsten ved beredskapen vil være minimal i forhold til muligheten av å kunne benytte et døgnkontinuerlig tilbud mellom Rørvik og Trondheim. Billettsystem: Fylkesrådmannen mener videre at må forutsettes like takster og felles billettsystem på sambandene fra anbudsoppstart. Den eneste muligheten for dette antas å vil være Autopass ferje, som allerede er etablert på Flakk-Rørvik. Dette vil medføre en investeringskostnad på Brekstad-Valset, men samtidig også en situasjon der kundene tilbys en rabattavtale og ett felles forskudd for begge samband

131 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 45/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Kjell Sverre Tung UTTALELSE TIL HØRINGSNOTAT EIENDOMSBESKATNING AV ARBEIDSMASKINER MV. I VERK OG BRUK Vedlegg 1 Høringsuttalelse KS 2 Spørreskjema eiendomsskatteinntekter fra verk og bruk - KS 3 Høringsnotat Finansdepartementet Sakens bakgrunn og innhold: Finansdepartementet la den ut til høring Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Høringsfristen er 18.september Departementet presenterer i dette høringsnotatet to alternative forslag til endring av regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. I forslaget til nye regler gjøres det bruk av begrepet «produksjonsutstyr og installasjoner». Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 fjerner verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike anlegg skattlagt som alminnelig næringseiendom. Reglene i 4 annet ledd tredje og fjerde punktum, som definerer eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk, vil bli overflødige og foreslås opphevet. Alternativ 2 innebærer også andre endringer i eiendomsbeskatningen av anlegg som etter gjeldende rett er å anse som verk og bruk, herunder endring av verdsettelsesreglene. Ingen av alternativene medfører endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. De to alternativene gir også som følge at beskatning av kraftlinjer, telenett, bredbånd, kabel- TV, rørledninger mv, vindkraftanlegg og prosessanlegg petrokjemi faller bort. Rissa kommune er medlem av KS Eiendomsskatteforum (KSE) som er med og ivaretar interessene til kommunene som innkrever eiendomsskatt. Kort tid etter at høringsnotatet forelå fra Finansdepartementet kom det informasjon fra KSE om at de skulle lage en høringsuttalelse til lovendringen. Men samtidig oppfordret de kommunene til å komme med en egen uttalelse

132 Høringsuttalelsen KSE forelå den og kan i sammendrag fremstilles slik: KS støtter ikke forslaget til endringer i eiendomskatteregelverket Forslagene vil medføre et anslått inntektstap for kommunene på omkring 1,7 milliarder kroner, og vil føre til betydelige inntektstap for svært mange enkeltkommuner. Omkring halvparten av inntektstapet overføres til staten i form av økt selskapsskatt og særskatt, og kommer ikke de næringsdrivende til gode. KS mener at kommunene etter lokaldemokratiske avveininger må beholde både retten og fleksibiliteten til også å kunne skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk, inklusive produksjonsutstyr. Forslagene innebærer at forutsetningene for kommunenes selvstyre innsnevres, og strider mot regjeringens løfte i Sandvolden-erklæringen om at kommunene skal beholde en større andel av de inntekter som skapes lokalt. Forslagene er ikke egnet til å oppfylle departementets målsetninger om økt forutberegnelighet og likebehandling Dersom regjeringen likevel går videre med lovsaken, anbefaler KS sekundært at det opprettes en bredt sammensatt lovkomite for videre utredning KS krever at kommunesektoren kompenseres fullt ut for en eventuell innskrenking i retten til å skrive ut eiendomsskatt, og at dette bekreftes og synligjøres i en eventuell sak til Stortinget. I KSE sitt arbeid med høringsuttalelsen ble medlemskommunene oppfordret å svare på en spørreundersøkelse om de økonomiske konsekvenser av lovendringsforslaget. For Rissa kommune hadde konsekvensene vært i 2014 tall en inntektsreduksjon på kroner (60%) av en total på kroner (vedlegg). Vurdering: KS har i sin høringsuttalelse fått frem de konsekvenser lovendringen blir for kommunene som skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk. Som en ser av uttalelsen er de økonomiske konsekvenser størst med et inntektstap på omkring 1,7 milliarder kroner. Omkring halvparten av dette inntektstapet blir overført til staten i form av økt selskapsskatt og særskatt. Så dette gjør at kommunene ikke lenger har disse midlene til å støtte bl.a. det lokale næringslivet med. En mener at KS har laget en god høringsuttalelse som på en objektiv måte har belyst alle sider av lovendringsforslaget, og de konsekvenser dette kan føre til for kommunene som har eiendomsskatt på verk og bruk. Derfor ser en ikke behovet for at Rissa kommune lager en egen uttalelse, men at en slutter seg til KS sin høringsuttalelse. Rådmannens innstilling: Rissa kommune slutter seg til KS høringsuttalelse av , angående høringsnotat fra Finansdepartementet av Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk

133 -133-

134 -134-

135 -135-

136 -136-

137 -137-

138 -138-

139 -139-

140 -140-

141 -141-

142 -142-

143 -143-

144 -144-

145 -145-

146 -146-

147 -147-

148 -148-

149 -149-

150 -150-