Atrieflimmer: politiske bølger

Like dokumenter
Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Atrieflimmer (atrieflutter). Behandling. kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Atrieflimmer utredning, risikovurdering og behandling

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010

Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital. Oversikt

Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Elektrokonvertering av atrieflimmer: Residivrisiko, komplikasjoner og antikoagulasjon

Atrieflimmer: utredning, risikovurdering og behandling

Innherred Medisinske forum

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016

Atrieflimmer / forkammerflimmer

Storkarsykdom hos gamle

Klinikk - tachykardi. Jian Chen

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Warfarinbehandling ved atrieflimmer i allmennpraksis undervurderes blødningsrisikoen? 175 9

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Atrieflimmer i Norge 2011

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Arytmier - Sykehuset Østfold

ETT-ÅRS TELEFONOPPFØLGING ETTER ATRIEFLIMMERABLASJON

KOLS definisjon ATS/ERS

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Hypertrofisk kardiomyopati. Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Fredag Kl Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Atrieflimmer i Norge 2011

Hypertensiv hjertesykdom

Når diabetes ikke er det eneste...

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

Hjertesvikt. Jan Erik Nordrehaug Prof. K2, MOFA, UiB

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Rådsavgjørelse 22. juni 2015: Fornyet behandling - Klage på reklame for Xarelto <<Bayer>> A0115 og A1415

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Kliniske konsekvenser av HOPE-studien. Advocatus Diaboli. Kirurgi. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Har du hjerteflimmer?

Stabil angina pectoris

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Antikoagulasjon ved atrieflimmer - hva bør vi tenke på før oppstart?

2014 ESC GUIDELINES ON DIAGNOSIS AND MANAGEMENT OF HYPERTROPHIC CARDIOMYOPATHY

Hjertet som Embolikilde. Johannes Soma, overlege, dr. med., Hjertemedisinsk Avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Arytmier. Jian Chen Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Intern kvalitetsundersøkelse av rutiner og forhold rundt elektiv elektrokonvertering hos pasienter på hjertemedisinsk avdeling, UNN Tromsø

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Aorta og mitralinsuffisiens

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Arrytmier. En oversikt. Bjørn Jørgensen 2005

Ved kardial resynkroniseringsbehandling. biventrikulær pacemaker ved alvorlig hjertesvikt

Klinisk sammendrag bifasisk

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Ergometrisk stressekkokardiografi

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Hypertrofisk kardiomyopati. Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Hjerte: Klinisk anatomi-fysiologi medikamenter. Gaute Vollan Seksjon for pacing, ICD og hjertesviktbehandling, Haukeland Universitetssykehus

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin Katerina K. Hallén

Atrieflimmer og hjerneslag

Hypertrofi og hjertesvikt

Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

Transkript:

Atrieflimmer: politiske bølger Mai 1991 under joggetur: Kortpustet Trykk i brystet Helikopter til Bethesda Naval Hospital EKG: AF 150/min. Tx: digitalis, procainamide og warfarin. Elektrokonvertering planlagt Medial happening: Dan Quayle, vispresidenten, kunne komme til å lede landet mens Bush var i narkose

Atrieflimmer

Årsaker til AF AMI DCM Lungeemboli Thyreotoksikose Pneumoni Alkohol Thoraxtraume Hjertekirurgi Klaffefeil Genetisk Sjansen for at en type behandling er effektiv?

Risikofaktorer for tromboemboli ved AF Alder Tidligere TE Hjertesvikt Hypertensjon DM Karsykdom Kvinne

Klinisk problem Palpitasjoner Dyspnoe, redusert fysisk yteevne Tromboembolisme Takykardi relatert kardiomyopati

Strukturelle konsekvenser av AF AF induserer betydelige forandringer i atriale myocytter: Elektrisk remodellering Forkortet aksjonspotensial på atrienivå Strukturell remodellering Fibrose, strekk av fibre (dilatasjon), hypertrofi Endokardial remodellering NO, PAI-1 Cellulære og subcellulære forandringer

Hvor fort skjer skaden? Timer til dager elektrisk remodellering 1 uke endokardial remodellering 1-2 uker anatomisk remodellering 3-4 uker fibrose i atriemyocytter

Et kasus med atrieflimmer EF (%) 60 40 20 20 61 20 52 Bedret EF hos 55 årig kvinne med både frekvenskontroll og SR 0 Start AF 150 3 months 51 months 56 months AF 75 AF 140 SR 80 Grogan M. Am J Cardiol. 1992;69:1570-1573. PS 2012

Behandlingsmål Gjenopprette og bevare SR Redusere symptomer Forebygge tromboembolisme Forebygge kardiomyopati Kupere eller bremse anfall Modulere kronisk flimmer

BEHANDLINGSALTERNATIVER VED AF FOREBYGGE HJERNESLAG FREKVENSKONTROLL BEVARE SINUSRYTME MEDIKAMENTELL Vitamin K antagonist (warfarin) NOAK ASA? MEDIKAMENTELL -blokker Kalsium kanal blokker (non-dhp) Digoxin MEDIKAMENTELL Anti-arytmika Klasse IA Klasse IC Klasse III IKKE MEDIKAMENTELL IKKE MEDIKAMENTELL IKKE MEDIKAMENTELL Fjerne/isolere appendiks venstre atrium Ablasjon/permanent pacing Ablasjon Kirurgi (ablasjon) DHP = dihydropyridine Adapted from Prystowsky EN. Am J Cardiol 2000;85:3D 11D 12

Konvertering av AF Elektrokonvertering Digitoxin, verapamil: Ingen effekt Betablokkere: Tvilsom effekt Klasse 1 A: Mest effektive, flekainid best

Permanent atrieflimmer Modulerende behandling Hvilefrekvens < 80 Gangtest < 110 Betablokker (Digitalis)

Behandlingsstrategier revurdert Mer individualisert Bedre AAD? Strekk-aktiverte kanal blokkere (Tarantula) Pill in the pocket

Non-farmakologisk Lungevene (eliminerer trigger substrat) MAZE AV nodal ablasjon (Implanterbar defibrillator) Pacemaker

1. Atrial fibrillation and thrombus formation (echocardiography) 2 to 5 percent of people more than 60 years of age suffer from chronic atrial fibrillation. Without anticoagulation therapy their annual stroke risk is 4 to 5 percent. As many as 1 in 5 stroke patients have this type of arrhythmia. Echocardiography reveals an almost complete lack of contractility of the auricle in this patient with chronic atrial fibrillation and a stagnation in blood flow has resulted in the formation of a thrombotic mass (red arrow).

Risiko for hjerneslag; CHA 2 DS 2 -VASc CHA 2 DS 2 -VASc criteria Congestive heart failure/ left ventricular dysfunction Score Hypertension 1 Age 75 yrs 2 Diabetes mellitus 1 Stroke/transient ischaemic attack/te Vascular disease (prior myocardial infarction, peripheral artery disease or aortic plaque) Age 65 74 yrs 1 Sex category (i.e. female gender) 1 1 2 1 Left table reproduced with permission: 2010 American College of Chest Physicians Lip G et al. Chest 2010;137:263-72; Lip G et al. Stroke 2010; 41:2731 8; Camm J et al. Eur Heart J 2010; 31: 2369 429; Hart RG et al. Ann Intern Med 2007;146:857 67 20

ESC-retningslinjer for antikoagulasjonsbehandling av AF Total score Patients (n=7329) Adjusted stroke rate (%/year)* 0 1 0.0 1 422 1.3 2 1230 2.2 3 1730 3.2 4 1718 4.0 5 1159 6.7 6 679 9.8 7 294 9.6 8 82 6.7 9 14 15.2 *Theoretical rates without therapy; assuming that warfarin provides a 64% reduction in stroke risk, based on Hart RG et al. 2007. ESC guidelines: Camm J et al. Eur Heart J 2010;31:2369 429

Nøkkelpunkter i utredning av ny AF-pasient Atrieflimmer? paroxysmal, persisterende: > 7 dager permanent Underliggende sykdom? EKG eller EKG under anfall 24 48 timers EKG, tommelfinger EKG (Zenicor) finger EKG Blodprøver (inkl. thyroidea, Hb, nyre-og leverfunksjon, blodsukker, probnp) Ekkokardiografi Risiko for tromboemboli? CHA 2 DS 2 VASc score =1: oral antikoagulasjon eller ASA 2: oral antikoagulasjon Frekvensregulering eller rytmekontroll? Antiarytmika (betablokker, ca+blokker, digitalis, flecainid, amiodaron, dronedaron) Ablasjon ± pacemaker