Gode bygningsløsninger for økologiske bygg

Gode bygningsløsninger for økologiske bygg Kjell Arne Augustsen, Norsk landbruksrådgiving Helgeland Tore Stokke, Nortura 01.11.2010 Økoløft seminar Stjørdal oktober 2010

Økologiske fjøs - utfordringer Utfording å tilpasse god dyrevelferd til byggløsning Mulighet til naturlig adferd Tilpasse økologisk regelverk Tilpasset økologiske prinsipper Begrenset økonomisk handlingsrom Rimelige løsninger 01.11.2010 2

Høy dyrevelferd Forskrifter? Spørr kua Individuelt Lage/velge produkter og løsninger som tilfredstiller dyras krav Lys,luft,klima,foring,helse Normal adferd Liggeplass Naturlig bevegelsesmønster Mosjon Stimulans Røkteren, stell Bygg alltid et kompromiss Tilstrekkelig plass på rett sted 01.11.2010 3

Nytt regelverk? Nytt regelverk i EU fra 2009. Forventes høring i Norge 2010 I hovedtrekk likt dagens regelverk. Litt mer fleksible rammer. 01.11.2010 4

Løsdrift Generell regel Oppbinding av storfe er ikke tillatt. Dispensasjon når det er nødvendig ut fra dyrets sikkerhet og velferd. Kun i et begrenset tidsrom 01.11.2010 5

Små besetninger Oppbinding av storfe i små besetninger kan godkjennes av myndighetene forutsatt at de går på beite i beiteperioden og luftes minst to ganger uken. Landbruksdepartementet har definert små besetninger til 35 melkekyr. Gjelder dette også for ammekyr? 2011? 01.11.2010 6

Husdyrrom Tilpasset dyrenes naturlige behov og instinkter Utvidet arealkrav Halvparten av arealet skal være tett. Store tørre senger av strø skal finnes på hvileplassen? Tilstrekkelig med strø 01.11.2010 7

Strø Strøet kan bestå av halm, flis eller annet egnet naturmatriale Flis skal komme fra ubehandlet virke Halm til strø trenger ikke å være økologisk 01.11.2010 8

Kalven Kalver over en uke skal ikke holdes i enkeltbinge. Kalver på samme alderstrinn skal gå sammen Kalver skal kunne die i minst 3 dager etter fødsel? 01.11.2010 9

Lufting Dyrene skal ha permanent tilgang til lufting fortrinnvis beite, når vær og markforhold tillater det. dersom ikke generelt lovverk medfører innskrenkninger og forpliktelser som angår beskyttelse av menneskers og dyrs helse. Bonden er ansvarlig for drifta. Er det bonden som skal avgjøre når dyrene bør luftes? 01.11.2010 10

Luftekrav okse Okser over et år skal ha tilgang til beite eller luftegård Okser uforutsigbare 3 døde personer siden 2001. Bonden ansvarlig. 01.11.2010 11

Hva med okser under et år Beitekravet Hva med de mellom 6-12 mnd Hanndyrlov Arbeidsmiljølov Kan være nok med luftegård hvis det er fare for dyrs og menneskers helse. Må sansyneliggjøres 01.11.2010 12

Unntak lufting For dyr som har tilgang til beite i beiteperioden og som har god bevegelsesfrihet innomhus om vinteren kan det gis dispensasjon for krav om lufting. 01.11.2010 13

Unntaksregel for luftekrav okser Født i februar, beitet i lag med mor fra mai til september. Gikk i løsdrift med god plass fram til slakting i august året etter. Er jeg økologisk? 01.11.2010 14

3 måneders regelen Den avsluttende oppforing av voksne storfe for kjøttproduksjon kan skje innomhus hvis perioden ikke overstiger 3 mnd.(mindre enn 1/5 av levetid) Ikke luftegårdskrav for de eldste oksene Ikke luftegårdskrav for okser som har gått på beite en sesong og som fores ferdig innen 3 mnd av neste beitesesong. 01.11.2010 15

Luftegård Kan være delvis overbygd. Hva er delvis? Åpen løsning. Under vanskelig klima. Hva er viktigst, permanent tilgang eller mest mulig uten tak? Hvem skal avgjøre hva som er best løsning? Bonden, byggplanlegger, debio. 01.11.2010 16

Hva er inne og uteareal Enkelt i tradisjonelle bygg hvor døra kan lukkes og det er et definert areal inne og ute. Et tolkingsspørsmål for bygg med åpne løsninger hvor ute og innedrift er kombinert Gjelder da sumarealet? Når er byggløsning åpne nok? Inneareal under tak 01.11.2010 17

Her er sumarealet godkjent. Fôrbrett Skrapeareal / delvis overbygd luftegård 01.11.2010 18

Andre muligheter Kastrater 2 demogårder Mellomkalv Eget luftegård tilskudd? 01.11.2010 19

Hvilket driftsopplegg? Hvilke fysiske ressurser på gården og i nærmiljøet? *Beiteressurser? *Fôrmengder? *Strø (halm/flis)? *Tomteplassering-luftegård? *Arbeidskraft? Hvilket driftsopplegg? *Kalvingstidspunkt (konsentrert/spredt/hvilken årstid?) *Tung/lett rase? *Spesialisert m/kalvesalg eller kombinert drift med oppfôring av okser? *Rasjonelt fjøs med rene dyr! Gjør grundige økonomiske beregninger, og tenk godt gjennom saken! 01.11.2010 20

Gruppering av dyr Kjønn Alder og aldersspredning Drektige/ikke drektige dyr Hold Gruppestørrelse Planlagt driftsopplegg viktig! 01.11.2010 21

Tomteplassering Nærhet til beite Tråkksterk mark Nærhet til tun/tunutforming Tenk rasjonalitet, funksjonalitet og økonomisk Muligheter for luftegård Byggets plassering: -Fremherskende vindretning - Solinnstråling 01.11.2010 22

2 0 0 0 2 0 0 0 10 2 0 0 2 0 0 0 Talleløsninger med fleksibilitet Sør L u f t e g å r d 2 7 4 2000 8 400 8 400 8 400 8 400 8 400 L u f t e g å r d Ta ll e f j øs 6 200 Liggear eal Ta ll e e l le r l ig g e b å s Gj ød se lgr op 2 7 Sk r a p e a r e a l L u f t e g å r d Alt. med liggebå s Fô r b r e t t 18000 L u f t e g å r d Økologisk fjøs for ammekyr/okser. Talle/liggebåsfjøs med luftegård bak 01.11.2010 Denne presentasjonen 23 Da t o 12./08.-09 Rå dgive r Anders Bergum & Tore Stokke Tegningen skal ikke benyt t es som bygget egning, me n s om e t l sningsf or s la g.

Ombygging kontra nybygg Kostnad med ombygging av eksisterende fjøs må sammenlignes med nybygg-kostnad -kvalitet på betong (vurdering) -gjødselhåndtering (utbedre kjeller?) -utfôring -lovverket -hvor god blir den endelige løsningen? -benytte eksisterende fjøs for deler av produksjonen? -hvor fremtidsrettet er en ombygging til et relativt lite antall dyr? Vurdèr situasjonen kritisk/realistisk! Tommelfingerregel: Dersom ombyggingskostnad av eksisterende fjøs overstiger 70% av nybyggkostnad-> BYGG NYBYGG! 01.11.2010 24

Fôrbrett 34200 19100 Ombygging og evt. tilbygg (Eksempelbruk, Hovstein) Utgang til beite/luftegård 3600 3000 1000 28000 32250 Kalvingsbinge/ kalvegjømme Kalvingsbinge/ kalvegjømme 1200 900 Kalvingsbinge/ kalvegjømme 28 ammekyr 20 kviger Kalvingsbinge/ kalvegjømme Kalvefôrbrett 22400 Fôrbrett Kalvingsbinge/ kalvegjømme 28 etepl. à 0,8m 28 ammekyr Kalvingsbinge/ kalvegjømme Kalvingsbinge/ kalvegjømme Buffer Avlsokse Avlsokse Kalvingsbinge/ kalvegjømme Kalvegjømme Buffer Utgang til beite/luftegård 6 okser 6 okser 6 okser 6 okser 6 okser 1000 4000 4000 3650 12650 Pr o dus e nt Adr esse Øystein Hovstein Hovstein, 7120 Leksvik Da t o 18./05.-2010 01.11.2010 Denne presentasjonen Rå dgiv er Tore Stokke 25 Pr o s j e k t 5. Forslag tilbygg fjøs. Tegningen skal ikke benyt t es som by gget egning, me n s om e t løsningsf or sla g.

17350 3000 450 3400 2400 2400 3200 2500 Inngang veterinær/ besøkende Inngang gårdens folk Vippeport 16 eteplasser à 40cm 6400 Fôrbrett kalver 700 <--Skrapeareal kalv. M anuelt. Planlagt nybygg Vippeport Lasteram pe (Eksempelbruk, Kapelrud) Tverrsnitt A-A` 50000 Gjødselkulvert: 3 x 17,3 x 2,5 = 130 m3 2300 2000 4000 800 10800 10800 4400 8000 5300 1600 Smittesluse Tekn. rom Kontor 700 Kalvingsbinge/ kalvegjømme Drivgang Vekt Kalvingsbinge/ kalvegjømme Drikkekar Halmtalle. Kalvingsbinger og kalvegjømme 1800 1200 1800 1200 Avlsokse 24 m2 1000 1000 900 900 Luke for evt. el. pumpe 2400 18 ammekyr à 8,0 m2 pr ku 21 ammekyr à 7,0 m2 pr ku 20 okser à 5,9 m2 pr okse 14 kviger à 5,0 m2 pr kvige 5000 12600 10800 900 11500 5300 7 eteplasser à 70cm 18 eteplasser à 70cm 16 eteplasser à 67cm Fôrbrett 20 eteplasser à 57cm 10 eteplasser à 53cm Pumpehull. Traktorpumpe. Tverrsnitt A-A` Pr o s j e k t Ammekufjøs 01.11.2010 Denne presentasjonen Da t o 25./01.-10 26 Pr oduse nt Adr es se Rå d giv e r Tegningen skal ikke benyt t es som bygget egning, men som et løsningsf or slag. Lars Tomas S. Kapelrud Trælnes, 8920 Sømna Tore Stokke

Lufting 01.11.2010 27

01.11.2010 28

Hvorfor lufting? Stimulans Dyra vil ut. Kviger 20-30% ute hvis valg på vinter, 30-50% vår I regn og sludd søker de inn Bevegelse Mosjon Samme tilvekst Kulde lite problem 01.11.2010 29

Luftegård til okser i økologisk kjøttproduksjon foreløpige resultater God plass er viktig for velferden. Det ble registrerte færre tilfeller av fortrengning og oppjaging, samt lengre liggetid når oksene hadde god plass (større enn minstekravet). Luftegården ble brukt uansett vær. Alle oksene gikk ut når de fikk mulighet, og var i snitt ute mer enn 50% av observasjonstiden. Oksene brukte luftegården mer og var mer aktive utendørs når luftegården og omgivelsene opplevdes som spennende. Noe raseforskjeller, NRF var mer aktive brukere av luftegården enn Simmentaler. 01.11.2010 30

Luftegård Minimumskrav i regelverket. Bør helst være større. Kan knyttes til annet areal som kan brukes under gode værforhold. Tråkksterke arealer Dekke avgjøres av størrelse dyr og dyretetthet, klima Kan være delvis overbygd. Skjerming for nedbør. Vind kan dempes med leskjermer/ vindduk. Luftegården bør ligge sørvendt for best mulig opptørking. Foring og liggeplass adskilt fra luftegård letter reinholdet. Ved tett underlaget bør det ha minimum 2% fall for drenering. 01.11.2010 31

Utforming luftegård Enkelt system for reinhold ved behov Dyr må kunne bevege seg fritt og ha fluktveier. Hjørner bør være over 90 grader Sklisikker løpegang til luftegård og åpning fra inneareal stor nok for å unngå trengsel. Inngjerding må være sikker mot rømming 01.11.2010 32

Hvor og når skiter storfeet Foretrekker å stå med krum rygg når de skiter Ved spiseplass, spising Ved liggeareal (mesteparten) God plass,gode liggeplasser og lite stress fremmer skiting ved spiseplass og liggeplass Når storfeet har valgmulighet vil det unngå å legge seg i bløt skit (Stor nok plass på halmtalle) 01.11.2010 33

Luftegård minihereford 01.11.2010 34

Skrape for luftegård til minilaster 01.11.2010 35

Vindduk luftegård Sveits 01.11.2010 36

Minimumsløsning luftegård Sveits 01.11.2010 37

Snøtråkket tilleggsareal lufting 01.11.2010 38

Snøtråkkingsutstyr luftegård 01.11.2010 39

Behandlingsboks og foring luftegård 01.11.2010 40

Fjøstun - funksjonsbygg Bygg ut fra funksjon i fjøstun Gammel norsk byggeskikk Lett å tilpasse terreng og bruk av eksisterende bygninger Dyra har fire bein og går dit det er mat og der de finner best dyrevelferd. Krever at dyra må ferdes noe ute. Kan spesialtilpasse bygget etter dyregrupper Kan gi mindre bygg og lettere å finne rimelige løsninger Smalere bygg, mindre spenn Lettere å få til større egeninnsats 01.11.2010 41

Utearealet skaper tunløsningen Gode tråkksterke arealer mellom bygninene Asfalt, betong, grus,flis. Ved høydeforskjeller bør det brukes trapper framfor skråning. En luftegård er en god måte å binde byggene sammen på Dyra kan bruke utearealen som oppholdsted 01.11.2010 42

Foringsplass Skal være overbygd Effektiv tildelig av for Lite manuelt arbeid Kunne gi forskjellig for til forskjellige dyregrupper Mye av gjødsel detter ved foringsplass. Kort vei til gjødselkum Lettvint skraping Forsentral? 01.11.2010 43

2000 2800 Spisemodul Skrapeareal Etepall Fôrbrett 1500 1700 1000 01.11.2010 44

Liggeavdeling kyr kjøttfe Tunge dyr god liggekomfort Kalving kalvebinge/sykebinge Mor og kalv Mor og kalv sammen alene første tid - binding. Kalv fri tilgang til kalvegjømme og mor Temperatur- Kalven er minimumsfaktor Hirarki-rømningsmuligheter.Gruppering 1. gangskalver. Kalven trekkfri lun liggeplass. Mulighet til tillegsvarme. Sosial adferd med andre kalver. Egen foring. Lav smittefare 01.11.2010 45

Liggehall med liggebåser Sveits Smalt bygg, ca 8m. 2 liggebåsrekker. 01.11.2010 46

2400 3000 5000 Liggehall med kalvegjømme Vindduk Lysplater Kalvegjømme Liggebås Skrapeareal Liggebås Tett vegg 900 2400 2500 3000 2500 3300 8000 01.11.2010 47

Eksisterende båsfjøs ombygd til fôringsavdeling Eteplasser gruppe 2 Tidligere kubåser 16 etepl. ammekyr Fôrgang Fôrsentral mm. 16 etepl. ammekyr Tidligere kubåser Eteplasser gruppe 1 01.11.2010 48

Liggeavdeling kviger kjøttfe Sosiale individer Trenger mosjon for å bygge kropp Tåler uteklimaet godt Lettere dyr som ikke tråkker så mye opp Sette av stort areal for kvigene ute. Gml eng eller raigras. Trenger leskur Arealkrav er at alle skal ligge samtidig. Hvis foring. Forhekk som flyttes ofte for å hindre at det blir tråkket opp rundt Vann en utfordring. Gjennomstrømingskar 01.11.2010 49

Flyttbare leskur for kviger Plass nok inne til at alle kvigene kan ligge samtidig. Tre tette vegger. Bakvegg luftespalte ved tak kant for ikke skape undertrykk. Halm eller flis som liggeunderlag. Plasseres på bærekraftige masser. 20% av møkk ved liggeplass 01.11.2010 50

01.11.2010 51

Liggeavdeling okser kjøttfe Omtrent samme alder. Lite behov for seksjonering Tåler uttemp Urin midt på dyr Utnytte godt grovfor. Apetittforing. Ustabilt humør. Pubertet. Sikre innredninger Kunne fanges Ligge mykt Et alternativ er talleløsning? 01.11.2010 52

Fôrbrett 10000 Lage r/ div. P laststrimle r P laststrimle r Byggene koblet sammen Eksisterende fjøs Eteplasser gruppe 2 Tidligere kubåser 16 etepl. ammekyr Fôrgang Fôrsentral mm. 150 0 16 etepl. ammekyr Tidligere kubåser Eteplasser gruppe 1 600 0 Fôrpall Luftegård Luftegård gruppe 2 Luftegård gruppe 1 800 0 Heltalle for 16 okser Gjødselkum Gruppe 2: 16 ammekyr Gruppe 1: 16 ammekyr Ny gjødselkum Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø Ny hall for okser Ny liggehall for ammekyr 3200 Gang/Fôrbrett for kalvingsbinger og kalvegjømme 01.11.2010 Denne presentasjonen 53 19200

Kostnader Ombygging eksisterende fjøs 110000 Ammekufjøs 632000 Gjødselkum og luftegård 430000 Oksebygg 280000 Kviger 33000 1485000 Dette blir 46000kr pr ammeku. Kostnadene fordeler seg grovt sett med 50% arbeid og 50% materialkostnader. Det betyr et kroneutlegg på 700 000 800 000kr dersom det vesentligste av arbeidet gjøres som egeninnsats. 01.11.2010 54

10000 900 Lage r/div. 3300 P laststri mle r P laststri mle r 2400 2500 3000 2500 8000 3000 Alternativ løsning Fôring v/liggehallen 12000 10300 Uttak talle 1700 800 0 Luftegård Fôrbrett Fôrpall Gjødselkum Kjøreveg for fôring Fôrbrett 16 ammekyr 16 ammekyr Heltalle for 16 okser Luftegård Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø Gang/Fôrbrett for kalvingsbinger og kalvegjømme 19200 3200 Tunløsning for 32 ammekyr + okser 01.11.2010 Denne presentasjonen 55 Da t o 20./11.-09 Te gn ing en sk al ik ke ben yt t es so m byg ge t eg ning, me n som et lø sn ing sf or s lag.

Økonomisk handlingsrom og fordeling av kostnader i byggeprosjekt Kontroll på kostnadene avgjørende for økonomisk handlingsrom. Grov inndeling av kostnader i fjøsprosjekt: 1/3 grunn- og betongarbeider 1/3 bygg 1/3 i-mek I jakten på kostnadsreduksjoner må man se på alle 3 postene. Hver kvadratmeter koster.prøv å reduser grunnflata UTEN at det går på bekostning av dyrevelferd, samt HMS for røkter. Dvs. reduser på: -bredde på fôrbrett -inngangsparti/sosiale rom -unngå unødig dau-rom Planleggingsfasen er tiden man kan spare millioner.. 01.11.2010 56

Hvordan tilpasse et fjøs til økologiske prinsipper? Topp dyrevelferd basert på miljøvennlige innsatsfaktorer Redusert andel stål og betong Økt andel trevirke i bygg og i-mek (klimamessig fordel) Lokale ressurser 01.11.2010 57

Forslag på innsparinger Grunn- og betongarbeider: Finn egnet tomt, etterstreb å reduser antall m3 betong -> halmliggebåser osv. Bygg: Uisolert, stolpebygg, egen skog. I-mek: Treinnredning, enkle fôringslinjer istedenfor kompliserte fôringsanlegg, evt. brukt i-mek. 01.11.2010 58

Stolpebygg 2 separate bygg Kjøttfefjøs i Sveits Foto: T. Stokke 01.11.2010 59

Halmliggebås 01.11.2010 60

Funksjonsbygg- mjølkefjøs Kyr som venter på å komme inn. Sveits. 01.11.2010 61

Treinnredning Få ned kostnaden på bygg 1/3 i innredning God mulighet til egeninnsats innendørs i vinterhalvåret Enkelt vedlikehold Økologisk løsning Foto: T.Stokke 01.11.2010 62

Treinnredning egeninnsats Ikke krav til styrkegodkjenning Kan bruke egen skog Typetegninger, beskrivelse og bilder på nett Enkle løsninger 01.11.2010 63

Prototype fanghekk 01.11.2010 64

200 1150 Prototype liggebås 1650 2stk 36 x 98. Den nederste felt inn mellom liggebåsskillene. Bolten som fester nakkebommen skrus igjennom en kloss 36 x 98 som plasseres mellom de 2stk 36 x 98 overgurtene. Vegg 300 10mm gjennomgangsbolter "Undergurt" skrudd mellom den doble "overgurt" 1stk 36 x 148 2stk 36 x 98 2010,4 1950-2000 "overgurt" 22,5 "undergurt" 2200 10mm gjennomgangsbolter Midterste 36 x 98 skrudd mellom den doble "overgurt" Høyde nakkebom fra golv: 1,10m uten brystplanke 1,15m med brystplanke Innfesting i vegg: Det beste er gjennomgangsbolter gjennom vegg. Men her må man tilpasse etter forholdene. Eks: I kaldfjøs med reisverkvegger kan over og undergurt skrus rett i siden på stenderne. Ved betongvegger bør ekspansjonsbolter benyttes. 3stk 36 x 98 "Undergurt" skrudd mellom de 2 ytterste 36 x 98 1800 Brystplanke max 10cm høg. Evt. 48 x 98 på kant 2500 Liggebås av trevirke 01.11.2010 65

Skråfront av treinnredning til okser Foto: T.Stokke 01.11.2010 66

Kalveinnredning 01.11.2010 67

Stengefront kyr Foto: T.Stokke 01.11.2010 68

Etebom 01.11.2010 69

Fra melk til økologisk storfekjøtt på Øver-Jystad 01.11.2010 70

Gården Øver-Jystad Utøy i Inderøy kommune, Nord Trøndelag Beliggende sørvendt ned mot Trondheimsfjorden Gården har vært i slekta siden 1700-tallet Dagens eiere: Heidi og Jostein Jørstad. Har drevet gården siden 1995. Begge er aktivt med i drifta. Startet omlegging til økologisk i 2001. Ferdig omlagt i 2007. Melkeproduksjon frem til 2007. Kvoten ble da solgt. Overgang til ammekyr og fremfôring av okser. 01.11.2010 71

Oksefjøset Først: Ensidig tråkkutgjødsling med luftegård bak fjøset. Pult-tak. Deretter: Ensidig 2-rekkers liggebåsløsning med luftegård bak. Pult-tak. Ønske og forslag fra Heidi og Jostein: Luftegård bør være som en integrert del av fjøset. Dette pga: -HMS, utslipp/innslipp av dyr -Rengjøring av luftegård -Mest mulig av luftgården under tak for å redusere mengde nedbør som må lagres i gjødselkum. 01.11.2010 72

2000 150 1500 3000 Vekt 2500 14650 12500 3000 2500 6000 2-rekkers liggebåsløsning med luftegård bak Var lenge en høyaktuell løsning 69550 Gjødselkulvert (15 x 3,6) x 1500 3m dyp= 160m3 3000 1800 11600 11600 10550 10150 9700 8700 950 Luftegård ikke overbygd, skrapes med traktor Utlasting av okser Utlastingsbinge/ reservesykebinge 800 800 700 700 700 600 16 okser 525-600kg 16 okser 450-525kg 16 oksekalver 400-450kg 16 oksekalver 350-400kg 16 oksekalver 300-350kg 16 oksekalver 250-300kg 1600 1200 1600 1600 1200 1600 1425 1100 1425 1400 1050 1400 1350 1000 1350 1175 900 1175 Sykebinge Luftegård/skrapeareal, delvis overbygd Etepall 3% fall Stolper Drikkekar Fôrbrett Taket trekt ut 2 m over fôrbrett. 01.11.2010 73 Økologisk liggebåsfjøs for 96 okser. 2-rekker liggebåsfjøs med luftegård bak Da t o 12./03.-08 Rå d giv e r Tore Stokke Tegningen s kal ikke benyt t es som bygget egning, men som et løsningsf or sla g.

Vekt 2-rekkers liggebåsløsning med integrert luftegård Endelig løsning Utlastingsbinge/ reservesykebinge Utlastingsbinge/ reservesykebinge 16 okser 500-600kg 16 okser 450-500kg 16 oksekalver 400-450kg 16 oksekalver 300-400kg 16 oksekalver 250-300kg 1200 1200 1200 1200 1100 1100 1000 1000 900 900 Drivenhet gjødseltrekk Sykebinge Etepall 3% fall Stolper Drikkekar Fôrbrett 01.11.2010 74

Tverrsnitt 2000 Åpent Vindbremseduk +550 Fôrbrett. Stolpebygg uten vegger. Fôrbrett Etepall. 3 % fall fra front Skrapeareal / delvis overbygd luftegård +400 +300 +150 +/-0 2 rekker liggebåser + skrapeareal. 3 tette vegger + vindbremseduk. Fall på liggebåser: 4 % +200 +/-0 +200 +300 Vindbremseduk +550 01.11.2010 75

Kostnad Kostnadsoverslag: 3,3 mill kr -3008 kr/m2-41250 kr/okseplass Byggeregnskap: -Kroneutlegg: 2,5 mill kr + egeninnsats + verdi av egne materialer. -31250 kr/okseplass (kroneutlegg) Mulig noe årsak: Oppdragene på anbud + mindre press i byggebransjen i 2009 enn i 2008. 01.11.2010 76

01.11.2010 77

01.11.2010 78

01.11.2010 79

01.11.2010 80

Tenk dyrevelferd Da kommer de gode løsningene 01.11.2010 81