Illustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd.

Transkript

1 Økologiske prinsipper i husdyrholdet. Et viktig prinsipp i økologisk landbruk er at husdyra skal sikres livsutfoldelse og trivsel i samsvar med sin fysiologiske og naturlige adferd. Husdyrhold vil alltid være et kompromiss mellom det ideelle for å fremme dyras naturlige adferd og hva som er praktisk mulig. Moderne husdyrhold hindrer i mange tilfeller dyra å utfolde sin naturlige adferd. I økologisk landbruk søkes det etter løsninger som gir dyra mulighet til å utøve større grad av naturlig adferd. Et annet viktig prinsipp i det økologiske landbruket er helseprinsippet hvor økologisk landbruk skal fremme helsa både til dyr og mennesker. Dette gjelder ikke bare fravær av sykdom, men også å bevare og sikre fysisk, psykisk og sosial trivsel og økologisk balanse. Dette kan sammenfattes i at økologisk landbruk skal stå for høy dyrevelferd. Vi har lover og forskrifter som skal sikre dyrevelferden. Dyrevernloven skal sikre at dyra ikke lider. Dette er et minimumskrav for husdyrholdet. Det økologiske regelverket setter strengere krav for blant annet å sikre mulighet til naturlig adferd. Dette må også sees som et minstekrav. Vi må lære oss hvilke krav dyreslag og grupper innenfor dette har til dyrevelferd og søke et løsninger som i best mulig grad tilfredstiler dyras naturlige behov innenfor rammen av det praktiske husdyrhold. Økologisk regelverk Illustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd.

2 Det er tre viktige momenter i dyrevelferd: 1. Naturlig liv. Mest mulig naturlig adferd. Ha plass til å kunne utøve viktig normal adferd og sosialisering. 2. Helse og biologiske funksjoner Dyras mulighet til å mestre sitt miljø. 3. Subjektive opplevelser. Lidelse, smerte eller behag. Positivt stimuli kan være eksempel på en positiv opplevelse. Frykt og frustrasjon kan være negativt. Vi kan sammenfatte hva som ligger i de økologiske prinsippene når det gjelder husdyrholdet med at dyra skal ha mulighet til naturlig adferd, få mat som er tilpassa fysiologien og leve i et miljø som er mest mulig likt deres naturlige biotop. Vi må lage/velge produkter og løsninger som tilfredstiller disse kravene. Husk at dyrevelferd er individuelt og alle individene skal ha god dyrevelferd. Det er viktig å observere de dyra som er svakest og lavest i rang, og skape god dyrevelferd også for disse. Vi skal også ha med at røkting er en del av dyrevelferden og røkterens rolle er viktig. Naturlig adferd Gjennom avl har vi endret utseendet på kua for å få en best mulig melkeprodusent. Men adferden til kua har endret seg lite i forhold til opphavet, uroksen Bos primigenius fra de asiatiske skogene. Grunnen til dette er at utseendet blir styrt av få gener mens adferden blir bestemt av mange ulike faktorer. Det er derfor vanskeligere å avle for å endre adferd. For å legge til rette for naturlig adferd hadde det enkleste vært å spørre eksperten, altså spørre kua. Dessverre er dette ikke mulig. Men ved å være åpne for å observere hvordan dyra velger å innrette seg når vi gir dem valg, vil vi kunne hente en del lærdom om den naturlige adferden. Det er også gjort en del undersøkelser på dyreadferd som vi kan dra nytte av for å skape et godt miljø for storfeet. Storfe er flokkdyr. De vil naturlig slå seg sammen i store hjorder. Innefor en hjord vil det være mindre kjerneflokker på dyr som ofte er i nær slekt med hverandre. De vandrer over store områder på jakt etter mat. Dette kjenner vi igjen når vi slipper dyra på utmarksbeite. Naturlig adferd for kua er å trekke seg unna flokken et par timer før kalving. Dette ser vi når det skjer kalving ute på beite. Hun vil ofte velge et tørt område med busker og trær rundt. Dette vil skjerme kalven for vær og vind og kalven vil være skjult. Hun kalver som oftest liggende, men reiser seg raskt for å slikke kalven rein. Denne slikkinga er viktig for bindingen mellom mor og kalv. Når mora forlater kalven de første dagene ligger den helt stille, godt gjemt og den lærer ikke å kjenne igjen moras rauting før etter noen dager. Kalven har liten kroppsvekt og har derfor lett for å fryse. Den har tjukt skinn for å kunne tåle skader fra for eksempel rovdyrtenner. Etter hvert vil den trekke mot de andre kalvene for lek. Kua vil naturlig beskytte kalven sin og kan være aggressiv like etter kalving. Kalvene er svært sosiale og bør ikke være aleine. Ville klauvdyr har ofte kalving på samme tidspunkt. I husdyrholdet styrer vi det i forhold til melketidspunktet. Det er derfor viktig å tenke på gruppering av dyr etter aldersklaser slik at vi unngår mobbing.

3 Storfeet kommuniserer med kroppsstilling, berøring, lyd og lukt. Lyd er også viktig for å holde kontakten mellom mor og kalv. Storfeet hjelper hverandre med reinholdet der de har vanskelig for å komme til. De slikker hverandre på hodet, nakken og ryggen. Storfeet vil naturlig ligge omtrent halve døgnet og det vil oppsøke god liggekomfort. Ca 9 timer i døgnet vil det bruke på å ete og drøvtygge. Det bruker tunga til å samle graset før de spiser det. Rangordninga i flokken er sterk og det blir ro i flokken når den er etablert. De som er lavest på rangstigen vil trekke seg unna og flykte framfor å gå til kamp. Rundt hvert dyr er det også en personlig sone. Legg merke til hvor nær et annet dyr kan komme en dominant ku før hun reagerer med aggressivitet. Mistrivsel eller langvarig stress på grunn av manglende mulighet til naturlig adferd kan gi uønsket adferd eller stereotypier som tungerulling. Kalver er sosiale og skal ha en tørr og lun liggeplass Økologisk regelverk for storfe Det økologiske regelverket er internasjonalt. Formålet med regelverket er todelt. I tillegg til å sette rammer for produksjonen er det også en garanti til forbrukeren at produksjonen har foregått etter de økologiske prinsipper. Økologisk landbruk reguleres av EØS-avtalen, og vi har samme regler som resten av EU. Når det kommer nye forordninger i EU må Norge tilpasse seg dette. I 2007 vedtok EU ny forordning om økologisk landbruk og regelverket som tar for seg husdyrproduksjon i Dette har vært til høring og vil antakelig innføres i Norge i Det nye regelverket er mye likt det som gjelder i dag, men gir på enkelte områder noe mer fleksible rammer.

4 De reglene som spesielt berører storfe er Luftekravet: Hovedprinsippet er at alle dyr skal ha permanent tilgang til lufting, fortrinnvis beite. Storfe skal ut på beite. Det er enkelte dispensasjoner for dette. Se også eget kapitel om lufting. Beitekrav: Foring av drøvtyggere skal basere seg på størst mulig bruk av beite. Løsdrift: Hovedprinsippet er at alle dyr skal gå i løsdrift. Et spesielt unntak for storfe er at det godtas oppbundne dyr (båsfjøs) i små bedrifter. For Norge har regjeringen bestemt at definisjonen på små bedrifter er 35 melkekyr. Kravet i dette unntaket er at kyrne luftes. Dette må skje minst to ganger i uka. Plasskravet: Hovedprinsippet er at dyra skal ha god plass slik at de kan utføre sin naturlige adferd. Det er derfor et arealkrav for inne- og uteareal for storfe. Fast liggeunderlag og strø: Det er krav om at storfeet skal ha fast liggeunderlag og at det skal brukes tilstrekkelig med strø slik at dyra kan ligge godt og trekkfritt. Foring: Alt for til drøvtyggere skal være økologisk. For drøvtyggere er det også krav til andel grovfor i produksjonen. Kalven skal også fores med melk de første 3 månedene. Se eget kapitel om foring. Diekrav: Det er krav om at kalven skal die mora. Helsekrav: Hovedprinsippet er å forebygge helseproblemer. Det er imidlertid lov med sykdomsbehandling. Reproduksjon: Hovedprinsippet er at reproduksjon skal skje med dyr av økologisk opprinnelse. Det er viktig å huske at det økologiske regleverket er et minstekrav for å drive økologisk husdyrproduksjon. Som annet regelverk er det under endring etter hvert som ny kunnskap om naturlig adferd, helse og miljø kommer fram. De økologiske prinsippene ligger imidlertid fast og man bør vurdere utformingen av driftsopplegg og husdyrrom ut fra den kunnskapen en har om de naturlige behovene til dyr og legge til rette for dette. Tolking av regelverket: Alt regelverk gir grunnlag for et vist skjønn. Tolkning bør grunngis i de økologiske prinsippene. Det er viktig å ha med kontrollorganet med på diskusjonen slik at man er sikker på at løsningen kan godkjennes. Forholdet til annet regelverk: Det økologiske regelverket kommer i tillegg til annet regelverk som gjelder storfe. Sentralt her er forskrift om hold av storfe. Dyrevernloven er også viktig.

5 Å tilpasse bygg til regelverk og dyras behov gir utfordringer og rom for nytenking. Her et framforingsfjøs for økologiske okser på Innerøya i Trøndelag Bygg til økologiske storfe. Det er en stor utfordring å lage bygg som er tilpasset storfeets naturlige adferd og behov, og samtidig skal være gi et rasjonelt driftsopplegg for bonden. Det er lettere å bake dette inn i nybygg, men i mange tilfeller må man ta utgangspunkt i eksisterende bygningsmasse og tilpasse/bygge på denne. For økologiske bygg bør vi også tenke på bygningsmaterialene. De bør også følge de økologiske prinsipper og i størst mulig grad være gjenvinnbare.

6 Tre er et naturprodukt. Her ser du liggebåser i tre, Bygg vil alltid være et kompromiss mellom det ideelle og hva om er praktisk mulig. I bunnen vil kravene fra det generelle regelverk om lys, luftkvalitet, klima, foring og helse ligge. Det som de økologiske prinsipper og regelverk stiller krav om er tilpasninger for at storfeet skal ha mulighet til en mest mulig naturlig adferd. Husdyrrommet skal være stort nok til å tilfredsstille normal adferd hos storfeet. Det vil si at innearealet skal være stort nok til at alle dyr kan stå naturlig, legge seg ned, snu seg, stelle seg, innta alle naturlige stillinger og bevege seg naturlig. Et viktig prinsipp er å skape tilstrekkelig plass på rett sted. Dyra vil selv oppsøke de stedene hvor de får dekket sine behov på en best mulig måte. Mindre dyretetthet har også betydning for hvordan dyra forholder seg naturlig til hverandre. Liten dyretetthet gir større ro i flokken. Hver kvadratmeter innomhus er kostbar, og det å øke arealbehovet har en kostnadsside. Men det kan også gi en større inntekt. Stress som lite areal medfører kan også gi utslag i sykdom og redusert ytelse. Blant annet er det vist at man ved å øke arealet for okser i en binge kan få økt tilvekst. En rimeligere måte å få økt plassen til dyra på er å ta i bruk uteareal som en del av driftsopplegget.

7 Kombinert inne-utefjøs for kviger til melkeproduksjon i Sveits Naturlig vil storfeet ligge omtrent halve døgnet. Det betyr at utforming av liggeplassen er viktig. Mykt liggeunderlag vil øke liggetiden. I enkelte land er det krav om soft beds til melkekyr. Økt liggetid vil igjen kunne gi økt avdrått. Ved utforming av liggebåsen må man tenke på at dyret skal kunne reise, legge og bevege seg på en naturlig måte. Lav liggetid og ligging utenfor liggearealet kan tyde på mangler i utforminga. Soft bed. Halmliggebås

8 Lufting og luftegård Lufting er et viktig prinsipp i økologisk landbruk. Praksis viser at når storfeet får mulighet til det, så vil det ut. I en undersøkelse ved Bioforsk Tjøtta på okser med fri tilgang til luftegård, var et av resultatene at dyra ville ut uansett vær. Det som været hadde en betydning for var hvor lenge oksene oppholdt seg ute. Dyra oppholdt seg gjerne der sola var eller der det skjedde noe. På sommerstid skal økologisk storfe være ute på beite så lenge dette er mulig. Utfordringen blir hvordan man kan innrette seg for å tilfredstile dyras behov for lufting vår, høst og vinter.en enkel løsning er å lage en luftegård. Minstearealet på denne gården er gitt ved arealkravet i regelverket. I det økologiske regelverket står det at det kan være tak over deler av luftegården. Dette kan være hensiktsmessig der det er mye nedbør. Grensen mellom hva som er inne og uteareal blir da mer flytende. I enkelte løsninger vil deler av bygget være et kombinert inne/uteareal. Den viktigste hensikten med luftearealet er at dyra får opplevelsen av å være ute med de stimuli det gir. Minimumsarealet pr dyr for luftegården er gitt i regelverket. Arealet kan med fordel økes. Erfaringer fra Sveits, hvor de har praktisert lufting lenge, tilsier at man med fordel kan doble arealet. Det er i hovedsak to typer luftegård. De som har fast underlag og de som er lagt i terrenget. En kombinasjon av disse kan også være bra. Da går dyra på fast underlag når klimaforholdene tilsier det, men får tilgang til et mye større inngjerdet område når det er gode og tørre forhold hvor dyra ikke ødelegger marka. Man kan for eksempel ha et jorde som såes med raigras etter at bruken om vinteren er over. På den måten ivaretas næringa. For fast underlag bør man ha et system for å samle opp næringsstoffene. Det er også utprøvd grov flis i luftegården. Dyra holdt seg tørre og reine og blandingen flis og gjødsel kan komposteres og brukes på jorda. Fra lagerplass til luftegård. Enkel luftegård på baksiden av fjøset. Beskyttet utgang fra fjøset med trapp på grunn av stigningen. For å holde luftegården reinest mulig er det viktig å tenke gjennom når og hvor kua skiter og lage rutiner ut fra dette. Det er to steder det kommer mye skit og det er når kua spiser og når den har reist seg etter liggepause. Enkelte utnytter denne kunnskapen ved å fore dyra om morgenen og gi dem en liggepause før de slipper dem ut. La dem skite fra seg i fjøset før utgangen åpnes. På denne måten blir det mindre skit på utearealene. Luftegården bør om mulig ligge sørvendt for å gi tilgang til sol om vinteren og sikre rask opptørking om våren. Adkomsten ut til gården bør være kort og hvis det er dør bør den ha en bredde enten slik at bare et dyr kan gå ut (80 cm) eller større enn 2,5 m for to dyr. Hvis dyra luftes ofte så vil inn-

9 og utslipp foregå roligere og man slipper unna ranghevding. Det kan være fordelaktig med to adkomstveier slik at dyr med høy rang ikke kan sperre adkomsten til luftegården. Av samme grunn bør inngjerdinga av luftegården ikke ha spissevinkler hvor dyr kan bli trengt opp i. Ved høydeforskjell er det best å lage trapper, kort opptrinn og langt inntrinn. Ha butte kanter på trappetrinnet slik at biklauvene ikke kan hekte seg. Ved fast dekke bør det være et fall på minst 2%. Vindproblem kan med fordel dempes med leskjerming med f.eks vindduk. Trekk inn i fjøset dempes med plastremser i inngangen. Skrape av lastebildekk for luftegård og vindduk på luftegård for vindbrems Det er viktig å tenke på sikkerhet for dyr og mennesker. Ved glatt føre kan man strø på luftegården. I gjerdinga kan det med fordel være nødåpninger slik at folk kan komme seg ut. I økologisk landbruk er det er lov å ha dyr oppbundne, men kravet er da at de skal luftes. Å få dyrene tilbake på bås går stort sett greit. Dyrene har en klar rangordning og denne må vi innrette oss etter. Det er vanskelig å få ei ku med lavere rang forbi ei dominant ku. De dominante kyrne går ofte først inn og enkelte setter disse fast slik at de andre lettere tør å gå på plass. La all lufting skje med god ro.

10 Lufting av Nordlandsfe som står i båsfjøs. Foring Et prinsipp i økologisk landbruk er mest mulig balanse i forhold til næringsstoffer og energi. Det er ønskelig å være mest mulig selvforsynt med for. Kravet i regelverket er 100% økologisk for. Foringa skal baseres på størst mulig grad av grovfor Det økologiske kraftforet er dyrt og for å minimere bruken av dette er det viktig at vi får til godt grovfor. Det må også legges til rette for et størst mulig grovforopptak. Dette gjøres ved å venne kua på dette i ung alder Et godt grovfor vil også fremme grovforopptaket. Foranalyser fra Økoløft for Helgeland og Trøndelag viser at det økologiske grovforet ligger på høyde med det konvensjonelle når det gjelder energi, men særlig i 1. slåtten kan proteinet være noe lavere. Dette bekreftes av flere undersøkelser fra området. Proteinmengden i foret er avhengig av nitrogentilgangen. Den fås hovedsakelig fra nedbryting av organisk materiale og nitrogenfiksering fra kløver. Begge er prosesser som kan ta litt tid å komme i gang på våren. For 2. slått ser forprøvene ganske like ut med de konvensjonelle. Så utfordringa i økologisk foring av drøvtyggere ligger på proteinsiden. Det finnes økologisk kraftfor som har ekstra med protein slik at det er mulig å kompensere med innkjøpt kraftfor. Men målet må være å få høyest mulig protein i grovforet. Kløvermengden har en effekt på proteinet. For å klare å holde en høy andel kløver så må man ha kortere omløp på engene og passe på direktesåing der kløveren går ut. Foringsforsøk har vist at kvitkløver i grasblandinga gir noe høyere proteininnhold enn rødkløver slik at denne bør være med når man sår en økologisk eng. En mulighet til å erstatte noe av kraftforet er å dyrke krossensilert bygg. Det krossensilerte kornet er energirikt og ser ut til å ha en positiv virkning på vomfunksjonen. Mjølkekyr som er fora med mye krossensilert korn har ofte høyt protein og fettinnhold i melka. Erter, åkerbønner og lupin kan være aktuelle proteinkilder. Det gjøres i dag forsøk for å finne sorter og metoder som egner seg også nordover i landet.

11 I beitesesongen skal dyrene gå på beite og det må legges vekt på gode beiter for de kyrne som er i laktasjon. Det bør vurderes å sette av egne stykker for beite og så disse inn med grasarter som gir høyt energi- og proteininnhold og som egner seg til beiting. Gode arter er raigras og hvitkløver. Det er viktig å ha et godt system for beiteutnyttelse med skifteog stripebeiting og ved pussing av beitet. Ved å ha enkelte faste gjerder blir det mindre arbeidskrevende å dele opp stykkene med lettgjerder for skiftebeiting. Beitende limousine i eng med blåluserne på Helgeland I økologisk melkeproduksjon hvor energi i foringa kan være en minimumsfaktor er det en mulighet å legge opp til en flatere melkekurve. Dette gjøres ved å ha kyrne i moderat hold ved kalving og styre kraftfor- og proteintildelingen under laktasjonsperioden. Kyr med moderat hold har større grovforopptak den første tiden etter kalving enn feite kyr. Kraftformengden bør trappes forsiktig opp mot kalving slik at det siste uka tildeles 1-1,5 Fem kraftfor pr dag. Protein i foret er med på å stimulere melkeytelsen. Det kan være vanskelig å få nok energi i et økologisk driftsopplegg og proteintildelinga bør derfor begrenses slik at det blir riktig protein og energi til samme melkemengde. Kalven i et økologisk driftsopplegg skal die mora de første dagene og ha naturlig melk fra økologiske kyr i 3 mnd. Et ønske er lengst mulig dieperiode hvis det er praktisk mulig. Dette har noe med naturlig adferd å gjøre og det kan ha en positiv virkning på tilveksten til kalven Det er viktig å venne kviger helt fra de er små på stort grovforopptak. Mineralfor bør tildeles der det er nødvendig. Det er stor variasjon fra gård til gård i det økologiske grovforet.. Kløver og urter er mineralrike vekster. På grunn av mindre kraftforandel hvor mineraler er tilsatt, vil det være nødvendig med ekstra mineraltilskudd Det finnes godkjente økologiske mineralblandinger. Er det behov for ekstra svovel kan tangmel brukes. Helse og sunnhet

12 I økologisk landbruk er det først og fremst viktig å fokusere på forebygging av sykdommer. Det gjelder ikke bare fravær av sykdommer, men også ha energi og evne til å motstå infeksjoner, parasittangrep og ha god evne til å komme seg. Utegang kan være et eksempel hvor dyra får mosjon og bevegelse og kan bygge en sterkere helse. Det har vist seg å ha en positiv effekt på produksjonsrelaterte sykdommer som melkefeber, ketose og reproduksjonsproblemer hos storfe. Alternativ behandling både som forebygging og behandling kan også brukes. Bruk av kjemiske eler syntetiske legemidler skal være minst mulig, men blir dyr syke skal de behandles straks. Det er da dobbel tilbakeholdelsestid på dyra i forhold til produksjon. Parasitter kan være et problem. Dette forbygges ved planlegging og tilrettelegging for beiting i forskjellige områder. Sambeiting med andre dyreslag er også et alternativ. Ved å være bevisst på parasittproblemet kan det reduseres vesentlig. Ellers er de vanligste sykdommene på grunn av foring, ketose og melkefeber. Ketose kan forebygges ved moderat ytelse, allsidig foring for gunstig vommiljø og mosjon. Melkefeber forebygges med magnesium før og etter kalving, og å unngå store mengder kalsium i tiden før kalving. Reproduksjon og fornying av besetning. I utgangspunktet skal innkjøp av dyr gjøres fra andre økologiske besetninger. Det er imidlertid mulig å fornye en liten andel fra konvensjonelle besetninger. De dyrene går da inn i en karens. Det er ikke lovlig å ha parallellproduksjon av dyr av samme art. Problemet oppstår først å fremst ved oppstart og større utvidelse av besetningen. Produktkvalitet og foredling Målet er god melkekvalitet.. Ved å ha et bevisst forhold til foringen og renslighet, skulle det ikke være noen grunn til å ikke å oppnå dette også innenfor økologisk landbruk. Undersøkelse fra flere land viser at den økologiske melka inneholder mer av omega-3-fettsyrer og fettsyren CLA. Spesielt rødkløver i foret gir høyere del flerumetta fettsyrer og lavere forholdstall mellom omega-6 og omega-3. Dette kan ha en betydning for kundenes helse. Rødkløver gir også økt innhold av planteøstrogen. Dette kan virke forbyggende på bryst- og prostatakreft, hjerte og karsykdommer og beinskjørhet. Foredlede produkter skal ha samme godkjenning som når vi dyrker dem. Dette for å sikre økologien fra jord til bord som en garanti til forbrukeren. Det er en egen innstans innefor kontrollorganet som ser på dette med foredling og videresalg.