ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Like dokumenter
PROSJEKT ORTOGERIATRISK BEHANDLINGSLINJE erfaringer fra Haraldsplass Diakonale Sykehus

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

Opp å gå etter brudd POP

Ortogeriatri ved St Olavs hospital. Lars G. Johnsen Overlege ort. traumeseksjon. Prosjektleder TOPHIP.

GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08

Velkommen som hospitant

Helhetlig tjeneste til pasienter med hoftebrudd På tvers av omsorgsnivåer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Hoftebrudd. Kurs i klinisk kirurgi 16/ Kristian Sandén Sydnes LIS, Ortopedisk seksjon

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass Sykehus Foredrag NSH landskonferanse 31/5-11

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hindre fall blant eldre på sykehus

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter?

HOFTEBRUDD FRA ORTOPEDENS SYNSVINKEL

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Sluttrapport for POP gruppe nr 3. Opp å gå etter brudd

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Lykkes vi på Storetveit?

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER AS

«Prosjekt Hoftepost»

Hindre fall blant eldre på sykehus

Trine L. Flottorp Avansert geriatrisk sykepleier Sandefjord kommune

Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune. Embjørg Lie Prosessleder Gode pasientforløp SI Hoftebrudd Ole Edgar Sveen Kvalitetsrådgiver Gausdal kommune

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen innbyggere

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Pasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt.

Akuttbehandling av KOLS

Rehabilitering av voksne med CP

Pilotprosjektet St. Olavs Hospital

Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft. Nina Ommundsen,

Pasientsentrert helsetjenesteteam PSHT: Våre beste overganger

Systematisk og rask diagnostisering og behandling av eldre med funksjonssvikt: 3 dagers geriatriske vurderingssenger

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Samleskjema for artikler

The Trondheim Hip Fracture Trial

Geriatri. Jurek 2016

Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter Kamilla Solvang

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Tidlig diagnostikk og behandling

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Virtuell avdeling. - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?

Foredrag 6.juni 2013

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Bred geriatrisk utredning og behandling

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri

Pasienttilfredshetsundersøkelsen Juli

Sunnaas sykehus Frank Becker

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010

Trengs det leger på sykehjem? Knut Erling Moksnes, geriater Sykehjemslege 60% Marka helse- og omsorgssenter avdeling 2

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

Trude Strand prosjektleder

Sykepleieplan - somatikk

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Erfaringer etter ett år

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Last ned Sykepleie til personer med hjertesykdom. Last ned

Last ned Sykepleie til personer med hjertesykdom. Last ned

Styresak Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten

Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

FORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE. Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp

Transkript:

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13

Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1 år etter hoftebrudd: Død innen et år 20% Varig funksjonsnedsettelse 30% Må ha støtte under gange 40% Cooper. Am J Med. 1997; 103(2A):12s-19s

ORTOGERIATRI: Geriatrisk/kirurgisk samarbeid om eldre traumepasienter Geriatrisk/multidisiplinært Økt fokus på fallårsak, fallforebygging, komorbiditet, komplikasjoner, funksjon, ernæring og rehabilitering De fleste eldre som legges inn med frakturer/ kontusjoner har høy komorbiditet, redusert funksjon og polyfarmasi: -De er allerede geriatriske pasienter!

ULIKE MODELLER: Geriateren og det tverrfaglige teamet som konsulenter Geriateren og det tverrfaglige teamet som integrerte i behandlingslinjen Den integrerte modellen virker å være mest effektiv (Heyburn et al 2004, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2007) Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Klar drikke inntil 2 t før operasjon, fast føde inntil 6 t før operasjonen Hemiprotese hvis disloserte, intrakapsulære frakurer Kirurgi innen 24 timer Bruke blærescanning. Unngå å bruke kateter hvis mulig Tidlig mobilisering og vektbæring Tverrfaglig geriatrisk rehabilitering, fra mottak til utskrivelse Rutiner for blodoverføring og bruk av O2 Optimal ortogeriatri (Pioli et al 2008, Referenceprogram for patienter med hoftebrud 2008) Lokal anestesi bør vurderes. Gode rutiner for smertestillende Osteoporosevurdering, medisinering hvis relevant Trening/ rehabilitering med fokus på funksjon, også for demente Screening for feilernæring, tilbud av energidrikke/ næringstett kost Identifisere depresjon, delir og kognitiv svikt Tidlig planlegging av utreise, med sømløs overgang til kommune Kanskje viktigst: Rehabiliteringsfilosofi i posten: Pasienten aktiv og ute av sengen!

Hva er geriaterens bidrag? Økt fokus på medikamenter, komorbiditet og aldersrelatert funksjonssvikt. Fall: Årsak og forebygging Utrede og behandle osteoporose Medisinske komplikasjoner: Delir: Undersøkelse, behandling og forebygging Infeksjoner: Tidlig diagnose og behandling Kardiovaskulære: Hjerte, slag, blodpropper Vurdering av psykisk/kognitiv status Planlegging av videre rehabilitering/hjelpebehov Vurdere rehabiliteringspotensialet Redusere antall reinnleggelser

Hva er det tverrfaglige bidraget? Ergoterapeuten vurderer kognitiv funksjon, ADL og behovet for hjelpemidler og boligtilpasninger. Fysioterapeuten jobber med mobilitet, muskelstyrke, leddbevegelighet,balanse og funksjon.vurderer egnet hjelpemiddel ved opptrening Sykpleiere og hjelpepleiere gir pleie med rehabiliteringsfilosofi ; hva kan pasienten gjøre selv? Har en viktig koordinerende rolle. Fokus på ernæring,mobilisering,delir,respirasjon og sirkulasjon. (Ernæringsfysiologen vurderer ernæringstilstanden; mange er feilernærte ved innleggelsen.)

ORTOGERIATRIPROSJEKTET PÅ HDS Startet planlegging i 2006. Fra tidlig 2007 til slutten av 2009 inkludert 100 pasienter som mottok vanlig ortopedisk behandling og drøyt 90 som fikk et ortogeriatrisk behandlingstilbud. Alle ble tilbudt 6 måneders kontroll. Før oppstart ortogeriatri ble det gjennomført en del undervisning av sykepleierne. Sykepleierne skulle rotere hver 3. måned.

Hvordan ble den ortogeriatriske enheten organisert? 8 senger(1 gruppe) på den ortopediske avdelingen 2 dager pr uke geriatervisitt, samt geriatertilgjengelighet forøvrig Fysio, ergo, sykepleier,(klinisk ernæringsfysiolog) Ukentlig tverrfaglig møte Ortoped vanlig visitt øvrige ukedager Epikrise ved ortoped i startenetterhvert delt ansvar. GERIATER

Skjær i sjøen Sykepleierne besluttet fra april 2009, etter ca 16 måneder med geriatrisk behandlingslinje å spre de ortogeriatriske pasientene på hele posten (3 grupper)-dvs 2-3 pasienter pr gruppe. Dette pga en opplevelse av at en samlet ortogeriatrisk gruppe var tung å jobbe med. Man hadde da inkludert ca 60 pasienter. (Samtidig viste en registrering blant sykepleierne høy faglig tilfredshet.) Det ble oppnevnt en koordinerende sykepleier med videreutdanning i geriatri. Pga nedskjæringer på HUS mistet vi ernærings-fysiologen siste perioden av prosjektet. Drøyt 90 ble til slutt inkludert i intervensjonsgruppen.

HVA SKJEDDE ETTER FULLFØRT PROSJEKT? Inkluderingen ble avsluttet desember 2009. Sommeren 2010 ble 6 måneders kontrollene av intervensjonsgruppen avsluttet. Etter avsluttet prosjekt vurdering av hva vi mente måtte være på plass for å drive ortogeriatrien videre: 1)Pasientene må ligge på en definert gruppe med gode tverrfaglige ressurser og dedikerte sykepleiere. 2)Mer sykepleierressurser nødvendig for å mestre pleietyngden. 3)Mer geriater-ressurser. HDS fikk tilført midler fra Helse Vest til videre drift: midler til en B-grenstilling i geriatri, sykepleier i 50% klinikk/50% forskning (forskerdel finansiert av Kavli) og en 100% klinisk sykepleier. Behandlingstilbudet startet igjen høsten 2010. Data og analyse foreløpig ikke sluttført.

I DAG Fortsatt geriatervisitt to dager pr uke-nylig byttet til mer «gunstige dager». Innført rotasjon hver 6. uke En lege forsker på sarkopeni/osteoporose. Egen registrerings-database er innført Planer om videre undervisning/fagdag.

Drømmen? Nye Haraldsplass: et sengetun drevet av geriatrisk seksjon for ortogeriatriske pasienter. Ortopeden som operatør og postoperativ konsulent. Gjennomførbart?

GJENNOMFØRBART? Hvordan skal finansieringen fordeles? Vil ortoped-oppfølgingen bli mangelfull? Vil samhandlingsreformen gjøre ortogeriatrien overflødig? Hva med fremtidig ortopedisk funksjonsfordeling? Hva med den ortopediske sykepleierkompetansen?