Hystad skule Plan for Læringsstrategiar 2011 Kjært barn har mange navn. Dette gjeld også omgrepet lesestrategiar. Medan det tidlegare vart snakka om studieteknikkar, lesemåtar og metodar, er det no stort sett snakk om strategiar. I faglitteraturen møter me omgrep som lesestrategiar, læringsstrategiar eller lesemåtar om kvarandre. I denne planen nyttar me omgrepet læringsstrategiar. Lesestrategiar handlar om korleis lesaren møter tekst for å skapa meining.
Når me snakkar om læringsstrategiar / lesestrategiar, tenkjer me i denne samanhengen på alle tenkje- og arbeidsmåtar som ein lesar kan nytta seg av, for å oppnå best mulig forståing og læring av en tekst. (Fagbok i bruk, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger) Ein lesar som har tilgang til ein hel verktøykasse med ulike strategiar og er i stand til å velja verktøy som passar til dei utfordringane som teksten og formålet med lesinga gir, har gode lesestrategiar. Me kan grovt sett dele læringsstrategiane i to hovudgrupper; forståingsstrategiar og metakognitive strategiar. Forståingsstrategiar hjelper elevane til å planleggja og klargjera seg for lesing. Dei skal bearbeida, strukturera og omforma teksten, samt kontrollera og reflektera over eiga forståing. Med metakognitive strategiar meiner ein ferdigheiter som gjer oss i stand til å få innsikt i og kunna vurdera eiga lesing og læring. ( Lesing er, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger) Lærings- og lesestrategiane er ikkje målet i seg sjølv. Det er derimot den forståinga eleven tileigner seg gjennom bruk av strategiane. Arbeidet med å utvikla lesestrategiar hos elevane må være ein naturleg del av det faglege arbeidet, ikkje lausrivne øvingar. Det er viktig at læraren er ein god modell i val og bruk av lesestrategiar. Det må gjerast eksplisitt, det vil seia at læraren forklarer tydeleg korleis strategiane fungerer og understrekar korleis gode lesestrategiar kan gjere elevane til betre lesarar. Gode vanar må etablerast tidleg. Det betyr at lærarane må vera gode modellar for elevane og praktisera varierte lesestrategiar i alle fag på dei lågaste trinna. Etter kvart kan ein forventa at elevane blir meir sjølvstendige i bruk av lesestrategiar. Alle lærarane har ansvar for at elevane utviklar gode lesestrategiar tilpassa tekstar med ulike fageige framstillingar og innhald (fagtekstar). Variert bruk av lesestrategiar er viktig på alle trinn og i alle fag. Lesestrategiar Lesestrategiar er bevisste planar for korleis ein skal angripa ein tekst. Dei vert ofte inndelte i tre hovudkategoriar: (Basert på «Lesing er», Lesesenteret 2008) 1. Førlesingsstrategiar. Målet med desse er å skapa interesse hos elevane, og gjera dei i stand til å kunna arbeida vidare med teksten:
tenkja over føremålet med lesinga orientera seg i teksten (bilete, innhaldsliste, overskrift) minna seg sjølv på kva ein trur ein kan frå før, aktivisera forkunnskapar velja lesestrategi ut i frå føremålet med lesinga 2. Undervegslesingsstrategiar. Me ønskjer at elevane skal tenkja og reflektera medan dei les: stoppa opp der det er naturleg i teksten (tenkja over, stilla spørsmål, snakka med andre) vurdera om lesestrategien dei har valt, passar til føremålet stoppa opp ved ord og uttrykk dei ikkje forstår lesa med «blyant i handa» (streka under, notera, tegna tankekart) 3. Etterlesingsstrategier. Elevene får muligheter til å vise hva de har lært: tenkja over føremålet med lesinga og spørja seg om kva utbyte dei har hatt av å arbeida med teksten spørja seg om teksten handla om det dei trudde arbeida med teksten for å visa kva dei har lært visa at dei kan bruka sentrale nøkkelomgrep Forklaringar Skumma Skumma: Førlesing og etterlesing. Skumlesing eller skumming er å lesa og oppfatta deler av teksten gjennom å sjå på bilete, overskrifter, tekstboksar, osv. Skumlesing gir oversikt over strukturen og innhaldet i teksten. Skumlesing skal ta kort tid! (frå sekundar til maks 1-2 minuttar.) 1. trinn BISON-overblikket vert brukt i mange lærebøker og er ein del av en skummestrategi: Bilete Innleiing - Siste avsnitt Overskrifter Nøkkelord. Å skumlesa er å lesa utvalde deler av teksten. Du kan: Lesa omslaget.
Tankekart Tidslinje Lesa opplysningar om forfattaren og boka Lesa forord og innleiing Lesa innhaldslista Lesa stikkordlista Lesa overskrifter Lesa utheva tekst Lesa definisjonar Sjå på figurar og lesa figur- og tabelltekstar Tankekart: Vert brukt som strategi for både førlesing, undervegslesing og etterlesing. Målet er å sortera omgrep og rydda for forståing og struktur i teksten som vert lesen. 2. trinn Skanna Tidslinje: En tidslinje kan teiknast om kva eleven undervegs i lesinga tenkjer om ei historisk hending, geografisk utvikling, oppskrift i matlaging og baking, matematiske oppgåver, naturfaglege forsøk, osv. Tidslinje kan også teiknast vertikalt. Skanna: Skanna på same måte som du skumles! Skanning minner mykje om skumlesing. Men det er éin viktig forskjell: I skumlesing er målsetjinga å få ein oversikt over det som står i teksten. I skanning er målsetjinga å finne fram til informasjon du er ute etter. Du kan skanna en tekst med dei same metodane og augerørslene som når du skumles: - Lesa utvalde deler av teksten. - Lesa heile eller store deler av teksten med passande augerørsler. 3. trinn Laga spørsmål: Kvifor? Kva? Kvar? Kva tid? Korleis? Kven? P å kva måte? Kva om? Tenk hvis? Laga spørsmål: Undring. Motivasjon. Spørsmåla som elevane eventuelt utarbeidde som førlesingsaktivitet, kan dei prøva å finne svar på gjennom etterlesinga. Dersom dette ikkje lar seg gjera, kan neste steg vera å laga kritiske spørsmål til det elevane las i etterkant av lesinga. Kvifor har forfattaren skrive akkurat dette? Kvifor har ikkje forfattaren valt å skrive noko anna? Kvifor var akkurat dette biletet plassert akkurat der? Etter å ha danna seg eit overblikk over bileta i teksten, overskrifter, innleiingar, nøkkelord og avslutningar, kan elevane ha svært god nytte av å laga spørsmål om teksten. Spørsmål om kva forfattaren kan ha meint ved måten å byggja opp teksten på, spørsmål og tid, stad, avstand, forhold, samanlikningar, spørsmål etter noko som manglar, spørsmål om noko som er rart, morosamt, eller spørsmål til noko som er kjedeleg, kunstig og pussig. Det å lage spørsmål til tekst, skal skapa et engasjement for forfattaren sitt handverk. Ordbank: Geometri figurer figurar passar passer sirkel trekant firkant rektangel hus Ordbank: Glosebok i alle fag, eller glosevegg i klasserommet. Førlesing, undervegslesing og etterlesing. Elevane kan gjerne begynna å fylla ut ordbanken sin før dei begynner med undervegslesinga (djupnelesinga). Dei omgrepa som i så fall ikkje stemmer med den eigentlege meininga med temaet,, vil likevel få noko å seia for eleven si totale forståing av emnet. Det å vita kva noko ikkje er, kan bidra til auka læring i forhold til taksonomien. Her får elevane eit utgangspunkt for å både å bruka og vurdera omgrepa opp mot kvarandre. (Døme: tusenbein = insekt? Nei.. men insekta stammar frå: tusenbeinet =leddyr) Kontekst:
4. trinn Kontekst: Som ein del av undervegs- og etterlesinga skal elevane her kunne nytta seg av spørsmåla sine og notat frå undervegslesinga, og reflektera over om det dei trudde teksten handla om, faktisk var det forfattaren av teksten hadde skrive. Som ein del av undervegslesinga skal elevane her kunna nytta seg av forkunnskapane sine og gissinga si frå skumminga av teksten, til å prøva å forstå deler av innhaldet i teksten ut frå konteksten. Det er her veldig viktig at elevane får beskjed om å leggja merke til, eventuelt notera seg ord dei forstår, og ikkje fokusera på dei orda dei ikkje forstår. Forståing ut frå kontekst handlar om forståing ut frå samanheng med noko elevane kan frå før, knytt til dei omgrepa dei er sikre på at dei forstår. 5. trinn VØL-skjema: Veit (om emnet frå før) Ordbok: Ønskjer å læra Har lært VØL-skjema: Dette skjemaet er svært nyttig i bruk for å aktivisera førkunnskapar, bidra til nysgjerrigheit, undring, gode spørsmål og bevisstheit om læringsprosess. Det å fylle inn i eit VØL-skjema (i første og andre kolonne) er typisk førlesingsaktivitet. VØL-skjema er oftast brukt av læraren som tavleaktivitet, men kan med fordel vera oppgåve til elevane både individuelt og i gruppe. Det å fylle inn i eit VØL-skjema (i siste kolonne) kan være ein undervegslesingsaktivitet. Det kan like gjerne også være ein etterlesingsaktivitet. Dette vel eleven sjølv. VØL-skjema er eit godt verktøy for å synliggjere utviklinga i elevane sin læringsprosess, skjemaet viser elevane kva dei har lært. Dette gir grunnlag for motivasjon og meistringsfølelse. Ordbok: Det å nytta ordbok er ein direkte aktivitet knytt til lesing undervegs. Kritisk bruk av omgrep må her modellerast av lærar. Det vert synda mykje omkring misforstått bruk av omgrep som elevane finn fram til i ordbøkene. Døm:. She played in a corps. Hun spilte i korps. (Evidesbasert uttale????) 6. trinn Avsnitt: Først Så--- Deretter Vidare Til slutt Avsnitt: Undervegs og etterlesing. Modellering av og fokus på avsnitt som strategisk lesing er ein del av skriveopplæringa, og kan knytast til aktiv bruk av blant anna tankekart. Ved å sjå på hovudomgrepet i midten og alle detaljane ut i boblene omkring, vil elevane letter læra seg oppbygginga av ein fagtekst og forenkla lesinga si gjennom avgrensing til innhald i kvartavsnitt. Spesielt overskriftene til kvart avsnitt. Storyboard: Storyboard: Her teiknar elevane det dei les, fortrinnsvis i ein tabell med seks rubrikkar. Dette for å avgrensa arbeidsmengda, men også for å læra elevane til å sortera viktig informasjon i ein tekst. Teikning av matematiske tekstar kan visa seg å hjelpa elevane til å avdekka vesentleg informasjon for rekneoperasjonane. Oppsummering: Oppsummering: Lese sammendrag Mange artikler og bøker inneholder sammendrag i begynnelsen eller på slutten. I enkelte bøker er det også
7. trinn I dette kapittelet har me presentert.. Venn-diagram: A a b B sammendrag i begynnelsen eller slutten av hvert kapittel. Leser du sammendragene før du leser hovedteksten, kan det gi en god oversikt over hovedpunktene i teksten. Dette kan gjøre det lettere å få med seg teksten, og kan gjøre at du leser med større oppmerksomhet og konsentrasjon. Sammendragene er svært nyttige for repetisjon. Venn-diagram: Samskjema brukes som betegnelse for diagrammet i enkelte lærebøker. Strategi: Sortere begreper og betydning av ulike emner, temaer og innhold (mål). I midten av diagrammet plasseres det som er likt, på hver side: Det er som forskjellig. På alle trinn: Videreutvikle bruk av strategier og diagrammer, og arbeide for økt bevissthet hos elevene på bruk av ulike måter å møte en fagtekst på.
STRATEGIARK FOR LESEGRUPPE Føregripa Skjønnlitterær tekst Eg spår at Fordi Faglitterær tekst Eg trur eg kjem til å læra Fordi Oppklara er eit vanskeleg ord fordi Derfor har eg sjekka om eg las ordet rett sjekka om eg kjenner ein del av ordet prøvd å finna eit ord som liknar lese litt vidare for å sjå om det får meining lese setningen om igjen prøvd å setja inn eit annet ord istaden Stilla spørsmål Her er nokre spørsmål eg kan stilla til gruppa (kven, kva, når, kvar, kvifor, korleis): 1. 2. 3. Oppsummera Her er ei oppsummering av avnitt på side
Ulike lesestrategier Think alouds m.m Think - alouds: Think - along: Tell - backs: Skumlesing: Skanning: Fotolesing: Hurtiglesing: Reflekterende lesing/nærlesing Tenke høyt sammen med teksten. Denne strategien vektlegger forståelse. Man leser korte sekvenser, stopper opp og tenker høyt over det som er lest. Leseren tvinges til å saktne farten og tenke over lesingens innhold. Reflektere og tenke langsomt med teksten. Man lager lesestopp og reflekterer over hva som vil skje. Gjenfortelling er ikke en rigid og mekanisk utenatlæring, men viser en forståelse av teksten. Å få en kjapp oversikt over tekstens struktur og innhold. Beveger blikket hurtigere enn den maksimale lesehastighet, alle ordene blir ikke oppfattet, men du vil oppfatte nok til å få en oversikt. Skumlesing er også en effektiv måte å repetere på. Å finne en opplysning i en tekst. Skanning kalles også søking eller letelesing. Hensikten er å finne fram til bestemte temaer, ord eller opplysninger i tekst. Å få en kjapp oversikt over utformingen av en tekst. Fotolesing er å kaste et fort blikk over på sidene mens man blar gjennom boka. Med dette får man en oversikt over hvordan teksten er bygget opp og over en del av innholdet; overskrifter, bilder, illustrasjoner m.m. En god førlesingsstrategi. Å lese så fort at man så vidt får med seg de fleste ordene, og man forstår nødvendigvis ikke alt som står der. Er og en strategi som kan brukes til en første gjennomlesing av en fagtekst, men kan også brukes til repetisjon. Å forstå, bearbeide og tenke gjennom det du leser. Plukke ut viktigesetninger, stikkord osv.