Kommentarer til Samfunnsdelen

Kommuneplan v/tor Brynjar Welander Bymiljø og utbygging Park og vei Dato: Saksnummer: Journalnummer: Deres referanse: 03.10.2014 11/11795-532 91165/14 HØRINGSUTTALELSE - KOMMUNEPLAN 2014-2029 Park og vei har kommentarer og forslag til endringer til revidert kommuneplan. Kommentarer til Samfunnsdelen Flere på sykkel Det savnes en strategi for gjennomføring av hovedsykkelrutene med tiltak for separering av syklister, kjørende og gående. Temakart Grønnstruktur Kartet viser ikke grønnstruktur.det viser andre temaer som LNF og fritidsbebyggelse på byøyene. Sykkelkart - kartet viser hovedsykkelvei langs Litle Stokkavann. Sykkelveien er ikke riktig plassert. Sikring av idrettsareal Park og vei forutsetter at arealbehov vist i Fagplan idrett 2014 2029, vedtatt av KIK 24.09.2014, ivaretas i kommuneplanens arealdel. Kommentar til generelle bestemmelser og retningslinjer Bestemmelser med krav om reguleringsplan 1.1.1 retningslinjer for utnyttelsesgrad og utarbeiding av reguleringsplan R Det bør settes inn en definisjon av BRA. 1.1.1. punkt 6. Hva skal dokumentasjon på gode bo- og nærmiljøkvaliteter bestå i? Kommunen bør ha et mål for hvordan dette skal dokumenteres for eksempel kunne vise til en veileder. Hvis det ikke finns noe i dag så bør vi få til dette til neste rullering. Postadresse Telefon 04005 Postboks 8001, 4068 Stavanger postmottak.bmu@stavanger.kommune.no Besøksadresse www.stavanger.kommune.no Løkkeveien 99 Org.nr. NO 964 965 226

Blågrønn faktor (BGF) og lokal overvannsdisponering (LOD) Krav til LOD og blågrønn faktor er plassert under 1.6 Bestemmelser om felles uteoppholdsareal/lekeareal. Ved å plassere kravene til lokal LOD i 1.6 «Bestemmelse om felles uteoppholdsareal/lekeareal», oppfordres planlegger indirekte til å bruke grøntarealene til vannfordrøyning. Grøntarealene er som regel knappe og er viktige til det formålet de er tiltenkt. Arealer planlagt for barn og unge er viktige for deres oppvekst og viktige for et godt bomiljø. Det er derfor viktig at arealene ikke bindes for mye opp av andre funksjoner og formål uten at det eventuelt kompenseres for dette. Det bør oppfordres til å tenke mange løsninger for vannhåndtering og bruk av flere typer arealformål for eksempel parkeringsareal, adkomstveger, uteareal ved næringsbygg osv.. BGF bør implementeres i reguleringsbestemmelser, og skal i utgangspunktet gjelde for byggeareal, gjerne areal som ikke er regulert til grønt. Forslag til endringer: Plassering av BGF: Nytt punkt 1.1.4 Retningslinjer om blågrønn faktor Samme tekst som 1.6.1, punkt 1. Dvs. at den flyttes fra 1.6.1 punkt 1. Det må være feil at det i tekst er vist til 1.5 i retningslinja? Bestemmelse om overvannshåndtering: Endre overskrift på 1.2 «Bestemmelser om hensyn til havstigning og overvann» Pkt. 1-3 som før. Nytt pkt. 4: Det skal sikres tilstrekkelig areal for overvannshåndtering gjennom infiltrasjon, fordrøyning og flomveier i alle reguleringsplaner. Arealbruksendringer skal ikke medføre økt overvannsbelastning på eksisterende avløpssystem. Areal for overvannshåndtering kan inngå som del av felles uteoppholdsareal, der dette ikke er i konflikt med anleggets funksjon som uteoppholds-/lekeareal. Bestemmelser om felles uteoppholdsareal/lekeareal 1.6 Forslag til endringer: Ny overskrift: 1.6 Bestemmelser om uteoppholdsareal/lekeareal «Felles» bør ikke brukes, dette henviser (i reguleringsplaner) til private arealer, ikke offentlige. Bestemmelsen skal gjelde for alle uteoppholdsarealer. Vi foreslår at ordet «felles» i hele teksten til 1.6 tas ut. 1.6 pkt 2 - vi forstår ikke dette punktet. Hva betyr det? Endring i tekst 1.6 pkt. 3: Stryk «felles», og snu på slutten av første setning: «30 m2 felles uteoppholdsareal/lekeareal på bakkenivå per bolig.» Stryk siste setning i punktet, denne er gjentatt under 1.6.1 punkt 2. Side 2 av 6

Endring i tekst 1.6 pkt. 4: Stryk «felles», og legg inn «på bakkenivå»: «16 m2 felles uteoppholdsareal/lekeareal på bakkenivå pr bolig.» Endring i tekst 1.6 pkt 5: - Uterom skal ha en utforming og en opparbeidelse som gir mulighet for opphold, rekreasjon, aktivitet og samvær på tvers av aldersgrupper, med nødvendig utstyr. Opparbeidelse skal være i henhold til Norm for utomhusanlegg. - Støynivå på uteoppholdsareal/lek skal ikke overstige 55 db. Areal der støynivået er over 55 db i brukshøyde 2 m, skal ikke regnes med. -Dekket må dimensjoneres for å tåle en jordoverdekning på minimum 120 cm samt 10 tonn akseltrykk. - siste strekpunkt om overvannshåndtering utgår. (Jmf tidligere merknad) Endret overskrift: 1.6.1 Retningslinjer for uteoppholdsareal/lekeareal 1.6.1 punkt 1 utgår, flyttes iht. kommentar over. 1.6.1 punkt 2: Park og vei har vurdert forslag til glideskala for lokalisering og fordeling av uteoppholdsareal/lekearealareal. Metoden gjør det vanskelig å fordele type aktivitet. Det er vanskelig å fordele aktivitet uten å knytte det opp mot antall boenheter. I «Regionalplan for langsiktig byutviklingn på Jæren»,er utforming av uteoppholdsareal knyttet opp til antall boliger. Metoden gir uheldige konsekvenser. Kvartalslekeplass vil for eksempel ikke kunne kreves før det bygges 50 boenheter (etter dagens norm 25). Spørsmålet blir hvem skal bestemme når ulik type aktiviteter og fordelingen av disse skal utløses i en plan. Det vil etter foreslått modell bli et valg som planlegger gjør. Hvilke utslag og konsekvenser vil det gi? Bestemmelser om støy 1.8 1.8.2. Det tilføres: Støyskjerming for nye tiltak skal ikke føre til at områder isoleres/avskjæres fra grønnstrukturen. Støyskjerming skal ikke skape nye barrierer, eller gå på bekostning av eksisterende areal. 1.8.3 Vi mener at Alt 1 skal gjelde for stilleområder: I og ved hensynssone stilleområder skal det ikke etableres støykilder som øker støynivået. Avbøtende tiltak skal etableres ved støykilden. Bestemmelser om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett 1.10 1.10.2 Endret tekst: Plassering av mobilmaster på steder for langvarig opphold for barn og unge, som skoler, barnehager og idrettsanlegg, skal unngås. Tiltak unntatt fra plankrav 2.1.1 Vi foreslår at det legges inn et nytt punkt for å sikre at grønnstrukturer opprettholdes med god avstand til og grønne rammer mot bebyggelse. Nytt punkt: 2.1.1 punkt 7: Deling av eiendommer grensende mot grønnstruktur i utbygde/etablerte områder skal vurderes særskilt for å sikre kvalitet i grønnstruktur. Side 3 av 6

Bestemmelser om grønnstruktur - friområder 2.10 Endring i tekst 2.10.1 punkt 4: Naturmangfold skal ivaretas, og det skal legges stor vekt på å sikre grunnlag for naturmangfold. Retningslinje om hovedturveger 2.11.1 Vi tror at denne skal omtale grønne spaserdrag, ikke hovedturveger. Grønne spaserdrag vises i plankartet, men mangler en definisjon i bestemmelser/retningslinjer. Siden dette er utydelig ønsker vi å beskrive grønne spaserdrag på nytt. Endret overskrift 2.11.1: Retningslinje om grønne spaserdrag Endring i tekst 2.11.1: I de grønne spaserdragene skal de myke trafikantene prioriteres, og det estetiske og opplevelsesmessige aspektet vektlegges. Utforming av de enkelte spaserdrag skal tilpasses de stedlige forhold. Det grønne spaserdraget skal ha høy kvalitet i utforming og materialbruk, og det offentlige gaterommet skal ha innslag av trær. Det bør også vurderes å legge til rette for opphold. Retningslinje for hensynssone grønnstruktur 3.1 Endret tekst i 3.1.1: 1. Forvaltning og utvikling av områdene. Det bør legges til mer detaljerte retningslinjer som beskriver de ulike hensynssonene for grønnstruktur, slik det er gjort for de andre hensynssonetemaene. Krav og funksjoner bør defineres. Foreløpig har vi utarbeidet egen retningslinje for ett av områdene, se under. Forslag til underpunkt til eksisterende retningslinje 3.1.1: a) Revheim Hestnes, hensynssone grønnstruktur. Grønnstrukturen skal ivareta forbindelser internt i utbyggingsområdet Madla Revheim og til omkringliggende områder, dvs. Store Stokkavatn og Hafrsfjord ved Møllebukta og Hestnes. Videre skal det i grønnstrukturen etableres funksjoner for å håndtere overvann, deriblant skal det sikres åpning av Revheimskanalen ut til Hestnes. Revheimskanalen skal ha bærende funksjon som flomvei og utluftingskanal for Madla-Revheim, omkringliggende områder og nytt utbyggingsområde vest for Regimentveien. Endret tekst i 3.2 punkt 2: I og inntil områdene skal hensynet til naturmangfold tillegges stor vekt. Bestemmelser for hensynssoner båndlegging etter naturmangfoldsloven 3.4 Punkt 3 er forklarende tekst, trenger ikke stå som punkt. Kommentarer til plankartet Tegnforklaringen angir ikke bokstavbruk for alle benevnelser i kartet, for eksempel BYO, KF, GS.. Side 4 av 6

Stille områder Kommuneplanen viser områder som er Stille områder. Hva vil vi med Stille områder? Plankartet bør også vise forslag til fremtidige Stille områder. Sørmarka Foreslått utvidelse av idrettsareal vil kun gi begrenset mulighet for rulleski- og sykkelanlegg som ønskes i området. Resnes Hensynssone H560 på Resnes stemmer ikke med reguleringsplan og eiendomsgrense. Utvidelse av Øyane sykehjem: Park og vei kan ikke anbefale utvidelse av Øyane sykehjem mot sør, da dette vil bryte en gjennomgående grønnstruktur. Dersom dette likevel blir aktuelt må det legges inn hensynssone grønnstruktur sør for sykehjemmet, slik at grønnstrukturfunksjonen blir ivaretatt gjennom reguleringsplan. Vi opplyser også om at det sørlige arealet som vises er innløst som del av friområdeprosjektet. Boligutbygging Park og vei anbefaler at BO1 prioriteres som første utbygging på Madla, da denne knytter seg til eksisterende bebyggelse og infrastruktur, og ikke har konfliktfylte naturverdier. Nytt byggeområde, OF 2b, ved universitetsområdet OF 2b må tas ut av planen da det er i stor konflikt med framtidige planer for botanisk hage, hensynssone stille områder og hensynssone grønnstruktur. Utbygging her vil snevre inn og visuelt «dele opp»/forstyrre botanisk hage, og den kan gi klimatisk negative konsekvenser særlig med hensyn til skygge. Vi foreslår at alternativ OF 2a prioriteres og utvides inn i LNFR-areal mot kjørevei i vest (Telegrafdirektør Heftyes vei). Turveger/turforbindelser i kartet: Vi har registrert at flere turveier/turforbindelser har feil linjetype og farge. Det bør tas en gjennomgang på dette. Under er det noen eksempler på feil: Det er feil linjetype/farge på turveg fra Kalhammaren og nordover. Denne er ikke eksisterende. Turveg mellom vegen opp til Ullandhaugtårnet og universitetsområdet, mot OF 2a, eksisterer ikke, men bør vises som framtidig. Turveg rundt Hindalsdammen eksisterer, men er vist som framtidig. Mangler del av eksisterende turvei på Boganse Ny forbindelse mellom Hinna idrettsanlegge og nytt idrettsanlegg på Jåttå Nord bør legges inn. Friområde/idrettsanlegg: Kiellandsmyra bør endres fra friområde til idrettsanlegg. Hinna idrettsanlegg. Areal helt i nord bør endres fra tjenesteyting til idrett. Idrett er den faktiske bruken. Området er under omregulering til idrettsformål. Side 5 av 6

Med hilsen Torgeir Esig Sørensen park- og veisjef Ingjerd Bratterud Seksjonsleder prosjekt Hilde Uberg Saksbehandler Vedlegg: Kopi til: Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 6 av 6