Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Anne Kari Thomassen og Siv Osen Ostermann Navn Sørlandet sykehus HF Kristiansand 15.05.2013

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 2 av 24 INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1.1 Mandat... 4 1.1.2 Arbeidsgruppe... 4 2. Sammendrag og anbefaling.... 5 2.1.1 Sammendrag... 5 2.1.2 Arbeidsgruppens anbefaling... 6 3. Definisjoner:... 7 3.1.1 Spesialisert rehabilitering... 7 3.1.2 Fysikalsk medisin og rehabilitering... 7 3.1.3 Organisasjonskart AFR.... 8 4. Ortopedisk rehabilitering ved AFR... 8 4.1.1 Enhet for ortopedisk rehabilitering (EOR)... 8 5. Ortopedi ved SSHF, hofte- og kneproteser.... 10 5.1.1 Bakgrunnsmateriale SSA... 10 5.1.2 Bakgrunnsmateriale SSK... 11 5.1.3 Bakgrunnsmateriale SSF... 12 5.1.4 Forbruk av rehabilitering i Agder, hofte- og kneproteser i 2012... 13 5.1.5 Betydning av innføring av Joint Care prinsippet også ved SSK... 13 5.1.6 Diskusjon /sammendrag hofte og knerehabilitering.... 14 6. Benaputasjoner... 14 6.1.1 Pasientforløp benamputasjoner... 15 6.1.2 Gåskole for benamputerte... 15 6.1.3 Treningsopphold for benamputerte (reopphold)... 16 6.1.4 Ambulerende team... 16 6.1.5 Utfordring... 16 6.1.6 Konklusjon/anbefaling for benamputasjon... 16 7. Kombinasjonsenhet... 17 7.1.1 Ortopedisk sengepost/ Ortopedisk rehabilitering... 17 7.1.2 Ortogeriatri som del av ny enhet... 17 8. Ny rehabiliteringsenhet på Eg... 17 8.1.1 Viktig forutsetning for flytting til EG... 18 9. Kilder:... 19 10. Vedlegg til rapporten... 19 10.1.1 Ortopedisk rehabilitering i kommunene på Agder... 19 10.1.2 AFR flyttes til Eg området... 20 10.1.3 AFR flyttes inn i fagspesifikke avdelinger på Eg.... 20 10.1.4 Innspill fra Eiken... 21

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 3 av 24 1. Innledning Samhandlingsreformen og nytt lovverk for kommunal helse- og omsorg har betydning for hvilke oppgaver som i fremtiden skal løses av spesialisthelsetjenesten og kommunene. Økonomiske midler kanaliseres fra helseforetak til kommuner gjennom flere mekanismer (UKP, KØH, KMF). Det er ulikheter i forbruket av spesialisthelsetjenester i kommunene på Agder. Områdeplan for rehabilitering vurderte rehabilitering av proteseopererte pasienter i 2011. Arbeidsgruppen beskrev behandlingslinjen for pasientene, og ga anbefalinger til forbedringer og endringer. Det er usikkert om alle proteseopererte pasienter som i dag får et spesialisert rehabiliteringstilbud skal prioriteres, ut fra prioriteringsveiledere og faglige kriterier. Tilbudet til disse pasientene varierer i norske helseforetak. SSHF har ulike tilbud til pasienter med behov for hofteprotese, og i dag gir bare ortopedisk avdeling i Arendal tilbud etter Joint Care-modell. Ortogeriatri er etablert i Arendal, men foreløpig ikke i Kristiansand. Rehabilitering skjer i SSHF, ved Sørlandets rehabiliteringssenter Eiken og i kommunene. Ortopedisk avdeling SSK overfører pasienter til AFR etter operasjon, og dette har betydning for liggetiden. Det bør utredes om alle disse pasientene har behov for et strukturert rehabiliteringstilbud. Foretaksledelsen har på denne bakgrunnen igangsatt en total gjennomgang av de spesialiserte rehabiliteringstilbudene i AFR. Gjennomgangen inkluderer også rehabiliteringstilbud av samme art som er organisert i andre avdelinger. Det presiseres at alle ortopediske rehabiliteringstilbud skal gjennomgås og vurderes, ikke bare tilbudet til proteseopererte. Grunnlaget for å vurdere om spesialisthelsetjenesten skal levere en tjeneste, skal være at pasientene har behov for spesialisert rehabilitering. Spesialisthelsetjenestens ressurser skal ikke brukes til å kompensere for eventuelle manglende tilbud hos kommuner eller private tilbydere. Manglende tilbud kan imidlertid ha betydning for når og hvordan en tjeneste utfases fra SSHF.

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 4 av 24 1.1.1 Mandat Beskrive dagens situasjon innenfor området ortopedisk rehabilitering spesielt i forhold til: o Pasientgrupper som i dag får tilbud om ortopedisk rehabilitering, der dette ikke er nødvendig o Pasientgrupper som kan ivaretas like godt eller bedre av kommunehelsetjenesten, i eller utenfor institusjon o Hvilke følger dette vil få for ortopediske sengeposter Beskrive ny modell for ortopedisk rehabilitering på sykehusområdet på Eg, inkludert vurdering av felles sengepost ortopedi/ortopedisk rehabilitering Innføring av joint care-prinsippet også ved SSK Beskrive ortogeriatri som en del av den nye modellen 1.1.2 Arbeidsgruppe Avdelingsleder Anne Kari Thomassen, AFR, leder for arbeidsgruppen Ass klinikksjef Siv Ostermann, kirurgisk klinikk, sekretær AFR: Medisinskfaglig rådgiver Reinhild Lange og ass. enhetsleder EOR Tone Ness. Enhetsleder ved EOR Linda Somdal erstattet Tone Ness Fellesavdelingen: Spesialfysioterapeut Linda Hansen Ortopedisk avdeling SSK: Avdelingsleder Øystein Berg og overlege Stein Ugland. Enhetsleder Bente Jahnsen ved ortopedisk avdeling ved SSK erstattet Stein Ugland Ortopedisk avdeling SSA: Overlege Svein Svenningsen Brukerutvalget SSHF: Tom Atle Steffensen Hovedtillitsvalgte: Egil Hagen, HVT Dnlf og Bjørg S Nikolaisen, FTV NSF 2 kommunale representanter, oppnevnt av arbeidsutvalget for OSS - Thor Erling Engemyr og Marie Solvik Praksiskonsulentordningen: Olga Rugsland Avdelingsleder for AFR sikrer at innstillingen er gjennomgått i avdelingens styringsgruppe for gjennomgang av avdelingens faglige tilbud, før den oversendes foretaksledergruppen. Formålet er å vurdere den samlede effekten av tiltak i AFR. Arbeidsgruppen har hatt 4 møter. Foreløpig rapport ble behandlet i arbeidsgruppas 3. møte, 19. mars 2013, og forslag til endelig rapport ble forelagt styringsgruppa 11.04. 2013.

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 5 av 24 2. Sammendrag og anbefaling. 2.1.1 Sammendrag Arbeidsgruppen har hatt fire møter, hvorav det første ble brukt til å definere mandatet og fordele arbeidsoppgaver, de resterende på å diskutere foreliggende data og definere grensesnittet mellom spesialisert og kommunal rehabilitering. Gruppens anbefalinger er samstemte. Denne rapporten beskriver praksis ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, AFR, og volum, liggetid, og rehabiliteringsforbruk for hofte og kneproteser ved de ortopediske avdelingene ved SSHF. Arbeidsgruppen har hentet fram relevant tallmateriale for dagens drift og vurdert dette i forhold til styrende dokumenter og nasjonale og internasjonale guidelines. Ortopedene ved SSHF anslår at ca 30 % av hofte og kneopererte vil trenge et rehabiliteringstilbud når begge sykehus etterhvert benytter fast track teknikker ved sine proteseoperasjoner. I 2012 ble det foretatt 789 hofte- og kneoperasjoner ved Sørlandet sykehus, alle destinasjonene inkludert. Av disse reiser 337, ca. 45 %, rett hjem. De øvrige, 453, ca. 55 % benytter et rehabiliteringstilbud, enten AFR, Eiken eller andre. Leddregisteret i Bergen forventer at forekomsten av primære totale hofteproteser vil være ca. 520 per år på Sørlandet i 2030. Ved SSHF ble det operert omkring halvparten så mange kneproteser som hofteproteser. Ut fra dette kan vi anslå at det i 2030 vil bli operert 520+260=780 totalproteser per år på Sørlandet. Dette er omtrent det samme som opereres i dag. Hvis vi da, som et forsiktig anslag, regner at 30-35 % av disse trenger døgnbasert rehabilitering betyr det at Sørlandet sykehus må planlegge et rehabiliteringstilbud for omkring 250 pasienter per år i Agder. Dette har vi tatt utgangspunkt i vår anbefaling. Gjennomsnittlig liggetid i EOR etter hofteproteser var i 2012 9,36. For kneprotesene var gjennomsnittlig liggetid 8,51 dager. De kompliserte hofte- og kneopererte, som fordrer spesialisert rehabilitering, hadde i 2012 gjennomsnittlig 11. 5 døgns liggetid ved AFR. De omfatter ca. 50 % av alle hofteog kneproteseopererte som kom til rehabilitering. Kommunene har gjennomført et stort arbeid med å kartlegge hva som finnes av rehabiliteringstilbud på kommunalt nivå, se vedlegg 10.1.1, og mener at de i stor grad kan tilby gode tjenester til hofte- og kneopererte. Behandlingslinjen for amputasjonspasientene ved AFR er anerkjent på nasjonalt nivå og godt utprøvd. Antall pasienter som trenger rehabilitering ved AFR varierer gjennom året. Den endelige rapporten har vært diskutert i styringsgruppen, bearbeidet og redigert etter innspill fra styringsgruppen.

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 6 av 24 2.1.2 Arbeidsgruppens anbefaling I mandatet blir vi bedt om å beskrive dagens situasjon innenfor området ortopedisk rehabilitering spesielt i forhold til: Pasientgrupper som i dag får tilbud om ortopedisk rehabilitering, der dette ikke er nødvendig. Pasientgrupper som kan ivaretas like godt eller bedre av kommunehelsetjenesten, i eller utenfor institusjon. Hvilke følger dette vil få for ortopediske sengeposter. For pasienter med hofte- og kneprotese har behovet for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten endret seg de siste årene, vesentlig pga. endret operasjonsteknikk, bedre perioperativ smertebehandling og opptrening/rehabilitering. Antall pasienter som reiser direkte hjem har økt. Det er derfor forsvarlig å planlegge med færre senger for denne pasientgruppen enn de SSHF disponerer i dag. Rehabilitering av hofte- og kneprotesepasienter er oftest planlagt, 40 uker/år. Rehabilitering av amputasjonspasienter er ikke planlagt og svinger derfor i mengde, hele året. Rehabilitering av traumer er et lite volum, men krever intens og ofte langvarig behandling. Den skal foregå i spesialisthelsetjenesten På bakgrunn av dette anbefaler arbeidsgruppen at: Amputasjonsbehandlingen beholdes i sin nåværende form/samme antall senger. Ortopedisk rehabilitering for hofte- og kneprotese har behov for 6 senger i Agder. (Ut i fra et gjennomsnitt på 7 døgns liggetid pr. behandling). For å sikre en fleksibel drift ved EOR med jevn beleggsprosent gjennom året anbefaler arbeidsgruppen at minst 4 av disse rehabiliteringssengene blir ved AFR. Det benyttes i dag 8-10 senger til dette. Dagpolikliniske opphold for hofte- og kneopererte ved EOR opphører. Arbeidsgruppen ble også bedt om å beskrive ny modell for ortopedisk rehabilitering på sykehusområdet på Eg, inkludert vurdering av felles sengepost ortopedi/ortopedisk rehabilitering Ortopedisk rehabilitering kan flyttes til Eg forutsatt at det blir i en egen felles enhet i kombinasjon med de andre rehabiliteringsgruppene. Felles for å samle kompetansen, få nok mengdetrening og for å sikre et volum som ivaretar fleksibilitet i sengebruk, sistnevnte også av hensyn til økonomi. Det forutsettes egnede lokaler for rehabilitering, videreføring av en tverrfaglig organisering av enhetene med enhetlig ledelse på avdeling / enhetsnivå, og at enheten utformes på en måte som avspeiler behandlingsforløpene. Arbeidsgruppen har også vurdert innføring av joint- care prinsippet ved SSK i tråd med mandatet. Nåværende operasjonsmetode ved SSK gir tilsvarende raske pasientforløp og dermed samme liggetid som for Joint Care pasienter. Til sist ble gruppen bedt om å beskrive ortogeriatri som en del av den nye modellen. Gruppen synes ikke at det er aktuelt å etablere ortogeriatri som en del av ny enhet. Den ortogeriatriske pasienten har helt andre behov enn det rehabiliteringspasienten har. Gruppen har derfor valgt å ikke beskrive ortogeriatri som en del av den nye modellen.

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 7 av 24 3. Definisjoner: 3.1.1Spesialisert rehabilitering - spesialisert kompetanse (spesialisering omhandler behov for bistand fra spesialisert fagkompetanse/spisskompetanse i den individuelle rehabiliteringsprosessen) - der pasienten har behov for kompleksitet (spesifisert som både tallet på faggrupper involvert i prosessen, og hvor kompliserte brukerens behov er) - der det er behov for intensitet (dette vil si at tiltakene blir gitt med stor hyppighet over et avgrenset tidsrom) 3.1.2 Fysikalsk medisin og rehabilitering Fysikalsk medisin og rehabiliteringer en medisinsk spesialitet som omfatter forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av personer som grunnet medisinske lidelser er eller står i fare for å få langvarige funksjonshemminger. Spesialiteten skal fremme fysisk og kognitiv funksjon, atferd og livskvalitet (aktivitet og deltakelse). Se kilder s. 19. AFR har gruppe 1 status for utdanning av leger innenfor spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering.

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 8 av 24 3.1.3 Organisasjonskart AFR. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR) ( Medisinsk klinikk) Enhet for nevrologisk rehabilitering (ENR) Inkl. Ambulerende team Enhet for ortopedisk rehabilitering (EOR) Enhet for fysikalsk medisin og forebygging (EFF) EFF: Eg EFF; Kongsgård Hjerneslag Hjerneskade (moderat og alvorlig) Progressive nevrologiske lidelser Raskere tilbake: lettere hjerneskade Benamputasjon Multitraume Pasienter med flere brudd Proteser: hofte-/ kne-/ skulder Lunge Sykelig overvekt Hjerte Skulder Rygg Aktivitetsrelaterte belastningslidelser Pasienter med store akutte funksjonstap av annen type Fig. 1 4. Ortopedisk rehabilitering ved AFR 4.1.1 Enhet for ortopedisk rehabilitering (EOR) Enheten har behandlingslinjer for alle kjernegruppene som rehabiliteres. Disse er kunnskapsbaserte. Behandlingslinjene skal ha en jevnlig revisjon og da hentes den nyeste kunnskapsbaserte vitenskapen inn. Benamputasjon Enheten har en solid kompetansebase innen amputasjons rehabilitering og arbeider etter SMART-konseptet. SMART-konseptet er et kvalitetssystem som følger behandlingslinjene fra operasjon og gjennom hele rehabiliteringsforløpet. Systemet som er kunnskapsbasert, fordrer overgripende samarbeid på tvers av organisasjonsgrenser og fagdisipliner. Denne standarden er gjennomgående i vår behandlingslinje for benamputerte. Enhetens tilbud til benamputerte pasienter består av individuelle, kvalitetssikrede forløp på døgnbasis, døgnbaserte gruppeopphold (Gåskole) og individuelle dagpoliklinisk tilbud. Tverrfaglige polikliniske kontroller 3-4 mnd etter amputasjon, samt 1 år etter amputasjon. Den siste sammen med ortoped fra SSHF. Enheten har vært i tett samarbeid med ortopedisk avdeling på SSHF i forhold til valg av operasjonsteknikk og tidlig igangsetting av stumpforming, noe som har medført kortere liggetid både ved SSHF og ved EOR. Forløpet i dag i EOR er intensivt. Stumpforming,

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 9 av 24 trening og ikke minst protesetilpasning, er tidkrevende. Vi kjenner til at andre sykehus sender pasientene til eks. opptreningssenter først og så til spesialisert rehabilitering på sykehus når protesen er klar. Enheten har også hatt kursing og foredrag for kirurgisk avd. SSA og SSF med presentasjon av behandlingslinjen, samt for kommunene i Agder. Som følge av dette har også ortopediverkstedets jobb blitt enklere. Enheten har som mål å være pådriver for et årlig amputasjonsforum der våre samarbeidspartnere innen amputasjonsbehandling er med. Dette for å fortsette å videreutvikle samarbeidet og utvikle faget. Amputasjonspasientene har fast tilbud om deltakelse på likemannsmøte som holdes av de to likemannsorganisasjonene LFA (Landsforeninga for Amputerte) og Momentum. Dette avholdes på fast dag og tidspunkt 2 ganger i måneden. I tillegg trekkes likemannsorganisasjonene inn i forhold til Gåskolen. Antall; EOR: 2011: 42 2012: 55 Multitraume Med multitraumatiserte pasienter mener vi Hardt skadd pasient uten hodeskade og/eller komplett tverrsnittslesjon, der 2 eller flere organsystem er involvert i betydelig grad, evt. der det foreligger mer enn 2 alvorlige bruddskader Til denne pasientgruppen tilbyr enheten individuelle, kvalitetssikrede forløp. Det er hovedsaklig døgntilbud, men det kan også være muligheter for dagpoliklinisk tilbud i utskrivningsfase. Det tilbys også tverrfaglig poliklinisk kontroll etter utskrivelse Enheten har utarbeidet behandlingslinje for denne pasientgruppen. Dette ble organisert som et POP- prosjekt i 2010 i samarbeid med de ortopediske avdelingene og kommunehelsetjenesten. Fokuset er spesielt på å sikre overføringene mellom akuttavdeling, spesialisert rehabilitering og hjemkommune. Denne behandlingslinjen er implementert i EOR. Antall; EOR: 2011: 7 2012: 8 Enheten er i dialog med Landforeninga for Trafikkskadde i Norge om likemannstilbud til denne pasientgruppen. Pasienter med flere brudd Enheten behandler også pasienter med ett til flere brudd av mindre alvorlig grad, der det er nødvendig med spesialisert rehabilitering (intensitet, tverrfaglighet). Ortopediske hofte-/kneproteseopererte Enheten har siden 2006 hatt en behandlingslinje for kne- og hofteproteseopererte pasienter. Dette har medført en sømløs overføring fra ortopedisk avdeling SSK. Enheten har årlig pasientoverføringer fra omkring 15 andre HF (2008). Nå er de fleste pasientene i døgnavdeling i ca 1 uke, for så å få et dagpoliklinisk tilbud på gjennomsnittelig 5 dager Pasientene tilbys et kvalitetssikret forløp med en standard på 5-7 dager på døgnbasis og 5 dager dagpoliklinisk. Det siste året pga bl.a. ny anestesimetode kommer pasientene raskere fra akuttavdeling til rehabilitering. Forløpet ligger til grunn, men vi vurderer alltid ut fra funksjon, noe som har medført at en økende andel av disse pasientene har vært ferdigbehandlet hos oss etter en uke Antall Hofte; EOR: 2011: 112 2012: 169

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 10 av 24 Antall Kne, EOR: 2011: 85 2012: 97 Andre pasientgrupper med ortopediske problemstillinger som ikke krever døgnrehabilitering utredes og gis evt. et rehabiliteringstilbud (dagpoliklinisk) i AFR, EFF (enhet for fysikalsk medisin og rehabilitering). Her ser arbeidsgruppa et potensial for å utvikle bedre samarbeid mellom AFR og ortopediske avdelinger, slik at pasienten får raskere behandling på rett sted, evt. etter modell for Ryggpoliklinikken. Disse utrednings-/behandlingstilbudene vil bli gjennomgått i «Arbeidsgruppa for rest-eff» Dagpoliklinikk i EOR I 2012 var det 939 dagpolikliniske opphold i EOR. 916 av disse er pasienter fra Knutepunktkommunene. Den store andelen av disse er til pasienter i forbindelse med rehabilitering etter innsettelse av hofte- eller kneprotese. Dagpoliklinisk rehabilitering i EOR er hovedsakelig i forlengelse av innleggelse i EOR. Liggetid Gjennomsnittlig liggetid i EOR etter hofteproteser var i 2012 9,36 dager for alle pasienter. For kneprotesene var liggetiden 8,51 dager for alle pasienter. For pasienter fra Knutepunktkommunene var gjennomsnittlig liggetid i døgn henholdsvis 8,96 og 8,53 dager. 5. Ortopedi ved SSHF, hofte- og kneproteser. 5.1.1 Bakgrunnsmateriale SSA I Arendal ble det i 2012 operert 256 pasienter med totalproteser i hofte (derav 13 revisjoner) og 128 pasienter med kneproteser, til sammen 384 pasienter. Av disse fulgte 196 pasienter Joint Care programmet og 188 pasienter ble operert utenom Joint Care programmet. Joint Care hofter 2012 128 pasienter ble operert med hofteprotese. Av disse reiste 111 pasienter rett hjem fra sykehuset (87 %), med en liggetid på 4 dager (2+2). 14 pasienter ble utskrevet til Eiken og 2 til Kongsgård. Median alder på pasientene som reiste rett hjem (n 111) : 63 år (36-81) Median alder på pasientene som reiste til Eiken/Kongsgård (n 16): 74 år (60-86) Joint Care knær 2012 68 pasienter ble operert med kneprotese. Av disse reiste 61 pasienter rett hjem fra sykehuset (88 %), med en liggetid på 4 dager (2+2). 5 pasienter reiste til Eiken og 2 til Kongsgård. Median alder på pasientene som reiste rett hjem (n 61) : 65 år (49-82) Median alder på pasientene som reiste til Eiken/Kongsgård (n 7) : 73 år (66-81) Ikke Joint Care hofter 2012 128 pasienter (derav 13 revisjoner) ble operert med hofteprotese. Av disse reiste 40 pasienter(30 %) rett hjem fra sykehuset, 52 pasienter ble utskrevet til Eiken, 14 til Kongsgård og 7 til andre institusjoner. Median alder på pasientene som ikke ble operert med Joint Care : 75 år (42-89)

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 11 av 24 Ikke joint care knær 2012 60 pasienter ble operert med kneprotese (ingen revisjoner). Av disse reiste 26 pasienter (43 %) rett hjem fra sykehuset, 22 ble utskrevet til Eiken, 9 til Kongsgård og to til andre institusjoner. Median alder på pasientene som ikke ble operert med Joint Care : 70 år (56-89) Alle hofte- og kneprotesepasienter operert i Arendal i 2012 384 pasienter (256 hofter og 128 knær) ble operert i Arendal i 2012. 240 pasienter (65 %) reiste rett hjem, 95 (25 %) reiste til Eiken og 27 (7 %) reiste til Kongsgård. 130 pasienter (35 %) har altså hatt behov for/ønsket et rehabiliteringsopphold etter hofte og kneproteseoperasjoner i Arendal i 2012. Operasjoner ved SSA i 2012: J.C. er Joint Care Antall opr. Hjem Eiken AFR Annen inst. J. C. hofte 128 111 14 2 J.C. kne 68 61 5 2 Ikke J.C. hofte 128 40 52 14 7 Ikke J.C. kne 60 26 22 9 2 Tilsammen 384 238 93 27 9 Andel (%) 65 25 7 2 Tabell 1 5.1.2 Bakgrunnsmateriale SSK I Kristiansand ble det i 2012 operert 193 pasienter med totalproteser i hofte (inkl. 24 revisjoner) og 98 pasienter med kneproteser (inkl. 3 revisjoner) og 28 skulderproteser, (inkl. 2 revisjoner). Til sammen 319 pasienter. Vi har ikke en nøyaktig registrering av hvilke av disse pasientene som benyttet seg av rehabiliteringstilbud i året som gikk. Ingen rapporter kan gi oss disse tallene. For å beregne dagens status har vi gjort en gjennomgang for utskrivelser første 2 måneder av 2013. I denne perioden ble det operert 31 hofteproteser, inkludert 5 revisjoner. 16 reiste til Kongsgård, 4 til Eiken og 13 til hjemmet. Det ble operert 20 kneproteser. Av disse reiste 12 pasienter til Kongsgård, 2 til Eiken og 4 rett hjem fra sykehuset. Det ble operert 6 skulderproteser hvorav 3 reiste til Kongsgård og 3 reiste til hjemmet. Totalt av 57 proteseopererte i årets to første måneder reiste 20 direkte til hjemmet, mens 37 pasienter benyttet seg av rehabiliteringstilbud. Det vil per i dag si at ca 65 % av de proteseopererte benytter et rehabiliteringstilbud. Vi har ikke etablert et spesifisert fast track program i organiseringen av protesekirurgien i Kristiansand. Vi har dermed heller ingen strukturert plan som definerer hvilke pasientkategorier som bør ha rehabilitering. Hos oss har det helt frem til i dag vært en åpen mulighet for alle proteseopererte å benytte seg av rehabilitering. Deler av protesekirurgien har imidlertid endret seg vesentlig de siste par årene. Vi har endret de postoperative smerteregimer der vi tok i bruk lokal infiltrasjonsanestesi for hofte og knær.

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 12 av 24 Vi har i løpet av siste året startet opp med muskelsparende tilgang til hofteleddet. Vi opererer nå omkring 75 % av pasientene med denne tilgangen. Dette har i stor grad endret det postoperative forløpet da pasientene mobiliseres vesentlig raskere. Pasientene er i stand til å reise tidligere til hjemmet. Det mest vesentlige oppfatter vi imidlertid er den informasjon pasientene får og de forventninger pasientene har til det postoperative løpet. Denne informasjonen har inntil nå vært ustrukturert slik at vi ikke klart har gitt anbefaling om at de friskeste pasientene bør reise til hjemmet. Totalt sett har disse faktorene medført at stadig flere reiser rett hjem. Våre informasjonsbrosjyrer er nylig skrevet om, men ikke tatt i bruk. Det presiseres der at det for de fleste anbefales å reise direkte til hjemmet. Vi er altså midt i en endringsprosess og det er derfor vanskelig å tallfeste nøyaktig hvordan dette vil se ut når endringene blir systematisert. Operasjoner ved SSK i 2012: Hofteopererte 193 Kneopererte 98 Skulderopererte 28 Sum 319 Tabell 2 Forbruk av rehabiliteringssenger januar/februar 2013 ved SSK SSK - jan/febr Opererte AFR Eiken Rett hjem Hofte/kne 51 28 (55 %) 6 (12 %) 17 (33 %) Skuldre 6 3 0 3 Tilsammen 57 31 6 20 Andel (%) 54 10 35 Tabell 3 For 2012 har ikke SSK tall over hvor mange av hofte- og kneopererte som ble henvist henholdsvis hjem, til Eiken, eller AFR. For å beregne forbruk av rehabiliteringssenger har vi tatt utgangspunkt i tellinger de to første månedene i 2013, tabell 3. Ut fra denne prosentvise fordelingen har vi henvist de opererte kne- og hofteopererte, N-291, til henholdsvis AFR, Eiken og rett hjem. Dette for å beregne fremtidige behov. Disse tallene er derfor ikke helt eksakte. Se tabell 5. 5.1.3 Bakgrunnsmateriale SSF Ved SSF har de ikke eksakte tall for hvor pasienten reiser etter innsetting av hofte- og kneprotese. Det meldes tilbake at de langt færreste reiser direkte hjem. AFR benyttes ved komplisert rehabilitering, svært få. Eiken og institusjoner i Rogaland brukes mest.

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 13 av 24 Operasjoner ved SSF i 2012: Hofte 61 Kne 53 Sum 114 Tabell 4 5.1.4 Forbruk av rehabilitering i Agder, hofte- og kneproteser i 2012 Hofte/ kne Rett hjem Rehab Eiken Rehab AFR Annet? SSA 384 240 95 27 22 SSK* 291 96 (17)* 35 160 (239)* SSF* 114? 114? 22 Tilsammen 789 336 (257)* 244 187 (266)* 22 Tabell 5 SSK*: Tall for hjem, rehabilitering Eiken, rehabilitering AFR er estimert etter praksis de to første månedene i 2013 og de er dermed usikre. Antallet som er henvist til AFR fra SSK er trolig betydelig høyere for 2012 da AFR hadde tilsammen 266 hofte og kneopererte til rehabilitering i 2012. SSF*: Tall for hjem, rehabilitering. Eiken, rehabilitering AFR er usikre. Tallene i parantes stemmer med tallene ved AFR Estimert framtidig behov for rehabilitering i Agder, hofte- og kneprotese. Vi har tatt utgangspunkt i at 30 % av de hofte- og kneopererte fra henholdsvis SSA, SSK og SSF trenger rehabiliteringsplasser. Gruppen har skissert to forløp; 7 - og 12 døgn liggetid. 7 døgn vurderes som tilfredsstillende for de fleste pasientene. Erfaringer tilsier at de mer kompliserte krever liggetid utover en uke. Dette er planlagt ortopedi som for det meste gjennomføres utenom ferieperioder, dvs. 40 uker/år. Sum hoftekneopererte i SSHF Rehab 30% 7 liggedøgn 12 liggedøgn Antall pas. 789 237 5,9 senger 10,1 senger Tabell 6 5.1.5 Betydning av innføring av Joint Care prinsippet også ved SSK Joint Care ble innført ved SSA i 2007. Hensikten var å optimalisere pasientforløpet. I materiale fra SSA framkommer at pasienter som er operert etter Joint Care programmet ligger i sykehuset 2+2 dager (sengepost + hotell) og 80-90 % reiser direkte hjem. For pasienter utenom Joint Care programmet er det 30-45 % som reiser direkte hjem. Som beskrevet har også SSK endret protesekirurgien de siste årene for omkring 75 % av pasientene. Postoperativ liggetid er 3-5 dager, vesentlig i sengepost. Forskjellen på de to pasientforløpene har derfor ingen stor betydning for liggetid i sykehus. Behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten har derimot vært forskjellig. Denne forskjellen forventes utjevnet ved endring av inngrep, postoperativ smerteregime og informasjon til pasienten.

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 14 av 24 5.1.6 Diskusjon /sammendrag hofte og knerehabilitering. Vi vet at bruk av rehabilitering er mer styrt av kulturelle/ samfunnsøkonomiske faktorer enn av rent medisinske. Det er svært stor ulikhet mellom de vestlige land. Eksempelvis er det i USA uvanlig å benytte rehabilitering etter protesekirurgi mens det i Tyskland anses som obligatorisk. I Norge har rehabilitering hatt en sterk posisjon. Befolkningen har tradisjonelt oppfattet dette som en naturlig del av forløpet i etterkant av en proteseoperasjon. Dette er i ferd med å endre seg. Hovedsakelig skyldes dette endret fokus og tydelig informasjon om at hjemmerehabilitering er et like godt alternativ for de fleste pasientene. Innføring av Joint Care programmet ved SSA har vist at behovet for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten er redusert. Også protesekirurgien ved SSK er endret de siste par årene. Avdelingen vil derfor ha samme rehabiliteringsfrekvens i protesekirurgien for sine pasienter som ved SSA. Det er imidlertid uten tvil en gruppe som også i fremtiden vil trenger et rehabiliteringsopphold etter hofte- og kneoperasjoner. Dette gjelder de eldste pasientene, de uten nettverk hjemme og de med andre sykdommer, som leddgikt. Pasienter som opereres med større revisjoner har også et økt behov for rehabilitering. Leddregisteret i Bergen forventer at forekomsten av primære totale hofteproteser vil være ca. 520 per år på Sørlandet i 2030. Ved SSHF ble det operert omkring halvparten så mange kneproteser som hofteproteser. Til sammen kan vi da regne ut at det i 2030 vil bli operert 520+260=780 totalproteser per år på Sørlandet. Hvis vi da som et forsiktig anslag regner at 30-35 % av disse trenger døgnbasert rehabilitering betyr det at Sørlandet sykehus må planlegge et rehabiliteringstilbud for omkring 250 pasienter per år. 6. Benaputasjoner Pasienter som opereres for benamputasjon ligger i dag postoperativt på kirurgisk avdeling SSA og ortopedisk avdeling SSK. Antall pasienter har vært stabilt de siste årene, omkring 50 per år til sammen.

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 15 av 24 6.1.1 Pasientforløp benamputasjoner Kriurgisk benamputasjon i akuttsykehus Akuttsykehuset sender henvisning til AFR Kommunalt rehabiliteringstilbud/ hjem Vurdering av henvisning Fastlege/ legespesialist henviser pasienten til primæropphld Nei Inntak? Ja Primæropphold etter benamputasjon Kommunalt rehabiliteringstilbud/ hjem Gåskole for benprotesebrukere Fastlege/lege henviser til treningsopphold Treningsopphold for benprotesebrukere Dagpoliklinisk tilbud for transfemuralamputerte protesebrukere? Fig. 2 6.1.2 Gåskole for benamputerte Et tilbud EOR pr i dag har 3 ganger per år. Rett etter nyttår, rett etter påske og rett etter sommerferieavvikling. Dette er perioder det er mindre ortopediske pasienter pga mindre operasjoner i ferie og helligdagsperioder. Pasientene er innlagt i en uke og blir fulgt opp av tverrfaglig team, inkludert ortopedingeniør 2 av dagene. Sammen med innkallingsbrevet får pasientene et skjema de skal fylle ut som sier noe om hvilke mål de har for oppholdet - hva som er viktig for dem å greie på dette tidspunktet. Tilbudet blir på bakgrunn av dette individuelt tilpasset. Tilbudet er en blanding av individuell oppfølging, noe oppfølging i gruppe, lærings- og mestringstema; foredrag om viktige team for denne gruppen, samt likemannsmøte. Enheten har i mange år ønsket et gåskole tilbud som går fast en gang per uke. Dette mener vi er den mest optimale oppfølgingen til denne pasientgruppen. Vi har allerede

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 16 av 24 en behandlingslinje ferdig for denne typen oppfølging, Av driftsmessige årsaker har vi ikke fått til dette tilbudet så langt. Vi ser også at et ukentlig dagpoliklinisk tilbud ikke vil passe til alle i denne pasientgruppen pga helsetilstand og lang reisevei. 6.1.3 Treningsopphold for benamputerte (reopphold) Dette er et tilbud for de amputasjonspasientene som trenger en intensiv oppfølgingsperiode etter det første primæroppholdet. Reopphold kan settes opp allerede ved utreise fra primæropphold hvis man allerede da ser at det er nødvendig, eller det kan være basert på søknad fra fastlege/ legespesialist, alternativt at man ser behovet på 3-4 måneder eller 1 års kontrollen. På dette oppholdet får pasienten samme tilbud som ved primæropphold i forhold til oppfølging av tverrfaglig team. Ofte er disse oppfoldene også i forhold til at pasienten trenger ny tilpassing av protese. 6.1.4 Ambulerende team Vi har i flere år sett behovet for et ambulant team som følger opp amputasjonspasienter i hjemkommune og sikrer kompetanseoverføring og et forsvarlig tilbud. Tall over amputasjoner og multitraumer ved AFR AFR Antall pr. år Liggetid - uker Liggedøgn Senger Amputasjoner 55 6 2310 6 Traumer 8 6 336 1 Andre brudd 8 6 336 1 Tilsammen 74 8 Tabell 8 6.1.5 Utfordring Innenfor ortopedisk rehabilitering i kommunehelsetjenesten er det lite kompetanse spesielt på rehabilitering av transfemuralamputerte som har fått protese. For å kunne drive rehabilitering i forhold til gange på disse pasientene er man helt avhengig av kunnskap om de ulike proteseknærne. Dette er kunnskap vi ved EOR innehar pga tett samarbeid med ortopediingeniører og teknikere ved ortopedisk verksted. Hver gang det kommer en nytt type kne må vi oppdatere kunnskapen på dette. Det finnes hundrevis av ulike fot- og knekomponenter til lårproteser. Gangtreningen styres i høy grad ut fra valg man har gjort og gjør på protesekomponenter. På bakgrunn av dette opplever EOR at det er vanskelig å overføre rehabilitering av transfemuralamputerte protesebrukere etter primæroppholdet til kommunehelsetjenesten. 6.1.6 Konklusjon/anbefaling for benamputasjon Benamputerte, lår og legg, er en stor pasientgruppe ved AFR. Pasientene blir overført til AFR allerede etter sjette post operative døgn og avdelingen følger opp både sårtilheling og stumpforming. Det er aktiv trening fra dag en. Når pasienten har fått tilpasset protesen utskrives de etter noen dager. Slik arbeidsgruppen ser det er dette en pasientgruppe som trenger spesialisert tverrfaglig tilnærming, ofte oppfølging av ambulant team ifm med overføring til hjemmet og poliklinisk kontroll. Pasientforløpet er anerkjent, godt utprøvd og i henhold til god praksis. For kommunene er det vanskelig å tilby et tilsvarende tilbud da det er

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 17 av 24 vanskelig å opparbeide god tverrfaglig kompetanse og erfaring med et såpass lite pasientvolum som det er i de fleste kommuner på Agder. EOR blir også i fremtiden et kompetansesenter for kommunene innen benamputasjoner. Spesialisert rehabilitering av benamputasjoner skal spesialisthelsetjenesten fortsatt ha ansvaret for, jfr. IS 1947, pkt. 5.2. Arbeidsgruppen anbefaler at dette tilbudet opprettholdes i sin nåværende form 7. Kombinasjonsenhet 7.1.1 Ortopedisk sengepost/ Ortopedisk rehabilitering Gruppen har vurdert muligheten for samlokalisering av ortopedisk sengepost og ortopedisk rehabilitering for pasienter med hofte- kneprotese. Volum ca 250 protesepasienter per år, liggedøgn ca. 7 døgn, aktivitetsperiode 40 uker vil kreve ca 6 senger ekstra. Sykepleiefaglig kan en se det som en spennende løsning. Gruppen forutsetter at sykepleiere måtte ha erfaringskompetanse i rehabilitering. En del av fagmiljøet ser det også som en utfordring/komplisert å skifte mellom fokus rehabilitering (den ortopediske rehabiliteringspasienten) versus behandling (den ortopediske pasient). Sykepleiere med erfaring fra rehabilitering fraråder en slik kombinasjonspost. Dagens lokasjon i 3A gjør ikke dette arealmessig mulig. I tillegg kommer bemanningsutfordringen i en post som i dag er marginalt bemannet i forhold til sine 24 senger, hvorav 70 % er øyeblikkelig hjelp. 7.1.2 Ortogeriatri som del av ny enhet Gruppen ser ikke mulighet for å etablere ortogeriatri som del av ny enhet. Den ortogeriatriske pasienten har helt andre behov enn den rehabiliteringspasienten vi i dag rehabiliterer i AFR. Gruppen har derfor valgt å ikke beskrive ortogeriatri som en del av den nye modellen. 8. Ny rehabiliteringsenhet på Eg I IS 1947 ble det utarbeidet en modell for fordeling av ansvar og oppgaver som gir en indikator på tankesettet som skal til for å få til en fordeling mellom nivåene basert på brukerens mål om best mulig funksjons-og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Ved høyt behov for spesialisering, kompleksitet eller intensitet i oppfølgingen gikk vektskåla i modellen i retning av spesialisthelsetjenesten. Ved høyt behov for kompetanse knyttet til muligheter og begrensninger i nærmiljø, langvarig og koordinert oppfølging og tverrsektoriell samhandling gikk vektskåla i modellen i retning av kommunene. Modellen gir derfor primært to valg: Skal tiltakene gis fra kommunen alene, eller fra kommunen og spesialisthelsetjenesten i fellesskap? Gruppen ser denne modellen som nyttig i arbeidet med å gi en anbefaling om framtidig løsning. Modellen ser slik ut:

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 18 av 24 Det medisinske miljøet ved AFR ser fordeler ved å komme nærmere det medisinske miljøet på Eg. I all omstilling er det avgjørende at tilbudet til pasienten blir like bra eller bedre enn det som er i dagens situasjon. Tilbudet er avhengig av spesialisert kompetanse for den pasienten som har behov for kompleksitet og intensivitet i behandlingen. Det antall senger enheten skal ha, baseres på faktagrunnlag. Enheten og pasientene profiterer på at tilbudet er samlet, samme rehabiliteringstankegang. Enheten er i dag meget fleksibel til å ta imot pasienter, og ønsker å være fleksibel i fremtiden. For å kunne dette, er man avhengig at et visst pasientvolum. Ved eks å kun ha multitraume / benamputasjon, blir enheten liten. Fleksibiliteten blir borte. Da det er flere ukers liggetid på disse pasientene, må man derfor kunne påregne flere ukers (1-2mnd) ventetid i perioder. Ved å legge hofte / kne/ skulder pasientene fortsatt till enheten, vil man kunne være fleksibel og ta imot flere amputasjonspasienter i perioder med stor pågang. I tillegg er det økonomiske betraktninger. En liten enhet er dyr å drive. Man trenger bemanning hele døgnet uka gjennom. Ved flytting av AFR til Egsområdet vil tilknytningen til ortopedisk avd. SSK bli tettere. For å sikre et likeverdig rehabiliteringstilbud for alle innbyggerne i Agder i tråd med «Kultur for Helhet» vil det være viktig å etablere et formelt samarbeid også med de ortopediske avdelinger ved SSA og SSF, for eksempel ved å ha regelmessig visitering av lege og eller benytte ambulant ortopedisk rehabiliteringsteam. Det er viktig å etablere en slik felles praksis så snart som mulig for å sikre at de pasientene som trenger det får et spesialisert rehabiliteringstilbud. Gjennom Pop prosjektet 2013 Rehabilitering vil man se på henvisningsrutiner og inklusjonskriterier til avdelingen. 8.1.1 Viktig forutsetning for flytting til EG Egne lokaler for rehabilitering slik at det er fremdeles er et fysisk skille mellom behandling og rehabilitering. Videreføre tverrfaglig organisering av enhetene med enhetlig ledelse på avdeling / enhetsnivå. Enheten utformes på en måte som avspeiler behandlingsforløpene, og som ivaretar pasientenes muligheter for mestring. Sengepost fasiliteter tilpasset pasienter med behov for pasientrom med utvidet plass til tekniske hjelpemidler. Fellesareal i direkte tilknytning til sengepost. Legekontorer og Ambulant rehabiliteringstjeneste samlokaliseres i avdelingen Klinikkrom / test laboratorium til aktuelle yrkesgrupper i avdelingen. Medisinsk teknisk lab kognitive e-hjelpemidler i avdelingen. Areal til individuell opptrening / felles treningssaler i direkte tilknytning til sengepost. Terapibasseng gruppe, samt til individuell oppfølging. Undervisningsareal til pasienter med språkproblem (logopeder) Areal til Trafikk medisinsk senter bør lokaliseres i avdelingen Tilgjenglig uteareal til spesialisert uterehabilitering / sansestimulering.

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 19 av 24 9. Kilder: Pål Friis, Sykehustjenester når mange blir gamle. Handlingsplan for eldremedisin for Sørlandet sykehus 2012-2020. Utgitt i 2012. Ortopedisk kirurgi side 36-38. IS 1947 Avklaring av ansvars-og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. http://legeforeningen.no/emner/spesialiteter/fysikalsk-medisin-ogrehabilitering/malbeskrivelse-og-gjennomforingsplan/ Amerikanske Guidelines http://www.bsrm.co.uk/clinicalguidance/stdsampprosrehab.pdf Guidelines UK http://www.healthquality.va.gov/lower_limb_amputation.asp 10. Vedlegg til rapporten 10.1.1 Ortopedisk rehabilitering i kommunene på Agder Arbeidsgruppa har kartlagt hva som finnes av rehabilitering for ortopediske pasienter på Agder. 27 av 30 kommuner har svart. Kort oppsummering: Alle kommunene har tilbud om enklere ortopedisk rehabilitering og oppfølging av muskel- skjelettproblematikk, stort sett gitt av fysioterapeuter (kommunale og privat praktiserende) med god kompetanse innen dette fagfeltet. Alle kommunene har døgnplasser (ofte definert som korttidsplasser) som kan brukes som rehabiliteringsplasser ved behov for døgnrehabilitering. Mange kommuner planlegger eller er i gang med hverdagsrehabilitering. Noen kommuner har rehabiliteringsteam som tilbyr hjemmerehabilitering. Det er ikke full oversikt over privatpraktiserende fysioterapeuter, her har nok kommunene et mulighetsrom. Manglende oversikt er størst i de største kommunene. Mange kommuner har tilbud om gruppetrening og aktivitet på resept og en del har diagnose spesifikke grupper (rygg/hofte/hjerte/lunge/ grupper) i regi av privatpraktiserende fysioterapeuter. Ingen kommuner har døgntilbud med spesialisert tverrfaglig ortopedisk rehabilitering. Ved en eventuell endring av oppgavefordeling med spesialisthelsetjenesten, er det viktig å huske på at det i utgangspunktet ikke følger med økonomiske/ personell ressurser til å drive dette i kommunen. Knutepunkt Sørlandet er i gang med å gjennomføre en kartlegging av rehabiliteringsområdet, med hensikt å definere det kommunale kjerneområdet for

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 20 av 24 rehabilitering. For dermed å kunne komme endringer fra spesialisthelsetjenesten bedre i møte. 10.1.2 AFR flyttes til Eg området Fordeler: Lettere tilsyn, visitering og faglig utveksling ved SSK Akuttavdelinger og de ulike spesialiteter (Dette gjelder ikke SSF og SSA). Bedre pasientflyt (tettere samarbeid om utvelgelse av pasientene). Kort avstand, direkte tilgang til akuttfunksjoner Faglige synerger på tvers av akuttenheter og AFR. Totalt sett lavere driftskostnader med samlokalisering. Ulemper: Får ikke det markante skillet mellom akutt behandling og rehabilitering. Usikkert om avdelingen vil få egnede fasiliteter /spesialareal til pasientgruppen. Dette kan føre til at pasienter ikke blir tilstrekkelig utredet, og kan føre til lavere dekningsgrad av oppgavene som spesialisthelsetjenesten har ansvar for overfor befolkningen på Agder. Bekymring for at fagfeltet blir nedprioritert i forhold til akuttmedisinen. Medisinsk behandling er rettet mot sykdomsprosesser og rehabilitering er rettet mot funksjon og helse (tilbake til livet). Denne grensen kan viskes ut med mer fokus på akutt fasen I SSHFs fokus på akuttmedisin, er vi redde for at den spesialiserte rehabiliteringen som pasientgruppen trenger, blir nedprioritert, og kommunehelsetjenesten overtar pasienter som ikke er ferdigbehandlet fra spesialisthelsetjenesten. 10.1.3 AFR flyttes inn i fagspesifikke avdelinger på Eg. Fordeler: Ingen som ikke kan oppnås ved å flytte hele AFR til Egs området. Visitering/tilsyn/drøfting av problemstillinger mellom ortopeder og fysikalskmedisinere blir lettere for pasienter operert ved SSK Gjensidig kompetanseheving/ kompetanseutveksling ved felles faglige møter. Uformelt, og mer kontakt mellom leger, fysioterapeuter, sykepleiere og ergoterapeuter Lettere tilgang til røntgen, labaratorieundersøkelser, anestesi (iv/cvk) med mer Ulemper: Ulikt rehabiliteringstilbud i Agder. Ikke likeverdig tilbud til innbyggerne i Agder Splitter rehabiliteringsfeltet og da lite effektiv bruk av kompetanse som er gjensidig avhengig av hverandre Fare for at tverrfaglig samarbeid som metode vil vanskeliggjøres Taper mot akuttmedisin; lett at rehabiliterings senger omgjøres til akuttsenger i prekære situasjoner med overbelegg

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 21 av 24 Unaturlig at pasienter fra SSA og SSF skal legges inn i en sengepost ved SSK etter utskrivning. Taper den positive effekten vi ser og pasienter/pårørende forteller om med det å flyttes ut av akuttavdelingen. Starte en ny fase i livet (dette er spesielt viktig for de komplekse rehabiliteringspasientene som har lange rehabiliteringsopphold) Hvilken ortoped har ansvar ved postoperative komplikasjoner hos pasienter operert ved SSA/SSF? Rehabiliterings tiltak etter akutt behandling forsvinner. Pasienter i tidligrehabilitering trenger et skifte av avdeling og fagfokus fra behandlere i forhold til akuttmedisin Splitting av rehabiliteringsfeltet vil medføre lite effektiv bruk av kompetanse som er gjensidig avhengig av hverandre Hvem har beslutningsansvar for prioritering av hvilke pasienter som skal ha spesialisert rehabilitering. 10.1.4 Innspill fra Eiken STATESTIKK 2012 DELYTELSE ORTOPEDI, BRUDD OG SLITASJESKADER 4753 døgn i avtalen 5182 døgn brukt i 2012 Merknad: Avtalen med HSØ skal gjenspeile behovet i vår sykehusregionen og kan derfor endres. Merknad: Vi har totalt sett ca 20 % ledig kapasitet på huset. Dette er årsaken til at vi i samsvar med Helse Sør- Øst overforbruker plasser på denne delytelsen. Antall pasienter Snitt liggetid Henvist fra SSF: 44 % SSK: 16 % SSA: 31 % Andre: 9 % Kneprotese 105 14 døgn (inklusiv helg, dvs 10 behandlingsdager) Hofteprotese 157 15 døgn (inklusiv helg, dvs 11 behandlingsdager) FCF 47 15 døgn (inklusiv helg, dvs 11 behandlingsdager) SPINAL STENOSE 23 15 døgn (inklusiv helg, dvs 11 behandlingsdager) SKULDERPROTESE 5 11 døgn SSF:27 % SSK: 20 % SSA:46 % Andre: 7 %

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 22 av 24 ANDRE 14 18 døgn SUM 351 pasienter Kompleksitet 1) Antall med revisjon 2) Antall nedsatt funksjon 3) Nerveskade Kneprotese 6 19 1 Hofteprotese 12 31 4 1) Antall med revisjon 2) Nedsatt funksjon i ledd og adl, har ikke fulgt standard rehabiliteringsforløp 3) Quadricepsparese eller droppfot

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 23 av 24

Rapport fra arbeidsgruppen ortopedisk rehabilitering SSHF Side 24 av 24