Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

VURDERING AV RISIKO VED ANLEGG FOR FARLIG STOFF Vedlegg 1 - Sikkerhetsavstand fr LPG frbruksanlegg Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap Rapprtnr.: 2018-1200, Rev. 2 Dkumentnr.: 244734 Dat: 2019-10-07

Prsjektnavn: Vurdering av risik ved anlegg fr farlig stff DNV GL Oil&Gas Rapprttittel: Vedlegg 1 - Sikkerhetsavstand fr LPG frbruksanlegg Regin Nrway Oppdragsgiver: Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap, Kntaktpersn: Jan Røed Dat: 2019-10-07 Prsjektnr.: 10126190 Org. enhet: O-NR-SRMH Rapprtnr.: 2018-1200, Rev. 2 Dkumentnr.: 244734 Levering av denne rapprten er underlagt bestemmelsene i relevant(e) kntrakt(er): Oppdragsbeskrivelse: Utført av: Verifisert av: Gdkjent av: Børre Jhan Paaske Gruppeleder Audun Brandsæter [title] Marianne Haus Seksjnsleder Hans Kristian Nrum Eidesen Knsulent Olivier Baldan Avdelingsleder [Name] [title] Beskyttet etter lv m pphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverklven) DNV GL 2019. Alle rettigheter frbehldes DNV GL. Med mindre annet er skriftlig avtalt, gjelder følgende: (i) Det er ikke tillatt å kpiere, gjengi eller viderefrmidle hele eller deler av dkumentet på nen måte, hverken digitalt, elektrnisk eller på annet vis; (ii) Innhldet av dkumentet er frtrlig g skal hldes knfidensielt av kunden, (iii) Dkumentet er ikke ment sm en garanti verfr tredjeparter, g disse kan ikke bygge en rett basert på dkumentets innhld; g (iv) DNV GL påtar seg ingen aktsmhetsplikt verfr tredjeparter. Det er ikke tillatt å referere fra dkumentet på en slik måte at det kan føre til feiltlkning. DNV GL g Hrizn Graphic er varemerker sm eies av DNV GL AS. DNV GL distribusjn: ÅPEN. Fri distribusjn, internt g eksternt. INTERN. Fri distribusjn internt i DNV GL. KONFIDENSIELL. Distribusjn sm angitt i distribusjnsliste. * HEMMELIG. Kun autrisert tilgang. *Distribusjnsliste: Nøkkelrd: LPG, sikkerhet, frbruksanlegg Rev.nr. Dat Årsak fr utgivelser Utført av Verifisert av Gdkjent av A 2018-12-13 Fr kmmentarer BJP, HANNORU, OBAL BRAND, OBAL MHAUS B 2019-01-31 Oppdatert etter kmmentarer BJP, HANNORU BRAND, OBAL MHAUS 0 2019-06-07 Endelig rapprt, med nye sensitiviteter OBAL, BJP BRAND MHAUS 1 2019-07-05 Oppdatert etter kmmentarer MARBUC, BJP BRAND MHAUS 2 2019-10-07 Oppdatert utstyrstelling MARBUC, BJP OBAL MHAUS DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page i

Innhldsfrtegnelse 1 INTRODUKSJON... 1 2 BESKRIVELSE AV ANLEGGET... 1 2.1 Systembeskrivelse 1 2.2 Oversikt ver scenarier inkludert i analysen fr 120m 3 anlegg 2 2.3 Sikkerhetssystemer 3 3 METODIKK... 3 3.1 Fareidentifikasjn 3 3.2 Frekvensanalyse 3 3.3 Knsekvensanalyse 5 3.4 Mdellering av feilsannsynligheter fr identifiserte scenarier 5 4 LPG EGENSKAPER OG FARER... 9 4.1 Utslipp ved lssing 9 4.2 Utslipp fra lagertank, frdampingsprsess, frbruks- g distribusjnslinje 9 5 SIKKERHETSAVSTANDER... 10 5.1 Sikkerhetsavstander fr base case med 7 bar i lagertank 10 5.2 Sikkerhetsavstander med 5 barg i lagertank 13 5.3 Sikkerhetsavstander fr undergrunnstanker med redusert tankvlum, uten frdamper 16 5.4 Sikkerhetsavstander; redusert representativ hullstørrelse fr stre lekkasjer 16 6 RELEVANTE USIKKERHETER... 18 7 REFERANSER... 20 DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page ii

1 INTRODUKSJON Dette vedlegget beskriver risikvurderingene sm er gjrt fr å etablere sikkerhetsavstander fr LPG Frbruksanlegg. Riskanalysen mfatter ulykker relatert til utslipp av LPG (flytende petrleumsgass) sm kan medføre akutt fare fr naber g andre sm pphlder seg seg i mkringliggende mråder (3. part) rundt et slikt anlegg. Risik fr persnell sm arbeider eller av annen grunn pphlder seg inne på anleggsmrådet er dermed ikke eksplisitt vurdert i denne analysen. 2 BESKRIVELSE AV ANLEGGET Anlegget sm danner basis fr risikanalysen er et LPG frbruksanlegg beskrevet etter mttatt P&ID fr et representativt anlegg, basert på NS-EN 12542 g NS-EN 14570. Anlegget er mdellert på flat mark, uten bygninger eller tpgrafi sm representeres vesentlige bstruksjner. 2.1 Systembeskrivelse Anlegget mfatter følgende hvedenheter g aktiviteter: fylling fra tankbil med bilens pumpe (7 bar) fylleslange (9 bar) fyllellinje fr tank-størrelse 120 m 3 (rørbruddsventil g tilbakeslagsventil) til tank (9 bar), mindre tanker med slange direkte i tank. lagertank (7 g 5 bar) frsyningslinje, rørbruddsventil (7 g 5 bar) frdamper g trykkreduksjn (7 g 5 bar) distribusjnsledning (0.3 bar) Fylling skjer fra 40 m 3 tankbil (35 m 3 /h, 7 bar i tank). Frbruk fr anlegget er 500 kg/h. Fylletrykk 9 bar, fylling skjer til gassfasen i tanken Tanktrykk 7 bar. Frsyningstrykk 7 bar. Distribusjnstrykk 0.3 bar. Fr tanker < 120 m 3 fylles det med slange (10m) rett i tanken Fyllelinje er gassfylt så lenge fylling ikke pågår, kun væske under fylling. Dimensjn på anlegg er 10m x 20m. Parametervariasjner: Tankvlum 120 m 3, 60 m 3, 13 m 3 : Tank ver g under grunn Med g uten BLEVE Fylle-frekvens ukentlig g hver 14. dag Med g uten frdamperanlegg (gass tas direkte fra tank) Væske direkte til frbruker (13 bar trykkøkningspumpe) DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 1

5 g 7 barg i lagertankene Tankvlum 13, 6.4 g 2.7 med 5 barg i lagertankene. Flyt-skjema fr de frskjellige islerbare seksjnene av anlegget er vist i Figur 2-1. Figur 2-1 Flytskjema fr anleggsdelene, nummerering viser til islerbare seksjner i Tabell 3-1. 2.2 Oversikt ver scenarier inkludert i analysen fr 120m 3 anlegg Tabell 2-1 viser seksjnene i et anlegg med 120 m 3 lager tank sm det er mdellert lekkasjer-scenarier fr. Tabell 2-1 Oversikt ver scenarier sm er mdellert (representerer 120 m 3 tank) Segment Navn på scenari Fase Temperatur ( C) Trykk (Barg) Mengde (kg) 0 Tankbil Væske 15 C 20000 1 Fylleslange Væske 15 C 7 3 2 Fyllelinje til LPG-tank (kun fr Væske 15 C 9 10 120 m 3 tank) 3 Tank g utstyr Væske g gass 15 C 5 g 7 bar 43 000 4 Frsyningsledning g frdamper Væske 15 C 5 g 7 bar 2.5 5 Lkalnett (før trykkreduksjn, Gass 70 C 5 g 7 bar < 1 kg etter frdamper) 6 Lkalnett - etter trykkreduksjn frem til «gjerdet» Gass 70 C 0.3 < 1 kg DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 2

2.3 Sikkerhetssystemer Følgende sikkerhetssystemer er frutsatt i analysen: Lastepumpe i tankbil gir ikke økt pumperate ved slangebrudd. Det er tilbakeslagsventil i fyllelinjen sm siste ventil mt lsseslange. Det er rørbruddsventil på tankutløpet. Det er videre trykksikringsventiler på tank (PSV), frdamper, frsyningslinje g distribusjnslinje. Rørbruddsventil lukker kun på fullt brudd i rørledning, g er ikke vurdert å gi effekt fr mindre lekkasjer. Operatør på tankbil har nødstppknapp fr anlegget tilgjengelig. Anleggsmrådet er mkranset av gjerde g betng-kant (20-30 cm), dimensjner 10mx20m. 3 METODIKK 3.1 Fareidentifikasjn Fareidentifikasjn er den første g viktigste delen av en risikanalyse. Frmålet med fareidentifikasjnen er å identifisere alle frhld sm kan lede til en uønsket hendelse. I fareidentifikasjnen er det gjennmført et arbeidsmøte med DSB g en anleggsleverandør, samt at det er tatt utgangspunkt i risikanalyser utført av DNV GL tidligere. Mulige farehendelser sm kan medføre antennbare knsentrasjner av gass utenfr anlegget er inkludert i den videre analysen. Videre er farehendelser der en eventuell brann eller eksplsjn vil kunne gi farlige effekter utenfr anlegget, inkludert i den videre analysen. 3.2 Frekvensanalyse Fr hver av de definerte farehendelsene, der dette er mulig, beregnes lekkasjefrekvenser basert på utstyrstellinger på mttatt P&ID g lekkasjestatistikk fr tilsvarende kmpnenter i tilgjengelige lekkasjefrekvensdatabaser. Den viktigste kilden har vært UK Health and Safety Executive s databaser (HCRD Hydr Carbn Release Database) /10/, sm benyttes i DNV GLs verktøy LEAK. Fr deler av prsessen hvr P&ID er ikke har vært tilgjengelig er det gjrt antakelser m antall g type utstyrsenheter i dialg med DSB g leverandør. Fr selve LPG-tanken er det benyttet lekkasje-frekvens fra OGP Risk Assessment Data Directry, ref. /9/. Frekvensen fr fullt brudd på lagertanken er lagt til frekvensen fr stre lekkasjer, slik at fullt brudd er ikke mdellert sm en spesifikk hendelse. Fr lekkasje fra fylleslange til LPG-anlegg brukes Shell Glbal Slutins rapprt på lekkasjefrekvenser fr LNG fylle-slanger, ref. /2/, med følgende størrelsesfrdeling: 66% små lekkasjer/34% slangebrudd fr LPG Små lekkasjer = 10% av slangediameter. Valget av lekkasjefrekvens er gjrt ut fra ny kunnskap frembragt gjennm rapprten fra Shell Glbal Slutins, sm gså understøttes av DNV GLs egen gjennmgang av lekkasje- g ekspneringsdata i DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 3

databasen Hazardus Materials Infrmatin System (HMIS) (gjrt i 2018, sm en del av et annet prsjekt). Denne databasen er utgitt av Department f Transprtatin s Pipeline and Hazardus Materials Safety Administratin (PHMSA), Office f Hazardus Materials Safety (OHMS). Databasen er åpent tilgjengelig på: https://hazmatnline.phmsa.dt.gv/incidentreprtsearch/welcme.aspx. Lekkasjedata fra denne databasen tilsier at frekvensen fr lekkasje fra LPG fylleslanger er tilsvarende sm fr LNG. På basis av at det ikke er registrert slangebrudd ved fylling av LNG på anlegg i Nrge, mens det er registrert slangebrudd fr fylling av LPG, er det imidlertid valgt en større andel stre lekkasjer fr LPG enn fr LNG (der 20% andel brudd er antatt). Lekkasjefrekvensen fra prsessutstyr er frdelt på følgende størrelseskategrier: Lekkasjestørrelse Representativ hullstørrelse (mm) Representativ fr hullstørrelses-intervall (mm) Str T variasjner: 35 g 40 >25 Medium 15 10-25 Liten 5 1-10 Sammendrag av frekvenser fr segmentene er gitt i Tabell 3-1. DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 4

Tabell 3-1 Lekkasjefrekvenser per islerbart segment, 120 m 3 tank, fylling hver uke Segment n. 1 Segment navn Tankbil g fylleslange, fylling en gang per uke 2 Innløpt til LPG tank 3 Tank med utstyr 4 5 6 Frsyningsledning g frdamper Lkalnett før trykkreduksjn Lkalnett etter trykkreduksjn Islering Lekkasjestørrelse Str Medium Liten Med islering 5,02E-06-8,86E-06 Uten islering 5,07E-08-9,85E-07 Med islering 1,91E-07 8,86E-08 1,03E-06 Uten islering 1,93E-09 9,85E-09 1,15E-07 Med islering - - - Uten islering 4,06E-05 4,33E-04 6,48E-03 Med islering 1,93E-04 - - Uten islering 1,95E-06 5,10E-04 4,97E-03 Med islering - - - Uten islering 2,20E-04 4,78E-04 6,32E-03 Med islering - - - Uten islering 7,14E-05 1,19E-03 6,83E-03 Ttalt 5.32E-04 2.61E-03 2.46E-02 3.3 Knsekvensanalyse Både knsekvenser g risikberegninger er gjennmført i DNV GL Sftware sitt verktøy SAFETI, sm mdellerer knsekvenser fra utslippsmdellering, via spredningsberegning til endelig påvirkning på mennesker eller strukturer med de samme mdellene sm i verktøyet Phast, kmbinert med en frekvensanalyse sm tar hensyn til lekkasjefrekvens, tennkilder, beflkning sv. SAFETI gjør fysiske beregninger av utslipp, spredning av gass g branneffekter, men er ikke et CFD-verktøy (cmputatinal fluid dynamics). Mdellen tar hensyn til frenklede vurderinger av tpgrafi, i frm av verflateruhet på bakkenivå, men reflekterer ikke fysiske bstruksjner sm bygninger, fjell eller lignende. LPG er i knsekvensanalysen mdellert sm ren prpan. 3.4 Mdellering av feilsannsynligheter fr identifiserte scenarier 3.4.1 Hendelsestre fr utslipp av brannfarlig gass Et hendelsestre mdellerer ulike hendelsesfrløp etter at en uønsket hendelse, fr eksempel en gasslekkasje, har inntruffet. I en risikanalyse benyttes hendelsestrær til å beregne relative bidrag av de frskjellige slutthendelsene sm kan ppstå sm følge av en uønsket hendelse. I eksempelet i Figur 3-1 vises et eksempel på et hendelsestre fr lekkasje av brannfarlig gass. I nen tilfeller vil lekkasjen antennes ganske umiddelbart g frårsake varmestråling. Da er vindretning av liten betydning, men kan påvirke stråleradius. Hvis lekkasjen ikke antennes tidlig vil gasskyen kunne vkse, g vindretningen påvirker hvrvidt gasskyen medfører ekspnering av mgivelser eller ikke. DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 5

Ved detektert lekkasje vil systemet stenges ned g isleres ved initiering av Emergency Shutdwn (ESD), med følgende pålitelighet g respnstider: Respnstider nødavstengning: Operatør (kun under fylling) Str lekkasje: 5s Middels lekkasje: 30s Liten lekkasje: 3 min Det er ikke frutsatt autmatisk gassdeteksjn g nedstengning fr anlegget. Rør/slangebrudds-ventil: 5s fr rørbrudd. Antas å ikke stenge ved mindre lekkasjer. Feilsannsynligheter fr nedstenging (dekker deteksjnsfeil g utstyrsfeil): Operatør (når tilstede): 10%. Rørbruddsventil: 1% fr stre lekkasjer/rørbrudd En rask inngripen vil være mulig ved fylling dersm peratør er tilstede under hele lssingen g ikke frhindres fra å gripe inn. Ved andre lekkasjer viser erfaring fra tilsvarende anlegg at det kan ta lang tid før nedstengning initieres, særlig fr anlegg uten gassdeteksjn eller utløsning av autmatisk nedstengning. Dersm man ikke lykkes i å islere lekkasjepunktet vil lekkasjen kunne frtsette helt til systemet er tmt fr LPG. Et scenari i SAFETI mdelleres frem til én time etter initiell hendelse. Lekkasje av brannfarlig gass i væskefrm, med avdamping Nedstengning Ptensiell lekkasje av all lagret LPG med tilhørende pøl g gassky Figur 3-1 Hendelsestre fr utslipp av brannfarlig gass DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 6

3.4.2 Mdellering av tennsannsynlighet I en risikanalyse er tennsannsynlighet en viktig parameter, g angir hvr sannsynlig det er at en gassky antenner, gitt at en lekkasje har funnet sted. Sm hendelsestreet i Figur 3-1 gså demnstrerer, vil et utslipp sm ikke antenner ikke ha skadelige effekter utenm ptensielle gifteffekter, mens et antent utslipp vil kunne gi direkte brannskader eller skader på grunn av varmestråling. Antenning av stre gasskyer vil gså kunne gi eksplsjnsvertrykk. I risikanalysen skiller man derfr gså mellm umiddelbar g frsinket antennelse. Dette frdi man ved en frsinket antennelse vil kunne ha en brennbar gassky av betydelig størrelse g derfr et større skadeptensial enn ved umiddelbar antennelse. Sannsynligheten fr umiddelbar antennelse er presentert i Tabell 3-2. Tennsannsynlighetene er hentet fra den såkalte «JIP-mdellen» sm fte benyttes i risikanalyser, ref. /3/. Tabell 3-2 Umiddelbar tennsannsynlighet, ref /3/. Sannsynlighet fr umiddelbar antennelse Lekkasjerate Tennsannsynlighet 0.1-1 kg/s 0,0001 1-10 kg/s 0,001 >10 kg/s 0,01 Frsinket antennelse ppstår ved at en aktiv tennkilde ekspneres fr brennbar gass. I denne risikanalysen er, sm nevnt tidligere, DSB sine retningslinjer fulgt, ref. /8/. I disse retningslinjene argumenteres det fr at tennsannsynligheten utenfr anleggets mråde skal settes til 1. Dette betyr at det fr alle scenarier hvr en antennbar knsentrasjn av gass kan spres utenfr anleggsmrådet, skal det antas at den frsinkede tennsannsynligheten er 1 (gitt at umiddelbar antenning ikke har funnet sted). Med de små størrelsen på anleggene sm vurderes i denne analysen, er det antatt at alle lekkasjer sm ikke antenner umiddelbart, antenner ved største utstrekning av antennbar skystørrelse. LPG vil gå ver i gassfase ved lekkasje til atmsfære, g initielt vil en andel av lekkasjen ppføre seg sm en gassjet, mens det resterende vil falle ut g danne en pøl på bakken/vannet med påfølgende frdampning. Avdamping fra pøler av LPG vil gi tunge gasskyer. Tunge gasskyer vil følge terrenget g søke til lavere nivåer. Lekkasje av prpan i gassfrm gir en jet sm danner en tung gassky, g spres i utgangspunktet sm en jet. Men jeten mister frt sin impuls, g vindretningen g tpgrafien vil dminere retningen gassen beveger seg. LPG har en relativt str tendens til å gi jet-branner, sm følge av høy umiddelbar flash-fraksjn ved utslipp til atmsfære. Pøl-brann er vurdert til å være et mulig utfall fr lekkasjer fra væskesegmenter. Ptensielt varmt arbeid g effekt av persnell i åpne mråder inne på anlegget (bruk av mbiltelefner, annet ikke-ex-sertifisert elektrisk utstyr sv.) er ikke hensyntatt i mdellen. 3.4.3 Mdellering av effekter på beflkning Dersm en lekkasje antennes kan mennesker bli utsatt direkte fr flammer, eller indirekte fr varmestråling fra en brann. Effektsnene fr stråling fra en BLEVE/ildkule, jetbrann eller væskedamsbrann er mdellert sm et sett med ellipser. Ellipsene dekker en rekke dødelighetsnivåer, beregnet fra strålingsintensitet g DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 7

ekspneringstid. Fr ildkule/bleve, jet g væskedamsbrann brukes en prbitfunksjn fr å estimere en sammenheng mellm de fysiske effektene av brann g sannsynligheten fr dødsfall. Dødsfallsannsynlighet ved ekspnering fr varmestråling settes ut fra TNOs prbitfunksjn fr fatalitetsrate, ref. /5/. Sannsynlighet fr død ved ekspnering fr varmestråling fra en enkelthendelse kan uttrykkes med en prbitfunksjn sm estimerer sannsynlighet fr død basert på mttatt dse uttrykt ved varmefluks (Q) g varighet (t): Pr(C,t) = A + B ln(q n t) (1) Der Q = varmefluks (kw/m 2 ) hentet fra brannmdellen t = varighet i minutter, gså fra brannmdellen A, B g n er knstanter Prbitfunksjnens parametere fr effekt av varmestråling benytter Purple bk sine prbitknstanter, ref. /5/. A=-36,38 B=2,56 n=4/3 LPG brenner nrmalt med relativt klar flamme, men fr svært stre branner kan det selv utendørs bli mangel på ksygen til frbrenningen slik at farlige branngasser dannes. Dette er blant annet beskrevet i ref./4/. Det vises at det ved væskedamsbranner med LPG på land kan dannes stre mengder gass ved lav høyde, men at røyken stiger raskt med flammene. Mulige effekter av røykutvikling er ikke mdellert i denne analysen. Selv m det ikke kan utelukkes at mennesker på bakkenivå i ulike tilfeller kan ekspneres fr røyk, er det frventet at de andre branneffektene vil dminere det umiddelbare risikbildet ved en LPG-lekkasje. Ved en eventuell brann bør man likevel vurdere ptensialet fr røykspredning sm del av ulykkesberedskapen. Dersm en "pøl" av brennbar væske antenner, vil det resultere i en såkalt pølbrann. En pølbrann har nrmalt en lavere gjennmsnittlig strålingsintensitet til mgivelsen pr.m 2 flammeverflate, enn en jetbrann. Dette skyldes først g fremst en mindre effektiv frbrenning i væskepøler med str diameter (>3-5 meter) frdi brannen ikke suger nk luft til å underhlde frbrenningen. Dette reduserer flammetemperaturen, samtidig sm ufullstendig frbrenning (sting) vil skjerme mgivelsene fra flammen. Gasskybrann er typisk sm følge av frsinket antennelse av lekkasje fra gassegment eller væskesegment hvr det kker av betydelig mengder gass etter utslipp til atmsfære. Etter en frsinket antennelse vil den krtvarige effekten (gasskybrannen) kunne brenne tilbake g gi en pøl-brann (væskelekkasjer) eller jet-brann (gass-/t-faselekkasjer eller væskelekkasjer med trykk > 5 bar). En gassky kan bevege seg vekk fra lekkasjekilden g antenne i et annet mråde. Dette gjelder særlig fr stre g krtvarige lekkasjer av flyktige stffer, f.eks. LPG. Dette gjør at ikke alle frsinkede antennelser medfører en etterfølgende pøl- eller jet-brann. Ved frsinket tenning av gasslekkasje, kan gasskyen ha rukket å bygge seg pp g bli relativt str. Når denne skyen tenner, kan frbrenningsbølgen generere trykk sm gir rask trykkøkning i mrådet DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 8

(eksplsjn). Frbrenningsgassene vil kunne ekspandere i lengderetningen til pp til det dbbelte av gasskyens størrelse før tenning. Ildkulen (eksplsjnen) vil vare 5-15 sekunder g etterfølges av en jetbrann eller pøl-brann, avhengig av mediet sm lekker ut. Effekt av eksplsjner på persner utendørs vurderes etter Prbit basert på Green bk sine prbitknstanter, ref./11/. Pr(P) = A + B ln(p n s ) (1) Der P s = eksplsjnstrykk (Pa) A, B g n er knstanter; A=-16,7319 B=2,44 n=1 4 LPG EGENSKAPER OG FARER LPG er en blanding av hydrkarbner sm er trykksatt slik at de freligger i væskefrm. De vanligste kmpnentene er prpan g butan. Prpan g butan er tyngre enn luft. I denne analysen er LPG mdellert sm ren prpan. LPG er fargeløs g luktfri, men tilsettes et luktstff i den flytende gassen. Gassen er svært brennbar i antennbare knsentrasjner (brennbar i knsentrasjner mellm 2 10% i luft). Hydrkarbngass i høye knsentrasjner har en bedøvende effekt, g kan i verste fall føre til kvelning dersm ksygen i luften frtrenges (fr eksempel ved innendørs lekkasje). Innånding av prpan er ellers ikke ansett å ha nen alvrlige, langsiktige helsemessige effekter. LPG i flytende frm vil kjøles ned ved utslipp til atmsfære, g kan gi frfrysninger dersm mennesker kmmer i kntakt med væsken. Disse farene er ikke inkludert i analysen, da de ikke er vurdert å representere en fare fr tredjepersn. 4.1 Utslipp ved lssing Utslipp i frbindelse med lssing er en av de største farene knyttet til LPG- anlegget. Her verføres LPG via en slange til lagringstanken. Raten ved lssing er ppgitt å være ca 10 l/s (5 kg/s). En lekkasje sm ikke ppdages ved lssing vil dermed raskt føre til et relativt strt utslipp. 4.2 Utslipp fra lagertank, frdampingsprsess, frbruks- g distribusjnslinje En str lekkasje av LPG fra lagertanken er gså del av bidraget til risikknturene fra LPG-anlegget. Et utslipp fra lagertanken kan inntreffe sm en knsekvens av feil på tank, flenser, ventiler etc. I tillegg kmmer muligheten fr verfylling, g/eller feilfylling. En full tank med 120 m 3 LPG er frventet å innhldet ca. 50 tnn LPG (85% fyllingsgrad, tetthet 495 kg/m 3 ). Lagertanken har verfyllingsvern g vertrykksventil (PSV). Feilfrekvenser brukt fr lagringstanker finnes i ref. /9/, g disse tilsier at frekvensen fr fullt brudd av trykktanker er i størrelsesrden 5 x 10-7 per år. I hvedsak er lekkasjer derfr frventet å være relatert til prsessutstyr DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 9

g kblinger inn mt tankene. Fullt brudd på slike tanker er svært lite sannsynlig. I en analyse av risik fr persnell på anlegget ville man typisk sett brt fra denne type hendelse, men siden det frventes at dette er en av få ptensielle hendelser sm kan ha betydelig innvirkning på tredjepart er den likevel inkludert sm et tillegg til frekvensen fr stre lekkasjer fra tanken. Lekkasjer fra frdamper, frsyningslinje g distribusjnslinje er mdellert, men på grunn av lave trykk g små vlumer gir dette lite bidrag til risik fr persner utenfr anlegget. Rørføringer er mdellert ver grunnen. Høyden ver bakken fr plassering av lekkasjepunkter fr væske gir en betydelig påvirkning på utstrekning av snene. Det er mdellert at væskeutslipp fra tanken skjer på bakkenivå, siden lekkasjepunkter på væskesiden er på nedre del/undersiden av tanken, mens lekkasjer fra væskeutløpet fra lagertanken er mdellert med 1m ver bakken siden det er større usikkerhet i rørføring g plassering av disse lekkasjepunkter Det er gjrt sensitivitetsanalyse fr å bestemme effekten av at lagertanker kan være nedgravd. Dette vil bidra til å redusere frekvensen fr lekkasjer fra tanken med tilhørende lekkasjepunkter sm følge av bedre beskyttelse mt ytre mekanisk påvirkning. Effekten av en eksplsjn i tanken sm følge av kraftig ppvarming fra en ekstern brann er tatt med sm en sensitivitet, sm gir en trykkøkning i tanken sm ikke gis tilstrekkelig avlastning gjennm tankens trykksikringsventil. En slik hendelse kalles en «Biling Liquid Expanding Vapur clud Explsin» (BLEVE), g har en svært lav sannsynlighet fr å frekmme. Basert på OGP data er frekvensen fr en slik hendelse i størrelsesrden 10-5 10-7, per år, ref. /9/. Med basis i at de aktuelle LPG-anleggene fr denne analysen har lav lekkasje- g brannfrekvens sm kan ekspnere tanken, er frekvensen fr BLEVE satt til 5 x 10-7 per år. 5 SIKKERHETSAVSTANDER Dette kapittelet gir sikkerhetsavstander beregnet ut fra risikmdellen fr anlegget. Sikkerhetsavstanden er definert sm avstanden til risikknturer fr de tre nivåene fr årlig individuell dødsrisik: - 10-7 (ytre sne) - 10-6 (midtre sne) - 10-5 (indre sne). Sikkerhetsavstanden er beregnet fra midtpunktet i anlegget, g er målt i meter. Indre, midtre g ytre sne refererer til DSBs sner med versikt ver hvilke tiltak eller type aktiviteter g bjekter sm er tillatt innenfr de frskjellige snene, /8/. 5.1 Sikkerhetsavstander fr base case med 7 bar i lagertank Resultatene fr aktuelle sikkerhetsavstander med paramatervariasjner gitt i tabellene nedenfr fr LPGtanker på 120 m3, 60m3 g 13 m3. Trykk i lagertankene er 7 barg, g representativ hullstørrelse på 40 mm fr stre lekkasjer. DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 10

Tabell 5-1 Sikkerhetssner fr LPG-tank på 120m 3 Parameter* Indre sne Midtre sne Ytre sne Basissituasjn: - Tank plassert ver grunn - BLEVE ikke inkludert - Med frdamper - Fylling hver uke 48 67 100 Variasjner: Tank plassert under grunn 35 62 100 BLEVE inkludert 47 105 258 Uten frdamper (trykkøkning til 13bar fra væskesiden) 50 60 75 Fylling hver 14. dag 48 67 100 Uten frdamper (gass direkte fra gassfase) 46 59 74 Tabell 5-2 Sikkerhetssner fr LPG-tank på 60m 3 Indre sne Midtre sne Ytre sne Basissituasjn: - Tank plassert ver grunn - BLEVE ikke inkludert - Med frdamper - Fylling hver uke 47 64 94 Variasjner: Tank plassert under grunn 35 62 94 BLEVE inkludert 47 89 192 Uten frdamper (trykkøkning til 13bar fra væskesiden) 49 58 75 Fylling hver 14. dag 47 64 94 Uten frdamper (gass direkte fra gassfase) 45 57 74 DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 11

Tabell 5-3 Sikkerhetssner fr LPG-tank på 13 m 3 Indre sne Midtre sne Ytre sne Basissituasjn: - Tank plassert ver grunn - BLEVE ikke inkludert - Med frdamper - Fylling hver uke 45 63 76 Variasjner: Tank plassert under grunn 33 62 68 BLEVE inkludert 46 67 116 Uten frdamper (trykkøkning til 13bar fra væskesiden) 49 55 67 Fylling hver 14. dag 45 63 76 Uten frdamper (gass direkte fra gassfase) 44 55 65 Viktigste bidragsyter til risik (indre/midtre/ytre) fr 120 m 3 LPG tank, med øvrige parametere sm fr basissituasjnen beskrevet i Tabell 5-1, er gitt i tabellene nedenfr. Sm det fremgår av tabellene er det medium g stre væskelekkasjer fra LPG-tanken med tilhørende utstyr sm er største bidragsyter til indre sne. Medium lekkasje fra tanken bidrar til den indre risikknturen, sm følge av at medium væskelekkasjer har en relativt høy lekkasjerate (3-4 kg/s), sm kan bygge pp gasskyer sm med frutsatt tennsannsynlighet =1 fr største utbredelse av gasskyen gir et betydelig bidrag til indre risikkntur. Fr midtre g ytre sne er str lekkasje fra frsynlingsledning g frdamper, sm er største bidragsyter, hvr stre lekkasjer uten islering mt lagertanken er scenariet sm bidrar til ytre sne. Parametervariasjnen med gass tatt rett fra gassfasen i tanken gir lavere andel væskelekkasjer, men allikevel bare marginalt krtere sikkerhetsavstander. Dette skyldes at det er væskelekkasjer fra tanken med tilhørende utstyr sm er største bidragsyter til risikknturene. Om tanken fylles hver uke eller hver annen uke, eller tankstørrelse, gir relativt liten innvirkning på sikkerhetsavstandene, frdi bidraget fra lekkasjer under fylling har svært lav frekvens sammenliknet med øvrige bidragsytere. Tabell 5-4 Bidragsytere til indre sne 120m 3 LPG tank, med øvrige parametere sm fr basissituasjnen beskrevet i Tabell 5-1. Segmen Fase Lekkasjestørrelse Islering Risikbidrag t n. Segmentnavn (J/N) [% ] 3 Tank med utstyr Væske Str Nei 34 3 Tank med utstyr Væske Medium Nei 32 4 Frsyningsledning g Væske Str Ja 25 frdamper 4 Frsyningsledning g Væske Str Nei 8 DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 12

frdamper De resterende scenariene bidrar med 1 % av risiken. Tabell 5-5 Bidragsytere til midtre nivå risik (E-06) 120m 3 LPG tank, med øvrige parametere sm fr basissituasjnen beskrevet i Tabell 5-1. Segmen t n. Segmentnavn Fase Lekkasjestørrelse Islering (J/N) Risikbidrag [%] 3 Tank med utstyr Væske Str Nei 51 4 Frsyningsledning g frdamper De resterende scenariene bidrar med 1 % av risiken. Væske Str Nei 48 Tabell 5-6 Bidragsytere til ytre nivå risik (E-07) 120m 3 LPG tank, med øvrige parametere sm fr basissituasjnen beskrevet i Tabell 5-1. Segment n. Segmentnavn Fase Lekkasjestørrelse Islering (J/N) Risikbidrag [%] 4 Frsyningsledning g frdamper Væske Str Nei 99 % De resterende scenariene bidrar med 1% av risiken. 5.2 Sikkerhetsavstander med 5 barg i lagertank Resultatene fr aktuelle sikkerhetsavstander med 5 barg i lagertank g frsyningslinjer er gitt i tabellene nedenfr, med de samme paramatervariasjnene sm i kap. 5.1. Representativ hullstørrelse fr stre lekkasjer er 35 mm. Resultatene viser at reduksjn av trykket g 35 mm representativ hullstørrelse fr stre lekkasjer gir risik-knturer sm strekker seg ne krtere ut, g med en betydelig reduksjn fr ytre sne, sammenliknet med base case med 7 barg i tankene. Tabell 5-7 Sikkerhetssner fr LPG-tank på 120m 3, 5 barg Parameter* Indre sne Midtre sne Ytre sne Basissituasjn: - Tank plassert ver grunn - BLEVE ikke inkludert - Med frdamper - Fylling hver uke 45 55 84 Variasjner: Tank plassert under grunn 28 37 84 BLEVE inkludert 45 96 258 Uten frdamper (trykkøkning til 13bar fra væskesiden) 50 55 61 DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 13

Fylling hver 14. dag 45 55 84 Uten frdamper (gass direkte fra gassfase) 45 55 61 Tabell 5-8 Sikkerhetssner fr LPG-tank på 60 m 3, 5 barg Indre sne Midtre sne Ytre sne Basissituasjn: - Tank plassert ver grunn - BLEVE ikke inkludert - Med frdamper - Fylling hver uke 45 55 75 Variasjner: Tank plassert under grunn 28 38 75 BLEVE inkludert 45 80 190 Uten frdamper (trykkøkning til 13bar fra væskesiden) 50 55 60 Fylling hver 14. dag 45 55 75 Uten frdamper (gass direkte fra gassfase) 45 55 58 Tabell 5-9 Sikkerhetssner fr LPG-tank på 13m 3, 5 barg Parameter Indre sne Midtre sne Ytre sne Basissituasjn: - Tank plassert ver grunn - BLEVE ikke inkludert - Med frdamper - Fylling hver uke 44 54 62 Variasjner: Tank plassert under grunn 27 35 59 BLEVE inkludert 45 58 113 Uten frdamper (trykkøkning til 13bar fra væskesiden) 44 54 59 Fylling hver 14. dag 44 54 62 DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 14

Uten frdamper (gass direkte fra gassfase) 44 54 58 Viktigste bidragsyter til risik (indre/midtre/ytre) fr 120 m 3 LPG tank med 5 barg trykk g 35 mm representativ hullstørrelse fr stre lekkasjer, med øvrige parametere sm fr basissituasjnen beskrevet i Tabell 5-7, er gitt i tabellene nedenfr. Sm det fremgår av tabellene er det medium g stre væskelekkasjer fra LPG-tanken med tilhørende utstyr sm er største bidragsyter til de tre sikkerhetssnene. Medium lekkasje fra tanken bidrar vesentlig til den indre g midtre risikknturen, sm følge av at medium væskelekkasjer har en relativt høy lekkasjerate (3-4 kg/s), sm kan bygge pp gasskyer sm med frutsatt tennsannsynlighet =1 fr største utbredelse av gasskyen gir et betydelig bidrag til indre risikkntur. Parametervariasjnen med gass tatt rett fra gassfasen i tanken gir lavere andel væskelekkasjer, men allikevel bare marginalt krtere sikkerhetsavstander. Dette skyldes at det er væskelekkasjer fra tanken med tilhørende utstyr sm er største bidragsyter til risikknturene. Om tanken fylles hver uke eller hver annen uke, eller tankstørrelse, gir relativt liten innvirkning på sikkerhetsavstandene, frdi bidraget fra lekkasjer under fylling har svært lav frekvens sammenliknet med øvrige bidragsytere. Tabell 5-10 Bidragsytere til indre sne 120m 3 LPG tank, 5 barg g 35 mm representativ hullstørrelse fr stre lekkasjer, med øvrige parametere sm fr basissituasjnen. Segmen t n. Segmentnavn Fase Lekkasjestørrelse Islering (J/N) Risikbidrag [% ] 3 Tank med utstyr Væske Medium Nei 65 3 Tank med utstyr Væske Str Nei 29 4 Frsyningsledning g frdamper 4 Frsyningsledning g frdamper De resterende scenariene bidrar med 1 % av risiken. Væske Str Nei 4 Væske Str Ja 2 Tabell 5-11 Bidragsytere til midtre nivå risik (E-06) 120m 3 LPG tank, 5 barg g 35 mm representativ hullstørrelse fr stre lekkasjer, med øvrige parametere sm fr basissituasjnen. Segmen t n. Segmentnavn Fase Lekkasjestørrelse Islering (J/N) Risikbidrag [%] 3 Tank med utstyr Væske Medium Nei 49 3 Tank med utstyr Væske Str Nei 28 4 Frsyningsledning g frdamper De resterende scenariene bidrar med 1 % av risiken. Væske Str Nei 23 DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 15

Tabell 5-12 Bidragsyter til ytre nivå risik (E-07) 120m 3 LPG tank, 5 barg g 35 mm representativ hullstørrelse fr stre lekkasjer, med øvrige parametere sm fr basissituasjnen. Segment n. Segmentnavn Fase Lekkasjestørrelse 4 Frsyningsledning g frdamper De resterende scenariene bidrar med 1% av risiken. Islering (J/N) Risikbidrag [%] Væske Str Nei 99 5.3 Sikkerhetsavstander fr undergrunnstanker med redusert tankvlum, uten frdamper Tabell 5-13 viser resultatene fr aktuelle sikkerhetsavstander med tanker plassert under grunn med avtak av gass direkte fra gassfasen (dvs. uten frdamper), med 5 barg i lagertank g frsyningslinjer g 35 mm sm representativ hullstørrelse fr stre lekkasjer. Tabell 5-13 Tanker plassert under grunnen, uten frdamper, med 5 barg i lagertank g frsyningslinjer, 35 mm sm representativ hullstørrelse fr stre lekkasjer Parameter Indre sne Midtre sne Ytre sne 13 m 3 tank 5 10 38 6.4 m 3 tank 4 10 38 2.7 m 3 tank 4 8 38 5.4 Sikkerhetsavstander; redusert representativ hullstørrelse fr stre lekkasjer Resultatene fr aktuelle sikkerhetsavstander med 7 barg i lagertank g frsyningslinjer, men med representativ hullstørrelse fr stre lekkasjer redusert fra 40mm til 35 mm, er gitt i tabellene nedenfr. De samme paramatervariasjnene sm i kap. 5.1. er benyttet. Resultatene viser at reduksjn av hullstørrelse gir risik-knturer fr midtre g ytre sne sm strekker seg ne krtere ut enn fr base case med 40 mm sm representativ hullstørrelse. Reduksjn i utstrekning er størst fr ytre sne, g fr de største tankvlumene. Tabell 5-14 Sikkerhetssner fr LPG-tank på 120m3 Parameter Indre sne Midtre sne Ytre sne Basissituasjn: - Tank plassert ver grunn - BLEVE ikke inkludert - Med frdamper - Fylling hver uke 47 59 92 Variasjner: Tank plassert under grunn 34 55 92 DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 16

BLEVE inkludert 47 104 258 Uten frdamper (trykkøkning til 13bar fra væskesiden) 50 57 64 Fylling hver 14. dag 47 59 92 Uten frdamper (gass direkte fra gassfase) 45 56 61 Tabell 5-15 Sikkerhetssner fr LPG-tank på 60m3 Indre sne Midtre sne Ytre sne Basissituasjn: - Tank plassert ver grunn - BLEVE ikke inkludert - Med frdamper - Fylling hver uke 46 57 82 Variasjner: Tank plassert under grunn 34 54 82 BLEVE inkludert 46 84 192 Uten frdamper (trykkøkning til 13bar fra væskesiden) 49 56 63 Fylling hver 14. dag 46 57 82 Uten frdamper (gass direkte fra gassfase) 45 56 61 Tabell 5-16 Sikkerhetssner fr LPG-tank på 13 m3 Indre sne Midtre sne Ytre sne Basissituasjn: - Tank plassert ver grunn - BLEVE ikke inkludert - Med frdamper - Fylling hver uke 45 57 70 Variasjner: Tank plassert under grunn 32 54 63 DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 17

BLEVE inkludert 45 61 115 Uten frdamper (trykkøkning til 13bar fra væskesiden) 49 55 62 Fylling hver 14. dag 45 57 70 Uten frdamper (gass direkte fra gassfase) 45 55 61 6 RELEVANTE USIKKERHETER Risik defineres fte sm en kmbinasjn av sannsynlighet fr g knsekvens av uønskede hendelser, men begrepet kan tlkes langt videre. I denne analysen er risiken fremstilt sm årlige sannsynligheter (frekvenser) fr dødsfall relatert til håndtering av LPG. En tlkning av hva risik egentlig innebærer er at risik knyttet til en aktivitet er kmbinasjnen av mulige fremtidige hendelser g deres knsekvenser, g tilhørende usikkerhet, ref. /7/. Resultatene av risikanalysen, g dermed de resulterende sikkerhetsavstandene venfr, må derfr vurderes i lys av usikkerheten i beregningene g vurderingene sm er gjrt. Usikkerheten kan være knyttet til antakelser, frenklinger g begrensinger i mdellene, styrken av kunnskapen sm benyttes eller i mfanget av risikanalysen. Når det mdelleres at alle skyer sm når utenfr anlegget antenner, vil tidsfaktren ikke påvirke antennelsessannsynligheten. Dette betyr at en str sky - men med krt ekspnering av mulige tennkilder frdi lekkasjen raskt stenges ned - vil ha like høy sannsynlighet fr antennelse sm en lekkasje sm ikke stenges g dermed ekspnerer mulige tennkilder ver lengre tid. Den risikreduserende effekten av rask nødavstengning blir da ikke reflektert. Tidsfaktren har i realiteten str betydning fr tennsannsynligheten. Den risikreduserende effekten av rask nødavstengning sm gir islering av lekkasjer g tennkilder er i mindre grad blir reflektert, så lengde det innenfr tidsrmmet fr nødavstengning lekker ut tilstrekkelig mengde LPG/gass til å etablere en str gassky. Dette er da særlig gjeldende fr stre lekkasjer fra væskesegmenter, hvr initiell lekkasje-rate er høy. Det er frventet at det vil være ne variasjner i dimensjner på rørverk g utstyr på anleggene. Særlig vil variasjn i dimensjnene på væskefylte rør på utløpssiden av LPG-tanken påvirke utstrekning av knturer. Større dimensjner gir større andel stre lekkasjer, sm gir høyere lekkasjerater g dermed raskere større gasskyer. Høyden ver bakken fr plassering av lekkasjepunkter fr væske gir en betydelig påvirkning på utstrekning av snene. Høyt plasserte lekkasjepunkter gir lengre utstrekning av snene. Det er mdellert at væskeutslipp fra tanken skjer på bakkenivå, siden lekkasjepunkter på væskesiden er på nedre del/undersiden av tanken, mens lekkasjer fra væsekutløpet fra lagertanken er mdellert med 1m ver bakken siden det er større usikkerhet i rørføring g plassering av disse lekkasjepunkter. Dette er gjrt fr å gi rbuste resultater. Usikkerhet i antakelser er knyttet til bruk av lekkasjefrekvenser, tilstedeværelsen av ulike tennkilder i anlegget, beflkning g trafikk i nærmrådet sv. Det vil kunne ppstå skyer sm driver vekk fra DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 18

anlegget, g ved antenning ikke kan brenne tilbake. Høyere tennsannsynlighet i eller nær anlegget vil kunne redusere utstrekningen av de lengste knturene, men gir tilsvarende økt risik nærmere anlegget. Et annet usikkerhetsmment er knyttet til prsessfrhldene i LPG-anlegget. Ved ppgitt trykkfrhld i anlegget er det antatt at væskefasen er i mettet tilstand ved et utslipp. Dersm trykk g temperaturfrhld avviker drastisk fra dette, burde knsekvensmdelleringen påvirkes. Det er i utgangspunket valg knservative verdier fr trykk- g temperaturfrhld. Dette gjelder særlig fr utslipp i væskefasen, der mdellen er svært sensitiv rundt temperaturen ved metningspunktet. Ved eller ver denne temperaturen vil utslippet raskt gå ver i gassfase g slippes ut sm en spray eller jet. Ved lavere temperatur, vil en større mengde væske slippes ut g danne en dam rundt lekkasjestedet. Slik det er mdellert i denne analysen vil LPG frdampe raskt, g større mengder væske samles ikke pp unntatt fr de aller største lekkasjene. Det er frventet at en gasslekkasje frmet sm en jet vil ha lengre utstrekning enn ved en væskedam, g at resultatene dermed vil være knservative. Lekkasjevarighetene kan imidlertid være relevante i frbindelse med beredskap. I en ulykkeshendelse vil man måtte vurdere innsatsen fr bekjempelse mt den fare hendelsen utgjør fr beredskapspersnell. Fr eksempel kan det være utrygt å nærme seg lekkasjemrådet før hendelsen med sikkerhet kan sies å være ver. Fr lekkasje av LPG sm ikke kan stenges ned vil lekkasjefrløpet g varigheten ha str variasjn basert på en rekke faktrer. I tillegg vil lekkasjen kunne endre karakter i løpet av hendelsesfrløpet. Lekkasjens hullstørrelse, trykk g temperaturfrhld spiller naturligvis en str rlle. Hvr lekkasjepunktet befinner seg vil avgjøre i hvr str grad lekkasjen vil bestå av LPG eller prpan sm har frdampet i tanken. Fr lekkasjer i øvre del av tanken vil en lekkasje i hvedsak bestå av gass, nederst i tanken vil all LPG i tanken kunne renne ut. Fr andre lekkasjer vil en fraksjn av tankvlumet slippes ut sm LPG, g den resterende mengden vil frdampe g slippes ut sm gass så lenge det er vertrykk i systemet. I realiteten kan det i enkelte tilfeller dermed ta svært lang tid før en lekkasje vil stanse fullstendig, i enkelte tilfeller. Fyllingsgrad g mengde gass i systemet vil gså påvirke lekkasjerater g varighet. De fleste av disse faktrene vil være svært usikre i en beredskapssituasjn. Det vil derfr være vanskelig å frutse med særlig presisjn hvr lenge et gitt scenari vil vare, g det vil være viktig å vervåke situasjnen kntinuerlig slik at vurderinger kan tas basert på tilgjengelig infrmasjn. I tillegg tar risikmdellen ikke hensyn til gemetri i anlegget, hvilket betyr at alle lekkasjeretninger er vurdert like sannsynlige. I virkeligheten vil lekkasjeretningene være avhengig av gemetrien til utstyret i anlegget, samt grad av bstruksjn ved utslipp i frskjellige retninger. DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 19

7 REFERANSER /1/ HSE (2012). Failure Rate and Event Data fr use within Risk Assessments. Health and Safety Executive, UK. /2/ Shell Glbal Slutins, LNG Hse Failure Prbability, SR.14.11.417 /3/ JIP Ignitin Mdelling, Time Dependent Ignitin Prbability Mdel, Jint Industry Prject DNV, Scandpwer, et al. DNV Reprt N. 96-3629, Rev. 4, 1998-02 /4/ Sandia Natinal Labratries (2011). Recmmendatins n the Predictin f Thermal Hazard Distances frm Large Liquefied natural Gas Pl Fires n Water fr Slid Flame Mdels. Sandia Reprt SAND2011-9415 /5/ VROM, Ministerie van Verkeer en Waterstaat, Netherlands. (2005). Purple Bk Guidelines fr quantitative risk assessment. den Haag: PUBLICATIEREEKS GEVAARLIJKE STOFFEN /6/ DNV (2008). Offshre QRA Standardised Hydrcarbn Leak Frequencies. Reprt n. 2008-1768 /7/ Aven, T. (2011). The risk cncept histrical and recent develpment trends. Reliability Engineering and System Safety 99 (2012) 33 44 /8/ DSB (2013). Sikkerheten rundt anlegg sm håndterer brannfarlige, reaksjnsfarlige, trykksatte g eksplsjnsfarlige stffer. Kriterier fr akseptabel risik. Tilgjengelig fra: https://www.dsb.n/rapprter-g-evalueringer/sikkerheten-rundt-anlegg-sm-handtererbrannfarlige-reaksjnsfarlige-trykksatte-g-eksplsjnsfarlige-stffer/. /9/ OGP Risk Assessment Data Directry, Strage incident frequencies, Reprt N. 434-3, March 2010. /10/ UK Health and Safety Executive. (2010). UK Health and Safety Executive, Hydrcarbn Release Database. /11/ VROM, Methden vr het bepalen van mgelijke schade (Green Bk), PGS1, Vrburg, December 2003. (http://www.vrm.nl/pagina.html?id=20725, 03 Octber 2008). DNV GL Rapprtnr. 2018-1200, Rev. 2 www.dnvgl.cm Page 20

Om DNV GL DNV GL er et internasjnalt selskap innen kvalitetssikring g risikhåndtering. Siden 1864 har vårt frmål vært å sikre liv, verdier g miljøet. Vi bistår våre kunder med å frbedre deres virksmhet på en sikker g bærekraftig måte. Vi leverer klassifisering, sertifisering, teknisk risik- g pålitelighetsanalyse sammen med prgramvare, datahåndtering g uavhengig ekspertrådgivning til maritim sektr, til lje- g gass-sektren, g til energibedrifter. Med 80,000 bedriftskunder på tvers av alle industrisektrer er vi gså verdensledende innen sertifisering av ledelsessystemer. Med høyt utdannede ansatte i 100 land, jbber vi sammen med våre kunder m å gjøre verden sikrere, smartere g grønnere.