Norsk ATM-industri i et historisk perspektiv ATM Norge 13. november 2014 Thor Breien Indra Navia AS
Hvor langt tilbake skal vi gå? 1960-tallet 2
Hvorfor startet det? (I/III) Stor flyplassutbygging i Norge på 1960/70-tallet Mange kortbaneplasser Utvidelser av stamflyplassene Utstyrsbehov ut over det som var tilgjengelig Oppgangsperiode for Norge og industrien 3
Hvorfor startet det? (II/III) Drømmen fra norske ingeniører i England under krigen: Skape noe i Norge basert på kunnskaper om de nye teknologiområdene radar og radio Radiobedrifter og FFI ble etablert basert på initiativ fra hjemvendte ingeniører Jarle Edvardsen kom hjem til LV med radiokunnskaper innen luftfart 4
Hvorfor startet det? (III/III) Luftfarts- og Televerket hadde en meget positiv holdning til norsk industri og forskning Ingen strikte regler for offentlig anskaffelser - ingen EØS-avtale Sentrale personer satt i rådet til SINTEF/ELAB Engasjerte enkeltpersoner i direktoratene 5
Hvorfor ble det ATM-industri i Norge? (I/II) «Ingen» konkurranse sørget for sikkert hjemmemarked Beskyttet marked Pris ble avtalt med «Noen har snakket sammen»-kultur Kunden inviterte utvalgte bedrifter å frembringe nye produkter og garanterte kjøp Liten formalisme kunde / leverandør var på samme lag Meget kompetente kunder (Televerket / Luftfartsverket) bidro med betydelige produktforbedringer 6
Hvorfor ble det ATM-industri i Norge? (II/II) Daværende Forskningsråd, NTNF, og Industrifondet hadde godt med FoU-midler og høy tilskuddsdekning SINTEF hadde betydelig kompetanse innen teknologi som egnet seg for luftfartselektronikk 7
Hva startet det med? (I/II) Først ut var kommunikasjonssystem Gustav A Ring leverte GAREX-5 til Fornebu i 1969 Nødpeilesendere Jotron Elektronikk, den gang i Levanger, leverte fra 1969 Instrumentlandingssystem Nera Oslo leverte det første til Kjevik i 1969 8
Hva startet det med? (II/II) Antenneradom for radar Glassfiberprodusenten SELCO radomer fra 1965 Radiofyr Elektrisk Bureau radiofyr fra ca 1970 Måleinstrumenter Spesialinstrumenter fra Askerbedriften Nortech fra ca 1972 Støymålere Norsonic etablerte seg omkring 1974 Pluss el-produkter tilpasset ATM 9
Hvem har kommet til? (I/II) Delcom Elektro, Stjørdal Utviklet og produserte DME fra ca 1985 STK/Thales Kommunikasjonsutstyr for militære flyplasser fra ca 1985 Norcontrol Flyplassovervåkingssystemer fra ca 1992 Siemens / Norsk Data AFTN omkring 1985 10
Hvem har kommet til? (II/II) ACAMS Tårndisplaysystemer fra ca 2000 Edda Systems ATC simulatorer fra ca 2005 Ricochet Recorders fra ca 2000 Opscom Systems Vedlikeholdssystemer for flyselskap og lufthavner fra 2003 11
Noen har falt fra og hvorfor? Flere av bedriftene har forsvunnet Ikke konkurransedyktig internasjonalt Nortech Markedet forsvunnet pga behovet borte eller teknologiskifte Elektrisk Bureau Oppkjøp Nera Konkurser Delcom Elektro 12
Hva kjennetegner norsk ATM industri idag De aller fleste bedriftene er vel etablert internasjonalt Europa er hovedmarkedet Nisjeprodukter med få konkurrenter Høyt teknologisk nivå med spisskompetanse Begrenset markedsapparat for de mindre bedriftene De store norske innen ATM er blant verdensledende 13
Hovedårsakene til suksess Markedsstørrelsen Fagkunnskapen Kundefokus Engasjement og eierskap Norske 14
Markedsstørrelsen ATM-produktene er i verdensmålestokk nisjeprodukter Lite interesse for store bedrifter for slike lavvolumprodukter 15
Fagkunnskapen Produktetene krever ofte at bedriften dekker et meget bredt fagområde Luftfart og luftfartsoperasjoner (ATC, ATM) Internasjonale regelverk innen luftfart (ICAO, EU, etc.) Menneske-maskin grensesnitt Praktisk bruk av ILS i tårn og hos teknikere Mekanikk med styrkeberegninger Fundamentering, jordingsbeskyttelse og installasjon Elektromagnetisk bølgeutbredelse Datamaskinassistert terrengmodellering og simulering Mikrobølgeteknologi Elektronikk-konstruksjon Integrerte kretser (FPGA) Sanntids programvareutvikling PC-programvareutvikling Pålitelighetsberegninger Sikkerhetsanalyser Datanettverk, modem og radiolink EMC-analyser og miljøpåvirkninger Kretskortutvikling Produkjsonsteknikk MA med fokues på anskaffelser Prosjektstyring Fremmede kulturer I våre bedrifter dekker den enkelte mange av disse områdene og ser dermed helheten i funksjonaliteten. I store bedrifter besitter den enkelte ansatte gjerne kun et snevert fagområde og dermed fare for at produktet ikke blir brukertilpasset... Synd... 16
Kundefokus Ofte samarbeid med Avinor og andre ANSP Vi har lært oss kundens behov og har laget utstyret deretter Viktig å ha kunder som kan formidle de reelle behovene Brukerkravene må være anvendelige for et bredt marked 17
Engasjement / eierskap Ansatte dedikerte til produktet, bedriften og kundene Solide fundamenterte kunnskaper Kvalitetsbevisst og kostfokusert produksjonsapparat 18
Norske Vi kommer fra Norge Lite land som få andre land har negative forhold til Nordmenn er (var?) bevisste på sin ubetydelige plass i verdenssamfunnet og respekt for andre lands kulturer Gode til å ta oss av kunder og vise dem omtanke og gi dem service Konkurrentene forbindes ofte med vestlige upopulære stormakter Kan ha problem med å vise respekt for Østens kulturer 19
Hva har denne gjennomgangen vist oss? Offentlig støtte (Industrifondet /SND) og forskningsinstitutters bidrag har vært avgjørende for konseptutvikling og teknologi Vi er blitt «store» i enkelte nisjeområder Godt befestet i hjemmemarkedet Kvalitet og konkurransedyktig Generiske spesifikasjoner Godt markedsføringsapparat Mindre bedrifter strever med å bli større Begrenset markedsføringsressurser 20
Norsk ATM industri fra et historisk til et fremtidsperspektiv Fare for mindre support fra hjemmemarkedet Avinor må fokusere på egen konkurranseevne Mer systemleveranser, mindre produktleveranser De mindre må knytte seg til integratorer Lite FoU-støtte fra det offentlige Vanskeliggjør oppstart av nye produkter Norsk ATM industri bør finne sine nisjer, danne allianser og styrke markedsapparatet 21
Markeds- og kvalitetsfokus sikrer fremtiden 22