Revisjon av akseptkriterier for risiko

Kvinnherad kommune Revisjon av akseptkriterier for risiko 2012-12-12

J03 2012-12-12 Endelig utgave ToAHe JSA/ KHMe B02 2012-12-07 For gjennomsyn hos oppdragsgiver ToAHe JSA/ KHMe A01 2012-12-05 For fagkontroll ToAHe JSA/ KHMe KHMe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten 2012-12-12 Side 2 av 18

Innhold 1 Bakgrunn og avgrensning 5 2 Grunnlagsdokumenter 6 2.1 Lovgrunnlag 6 2.2 Norsk standard NS 5814:2008 Krav til Risikovurderinger 7 2.3 Meld. St. 15 (2011 2012) Hvordan leve med farene om flom og skred om flom og skred 7 3 Drøfting 8 4 Vurdering av intervaller for sannsynlighet og konsekvens 10 5 Konklusjon 12 5.1 Nye Intervaller for sannsynlighet/frekvens 12 5.2 Nye Intervaller for konsekvens 13 5.3 Risikomatrise 14 5.4 ALARP-vurderinger 14 Referanser 15 Forsidefoto: Jan Rabben 2012-12-12 Side 3 av 18

Sammendrag I denne rapporten gir Norconsult tilrådning til Kvinnherad kommune om å vedta nye risikoakseptkriterier for bruk under utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) i kommunen. De foreslåtte nye risikoakseptkriteriene vil ivareta føringer gitt i Byggteknisk forskrift (TEK 10). Kommunens eksisterende akseptkriterier er vedtatt forholdsvis nylig. På bakgrunn av dette har vi forsøkt å legge de nye kriteriene så nært opp til de opprinnelige som mulig samtidig som at de ivaretar krav i lover og forskrifter. Dermed kan kommunen unngå altfor omfattende revisjon av nylig gjennomførte ROS-analyser. Konsekvent bruk av akseptkriteriene, og bruk av vedlagte mal, vil sikre ensartede ROS-analyser, og et felles beslutningsgrunnlag for hva som skal være et akseptabelt risikonivå i kommunen. 2012-12-12 Side 4 av 18

1 Bakgrunn og avgrensning Gjeldende risikoakseptkriterier for Kvinnherad kommune ble vedtatt av kommunestyret 24. mars 2011. Kommunen har engasjert Norconsult til å revidere risikoakseptkriteriene med utgangspunkt i tilbakemelding fra Fylkesmannen, og å utvikle en enkel mal for utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som ivaretar føringer gitt av plan- og bygningsloven. Risikoakseptkriterier angir den øvre grensen for risiko som kan aksepteres i kommunen. Kriteriene benyttes til å uttrykke hva som er et akseptabelt og hva som er et uakseptabelt risikonivå, og fremstilles som soner av ulik farge i en risikomatrise med tilhørende kriterier for sannsynlighet og konsekvens. Det finnes noen risikoakseptkriterier som er fastsatt av myndighetene, men de fleste må kommunen ta stilling til selv. Norconsult har gjennomgått Kvinnherad kommunes gjeldende risikoakseptkriterier og vurdert disse opp mot myndighetskrav, spesielt Teknisk forskrift (TEK10). Det er også presentert gjeldende lovverk som gir føringer for utarbeidelse av ulike kommunale ROS-analyser, og hvordan disse skal vurderes i sammenheng. Konsekvent bruk av risikoakseptkriteriene sikrer ensartede analyser. Vår tilrådning innebærer en justering av eksisterende risikoakseptkriterier slik at de inkluderer myndighetskrav, men samtidig opprettholder opprinnelig nivå for risikoaksept i størst mulig grad. 2012-12-12 Side 5 av 18

2 Grunnlagsdokumenter Det er flere dokumenter som gir krav og føringer til utarbeidelse av ROS-analyser knyttet til arealplanlegging: 2.1 LOVGRUNNLAG Plan- og bygningsloven (2008) har tatt inn hensynet til samfunnssikkerhet i større grad en tidligere og hjemler et nytt krav om at det skal utarbeides ROS-analyser til arealplaner. Det er 4-3 som omhandler dette, og her blir det blant annet fastslått hvem som har ansvar for utarbeidelse av analysene, hva den skal omfatte og geografisk avgrensning: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. Byggteknisk forskrift TEK10 (2010) er en viktig forskrift til plan- og bygningsloven som også gir føringer når det gjelder utarbeidelse av ROS-analyser. Denne forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Forskriften gir utgangspunkt for etablering av risikoakseptkriterier på enkelte områder, blant annet i forhold til flom, skred og radon. TEK10 legges til grunn for fastsettelse av nye risikoakseptkriterier for Kvinnherad kommune, se kapittel 4. Sivilbeskyttelsesloven (2010) hjemler kravet til en kommunal helhetlig ROS-analyse, jf. 14. Denne skal utarbeides med utgangspunkt i en kartlegging av uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdering av sannsynlighet for at de kan inntreffe, og hvordan de eventuelt kan påvirke kommunen. Analysen skal gi grunnlaget for kommunens generelle arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og brukes i forbindelse med utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven. Forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) presiserer kravene gitt i sivilbeskyttelsesloven relatert til kommunens helhetlige ROS-analyse, og hvordan denne skal sees i sammenheng med ROS-analyse som er utarbeidet til planer etter plan- og bygningsloven. 2012-12-12 Side 6 av 18

2.2 NORSK STANDARD NS 5814:2008 KRAV TIL RISIKOVURDERINGER NS 5814 (Standard Norge, 2008) definerer et risikoakseptkriterium slik: "Kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko." Standarden omhandler risikovurdering som er en utvidet prosess sammenlignet med bare å utføre en ROS-analyse. Risikovurdering inkluderer risikoevaluering som en del av denne prosessen, jf. figur 1. I risikoevalueringen sammenholdes den avdekte risikoen i ROS-analysen med risikoakseptkriteriene. ROS-analyse Risikoevaluering Risikovurdering Figur 1 illustrasjon av en risikovurderingsprosess 2.3 MELD. ST. 15 (2011 2012) HVORDAN LEVE MED FARENE OM FLOM OG SKRED OM FLOM OG SKRED TEK10 legges til grunn for fastsettelse av nye risikoakseptkriterier for Kvinnherad kommune og Stortings melding 15, 2011-12 omhandler blant annet akseptkriteriene for flom og skred og bakgrunnen for fastsettelse av disse: "Når grensen mellom akseptabel og uakseptabel risiko for flom og skred skal defineres, vil det være naturlig å se hen til hva som er risikoen i andre deler av samfunnslivet og hvilke akseptkriterier som eventuelt er definert for disse. Definerte akseptkriterier i andre land kan også benyttes som sammenlikningsgrunnlag." Det er gitt kvantifiserte sikkerhetskrav for flom og skred for nye bygg og anlegg: "Kravene er differensiert etter byggtyper, noe som implisitt gir et uttrykk for en gradering av akseptabel risiko for nye bygg. For ny bebyggelse er det gjennom dette definert et absolutt skille mellom akseptabel og uakseptabel risiko. For ny infrastruktur er ikke akseptabel risiko like klart definert." For eksisterende bygg og infrastruktur er det derimot ikke satt konkrete sikkerhetskrav i TEK10: "NVEs praksis ved planlegging av sikringstiltak har i utgangspunktet vært å velge sikkerhetsnivå ut fra en nytte-/kostnadsvurdering, men med noen normer for minimumsbedring av sikkerheten. Statens vegvesen har en risikomodell for prioritering av sikringstiltak mot skred og har under vurdering akseptkriterier for ulike typer vei/trafikkmengde. Et annet eksempel på en risikomatrise der kriteriene er kvantifisert, er utviklet i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalyse for fjellskred i Møre og Romsdal. En tilsvarende nasjonal modell for fjellskredrisiko er under utvikling, og intensjonen er at denne skal angi når det er nødvendig med tiltak." 2012-12-12 Side 7 av 18

3 Drøfting Utarbeidelse av kommunale ROS-analyser knyttet til arealplanlegging skal ivareta en rekke forhold jf. kapittel 2.1. Koblingene mellom ulike hensyn kan framstille slik: ROS-analyser i reguleringsplaner, (krav hjemlet i plan- og bygningsloven) skal forankres i ROS-analysen i kommuneplanens arealdel, (krav hjemlet i plan- og bygningsloven) som igjen skal forankres i kommunens helhetlige ROS-analyse. (krav hjemlet i sivilbeskyttelsesloven). Det blir dermed viktig å etablere risikoakseptkriterier som gjennomgående brukes for alle ROSanalyser knyttet til arealplanlegging. Dermed sikres ensartede analyser og et felles beslutningsgrunnlag for hva som skal være et akseptabelt risikonivå i kommunen. Dette gjøres gjennom risikoevalueringen, jf. kapittel 2.2 og figur 1, hvor risikoforhold som har blitt avdekket i ROS-analysen sammenholdes med risikoakseptkriteriene. Deretter vurderes tiltak for å senke risikoen. Som en del av risikoevalueringen bør det også vurderes om risikoen er ALARP (As Low As Reasonably Practicable). ALARP-prinsippet innebærer at alle tiltak for å redusere risiko skal innføres dersom det ikke er et stort misforhold mellom kostnaden og nytten av tiltaket. ALARP eksemplifisert Eksempel uten bruk av ALARP: Risikoakseptkriteriene i kommunen er fastsatt slik at hendelse X gis en plassering i grønn sone i risikomatrisen. Siden ALARP-prinsippet ikke er innført i kommunen, vil denne plasseringen ikke utløse noen form for risikoreduserende tiltak. Eksempel der kommunen har tatt i bruk ALARP: I en kommune som har innført ALARP-prinsippet, vil dette prinsippet være gjeldende også for hendelser som plasseres i grønn sone. Alle tiltak skal gis en kost/nytte-vurdering uansett plassering i risikomatrisen. Hvis tiltaket ikke innebærer en urimelig kostnad eller ulempe, så skal det innføres. Denne kommunen vil dermed oppnå redusert risiko på grunn 2012-12-12 Side 8 av 18

av tiltak utløst av ALARP-prinsippet, uavhengig av hvor strengt risikoakseptkriteriene er satt. ALARP-prinsippet tar hensyn til kommunens økonomi, og søker å gi en best mulig risikoreduksjon innenfor kommunespesifikke rammer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) påpeker i sin veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Kartlegging av risiko og sårbarhet (DSB, 2011a) at risikoakseptkriterier skal legges til grunn for hvordan risikomatrisen utarbeides, og NS 5814 sier at risikoakseptkriteriene skal etableres før risikovurderingen igangsettes. Miljøverndepartementets veiledning Temaveileder: Samfunnssikkerhet og planlegging etter plan- og bygningsloven (MD, 2009) sier at det er kommunene som er ansvarlige for å fastsette hva som er akseptabel risiko. Det samme påpekes i veiledningen til DSB, men her presiseres det at kommunene skal fastsette risikoaksept-kriterier på områder der dette ikke er fastsatt fra før, og at dette eventuelt kan gjøres i samarbeid med andre myndigheter. Flom, skred og radon 1 er imidlertid områder hvor det av fagmyndigheter er fastsatt akseptkriterier, jf. TEK10. Dette understrekes ytterligere i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (DSB, 2011b): "Ikke alle risikoer og sårbarheter har lovfestede akseptkriterier. Kommunen, helst ved kommunestyret, må være aktive i å beslutte hvilke risiko og sårbarhet man er villig til å akseptere i arealbruken. Kommunen bør stille krav om risikohåndteringen i utbyggingen, og sikre at utbygger dokumenterer hvordan risikohåndtering skal følges opp i arealplanleggingen." Det er imidlertid ikke en enerådende oppfatning at risikoakseptkriterier skal fastsettes før ROSanalysene/risikovurderingene utarbeides. Flere forskere mener at risikoakseptkriterier som fastsettes på forhånd kan undergrave ALARP-prinsippet (Aven, 2007; Aven, Røed & Wiencke, 2008). Dette fordi det da blir fokus på å oppfylle akseptkriteriene, og ikke det uansett forsøke å redusere risikoen ALARP. Forskerne mener også at akseptabel risiko ikke kan sees isolert fra økonomi. Det vil si at kommuner med stram økonomi vil kunne sette et relativt høyt nivå for hva som skal være akseptabel risiko i kommunen. Dersom det ikke settes krav til bruk av ALARP-prinsippet, vil det ikke oppnås en maksimal risikoreduksjon i hvert enkelt tilfelle. De sentrale veiledningene til DSB og MD omtaler ikke ALARP-prinsippet. Akseptkriterier fastsatt av fagmyndigheter skal overholdes, men et krav om ALARP-vurdering i tillegg vil kunne bidra til å redusere risikoen ytterligere. Oppsummering: Med bakgrunn i NS 5814 og veiledningene fra DSB og MD, tas det utgangspunkt i at risikoakseptkriteriene skal etableres før ROS-analysen/risikovurderingen startes, og at de skal legges til grunn for hvordan risikomatrisen utarbeides. Dermed bør også sannsynlighetskategoriene avspeile akseptkriteriene fra TEK10 når flom og skred skal analyseres. Det legges også til grunn at ALARP-prinsippet følges, slik at maksimal risikoreduksjon oppnås i hvert enkelt tilfelle. 1 For radon er det et krav at alle bygg skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at radonkonsentrasjonen for inneluft ikke overstiger 200 Bq/m³. For bygninger beregnet for varig opphold skal radonkonsentrasjonen ikke overstige 100 Bq/m³. 2012-12-12 Side 9 av 18

4 Vurdering av intervaller for sannsynlighet og konsekvens Kvinnherad kommune v/ kommunestyret vedtok gjeldende risikoakseptkriterier 24. mars 2011. Intervallene for sannsynlighet/frekvens samsvarer ikke med sikkerhetskravene til flom og skred gitt i TEK10, hvilket også er påpekt av Fylkesmannen i Hordaland. Grenseverdiar for sannsyn Sannsyn Vekt Frekvens Særs 5 Ei hending pr. år eller oftare sannsynleg Mykje 4 Ei hending pr. 1 10 år sannsynleg Sannsynleg 3 Ei hending pr. 10 50 år Mindre 2 Ei hending pr. 50 1000 år sannsynleg Lite 1 Mindre enn ei hending pr. 1000 år sannsynleg Tabell 1 - Kvinnherad kommunes eksisterende intervaller for fastsettelse av sannsynlighet I TEK10 er det satt intervaller for sannsynlighet og frekvens for flom og skred som er lengre enn kommunens intervaller, jf. tabell 3. Det er mulig å operere med et eget sett risikoakseptkriterier for flom og skred, men dette er mindre hensiktsmessig og kan virke forvirrende. Norconsult foreslår dermed å justere gjeldende frekvensintervaller. 2012-12-12 Side 10 av 18

Grenseverdiar for konsekvens Konsekvens Vekt Liv og helse Miljø Materielle verdiar Ufarleg 1 Ingen eller små personskader. Ein viss fare 2 Mindre skader som treng medisinsk handsaming, evt.kortare sjukefråver. Alvorleg 3 Inntil 5 alvorlege personskadar, eller mange mindre personskadar, men med sjukefråver. Vesentlege helseplager og ubehag. Kritisk 4 Inntil 4 døde, eller fare for inntil 10 alvorleg skadde. Katastrofalt 5 Meir enn 4 døde, eller 10 alvorleg skadde Ingen eller ubetydeleg skade. Mindre skadar som naturen sjølv utbetrar på kort tid. Store skadar på ytre miljø, men som vil utbetrast på sikt. Omfattande og langvarige miljøskadar som krev større tiltak Omfattande og uopprettelege miljøskadar. Skadar for inntil 50.000 kr. Skadar mellom 50.000-5.000.000 kr. Skadar mellom 5.000.000 50.000.000 kr. Skadar mellom 50.000.000 1.000.000.000 kr. Skadar for meir enn 1.000.000.000 kr. Tabell 2 - Kvinnherad kommunes eksisterende intervaller for fastsettelse av konsekvens: Gjeldende intervaller for konsekvens harmonerer ikke med TEK10 da det i forskriften er satt strengere krav til konsekvens for liv og helse. Norconsult foreslår dermed å justere gjeldende konsekvensintervaller. Sikkerhetsklasse Flom(F), Skred(S) Konsekvens Sannsynlighet Flom F1,S1 Liten 1/20 1/100 Sannsynlighet Skred F2,S2 Middels 1/200 1/1000 F3,S3 Stor 1/1000 1/5000 Tabell 3 - sannsynlighets- og konsekvensintervall for flom og skred ihht TEK10. 2012-12-12 Side 11 av 18

5 Konklusjon Norconsult tilrår med bakgrunn i argumentasjonen ovenfor, en endring av kommunens risikoakseptkriterier slik at de harmonerer med krav gitt i TEK10. Vårt forslag innebærer ett sett av risikoakseptkriterier, hvor sikkerhetskravene til flom og skred gitt i TEK10 inkluderes. Vi mener det ikke er hensiktsmessig å operere med egne akseptkriterier for skred og flom da dette vil kreve bruk av flere risikomatriser og dermed komplisere analysene. Kommunens eksisterende akseptkriterier er vedtatt forholdsvis nylig. På bakgrunn av dette har vi forsøkt å legge de nye kriteriene så nært opp til de opprinnelige som mulig samtidig som de ivaretar krav i lover og forskrifter. Dermed kan kommunen unngå altfor omfattende revisjon av nylig gjennomførte ROS-analyser. 5.1 NYE INTERVALLER FOR SANNSYNLIGHET/FREKVENS Forslag til nye intervaller for sannsynlighet/frekvens som også inkluderer sikkerhetskrav for flom og skred gitt i TEK10: Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) TEK10 - sikkerhetsklasser for flom og skred 1. Svært lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 5000 år S3,F3 (ved fare for tap av liv) 2. Lite sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1000-5000 år S2,F2 (ved fare for tap av liv) 3. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 100-1000 år S1,F1 (ved fare for tap av liv) 4. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 10-100 år 5. Meget sannsynlig Oftere enn en gang per 10 år Tabell 4 nye intervaller for sannsynlighet/frekvens med henvisning til sikkerhetsklasser for flom og skred gitt i TEK10 Sikkerhetsklassene for skred i TEK10 (S1, S2, S3) samsvarer med intervallene i tabell 4 ovenfor, og veiledningen til TEK10 (Direktoratet for byggkvalitet, 2011) sier at disse sikkerhetsklassene også skal brukes for "typer av flommer som kan medføre tap av liv". Veiledningen sier videre at det for "saktevoksende flommer uten fare for liv" skal legges til grunn sikkerhetsklassene for flom (F1, F2, F3), jf. tabell 3. I disse tilfellene gjelder andre intervaller enn i tabell 4, og det må dermed gjøres en egen vurdering i hvert enkelt tilfelle. Da må det gjøres vurderinger knyttet til flom med 20-års (F1) og 200-års (F2) returintervaller. 2012-12-12 Side 12 av 18

5.2 NYE INTERVALLER FOR KONSEKVENS Kommunens intervaller for inndeling av konsekvenser foreslås også justert slik at disse samsvarer med konsekvensintervallene i TEK10. I veiledningen til TEK10 er det gitt retningsgivende eksempler på bygninger som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene. Dette innebærer at intervallene som gjelder liv og helse må oppjusteres. Kategorien middels konsekvens må for eksempel inkludere et tap på inntil 3 døde, som er gjennomsnittsantallet i en enebolig. Konsekvenskategori Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier/ samfunnsfunksjon 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Svært stor konsekvens Ingen eller små personskader. Personskader med sykefravær. Alvorlig personskade og inntil 3 døde. Dødelig skade, 4-10 personer. Dødelig skade, flere enn 10 personer. Tabell 5 nye intervaller for konsekvens Ingen eller ubetydelig miljøskade. Mindre miljøskader, som naturen utbedrer selv. Stor miljøskade, men som utbedres på sikt. Omfattende og langvarig miljøskade. Irreversibel miljøskade. Materielle skader inntil 100 000 kr og/eller ingen skade/tap av viktige samfunnsfunksjoner Materielle skader 100 000-1 000 000 kr og/eller ubetydelig skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjoner Materielle skader 1 000 000-10 000 000 kr og/eller kortvarig skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjoner Store materielle skader 10 000 000-100 000 000 kr og/eller skade på eller tap av viktige samfunnsfunksjoner Svært store materielle skader > 100 000 000 kr og/eller varige skader på eller tap av viktige samfunnsfunksjoner 2012-12-12 Side 13 av 18

5.3 RISIKOMATRISE Justeringene av intervallene for sannsynlighet/frekvens og konsekvens av hensyn til TEK10, medfører også en tilpasning av risikomatrisen. For eksempel vil en skredhendelse i sikkerhetsklasse 2 (S2) som vurderes som sannsynlig og med middels konsekvens, havne i rødt (uakseptabelt) område. Middels konsekvens er vurdert til å innebære alvorlig personskade og inntil 3 døde, som drøftet ovenfor. KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Svært stor 5. Meget sannsynlig 4. Sannsynlig 3. Moderat sannsynlig 2. Lite sannsynlig 1. Svært lite sannsynlig Tabell 6 risikomatrise De ulike sonene i risikomatrisen har følgende beskrivelser: Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe, f.eks. skredsikring og flomvern. Innen flom og skred vil aktiv risikostyring gjennom rutiner for overvåking og tidlig evakuering være aktuelle tiltak. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så lenge det ikke er et urimelig misforhold mellom tiltakets effekt og kostnader/ulemper. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 5.4 ALARP-VURDERINGER Norconsult foreslår at kommunen innfører ALARP-prinsippet og forsøker å redusere risikoen mest mulig for alle hendelser (også i grønn sone), gitt at kostnaden/ulempen ved å innføre et risikoreduserende tiltak ikke er urimelig i forhold til den nytten det medfører. 2012-12-12 Side 14 av 18

REFERANSER Aven, T. (2007) Risikostyring. Oslo: Universitetsforlaget. Aven, T., Røed, W. & Wiencke, H.S. (2008) Risikoanalyse. Oslo: Universitetsforlaget. Byggteknisk forskrift. (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk. Fastsatt ved kgl.res 26. mars 2010 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling Tilgjengelig fra: <http://www.lovdata.no> [Nedlastet: 5. desember 2012]. Direktoratet for byggkvalitet. (2011) Veiledning om tekniske krav til byggverk. Tilgjengelig fra: <http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/> [Nedlastet: 5.desember 2012]. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2011a) Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Kartlegging av risiko og sårbarhet. Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2011b) Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven. Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Forskrift om kommunal beredskapsplikt. (2011) Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Fastsatt ved kgl. res 22. august 2011 med hjemmel i lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Tilgjengelig fra: <http://www.lovdata.no> [Nedlastet: 5. desember 2012]. Miljøverndepartementet. (2009) Temaveileder: Samfunnssikkerhet og planlegging etter plan- og bygningsloven [Internett]. Tilgjengelig fra <http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/temaveileder-samfunnssikkerhet-ogplanle.html> Plan- og bygningsloven. (2008) Lov om planlegging og byggesaksbehandling mv. av 27. juni 2008 nr. 71. Tilgjengelig fra: < http://www.lovdata.no> [Nedlastet: 5. desember 2012]. Sivilbeskyttelsesloven. (2010) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret av 25. juni 2010 nr. 45. Tilgjengelig fra: <http://www.lovdata.no> [Nedlastet: 5. desember 2012]. Standard Norge. (2008) Norsk Standard NS 5814: 2008. Krav til risikovurderinger. Lysaker: Pronorm AS. 2012-12-12 Side 15 av 18

Vedlegg mal ROS-analyse Bakgrunn ROS-analyser skal utarbeides i tilknytning til flere ulike kommunale ansvarsområder, men allikevel inngå i en sammenheng. Den nye sivilbeskyttelsesloven (2010) er sentral når det gjelder det helhetlige perspektivet, og setter krav til at kommunens ulike ROS-analyser sees i sammenheng, også i forbindelse med arealplanlegging. Begrepet helhetlig beredskap har vært brukt i lengre tid og det har vært et overordnet mål å systematisere fragmentert beredskaps- og samfunnssikkerhetsarbeid. På denne måten sikres det at kostnadsdrivende beredskapstiltak blir implementert. Dette helhetsperspektivet innebærer også at det å ta samfunnssikkerhetshensyn i arealplanleggingen ikke skal være en frittstående prosess, men være forankret i kommunenes helhetlige og systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) 3. For kommunale ROSanalyser er systemtenkningen og det helhetlige perspektivet slik: ROS-analyser i reguleringsplaner (krav hjemlet i plan- og bygningsloven) skal forankres i ROS-analysen i kommuneplanens arealdel (krav hjemlet i plan- og bygningsloven) som igjen skal forankres i kommunens helhetlige ROS-analyse (krav hjemlet i sivilbeskyttelsesloven) Utgangspunktet bør altså være at kommunen utarbeider en helhetlig ROS-analyse som dekker hele kommunens areal. Denne vil være grov og gi en indikasjon på hvilke risikoer som er relatert til hvilke områder i kommunen. Den bør også se ut over kommunens grenser og analysere hvilke risikoer som kan ha en påvirkning. Denne analysen vil også omfatte risiko som ikke er arealrelatert. En annen ROS-analyse som kommunen skal utarbeide er koblet til kommuneplanens arealdel. Denne omfatter arealrelatert risiko, som kan være både naturfarer og virksomhetsrisiko. Analysen som utarbeides til kommuneplanens arealdel skal bygge på den helhetlige analysen. En mer finmasket analyse, som skal ta utgangspunkt i analysen som er utarbeidet til kommuneplanens arealdel er den som skal følge med reguleringsplanen. Her må alle risikoforhold som kan tenkes å påvirke planområdet identifiseres og analyseres. Det må også vurderes om det er risikoer ved planområdet som kan påvirke omgivelsene. Det kan tenkes at det avdekkes risikoer som ikke er avdekket i de andre analysene som er mer grovmaskede i sin tilnærming. Ensartede risikoakseptkriterier og ROS-analyser gjør det enklere å se analysene i sammenheng og dermed også etablere et felles beslutningsgrunnlag for hva som skal være akseptabelt risikonivå i kommunen. Norsk standard NS 5814:2008 har blitt lagt til grunn ved utarbeidelse av malen nedenfor. Et viktig aspekt ved kvalitative ROS-analyser er at det er forbundet usikkerhet ved fastsettelse av sannsynlighet og konsekvens, og at det ofte må brukes erfaring og skjønn i denne prosessen. Dette skal kommuniseres i ROS-analysene. Analysene skal også utarbeides av personer med relevant kompetanse og kunnskap om blant annet analysemetodikk, analyseobjektet og det samspillet som analyseobjektet kan ha eller få med omgivelsene. 2012-12-12 Side 16 av 18

ROS-analysens innhold En grov oversikt over innhold i en ROS-analyse på detaljreguleringsnivå er gjengitt på overskriftsnivå under. På neste side er det gjengitt en mer skjematisk fremstilling av innhold i denne type ROS-analyser. 1. Innledning a. Bakgrunn b. Organisering av arbeidet. c. Beskrivelse av planområdet 2. Metode a. Beskrivelse av metodikk som er benyttet, herunder sannsynlighets- og konsekvenskategorier samt akseptkriterier. 3. Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4. Risikovurdering 5. Konklusjon og oppsummering av tiltak a. Identifiserte tiltak må følges opp i planen. 2012-12-12 Side 17 av 18

Beskrive analyseobjektet Beskrivelse av det avgrensede analyseobjektet (planområdet) og områder i nærheten som analyseobjektet kan tenkes å påvirke og/eller bli påvirket av. Geografiske forhold, bebyggelse, industri, infrastruktur, osv. kan også nevnes her. Eksisterende risikoreduserende tiltak skal også beskrives her. Fareidentifikasjon Identifisere hvilke farer som kan påvirke analyseobjektet og om analyseobjektet/tiltaket vil kunne representere fare for omgivelsene. Dette kan gjøres ved hjelp av sjekklister, gjennom et fareidentifikasjonsmøte (HazId) med relevante personer og/eller bruk av tidligere analyser av samme karakter. Dette er en viktig del av analysen da farer som ikke blir identifisert heller ikke blir analysert. Årsaks- og sannsynlighetsanalyse Her skal det analyseres årsaker knyttet til hver identifiserte fare for å angi den uønskede hendelsens sannsynlighet. Det kan brukes en kvalitativ beskrivelse eller kvantitativ beregning der dette finnes. Det er forbundet usikkerhet med fastsettelse av sannsynlighet. Konsekvensanalyse Her skal de uønskede hendelsenes mulige konsekvenser analyseres. Det kan allerede være etablerte konsekvensreduserende tiltak i tilknytning til analyseobjeket og dette må det tas hensyn til når konsekvensene skal analyseres. Det er forbundet usikkerhet med hva som kan bli konsekvensene. Beskrive risiko og sårbarhet Her sammenholdes resultatene fra årsaksanalysen (sannsynlighet) og konsekvensanalysen. Dette framstilles ofte i en risikomatrise. Usikkerheten i risikobeskrivelsen skal dokumenteres. Sårbarheten, det vil si analyseobjektets manglende evne til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand/funksjon etter hendelsen, skal også vurderes. Risikoevaluering Her sammenholdes den avdekte risikoen med risikoakseptkriteriene og det identifiseres mulige risikoreduserende tiltak. Det bør alltid vurderes om risikoen er ALARP (As Low As Reasonably Practicable). Oppfølging i arealplan Analysen med forslag til tilak må følges opp i arealplanen (kommuneplan, områdeplan eller detaljreguleringsplan). Det er flere virkemidler for dette definert i plan- og bygnignsloven. Eksempelvis etablering av hensynsoner for områder med fare (pbl 11-8 og 12-6). Legge inn tiltak i planens bestemmelser (rekkefølgebestemmelser) for å redusere risiko. Bør primært være forebyggenden tiltak, men kan også være konsekvensreduserende. 2012-12-12 Side 18 av 18