Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Skanska Norge AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Korsfløyta masseuttak, Sør-Odal kommune Oppdragsnr.:

2 J Til bruk ToAHe KHMe A For fagkontroll ToAHe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 18

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og avgrensninger Begreper og forkortelser Styrende dokumenter Grunnlagsdokumentasjon 7 2 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planlagte tiltak 9 3 Metode Innledning Fareidentifikasjon Sårbarhetsvurdering Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 12 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Sårbarhetsvurdering Skogbrann Nærliggende skytebane Sprengning i masseuttaket 15 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Oppsummering av tiltak 16 Vedlegg I Risikoanalyse Side 3 av 18

4 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til detaljregulering for Korsfløyta masseuttak i Sør- Odal kommune, er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROSanalyser ved all planlegging (jf. 4.3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon, sårbarhetsvurdering og risikoanalyse av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skogbrann Nærliggende skytebane Sprengning i masseuttaket Planområdet ble vurdert som moderat sårbart for skogbrann og det ble derfor utført en risikoanalyse, se vedlegg 1. Risikoanalysen viste akseptabel risiko for faren skogbrann. Planområdet ble vurdert som lite sårbart for farene nærliggende skytebane og sprengning i masseuttaket og det ble derfor ikke utført risikoanalyse av disse. Det er, gjennom fareidentifikasjon, sårbarhetsvurdering og risikoanalyse identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er: Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med mye skog. Det er derfor viktig at brannberedskapen sikres i forbindelse med anleggsarbeid og drift av anlegget. I driftsperioden må entreprenør ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Ved eventuelle funn av kulturminner under virksomhet i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Det forutsettes at gjeldene regelverk følges ved skytebanen slik at det ikke oppstår risiko for skyteulykker ved eventuelle aktiviteter i masseuttaket og ved skytebanen. Etablere gode driftsrutiner og fokus på sikker gjennomføring ved sprengning i masseuttaket Side 4 av 18

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 10) gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK ,2,3 og 4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer Flaum og skredfare i arealplaner krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal man ta hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt i styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB Analysen omfatter farer for 3. person, ytre miljø og materielle verdier Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet Analysen tar kun for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning) dersom ikke helt spesielle forhold med betydning for anleggsfasen avdekkes Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser Side 5 av 18

6 1.3 BEGREPER OG FORKORTELSER Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Security Sårbarhet DSB NGU Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags- og energidirektorat SVV Statens vegvesen 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Forskrift om tekniske krav til 2010 Kommunal- og Side 6 av 18

7 Ref. Tittel Dato Utgiver byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 1.5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon 2010 Helse- og omsorgsdepartementet 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2009 Klimatilpasning Norge 2009 Mattilsynet, m.fl. Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse foreløpig Norconsult AS på vegne av Skanska AS Driftsplan foreløpig Norconsult AS på vegen av Skanska AS Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO- 2/2011) Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Norges vassdrags- og Energidirektorat Side 7 av 18

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Veileder ROS-analyser i arealplanlegging GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 2005 Statens strålevern Åpen trusselvurdering 2014 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering Offisielle kartdatabaser og statistikk 2014 Etterretningstjenesten Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdragsog energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Side 8 av 18

9 2 Om analyseobjektet 2.1 BESKRIVELSE AV ANALYSEOMRÅDET Planområdet ligger på Øvre Sæter ved Korsfløyta i Finnholt, Sør-Odal kommune. Eiendommen ligger i Skibergheia på vestsiden av Finnholtvegen. Planområdet ligger i sin helhet innenfor gårds-/ bruksnr. 73/ 2. Fig. 2.1: Dagens situasjon 2.2 PLANLAGTE TILTAK Formålet med planarbeidet er å fastlegge rammer for kommersiell drift av et nytt masseuttak på Korsfløyta. Det skal legges til rette for uttak av kvalitetsmasser som kan benyttes til vegbygging. På sikt kan det bli aktuelt å ta imot og deponere rene overskuddsmasser som ikke er egnet som kvalitetsmasser, i den grad det er etterspørsel i det lokale og regionale markedet. For mer detaljert informasjon om planlagte tiltak henvises det til planbeskrivelsen (ref ) Side 9 av 18

10 3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartdata til fareidentifikasjonen. 3.3 SÅRBARHETSVURDERING De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 10 av 18

11 3.4 RISIKOANALYSE Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier *Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. **Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK 10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens Side 11 av 18

12 3.4.2 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.5 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 12 av 18

13 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige forhold som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Grunnforhold Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo) Ekstremvind/ekstremnedbør Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Det er ikke kartlagt potensielle skredområder i eller i nærheten av planområdet (aktsomhetskart for skred, NVE). Tiltaket er masseuttak og det forutsettes aktsomhet ved uttak. Det er utarbeidet plan for sikring av anlegget, jf. Driftsplan (ref ). Temaet vurderes ikke videre her. Løsmassekart (NGU) viser at det er et tynt lag med løsmasse eller bart fjell i området. Tiltaket er et masseuttak og det skal ikke etableres bygg for varig personopphold. Temaet vurderes ikke videre her. Temaet er ikke relevant for tiltaket og vurderes ikke. Temaet er ikke relevant for tiltaket og vurderes ikke. Planområdet er ikke spesielt utsatt for vind eller ekstrem nedbør som kan forårsake fare for liv og materielle verdier. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet er omgitt av skog. Temaet vurderes. Planområdet er ikke kartlagt for aktsomhet mot radon (aktsomhetskart fra NGU/Statens strålevern). Tiltaket er imidlertid masseuttak og tiltak som gir sikkerhet mot radon i henhold til TEK 10 er ikke relevante da det ikke skal oppføres nye bygninger for personopphold. Temaet vurderes ikke videre. Det ligger ingen slike industrianlegg i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre her Side 13 av 18

14 Fare Vurdering Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikkforhold Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Det ligger ikke anlegg som er potensielle kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning på eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det foretas, i følge karttema fra DSB, ikke transport av farlig gods i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det er i følge Miljøstatus.no ikke registrert forurensning i grunnen i eller i nærheten av planområdet. Det forutsettes at evt. nødvendige tiltak for å hindre forurensning fra anlegget iverksettes, Temaet vurderes ikke videre her. Det går i følge kartdata fra NVE en høyspentlinje øst for planområdet, men tiltaket omfatter ikke oppføring av bygg for varig personopphold. Temaet vurderes ikke videre. Temaet er ikke relevant for planområdet og vurderes ikke videre. Det vises til planforslaget (ref ) og vurdering av trafikkforhold der. Temaet vurderes ikke videre her. Det forutsettes at eksisterende kraftforsyning i området hensynstas dersom tiltaket kommer i konflikt med dette. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke drikkevannskilder i eller i nærheten av planområdet. (GRANADA, Nasjonal grunnvannsdatabase). Temaet vurderes ikke. SÅRBARE OBJEKTER: anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Kulturminner Det er ingen slike bygg i eller i umiddelbar nærhet til planområdet som berøres. Temaet vurderes ikke videre Det er ingen registrerte kulturminner i området, verken i Askeladden eller i nasjonale registre. Det er gjennomført en fornminnebefaring av området ved årsskiftet 2014/ 2015, og det ble ikke funnet fredete kulturminner i området. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Temaet vurderes ikke videre her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger ANDRE FORHOLD Nærliggende skytebane Sprengning i masseuttaket Det er ingen forhold ved analyseobjektet som gjør at det er utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke. Temaet vurderes. Temaet vurderes Side 14 av 18

15 *Sårbare bygg samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 4.2 SÅRBARHETSVURDERING Følgende farer fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Skogbrann Nærliggende skytebane Sprengning i masseuttaket I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Skogbrann Planområdet er omgitt av skogsområder. Området vurderes som moderat sårbart for skogbrann og det utføres en risikoanalyse Nærliggende skytebane Korsfløyta skytebane er lokalisert ca. 300 m sør for planområdets søndre avgrensning. Det forutsettes at gjeldende regelverk og kontrollregime for sivile skytebaner følges ved skytebanen og at eventuelle forhold som kan medføre risiko for skyteulykker ved eventuell samtidig aktivitet på skytebanen og i masseuttaket avklares. Forutsatt at gjeldende regelverk for sivile skytebaner følges vurderes planområdet og tiltaket å være lite sårbart for temaet Sprengning i masseuttaket Masseuttaket skal ta ut sprengstein fra berget for knusing og bruk som kvalitetsmasser i veier og det vil derfor fra tid til annen bli gjennomført sprengninger. Slik virksomhet er alltid forbunnet med en viss fare. Det forutsettes at denne type arbeid gjennomføres etter gjeldende regelverk. Det anslås at sprengning vil foretas 1-2 ganger i året. Basert på dette vurderes planområdet å være lite til moderat sårbart for uhell ved sprengning Side 15 av 18

16 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skogbrann Nærliggende skytebane Sprengning i masseuttaket Planområdet ble vurdert som moderat sårbart for skogbrann og det ble derfor utført en risikoanalyse, se vedlegg 1. Risikoanalysen viste akseptabel risiko for faren skogbrann. Planområdet ble vurdert som lite sårbart for farene nærliggende skytebane og sprengning i masseuttaket og det ble derfor ikke utført risikoanalyse av disse. Det er gjennom fareidentifikasjon, sårbarhetsvurdering og risikoanalyse identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. 5.2 OPPSUMMERING AV TILTAK Fare Skogbrann Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Kulturminner Nærliggende skytebane Sprengning i masseuttaket Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med mye skog. Det er derfor viktig at brannberedskapen sikres i forbindelse med anleggsarbeid og drift av anlegget. I driftsperioden må entreprenør ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Ved eventuelle funn av kulturminner under virksomhet i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Det forutsettes at gjeldene regelverk følges ved skytebanen slik at det ikke oppstår risiko for skyteulykker ved eventuelle samtidige aktiviteter i masseuttaket og ved skytebanen. Etablere gode driftsrutiner og fokus på sikker gjennomføring ved sprengning i masseuttaket Side 16 av 18

17 Vedlegg I Risikoanalyse Side 17 av 18

18 Hendelse - Skogbrann Drøfting av sannsynlighet: Planområdet ligger i et skogsområde. Det har i følge statistikk fra DSB i perioden vært 8 skogbranner og brent 42 dekar skog i Sør-Odal kommune. Nitti prosent av alle skogbranner er forårsaket av menneskelig aktivitet som uaktsomhet ved bålbrenning, skogsdrift og anleggsvirksomhet, eller ildspåsettelse. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med mye skog. Det er derfor viktig at brannberedskap sikres i områder hvor det foregår anleggsarbeid. Ut over anleggsarbeidet er det ingen andre kjente forhold knyttet til tiltaket som bidrar til økt skogbrannfare i området. Det vurderes som sannsynlig at en skogbrann kan ramme planområdet. Drøfting av konsekvens: Generelle forhold knyttet til konsekvensvurderingen: Området ligger nært flere åpne vann, hvilket gir god tilgang på slokkevann dersom behovet oppstår. Liv og helse: En skogbrann vurderes å ha liten konsekvens for liv og helse for personer som omfattes av tiltaket. Ytre miljø: Ytre miljø vil bli sterkt påvirket av en skogbrann, men konsekvensen vurderes som liten. Biologisk effekt av skogbrann er omdiskutert, mange fageksperter hevder at det har en gunstig effekt på biodiversitet. Materielle verdier: En skogbrann har potensiale til å påføre til dels store tap av produktiv skog, bygninger, kjøretøy, infrastruktur, mv. I tillegg kommer samfunnskostnader til slokkearbeid. Konsekvensen vurderes som middels. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Side 18 av 18