ROS-ANALYSE. Detaljregulering for småbåthavn med tilhørende sjøboder, gnr.110, bnr.14 og 4, Li Plan Sandnes Kommune

Transkript

1 Detaljregulering for småbåthavn med tilhørende sjøboder, gnr.110, bnr.14 og 4, Li Plan Sandnes Kommune Datert:

2 1.Innledning Bakgrunn Målsetting Rammevilkår Planlagt tiltak 4 2 Metode for vurdering av konsekvenser/organisering av arbeidet Risikoanalyse Gradering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 7 3 Fareidentifikasjon 8 4 Risiko- og sårbarhetsanalyser Rasfare /skredfare Havstigning /Stormflo Grunnundersøkelser 13 5 KONKLUSJON 13 2

3 1.INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Endre Skjørestad, forslag til Detaljregulering for småbåthavn med tilhørende sjøboder, gnr.110, bnr.14 og 4, Li. 1.2 Målsetting ROS - analysen skal gi beslutningstakere grunnlag for å forstå mulig risiko knyttet til detaljreguleringsplan Plan i Sandnes kommune for småbåthavn med tilhørende sjøboder, samt opplyse om identifiserte risikoer i tilstrekkelig grad. ROS analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarhet og risikoforhold ved aktuelt planområde. Den identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. ROS - analysen er her avgrenset til å gjelde forhold som er relevante i detaljreguleringsplanen. 1.3 Rammevilkår Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all arealplanlegging, jf Byggteknisk forskrift TEK 10, gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare. Den gir generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot naturfarer. NVE har egne forskrifter som omhandler flom og skredfare. Tilsvarende finnes det andre lover og forskrifter som gir krav om sikkerhet mot farer. Sandnes kommune har ikke kommunalt vedtatte risikoakseptkriterier, ROS analysen baserer seg på krav i teknisk forskrift. Det utarbeidet en overordnet kommunal risikoanalyse. 1.9 i forslag til ny kommuneplan for Sandnes stiller krav til risiko- og sårbarhetsanalyse i alle reguleringsplaner. 3

4 1.4 Planlagt tiltak Figur 1 Forslag til reguleringsplan Planområdet ligger på Li, (Hommersåk) i Sandnes kommune, ca. 15. km fra Sandnes sentrum. Formål med planen er å regulere til småbåthavn med tilhørende sjøboder. Det er også regulert inn et erstatnings naust der eksisterende naust står i dag. Eksisterende parkeringsløsning er ganske kaotisk i området og en ønsker å regulere inn parkeringsplasser, samt kommunal kai og veg, fortau og snuhammer. I tillegg skal det settes av plass til nedgravd avfallscontainere for hytte renovasjon. Den del av Plan reguleringsplan for Likaiveien som kommer innenfor planavgrensningen er tatt inn i denne plan. 2 METODE FOR VURDERING AV KONSEKVENSER/ORGANISERING AV ARBEIDET Den overordnede metodikken tar utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven og krav til risikovurderinger stilt i NS 5814:2008. I følge NS 5814:2008 er det flere analysemetoder som kan benyttes for å gjennomføre en risikovurdering. Denne analysen legger til grunn metodikken til DSB sin veileder fra 2010, i tillegg til å bygge på hovedstrukturen fra NS 5814:2008. ROS-analysen er gjennomført som en grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Arbeidsgangen og metoden i analysen har i hovedtrekk følgende 4 stadier: 1. Fareidentifikasjon 2. Overordnet sårbarhets og risikoanalyse 3. Risikoanalyse 4. Tiltak 4

5 1. Fareidentifikasjon Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over potensielle farer som er tenkbare for analyseområdet. 2. Overordnet sårbarhets og risikoanalyse I analysen vurderes sårbarhet og risiko, hvor det avdekkes spesiell fare og sårbarhet gjennomføres en spesifikk risikoanalyse. 3. Risikoanalyse Vurdering av sannsynlighet: Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelle vurderinger fra ekstern ekspertise. Vurderingen av konsekvens: Konsekvens er i denne sammenheng et sannsynlig skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes konsekvensen for tre verdier: Liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier. Systematisering og risikovurdering: Sannsynlighet for og konsekvens av fare blir delt inn i 5 graderinger. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise hvor sannsynligheten og konsekvensen av en uønsket hendelse vektes. 4. Tiltak I henhold til vektingen av den vurderte uønskede hendelsen gis det forslag til evt. sårbarhetsog risikoreduserende tiltak. 2.1 Risikoanalyse I henhold til NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for, og konsekvensen av, en uønsket hendelse som vil kunne inntreffe. En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. 2.2 Gradering av sannsynlighet og konsekvens Analysen sier noe om hva som kan skje, sannsynligheten for at dette vil skje, og hva eventuelle konsekvenser kan bli. Hensikten med analysen er å kunne si noe om samlet risiko ved å bygge de tiltak som er regulert. Usikkerheten med denne analysemetoden er at den tar utgangspunkt i kjente risikoer. En svakhet er at erfaringskunnskapen knytter seg til eksisterende situasjon, og ikke til ny situasjon på planområdet. Det er fare for at enkelte risikoer ikke blir kartlagt eller beskrevet pga. manglende erfaring knyttet til utvidelse av vei etablering av fortau parkering og renovasjon i området. Disse usikkerhetene kan gi et ufullstendig bilde av risikoene ved utbygging av planområdet. På generelt grunnlag er det vanskelig å beskrive sannsynligheten for når en uønsket hendelse kan forventes å skje. Vurderingsgrunnlaget baserer seg i hovedsak på nasjonale og lokale erfaringsdata og erfaringer. Konsekvensvurderingene er noe sikrere. 5

6 I analysen er det brukt følgende graderinger for sannsynlighet: Sannsynlighet Vekting Frekvens (hendelsen forventes å inntreffe) Lite sannsynlig 1 Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år Moderat sannsynlig 2 Gjennomsnittlig hvert år Sannsynlig 3 Gjennomsnittlig hvert år Meget sannsynlig 4 Gjennomsnittlig hvert 1-10 år Svært sannsynlig 5 Oftere enn en gang per år I analysen er det brukt følgende graderinger for konsekvens: Konsekvens Vekting Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier Svært liten konsekvens 1 Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av Liten konsekvens Middels konsekvens Stor konsekvens Meget stor konsekvens 2 Personskade Lokale miljøskader (innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet) 3 Alvorlig personskade 4 Dødelig skade, en person 5 Dødelig skade, flere personer Regional miljøskade (Konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet), restitusjonstid inntil 1 år Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Irreversibel miljøskade samfunnsverdier Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader mill. kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Store materielle skader 10 mill. 100 mill. kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Svært store materielle skader > 100 mill. kr/ varige skader på eller tap av samfunnsverdier Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), tendenser (f. eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens. 6

7 2.3 Vurdering av risiko Uønskede hendelser vurderes etter sannsynlighet og konsekvens. Behov for risikoreduserende tiltak blir vurdert. Videre i analysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes graderte sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen er inndelt i 3 soner, som kartlegger om risiko er akseptabel eller uakseptabel, samt behov for tiltak. GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men tiltak bør vurderes Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Risikomatrise: SANNSYNLIGHET Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig KONSEKVENS Svært Liten Middels Stor Meget stor liten 2.4 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap). Risikoreduserende tiltak medfører at angitt risiko for en hendelse kan forskyves i risikomatrisen. For eksempel kan en hendelse forskyves fra rød sone og ned til gul eller grønn sone i risikomatrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 7

8 3 FAREIDENTIFIKASJON Under følger en oversikt over forhold som er vurdert med tanke på relevante forhold for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen», men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette planområdet. Fare Beskrivelse NATURRELATERTE HENDELSER er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare Ingen registreringer på ras/skredfare i området (snø, stein, leire, jord) Ustabil grunn Det er ikke kjent at det er ustabil grunn i (setninger, området. utglidninger) ikke Flom i vassdrag Planområdet ligger ikke tilgrenset vassdrag. Springflo/Stormflo Området ligger delvis i sjø. Havnivåstigning Området ligger delvis i sjø. Vind/ Store nedbørsmengder og sterk vind kan Ekstremnedbør forekomme, men er i seg selv ingen stor risiko. Store snømengder Sjelden store snømengder. (snømåking, is) Skog- og Utbygd område. vegetasjonsbrann Radon TEK 10 ivaretar radonfare VIRKSOMHETSRELATERT FARE Brann/eksplosjon ved virksomheter Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing Transport av farlig gods Forurensing i grunn Elektromagnetisk stråling INFRASTRUKTUR Forurensing Overvanns håndtering VA-ledningsnett Ingen virksomheter som kommer innunder storulykkeforskriften Tiltaket vil ikke utløse økt forurensningsfare med unntak av risikoen for uønskede utslipp i anleggsfasen. Ingen virksomheter innenfor planområdet som transporterer farlig gods Ingen registreringer på forurensing i grunnen. Det settes krav om grunnundersøkelser før en får gå i gang med tiltak. Ikke aktuelt tema Ikke bolig/varig opphold; planlagt tiltak er ikke støy- eller støvfølsomt Utbyggingen medfører flere tette flater, og det er krav om lokal overvannshåndtering. Eksisterende grunnforhold er gode, og det må ses på helhetlige løsninger for overvannshåndtering ved detaljprosjektering av veg og fortau. Det er ikke ført frem offentlig vann - og avløpsledning frem til området ved Li kai. Det er ikke ikke 8

9 Trafikksikkerhet El-/gass ledningsnett Drikkevannskilde ikke behov for utdypende utredning for dette prosjektet. Det antas at trafikksikkerheten blir bedre ved bygging av nytt fortau og veg. Det er ikke andre energileveranser enn elektrisitet på Li. Det er heller ikke behov for noe annet i forbindelse med tiltakene innenfor området. Området ligger ikke i nærhet til drikkevannskilde SÅRBARE OBJEKTER, Anlegg/bygg, natur og kulturområder Viktige offentlige Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til bygg andre viktige offentlige bygg. Det er ikke registrert kulturminner innenfor området. Det er et kjent kulturminne sør for Kulturminner planområdet. Dette vil ikke komme i konflikt med planen Det er ikke registrert funn av truede arter på Plante- og dyreliv rødlista. Ingen registrerte naturvernområder eller sårbar Naturområder natur. Viktige Det er ikke registrert viktige landbruksområder landbruksområder innenfor planområdet. TILSIKTEDE HANDLINGER, forhold ved virksomheten som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Området antas ikke å være utsatt for Tilsiktede terrorvirksomhet og sabotasje. handlinger ikke ikke 4 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER 4.1 Rasfare /skredfare Området ligger innenfor maringrense. Grunnforholdene er varierende gjennom området. Noen steder er det er det mye stein og sandholdig masse i undergrunnen. Under utgraving av tomt til ny bolig på 110/14 i 2014, ble det gravd bort 1 2 m jord og annen masse. Under dette laget kom en i befatning med leir og siltholdige masser. Det var imidlertid en del blokkstein i disse massene, som ikke framsto som ustabile. Byggegrunnen ble belastet med tilkjørt stein og pukk, og det ble foretatt målinger i samråd med geofysiker. Det ble ikke konstatert setninger. 9

10 Figur 2 Skråfoto Li, kilde Sandnes kommune Det er lite trolig at grunnforholdene vil volde problem for de relativt begrensede tiltakene som følger av planforslaget. Men en kan ikke utelukke det. Derfor tas det inn i bestemmelsene at før tiltak på veg, fortau, P2 og renovasjon settes i gang må det utføres grunnundersøkelse for å avdekke evt. ras/skredfare. Det er ikke kjent at det har gått skred i området tidligere. Det foreligger ikke noen lokale registreringer og informasjon om grunn og terrengforhold som tilsier skredfare. Registreringer som finnes hos NGU viser ingen rangering av faregrad. Figur 3 Kvikkleire faresone kart, kilde NGU.no Temaet vurderes ikke videre i analysen. 10

11 4.2 Havstigning /Stormflo Planområdet er lokalisert i umiddelbar nærhet til sjøen. Området kan derfor være utsatt for Stormflo og havstigning. Kaien på Li, småbåthavnen og eksisterende område for naust er det området som ligger mest utsatt. Selve småbåtanlegget vil skjerme området for bølgeslag og vil være en dempende faktor i forhold til stormflo. Naustet og kaien derimot kan imidlertid være mer eksponert for havstigning og stormflo. Det er tre årsaker til at havnivået stiger. Temperaturen i havet blir gradvis høyere, og det fører til at vannet utvider seg. I tillegg tilføres havet vann fra isbreer som smelter på land, og smeltevann fra iskappene på Grønland og i Antarktis. Havnivåstigningen kan føre til at stormflo og bølger strekker seg lenger inn på land, enn hva som er tilfelle i dag. Det betyr at områder som ligger lavt og nær havet blir liggende mer utsatt til i framtiden. I DSBs rapport Havnivåstigning Estimater for framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, (2009) finnes tall for framtidig havnivåstigning og stormflo for alle norske kyst- og fjordkommuner. I følge rapporten kan havnivået langs norskekysten stige mellom 40 til 80 cm i løpet av dette århundre. Variasjonen skyldes at noen landområder fortsatt hever seg etter vekten av innlandsisen under forrige istid. I tillegg kan vi forvente et høyere havnivå under stormflo. Stormflo er høye vannstander i sjø som opptrer ved springflo i kombinasjon med spesielle værforhold. I havnivåstigningsrapporten er det oppført tall for årene 2050 og En måte å avgjøre hvor langt tidsperspektiv det skal være på planleggingen, kan være å ta utgangspunkt i hva som skal etableres i området. For plassering av infrastruktur som har lang levetid, er framtidige sårbarhetsforhold viktige (år 2100). Motsatt kan være for bygg og anlegg som har kortere levetid der det kanskje holder med en mer begrenset tidshorisont på planleggingen. I foreliggende planforslag er det planlagt infrastruktur og bebyggelse i form av veg, fortau, renovasjon, småbåthavn, sjøboder og naust. På bakgrunn av dette er sårbarheten vurdert både for år 2050 og Det finnes ikke registreringer på Li, men nærmeste målestasjon er i Stavanger og der ligger følgende tall, disse rapportene er tatt ut fra veileder Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging Storflo (cm Storflo (cm) Havstigning (cm) Relativt NN 195 Havstigning (cm) Relativt 1954 Min Maks Min Maks Min Maks Min Maks Stavanger Utsnitt fra DSBs havnivåstigningsrapport med havnivåstignings- og stormflo tall for årene 2050 og Geografiske strekninger Gjentaksintervall 20 år Gjentaksintervall 200 år Gjentaksintervall 1000 år Arendal Trondheimsfjorden til og med Snillfjord kommune En grov beregning fra Statens Kartverk -15cm 10 cm 25 cm 11

12 I denne reguleringsplanen planlegges det ikke for at det skal bygges hytte eller bolig. De bebyggelsesanlegg og tiltak som skal etableres er tiltak relatert til bruk ved sjøen og en må forvente at kaien og fastbryggen til tider står litt under vann. Den nye planlagte fastbrygge i småbåthavn er tenkt lagt på kote (eksisterende ligger på ca. 1.33), det kan imidlertid være mulig å legge deler av den på kote Nederste sjøbod er planlagt å ligge på kote + 2. I 2013 og 2015 ble høyeste vannstand målt på 159 cm, se statistikk under. Figur 4 statistikk fra sehavnivå.no Li har ikke noen egen målestasjon. Informasjonen du ser her, er hentet fra Stavanger som er nærmeste målestasjon. Når det gjelder offentlig eksisterende veg så er den plasser på ca. kote + 2 ved offentlig kai. Det legges inn i bestemmelsene at ved anlegging av ny veg og fortau skal arealene utformes slik at de tidvis kan tåle stor flo. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 12

13 4.3 Grunnundersøkelser De finnes ingen registreringer på forurensing i grunnen. Det settes inn som rekkefølgekrav i planbestemmelsene at før tiltak på veg, fortau, P2 og renovasjon skal settes i gang må det utføres grunnundersøkelse for å avdekke evt. forurensing i grunnen. 5 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbare. Det er identifisert 4 uønskede hendelser gjennom fareidentifikasjon havstigning og stormflo er vurder under ett. 1. Rasfare/skred 2. Havstigning /Stormflo 3. Grunnundersøkelser Alle temaene har blitt vurdert mht. risiko. Det er ikke utført noen spesifikk ROS- analyse. Samlet sett viser analysen at risiko i forbindelse utbygging av området er håndterbar, og at planområdet egner seg for småbåthavn med tilhørende sjøboder. Risikomatrise: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Svært Liten Middels Stor Meget stor liten Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig 4.2 Moderat 4.1 sannsynlig Lite sannsynlig 4.3 Til alle hendelsene er det satt inn spesifikke bestemmelser som avbøtende tiltak. 13