Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Ullensaker kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: J02 Dato:

2 Oppdragsgiver: Ullensaker kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Morgan Lervaag Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Norconsult AS, Skansen 2E, NO-2670 Otta Roger Grindstuen Petter Kittelsen Line Brånå Bergum Ann Ginzkey Janne Trøstaker J For bruk LIBBE ANGIN PEHKI A Forslag for gjennomsyn, internt LIBBE PEHKI Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 22

3 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til reguleringsplan for omkjøringsveg Jessheim er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4-3). Det er gjennom ROS-analysen blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon. Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsvurdering av disse: 1. Ekstremnedbør 2. Skog/lyngbrann 3. Transport av farlig gods 4. Trafikkforhold Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Analysen viste at hendelsen er vurdert til å ha akseptabel risiko. Ved enkelte av de identifiserte farene/uønskede hendelsene, er det foreslått tiltak som ved gjennomføring vil redusere eller opprettholde eksisterende risikonivå. Tiltakene er sammenfattet i kapittel 5.1, og må følges opp i det videre planarbeidet Side 3 av 22

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og avgrensninger Begreper og forkortelser Styrende dokumenter Grunnlagsdokumentasjon 7 2 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planlagte tiltak 10 3 Metode Innledning Fareidentifikasjon Vurderingskriterier Kriterier for sårbarhet Kriterier for sannsynlighet Kriterier for konsekvens Risikomatrise Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 13 4 Fareidentifikasjon samt vurdering av risiko og sårbarhet Innledende farekartlegging Vurdering av usikkerhet Identifisering av mulige uønskede hendelser Uønsket hendelse- Ekstremnedbør Uønsket hendelse- Skog-/lyngbrann Uønsket hendelse- Transport av farlig gods Uønsket hendelse- Trafikkforhold 20 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak Oppsummering av tiltak Side 4 av 22

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risikoog sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. En ROS-analyse skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. PBL 11-8 og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Byggteknisk forskrift (TEK 17) gir sikkerhetskrav til bebyggelse i forhold til naturpåkjenninger (TEK til 7-4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturpåkjenninger. Videre stiller NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplanar» (rev. 2014) krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson, og tap av stabilitet og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen av vegen (ferdig løsning), dersom ikke det er helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser Side 5 av 22

6 1.3 Begreper og forkortelser Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Security Sårbarhet EKOM DSB NGU NVE SVV Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, tap av stabilitet og/eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Side 6 av 22

7 1.4 Styrende dokumenter Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 17). FOR Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Veiledning om tekniske krav til byggverk 2017 Direktoratet for byggkvalitet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2016 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2016 Helse- og omsorgsdepartementet Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplanar, revidert 22. mai Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg NA-rundskriv 2014/ Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 Statens vegvesen 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse forløpig Norconsult på vegne av Ullensaker kommune Geoteknisk rapport, Norconsult Norconsult NVE-veileder nr : Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak Norges vassdrags- og energidirektorat StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2012 Statens strålevern Veileder ROS-analyser i arealplanlegging Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus Side 7 av 22

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2017 Mattilsynet m.fl Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2005 Statens strålevern Trusselvurdering 2018 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering av sikkerhetsutfordringer 2018 Etterretningstjenesten Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Side 8 av 22

9 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: J02 2 Om analyseobjektet 2.1 Beskrivelse av analyseområdet Det geografiske området som ROS-analysen omhandler tilsvarer planområdet i Detaljregulering for omkjøringsveg Jessheim. Innen planområdet planlegges det etablert en veglinje på ca meter. Planlagt omkjøringsveg ligger på sørsiden av Jessheim sentrum. Hensikten med vegen er å lede trafikken fra E6 og øst mot Fv. 174/Algarheimvegen og dermed videre mot E16. Traseen går fra eksisterende avkjøring på E6, via etablert kryssløsning på Rv. 454/Trondheimsvegen, som ligger på strekningen mellom Kløfta og Jessheim. Vegen følger videre Gamle Trondheimsveg et parti, før den følger deler av eksisterende atkomst til Langelandsfjellet boligområde. Fra her anlegges vegen i ny trase med en sammenkobling til Julius Dahlsveg med kryssløsning på Fv. 174 Algarheimvegen lenger nord. Dagens arealbruk innen planområdet knytter seg hovedsakelig til skogsbruk. Kommunedelplan for Jessheim sørøst, vedtatt , tilrettelegger for nye boligområder langs planlagt trase. I nordre del av planlagte trase er det etablerte boligområder på begge sider av vegen. Ny veg vil gå gjennom deler av Langelandsfjellet, som i dag er et viktig friluftsområde for beboerne i de tilliggende boligområdene. Figur 1. Oversiktskart med plangrense for reguleringsplanforslaget Side 9 av 22

10 2.2 Planlagte tiltak Omkjøringsvegen kobles til etablerte rundkjøringsløsning ved avkjøring til E6 i vest og det planlegges ny kryssløsning ved Fv. 174/Algarheimvegen i form av rundkjøring lengst nord i planområdet. Mellom koblingspunktene med eksisterende veger er det på omkjøringsvegen planlagt tre rundkjøringsløsninger, for å sikre adkomstløsninger til etablerte og planlagte boligområder. Mellom E6 og krysset Julius Dahls veg/skogmovegen er traseen planlagt som to felts-veg. Med hensyn til en eventuell fremtidig utvidelse til fire-felts veg, er det regulert inn et bestemmelsesområde med hensyn til dette. Fra krysset Julius Dahls veg/skogmovegen og nordover går vegen over til firefelts veg frem til kryss Fv. 174/Algarheimvegen. Gang-/sykkelveg er planlagt etablert på nord/vest-siden av omkjøringsvegen med forbindelser/kryssinger som gir koblinger til etablerte gangforbindelser og turområder. I planforslaget er det lagt opp til fire planfrie krysninger i forma av kulvert, i tillegg til en skibru som går over omkjøringsvegen. Planforslaget legger opp til tre holdeplasser i hver retning langs den planlagte strekningen. Figur 2. Kartutsnittet viser plankartet Side 10 av 22

11 3 Metode 3.1 Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, stabilitet og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Vurdering av usikkerhet gjøres basert på det kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for ROS-analysen. Det er gjennomført en innledende farekartlegging med identifisering av uønskede hendelser, hvor relevante hendelser tas med videre til en vurdering av risiko og sårbarhet. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. 3.3 Vurderingskriterier Analyseskjemaet som er brukt i denne ROS-analysen for uønskede hendelser, er i store trekk hentet fra ny veileder fra DSB, Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging, jan Kriterier for sårbarhet Sårbarhetsvurderingen tar for seg evne til motstand og gjenopprettelse ved utbyggingsformålet, eventuelle eksisterende barrierer og følgehendelser som følge av den uønskede hendelsen. Tabell Sårbarhetskategorier Sårbarhetskategori Svært sårbart Beskrivelse Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at akutt fare oppstår Side 11 av 22

12 Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at ulempe eller fare oppstår Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes ubetydelig Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe uten at sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes Kriterier for sannsynlighet Sannsynlighet brukes som mål for hvor trolig vi mener det er at en bestemt uønsket hendelse vil inntreffe i det aktuelle planområdet, innenfor et tidsrom, gitt vårt kunnskapsgrunnlag. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Kriterier for konsekvens Konsekvens er den virkningen en uønsket hendelse kan få for planområdet. De valgte konsekvenstypene tar utgangspunkt i viktige samfunnsikkerhetsverdier som; liv og helse, stabilitet og materielle verdier. Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ingen skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader < kr 2. Liten konsekvens Personskade Ubetydelig skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader kr 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Kortvarig skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader kr 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person. Skade på eller tap av stabilitet med noe varighet* Store materielle skader kr 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Varige skader på eller tap av stabilitet* Svært store materielle skader > kr * Med stabilitet menes svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og manglende dekning av grunnleggende behov hos befolkningen. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn Side 12 av 22

13 3.3.4 Risikomatrise De uønskede hendelsene vurderes i forhold til sannsynlighet og konsekvens. Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 3.4 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 13 av 22

14 4 Fareidentifikasjon samt vurdering av risiko og sårbarhet 4.1 Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (1.4.8), men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Tabell 4.1 Oversikt over relevante farer Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: Naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Vind/ekstremnedbør (overvann) Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved I følge kartinnsynsløsningen til DSB ligger ikke planområdet i aktsomhetssone for snøskred, jord- og flomskred eller steinsprang. Planområdet for omkjøringsvegen består av relativt flatt terreng. Det vurderes at planområdet er lite sårbart for skred. Temaet vurderes ikke videre her. Løsmassekartet til NVE viser varierende dekke med tykke havavsetninger i vest, bart fjell eller grunnlendt areal ved Prestrudtoppen, mens torv og humusdekke dominerer lengst øst og nord i planområdet. Deler av strekningen er under marin grense. Grunnforholdene håndteres som et eget utredningstema i planarbeidet og det er utarbeidet egne geotekniske rapporter. Det forutsettes at nødvendige tiltak identifisert gjennom geotekniske undersøkelsene legges til grunn og implementeres i prosjektet. Tilstrekkelig sikkerhet forventes å oppnås gjennom de geotekniske vurderingene. Temaet vurderes ikke videre i ROS-analysen. NVE (kartinnsynsløsning) viser ingen flomsoner i eller ved planområdet. Temaet vurderes ikke videre. Planområdet berøres ikke av dette. Temaet vurderes ikke videre. Tiltaket er et nytt veganlegg, og vurderes ikke særlig utsatt for vind. Men ekstremnedbør er relevant. Temaet ekstremnedbør vurderes. Planlagte trase ligger i tilknytning til skog. Temaet vurderes. Det er avmerket soner på planområdet med lav til moderat aktsomhet mot radon. Reguleringen tilrettelegger for ny vegstrekning, og tilrettelegger ikke for bygninger med varig/ lengre personopphold. Tema vurderes ikke videre. Planen legger til rette for vegtrase med tilhørende anlegg. Det Side 14 av 22

15 Fare industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensing i grunn Elektromagnetiske felt Dambrudd Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg/-ledningsnett Trafikkforhold Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Vurdering tilrettelegges ikke for andre anlegg med fare for brann/eksplosjon. Det foreligger ikke anlegg med slik fare for i eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Trafikkulykker og togulykker kan medføre brann, men dette vurderes under trafikkforhold. Temaet vurderes ikke videre her. Reguleringen tilrettelegger ikke for virksomhet som vil medføre økt fare for kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning. Uhell kan forekomme i forbindelse med trafikkulykker, men det vurderes under temaet farlig gods. Det vil også kunne være en fare for kjemikalieutslipp under anleggsperiode. Temaet vurderes i forbindelse med transport av farlig gods. Det foregår transport av farlig gods på E6 og andre veger i og tilgrensende planområdet, i tillegg til på jernbane. Temaet vurderes. Planlagte omkjøringsveg går over Teigen skytebane. Skytebaner har ofte forurenset grunn i form av tungmetaller fra ammunisjon som brukes. Det er gjennomført en miljøutredning, spesielt relatert til bruken av massene. Det henvises til denne utredningen, og denne legges til grunn for tiltak som kommer i berøring med massene. Det er innarbeidet rekkefølgebestemmelse i reguleringsbestemmelsene om utarbeidelse av tiltaksplan for anleggsarbeid på og ved skytebanen. Temaet vurderes ikke videre i ROS-analysen. Eksisterende jernbane går gjennom deler av planområdet. Jernbanens kontaktledning medfører elektromagnetiske felt. Det er ingen kjente kilder til elektromagnetisk felt i direkte tilknytning til planområdet utover dette, og reguleringen tilrettelegger ikke for tiltak som vil medføre elektromagnetiske felt. Temaet regnes som lite relevant da tiltaket er veganlegg og ikke tilrettelegger for bygninger med varig/ lengre personopphold. Temaet vurderes ikke videre. Det er ikke dammer i området, som vil kunne medføre uønsket hendelse som påvirker planlagte veganlegg. Temaet vurderes ikke videre. Gjennom reguleringsplanen kartlegges støy som eget konsekvenstema. Det forutsettes at eventuelle tiltak og anbefalinger gitt i utredning implementeres i det videre arbeid. Støytiltak fremgår av plankartet og er innarbeidet som rekkefølgekrav i planbestemmelsene. På bakgrunn av dette vurderes ikke temaet ytterligere her. Eksisterende VA-anlegg må sikres og hensyntas. Det er gjennomført egne vurderinger av VA i forbindelse med reguleringsplanen, og det forutsettes at eventuelle tiltak her implementeres i det videre arbeid. Temaet vurderes ikke videre i ROS-analysen. Kollektivtrafikken, gående, syklende og næringslivstransport vil få vesentlig bedret fremkommelighet og bedret sikkerhet i ny situasjon. Personbiltrafikken vil også få bedret sikkerhet i ny situasjon. Tema vurderes i begrenset omfang. Det forutsettes at det gjennomføres kabelpåvisning før gravearbeider starter der dette måtte være relevant. Temaet vurderes ikke videre. GRANADA (kartinnsynsløsning) viser ingen grunnvannsborehull i direkte tilknytning til regulerte trasé. Temaet vurderes ikke videre Side 15 av 22

16 Fare Fremkommelighet for utrykningskjøretøy SÅRBARE OBJEKTER Sårbare bygg* Natur Vurdering Ny veg vil bedre fremkommeligheten i området. Planlagte veg er en omkjøringsveg, og gir en alternativ atkomst til eksisterende veger. Mulige omkjøringsruter vil sikre fremkommeligheten. Temaet vurderes ikke videre. Det er ikke lokalisert sårbare bygg i umiddelbar nærhet til planområdet. Det ligger en barnehage og en familiebarnehage utenfor planområdet, i Skogmo-området. I anleggsfasen vil disse kunne nytte atkomst som ikke kommer i berøring med anlegget. Temaet vurderes ikke videre. Det utføres en egen vurdering av naturmiljø i forbindelse med konsekvensutredningen. Det forutsettes at forhold avdekket i kartleggingen følges opp i det videre arbeidet. Dette temaet vurderes ikke ytterligere her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Basert på dagens trusselbilde vurderes analyseobjektet og planområdet til å være lite sårbart for tilsiktede handlinger. Tema vurderes ikke videre. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 4.2 Vurdering av usikkerhet Denne analysen har lagt til grunn eksisterende dokumenter og kunnskap om planområdet. Dersom forutsetningene for analysen endres kan det medføre at de vurderinger som er gjort i ROS-analysen ikke lenger er gyldige, og en revisjon av analysen bør da vurderes. Mangelfulle historiske data og usikre klimaframskrivninger er eksempler på at det kan være usikkerhet knyttet til vurderinger som gjøres i slike kvalitative analyser. Dette tilsier at det ikke er mulig å beregne eller vurdere eksakt sannsynlighet for at en hendelse inntreffer, og konsekvensen av den dersom den inntreffer. Vurderingene er derfor basert på eksisterende kunnskap, erfaring og faglig skjønn, og vil derfor medføre en viss grad av usikkerhet. 4.3 Identifisering av mulige uønskede hendelser Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en risiko og sårbarhetsvurdering av disse: 1. Ekstremnedbør 2. Skog/lyngbrann 3. Transport av farlig gods 4. Trafikkforhold Side 16 av 22

17 4.3.1 Uønsket hendelse- Ekstremnedbør Beskrivelse Det er ikke kjent at det er spesielle lokale vindforhold i planområdet. Ekstremnedbør kan føre til overvann, flom og skred/ras. Det er forventet en vesentlig økning i episoder med kraftig nedbør både i intensitet og hyppighet. Det anbefales fra kommunen et klimapåslag på minst 50 % på regnskyll med varighet under 3 timer. Årsaker Klimaendringer, værforhold, løsmasser. Sårbarhetsvurdering Overvannshåndtering må ta hensyn til forventede klimaendringer med styrtregnepisoder og endret nedbørintensitet. Utforming og størrelser på kulverter og stikkrenner må hensynta dette. Som grunnlag for gjennomføring av planlagte veganlegg, er det utarbeidet vurderinger knyttet til VA og overvann. Forutsatt at tiltak og løsninger som er omtalt i fagrapporter følges opp, vurderes planområdet som lite sårbart. Tilstrekkelig dimensjonert og lokal overvannshåndtering vil motvirke sårbarhet. Sannsynlighet Høy Middels Lav Forklaring Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Høy Middels Små Risiko Forklaring x Sannsynlighet for store uønskede hendelser knyttet til ekstremnedbør er begrenset i planområdet. Liv og helse x Planområdet er ikke spesielt utsatt for overvann som kan forårsake fare for liv og helse. Stabilitet x Med gode overvannsløsninger opprettholdes stabilitet også under kraftige nedbørsepisoder. Materielle verdier x Overvann vil ikke få særlige konsekvenser for materielle verdier. Samlet konsekvens vurderes som små. Usikkerhet Middels Begrunnelse Usikkerhet i klimaprognoser og lokale effekter/utslag. Forslag til tiltak og mulig oppfølgning i arealplanlegging og annet Klima og økt nedbør må hensyntas i prosjektering av kulverter og stikkrenner med hensyn til utforming og størrelse. Det er utarbeidet egne rapporter vedrørende overvann. Fagrapport legges til grunn ved gjennomføring av planlagte tiltak Side 17 av 22

18 4.3.2 Uønsket hendelse- Skog-/lyngbrann Beskrivelse Planlagte vegutbygging ligger i tilknytning til skogsområder. Lyng-, gress- og skogbrann i tørre perioder, kan medføre at lyngbrann kan nå veganlegget. Det er ikke identifisert særskilte forhold som tilsier at veganlegget er spesielt utsatt for temaet. Årsaker Skogbranner er i de fleste tilfeller forårsaket av menneskelig aktivitet. Årsaker kan bl.a. være bålbrenning, anleggsvirksomhet eller påtenning. Årsakene kan også være naturskapte, som lynnedslag. Sårbarhetsvurdering Nærmeste brannstasjon ligger på Jessheim, rundt ca. 1,5 km unna omkjøringsvegen på det lengste. Det vil si et par minutter i kjøretid. Veganlegget vurderes ikke å utgjøre spesiell stor fare for skogbrann. Sårbarheten vurderes for å være liten til moderat. Sannsynlighet Høy Middels Lav Forklaring Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Høy Middels Små Risiko Forklaring x Sannsynlighet er i stor grad tilknyttet tørt vær og lynnedslag. Liv og helse x Skog og lyngbrann vil normalt ikke medføre alvorlige skader på mennesker. Man vil trolig ha tid til å evakuere ved en skogbrann. Stabilitet x Konsekvens knyttet til tap av stabilitet, herunder svikt i kritiske samfunnsfunksjoner eller manglende dekning av grunnleggende behov hos befolkningen vurderes som liten. Materielle verdier x Skog/lyngbrann kan medføre materielle skader på bebyggelse. Kan gi miljøskader og tap av produktiv skog, som innebærer noe restitusjonstid. Samlet konsekvens vurderes som små til middels. Usikkerhet Lav Begrunnelse Forslag til tiltak og mulig oppfølgning i arealplanlegging og annet Det er lite ved planområdet som indikerer at faren for skog-/lyngbrann er større her enn i andre områder. God informasjon med hensyn til brannfare, adkomstveg dimensjonert for større kjøretøy (brannbil ol.), tilgjengelig slokkevann. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med mye skog. Det er derfor viktig at brannberedskapen sikres i områder hvor det foregår anleggsarbeid Side 18 av 22

19 4.3.3 Uønsket hendelse- Transport av farlig gods Beskrivelse På E6 transporteres det farlig gods i ADR klassene: 1, 2, 3, 4.1, 4.2, 4.3, 5.1, 5.2, 6.1, 7, 8 og 9 langs Trondheimsvegen klasse 1, 2, 3, 5.1, 8 og 9 Langs Algarheimsveien transporteres farlig gods i ADR klasse 3, 8 og 9. Etablering av planlagte trase, vil naturlig nok medføre at noe av transporten på de andre vegene i området i fremtiden vil foregå på omkjøringsvegen. Det antas dermed at transport av farlig gods vil forekomme på ny omkjøringsveg, særlig i forhold til den transporten som i dag går på Trondheimsvegen og Algarheimsvegen. På jernbanen transporteres gods i ADR klassene 2, 3, 6.1 og 8. Årsaker Uhell med farlig gods kan forårsakes av trafikkulykker. Ulykker kan oppstå ved at kjøretøy kjører utenfor vegen, velter i sving, sammenstøt med andre kjøretøy eller ved teknisk feil. Last kan antenne, lekkasjer kan forurense miljø osv. Sårbarhetsvurdering Ullensaker kommune registrert 1 uhell med transport av farlig gods i perioden Det antas at de fleste ulykker med farlig gods skjer i områder hvor det fraktes mest gods, det vil si langs hoved transportårer og i større byer. Nytt veganlegg vil bedre sikkerheten. Planområde med planlagte tiltak vurderes som lite til moderat sårbart. Sannsynlighet Høy Middels Lav Forklaring Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Høy Middels Små Risiko Forklaring x Faren med farlig gods er kun knyttet til gods som passerer gjennom planområdet. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav. Det foregår noe transport av farlig gods langs Trondheimsvegen og Algarheimsvegen i dag. Noe av denne transporten vil kunne foregå på omkjøringsvegenmed god standard. Fremkommeligheten for tunge kjøretøy vil kunne bli noe forbedret i forhold til i dag som følge av utbygging i henhold til reguleringsplanen. Liv og helse X Konsekvens for liv og helse vurderes som stor dersom det ved hendelse forårsaker brann eller eksplosjon. Akutt utslipp til grunn eller luft ansees i de fleste tilfeller for å ha liten konsekvens for liv og helse Side 19 av 22

20 Stabilitet X Et uhell med transport av farlig gods kan medføre stengte veger og bane, og konsekvensen vurderes som middels. Materielle verdier X Ved hendelse vil det kunne oppstå brann, eksplosjon og utlekking av forurensing. Konsekvensen vurderes å ha stor konsekvens. Usikkerhet Middels Begrunnelse Liten mulighet til å påvirke/kontrollere Forslag til tiltak og mulig oppfølgning i arealplanlegging og annet Bedre veg gir bedre trafikksituasjon. Viktig å med oppfølgning av tiltak fra pkt Trafikkforhold Uønsket hendelse- Trafikkforhold Beskrivelse Deler av vegen vil få firefelts veg, mens øvrige deler vil få to-felt veg. Anlegget blir utført etter gjeldende krav og retningslinjer. Ulykker vil kunne inntreffe på planlagte veganlegg og på eksisterende jernbane. Årsaker Årsaker til ulykker kan være utforkjøring, frontkollisjon, påkjøring bakfra. Påkjørsel av myke trafikanter som følge av vegkryssing. Sårbarhetsvurdering Det er ikke identifisert spesielle forhold som tilsier at det nye veganlegget vil ha større sannsynlighet for uønskete trafikkhendelser. Det er ikke kjent spesielle forhold tilknyttet toganlegget som gir økt sannsynlighet for hendelser. Kollektivtrafikken og myke trafikanter vil få sikret egne løsninger i reguleringsplanforslaget. Det planlegges et nytt gang- og sykkelvegsystem for myke trafikanter langs omkjøringsvegen. Sårbarheten til anlegget vurderes som liten til moderat. Sannsynlighet Høy Middels Lav Forklaring Konsekvensvurdering Konsekvenstyper Høy Middels Små Risiko Forklaring X Utforming av den nye vegen skal tilfredsstille gjeldende sikkerhetskrav. Sannsynligheten for trafikkulykker vurderes som redusert i forhold til dagens situasjon Side 20 av 22

21 Liv og helse X Hendelse kan i verste fall medføre store personskader og dødsfall. Stabilitet X Materielle verdier X Hendelse kan medfører skader av middels verdi på biler, og tilliggende bygninger og anlegg. Usikkerhet Middels Begrunnelse Det foreligger generell kunnskap om trafikkforhold og trafikksikkerhet. Forslag til tiltak og mulig oppfølgning i arealplanlegging og annet Veganlegg utformes etter Statens vegvesens håndbok N100. Det etableres sammenhengende gang- og sykkelvegnett for å skille gående/syklende fra kjørende. Det legges opp til fire planfrie krysninger av omkjøringsvegen Side 21 av 22

22 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: 1. Ekstremnedbør 2. Skog/lyngbrann 3. Transport av farlig gods 4. Trafikkforhold På bakgrunn av risikoanalysen er det på bakgrunn av fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert risikoreduserende tiltak. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. 5.1 Oppsummering av tiltak Fare Ekstremnedbør Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Etablere gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann. Klima og økt nedbør må hensyntas i prosjektering av kulverter og stikkrenner med hensyn til utforming og størrelse. Oppfølgning gjennom planverktøy eller annet Det er utarbeidet egne rapporter vedrørende overvann. Fagrapport legges til grunn ved gjennomføring av planlagte tiltak. Skog/lyngbrann God informasjon med hensyn til brannfare, adkomstveg dimensjonert for større kjøretøy (brannbil ol.), tilgjengelig slokkevann. Planforslaget innehar ikke spesielle tiltak i forhold til uønsket hendelse. Sikre brannberedskapen i områder hvor det foregår anleggsarbeid. Transport av farlig gods Forsvarlig beredskap hos nødetater. Viktig å med oppfølgning av tiltak fra pkt Trafikkforhold Trafikkforhold Det må under anleggsperioden sikres tilrettelegging for gående og syklende med trygge krysningspunkter, Sammenhengende gang- og sykkelveg atskilt fra kjøreveg langs hele omkjøringsvegen fremgår av planforslaget. Planforslaget sikrer planfrie krysninger av omkjøringsvegen for gående og syklende. Kjøreveger og g/s-veger er regulert etter håndbok N Side 22 av 22