Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Statens vegvesen, Region øst Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering av gang- og sykkelvei langs fv. 120 gnr. 27, bnr. 1, m.fl

2 J Endelig versjon ToAHe KHMe RBL A For fagkontroll ToAHe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 20

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og avgrensninger Begreper og forkortelser Styrende dokumenter Grunnlagsdokumentasjon 7 2 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planlagte tiltak 9 3 Metode Innledning Fareidentifikasjon Sårbarhetsvurdering Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 13 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Sårbarhetsvurdering Skogbrann 17 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Oppsummering av tiltak 18 Vedlegg I Risikoanalyse Side 3 av 20

4 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til detaljregulering av gang- og sykkelvei langs fv. 120 gnr. 27, bnr. 1, m.fl., er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROSanalyser ved all planlegging (jf. 4.3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon, og sårbarhetsvurdering av det temaet som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevant. Følgende fare har blitt utredet: Skogbrann Det er, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er: Gjennomføre planlagte grunnundersøkelser som skal utføres av Statens vegvesen. Gjennomføre eventuelle anbefalte tiltak. Etablere gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i planområdet. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med skog. Det er derfor viktig at brannberedskap sikres når det foregår anleggsarbeid. I anleggsperioden må entreprenør ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Eksisterende VA-ledninger på planområdet må kartlegges og hensynstas under utbyggingen. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes Side 4 av 20

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Flere lover og forskrifter setter krav til sikkerhet mot farer knyttet til arealdisponering og det skal tas hensyn til beregninger om fremtidens klima, se oversikt i styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB Analysen omfatter farer for 3. person, ytre miljø og materielle verdier Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet Analysen tar kun for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning) dersom ikke helt spesielle forhold med betydning for anleggsfasen avdekkes Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser 1.3 BEGREPER OG FORKORTELSER Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene Side 5 av 20

6 Uttrykk Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Beskrivelse Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Security Sårbarhet DSB NGU Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags- og energidirektorat SVV Statens vegvesen 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Standard Norge 2010 Kommunal- og regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Side 6 av 20

7 Ref. Tittel Dato Utgiver Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 1.5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon 2010 Helse- og omsorgsdepartementet 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2009 Klimatilpasning Norge 2009 Mattilsynet, m.fl. Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse foreløpig Norconsult på vegne av Statens vegvesen Kartlegging av biologisk mangfold Norconsult på vegne av Statens vegvesen Oppdragsbeskrivelse Reguleringsplan for gang- og sykkelveg Fv. 120 Rødsund bru Augerød. Saksnummer: Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO- 2/2011) Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter Statens vegvesen 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat Side 7 av 20

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver med sprøbruddegenskaper Veileder ROS-analyser i arealplanlegging GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 2011 Klimatilpasning Norge Åpen trusselvurdering 2014 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering Offisielle kartdatabaser og statistikk 2014 Etterretningstjenesten Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdragsog energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Side 8 av 20

9 2 Om analyseobjektet 2.1 BESKRIVELSE AV ANALYSEOMRÅDET Planområdet ligger omtrent midt mellom Kirkebygda i Våler i Østfold og Mosseporten kjøpesenter/e6. Området ligger i et landbrukslandskap øst for Rødsundet og Rødsund bru. Den planlagte gang- og sykkelveien ligger i området der fv. 120 Hobølveien møter fv. 115 Vålerveien. Området som foreslåes regulert omfatter i tillegg til offentlige veger også vegenes sideterreng og nødvendige arealer for teknisk infrastruktur. 2.2 PLANLAGTE TILTAK Planforslaget innebærer utbygging av ny gang- og sykkelvei langs fv. 120 mellom Rødsund bru og Augerød i Våler kommune. Det er i dag ingen tilbud for myke trafikanter på strekningen. Gang- og Side 9 av 20

10 sykkelveien skal bygges parallelt med kjøreveien fra bussholdeplassene ved Rødsund bru, videre gjennom krysset fv. 120/fv. 115 og opp til boligfeltet ved Augerød. Det foreslås ingen endringer på eksisterende kjørevei eller tekniske installasjoner. Hensikten med planforslaget er å skape tryggere ferdsel for myke trafikanter, trygge skoleveien og som et ledd i å etablere sammenhengende gangog sykkelveinett. I varslingen av planen ble det annonsert at gang- og sykkelveien skulle ha planfri kryssing under fylkesveien i krysset fv. 120/fv I ettertid ble det gjort ytterligere vurderinger der trafikksikkerhet ble satt opp mot kostnaden av å bygge kulvert. Det ble besluttet av Statens vegvesen å ikke tilrettelegge for planfri kryssing. Gang- og sykkelveien foreslås tilrettelagt uten oppmerket gangfelt i krysset fv. 120/fv. 115, men kun øy med åpning. Ved realisering av planforslaget vil det måtte innløses et bolighus langs fv. 120 gnr/bnr 27/7. Eksisterende adkomst til tomten blir regulert stengt Side 10 av 20

11 3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartdata til fareidentifikasjonen. 3.3 SÅRBARHETSVURDERING De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 11 av 20

12 3.4 RISIKOANALYSE Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier *Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. **Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK 10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens Side 12 av 20

13 3.4.2 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.5 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 13 av 20

14 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige forhold som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Det er ikke kartlagt potensielle skredområder i eller i nærheten av planområdet (aktsomhetskart for skred, NVE). Temaet vurderes ikke videre her. Løsmassekart (NGU) viser at planområdet består av bart fjell, hav-fjordavsetning og humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn. Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo) Seksjon for berg- og geoteknikk i Statens vegvesen, skal utføre grunnundersøkelser og geoteknisk prosjektering som er nødvendig i denne planprosessen, jf. ref Det forutsettes gjennomføring av eventuelle anbefalte tiltak. Temaet vurderes ikke videre her. Det er utarbeidet faresonekart for flom (NVE) langs vestsiden av Lødengfjorden (i Moss kommune), men østsiden, hvor planområdet ligger, er ikke kartlagt. Sonen med 200-års gjentaksintervall følger i stor grad kote 27 (moh.) på vestsiden. Laveste punkt på gang-/sykkelveien er prosjektert til å ligge på kote 29,12 og kan dermed antas ikke å være utsatt for flom med 200-års gjentaksintervall. Tiltaket omfatter ikke oppføring av boligbygg. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet ligger ikke i nærheten av sjø. Temaet vurderes ikke Side 14 av 20

15 Fare Vurdering Ekstremvind/ekstremnedbør Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Planområdet er ikke spesielt utsatt for vind som kan forårsake fare for liv og materielle verdier. Forventninger om fremtidens klima viser at det trolig blir mer nedbør i Norge, og da særlig i form av periodevis ekstremnedbør. Dette kan medføre utfordringer knyttet til håndtering av overvann, og det må etableres gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i området. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet og planlagt gang-/sykkelvei ligger inntil et skogområde i syd. Temaet vurderes. Planområdet er, i følge karttema fra NGU/Statens strålevern, i et område med moderat aktsomhet for radon, men det skal ikke etableres bygninger med personopphold. Temaet vurderes ikke videre. Det ligger ingen slike industrianlegg i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke anlegg som er potensielle kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning på eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det foretas, i følge karttema fra DSB, ikke transport av farlig gods på strekningen som omfattes av planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det er i følge karttema fra Miljødirektoratet ikke registrert forurenset grunn i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Tiltaket medfører ingen økt eksponering for elektromagnetiske felt. Temaet vurderes ikke. Det ligger ingen VA-anlegg i eller i nærheten av planområdet. Det forutsettes at eksisterende VA-ledninger hensynstas under anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke videre her. Skiltet hastighet på strekningen er 80 km/t. ÅDT er 8800 sør for krysset og 4500 nord for krysset. Det er i følge NVDB registrert 14 ulykker (13 bilulykker og 1 mc-ulykke), hvorav 1 ulykke med alvorlig skade (bilulykke), på veistrekningene innenfor planområdets avgrensning. Hovedmålet med reguleringen er å sørge for økt trafikksikkerhet for myke trafikanter. Temaet vurderes ikke videre. Det er ingen synlige kraftforsyningslinjer eller anlegg i planområdet. Det forutsettes at evt. nedgravde kabler hensynstas under anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke videre her Side 15 av 20

16 Fare Vurdering Drikkevannskilder Det ligger ikke drikkevannskilder i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. SÅRBARE OBJEKTER: anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Natur Kulturminner Det er ikke slike bygg i eller i direkte nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke. Det er utført en kartlegging av biologisk mangfold i og i nærheten av planområdet. Denne konkluderer med at planområdet vurderes å ha liten verdi for biologisk mangfold grunnet allerede sterk påvirkning av veier og boliger, og at det ikke er påvist viktige naturverdier i skogområdene nær planområdet, jf. ref Temaet vurderes ikke videre her. Det er ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Det pågår i følge opplysninger fra Riksantikvaren fredningssak for nedlagte Rødsund bensinstasjon som ligger rett utenfor planområdet i nord. Det er også registrert et funnsted fra yngre steinalder ved Rød Nordre nord for planområdet (databasen Askeladden). Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Temaet vurderes ikke videre her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Det er ingen forhold ved analyseobjektet som gjør at det er utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke. *Sårbare bygg samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 4.2 SÅRBARHETSVURDERING Følgende farer fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Skogbrann I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Side 16 av 20

17 4.2.1 Skogbrann Planområdet og planlagt gang-/sykkelvei ligger inntil et skogsområde i syd. Området vurderes som moderat sårbart for skogbrann og det utføres en risikoanalyse Side 17 av 20

18 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av det temaet som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevant. Følgende fare har blitt utredet: Skogbrann Planområdet ble vurdert som moderat sårbart for skogbrann og det ble utført en risikoanalyse, se vedlegg 1. Analysen av skogbrann viste akseptabel risiko, og det er formulert et risikoreduserende tiltak om brannberedskap ved anleggsvirksomhet. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet under og må i det videre følges opp gjennom planbestemmelsene. 5.2 OPPSUMMERING AV TILTAK Fare Ustabil grunn Ekstremnedbør Skogbrann Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning VA-ledningsnett Eksisterende kraftforsyning Kulturminner Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Gjennomføre planlagte grunnundersøkelser som skal utføres av Statens vegvesen. Gjennomføre eventuelle anbefalte tiltak. Etablere gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i planområdet. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med skog. Det er derfor viktig at brannberedskap sikres når det foregår anleggsarbeid. I anleggsperioden må entreprenør ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Eksisterende VA-ledninger på planområdet må kartlegges og hensynstas under utbyggingen. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes Side 18 av 20

19 Vedlegg I Risikoanalyse Side 19 av 20

20 Hendelse - Skogbrann Drøfting av sannsynlighet: Det ligger et skogområde syd for planområdet. Skogbrannstatistikk (DSB) for Våler kommune viser at det har vært 7 branner som har samlet har brent ned 12 dekar skog i perioden Nitti prosent av alle skogbranner er forårsaket av menneskelig aktivitet som uaktsomhet ved bålbrenning, skogsdrift og anleggsvirksomhet, eller ildspåsettelse. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med mye skog. Det er derfor viktig at brannberedskap sikres i områder hvor det foregår anleggsarbeid. Ut over anleggsarbeidet er det ingen andre kjente forhold knyttet til tiltaket som bidrar til økt skogbrannfare i området. Det vurderes som moderat sannsynlig at en skogbrann kan ramme planområdet. Drøfting av konsekvens: Generelle forhold knyttet til konsekvensvurderingen: Området ligger nært Vansjø, hvilket gir god tilgang på slokkevann, også ved bruk av helikopter dersom behovet oppstår. Liv og helse: En skogbrann vurderes å ha liten konsekvens for liv og helse for personer som omfattes av tiltaket. Ytre miljø: Ytre miljø vil bli sterkt påvirket av en skogbrann, men konsekvensen vurderes som liten. Biologisk effekt av skogbrann er omdiskutert, mange fageksperter hevder at det har en gunstig effekt på biodiversitet. Materielle verdier: En skogbrann har potensiale til å påføre til dels store tap av produktiv skog, bygninger, kjøretøy, infrastruktur, mv. I tillegg kommer samfunnskostnader til slokkearbeid. Konsekvensen vurderes som middels. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Side 20 av 20