Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Vedlegg 5 Molde og Romsdal Havn IKS Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering av Storkaiområdet i Molde

2 J Endelig versjon ToAHe KHMe KHMe A For fagkontroll ToAHe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 21

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og avgrensninger Begreper og forkortelser Styrende dokumenter Grunnlagsdokumentasjon 7 2 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planlagte tiltak 9 3 Metode Innledning Fareidentifikasjon Sårbarhetsvurdering Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 13 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Sårbarhetsvurdering Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Ekstremvind/ekstremnedbør Transport av farlig gods 18 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Oppsummering av tiltak 19 Vedlegg I - Risikoanalyser Side 3 av 21

4 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til detaljregulering av Storkaiområdet i Molde kommune, er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4.3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon, og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Ekstremvind/ekstremnedbør Transport av farlig gods Faretemaet transport av farlig gods fremsto med moderat sårbarhet og det ble derfor utført en risikoanalyse av dette temaet, se vedlegg 1. Det er videre, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er: Supplerende geotekniske undersøkelser bør utføres der det skal etableres bygg. Det forutsettes forsvarlig fundamentering. Ved etablering av ny bebyggelse, ta hensyn til stormflo på inntil 284 cm ved for eksempel å utføre tiltak som gjør at bygninger tåler vanninntrenging. Dimensjonere og forankre konstruksjoner slik at de tåler belastningene som kan påregnes ved ekstremvind. Etablere gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i planområdet. I anleggsperioden må entreprenør ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Vurdere ny plassering av trafo når denne flyttes fra Havnegata 12. Det forutsettes tilstrekkelig avstand fra nærmeste bygg med langvarig personopphold slik at årsgjennomsnittet ikke overskrider 0,4μT. Ta hensyn til eksisterende pumpestasjon og kartlegge VA-ledninger i planområdet i forbindelse med anleggsarbeidet. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes Side 4 av 21

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Flere lover og forskrifter setter krav til sikkerhet mot farer knyttet til arealdisponering og det skal tas hensyn til beregninger om fremtidens klima, se oversikt i styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB Analysen omfatter farer for 3. person, ytre miljø og materielle verdier Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet Analysen tar kun for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning) dersom ikke helt spesielle forhold med betydning for anleggsfasen avdekkes Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser 1.3 BEGREPER OG FORKORTELSER Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som Side 5 av 21

6 Uttrykk Beskrivelse vil bli konsekvensene. Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Security Sårbarhet DSB NGU Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags- og energidirektorat SVV Statens vegvesen 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Standard Norge 2010 Kommunal- og regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet Side 6 av 21

7 Ref. Tittel Dato Utgiver Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 1.5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon 2010 Helse- og omsorgsdepartementet 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2009 Klimatilpasning Norge 2009 Mattilsynet, m.fl. Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse foreløpig Lusparken Arkitekter AS på vegne av Molde og Romsdal Havn IKS Grunnforhold. Molde og Romsdal Havn IKS. Hamnegata 8 Molde Utvidelse mot øst Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i saker etter plan- og bygningslova Risiko- og sårbarheitsanalyse for fjellskred i Møre og Romsdal Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO- 2/2011) Norconsult Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2011 Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse 2011 Direktoratet for byggkvalitet Veileder for kartlegging og vurdering 2011 Norges vassdrags- og Side 7 av 21

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver av skredfare i arealplaner Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Veileder ROS-analyser i arealplanlegging GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging energidirektorat 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 2011 Klimatilpasning Norge Åpen trusselvurdering 2014 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering Offisielle kartdatabaser og statistikk 2014 Etterretningstjenesten Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdragsog energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Side 8 av 21

9 2 Om analyseobjektet 2.1 BESKRIVELSE AV ANALYSEOMRÅDET Storkaiområdet ligger vest i Molde sentrum og avslutter sentrumsområdet før overgangen mot Reknesområdet med Stadion. Øst for Storkaiområdet ligger bykjernen med hoteller, handlegater og fremtidig sjøpromenade. Nord for planområdet ligger blant annet Alexandra-parken og Tollboden med stor hotellbebyggelse bakenfor. Alexandraparken har en viktig funksjon som grønn lunge og Tollboden er et viktig historisk bygg i byen. Mot sør grenser planområdet i sjø og regulerer overgangen mellom sjø og land i hele planens øst-vest utrekning. Planområdet er på ca. 11,8 dekar. Planområdets avgrensning 2.2 PLANLAGTE TILTAK Formålet med detaljreguleringen er å sikre en helhetlig utvikling av Storkaiområdet. Planforslaget tar utgangspunkt i eksisterende regulering for området, og det er kun få endringer fra gjeldende regulering. Detaljreguleringen konkretiserer formål i planen, fastsetter nye byggehøyder sett ut fra Side 9 av 21

10 et helhetlig bilde av området samt legger til rette for en utvidelse av eksisterende kaiområde også mot vest. Det planlegges nye lokaler for havneadministrasjonen med tilhørende funksjoner, samt andre kontor- og næringslokaler. Plankart Side 10 av 21

11 3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartdata til fareidentifikasjonen. 3.3 SÅRBARHETSVURDERING De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 11 av 21

12 3.4 RISIKOANALYSE Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier *Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. **Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK 10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens Side 12 av 21

13 3.4.2 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.5 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 13 av 21

14 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Faretemaene nedenfor er sammenholdt med: Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i saker etter plan- og bygningslova utarbeidet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal (ref ). Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige forhold som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Ekstremvind/ekstremnedbør Skog- / lyngbrann Det er ikke kartlagt potensielle skredområder i eller i nærheten av planområdet (aktsomhetskart for skred, NVE). Temaet vurderes ikke videre her. Bølgeoppskylling som følge av fjellskred i regionen er vurdert under temaet Havnivåstigning Løsmassekart (NGU) viser at planområdet består hovedsakelig av fyllmasser. Det foreligger et notat fra Norconsult (ref ) som omtaler deler av planområdet. Supplerende geotekniske undersøkelser bør utføres der det skal etableres bygg. Det forutsettes forsvarlig fundamentering. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet ligger ikke i nærheten av vassdrag. Temaet er ikke relevant. Planområdet ligger direkte ut mot sjø og er dermed utsatt for havnivåstigning. Området er i tillegg utsatt for bølgeoppskylling som følge av fjellskred. Temaet vurderes. Planområdet ligger direkte ut mot sjø og vil være utsatt ved ekstremvær. Temaet vurderes. Planområdet ligger ikke i nærheten av skog-/lyngområde. Temaet vurderes ikke Side 14 av 21

15 Fare Vurdering Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Planområdet er, i følge karttema fra NGU/Statens strålevern, ikke kartlagt med hensyn på aktsomhet for radon. Det forutsettes imidlertid at tiltak som gir sikkerhet mot radon i henhold til TEK 10 utføres ved oppføring av nye bygninger for personopphold. Planbestemmelsene fastsetter at måling av radon i grunnen og i tilkjørte masser skal dokumenteres ved innsending av søknad om igangsettingstillatelse av grunnarbeid. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger en bensinstasjon i Julsundvegen ca. 50 meter nord for planområdet. Det forutsettes at denne driftes etter forskrift om håndtering av farlig stoff og vil representere liten risiko for planlagte tiltak. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke anlegg som er potensielle kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning på eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Planen legger heller ikke til rette for etablering av slike virksomheter. I anleggsperioden må entreprenør ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Temaet vurderes ikke videre her. Det foretas, i følge karttema fra DSB, transport av farlig gods i Storgata og Sandvegen nord for planområdet. Temaet vurderes. Det er i følge karttema fra Miljødirektoratet ikke registrert forurenset grunn i eller i nærheten av planområdet. Det er medtatt i planbestemmelsene at dersom utbygging kan føre til at bunnsediment med miljøgifter blir spredd, må tiltakshaver søke Fylkesmannen om tillatelse etter 11 i forurensingsloven. Mudring må ha tillatelse fra Fylkesmannen etter forurensingsforskriften kapittel 22, uavhengig av om bunnen er forurenset eller ikke. Temaet vurderes ikke videre her. Vurdere ny plassering av trafo som skal flyttes fra Hamnegata 12, slik at den ikke plasseres for nær bygning med langvarig personopphold. Det ligger ikke andre relevante høyspente kilder som medfører spesiell eksponering av elektromagnetiske felt i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre. Planområdet er koblet til offentlig vann- og avløp på flere punkter i området, dette gjelder også for overvannshåndtering. Molde kommune har i dag pumpestasjon i Hamnegata 12. Det forutsettes at eksisterende VA-ledninger hensynstas under anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke videre her. Det vises til beskrivelse av trafikkforhold i planbeskrivelsen (ref ) Temaet vurderes ikke videre her Side 15 av 21

16 Fare Vurdering Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Istad Kraft AS har en trafo i Hamnegata 12. Denne må flyttes når dette bygget rives. Eksisterende kabler og eventuelle kraftlinjer må hensynstas under anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke drikkevannskilder i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. SÅRBARE OBJEKTER: anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Kulturminner Det er ikke slike bygg i eller i direkte nærhet til planområdet. Nærmeste sårbare bygg er barnehage og et sykehusbygg ca. 300 meter nordvest for planområdet, men tiltaket vil ikke påvirke disse byggene. Temaet vurderes ikke. Det er ingen slike innenfor planområdet i følge databasen Askeladden, men det skal tas særlig hensyn til Tollboden og Alexandraparken som ligger nord for planområdet (ref ). Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Temaet vurderes ikke videre her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Planområdet inkluderer område for havnetrafikk og skal kunne sperres av i henhold til ISPS-regler (International Ship and Port Facility Security Code), men være åpent for offentligheten når dette er mulig (planbestemmelse). Det er for øvrig ingen forhold ved analyseobjektet som gjør at det er spesielt utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke videre. *Sårbare bygg samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 4.2 SÅRBARHETSVURDERING Følgende farer fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Ekstremvind/ekstremnedbør Transport av farlig gods I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Side 16 av 21

17 Lite sårbart Ikke sårbart Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Planområdet ligger direkte ut mot sjøen og utsatt for havnivåstigning. Området vil også kunne være utsatt for bølgeoppskylling forårsaket av en flodbølge/tsunami som skyldes at deler av fjellet Opstadhornet på Otrøya raser ut. Beregnet havnivåstigning for Molde (ref ) tilsier en stigning på 67 cm (usikkerhet -20 til +35 cm) i år 2100 sammenlignet med år En 100 års stormflo er vurdert til 274 cm (usikkerhet -20 til +35 cm). Ved vurdering av 200 års stormflo, som skal tilfredsstille kravene i TEK for sikkerhetsklasse F2 (planlagte tiltak) skal det i følge veiledningen Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging (ref ) legges til 10 cm. En 200 års stormflo for Molde blir dermed 274 cm + 10 cm = 284 cm. Mulige oppskyllingshøyder som følge av en flodbølge fra Opstadhornet er vurdert til å kunne bli mellom 10 til 20 meter i store deler av Romsdalsfjorden og store deler av sentrumsområdene i Molde vil bli rammet (ref ). Sannsynligheten er vurdert til 1/10000 år. Den lave sannsynligheten medfører at kravene til sikkerhet mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, gitt i TEK etterkommes og planområdet kan utbygges med de tiltakene som er planlagt. Planforslaget legger ikke til rette for etablering av bygninger med personopphold nattestid. Planområdet vurderes som lite sårbart for bølgeoppskylling forårsaket av fjellskred og lite til moderat sårbart for 200-års stormflo og gitt at det ved etablering av ny bebyggelse tas hensyn til stormflo på inntil 284 cm ved for eksempel å utføre tiltak som gjør at bygninger tåler vanninntrenging Ekstremvind/ekstremnedbør Den mest framherskende vindretningen for Molde er vest-sørvest. Planområdet ligger ikke direkte utsatt mot havet, men relativt godt skjermet inne i Romsdalsfjorden. Ved ekstremvær vil området være utsatt og det kan bli stor belasting på kai og bygninger. Det forutsettes at konstruksjoner dimensjoneres og forankres slik at de tåler belastningene som kan påregnes. Forventninger om fremtidens klima viser at det trolig blir mer nedbør i Norge, og da særlig i form av periodevis ekstremnedbør. Dette kan medføre utfordringer knyttet til håndtering av overvann, og det må etableres gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i området. Vindroser fra 2013 som viser sommervind til venstre for vintervind til høyre (kilde: eklima) Side 17 av 21

18 4.2.3 Transport av farlig gods I følge karttema fra DSB foretas det transport av farlig gods i ADR-klassene 2, 3, 5, 6 og 8 i Storgata ca. 45 meter og i Sandvegen ca. 150 meter nord for planområdet. DSB mottar årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods, 44 hendelser i 2012 (DSBs uhellsstatistikk for 2012). Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav, og med små konsekvenser for liv og helse. Den korte avstanden fra planområdet og fram til Storgata gjør at planområdet anses som moderat sårbart for en ulykke med farlig gods og det utføres derfor en risikoanalyse Side 18 av 21

19 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av det temaet som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevant. Følgende farer har blitt utredet: Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Ekstremvind/ekstremnedbør Transport av farlig gods Planområdet ble vurdert som moderat sårbart for transport av farlig gods og det er derfor utført en risikoanalyse av dette faretemaet, se vedlegg. Analysen viste akseptabel risiko for dette temaet. Det er videre, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må i det videre følges opp gjennom planbestemmelsene. 5.2 OPPSUMMERING AV TILTAK Fare Ustabil grunn Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Ekstremvind/ekstremnedbør Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Supplerende geotekniske undersøkelser bør utføres der det skal etableres bygg. Det forutsettes forsvarlig fundamentering. Ved etablering av ny bebyggelse, ta hensyn til stormflo på inntil 284 cm ved for eksempel å utføre tiltak som gjør at bygninger tåler vanninntrenging. Dimensjonere og forankre konstruksjoner slik at de tåler belastningene som kan påregnes. Etablere gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i planområdet. I anleggsperioden må entreprenør ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Elektromagnetiske felt Vurdere ny plassering av trafo når denne flyttes fra Havnegata 12. Det forutsettes tilstrekkelig avstand fra nærmeste bygg med langvarig personopphold slik at årsgjennomsnittet ikke overskrider 0,4μT. VA-ledningsnett Ta hensyn til eksisterende pumpestasjon og kartlegge VA-ledninger i planområdet i forbindelse med anleggsarbeidet Side 19 av 21

20 Fare Eksisterende kraftforsyning Kulturminner Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes Side 20 av 21