Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Fjell kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Fv. 206 Bildøybakken - Døsjø

2 J Endelig utgave KHMe KEr KEr A For intern fagkontroll KHMe KEr Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 21

3 Innhold 1 Innledning Generelt Bakgrunn Forutsetninger, begrensninger og antakelser Definisjoner Styrende dokumenter for risiko- og sårbarhetsanalysen Underlagsdokumentasjon Øvrige referanser 6 2 Beskrivelse av analyseobjektet Om analyseobjektet 7 3 Metode Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak 10 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Overordnet sårbarhetsanalyse Skred/ ustabil grunn Havnivåstigning og stormflo Ekstremnedbør Brann/ eksplosjon industrianlegg Transport av farlig gods Valg av tema til risikovurdering 16 5 Konklusjon Side 3 av 21

4 1 Innledning 1.1 GENERELT Norconsult AS har på oppdrag for Fjell kommune utarbeidet reguleringsendring for Fv. 206 Bildøybakken Døsjø. I den forbindelse har Norconsult også utarbeidet denne risiko- og sårbarhetsanalysen. Plan og bygningsloven (ref ) stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all planlegging jf. 4.3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Forskrift om krav til byggverk og produkt til byggverk (TEK) gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK 7-1,2,3 og 4) og det er gitt et generelt krav om at byggverk/ konstruksjoner skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturkrefter. Videre stiller rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder krav om at det ikke skal bygges ut i usikre områder (ref ). Målsetningen til analysen er å gi en overordnet og representativ fremstilling av risiko for skade på 3. persons liv og helse, materielle verdier og ytre miljø i forbindelse med utbedring av veg og etablering av nytt fortau/ GS-veg. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere eventuelle behov for risikoreduserende tiltak. 1.2 BAKGRUNN Bakgrunn for planarbeidet er den dårlige vegstandarden på fylkesvegen mellom Bildøybakken og Døsjø på østsiden av Store Sotra i Fjell kommune. Vegen har for lav standard i forhold til vegen sin funksjon, og det mangler et tilbud for gang og sykkeltrafikk på strekningen. Det er regulert en vegutbedring med en fortausløsning på stekningen fra Døsjø og videre sørover til Liaskjæret, og det er ønskelig med en forlengelse av denne utbedringen videre nordover fra Døsjø til Bildøybakken. Fjell kommune som oppdragsgiver og Statens vegvesen som vegeier, ønsker derfor å få regulert vegen på denne strekningen. Reguleringsplan omfatter utbedring av eksisterende veg, og bygging av fortau/ GS-veg langs eksisterende veg. I tillegg skal krysset mellom Fv. 206 og Fv. 258 utbedres. Reguleringsplan for Fv. 206 mellom Bildøybakken og Døsjø legger det formelle plangrunnlaget for utbedring av vegparsellen Side 4 av 21

5 1.3 FORUTSETNINGER, BEGRENSNINGER OG ANTAKELSER Følgende forutsetninger er lagt til grunn for denne risiko- og sårbarhetsanalysen: Analysen er kvalitativ. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Analysen omhandler det aktuelle planområdet (se figur 1). Analysen betrakter ikke uavhengige, sammenfallende hendelser. Analysen omfatter ferdig løsning i bruk, ikke vurdering av risiko i bygge- og anleggsfasen. Det forutsettes at fremtidig utført byggearbeid følger relevante lover og forskrifter, herunder sikringstiltak og lignende. Analysen omfatter ikke hendelser knyttet til tilsiktede handlinger (sabotasje, terror el. l.). Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet og om faktisk og planlagt bruk av nærområdet på tidspunktet for analysen. Analysen omfatter ikke trafikksikkerhetsvurderinger gjennomført etter Statens vegvesen hb DEFINISJONER Begrep DSB Klif Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet ÅDT Definisjon (hovedsak hentet fra NS5814) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Klima- og forurensningsdirektoratet. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi). Årsdøgntrafikk (gjennomsnittlig antall kjøretøy pr. døgn) Side 5 av 21

6 1.5 STYRENDE DOKUMENTER FOR RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSEN Ref. nr Beskrivelse Utgitt av/kilde: NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan- og bygningsloven) (plandelen) Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven, september Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev. jan. 2010) Forskrift om krav til byggverk TEK, FOR Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet DSB DSB Kommunal- og regionaldepartementet, samt Miljøverndepartementet 1.6 UNDERLAGSDOKUMENTASJON Intern ref. Navn Dato Utgiver Reguleringsplan for Fv 206 Bildøybakken - Døsjø i Fjell kommune Mai 2011 Norconsult Div. illustrasjoner og plankart Mai 2011 Norconsult Risiko- og sårbarhetsanalyse, Vedlegg til arealdelen i kommuneplanen /5/06 Fjell kommune 1.7 ØVRIGE REFERANSER Intern ref. Navn Utgitt av Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (2009) Akseptkriteria til bruk i ROSanalysearbeidet i arealplanlegginga, og eventuelt anna planarbeid. (12/1/2010) Krav og forventningar til beredskapsmessige omsyn i samfunnsplanlegginga, herunder ROS-analysar (26/5/2009) Klimatilpasning Norge. (Rapport- Bjerknessenteret.) Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland FylkesROS Hordaland, 2009 Fylkesmannen i Hordaland SIGVe-veiledning Fylkesmannen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, DSB og Statens kartverk Side 6 av 21

7 2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 OM ANALYSEOBJEKTET Fylkesveg 206 går mellom Døsjøskiftet og Lie i Fjell kommune, og er den eneste vegforbindelsen mellom disse to områdene. Planområdet, og dette analyseobjektet, strekker seg fra Døsjeskiftet i nord til avkjørsel til Norbetong ved Døsjeneset. Kryssområde i Døsjeskiftet mellom Fv. 206 og Fv. 258 inngår i planområdet. Strekningen er ca. 1,1 km. Selve strekningen er uregulert. Se planbeskrivelse for kart over planområdet. Vegen innenfor planområdet er relativt smal og har noen krappe kurver med uoversiktlige forhold. Vegen har på store deler av strekningen høye fjellskjeringer på oppsiden og bratte skråninger på nedsiden av vegen. På den sørlige delen av strekningen ligger det marina på nedsiden av vegen. På enkelte deler av vegen er vegbredden i underkant av 5 meter. Det er ikke gang- og sykkelveg eller fortau på strekningen. Det er i dag for lav standard i forhold til vegen sin funksjon. Strekningen har en ÅDT på ca kjt/ døgn. Det er ikke tall på andel tungtrafikk, men det ligger trolig på ca %. Fartsgrensen er 50 km/t. Vegen fremstår som uryddig i forhold til utflytende avkjørsler og parkeringsareal i direkte tilknytning til vegen. I tillegg er grøftebredder langt smalere enn tilrådd, og det mangler tilfredsstillende rekkverksløsninger på store deler av strekningen. I perioden er det i Nasjonal Vegdatabank (NVDB) registrert to ulykker med personskade på vegstrekningen innenfor planområdet. Kryssområde i Døsjeskiftet har en geometri som er langt fra det som stilles av krav til utforming av kryss i vegnormalene. Det er både for krapp horisontalkurvatur og bratt stigning. Gjennom denne reguleringsplanen legges det opp til utvidelse av eksisterende veg, slik at den fremstår med to kjørefelt og fortau/ GS-veg. Utvidelsen er planlagt både på østlig og vestlig side av dagens vegbane. Etablering av ny veg i området vil kreve ny fylling i sjø for deler av strekningen. Langs deler av strekningen er det høye fjellskjæringer, inngrep i disse forsøkes unngått. Fortau/ GS-veg er planlagt på østlig side av vegen på hele strekningen. Dette sikrer god tilpasning mot eksisterende fortausløsning, og viktige målpunkt langs vegen er lokalisert på østlig side av vegen. For vegstandard mv. som skal etableres på strekningen vises det til planbeskrivelsen Side 7 av 21

8 3 Metode 3.1 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS I kapittel 4 beskrives innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av utvalgte farekategorier. På bakgrunn av denne sårbarhetsvurderingen, vurderes behovet for en mer detaljert hendelsesbasert risikoanalyse. Analysen av risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø vil følge hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ), der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunns-sikkerhet i arealplanlegging (ref ). Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelses-frekvens). Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaringer, trender og faglig skjønn. Kategoriene er vurdert opp i mot de som Fjell kommune har lagt til grunn i sin ROS-analyse fra Konsekvens- og sannsynlighetskategoriene med tilhørende beskrivelser som er brukt i denne analysen stemmer godt overens med dem kommunen har brukt, men de er noe mer konservative (strengere) i denne analysen. Følgende kategorier for sannsynlighet er benyttet: Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr år (>0,1 % årlig sannsynlighet) 2. Moderat sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 4. Meget sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en hendelse pr. år Side 8 av 21

9 Følgende kategorier for konsekvens er benyttet: Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < > kr/ Ingen skade eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader < > kr/ Uvesentlig skade eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader < > kr/ Kortvarig eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person. Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader < > kr/ Skade eller tap av samfunnsverdier med noe varighet. Dødelig skade, flere personer. Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr/ Varige skader eller tap av samfunnsverdier. * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser for omgivelsene til kommunen. 3.2 VURDERING AV RISIKO De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risiko-reduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig Side 9 av 21

10 3.3 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvens-reduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Røde hendelser risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Gule hendelser tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/ nyttemessig hensiktsmessig. Grønne hendelser akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 10 av 21

11 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med store likhetstrekk. Etterfølgende tabell er basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og vår gjennomgang av kommunens ROS-analyse (ref ) og SIGVe-veiledningen (ref ) samt utarbeidet sjekklister fra flere fylkesmenn. Her følger en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i forhold til de ulike farene, og hvilke tema som er relevante for den etterfølgende analysen: Hendelse Vurdering NATURBASERTE hendelser er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom i vassdrag (herunder isgang) Stormflo Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT Det er til dels høye fjellskjæringer langs med vegen og grunnforholdene kan være ustabile. Temaet vurderes. Det er ingen større vassdrag i planområdet som kan utsette vegen for flom. Det er mindre bekker og stikkrenner som må endres. Dette håndteres under temaet ekstremnedbør. Temaet vurderes ikke videre i analysen Temaet vurderes sammen med havnivåstigning. Vegen vil ikke være spesielt utsatt for vind og dette temaet vurderes ikke videre. Ekstremnedbør vurderes i analysen. Vegen vil ligge langs med sjøen på deler av strekningen. Temaet vurderes. Det er skogkledd arealer som strekker seg helt ned til vegen på deler av strekningen (vestlig side). Det er vurdert at en skog/ lyngbrann ikke vil utgjøre noen særlig fare for dette tiltaket som er en utbedring av vegen i området. Temaet vurderes ikke. Tiltaket er en veg hvor folk ikke oppholder seg over lengre tid. Temaet vurderes ikke Side 11 av 21

12 Hendelse Vurdering Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Norbetong sitt anlegg er lokalisert tett innpå eksisterende veg. Temaet vurderes. Gjennom dette tiltaket legges det ikke til rette for etablering av virksomheter som kan forårsake akutt forurensning. Temaet vurderes ikke. Transport av farlig gods Tungtransportandelen på vegen er 5-10 % det må antas at noe av denne transporten omfatter farlig gods. Temaet vurderes. Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Støy INFRASTRUKTUR VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftstasjon/ el-forsyning Det er ikke registrert grunnforurensning i dette område i Klif sin database over grunnforurensning. Historiske aktivitet i området tilsier og at det skal være svært lav sannsynlighet for å støte på slik forurensning under gravearbeid i området. Det er også planlagt utfylling i sjø langs med deler av vegen, nødvendige vurderinger og undersøkelser må gjennomføres før utfylling igangsettes. Temaet vurderes ikke videre her. Tiltaket er en veg hvor folk ikke skal oppholde seg over lang tid. Temaet vurderes ikke. Det er utført særskilte vurderinger av støy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen. Dette vurderes ikke ytterligere her. Det er ikke offentlig VA-ledningsnett i eller langs med Fv 206 Bildøybakken Døsjø. Tiltaket har ikke innvirkning på VAledningsnett og temaet vurderes følgelig ikke. Tiltaket vil føre til betydelig bedring i trafikksikkerheten i området. Dagens veg utvides til tofelts veg og det etableres fortau på strekningen. Dermed vil forholdene bli betydelig bedre både for myke trafikanter og bilister. Temaet er omtalt i forslag til reguleringsplan og vurderes ikke ytterligere her. Høyspentlinje i området vil ikke komme i direkte konflikt med regulert veg. Ved avkjørsel til Bildøy båthavn og ved betongfabrikken vil eksisterende høyspent krysse vegen. Denne kryssingen eksister i dag og vil bare bli videreført ved ny veg. Kravet til fri høyde må sikres i videre prosjektering. Temaet vurderes ikke videre i denne analysen Side 12 av 21

13 Hendelse Vurdering Drikkevannforsyning Planområdet vil ikke påvirke overflate kilder for drikkevann. I Nasjonal grunnvannsdatabase, GRANADA er det ikke registrert brønner innenfor planområdet. Temaet vurderes ikke videre. SÅRBARE OBJEKTER er anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare for inngrep og skader. Helse- og omsorgsinstitusjoner Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur Det er ikke lokalisert slike bygninger innenfor planområdet. Det er heller ikke lokalisert noen i nærheten som vil bli negativt påvirket. Temaet vurderes ikke. Det er ikke lokalisert slike bygninger innenfor planområdet. Det er heller ikke lokalisert noen i nærheten som vil bli negativt påvirket. Temaet vurderes ikke. Temaet er omtalt i planbeskrivelsen. Temaet vurderes ikke videre. Temaet er omtalt i planbeskrivelsen. Temaet vurderes ikke videre. På bakgrunn av denne farekartleggingen, er følgende tema vurdert som relevante, dvs. at de inngår i den etterfølgende overordnede sårbarhetsanalysen: 1. Skred/ ustabil grunn 2. Havnivåstigning og stormflo 3. Ekstremnedbør (inkludert flom) 4. Brann/ eksplosjon industrianlegg 5. Transport av farlig gods. 4.2 OVERORDNET SÅRBARHETSANALYSE I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ) er begrepet sårbarhet definert slik: Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I denne analysen forstår vi sårbarhetsbegrepet som de naturlige, stedlige forhold samt aktive tiltak som gjør at arealene i reguleringsplanen kan motstå eller begrense virkningene av uønskede hendelser. I denne analysen graderes sårbarhet etter følgende: svært sårbart moderat sårbart lite sårbart ikke sårbart Side 13 av 21

14 4.2.1 Skred/ ustabil grunn. Når det gjelder ustabil grunn må det gjøres et omfattende arbeid med delvis utskifting av eksisterende vegfundament. I tillegg må eksisterende masser skiftets ut i de områdene hvor vegen etableres utenfor dagens veg. Det er ikke gjennomført grunnundersøkelser i området i denne fasen. Dette må gjennomføres i den videre prosjekteringsfasen, både der vegen går utenfor eksisterende veg og i området hvor det skal gjøres utfyllinger i sjø. Det er også på et tidlig stadige konstatert at det må etableres nye og forsterke eksisterende murer i området for å støtte opp på nedsiden av vegen. Området vurderes som svært sårbart overfor ustabil grunn. Videre kan det i området være fare for steinsprang. Gjennom nasjonal skreddatabase ( er det to områder innenfor planområdet som er avmerket som utløsnings områder for steinsprang, se figur 1. Lokalkunnskap om området viser at fjellet som er lokalisert ovenfor båthavnen er til dels svært oppsprukket. Det er også lokalisert en steinblokk i samme området som har potensial for å rase ut, se figur 2. Ved planlegging av vegen er det forsøkt å unngå inngrep i allerede etablerte høye fjellskjæringer. Området vurderes som moderat til svært sårbart overfor steinsprang. Figur 1 - Oversikt over utløsningsområder steinsprang, blå sirkel marker ca. avgrensning av planområdet. Kilde Side 14 av 21

15 Figur 2 - Planområdet forbi båthavnen, med den omtalte steinblokken ca. midt i bilde Havnivåstigning og stormflo. Det er i området rundt Døsjeneset og den eksisterende marinaen at området vurderes som utsatt for fremtidig stormflo. De øvrige delene av vegstrekningen er plassert slik at den vurderes som sikker i forhold til denne farekategorien. Vegen er i området ved marinaen planlagt med en starthøyde over havet på ca. 2,2 meter, GSvegen på utsiden er tenkt benyttet som kombinert GS-veg og adkomst til flytebryggene ved marinaen og vil på sitt laveste ligger på ca. 1,5 meter over havet. I havnivåstigningsrapporten utarbeidet av Bjerkenssenteret for Klimatilpasning Norge, er det gjort beregninger på fremtidig havnivå i år 2050 og 2100 samt stormflonivå med 100 års returintervall for de samme tidsperiodene. Endringer i havnivå/ stormflonivå Landheving cm. Cm. (usikkerhet i parentes) 23 (15 37) Beregnet havstigning i cm, år 2050 relativt til år års stormflo 2050 relativt NN ( ) Beregnet havstigning i cm, år 2100 relativt til år (53 108) års stormflo 2100 relativt NN ( ) Basert på observasjoner fra den nærmeste målestasjonen for vannstand, som er Bergen, er det høyeste observerte vannstandsnivået 241 cm, over sjøkart null tilsvarer 152 cm relatert til NN1954. Tallet kan avvike noe for planområdet basert på lokale forhold. Basert på høyeste observerte vannstand og fremtidige endringer i havnivåstigning og stormflonivå vurderes deler av planområdet som svært sårbart overfor stormflo. Området vurderes lite sårbart overfor havnivåstigning i seg selv Side 15 av 21

16 4.2.3 Ekstremnedbør. Kunnskap om fremtidige klimaendringer indikerer at det i fremtiden oftere kan komme mer intense nedbørsperioder. Dette er forhold som må ivaretas gjennom prosjektering av kulverter, grøfter, rør og ved eventuelle endringer av bekkeløp mv. De eksisterende kulverter mv, i området må forlenges og det må i den forbindelse også gjøres vurderinger om de vil kunne tåle forventet økning i ekstremnedbør. Bekkene i området vurderes ikke å utgjøre noen fare for flom for fremtidig veg. Området vurderes som lite sårbart overfor ekstremnedbør og flom Brann/ eksplosjon industrianlegg. Norbetong sitt anlegg er lokalisert tett inntil dagens veg og ny planlagt veg. En hendelse (brann/ eksplosjon) ved anlegget vil kunne medføre konsekvens for trafikkavvikling på fylkesvegen. Det er ikke lokalisert andre industribedrifter langs strekningen som utgjør en spesiell fare for tiltaket. Planområdet vurderes som moderat sårbart overfor dette Transport av farlig gods. Utvidelse av vegen medfører ikke økt transport av farlig gods på strekningen. Det planlagte tiltaket vil bedre forholdene også for slik transport, så faren for ulykker ved at vegen blir utvidet til to felt blir redusert. Årlig mottar DSB rapporter om hendelser med transport av farlig gods i Norge. Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav. Området vurderes som lite sårbart over for hendelser knyttet til transport av farlig gods. 4.3 VALG AV TEMA TIL RISIKOVURDERING På bakgrunn av denne sårbarhetsvurderingen er det besluttet å vurdere følgende tema i en mer detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg 1: Nr. Beskrivelse a. Skred/ ustabil grunn b. Stormflo c. Brann/ eksplosjon industrianlegg De øvrige farene fremstår med lav sårbarhet og det er ikke funnet nødvendig å utrede nærmere i en detaljert hendelsesbasert risikovurdering. Risikoreduserende tiltak i kapittel 4 omfatter imidlertid både farer i sårbarhetsvurderingen og funn i risikoanalysen Side 16 av 21

17 5 Konklusjon Planområdets generelle sårbarhet fremstår som liten. Det er identifisert noe høyere sårbarhet knyttet til faretemaene skred/ ustabil grunn, stormflo og brann/ eksplosjon industrianlegg. For disse temaene er det utført en mer detaljert vurdering. Risikovurderingen i vedlegg 1 viser at en hendelse fremstår med uakseptabel risiko. Det er hendelsen utrasing av etablert veggrunn (ustabil grunn). Hendelsene stormflo og steinsprang fremstår med akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak bør vurderes og iverksettes. Den siste vurderte hendelsen brann/ eksplosjon ved industrianlegg fremstår med akseptabel risiko. For hendelsen med uakseptabel risiko må det iverksettes tiltak for å redusere risiko ned til et akseptabelt nivå for tiltaket. Det må gjennomføres nødvendige grunnundersøkelser og prosjekteres på grunnlag av disse. Spesielt knyttet til utfylling i sjø må det gjennomføres geotekniske undersøkelser av område og iverksette nødvendige tiltak som sikrer den fremtidige stabiliteten av fyllingen mot sjøbunnen. Dette vil sikre at det oppnås akseptabel risiko i området. Gjennom sårbarhetsvurderingen og risikovurderingen er følgende ytterligere tiltak identifisert, og bør tas hensyn til i videre prosjektering: Kravet til fri høyde for høyspentlinje i området må sikres i videre prosjektering. Når det gjelder utfylling i sjø må det gjennomføres nødvendige vurderinger og undersøkelser i forhold til forurensing i sediment før utfylling starter. Det bør gjøres en vurdering av de allerede identifiserte områdene for steinsprang. Hele dette arbeidet skjer i forbindelse med utbedring av vegen og da bør det også gjøres vurderinger og evt. iverksette sikringstiltak av fjellsiden i forhold til faren for steinsprang. Dette gjelder særskilt for området ved eksisterende båthavn. Når det gjelder hendelsen stormflo bør det vurderes å gjøre en enda mer detaljert og grundig beregning av stormfloaktivitet i området og hvordan denne kan komme til å medføre konsekvenser for nye veg. Alternativt bør det vurderes å heve veggrunnen og G/S-vegen i området i det videre prosjekteringsarbeidet Side 17 av 21

18 Vedlegg 1 Risikovurdering Hendelse 1 Steinsprang (faretema a) Drøfting av sannsynlighet: I nasjonal skreddatabase er det lokalisert to utløsningsområder for steinsprang (se figur 1 i analysen). Databasen sier bare at dette er området hvor det potensielt er fare for steinsprang, blant annet ut fra helningsforhold mv. faren for at en slik hendelse skal inntreffe er ikke vurdert i detalj. I samme database er det også historiske tall for skred/ ras som har inntruffet i landet. For dette området er det ikke registrert hendelser i denne databasen. Fjellet som er lokalisert ovenfor båthavnen er til dels svært oppsprukket. Det er også lokalisert en steinblokk i samme området som har potensial for å rase ut. På bakgrunn av dette vurderes sannsynligheten for et større steinsprang som rammer vegen til å være moderat; I gjennomsnitt en hendelse pr år. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Ved større steinsprang kan bilister og bruker av G/S-veg bli truffet og påføre disse skade. Skadene kan være en direkte konsekvens av steinsprang treffer eks. bilen, eller steiner i vegen medfører utforkjøring kollisjon mv. Den mest sannsynlige konsekvensen er personskader, men i verst tenkelig tilfellet kan det inntreffe dødelige skader. Konservativt er konsekvensen vurdert til å være stor. Ytre miljø: Hendelsen er vurdert til ikke å ha særlig konsekvens for ytre miljø. Materielle verdier: Skader på materielle verdier knytter seg i hovedsak til skader på vegbanen, nødvendig opprydding- og sikringsarbeid. Samt at vegen kan bli stengt inntil nødvendige sikringstiltak er utført. Konsekvensen vurderes til å være stor, skader for < > kr eller / tap av samfunnsverdier med noe varighet. Oppsummering: T Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi GRØNN GUL RØD Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Side 18 av 21

19 Hendelse 2 Utrasing av etablert veggrunn (faretema a) Drøfting av sannsynlighet: Det er på nåværende tidspunkt ikke gjennomført grunnundersøkelser i området. Det er likevel konstatert at det kan være ustabile grunnforhold både i områder der vegen går utenfor eksisterende veg, og spesielt i områder hvor ny veg vil kreve utfylling i sjø. Videre er det også identifisert at det må etableres nye, og forsterke eksisterende, murer i området for å støtte opp på nedsiden av vegen. På bakgrunn av dette vurderes sannsynligheten for utrasing av etablert veggrunn til å være svært stor. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En slik hendelse vil kunne medføre personskader på bilister som følger med ved utrasing av grunnen eller kjører ut i skadeområdet før dette er blitt merket. Konsekvensen er vurdert til å være middels, alvorlig personskader. Ytre miljø: Hendelsen er vurdert til å ha liten konsekvens. Materielle verdier: Skader på materielle verdier knytter seg i hovedsak til skader på vegbanen, nødvendig opprydding- og sikringsarbeid. Samt at vegen kan bli stengt inntil nødvendige sikringstiltak er utført. Konsekvensen vurderes til å være stor, skader for < > kr eller / tap av samfunnsverdier med noe varighet. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi GRØNN GUL RØD Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Side 19 av 21

20 Hendelse 3 Stormflo (hendelsestema b) Drøfting av sannsynlighet: Vegen er i området ved marinaen planlagt med en starthøyde over havet på ca. 2,2 meter, GSvegen på utsiden er tenkt benyttet som kombinert GS-veg og adkomst til flytebryggene ved marinaen og vil på sitt laveste ligger på ca. 1,5 meter over havet. Historiske data over gjentaksintervall for vannstand ved Statens kartverks målestasjon i Bergen (periode ) viser at det er årlig gjentaksintervall for flo på 199 cm i forhold til sjøkart null. 10- års gjentaksintervall er 222 cm og middel spring høyvann (MHWS) er 151 cm over sjøkart null. (Justerte tall i forohld til NN1954 er henholdsvis: 110 cm (årlig) 133 cm (10-år) og 62 cm (MHWS). Lokale forhold kan tilsi noen endrede data akkurat for dette området. I tillegg må det tas høyde for klimaendringer og forventede endringer i stormfloaktivitet og -nivå. Stormflo med 100-års gjentaksintervall er beregnet til 181 cm relatert til NN1954 for år 2050 og 237 cm i år Sannsynligheten for at veg og G/S-veg skal bli oversvømt vurderes som sannsynlig, i gjennomsnitt en hendelse pr år. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Situasjoner med slik stormflo vil bli varslet og nødvendige sikkerhetstiltak kan bli iverksatt som steging av veg mv. Hendelsen er derfor vurdert til å ha liten konsekvens for liv og helse. Ytre miljø: Hendelsen er vurdert til å ha liten konsekvens for ytre miljø. Materielle verdier: En stormflo vil kunne medføre mye overvann i vegbanen og dermed at vegen i området må stenges en periode. G/S-vegen vil ligge ca. 70 cm lavere enn vegbanen og dette vil inntreffe oftere for denne. En slik hendelse kan også medføre skader på vegkroppen og konstruksjoner i forbindelse til denne. Konsekvensen vurderes som middels, materielle skader < > kr/ kortvarig eller tap av samfunnsverdier. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi GRØNN GUL RØD Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Side 20 av 21

21 Hendelse 4 Brann/ eksplosjon industrianlegg (hendelsestema c) Drøfting av sannsynlighet: Norbetongs anlegg er lokalisert tett innpå dagens og fremtidig veg. Dersom det inntreffer en hendelse, brann/ eksplosjon, ved anlegget kan denne påvirke trafikkavviklingen på fylkesvegen. Sannsynligheten for at en slik hendelse skal inntreffe her vurderes til å være moderat. (Det er ikke hentet inn spesielle om virksomheten eller virksomhetens egne risikoanalyser. Vurderingen er gjort på bakgrunn av generell statistikk og skjønn.) Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Hendelsen kan i verst tenkelig utfall kunne medføre skade på personer som er i området. Det er ikke anlagt bussholdeplass eller lignende i dette området. Konsekvensen vurderes til å være liten. Ytre miljø: Hendelsen vil ikke ha konsekvens for ytre miljø for denne analysens hovedfokus. (Det er her ikke gjort vurderinger av konsekvens av selve brann/eksplosjon ved industrianlegget dette tilligger ikke denne analysen.) Materielle verdier: Hendelsen kan medføre stengt veg i en periode hvor det pågår evt. slokkings-/ redningsarbeid i området. En slik steging vil være kortvarig. Det er ikke vurdert at hendelsen vil påføre veganlegget skade. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi GRØNN GUL RØD Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Side 21 av 21