Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Tromsø Havn KF Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan for Tønsnes havn

2 Oppdragsnr.: J Juster etter kommentar fra kommunen ENEri KHMe EWi J For bruk i detaljregulering ENEri TI EWi B For kommentar hos oppdragsgiver ENEri KHMe EWi A For intern fagkontroll ENEri KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 18

3 Oppdragsnr.: Innhold 1 Innledning Generelt Bakgrunn Forutsetninger, begrensninger og antakelser Definisjoner Styrende dokumenter for risiko- og sårbarhetsanalysen Underlagsdokumentasjon Øvrige referanser 6 2 Beskrivelse av analyseobjektet Om analyseobjektet 7 3 Metode Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak 10 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Overordnet sårbarhetsanalyse Skred/ ustabil grunn Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning/ stormflo Radon Brann/ eksplosjon ved industrianlegg Akutt forurensning Transport av farlig gods Eksisterende kraftstasjon/ el-forsyning Konklusjon Side 3 av 18

4 1 Innledning 1.1 GENERELT Tromsø havn ønsker å gå videre med detaljregulering av en mindre del av plan nr. 1642, Tønsnes havne- og industriområde. Formålet med detaljreguleringsplanen er å tilrettelegge for bygging av et kaianlegg med bakenforliggende terminalområde. Det reguleres også en atkomstvei til planområdet, fra fv. 53. I forbindelse med detaljregulering av Tønsnes havn, har Norconsult AS på oppdrag for Tromsø Havn KF, utført en Risiko Og Sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Plan og bygningsloven (ref ) stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all planlegging jf. 4.3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Forskrift om krav til byggverk og produkt til byggverk (TEK) gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK 7-1,2,3 og 4) og det er gitt et generelt krav om at byggverk/ konstruksjoner skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturkrefter. Videre stiller rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder krav om at det ikke skal bygges ut i usikre områder (ref ). Målsetningen til analysen er å gi en overordnet og representativ fremstilling av risiko for skade på 3. persons liv og helse, materielle verdier og ytre miljø i forbindelse med detaljreguleringen av Tønsnes havn. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere eventuelle behov for risikoreduserende tiltak. 1.2 BAKGRUNN Bakgrunn for planarbeidet er behovet for nytt havneavsnitt i Tromsø for å møte nye store nordnorske utbygginger i fremtiden, eksempelvis utbygging på kontinentalsokkelen utenfor Troms og Finnmark. 1.3 FORUTSETNINGER, BEGRENSNINGER OG ANTAKELSER Følgende forutsetninger er lagt til grunn for denne risiko- og sårbarhetsanalysen: Analysen er kvalitativ. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Analysen omhandler det aktuelle planområdet (se figur 1) Side 4 av 18

5 Analysen betrakter ikke uavhengige, sammenfallende hendelser. Analysen omfatter ferdig løsning i bruk, ikke vurdering av risiko i bygge- og anleggsfasen. Det forutsettes at fremtidig utført byggearbeid følger relevante lover og forskrifter, herunder sikringstiltak og lignende. Analysen omfatter ikke hendelser knyttet til tilsiktede handlinger (sabotasje, terror el. l.). Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet og om faktisk og planlagt bruk av nærområdet på tidspunktet for analysen. 1.4 DEFINISJONER Begrep DSB Klif Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Definisjon (hovedsak hentet fra NS5814) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Klima- og forurensningsdirektoratet. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi) Side 5 av 18

6 1.5 STYRENDE DOKUMENTER FOR RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSEN Ref. nr Beskrivelse Utgitt av/kilde: NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan- og bygningsloven) (plandelen) Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven, september Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev. jan. 2010) Forskrift om krav til byggverk TEK, FOR Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet DSB DSB Kommunal- og regionaldepartementet, samt Miljøverndepartementet 1.6 UNDERLAGSDOKUMENTASJON Intern ref. Navn Dato Utgiver Forslagstillers planbeskrivelse, foreløpig utgave Konsekvensutredning 1642 Havne- og industriområde på Tønsnes, Vedlegg 18: Beredskap og samfunnssikkerhet Juni 2011 Desember 2006 Norconsult Tromsø kommune 1.7 ØVRIGE REFERANSER Intern ref. Navn Utgitt av SIGVe-veiledning Fylkesmannen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, DSB og Statens kartverk Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (2009) Klimatilpasning Norge. (Rapport- Bjerknessenteret.) Side 6 av 18

7 2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 OM ANALYSEOBJEKTET Planområdet ligger på Tønsnes, og omfatter blant annet området for tidligere Grøtsund fort på Skarpneset. Ved varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid ble et større område (se figur 1) vist, og dette er senere redusert noe. Planområdet er på land og i sjø. Planområdet har atkomst via fv. 53. Området ligger relativt nær den spredte boligbebyggelsen i Tønsvika. Våtmarksområdet Kjosen ligger rett øst for planområdet. Bruken av området til havne- og næringsformål ble avklart gjennom gjeldende reguleringsplan (plan 1642). Virksomhet som skal etableres er service, vedlikehold og påbygging på diverse offshore-konstruksjoner. Disse konstruksjonene slepes til kaier som skal bygges på området. For nærmere beskrivelse av planområdet henvises det til planforslaget. Figur 1 - Kartutsnitt med markering av planområdet Side 7 av 18

8 3 Metode 3.1 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS I kapittel 4 beskrives innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av utvalgte farekategorier. På bakgrunn av denne sårbarhetsvurderingen, vurderes behovet for en mer detaljert hendelsesbasert risikoanalyse. Analysen av risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø vil følge hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ), der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Følgende kategorier for sannsynlighet er benyttet: Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr år (>0,1 % årlig sannsynlighet) 2. Moderat sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 4. Meget sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en hendelse pr. år Side 8 av 18

9 Følgende kategorier for konsekvens er benyttet: Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < > kr/ Ingen skade eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader < > kr/ Uvesentlig skade eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader < > kr/ Kortvarig eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person. Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader < > kr/ Skade eller tap av samfunnsverdier med noe varighet. Dødelig skade, flere personer. Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr/ Varige skader eller tap av samfunnsverdier. * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser for omgivelsene til kommunen. 3.2 VURDERING AV RISIKO De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig Side 9 av 18

10 3.3 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvens-reduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Røde hendelser risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Gule hendelser tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/ nyttemessig hensiktsmessig. Grønne hendelser akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 10 av 18

11 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med store likhetstrekk. Etterfølgende tabell er basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref.1.5.5) og SIGVeveiledningen (ref.1.7.1) samt utarbeidet sjekklister fra flere fylkesmenn. Her følger en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i forhold til de ulike farene, og hvilke tema som er relevante for den etterfølgende analysen: Hendelse Vurdering NATURBASERTE hendelser er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom i vassdrag (herunder isgang) Stormflo Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon Temaet vurderes. Det er ingen vassdrag i planområdet som representerer en fare for flom. Temaet vurderes ikke. Temaet vurderes. Temaet vurderes. Temaet vurderes. Vurderes som ikke aktuelt tema. Temaet vurderes. VIRKSOMHETSBASERT fare avgrenset til de forhold som er relevant til etablerte virksomheter i nærområdet og som kan ha innvirkning på foreslått arealbruk Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Området er planlagt utbygd for industriformål. Temaet vurderes. Området er planlagt utbygd for industriformål. Temaet vurderes. Området er planlagt utbygd for industriformål. Temaet vurderes. Det er ikke registrert grunnforurensning i dette området i Klif sin database. Temaet vurderes ikke. Det er ingen eksisterende kraftlinjer gjennom planområdet som kan forårsake elektromagnetisk stråling for området som ønskes utviklet. Temaet vurderes ikke Side 11 av 18

12 Hendelse Vurdering Støy INFRASTRUKTUR VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Skipstrafikk Eksisterende kraftstasjon/ el-forsyning Drikkevannsforsyning Området er planlagt utbygd for industriformål som kan medføre støy. Det er gjort egne vurderinger av støy i planforslaget. Temaet vurderes ikke videre i denne analysen. Tiltaket vil ikke påvirke offentlig VAledningsnett. Temaet vurderes ikke. Det er gjort en egen vurdering av både vegog trafikkforhold i planbeskrivelsen. Vurderes ikke videre her. Det er gjort en egen vurdering samt innseilings- og havnetekniske forhold i planbeskrivelsen. Vurderes ikke videre her. Temaet vurderes. Planområdet vil ikke påvirke overflatekilder for drikkevann. I Nasjonal grunnvannsdatabase, GRANADA er det ikke registrert brønner innenfor planområdet. Temaet vurderes ikke videre. SÅRBARE OBJEKTER er anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare for inngrep og skader. Helse- og omsorgsinstitusjoner Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur Reindrift Det er ikke lokalisert slike bygninger innenfor planområdet. Det er heller ikke lokalisert noen i nærheten som vil bli negativt påvirket. Temaet vurderes ikke. Det er ikke lokalisert slike bygninger innenfor planområdet. Det er heller ikke lokalisert noen i nærheten som vil bli negativt påvirket. Temaet vurderes ikke. Temaet er omtalt i planbeskrivelsen. Temaet vurderes ikke videre. Temaet er utredet og avklart i gjeldende plan for området. Dette tiltaket endrer ikke på forutsetningene for dette temaet og vurderes ikke videre. Temaet er omtalt i planbeskrivelsen. Temaet vurderes ikke videre. På bakgrunn av denne farekartleggingen, er følgende tema vurdert som relevante, dvs. at de inngår i den etterfølgende overordnede sårbarhetsanalysen: Skred/ ustabil grunn Stormflo* Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning Radon Brann/eksplosjon ved industrianlegg Akutt forurensning Side 12 av 18

13 Transport av farlig gods. Eksisterende kraftstasjon/ el-forsyning * Håndteres sammen med vurderingene av Havnivåstigning 4.2 OVERORDNET SÅRBARHETSANALYSE I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ) er begrepet sårbarhet definert slik: Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I denne analysen forstår vi sårbarhetsbegrepet som de naturlige, stedlige forhold samt aktive tiltak som gjør at arealene i reguleringsplanen kan motstå eller begrense virkningene av uønskede hendelser. I denne analysen graderes sårbarhet etter følgende: svært sårbart moderat sårbart lite sårbart ikke sårbart Skred/ ustabil grunn. Det er ikke avmerket området for utløsning av stein- eller snøskred i planområdet, jf. nasjonal skreddatabase ( Området vurderes derfor ikke som sårbart overfor denne type skred. Figur 2 - Kart over løsmasser innenfor planområdet. Kilde Side 13 av 18

14 Kart over løsmasser i området fra NGU (fig. 2), viser at det er i hovedsak tre typer løsmasser som dominerer innenfor planområdet, randmorene, marin strandavsetning og torv og myr områder. På bakgrunn av dette vurderes planområdet som moderat til svært sårbart overfor ustabil grunn. Terrengnivået skal planeres til ferdig kotenivå mellom ca. 3 moh. (kaifront) til ca. kote 10,0 moh. Videre legges det til rette for mudring, fylling og fundamentering i forbindelse med kaioppbygging. Før bygging av selve kaikonstruksjonen, skal det foretas en utfylling i sjøen med løsmasser, for opparbeidelse av et terminalområde på ca m 2. En jete fylles med sprengstein langs randen av terminalområdet, og erosjonsikres ved at fyllingsfronten dekkes med store stein. Løsmasser fra terrenget syd på tiltaksområdet brukes for å fylle i sjøen på innsiden av den innebygde jeteen. Det tillates mudring utenfor kaifronten for å oppnå tilstrekkelig vanndyp. Muddermassene skal benyttes som fyllmasser på innsiden av jeteen, eller fraktes til godkjent deponi. Etter at en tilstrekkelig del av utfyllingen er foretatt kan kaikonstruksjonene bygges. Planområdets sårbarhet overfor ustabil grunn, og det at det skal etableres fylling i området, tilser at det må gjennomføres grunnundersøkelser. Dette er allerede utført og tatt hensyn til i prosjekteringen Vind/ekstremnedbør. Tromsø ligger nært havet som har en dempende innflytelse på temperaturvariasjoner både i døgnet og gjennom året. Den dominerende vindretningen i Tromsø er sørvest og spesielt i vintermånedene. Tromsøya ligger relativt godt beskyttet mot sterke vinder fra sektoren mellom sørøst og nordøst, så de sterkeste vindene får vi fra vestlig kant. På grunn av de høye fjellene er imidlertid sterke vinder sjelden i Tromsø og det er nesten aldri storm i middelvind i Tromsø. Enkelte områder ligger mer utsatt til og storm i vindkastene forekommer iblant på enkelte vindretninger, mest på Sandessundsiden. Historiske data fra Meteorologisk institutt sine målestasjoner, Tromsø og Tromsø Langnes, viser at middelvind i området i hovedsak ligger i intervallet mellom 0,3 10,2 m/s med hovedvekt på intervallet 0,3 5,2 m/s. For målestasjon Tromsø Langnes er det og registret noen målinger i intervallet 10,3 15,2 m/s. I og med at området blant annet skal benyttes til fortøyning av offshoreinstallasjoner vil det i prosjekteringen bli benyttet vesentlig høyere vindhastigheter. Det vil bli benyttet vindhastigheter fra tabellverket i Eurokode (eller NS ) som krever 27 m/s for Tromsø. Planområdet vurderes ikke som spesielt utsatt for vind og planområdet vurderes som relativt lite sårbart. Forskning om kommende klimaendringer og nedbør viser at det må forventes en økning i nedbørsmengden. Størst økning er det forventet vil skje på høst og vinter. I tillegg må det tas høyde for korte og sterke nedbørsperioder. Utbygging av industriområdet vil gi nye områder med tette flater. Dette vil redusere naturlig drenering, noe som må hensynstas ved etablering av overvannssystem i området. Området vurderes som lite sårbart overfor ekstremnedbør Havnivåstigning/ stormflo. I planlegging av nye tiltak må det tas høyde for forventede endringer i havnivå og stormfloaktivitet forårsaket av klimaendringer. I havnivåstigningsrapporten utarbeidet av Bjerkenssenteret for Klimatilpasning Norge (ref ) er det gjort beregninger av fremtidig havnivå i år 2050 og 2100, Side 14 av 18

15 samt stormflonivå med 100 års returintervall for de samme tidsperiodene. Beregningene for Tromsø er vist nedenfor. Kommune, målepunkt År 2050 relativt år 2000 År 2100 relativt år 2000 Landheving (cm) Beregnet havstigning i cm (usikkerhet -8 til +14 cm) 100 års stormflo* relativt NN1954 (usikkerhet -8 til +14 cm) Landheving (cm) Beregnet havstigning i cm (usikkerhet -20 til +35 cm) 100 års stormflo* relativt NN1954 (usikkerhet -20 til +35 cm) Tromsø (10-32) 237 ( ) (43-98) 287 ( ) Stormflo med 100 års returintervall forventes i år 2100 å være på 287 cm relativt til NN1954 (uten bølgepåvirkning). For år 2050 er stormflonivået beregnet til 237 cm. Det er knyttet stor usikkerhet til tallene, men de gir en føring for hva kommende klimaendringer kan medføre. Vi viser til denne rapporten for nærmere beskrivelse av usikkerheten i tallene. Planområdet skal planeres til mellom ca. kote 3 moh. (kaifront) til ca. kote 10,0 moh. Dette er vurdert til å gjøre planområdet moderat sårbart over for fremtidig stormflonivå. Gjøres det beregninger av bølgepåvirkning kan det i kombinasjon med fremtidig havnivåstigning og endring i stormflonivå medføre at det kan inntreffe perioder hvor vannet står over kaifronten. Det må her tas hensyn til hvilken type anlegg planen legger opp til, som er havne- og næringsformål. Kaianlegg og de lavest liggende områdene i planen bør ikke bygges ut med bygninger men brukes som lagerarealer og annet havneformål Radon. I henhold til teknisk forskrift i plan- og bygningsloven skal det ved nybygg legges til grunn at det kan være radon i grunnen. Det er krav om forebyggende tiltak for å forhindre at radon kommer inn i bygninger. Overalt i naturen finnes små mengder naturlig forekommende radioaktive stoffer. Radon er et slikt stoff. Radon (222Rn) er en fargeløs og luktfri radioaktiv gass som dannes ved nedbryting av radium (226Ra). Radon kan også oppstå i områder der det forkommer uran i grunnen. Nedbrytingen er en naturlig prosess som ikke kan stoppes eller påvirkes. Radium finnes naturlig i alle typer bergarter og løsmasser, særlig i alunskifer og enkelte granitter. Mengde radongass som trenger inn fra grunnen og videre gjennom bygningskonstruksjonen slik at en oppkonsentrasjon i innemiljøet oppstår, styres av: Innhold av radium i berggrunn og løsmasser. Mengde radon som frigjøres til jordluft og gjøres tilgjengelig for transport. Byggegrunnens evne til å transportere radonholdig jordluft til overflaten. Byggetekniske faktorer har avgjørende betydning for hvor mye radongass som oppkonsentreres i innemiljøet. Utettheter i flater som er i kontakt med byggegrunnen kan føre til innstrømming av radonholdig jordluft. Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker ikke eksponeres for forhøyede konsentrasjoner i inneluft Brann/ eksplosjon ved industrianlegg. Det er noe usikkert om hvem som skal etablere seg i området. Hovedformålet med planområdet er avklart og bruken skal være til havne- og næringsformål. Videre er det avklart at virksomhet som Side 15 av 18

16 skal etableres her skal yte service, vedlikehold og påbygging på diverse offshore-konstruksjoner. Basert på de planene som foreligger nå er det ingen indikasjoner på at det skal etableres større tankanlegg på området. Det er lite sannsynlig at virksomheter som etablerer seg her vil kunne bli regulert av storulykkesforskriften. Ser vi på andre oljebaseområder/ havneanlegg hvor det drives samme type virksomheter, er det en bransjenorm å etablere strenge HMS-regimer. Det følges ofte samme standard som er etablert offshore. (Dette selv om HMS-regelverket for petroleumsvirksomheter ikke er gjeldende her.) Videre etableres det ofte i tillegg et strengt security-nivå for å hindre tilsiktede handlinger. Dette utelukker likevel ikke at brann og eksplosjon kan skje ved slike anlegg. Vi har på dette plannivået ikke avdekket noe som tilsier at dette området har en høyere sårbarhet for brann og eksplosjon enn andre liknende havneområder/ industrianlegg. En brann/ eksplosjon kan og oppstå om bord på skip som går i trafikk til og fra et slikt havne-/ industriområde. Utredninger gjort på det området viser at sannsynligheten for slike hendelser vurderes som svært lav. (Eks. Konsekvensutredning av oljeomlasting i Bøkfjorden ) Området vurderes som lite sårbart overfor brann/ eksplosjon, men det er et tema som vil kreve nærmere analyse dersom det skal etableres storulykkevirksomheter på området Akutt forurensning Basert på dagens informasjon om fremtidig bruk av området besitter vi ingen informasjon om at det skal etableres virksomheter i området som skal lagre større mengder kjemikalier eller petroleumsprodukter i stort omfang som kan forårsake akutt forurensning i området. Aktivitet det legges opp til gjennom planforslaget er likevel forbundet med en viss fare for slike utslipp. Dette knytter seg i hovedsak til følgende objekter: Sjøverts aktivitet (skip og installasjoner til og fra kai). Installasjoner som ligger ved kai og gjennomgår modifikasjon/ påbygging. Lagringsinstallasjoner for kjemikalier til offshore bruk Lagringsinstallasjon(er) for petroleumsprodukter til maritim og offshore bruk Sannsynligheten for at en hendelse med alvorlig miljøkonsekvens skal inntreffe innenfor de fire ulike objektene, vurderes som svært lav. Myndighetenes krav til sikker drift, dokumentasjon og tilsyn er lagt til grunn for denne vurderingen, sammen med akseptkriteriene for drift ved slike virksomheter. Risikoakseptkriteriene må være innfridd også når effektene av beredskapstiltakene holdes helt utenfor. Beredskapen mot akutt forurensning utgjør således en tilleggsbeskyttelse. Dette innebærer at selv om beredskapstiltakene til enhver tid skal være effektive, er beredskapen ikke en premiss (forutsetning) for at risikoakseptkriteriene for drift av anlegget/området er oppfylt. Faren for akutt forurensning knytter seg i hovedsak til mindre drivstoff lekkasjer fra truck og andre kjøretøy mv. Videre vil det som nevnt over være mulighet for akutt forurensning fra skip som går til og fra anlegget. Fra den tidligere godkjente reguleringsplanen for området er det gjort vurdering av innseilingsforhold til området. Trafikkbilde i farvannet i og omkring Tromsø framstår i dag som lite konfliktfylt og nødvendig navigasjonsinfrastruktur er i hovedsak er på plass. Den skisserte trafikkløsninga med innseiling fra nord vurderes derfor som uproblematisk og behov for å iverksette tiltak eller foreta nærmere utredninger knytta til temaet vurderes derfor ikke å være aktuelt. (Ref ) Det er ikke fremkommet noe nå som tilsier at det bør vurderes annerledes nå. Gode innseilingsforhold er med på å redusere sannsynligheten for at det skal inntreffe akutte Side 16 av 18

17 utslipp i forbindelse med skipstrafikk til og fra området. I tillegg vil det ved etablering av anlegg for modifikasjon av offshoreinstallasjoner medføre en lavere trafikkøkning i skipstrafikken i området, enn det som er lagt til grunn i den tidligere reguleringsplanen. Da vi på nåværende tidspunkt ikke er kjent med at det skal gå tank/bulkskip til og fra anlegget vil akutt utslipp knyttet til skipstrafikken i hovedsak medføre akutt utslipp av bunkersolje/ marint drivstoff. Et slikt utslipp vil i hovedsak spre seg på sjøoverflaten og medføre konsekvenser for sjøfugl og tilgrising av strandsonen. I tillegg vil det forekomme nedblanding i sjømiljøet, men det er svært vanskelig å måle/ påvise miljøskaden dette forårsaker. På bakgrunn av at det ikke er kjent at det skal drives type virksomhet med større lagringsinstallasjoner for kjemikalier eller petroleumsprodukter vurderes sårbarheten for akutt forurensning som liten. Dersom det på et senere tidspunkt skal etableres virksomheter i planområdet som kan ha et stort forurensingspotensial eller genererer store mengder skipstrafikk må det gjennomføres særskilte vurderinger av dette i forbindelse med byggesaksbehandling Transport av farlig gods. Det må tas høyde for at det vil bli transportert farlig gods til og fra et fremtidig utbygd havne-/ industriområde på Tønsnes. Basert på de opplysningene som foreligger om området på nåværende tidspunkt vil denne type transporter ikke være av stort omfang. Årlig mottar DSB rapporter om hendelser med transport av farlig gods i Norge. Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav. Planområdet vurderes som lite sårbart overfor hendelser knyttet til transport av farlig gods Eksisterende kraftstasjon/ el-forsyning. Det ligger en sjøkabel mellom Skarpneset og Åsneset. Kabelen er med stor sannsynlighet forsvarets eiendom. Tiltaket vil komme i konflikt med kabelen, spesielt i forhold til mudringsarbeid som må gjøres i området. Nødvendige tiltak må iverksettes. Dette forholdet må tas hensyn til i videre prosjektering av området Side 17 av 18

18 5 Konklusjon Gjennom den innledende farekartleggingen og sårbarhetsanalysen er det vurdert at planområdet fremstår samlet sett som lite sårbart overfor de vurderte hendelsene. På bakgrunn av dette er det ikke funnet grunnlag for å gjennomføre en mer detaljert, hendelsesbasert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for dette analyseobjektet. Analysen har avdekket at det må gjøres noen ytterligere avklaringer og vurderinger i den videre prosjekteringen av området. Dette gjelder i hovedsak forhold knyttet til den eksisterende sjøkabelen i området. Videre må overvannsnettet som etableres kunne håndtere forventede endringer i fremtidig nedbørsituasjoner. De vurderingene som må gjøres i den videre prosjekteringen legger i liten grad (ingen) hindringer for ønsket fremtidig bruk av planområdet. Sårbarhetsvurderingen avdekket også at bygninger bør plasseres noe inn på området med hensyn på faren for fremtidig stormflonivå og bølgeoppskyllingseffekter som kan oversvømme deler av kaiarealene Side 18 av 18