Økonomiplan 2010-2013 Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 30/09 i møte 18.06.2009
INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1. RAMMEBETINGELSER... 3 1.1 Kommunens utvikling... 3 1.3 Vurdering av kommunens inntektsmuligheter... 6 1.4 Konsekvensjustert budsjett... 11 DEL 2 FELLESUTGIFTER/ SENTRALE STYRINGSORGANER... 17 DEL 3. HOO S ANSVARSOMRÅDE... 19 3.1. Barnehage... 19 3.2 Grunnskole... 20 3.3. PP-tjenesten... 21 3.4 Enheten lege, fysioterapi og helsesøster... 21 3.5 Pleie og omsorg... 22 3.6 Sosialtjenesten... 23 3.7 Barnevern... 23 3.8 Kultur og fritid... 23 3.9 Kirkelige formål... 24 DEL 4. MTL S ANSVARSOMRÅDE... 26 4.1 Landbruk, miljø og tiltak... 26 4.2 Teknisk drift... 26 DEL 5 HOVEDOVERSIKTER... 28 5.1 Samlet oversikt over Investeringsbudsjettet... 28 5.2 Samlet oversikt over tiltak i driftsbudsjettet... 29 5.4 Kommunens lånegjeld... 30 5.5 Kommunens fond... 30 5.6 Hovedoversikt driftsbudsjettet... 31 2
DEL 1. RAMMEBETINGELSER 1.1 Kommunens utvikling 1.1.1 Befolkningsutvikling Rennebu kommune har hatt en nedgang i folketallet på ca. 3 % de siste 10 årene. Folketallet økte imidlertid med 1 % gjennom det siste året. En forholdsvis stor del av kommunens befolkning er eldre enn 67 år. Antall innbyggere i denne aldersgruppen er imidlertid redusert med ca. 8 % i løpet av de siste 10 årene. Antall innbyggere i aldersgruppen 0 15 år er redusert med ca. 14 % de siste 10 årene. Dette gir seg utslag i færre barn i skolealder. Elevtallet i barneskolene reduseres med ca. 23 % fram til 2014. Det er en økning i aldersgruppen 16 66 år på ca. 2,7 % i løpet av de siste 10 årene. Utviklingen i folketallet de siste 10 år (tall pr. 1. januar) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0-5 år 186 183 183 178 177 181 168 162 150 151 6-15 år 376 377 360 359 360 357 362 358 337 332 16-66 år 1 607 1 614 1 625 1 620 1 643 1 648 1 650 1 637 1 622 1 651 67-79 år 355 339 324 319 297 301 297 294 302 294 80-89 år 155 164 159 154 152 143 150 159 159 165 Over 90 år 21 25 24 30 25 30 26 25 24 28 Sum folketall 2 700 2 702 2 675 2 660 2 654 2 660 2 653 2 635 2 594 2 621 Samlet befolkning: Årlig %-vis endring 0,1 % -1,0 % -0,6 % -0,2 % 0,2 % -0,3 % -0,7 % -1,6 % 1,0 % Endring fra utgangsåret 0,07 % -0,93 % -1,48 % -1,70 % -1,48 % -1,74 % -2,41 % -3,93 % -2,93 % Barn og unge (0-15 år) 562 560 543 537 537 538 530 520 487 483 Vgs og arbeidsliv (16-66 år) 1 607 1 614 1 625 1 620 1 643 1 648 1 650 1 637 1 622 1 651 Eldre (67 år og over) 531 528 507 503 474 474 473 478 485 487 %-vis endring fra året før: Barn og unge (0-15 år) -0,36 % -3,04 % -1,10 % 0,00 % 0,19 % -1,49 % -1,89 % -6,35 % -0,82 % Vgs og arbeidsliv (16-66 år) 0,44 % 0,68 % -0,31 % 1,42 % 0,30 % 0,12 % -0,79 % -0,92 % 1,79 % Eldre (67 år og over) -0,56 % -3,98 % -0,79 % -5,77 % 0,00 % -0,21 % 1,06 % 1,46 % 0,41 % %-vis endring fra utgangsåret: Barn og unge (0-15 år) -0,36 % -3,38 % -4,45 % -4,45 % -4,27 % -5,69 % -7,47 % -13,35 % -14,06 % Vgs og arbeidsliv (16-66 år) 0,44 % 1,12 % 0,81 % 2,24 % 2,55 % 2,68 % 1,87 % 0,93 % 2,74 % -9,98 Eldre (67 år og over) -0,56 % -4,52 % -5,27 % -10,73 % -10,73 % -10,92 % % -8,66 % -8,29 % 3
Den negative befolkningsutviklinga har hatt konsekvenser for utviklinga i skatteinngang og rammetilskudd. Rennebu kommune har gjennom flere år hatt en svakere vekst i de frie inntektene enn gjennomsnittet av norske kommuner. Rådmannen har i utgangspunktet valgt å legge til grunn konstant folketall i planperioden. Det er imidlertid regnet med en nedgang i antall barn i grunnskolealder. Tallene er basert på antall barn bosatt i kommunen pr. ca. 1. januar 2009. Valg av forutsetning har stor innvirkning på framskrivningen av skatt og rammetilskudd. Dette blir nærmere kommentert i kapitlene 1.3.4 og 1.3.6. 1.1.2 Økonomisk utvikling Rennebu kommunes økonomi ble vanskeligere fra midten av 1990-tallet og utover til 2005. Utviklingen skyldtes i hovedsak lavere inntekter fra kraftverkene og en negativ befolkningsutvikling. I 2006 ble økonomisituasjonen forbedret p.g.a økning i de frie inntekter. Arbeidsgiveravgiften ble redusert fra 01.01.2007. Dette tiltaket forbedret kommunens økonomi. I 2007 økte eiendomsskatten fra kraftverkene betydelig p.g.a høyere kraftpriser. I 2008 hadde kommunens enheter et stort overforbruk. Rennebu kommune hadde gode regnskapsresultater i 2006 og 2007. Vi hadde netto driftsresultater på over 3 % av driftsinntektene. I 2008 hadde vi imidlertid et netto driftsresultat på 0,2 % av driftsinntektene. Departementet anbefaler at kommunene over tid har et netto driftsresultat på minimum 3 % av driftsinntektene. 1.1.3 Kommunens lånegjeld Kommunen har ei stor lånegjeld. Lånegjelda påfører kommunen årlige renteutgifter og avdrag som reduserer kommunens handlefrihet. Utviklinga i lånegjelda har vært slik de senere årene (pr. 31.12): (ekskl. kommunens pensjonsforpliktelser) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Lån som betjenes av kommunen 77.640 80.664 90.247 88.672 91.286 107.445 Formidlingslån 6.560 3.448 3.189 3.847 3.437 997 Lån som betjenes av staten 19.640 18.815 17.983 17.151 16.322 15.537 Sum lån 103.840 102.927 111.419 109.670 111.045 123.979 Staten betaler renter av et lån på 9 mill. kroner til ombygging av ungdomsskolen. Kommunen er imidlertid ansvarlig for å betale avdrag. Lånet er tatt med under lånene som betjenes av kommunen. Kommunens lånegjeld pr. utgangen av 2008 utgjør ca. 71,6 % av driftsinntektene i 2008. Dette er en litt lavere andel av driftsinntektene enn gjennomsnittlig. Det bør være ei målsetting å redusere den delen av lånegjelda som betjenes av kommunen. Dette vil bidra til å forbedre kommunens handlefrihet. 4
1.1.4 Kommunens fonds Kommunen har til sammen relativt store fondsbeholdninger, men det meste av fondsmidlene er bundet til bestemte formål og bidrar derfor i bare liten grad til å gi kommunen handlefrihet. Kommunens fond kan deles i fire hovedgrupper: Disposisjonsfond = kommunen kan fritt disponere disse fondene til både drifts- og kapitalformål Bundne driftsfond = Disse fondene kan benyttes til både drifts- og kapitalformål i.h.t. de formål fondene er avsatt til. (eks. næringsfondet). Øremerka tilskudd skal avsettes til bundne fond dersom tilskuddene ikke brukes i det året tilskuddet mottas. Ubundne kapitalfond = Disse fondene kan benyttes til kapitalformål (investeringer). Det gjelder ingen bindinger på hvilke kapitalformål fondene kan benyttes til. Bundne kapitalfond Disse fondene kan benyttes til kapitalformål i.h.t. de formål fondene er avsatt til (eks. vannverksfond) Kommunens fondsbeholdning har utviklet seg slik de senere årene (pr. 31.12): (saldo i bank) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Disposisjonsfond 3.527 3.247 3.644 2.921 4.678 4.245 Bundne driftsfond 15.598 14.052 13.611 15.508 18.653 17.630 Ubundne kapitalfond 1.642 1.579 1.294 2.137 2.488 2.517 Bundne kapitalfond 3.744 2.478 3.305 3.685 4.014 1.158 Sum fond 24.511 21.356 21.854 24.251 29.833 25.550 Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 2,6 2,4 2,6 1,9 2,8 2,4 Fond som tilhører interkommunale samarbeidsprosjekter eller andre aktører inngår ikke i tallene ovenfor. Samlede fond på 25 mill. kroner kan synes å være bra. Men bare ca. 4,2 mill. kroner av fondsbeholdningen er såkalte disposisjonsfond som kan disponeres fritt. Og en del av disse fondene er igjen knyttet til enkelte enheter. Handlefriheten er derfor ikke stor. Flere disposisjonsfond økte fra 2006 til 2007 bl.a reservefondet, enhetenes disposisjonsfond og utviklingsfondet. Bundne kapitalfond er redusert fra 2007 til 2008. Det er brukt fondsmidler til opprusting av Rebus-torget. Og tidligere avsetninger av innbetalte avdrag på formidlingslån er betalt til Husbanken. 5
1.3 Vurdering av kommunens inntektsmuligheter 1.3.1 Øremerka statstilskudd Staten bevilger tilskudd til gjennomføring av en del konkrete tiltak (drift av barnehager m.v.) Staten bruker de øremerka tilskuddsordningene til å påvirke kommunesektorens prioriteringer. Stortinget tar sikte på å redusere antall øremerka tilskudd til kommunesektoren. En del tilskudd vil bli avviklet, men de fleste tilskuddene vil bli innlemmet i rammetilskuddet. Tilskuddet til psykiatrien er innlemmet i rammetilskuddet fra 2009. Innlemming av øremerka tilskudd i rammetilskuddet vil kunne endre fordelingen mellom kommunene. Det er sannsynlig at Rennebu kommune vil tape på at barnehagetilskuddet blir innlemmet i rammetilskuddet. Det er imidlertid umulig å forutsi hvordan fordelingen blir. Rådmannen har derfor lagt til grunn uendret fordeling mellom kommunene. Rent budsjettteknisk er de ulike tilskuddene som er budsjettert i 2009 framskrevet som øremerka tilskudd. 1.3.2 Eiendomsskatt Rennebu kommune mottok eiendomsskatteinntekter på ca. 10,5 mill. kroner i 2008. Eiendomsskatten fordeler seg slik: Verker og bruk 9.900.000 Boliger og andre eiendommer 600.000 Det er budsjettert med en eiendomsskatt på 10,3 mill. kroner i 2009. Opplysninger fra sentralsskattekontoret tyder på at eiendomsskatten fra kraftverkene blir litt større enn budsjettert i 2009. Eiendomsskatteverdiene for kraftverkene fastsettes av sentralskattekontoret i Moss. Hovedregelen er at verdiene fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig produksjon og priser de siste fem årene, kostnader m.v. I tillegg er det regler for fastsetting av minimumsverdier og maksimumsverdier. Maksimumsverdiene bestemmes av gjennomsnittlig produksjon de siste 7 år. Kraftprisene ble redusert kraftig sent på høsten 2008. Kraftprisene er allikevel høye sammenlignet med for noen få år siden. Rådmannen regner derfor med at eiendomsskatten ikke blir redusert som følge av lavere kraftpriser. Men det knytter seg alltid en viss usikkerhet til utviklingen i eiendomsskatten. Eiendomsskattetakstene på de fleste kraftverkene i Orkla har nådd maksimumsverdiene. Vi kan derfor ikke regne med noen vesentlig økning i eiendomsskatten fra kraftverkene i årene framover (dersom ikke regelverket endres til gunst for kraftkommunene). 6
Det er nå åpnet adgang til å skrive ut eiendomsskatt på boliger, fritidsboliger og næringseiendommer i hele kommunen. Det kan imidlertid ikke skrives ut eiendomsskatt på driftsbygninger i landbruket. Det kan ikke gjøres unntak for boliger dersom det skrives ut eiendomsskatt på fritidsboliger. Takstverdien på eiendommer skal i utgangspunktet settes til markedsverdien. Kommunestyret kan innføre bunnfradrag slik at skattyteren ikke betaler skatt av hele takstverdien. Eiendomsskatten i Rennebu utgjør i dag 7 promille av eiendomsskatteverdien. Vi har ca. 1.500 fritidseiendommer (utenom sætereiendommer) og over 700 boliger utenom Berkåk. Dersom boliger og fritidsboliger får en gjennomsnittlig eiendomsskatt på kr. 1.300 kan vi regne med ei årlig inntekt på ca. 2,9 mill. kroner. I framskrivningen er det ikke forutsatt at det innføres eiendomsskatt utenom Berkåk. Det trengs mye tid til å forberede en eventuell utvidelse av eiendomsskatteområdet. Dersom eiendomsskatteområdet skal utvides fra 2010 bør det gjøres vedtak allerede i 2008. I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen våren 2008 uttalte kommunestyret at en ikke ser det som formålstjenlig å utvide eiendomsskatten til boliger og fritidsboliger utenom Berkåk på nåværende tidspunkt. 1.3.3 Salg av kraft Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft. 18,986 GWh er en tilleggskraft-mengde fra Grana som kommunen innløser med et påslag på 50 % utover konsesjonskraftpris. Rennebu kommune har inngått tre ulike avtaler om salg av kraft. Følgende forutsetninger gjelder for de tre avtalene: Kraftmengde Fortjeneste pr. Kwh Avtalen utløper Granakraft 22,384 GWh 4,7 øre 30.04.2010 Orklakraft 21,639 GWh minimum 33 øre 31.12.2009 Tilleggskraft 18,986 GWh 2,5 øre 31.12.2010 En av avtalene skal reforhandles før utgangen av 2009. To avtaler skal reforhandles i løpet av 2010. To avtaler gir kommunen ei fast inntekt pr. kwh uavhengig av hva som skjer med konsesjonskraftprisen. Avtalen om salg av Orklakraft har en garantert minstepris. Prisen blir større dersom megler oppnår bedre priser i markedet. Kraftprisene har økt kraftig de siste årene fram til høsten 2008. Finanskrisen har ført til lavere energipriser og i dag hadde det ikke vært mulig å oppnå en garantert fortjeneste på 33 øre/kwh. (for 2009 er det budsjettert med en fortjeneste på 38 øre/kwh). Hva som er situasjonen når avtalen skal reforhandles i løpet av høsten er ukjent. Ved inngåelse av nye avtaler har vi fire ulike hovedalternativer: - Salg av kraft til flytende pris. Kommunen tar risiko både hva angår utviklingen i konsesjonskraftpris (innkjøpspris) og markedspris (salgspris). 7
- Salg av kraft til fastpris. Salgsprisen er fast. Konsesjonskraftprisen kan imidlertid endres. - Salg av kraft med et fast påslag pr. kwh. (konsesjonskraftprisen + et fast påslag). - Salg av kraft med garantert minstepris. Flytende priser vil gi ustabile inntekter en bør derfor være forsiktig med å bruke hele den budsjetterte inntekta i driftsbudsjettet dersom det inngås avtaler om flytende pris. Eventuelt at en budsjetterer inntektene nøkternt. Dersom vi hadde solgt konsesjonskrafta for 2010 ca. den 20 april hadde vi oppnådd en fastpris på ca. 23 øre pr. kwh. Høsten 2009 oppnådde vi et garantert påslag på 33 øre. Ingen vet hvordan prisene utvikler seg i tida framover. Dette avhenger av utviklingen i verdensøkonomien m.v. Rådmannen legger til grunn at prisene fortsatt vil være lavere enn høsten 2009 i et par år framover for deretter å øke til samme nivå som høsten 2009. Rådmannen har i framskrivningen regnet med et prispåslag på 28 øre pr. kwh på konsesjonskrafta og 23 øre pr. kwh på tilleggskrafta fra utløpet av innværende avtaleperioder og ut 2011. Det er lagt til grunn et prispåslag på 33 øre pr. kwh på konsesjonskrafta og 28 øre pr. kwh på tilleggskrafta i 2012 og 2013. Salg av kraft budsjetteres slik: Granakraft Orklakraft Tilleggskraft 2009 2010 2011 2012 2013 1.050.000 4.500.000 6.250.000 7.400.000 7.400.000 8.180.000 6.100.000 6.100.000 7.100.000 7.100.000 470.000 470.000 4.350.000 5.300.000 5.300.000 Sum 9.700.000 11.070.000 16.700.000 19.800.000 19.800.000 1.3.4 Skatt på formue og inntekt og naturressursskatt Samlet skatteinngang i 2008 ble ca. 200.000 kroner svakere enn budsjettert. Skatteinngangen ble på ca. 46,1 mill. kroner. Herav utgjør naturressursskatten ca. 6,7 mill. kroner. Rennebu kommune hadde en økning i skatteinngangen på ca. 4,7 % fra 2007 til 2008. Pr. innbygger utgjør dette en vekst på 6,4 % (regnet i forhold til folketallet pr. 1. januar i skatteåret). Landets kommuner hadde til sammenligning en skattevekst på 5,9 % - som utgjør 4,7 % skattevekst pr. innbygger. Budsjettert skatteinngang forutsetter uendret folketall. Dersom folketallet synker må vi regne med ei negativ utvikling i skatteinngangen. Dersom innbyggertallet reduseres med 1 % fram til 2010 må vi regne med en reell nedgang i skatteinngangen på om lag 400.000 kroner fra 2009 til 2010. Dersom innbyggertallet reduseres med 1 % for hvert år i planperioden må vi regne med at skatteinngangen blir om lag 8
1,6 mill. kroner svakere i år 2013 enn det som er lagt til grunn i rådmannens framskrivning av budsjettet. Feil forutsetninger gir et uriktig bilde av kommunens handlefrihet i årene framover. Det er derfor viktig at vi legger realistiske forutsetninger til grunn for økonomiplanen. Naturressursskatten er fastsatt til et bestemt antall øre pr. produsert kraftmengde (gjennomsnittlig produsert kraftmengde de siste 7 årene). Naturressursskatten vil ikke øke i takt med pris- og lønnsøkning, men vil kunne variere noe fra år til år avhengig av kraftproduksjonen. 1.3.6 Rammetilskudd fra staten Rammetilskuddet skal delvis utjevne forskjeller i skatteinntekt og fullt ut utjevne forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet blir regnet ut på grunnlag av en kostnadsnøkkel som består av følgende 16 kriterier. Innbyggere i alt 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67-79 år 80-89 år Over 90 år Skilte og separerte 16-59 år Arbeidsledige Dødlighet Ikke-gifte 67 år og over Innvandrere Beregnet reisetid Bosatt spredt PU over 16 år PU under 16 år Urbanitetskriterium Landbrukskriterium Basistillegg De ulike kriteriene gis ulik vekt. Antallet innbyggere over 90 år og antall innbyggere i skolepliktig alder gis stor vekt ved beregningen av rammetilskuddet, mens antall innbyggere i alderen 16-66 år gis svært lav vekt. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får trekk i rammetilskuddet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får en kompensasjon. Skatteinngangen inkl. selskapsskatten pr. innbygger i Rennebu utgjorde 77,8 % av landsgjennomsnittet i 2007. (80,9 % dersom en holder selskapsskatten utenfor). Tilsvarende tall de senere årene var: 2004 86,8 % (ingen selskapsskatt) 2005 79,8 % (83,4 % utenom selskapsskatten) 9
2006 81,4 % (84,6 % utenom selskapsskatten) 2007 77,8 % (80,9 % utenom selskapsskatten) 2008 79,5 % (82,2 % utenom selskapsskatten) (selskapsskatten blir avviklet som er kommunal skatt fra og med 2009. Som kompensasjon økes kommunenes andel av personskatten) Rammetilskuddet består ellers av et skjønnstilskudd. Rennebu kommune er tildelt 500.000 kroner i skjønn for år 2009. Rådmannen har framskrevet skjønnsmidlene på samme nivå som i 2009 i hele planperioden. Rammetilskuddet er beregnet etter en modell som er utviklet av Kommunenes Sentralforbund i samråd med departementet. Regnemodellen er revidert etter at Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2009. Bruk av modellen garanterer ikke treff. Valg av forutsetninger er avgjørende for treffsikkerheten ved bruk av modellen. I framskrivningen er det lagt til grunn en reduksjon i antall innbyggere i grunnskolealder. Framskrivningen av antall innbyggere i denne aldersgruppen er basert på tall fra folkeregisteret. Det er regnet med at innbyggertallet i grunnskolealder reduseres med 39 fra skoleåret 2008/09 til skoleåret 2013/14. Rammetilskuddet blir mindre enn budsjettert dersom innbyggertallet reduseres mer enn forutsatt. Aldersgruppen over 80 år og barn i skolealder gir størst utslag. Nedgangen i antall innbyggere i grunnskolealder fører til at rammetilskuddet reduseres med ca. 2,6 mill. kroner i løpet av planperioden. Rammetilskuddet er basert på befolkningstall pr. 01.07 året før budsjettåret. Rammetilskuddet i 2010 kan derfor fastsettes endelig først etter at SSB har publisert endelige folketall pr. 01.07.2009. Rådmannen legger til grunn at totalrammen som skal fordeles på kommunesektoren gis en reell økning i planperioden som tilsvarer befolkningsveksten i landet. Med null befolkningsvekst blir det null reell vekst i de frie inntekter. I framskriningen er det regnet med en nedgang i innbyggertallet i grunnskolealder. Dette gir en reell nedgang i de frie inntekter. Skatteanslagene i framskrivningen er lagt til grunn for beregning av inntektsutjevningen. Prognosene fra departementet tilsier at Rennebus frie inntekter blir litt større enn budsjettert i 2009. Dette forutsetter at skattesvikten som følge av finanskrisen/ økt arbeidsledighet i sin helhet blir kompensert av staten. Men kompensasjonen vil slå ulikt ut mellom kommunene. Noen kommuner vil få kompensert mer enn skattesvikten. Andre mindre. Det er umulig å vite hvordan dette vil slå ut for Rennebu kommune. 10
Justert rammetilskudd på bakgrunn av kommuneøkonomiproposisjonen Regjeringen la fram kommuneproposisjonen for 2010 medio mai måned. Regjeringen foreslår en større realvekst i kommunesektorens frie inntekter enn det som er lagt til grunn for rådmannens forslag til økonomiplan datert 6. mai 2009. På bakgrunn av de nye opplysningene foreslår rådmannen å øke budsjettert rammetilskudd med 1,6 mill. kroner hvert år i planperioden. Kommunestyret sluttet seg til dette forslaget. 1.4 Konsekvensjustert budsjett Vedtatt budsjett for 2009 er lagt til grunn for framskrivningen i planperioden. 1.4.1 Kommunens viktigste inntekter I framskrivningen er det regnet med en årlig prisstigning på 2,0 % og lønnsstigning på 4,0 %. Dette gir en gjennomsnittlig kommunal kostnadsøkning på ca. 3,34 %. Den gjennomsnittlige kommunale kostnadsøkningen er lagt til grunn ved framskrivningen av kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Valg av forutsetninger (lønns- og prisstigning) har relativt stor betydning for resultatet av framskrivningen. Framskrivningen viser større underskudd desto større pris/lønnsøkning. Også forholdet mellom pris- og lønnsøkning har betydning. Større reallønnsøkning gir større underskudd. Det knyttet seg derfor stor usikkerhet til tallene i framskrivningen. Regnskap Budsjett 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Skatt på formue og inntekt 39.378 41.500 42.886 44.008 45.375 46.891 Naturressursskatt 6.724 6.800 6.800 6.800 6.800 6.800 Eiendomsskatt 10.503 10.300 10.500 10.500 10.500 10.500 Salg av kraft 3.511 9.700 11.070 16.700 19.800 19.800 Rammetilskudd fra staten** 55.940 61.400 64.327 65.675 67.374 69.456 Investeringskompens. *** 2.124 2.110 1.600 1.800 2.150 2.100 ** Tallene forutsetter en reduksjon i innbyggertallet i grunnskolealder. Ellers konstant folketall. Tallene for 2008 og 2009 er inkl. tilskudd til ressurskrevende brukere. *** Investeringskompensasjon gis til dekning av renter og avdrag på lån til omsorgsboliger, sykehjem, nye Bofellesskap og skolebygg. Det er regnet med rentekompensasjon for nybygg ved Berkåk skole fra og med 2011. 11
1.4.2 Renter/avdrag Det er budsjettert med ei flytende rente på 5,5 % for 2009. Rentenivået er imidlertid redusert betydelig siden årsskiftet. Ved utgangen av april varierer renta mellom 3,1 % og 3,5 % på kommunens lån med flytende rente. I korte perioder høsten 2008 var renta i Kommunalbanken over 7 %. Pr. april har stort sett alle kommunens lån flytende rente. Det er svært vanskelig å anslå rentenivået i årene framover. Rentenivået i dag er svært lavt pga finanskrisen. Ingen vet hvor lenge denne situasjonen vil vare. Pr. 20. april er det mulig å binde renta i 5 år på ca. 4,5 % og i 10 år på ca. 5,2 %. Fastrenta sier noe om hva markedet forventer om utviklingen i flytende rente. Rådmannen har valgt å budsjettere med ei rente på 3,5 % i 2010 og 2011 og 5 % i 2012 og 2013. Økt rente betyr både økte renteutgifter, økte renteinntekter og økt rentekompensasjon fra staten. 1.4.3 Pensjonskostnader Det har vært mye uro om pensjonskostnadene de senere årene p.g.a. store svingninger i pensjonspremien. For noen få år siden valgte derfor Regjeringen å etablere nye regler for regnskapsføring av pensjonskostnadene for å unngå store svingninger i kommuneøkonomien. Tidligere ble betalt pensjonspremie regnskapsført som pensjonskostnad. Nå skal forsikringsselskapene beregne en pensjonskostnad for hver kommune og denne kan avvike fra betalt premie. Forsikringsselskapene har tatt i bruk en ny levealderindeks som følge av økende levealder i befolkningen. Dette har bidratt til økte pensjonskostnader. De offentlige pensjonsordningene er gjenstand for forhandlinger i forbindelse med årets tariffoppgjør. Pensjonsordningene i KLP og Statens pensjonskasse skal tilpasses den nye folketrygden. Resultatet av forhandlingene vil ha stor betydning for størrelsen på kommunens pensjonskostnader i årene framover. KLP regner med at pensjonskostnadene (de kostnadene som skal regnskapsføres) blir relativt stabil de to nærmeste årene. Utviklingen deretter er betydelig mer usikker. Rådmannen har valgt å framskrive pensjonskostnadene for hele planperioden på samme nivå som i vedtatt budsjett for 2009. 12
1.4.4 Utviklingen i elevtallet i skolen Elevtallet i grunnskolen reduseres i årene framover dersom en legger til grunn tall fra folkeregisteret. Inn- og utflytting vil sikkert endre disse tallene, men vi vet selvsagt ikke hvordan flytting påvirker tallene. Vi har utarbeidet prognoser for elevtallet i mange år. Som regel har elevtallet blitt litt større enn prognosene skulle tilsi. Men ingen store endringer. Flytting har bidratt til en svak økning i elevtallet. Prognose for elevtallet i årene framover (tallene bygger på tall fra skolene pr. 01.10.2008 og tall fra folkeregisteret pr. ca. 1. januar 2009): Skole/ Skoleår 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 Nerskogen skole 10 12 14 16 16 14 13 Innset skole 32 28 28 26 28 24 19 Voll skole 75 71 69 67 61 55 49 Berkåk skole 110 105 100 93 91 89 93 Sum barnetrinnet 227 216 211 202 196 182 174 Rennebu ungdomsskole 103 104 94 96 100 109 106 Innset og Voll skolekrets får størst prosentvis nedgang i elevtallet i årene framover dersom prognosen slår til. Skolenes timetall fastsettes med basis i elevtallet, antall klasser og størrelsen på klassene. Færre elever fører derfor til lavere timetall og lavere lønnskostnader i skolen. Samtidig reduseres rammetilskuddet pga færre elever. Rammetilskuddet reduseres mer enn utgiftene dersom vi opprettholder dagens skolestruktur. Kostnadene pr. elev blir meget store med dagens skolestruktur og få elever. Vi har allerede i dag større kostnader pr. elev enn gjennomsnittlig. Rammetilskuddet reduseres med ca. 2,6 mill. kroner i planperioden p.g.a. nedgangen i elevtallet. Kostnadene til lærertimer reduseres med ca. 900.000 kroner med dagens skolestruktur. 1.4.5 Kommunens handlefrihet - innsparingsbehov Konsekvensjustert budsjett gir en oversikt over virkningen i økonomiplanperioden dersom vi ikke gjennomfører nye tiltak. Vedtatt budsjett for 2009 er framskrevet for hvert år i planperioden. Ekstraordinære utgifter og inntekter i budsjettet for år 2009 er imidlertid ikke framskrevet. Helårsvirkning av nye tiltak i 2009 er innarbeidet i framskrivningen. Følgende nevnes: Det er lagt til grunn at elevtallet reduseres i årene framover. Timetallet i skolen justeres i forhold til endringer i elevtall, klassetall og klassestørrelse. 13
Flere skoletimer til fysisk aktivitet fra høsten 2009. Tiltaket gis helårsvirkning fra 2010. Det opprettes 1 lærlingeplass fra 01.08.2009. Helårsvirkning fra 2010. Det opprettes stilling som helserådgiver fra 01.08.2009. Tiltaket gis helårsvirkning fra 2010. En engasjementsstilling opphører fra 01.08.2009. Helårsvirkning fra 2010. Lønnsbudsjettet er antagelig underbudsjettert i 2009 med ca. 450.000 kroner. Og tapt arbeidsfortjeneste til folkevalgte er antagelig underbudsjettert med 200.000 kroner. Lønnsbudsjettet er derfor økt med 650.000 kroner i framskrivningen. Reduserte forsikringskostnader etter gjennomført anbudsrunde Økte driftsutgifter knyttet til nytt skolebygg. Tallene er meget usikre. Det er beregnet en driftskostnad pr. m² areal som er identisk med den kostnaden skolen har hatt pr. m² de siste 4 årene. Tallene vil bli vurdert på nytt i årsbudsjettet for 2010 i forhold til hvilken energiløsning som blir valgt. En engangsbevilgning til Rennebuhallen (utstyr) er tatt ut i framskrivningen. En engangsbevilgning til maling av sykehjemmet er tatt ut i framskrivningen. En engangsbevilgning til opprusting av veier er tatt ut av framskrivningen. Rennebu kommune har forpliktet seg til å bidra med tilskudd til Elvene rundt Trondheimsfjorden i 5 år siste år er 2009. Rennebu kommune har forpliktet seg til å bidra med tilskudd til Innlandsprogrammet i Sør-Trøndelag. Siste år er 2010. Rådmannen har i framskrivningen lagt til grunn eksisterende barnehagetilbud på Nerskogen. Framskrivningen er utarbeidet i løpende priser. Det er regnet med ei årlig prisøkning på 2,0 % og lønnsøkning på 4,0 %. Dette gir ei gjennomsnittlig kommunal kostnadsøkning på om lag 3,34 %. Kommunens inntekter er framskrevet med 3,34 %. Framskrivningen gir følgende resultater i planperioden: (alle beløp i 1.000 kr og løpende priser) 2009 2010 2011 2012 2013 Sum driftsinntekter 164.645 171.461 181.076 188.435 192.852 - Sum driftsutgifter -157.635-163.912-168.958-174.444-180.529 = Brutto driftsresultat 7.010 7.549 12.118 13.991 12.323 + Finansinntekter 2.200 1.400 1.400 1.900 1.900 - Finansutgifter -15.250-13.750-14.550-16.150-15.650 Motpost avskrivninger 6.223 7.000 7.000 7.000 7.000 = Netto driftsresultat 183 2 199 5.968 6.741 5.573 - Netto avsetninger -183-760 -1.160-1.160-1.160 Merforbruk (-) eller mindreforbruk (+) 0 1.439 4.808 5.581 4.413 Minus brukes foran utgifter, pluss foran inntekter 14
Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat = Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat øker fram til 2011 pga økte inntekter fra salg av konsesjonskraft. Redusert innbyggertall i grunnskolealder bidrar til å redusere brutto driftsresultat med ca. 1,2 mill. kroner fra 2008 til 2012. Netto driftsresultat Netto driftsresultat = Brutto driftsresultat Netto renter og avdrag Netto driftsresultat økes fra 2008 til 2011 pga økte inntekter fra salg av konsesjonskraft. Redusert innbyggertall i grunnskolealder virker motsatt vei. 1.4.6 Konsekvensene av investeringer og nye driftstiltak i vedtatt økonomiplan fra våren 2008 Følgende investeringer var innarbeidet i perioden 2010 2012 i vedtatt økonomiplan fra våren 2008: 2010 2011 2012 IKT 400 400 400 Grunnerverv 100 100 100 Orgel Berkåk kirke 400 600 Utvidelse av Rennebu kirkegård 1.000 Vonheim barnehage vognskur 150 Nerskogen skole dusjanlegg 200 Kultur/ Birkabygg 4.000 8.000 Oppgradering av Rennebuhallen og 1.150 samfunnshuset Opprusting veier 500 500 Opprusting bygninger 300 300 Sum 1.050 8.250 9.300 Tiltak innenfor VAR-sektoren er ikke tatt med i oversikten ettersom økte finanskostnader knyttet til VAR dekkes av økte avgifter. Utbygging av Berkåk skole er vedtatt i forbindelse med årsbudsjettet for 2009. Utbyggingen går over 2 år. Tiltaket er innarbeidet i framskrivningen under kapittel 1.4.5. Tiltak som er framskyndet i forbindelse med tiltakspakken i 2008 er tatt ut. 15
Følgende nye driftstiltak var innarbeidet i vedtatt økonomiplan våren 2008: 2010 2011 2012 2013 Fra vedtatt økonomiplan våren 2008: Nye tiltak: Utviklingsmidler ansatte 100.000 100.000 200.000 200.000 Kontor IPO/ superbruker IKT helseenhetene 400.000 400.000 400.000 400.000 Konsekvensene av ovennevnte investeringer og nye driftstiltak er ikke innarbeidet i framskrivningen i kapittel 1.4.5. Dersom tiltakene innarbeides i framskrivningen får vi følgende tall: (Alle beløp i 1.000 kroner) 2009 2010 2011 2012 2013 Renter og avdrag * 0 0 100 800 1.900 Merforbruk (-) eller 0 939 4.208 4.280 1.900 mindreforbruk (+) * Det forutsettes at kostnadene innenfor VAR-sektorene dekkes inn gjennom vannavgifter. 16
DEL 2 FELLESUTGIFTER/ SENTRALE STYRINGSORGANER Driftsbudsjettet Endringer i budsjettet 2010 2011 2012 2013 Utviklingsmidler ansatte 200.000 200.000 200.000 Interkommunalt arkiv 80.000 80.000 80.000 80.000 Bedriftshelsetjeneste 100.000 100.000 100.000 100.000 Grendeutviklingsprosjekt Nerskogen 200.000 200.000 * Tallene angir endring i forhold til framskrevet budsjett. Utviklingsmidler ansatte Rennebu kommune bruker forholdsvis lite ressurser på utvikling av de ansatte. Konkurransen om arbeidskraft og behovet for tilpasning til stadige endringer krever økt satsing på utvikling av de ansatte. Interkommunalt arkiv Kommunene skal ha et godkjent avleveringssted for deponering av elektronisk arkivmateriale ifølge arkivloven m. forskrifter. Rennebu kommune kan benytte Interkommunalt arkiv Trøndelag (IKA Trøndelag). Årlige kostnader utgjør ca. 80.000 kroner. Bedriftshelsetjeneste Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt krav om bedriftshelsetjeneste for 8 nye bransjer, herunder helse- og sosialsektoren og undervisningssektoren. De nye kravene gjelder fra 01.01.2010. Rennebu kommune har et tilbud om bedriftshelsetjeneste til ansatte innenfor de bransjer som skal ha bedriftshelsetjeneste (renhold, vaktmestre, driftsseksjonen ved teknisk drift og brannmannskap). Nye regler krever at tilbudet utvides til å omfatte flere ansatte. Rådmannen foreslår at det inntil videre budsjetteres med økte kostnader på 100.000 kroner. Grendeutviklingsprosjekt Nerskogen Kommunestyret bevilget 300.000 kroner til grendeutviklings-prosjektet for Nerskogen i forbindelse med behandlingen av kommunebudsjettet for 2009. Rådmannen foreslår at prosjektet videreføres med 200.000 kroner i 2010 og 200.000 kroner i 2011. Bevilgningen dekkes av næringsfond/ tiltaksfond eller utviklingsfond. Det er opprettet ei arbeidsgruppe som består av ordfører, rådmann og representanter for Nerskogen som arbeider med prosjektet. Det tas sikte på å etablere aktivitets- og opplevelsestilbud som kan bidra til at bla hyttefolket bruker mer tid på Nerskogen. Arbeidsgruppen samarbeider med næringsaktører på Nerskogen. 17
Investeringer 2010 2011 2012 2013 Investeringer i IKT 400.000 400.000 400.000 400.000 Nytt lønns- og økonomisystem 500.000 Forslag til investeringer i IKT er i samsvar med sist vedtatte økonomiplan. Nytt lønns- og økonomisystem Rennebu kommune kjører regnskap, lønn og fakturering mot en datasentral. Det nåværende økonomisystemet skal avvikles fra 01.01.2012. Rennebu kommune må derfor skifte system innen utgangen av 2011. Vi kan enten fortsette å kjøre våre økonomisystemer mot samme datasentral (med et nytt program), ta i bruk en annen dataleverandør eller inngå samarbeid med andre kommuner. Rådmannen har ikke tatt standpunkt til hvilken løsning som bør tas i bruk. Uansett valg av løsning påføres kommunen kostnader i forbindelse med skifte av program. Rådmannen regner med en engangskostnad på 500.000 kroner. Dette tallet er meget usikkert og vil avhenge av hvilken løsning som blir valgt. Det tas sikte på å ta i bruk ny løsning fra 01.01.2011. Overføring av politiske møter på nett Kommunestyret vedtok våren 2009 følgende kommentar til økonomiplanen: Kommunestyret ber om at muligheten for å overføre politiske møter på nett utredes og at kostnadene med dette legges inn i økonomiplanen. Overføring av politiske møter på nett vil kreve investeringer i størrelsesorden 200.000 kroner. Administrasjonen regner med årlige driftskostnader på 50.000 kroner. Opptak gjøres i møte med bilde og lyd fra flere kamera og mikrofoner. Dette krever kompetanse i bruk av utstyret (person til stede) Opptakene må redigeres før de gjøres tilgjengelig i arkivet. Denne redigeringsjobben er enkelte steder gjort som elevbedrift i ungdomsskolen. Redigerte opptak blir tilgjengelige i arkivet på Internett i løpet av påfølgende dag. Opptakene er arkivert etter dato og saksnummer. Når du kommer inn i arkivet på Internett velger du hvilket møte du vil se på. Det er også mulig å sende politiske møter LIVE (streaming) dersom det er ønskelig En referanse kan være www.frosta.kommune.no Rådmannen har ikke prioritert tiltaket i sitt forslag til økonomiplan. 18
DEL 3. HOO S ANSVARSOMRÅDE 3.1. Barnehage Driftsbudsjettet Endringer i budsjettet 2010 2011 2012 2013 Økt vikarressurs i barnehagene 150.000 150.000 150.000 150.000 Økte utgifter til drift av barnehagenes lokaler 70.000 70.000 70.000 70.000 Barnehagenes vikarressurs Barnehagene har en vikarressurs som utgjør 3,75 % av fastlønnsbudsjettet (290.000 kroner i 2009). Regnskapstall for flere år viser at vikarbudsjettet er for lavt. Rådmannen foreslår at vikarbudsjettet økes med 150.000 kroner. Vikarressursen vil da utgjøre 5,7 % av fastlønnsbudsjettet. Økte utgifter til drift av barnehagenes lokaler Barnehagene har for lavt driftsbudsjett til å dekke løpende utgifter knyttet til drift av barnehagelokalene. Dette gjelder spesielt Vonheim barnehage. Dette gjelder utgifter som elektrisitet, eiendomsavgifter og lignende. Regnskapene for de tre siste årene er sammenlignet med årets budsjett. Det er behov for å øke driftsbudsjettet med ca. 70.000 kroner dersom budsjettet skal være realistisk. Investeringer Vonheim barnehage 500.000 Nerskogen skole og Nerskogen barnehage 1.100.000 2010 2011 2012 2013 Vonheim barnehage Kommunestyret har bevilget 500.000 kroner til en del bygningsmessige tiltak ved Vonheim barnehage i 2009. Tiltakene blir imidlertid vesentlig kostbarere enn forutsatt. Tiltakene omfatter omdisponering av utelekebod og inngangsparti til grovgarderobe, rehabilitering av toalett og skifting av tak. 19
I tillegg trenger småbarnsavdelingene et rom for oppbevaring av vogner. Stadig flere barn sover ute i vogn. Tidligere ble vognene oppbevart i tilknytning til inngangspartiene. Denne ordningen ble ikke godkjent i forb. med brannsyn. Dette tiltaket var prioritert i vedtatt økonomiplan som ble vedtatt i fjor med 150.000 kroner. Rådmannen foreslår en samlet bevilgning på 500.000 kroner til investeringer ved Vonheim barnehage. Nerskogen barnehage Kommunestyret har bedt om at HOO utreder utvidelse av Nerskogen barnehage. Saken har vært under utredning i lengre tid. Det har vært vanskelig å komme fram til en løsning som kunne aksepteres av alle parter. HOO har gjort slikt vedtak under sak 16/09: HOO anbefaler at det arbeides videre med barnehagetilbudet på Nerskogen. Primært anses 3 dagers heldagstilbud som det beste. Dette vil medføre en ombygging av barnehagelokalene før godkjenning. Videreføring av barnehageprosjektet vil medføre kostnader, og HOO oversender vedtaket til Formannskapet som økonomiutvalg for vurdering. 3 dagers heldagstilbud kan gjennomføres innenfor gjeldende driftsrammer. Det må imidlertid foretas en ombygging av lokalene. Og det må etableres nytt ventilasjonsanlegg for skole og barnehage. Samlede kostnader er anslått til 1,1 mill. kroner. Rådmannen foreslår at tiltakene gjennomføres i 2010. 3.2 Grunnskole Kostra Rennebu 2007 Rennebu 2008 Gruppe 2 2008 Norge ekskl. Oslo Andel av netto driftsutgifter til undervisning, 31,3 30,0 29,3 29,4 lokaler og skyss i % Andel av netto driftsutgifter til undervisning 24 23,4 23,9 23,8 Netto driftsutgifter pr. innb. 6 15 år i 69.647 78.223 71.341 61.909 kroner. Kun undervisning. Elever pr. årsverk 8,7 9,6 8,9 10,5 Timer spesialundervisning i % av antall 15,8 14,7 17,5 16,0 lærertimer totalt Andel elever som får spesialundervisning 7,4 7,6 9,1 7,0 Rennebu kommune bruker en litt større andel av sine ressurser til skole enn resten av kommunesektoren. Men vi bruker en litt mindre andel enn gjennomsnittlig til undervisning. Vi har store utgifter pr. elev til skolelokaler og skyss. Tallene for spesialundervisning er nær gjennomsnittet. 20
Investeringer Utbygging Berkåk skole 17.000.000 Nerskogen skole dusjanlegg 200.000 2010 2011 2012 2013 Utbygging Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Kommunestyret har under sak 48/08 vedtatt at Berkåk skole skal bygges ut innenfor ei kostnadsramme på 27 mill. kroner. Denne kostnadsrammen inkluderer inventar og reserve til dekning av uforutsette kostnader. Moms kommer i tillegg. Det er bevilget 10 mill. kroner til byggeprosjektet i budsjettet for 2009. Det gjenstår 17 mill. kroner til 2010. Rennebu kommune vil få refundert rentekostnadene på 7,7 mill. kroner av lånefinansieringen. Det blir et ledig areal i formingsbyggets 2. etasje. Det tas sikte på at dette arealet tas i bruk til klubblokale for fritidsklubben. Rådmannen er innstilt på at Vonheim flerbrukshus blir revet dersom det blir vedtatt å ta i bruk lokaler ved skolen som klubblokale. Kulturskolen får lokaler ved Berkåk skole. Nerskogen skole dusjanlegg Rådmannen foreslår at garderober og dusjer skiftes ut. Armaturene er gamle og vanskelig å stille slik at det blir riktig temperatur på vannet. Det foreslås å framskynde tiltaket med ett år i forhold tidligere vedtatt økonomiplan. Dette begrunnes med at tiltaket bør gjennomføres samtidig med øvrige omgjøringsarbeider ved skolen som foreslås i 2010. 3.3. PP-tjenesten Rådmannen har ikke foreslått tiltak innenfor PP-tjenesten. 3.4 Enheten lege, fysioterapi og helsesøster Rådmannen har ikke foreslått tiltak innenfor enheten lege, fysioterapi og helsesøster. Dog foreslår rådmannen å øke antall timer med tilsynslege ved sykehjemmet. Det foreslås også å opprette en funksjon som superbruker innenfor IKT som blir felles for enhetene innenfor helse og pleie/omsorg. Disse tiltakene er kommentert under kapittel 3.5. 21
3.5 Pleie og omsorg Kostra Rennebu 2007 Rennebu 2008 Gruppe 2 2008 Norge ekskl. Oslo Andel av netto driftsutgifter til pleie og 37,9 40,4 37,8 35,7 omsorg i % Netto driftsutg. pr. innbygger over 80 år 201.918 232.446 241.851 267.298 Andel av innbyggere 67 79 år som mottar 10,3 10,2 9,7 8,1 kjernetjenester til hjemmeboende Andel av innbyggere over 80 år som mottar 48,1 44,0 38,1 35,2 kjernetjenester til hjemmeboende Andel av innbyggere 67 år og over som er 7,4 7,8 7,4 5,7 beboere på institusjon Andel av innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 20,2 19,7 15,4 13,9 Rennebu kommune bruker en forholdsvis stor andel av sine inntekter til pleie og omsorg. Vi bruker imidlertid mindre regnet pr. innbygger over 80 år enn gjennomsnittlig. Vi har en meget god sykehjemsdekning og en stor andel av befolkningen over 80 år mottar hjemmetjenester. Lave lønnskostnader og et sentralisert sykehjemstilbud er med på å forklare hvorfor Rennebu har lavere kostnader pr. innbygger over 80 år enn gjennomsnittlig. Driftsbudsjettet Endringer i budsjettet 2010 2011 2012 2013 Kontor IPO/ superbruker IKT helse/ pleie og omsorg 400.000 400.000 400.000 Strømutgifter omsorgsboliger 100.000 100.000 100.000 100.000 Tilsynslege ved sykehjemmet 90.000 90.000 90.000 Kontorressurs IPO/ superbruker Enheten IPO hadde tidligere en kontormedarbeider i 100 % stilling. Stillingen utgjør i dag 67 % stilling. Enheten søker om at stillingen utvides til 100 % stilling. Enhetene innenfor helse og pleie/omsorg har tatt i bruk flere ulike fagprogrammer innenfor IT. Det krever både tid og kompetanse å følge opp de ulike fagprogrammene. I tillegg er enhetene pålagt nye krav til rapportering noe som krever mye arbeid. Rådmannen foreslår en økt stillingsressurs til enhetene innenfor helse og pleie/omsorg innenfor kontor og IT. Det er ikke tatt standpunkt til fordelingen mellom enhetene. Strømutgifter i omsorgsboligene Strømutgiftene ved omsorgsboligene har vært underbudsjettert. Det er nødvendig å øke driftsbudsjettet med ca. 100.000 kroner dersom budsjettet skal være realistisk. 22
Tilsynslege ved sykehjemmet Rennebu sykehjem har i 2009 9 timer tilsynslege pr. uke. Dette gir en dekning på 0,24 legetimer pr. beboer (ved 38 beboere). Norges kommuner har en gjennomsnittlig legedekning på 0,34 legetimer pr. beboer ved sykehjem. Kommunegruppen vår har en gjennomsnittlig legedekning på 0,26 legetimer pr. beboer ved sykehjem (tall for 2008). Rådmannen foreslår at antall legetimer økes til 12 timer fra 2011. Dette vil gi en legedekning på 0,32 legetimer pr. beboer ved sykehjemmet. 3.6 Sosialtjenesten Rådmannen har ikke foreslått tiltak innenfor sosialtjenesten. 3.7 Barnevern Rådmannen har ikke foreslått tiltak innenfor barnevern. Endringer i budsjettet 2010 2011 2012 2013 Økt ressurs til administrasjon og ledelse 100.000 100.000 100.000 100.000 Rennebu kommune er i drøftinger med Oppdal kommune om å etablere et interkommunalt samarbeid om barnevernet. I den forbindelse er det sannsynligvis nødvendig å styrke budsjettet for å dekke vår andel av ressursene som benyttes til administrasjon og ledelse. 3.8 Kultur og fritid Drift Redusert/ gratis halleie Kommunestyret vedtok følgende kommentar til økonomiplanen: Kommunestyret ber formannskapet om å innarbeide i økonomiplanen å få redusert/ gratis halleie for barn og unge til trening og øving. Tiltaket ble ikke prioritert i budsjettet for 2009. Rådmannen har heller ikke funnet plass til tiltaket i økonomiplanen. 23
Investeringer Tiltak: 2010 2011 2012 2013 Kultur/ Birkabygg 4.000.000 8.000.000 Oppgradering av Rennebuhallen og samfunnshuset 1.150.000 Kulturbygg Rådmannens forslag til budsjettering av Kultur/Birkabygg er identisk med vedtatt økonomiplan fra våren 2008. Rådmannen foreslår imidlertid å framskynde tiltaket Opprusting av Rennebuhallen og samfunnshuset fra 2011 til 2010. Det forutsettes at BIRKA AS fullfinansierer Kultur/Birkabygget iht vedtatt økonomiplan våren 2008. Det forutsettes at det inngås en driftsavtale med BIRKA AS om bruk og drift av bygget. I Rennebuhallen prioriteres audiovisuelt anlegg og i samfunnshuset prioriteres kjøkken. Lokaler til motorklubben Nye lokaler til motorklubben ble prioritert i vedtatt budsjett for 2008 og vedtatt økonomiplan våren 2008. Motorklubben leier i dag lokaler. Avtalen løper til den sies opp med 6 måneders varsel. Rådmannen ser ingen umiddelbar fare for at leieavtalen opphører med det første. Det er dermed ikke nødvendig å etablere nye lokaler for motorklubben. Dersom leieavtalen opphører må det på nytt vurderes om det skal etableres nye lokaler for motorklubben. 3.9 Kirkelige formål Driftsbudsjettet Kirkelig fellesråd søkte om en bevilgning til å utvide kirkevergestillingen i desember 2008. Formannskapet behandlet søknaden under sak 1/09. Formannskapet fant ikke grunnlag for å øke budsjettrammen for 2009. Budsjettrammen vurderes igjen på vanlig måte i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen våren 2009. Rådmannen har ikke funnet plass til å øke drifts/ budsjettrammen til kirkelig fellesråd. 24
Investeringer 2010 2011 2012 2013 Tiltak: Orgel Berkåk kirke 400.000 600.000 Utvidelse av Rennebu kirkegård 1.000.000 Nye ovner til tre av kirkene 600.000 Orgel Kommunestyret vedtok en samla bevilgning på 1 mill. kroner til nytt kirkeorgel i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen våren 2008. Komiteen som arbeider med orgelsaken kalkulerer med en samlet kostnad på 2,2 mill kroner. Orgelkomiteen har skaffet til veie ca. 970.000 kroner (+ tilsagn fra kommunen). Utvidelse av kirkegården ved Rennebu kirke Det blir behov for å utvide kirkegården ved Rennebu kirke om noen år. Det er bevilget penger til planlegging av kirkegårdsutvidelsen i 2008. Nye ovner Kirkelig fellesråd har fått pålegg om utskifting av rørovnene i Rennebu, Berkåk og Nerskogen kirker i 2009. Kostnadene er usikre. Kirkelig fellesråd søker om en bevilgning på 600.000 kroner. Rådmannen tilrår en bevilgning på 600.000 kroner i 2010. 25
DEL 4. MTL S ANSVARSOMRÅDE 4.1 Landbruk, miljø og tiltak Rådmannen foreslår ingen økning i budsjettet i planperioden. Stillingen som næringsrådgiver blir utvidet i 2009. Stillingen er videreført i planperioden. Kommunen disponerer tre ulike fond til næringsformål. Bruken av disse fondene videreføres i planperioden. Det er svært lite ledig areal på Postmyran industriområde. Det er behov for å planlegge nytt område til næringsformål. Planlegging av nytt område bør igangsettes tidlig i planperioden. Det blir fremmet en egen sak om oppstarting av planarbeidet/ vurdering av nytt område. 4.2 Teknisk drift Driftsbudsjettet Tiltak: 2010 2011 2012 2013 Vedlikehold veier 200.000 200.000 200.000 200.000 Vedlikehold veier Prisene på snøbrøyting har økt vesentlig mer enn vanlig prisstigning de siste årene. Rådmannen mener at veibudsjettet er budsjettert for lavt. I økonomiplanen som ble vedtatt i fjor ble det avsatt 300.000 kroner hvert av årene 2011 og 2012 til opprusting av kommunens veier i investeringsbudsjettet. Rådmannen foreslår at driftsbudsjettet for kommunens veier økes med 200.000 kroner hvert år i planperioden. Det foreslås ingen bevilgning til opprusting av veier i investeringsbudsjettet. Rådmannen mener at dette forslaget er mer reelt pga at driftskostnadene er økt så vidt meget de siste årene. Tilskudd til Træthaugveien Rennebu kommune bidrar med et tilskudd på 71.000 kroner til drift av Træthaugveien i 2009. Veilaget har tidligere søkt om et årlig bidrag på 100.000 kroner. 26
Investeringer 2010 2011 2012 2013 Tiltak: Diverse grunnerverv 100.000 100.000 100.000 100.000 Enøk-tiltak 500.000 500.000 500.000 500.000 Berkåk vannverk 1.000.000 Opprusting bygninger 300.000 300.000 Innset avløpsanlegg 600.000 Avslutning av deponi 1.500.000 Diverse grunnerverv Det vil være et forholdsvis jevnt behov for midler til å gjennomføre grunnerverv. Rådmannen foreslår en årlig bevilgning på kr. 100.000,-. Dersom det blir behov for større grunnerverv vil rådmannen komme tilbake med forslag til større bevilgninger. Enøk-tiltak Flere av enhetene etterlyser penger til Enøk-tiltak. Rådmannen foreslår at det bevilges 500.000 kroner pr. år til Enøk-tiltak. Tiltak som gir størst gevinst (økonomisk og energimessig) bør prioriteres. Det er ikke tatt standpunkt til konkrete tiltak. Berkåk vannverk Det er nødvendig å bygge nytt fullrenseanlegg ved Berkåk vannverk. Det er bevilget 2 mill. kroner til tiltaket i 2008 og 2 mill. kroner i 2009. Kommunestyret har under sak 10/09 vedtatt en revidert kostnadsramme på 5 mill. kroner for prosjektet. Rådmannen legger til grunn at kostnadene dekkes inn gjennom økte vannavgifter. Opprusting av bygninger / ventilasjon Flere av enhetene påpeker behov for å ruste opp bygningsmassen. Rådmannen foreslår bevilgninger til en del konkrete tiltak. I tillegg foreslår rådmannen at det settes av penger til uspesifiserte opprustingstiltak. Det er ønskelig å ruste opp ventilasjonsanleggene i en del av kommunens bygninger. Bl.a vurderes tiltak ved helsesenteret. Det er ikke tatt stilling til hvilke bygninger som skal prioriteres. Innset avløpsanlegg Det er behov for å ruste opp eksisterende sandfilteranlegg ved Innset avløpsanlegg. Kostnadene dekkes inn gjennom avløpsavgiftene. Avslutning av deponi Rennebu kommune har inngått avtale med Hamos om avfallshåndtering. Avtalen omfatter imidlertid ikke etterdrift av restavfallsdeponiet i Berkåksmoen. Rennebu kommune er selv ansvarlig for etterdrift og avslutning av deponiet. Kostnadene finansieres ved påslag på renovasjonsavgiften. 27
DEL 5 HOVEDOVERSIKTER 5.1 Samlet oversikt over Investeringsbudsjettet 2010 2011 2012 2013 1. IKT 400.000 400.000 400.000 400.000 2. Nytt lønns- og økonomisystem 500.000 3. Utbygging Berkåk skole 17.000.000 4. Nerskogen skole dusjanlegg 200.000 5. Nerskogen skole og barnehage 1.100.000 6. Vonheim barnehage vognskur 500 000 7. Kultur/ Birkabygg 4.000.000 8.000.000 8. Oppgradering av Rennebuhallen og samfunnshuset 1.150.000 9. Orgel Berkåk kirke 400.000 600.000 10. Utvidelse av Rennebu kirkegård 1.000.000 11. Nye ovner til tre av kirkene 600.000 12. Grunnerverv 100.000 100.000 100.000 100.000 13. Enøk-tiltak 500.000 500.000 500.000 500.000 14. Berkåk vannverk 1.000.000 15. Opprusting av bygninger 300 000 300 000 16. Innset avløpsanlegg 600 000 17. Avslutning av deponi 1 500 000 Sum 25.550.000 6.900.000 9.300.000 1.000.000 Finansieres slik: Låneopptak 25.550.000 6.900.000 9.300.000 1.000.000 Det er ikke budsjettert med merverdiavgift og momskompensasjon på investeringer. Det forutsettes at momskompensasjonen benyttes til å finansiere betalt merverdiavgift. Utbygging av Berkåk skole og Berkåk vannverk er prioritert i kommunebudsjettet for 2009. I tillegg har kommunestyret fattet eget vedtak om disse to prosjektene. Konsekvensene av tiltakene er derfor innarbeidet i framskrivningen under kapittel 1.4.5. 28