Endringer i risiko og forløp av skred i Norge Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred
Innhold - Generelt om skred - Skredtyper og utløsende faktorer - Skred i Norge - Regelverket - Farevurderinger - Dimensjonering - Risiko og framtidsscenarioer
Hva er et skred? - En hurtig gravitasjonsbevegelse i naturlige masser. - Blir utløst når gravitasjonskreftene blir sterkere enn stabiliserende krefter a) Materialet mister styrke b) Pålastningen blir for stor - Oppstår i alle terrenghelninger - Ofte relatert til vann / snø - Unntak: skred utløst av jordskjelv eller menneskelig aktivitet
Skredtyper
Skredtyper og utløsende faktorer Skredtyper skilles etter: - Material - Vanninnhold - Volum Snøskred Løsmasseskred Steinskred Tørrsnøskred Jordskred Steinsprang (<100 m3) Våtsnøskred Flomskred Liten steinskred (100 10 000 m3) Sørpeskred Leireskred Fjellskred (>10 000 m3) Kvikkleireskred Isnedfall Undersjøiske skred Utglidninger fra fyllinger
Snøskred
Store snøskredulykker 6 februar 1679: 130 personer omkom på Sunnmøre, 20 gårdsbruk ødelagt Vinteren 1868: 161 omkomne Vinteren 1979: 109 bolighus og driftsbygninger, 61 hytter/brakker truffet av skred 3 mars 1986: 16 soldater omkom i Vassdalen
Terreng utsatt for snøskred Hvor løsner det skred? Bratt terreng uten skog (>30 grader) Terrengformer som samler snø Hvor langt kan de gå ut i dalbunnen? Utløsningsvolum Medrivning av skredmasser nedover i skredbanen Terrengform
Værforhold som øker snøskredfaren Snøvær Kraftig vind Markerte temperaturstigninger Kraftig solinnstråling Og alt sammen samlet og i omvendt rekkefølge
Sørpeskred
Sørpeskred Snøsmeltning Intens nedbør som regn på snødekket Intens snøsmelting pga varmluft Tilførsel av vann overstiger avrenningen Ansamlingsområder for vann i snødekket Bekkeløp Myrer Svaberg Snødekket Grovkornet råtten snø Rennsnø dannet pga streng kulde Nysnø, tidlig på vinteren, høsten
Vanlige utløsningsområder Terrenghelning i utløsningsområdet: 4-40 grader Vanligvis: Under 30 grader Hvor kan det demme seg opp vann i snødekket? Utflatninger Svaberg
Langfjorden, Finnmark 2004
Balestrand, 2011
Løsmasseskred Innfjorden 1991
Jord-/flomskred Bratte fjellsider med morenedekke Fjellsider eksponert mot fremherskende nedbørførende vindretning mest utsatt Terrengformer som kanaliserer vann Menneskelige inngrep Skogsbilveier Hogstflater
Flomskred i Jostedalen 1979
Flomskred Eikesdalsvatnet 2004
Hvor kraftig må det regne? 10 Rainfall intensity (mm/hr) 8 6 4 2 R( 4hr)= 31.2 mm R(10hr)= 57.9 mm R(24hr)=104.9 mm Debris flow 0 12 18 24 06 12 18 14 September 15 September 1988 hr
Værforhold Skråninger har tilpasset seg de rådende værforhold siden siste istid Flomskred blir utløst ved uvanlige nedbørsintensiteter Nedbørisintensiteter med returpriode 50-100 år er som regel kritiske
Steinsprang og steinskred
Steinskred (Sognefjorden 2002)
Utløsningsårsaker Vanntrykk Issprengning Rotsprengning Forvitring Sakte sig
Steinskred utglidning Stabilitet avhengig av: Glideplanets helning Glideplanets ruhet Sprekkefylling Bergartens styrke U W
Steinskred utglidning
Mundheim, 2004
Tramin, Italia 21.01.2014
Kvikkleireskred Rissa 1978
Statland 30.01.2014
Skred i Norge Totalt ca. 2000 omkomne siste 150 år Snøskred 1550 Kvikkleirskred 150 Fjellskred med flodbølger 175 Erfaringsmessig ser det ut til at det skjer 3-4 store katastrofer hvert århundre De fleste omkommer i hus, men de siste årene er det først og fremst skikjørere som blir drept
Skredhendelser Tall Første registrering år 900 Vegvesenet begynte å registrere i 1973 Frekvensanalyser er ikke mulig Ingen mennesker, intet problem, ingen registreringer De fleste registreringer er snøskred 2. Steinskred Hendelser med flest omkomne: Store steinskred med påfølgende bølger leireskred
Hvor mange mennesker omkommer i skred?
Skredtype
Antall omkomne etter skredtype
8000 7000 6000 5000 Number of slides 4000 3000 2000 1000 0 1800 1820 1840 1860 1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 Year Skredhendelser de siste 200 år
Snøskredstatistikk 1972-2013
Plan og bygningsloven Alle bygninger og infrastruktur skal plasseres og bygges med tilstrekkelig sikkerhet mot naturskade Håndheves av kommunene Veiledere til forskrifter er etablert av NVE og NGI. Her beskrives hvordan de lokale myndighetene skal behandle fare for skred og flodbølger i planprosessen
Plan og bygningsloven (tek10) Definisjon av akseptabel faregrad for forskjellig type bygninger. Basert på sannsynlighet (gjentaksintervall) Gjelder ny bebyggelse. Politikerne må avgjøre hva som er akseptabel risiko for befolkningen. Skredeksperten kan bare fortelle hva som er faren, konsekvensen, og hva som evt. kan gjøres av tiltak. Årlig sannsynlighet (Returperiode) 10-2 (1/100) 10-3 (1/1000) 2 x 10-4 (1/5000) Skred Slide
Offentlig tilgjengelige retningslinjer og veiledninger Råd til kommunene: Følg veiledningene Bruk fageksperter gjennom hele prosessen. Vurder større områder og muligheten for flere problemer sammen Kontroller jevnlig alle tiltak. Åpent tilgjengelig på internett OED, St.melding 15, 2011/12: Hvordan leve med farene om flom og skred
Farevurderinger - Hvor er det farlig? - Hvor farlig er det? > Kartlegging
Aktsomhetskartene Automatisk generert steinsprangkart Automatisk generert snøskredkart Manuelt snø- og steinsprangkart Alle tilgjengelig på: www.skrednett.no
Faktorer i farevurdering Stabilitet av løsmasse / berg Mulige utløsningsområder for skred Rekkevidde av skred og flodbølger Klimastatistikk / meteorologi Spor etter tidligere skred Kjennskap til tidligere skredhendelser fra lokalkjente eller fra skrevne kilder NGI-erfaring i området
Utløpsberegning skred Topografisk/statistiske modeller beregner utløpslengde basert på observasjoner av noen hundre historiske skredhendelser Dynamiske regnemodeller beregner form og bevegelse (utbredelse, hastighet og trykk) av skred basert på fysiske og matematiske beskrivelser
Faresonekart i Arnadalen, Bergen kommune Oppgave: Kartlegging av skredfare i hht. PBL. Leveranse: Rapport og kart med faresoner for 1/5000, 1/1000, 1/100 sannsynlighet
Områdestabilitet i leirområder Overordnet risikokartlegging Beskrivelse av grunnforhold og beregning av stabilitet Utvikle og gjennomføre tiltak i områder med høy risiko
Dimensjonering og prosjektering Regel 1: Skred skal ikke nå frem til utsatte objekter Regel 2: Dersom dette ikke lar seg unngå gjelder regel 1
Utløsningsområdet - Massene skal holdes på plass - Skredutløsning forhindres
Skredløp og utløsningsområdet - Store skred skal ikke utløse - Mindre skred kan stoppes eller dimensjoneres for
Trykkvirkninger Hastighet (m/s) Belasting (kpa) Virkning 2 1 Vinduer knuses 5 5 Dører trykkes inn 7-12 10-30 Husvegger av tre trykkes inn
Hastighet og formfaktor P D = C D ρ U2 2 P D = Trykkvirkning U = skredhastigheten C D = formfaktoren. C D 1 i tørr snø til 15 20 i våt snø ρ = snøens densitet. - Tørre snøskred (100 300 kg/m 3 ) - Våte snøskred (300 700 kg/m 3 )
Steinskred Rens og bolting Fanggjerder og voller
Veiledere
Hvordan endrer seg risikoen for skred? Risiko = fare x konsekvens Fare - Endringer i klima - Endringer i terrenget og vegetasjon Konsekvens - Endringer i landbruk - Økende verdier utsatt
Risiko: Endringer i klima Annual maximum one day precipitation. Climatology (mean value) and trends Dyrrdal et al. (2012)
Risiko: Endringer i klima Annual maximum ten day precipitation. Climatology (mean value) and trends Dyrrdal et al. (2012)
Risiko: Endringer i klima Mean temperatures in Norway. Increase of 0.08 o C / decade. Met.no (2013)
Risiko: Endringer i klima Mean precipitation in Norway. Increase of 1.68 mm / decade. Met.no (2013)
Risk: Changes in land use The population increases Urbanisation Fewer people per living unit Higher exposure to natural hazards Worst period ca. 1950-1986 Pictures: Lærdalsøyri, Sogn og Fjordane, UMB
Risiko øker? - Det er estimert at 44 000 norske bygninger ligger i utsatt for skredfare > 1/1000-44 av disse bør ødelegges årlig - Snitt ligger heller ved 4 bygninger / år Faresonene 10 ganger for sikre?
Takk for oppmerksomheten