SOL 2011/2012 Årsplan del 2

SOL 2011/2012 Årsplan del 2 Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold

Avdeling Sol Vi er i gang med et nytt barnehageår og det er kommet åtte nye barn på sol, som vi gleder oss til å bli bedre kjent med. Totalt er det nå 13 barn hos oss på sol. Det har også kommet en ny voksen på sol Jan Morten. Barna på Sol Født 2008: Feriz Født 2009: Bastian, Daniel, Martine, Benjamin, Bea, Emma, Hedda og Sondre. Født 2010: Bertine, Vilde og Lukas. Voksne på Sol Jan Morten Paulsen, ped.leder: 100% stilling. Utdannet førskolelærer. Ny på Kroka i år. Monja S. Engen, ped.leder: 75% stilling. Utdannet barne- og ungdomsarbeider, går siste året på førskolelærerutdanning ved Høyskolen i Telemark. Har jobbet ved Kroka siden vi åpnet i 2000.

Gerd Anita J. Solheim, assistent: 100% stilling. Hun har vært her siden Kroka barnehage åpnet i 2000. Monica Kristiansen, fagarbeider: 100% stilling. Utdannet barne- og ungdomsarbeider. Har jobbet på Kroka siden 2007. Anne Gro Aarsand, fagarbeider: 80% stilling. Utdannet hjelpepleier. Hun har jobbet på Kroka barnehage siden 2006. Kate B. M. Paulsen, ped.leder: Utdannet førskolelærer, er i svangerskapspermisjon frem til april. Hun har jobbet på Kroka siden 2008.

Dagsrytme Tid Aktiviteter 06.45 Barnehagen åpner Barna leveres i fellesrommet (frem til ca 07.45) Frokost på fellesrommet for de som vil det frem til kl. 08.30 (da spiser vi medbrakt mat) 09.30 Alle barna skal være kommet. (gi beskjed hvis dere kommer senere) Aktiviteter eller frileik ute/ inne 11.00 Smørelunsj eller varm mat 12.00 Sove/ hviling Aktiviteter eller frileik ute/ inne etter som barna våkner. 14.00 Frukt, medbrakt mat 15.00 Frileik 16.30 Barnehagen stenger (barna skal være ute av avdelingen før kl 16.30) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1)

Fagområdene Rammeplanen sier at barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. Barnehagen skal også gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Rammeplanen omtaler 7 fagområder som barna skal få erfaring med. Kommunikasjon, og tekst. språk Når man er i nærheten av småbarn, vil man etter hvert innse at kommunikasjon er mye mer enn bare muntlig språk. Det blir mye tolking av kroppsspråk og ufullstendige setninger. I tillegg har barnehagen som mål å jobbe med barns medvirkning, og for barna på småbarnsavdeling kan det av og til være en utfordring å få frem hva de vil holde på med.. Når vi jobber med språk, synger vi, forteller regler og leser bøker. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Natur, miljø og teknikk. Etikk, religion og filosofi. Bevissthet rundt egen kropp. Gjennom fysisk aktivitet inne og ute får barna varierte opplevelser og erfaringer. De springer, hopper, krabber og klatrer. Barna skal ha muligheten til å oppleve og erfare kunst og kultur, og til å få prøve seg selv. Vi hører på musikk, danser til musikken, og barna får prøve å spille selv. Forming skjer både i sandkassa, med en pensel eller blyant i hånda og i form av andre aktiviteter. Barna skal få være selvstendige i produksjonen av sin kunst. Innenfor dette fagområdet ligger både naturopplevelser, undring og det å vite hvor maten kommer fra. Vi prater og filosoferer. Dette fagområdet er med på å forme hvordan vi oppfatter verden og menneskene rundt oss. I barnehagen jobber vi hele tiden med etikk, gjennom å vise og forklare barna hvordan de skal oppføre seg, men også gjennom å være forbilder for barna. Filosofi er også noe vi holder på med hele tiden. Vi snakker med barna, svarer på spørsmål, og undrer og utforsker sammen med dem. Religion er ikke så synlig i hverdagen på en småbarnsavdeling, men vi feirer høytider som jul og påske.

Nærmiljø og samfunn. Antall, rom og form. Barna skal få oppleve at de er en del av et fellesskap og et samfunn. Når vi går tur, blir barna kjent med nærmiljøet rundt barnehagen. En vanlig tanke er at barn i barnehagen ikke lærer matematikk, og spesielt ikke på småbarnsavdeling. Men det er i barnehagealder det gode grunnlaget for den senere læringen blir lagt. Barna får leke med forskjellige former og mønstre, de ser at ting har forskjellig størrelse gjennom sammenligning og sortering, og utvikler romfølelse og avstandsberegning, gjennom f. eks. å finne ut hvor stor plass det er i en hylle. Fagområdene vil være til stede i forbindelse med alle aktivitetene i barnehagen. I et temaopplegg vil ofte flere fagområder være representert samtidig. Språk og språkstimulering Språk er hovedsatsningsområdet for barnehagen dette året, og vi vil jobbe med dette temaet/fagområdet på forskjellige måter. Et barns språk er nøkkelen til de sosiale relasjonene som barna skaper i barnehagehverdagen, og gir også grunnlag for all annen utvikling. Språk i de første årene er ikke bare talespråket, men kroppsspråk og mimikk er også en viktig del av språkutviklingen, på lik linje med språkforståelse, ordproduksjon, begrepslæring osv. Personalet skal tilrettelegge for meningsfulle opplevelser, og skape tid og rom for bruk av nonverbalt og verbalt språk i hverdagsaktiviteter, lek og i mer tilrettelagte situasjoner. (Rammeplan 2011) I tillegg til språkstimuleringen som skjer i hverdagsaktivitetene i barnehagen, gjennom å snakke sammen, lese, synge etc, vil vi denne høsten bruke snakkepakken, steg for steg, TRAS og SATS som metoder for språkstimulering. Temaet i samlingene der vi bruker snakkepakken vil i første omgang være eventyret om de tre bukkene bruse. Her vil barna få bli kjent med både trollet og de tre bukkene bruse på forskjellige måter og i forskjellige former/situasjoner. Barnas opplevelser og innspill vil være med å bestemme hvordan temaet utvikler seg. Temaet vil også komme inn i de andre aktivitetene på avdelingen.

SATS er kartleggingsverktøy som vi tar på alle 2-åringene, mens TRAS (tidlig registrering av språkutviklingen) er et litt mer omfattende kartleggingsverktøy som vi vil bruke med de eldste barna etter nyttår. Med TRAS vil vi få en god oversikt over hvor barna er i forhold til språkutviklingen, sett bl.a med tanke på sosial kompetanse. TRAS skal ha fokus på hva barna kan, og hjelpe oss til å jobbe videre med språkutviklingen. Leik Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1) Leik er en del av barns egen kultur. For barna er leiken lystbetont og en frivillig aktivitet som de velger selv, det å leike er for barna et mål i seg selv. Leik er barndommens viktigste arena. Gjennom leiken skaffer barna seg venner, de utforsker verden, bearbeider inntrykk og skaffer seg erfaringer og kompetanse om den virkelige verden innenfor trygge rammer.

For å kunne delta i leik, må barnet inneha leikekompetanse. Å leike er ofte å late som om. Det finnes mange ulike benevnelser for leik, som; funksjonsleik, bygg- og konstruksjonsleik, symbolleik og rolleleik. Det er viktig å la barna få erfaringer og opplevelser som kan inspirere til leik og sosialt samspill både ute og inne. Barna utvikler fantasi og kreativitet gjennom det å ha voksne som er utforskende og som skaper rom for barnas leik. Etter hvert som leiken utvikler seg blir språket av stor betydning for barnas leik. Det er viktig at vi gir barna tid til å leik. Derfor er det viktig at vi ikke bestandig har planlagt noe. Det er også viktig at det er innbydende for barna å leike, at det er tilrettelagt for leik. Leik = læring Læring = leik Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. (R`11)

Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon som vi trenger for å samhandle med andre på en positiv måte. Som rammeplan sier om sosial kompetanse: Tidlig erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspills ferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Barna er i mange forskjellige situasjoner der deres sosiale kompetanse blir utviklet og kanskje satt på en prøve. Turtaking, lære å ta hensyn og å utvikle evnen til å sette ord på og kjenne igjen ulike følelser starter i tidlig alder. Læringen og erfaringen på disse områdene skjer spontant når ulike situasjoner oppstår. Det å ta ifra hverandre for eksempel leiker er en dagligdags hendelse. I tillegg skjer det at barna kan slå, dytte eller bite, i mangel av ord, for å fortelle hva de mener om ulike situasjoner og hendelser. Barna får hele tiden reaksjoner fra oss voksne på de ulike handlingsmønstrene og konsekvensene blir bemerket. De blir fortalt at det er greit å være sint, men at man ikke skal slå eller dytte. Vi trøster den som har fått vondt (høyt og tydelig) - samtidig som vi sier til den som har utført handlingen hva konsekvensen ble. Eks: Se, han fikk vondt da du slo. Ser du han gråter, han ble lei seg. Vi prater også om grunnen til at handlingen ble utført: Ble du sint på han? Så han ikke at du lekte med bilen? Vi kan ikke slå for det gjør vondt. Vi setter også ord på de gode følelsene, Ble du glad når du fikk låne bilen? Du er snill som henta dukka til henne! Var det så morsomt å hoppe ned fra sofaen?. I det daglige samspillet ønsker vi å legge til rette for at det utvikles gode og nære vennskap mellom barna. Å ha en god venn i barnehagen er svært verdifullt i seg selv, samt at det har mange positive ringvirkninger for den sosial utviklingen. Barn helt ned i ett års alderen viser tydelig glede over å være sammen med andre jevngamle. Vennskap bygges opp rundt felles opplevelser. De er ikke så store før vi ser gledescenene når bestevennen kommer til barnehagen og leiken kan ta til. Opplevelsen av glede og humor står sentralt i alle gode vennskap, også hos barna.

Å ha en god venn er med å bygge opp barnas selvfølelse. Barna får tilbakemelding på at de er OK å være sammen med. Vennskap er med på å bygge opp barnas evne til empati. Skal vennskap vedvare må barnet vise evne til innlevelse med den andre. De diplomatiske evnene vil vokse fram i gode vennskap, de vil utvikle evnen til å gi og ta. Vi ønsker å lære barna å være inkluderende. Voksenrollen Rammeplanen sier mye om hvordan vi voksne skal være sammen med barna og pålegger oss å sette voksenrollen i fokus. Noe av det mest grunnleggende er trygghet, at barna skal føle at vi er der for dem og vil deres beste i alle situasjoner. Derfor er dette noe vi bruker mye tid på, spesielt i oppstarten. Gode rutiner og rammer i hverdagen mener vi er viktig for barna.

Mye av samspillet på en småbarnsavdeling handler om den voksnes evner og forståelse til å lese barnas mange forskjellige uttrykksmåter. Vi voksne vil møte barnet med forståelse, både når de opplever positive og negative hendelse. Det er viktig at vi voksne er oppmerksom på barnets kroppslige og verbale uttrykk i barnehage hverdagen. Det er også viktig å skape rom for medvirkning og respektere de minste barnas. Se barnet som et subjekt, som er likeverdig. Vi vil også inspirere og utfordre barna til nye aktiviteter, ved å flytte grenser, men samtidlig være med på å skape en positiv og trygg atmosfære. Omsorg er et sentralt begrep i forhold til voksenrollen. Dette er nok også den kvaliteten som er aller viktigst for foreldrene som leverer fra seg barnet sitt for første gang. Blir mitt barn sett og tatt hånd om på en kjærlig måte? Når et lite barn kommer til en avdeling med mange andre barn, er det avgjørende at de blir møtt med mye omsorg. Vi vil vise omsorg ved å være nær barnet i leik og andre aktiviteter. Skal trygghet vokse fram må barnet bli godt kjent med de voksne. Alle barna har sin primærkontakt. Primærkontakten har et spesielt ansvar for å følge barnet og dere foreldre den første tiden. Samværet med de voksne må bære preg av godhet, ømhet, varme og hengivenhet. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Barnehageloven 2) Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom de voksne og barna, og barna mellom. Omsorg er en viktig forutsetning for barnas trygghet, utvikling og læring. Den omsorg et barn blir møtt med, og får lov til selv å vise, er med på å danne grunnlag for barnets utvikling av empati, respekt og toleranse. Det stiller en forpliktelse til oss som voksne i barnehagen til å kunne vise åpenhet og oppmerksomhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og i gruppen for øvrig. Oppmerksomhet mot barnet viser at vi bryr oss. Det er viktig at vi innstiller oss på barnas frekvens, vi må se hva de er opptatt av. På denne måten kan vi gi anerkjennelse på det barna gjør, er, eller kan. Omsorg dreier seg også om tålmodighet, barna må kjenne seg godtatt, selv om de ikke klarer å innordne seg alle regler så snart som vi ønsker. Omsorg handler om at vi voksne hele tiden er bevisst våre handlinger. Da kan omsorg vises hele dagen uavhengig av tid og sted.

Barns medvirkning Gjennom barnehageloven og rammeplanen har barns rett til medvirkning fått spesielt fokus. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Gjennom å bli tatt på alvor og få gi uttrykk for egne meninger, gis barna mulighet til å påvirke og medvirke til at hverdagen i barnehagen blir god for den enkelte Rett til medvirkning innebærer ikke det samme som rett til å bestemme selv, den voksne må fortsatt være en tydelig person som setter de grenser som barna trenger for å være trygge og ha det godt i barnehagen. I hvilken grad barna skal få medvirke avhenger blant annet av barnas alder og funksjonsnivå. Barns rett til medvirkning handler i stor grad om de voksnes evne til å ta barnets perspektiv og å ta imot barnas innspill. Barna har egen vilje, lyst og kraft.

Evaluering For å evaluere vil vi jevnlig reflektere rundt hvordan vi har det på sol, hva vi er gode på og hva vi kan gjøre bedre. Det er viktig at vi som arbeids kollegaer gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger, dette gjelder også for dere foreldre. Vi kan bli bedre i vår jobb, ved å få tilbakemeldinger og ønsker fra dere foreldre. Vi vil gi ut et månedsbrev sammen med månedsplanen, her vil det stå hva vi har gjort den siste måneden og refleksjoner rundt dette. Dokumentasjon For at dere skal få informasjon om hva vi har gjort, kommer vi til å bruke bilderamma. Noe vi ønsker å gjøre hver dag er å skrive på tavla i ganger, så her kan dere følge med. Når vi har laget noe kommer vi til å sette det på utstilling i garderoben, håper dere tar dere tid til å se på hva barna lager.