bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk



Like dokumenter
SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE. nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem

Eksamen INF5261. Sanntidsinformasjon på holdeplassen

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As,

Transport i by Sanntidsinformasjon for kollektivtrafikken i Oslo - Akershus

INF 2120 Innlevering 1. Gruppe 4. Kravspesifikasjoner til trafikanten +

Bilag 2 Installasjon av IT systemer i buss

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as

Bilag 2 Installasjon av IT systemer

Signalprioritering Trondheim. Prosjekt, resultat og erfaringer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg. 5. Publikumsinformasjonsanlegg (PIA-anlegg)

Fremkommelighet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Årsrapport 2008

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2010

Elektronisk sanntidsinformasjon på holdeplasser langs Timekspressruta i Møre og Romsdal

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS

Midtveisrapport Trafikanten SIS INF5260. Oslo, 1.april Morten Jacobsen Harald Øygard

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

Notat. Passasjerenes opplevelse av ventetid før og etter innføring av sanntidsinformasjon. Ingunn Ophem Katrine N. Kjørstad Alberte Ruud 07 / 2008

Fergene i Oslo utgjør en naturlig, omenn liten del av Oslos totale trafikkbilde. Båttrafikken i Oslo besørges av to private selskaper:

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Hvordan få bussen raskere frem?

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud

Operatørkontroll Kvalitetsmanual Buss. Kvalitetsmanual Buss. Versjon 8.0 Februar

1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA)

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2011

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter

INF2120 V2005. Gruppe 2 christrc ieronnin kjetimk noushinm sjuros. Trafikanten+ Innlevering

Bilag 1. RUTER MIS ALLE DRIFTSARTER Spørreskjema operatørkontroll og kundeintervjuer. Revidert per Ruter AS, Kvalitet og prosjekt

Oslo-båtene utgjør en naturlig, omenn liten del av Oslos totale trafikkbilde. Båttrafikken i Oslo ivaretas av to private selskaper:

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Ill. Trivector Traffic AB. Nå bygger vi Europas lengste bussvei. En moderne og utslippsfri løsning for framtiden

SIS OG ASP I BUSKERUDBYEN EVALUERING AV PILOTPROSJEKT OG FORSLAG TIL VIDERE UTVIKLING HOVEDRAPPORT

Noen tanker om kriterier for suksess i prosjekter.

IBIS Logitrans Brukernes vurdering av sanntids ruteinformasjon i Trondheim

1 Innledning Konsekvensene Kollektivtilbud Kollektivprioritering Biltrafikk Gang- og sykkeltilbud...

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Sanntidsseminar Kristiansand

Samferdselsetaten hvem og hva?

Informasjon om din trådløse forbindelse

Stasjonsutvikling et konsept

Operatørkontroll Kvalitetsmanual - Buss. Ruter AS Versjon: Kvalitetsmanual Buss. Operatørkontroll. Fotograf: Bonanza AS

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/ Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Belønningsordningen Innspill til Oslo kommunes søknad

Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.

LTF-Nytt Nytt om buss. Informasjonssirkulære til medlemmer av Lokaltrafikkhistorisk forening (LTF) Redaksjonen avsluttet

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet Bystyrekomite byutvikling og kultur

91 Rådhuset Bygdøy 92 Vippetangen Nakholmen 93 Vippetangen Gressholmen 94 Vippetangen Langøyene

FLEKSIBLE TIDTABELLER /// PILOTFORSØK PÅ LINJE 31

Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by

Prioritering av godstransport

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole

Busslinjer - Oppdragsbeskrivelse Side 1 av 14. Oppdragsbeskrivelse. Vedlegg 1

Innkomne saker. vkt no

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø

IT-arkitektur leveransemodell

NOTAT SAK. om Fastrack. Kraftfulle. på andre. avklaringer. Plan Urban as. Storgata 8 NO-0155 Oslo

VEILEDER FOR RUTEBESKRIVELSE

Deling av signalvekslinger Nye krav og muligheter. Ørjan Tveit, Region Midt

Hvilke prioriteringer gjøres ved bestillinger av materiell. Kollektivtrafikkens utfordringer NHO TRANSPORT

Busstjenester Bærum øst 2010

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

Incitamentsbeskrivelse Linje 25

Trafikanten + Innlevering oblig 1 INF2120 Våren Versjon 1

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Vedlegg 3. Rutebeskrivelse. Busstjenester i Nedre Glomma og Indre Østfold

Busstjenester på Romerike Vedlegg 2 Materiellbeskrivelse. versjon 1.0

91 Rådhuset Bygdøy 92 Vippetangen Nakholmen 93 Vippetangen Gressholmen 94 Vippetangen Langøyene

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Enkel veiledning for: GSM key3+

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

MELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de " arie ' ""'"""" '"''"^'^^ '" "''"'""'' "«-«l'<»-2009

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie Tormod Wergeland Haug

Bussmetro i Kristiansand. - Hva er gjennomført - Hva planlegges i kommuneplanen

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Forprosjekt: Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Ruterrapport 2013:4. Versjon Fremkommelighet og tilgjengelighet Årsrapport for Oslo og Akershus. Ruter #

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013

1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Transkript:

N Y T E K N O L O G I - S I S bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk

Hvor ofte har du ikke ergret deg over mangelfull informasjon om forsinkelser i kollektivtrafikken? Hvorfor får ikke buss og trikk automatisk grønt lys i signalregulerte kryss? Det nye sanntidsinformasjonssystemet (SIS) som nå innføres for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, vil både varsle om forsinkelser og bidra til at buss og trikk får grønt lys og bedre fremkommelighet. Systemet vil, på en langt mer effektiv måte enn tidligere, varsle kjøretøyets ankomst i signalregulerte kryss og be om prioritet. Moderne styringsteknologi i signalanleggene programmeres nå til å ta imot radiosignalene fra SIS i de lyskryss det er behov for fremkommelighetsforbedring. Storsatsingen på SIS er det viktigste tiltaket i planen for å nå målet om 20 prosent bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken i løpet av 2005. For 2004 er det satt av penger fra Oslopakke 2 for kjøp av SIS-utstyr til en femdel av alle lokale busser og trikker i Oslo og Akershus. Aktiv signalprioritering med SIS skal innføres i de 100 viktigste lyskryssene i løpet av 2004 og 2005. For å få effekt av tiltakene, er det planlagt å anskaffe SIS-utstyr til resten av vognparken i løpet av 2005 og 2006. Hjørnesteinen i SIS-teknologien er GPS, nøyaktig lokalisering av den enkelte buss og trikk ved avstandsmåling og satellittbasert posisjonering. Posisjonsdataene mates til en kjøretøy-pc i den enkelte buss og trikk, hvor de bearbeides sammen med ruteinformasjon og øvrige data. Ved avvik fra tidtabellen sendes informasjonen automatisk til

Trafikantens sentralsystem for SIS, som utarbeider prognoser for justerte ankomsttider til stoppestedene langs ruten. Kommunikasjonen mellom vogn, sentralsystem og stoppestedsskilter skjer via mobildatasambandet GPRS. Foran hvert signalregulerte kryss sørger systemet for å melde inn nøyaktig posisjon direkte til det lokale signalanlegget. Systemet vil også gi sanntidsinformasjon til trafikantene, både via egne elektroniske skilt på stoppestedene og via SMS, wap og på Internett. Om bord på buss og trikk vil systemet kunne styre skilter og opprop av neste stoppested. SIS inneholder også en alarmfunksjon, som kan tilknyttes trafikkledelsen eller alarmsentral. Ved nødanrop vil sentralen automatisk få oppgitt nøyaktig posisjon fra kjøretøyet. Leverandør er det tyske selskapet Init AG i Karlsruhe. Init har levert tilsvarende systemer til Wien, London, Stockholm og Madrid. Kommunikasjonsløsningene, basert på GPRS, er levert av Telenor Mobil. Systemet er, per september 2004, installert på 50 busser, 23 signalanlegg og 6 stoppesteder, og satt i prøvedrift.

PILOTPROSJEKTET Som et ledd i uttestingen av systemet, gjennomføres det et omfattende pilotprosjekt på Sporveiens busslinje 37 (Helsfyr T - Nydalen) og SLs bussrute 301/302 (Hakadal - Nittedal - Oslo). For publikum blir systemet synlig ved at forventet antall minutter til bussen eller trikkens avgang vises på skjermer på sentrale stoppesteder. Ettersom kjøretøyet nærmer seg, teller skjermen ned den reelle tiden til avgang. Skjermene vil, fra september 2004, være i drift på følgende stoppesteder langs busslinje 37: Advokat Dehlis plass (retning Helsfyr T) Apotekergata (retning Helsfyr T) Stortorvet (retning Helsfyr T) Harald Hårdrådes plass (retning Nydalen T) Skjermer på rute 301/302: Carl Berners plass (retning Nittedal) Gjelleråstoppen (retning Nittedal) På linje 37 er det også montert innvendige skilter i bussene der det automatisk kommer opp informasjon om neste stoppested. Automatisk opprop av stoppestedsnavnet vil også være knyttet til SIS. Skjermer monteres i første omgang på de viktigste og mest trafikkerte stoppestedene. Knutepunkter og terminaler vil også bli prioritert for slikt utstyr. Etter godkjennelse av pilotinstallasjonen, planlagt til oktober 2004, vil systemet fortløpende bli utvidet til nye linjer. Første trinn omfatter sentralsystem og utstyr til cirka 250 busser og trikker, meldesystem til 100 signalanlegg og skilter på inntil 50 stoppesteder. Når SIS-utstyr er montert på alle busser og trikker, vil aktiv signalprioritering og sanntidsinformasjon være tilgjengelig i hele Oslo og Akershus. De reisende vil da få enkel tilgang på eksakte avgangstider, inkludert eventuelle forsinkelser for alle linjer. De viktigste distribusjonskanaler for sanntidsinformasjonen vil være SMS, WAP og www.trafikanten.no. Trafikantens ruteopplysningstelefon 177 vil også kunne besvare henvendelser på en bedre måte med tilgang til SIS.

SAMSPILL MELLOM SJÅFØR OG OG TRAFIKKLEDELSE I hver buss og trikk blir det montert en datamaskin, GPS-enhet, antenner, modem, signalprioriteringsutstyr og førerkonsoll. På førerkonsollets skjerm mottar sjåføren informasjon om aktuell rute, destinasjon, neste stoppested og tidsavvik i forhold til rutetabell. For at systemet skal fungere, må sjåføren logge seg på med riktig vogn- eller ruteidentitet. SIS har en egen trafikkledelsesmodul som kan overvåke og, i gitte tilfeller, overstyre en eventuell feil inndatering fra sjåførens side. Systemet gir mulighet for å vise tidsavstand til bussen som kjører foran og bak i samme rute. Dermed har sjåføren mulighet til å avpasse farten etter de øvrige busser eller trikker på linjen. Trafikkledelsen kan gi den enkelte vogn beskjed via systemet om å holde igjen. Overfylte busser skyldes ofte klumping, fordi man ikke lykkes med å holde riktig tidsavstand mellom vognene på samme rute. SIS-systemet gir både sjåfør og trafikkleder et godt verktøy for å styre dette på en mer effektiv måte enn i dag. Bedre flyt og jevnere intervaller vil kunne øke den effektive passasjerkapasiteten, gi mindre frakjøring og kortere stoppestedsopphold. For sjåførene kan systemet bidra til en arbeidsdag med mindre stress. SIS har primært til oppgave å sørge for aktiv signalprioritering og bedre trafikantinformasjon. Teknologien åpner også opp for en rekke tilleggsfunksjoner: Automatisk sending av anrop for aktiv signalprioritering i lysregulerte kryss Løpende informasjon til fører om avstand til buss/trikk foran og bak i samme rute Passasjerinformasjon i sanntid (skilter på stoppesteder, via sms, web, wap og tlf. 177) Alarmtjeneste med nødknapp i kjøretøyet og automatisk posisjonsvisning på kart hos trafikkleder/ alarmsentral Mulighet for tilkobling til passasjertellesystem Mulighet for tekstmeldinger til/fra kjøretøytrafikkleder Mulighet for informasjon om neste stoppested til elektroniske skilt innvendig i bussen Mulighet for automatisk styring av utvendige destinasjonsskilt Mulighet for automatisk stoppestedsopprop

FREM 2005 - TRIKK OG BUSS SKAL RASKERE FREM SIS-systemets teknologi åpner for en mer effektiv signalprioritering enn hva man har hatt mulighet for frem til i dag. Viktige inngangsdata som kan bearbeides i bussens/trikkens datamaskin for å sikre bussen grønt lys, er: Rutedata fra Trafikantens rutedatabase Linjenummer, destinasjon og trasevalg Eksakt posisjon ved avstandsmåling og GPS Signal ved åpning eller lukking av dørene Antall passasjerer per stoppested Forsinkelse i forhold til rutetid Hvert enkelt kjøretøy vil anrope signalanleggets lokale styreskap ved forhåndsprogrammerte meldepunkter. For å sikre best mulig prioritet, kan det opprettes flere meldepunkter før et kryss og utmeldingspunkt straks krysset er passert. I dagens signalanlegg varsler bussen sin ankomst og posisjon ved detektering mot faste punkter i vegbanen (sløyfedetektor, radar eller lignende). Detektoren ligger i fast avstand fra stopplinjen, og ofte varierer bussens kjøretid frem til stopplinjen for mye til at det er mulig å programmere gode nok løsninger. Faste sløyfer i veibanen er også svært dyre både i anskaffelse og vedlikehold. En nylig utført gjennomgang av eldre detektorsløyfer og programmer for signalprioritering av kollektivtrafikken, viste at mange sløyfer var defekte. Med SIS får man nå en langt rimeligere og mer effektiv løsning for anrop til signalanleggene, der man kan ta hensyn til både kølengde og avviklingshastighet. Ved at SIS kan gjøre flere anrop i ulik avstand fra stopplinjen, og fordi man relativt enkelt kan flytte på meldepunktene, vil den aktive

signalprioriteringen kunne optimaliseres med minst mulig forstyrrelse for den øvrige trafikken i krysset. SIS kan utbygges til å gi mer selektive former for prioritering, hvor man også tar hensyn til antall passasjerer og i hvilken grad vognen har behov for ekstra prioritet i signalanlegget. av Samferdselsdepartementet. Statens vegvesen er gitt det koordinerende ansvaret for arbeidet med FREM 2005. Kommunikasjonen mellom vogn og signalanlegg gjøres via en egen VHF-sender/-mottaker på lukkede frekvenser. Det er store forventninger til at SIS skal være en hovedbidragsyter i arbeidet med å nå målet om 20 prosent raskere kollektivtransport i Oslo i løpet av 2005. Den forserte innsatsen for økt fremkommelighet har fått navnet FREM 2005, og er initiert

BEDRE PLANDATA VIL FORBEDRE KOLLEKTIVTILBUDET Med SIS registreres alle forsinkelser automatisk for buss og trikkelinjer der SIS-utstyr er montert. De data som på denne måten samles inn, vil være til god hjelp ved planlegging av nye fremkommelighetstiltak for buss og trikk. Trafikkbildet og belastningene på veinettet endrer seg over tid. God fremkommelighet for kollektivtrafikken sikres best ved et kontinuerlig og planmessig arbeid. Overvåkning og løpende fokus på nødvendige korrigerende tiltak er spesielt viktig innenfor signalprioritering. Med SIS får vei- og trafikkmyndigheter et nytt og bedre verktøy til slik oppfølging. Koblet sammen med annen tilgjengelig statistikk, vil trafikkdata fra SIS også være til hjelp i Sporveiens og SLs ruteplanlegging og måling av tilbudets kvalitet. Gjennomføringen av SIS-prosjektet er et samarbeid mellom: Statens vegvesen AS Oslo Sporveier Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s Oslo kommune Samferdselsetaten Trafikanten Prosjektsekretariatet og gjennomføringsansvaret for SIS er tillagt Trafikanten. Prosjektet gjennomføres i regi av Oslopakke 2, en plan for forsert utbygging av infrastruktur og innkjøp av materiell for kollektivtrafikken i Oslo- og Akershusregionen. Nærmere informasjon: www.trafikanten.no/sis og www.oslopakke2.no FORM OG ILLUSTRASJONER: GRAFISK SENTER, STATENS VEGVESEN - FOTO: TRAFIKANTEN - TRYKK: SPECTRA OFFSET AS - OPPLAG: 5000 - SEPTEMBER 2004