Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide
Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9 0,01 180 000 4,7 0,00 175 000 0,6 4,5-0,01 170 000 0,4 4,3-0,02 165 000 0,2 4,1-0,03 160 000 155 000 150 000 Årlig vekst Folketall 0,0-0,2 3,9 3,7 Endring andel Andel av Norge -0,04-0,05-0,06 145 000 2011 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951-0,4 3,5 2011 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951-0,07 Befolkning absolutte tall: Folketallet vokser Befolkning relativt: Opplands andel synker raskt
19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 120 118 Oslo Akershus Fødselsoverskudd Netto innvandring Oslo Netto flytting innenlands 116 114 112 110 108 Østfold Buskerud Vestfold Telemark Hedmark Oppland Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Østfold Vest-Agder Buskerud Vestfold 106 Aust-Agder 104 Møre og Romsdal Troms 102 Nord-Trøndelag 100 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Befolkningsutvikling i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2010 2011 Telemark Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Nordland Finnmark -12-8 -4 0 4 8 12 16 Befolkningsveksten i fylkene etter 2000 fordelt på fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring. Prosent av folketallet i begynnelsen av perioden.
Befolkning (Fødselsoverskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted
Netto innflytting i % av folketall Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. 10 5 Høy vekst arbeidsplasser - innflytting Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Netto innflytting i % av folketall 10 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. 5 Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008-2010
Netto innflytting i % av folketall Kommunene i Oppland er ganske gjennomsnittlige, både når det gjelder innflytting og arbeidsplassvekst, og klumper seg ganske mye i midten. 10 5 0 De fleste ligger til venstre, noe som betyr at arbeidsplassveksten er lavere enn middels av kommunene. -5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Netto innflytting i % av folketall 4 Vi må bruke lupe for å ser klare forskjeller mellom kommunene. 3 2 Ringebu Øyer Lillehammer Gran Østre Toten Øyer, Lillehammer og Ringebu har mest innflytting i forhold til arbeidsplassveksten. 1 0 Nord-Aurdal Dovre -1 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-2 -12-9 -6-3 0 3 6 9 12 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
372 341 316 289 266 262 261 250 242 229 217 215 214 213 198 184 159 142 137 132 126 124 118 81 80 69 Gjøvik De siste ni årene har Gjøvik vært mest attraktiv som bosted. Gjøvik har vunnet 1332 innbyggere gjennom å være mer enn middels attraktiv de siste ni årene, 4,6 %. Sør-Aurdal har tapt 4,5 prosent. Øystre Slidre Lillehammer Etnedal Jevnaker Gran Øyer Ringebu Vestre Toten Skjåk Lesja Søndre Land Gausdal Sør-Fron Østre Toten Lunner Nordre Land Nord-Fron Lom Vågå Vestre Slidre Nord-Aurdal Sel Dovre Vang Sør-Aurdal 2002-2004 2005-2007 2008-2010 -5-3 -1 1 3 5 Attraktivitet i de tre siste treårsperiodene for kommunene i Oppland. Til venstre vises rangering blant de 430 kommunene i landet for periodene samlet.
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Hva skaper bostedsattraktivitet? Hovedsakelig trivielle ting: Arbeidsplasser Kommunikasjoner Boligbygging Kafeer Kultur? Identitet? Omdømme? Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Bef.størrelse,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nettoflytting i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå/rød er signifikansnivå <0,01, lys blå/rød er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative.
Befolkning (Fødsels-overskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted Oppland har kommuner med omtrent nøytral bostedsattraktivitet. Den lave befolkningsveksten skyldes dermed ikke lav bostedsattraktivitet. Hva med arbeidsplassene?
113 111 109 Norge Oppland 111,3 120 118 116 114 Offentlig Norge Offentlig Oppland Privat Norge Privat Oppland 107 105 103 101 99 97 105,6 112 110 108 106 104 102 100 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 98 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utviklingen i antall arbeidsplasser i Oppland og Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Veksten i antall arbeidsplasser i Oppland har vært bare halvparten av veksten nasjonalt Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Oppland og Norge i perioden 2000-2010, indeksert slik at nivået i 2000=100. Og det er veksten i næringslivet som har sviktet
Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 27.01.2012 13
Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden
Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere. 120 115 110 105 100 Bostedsnæringer Besøksnæring Basis-næring Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 95 90 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 15 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Om bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
160 Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser. 150 140 130 120 110 Tekn tjenester Industri Natur Teknologiske tjenester vokser raskt. Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer. 100 90 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2010 17
50 Alle regionene i Oppland har fallende antall arbeidsplasser i basisnæringer. Gjøvikregionen har høyest andel basisnæringer, men har også størst nedgang. Industriregionene på Østlandet er hardest rammet av finanskrisen. 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Storfjord Gjøvikregionen Nord-Gudbr- Valdres Hitra/Frøya Midt-Gudbr. Lilleham.- regionen Hadeland Ytre Helgeland Akershus Vest Kongsberg/ Numedal Øst-Finnmark -6-4 -2 0 2 4 6 De som klarer seg best er industri rettet mot fisk og offshore. Andel samlet sysselsetting og vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringer i prosentpoeng av samlet sysselsetting siste tre år for de 83 regionene i landet.
Om besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede. 160 150 140 130 120 Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene. 110 100 90 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2010
Nivå besøksnæringer 2010 Oppland har sterke besøksregioner. 12 10 8 6 4 Hallingdal Oppdal Rennebu Valdres Lilleham.- regionen Rørosreg Voss Men alle regionene i Oppland har fallende antall arbeidsplasser i besøksnæringer, unntatt Hadeland som i utgangspunktet har underskudd i besøksnæringer. 2 0-2 -4-6 -8-10 -12 Nord-Gudbr. Midt-Gudbr. Gjøvikregionen Hadeland -2-1 0 1 2 Vekst i besøksnæringene 2008-2010 Andel samlet sysselsetting og vekst i antall arbeidsplasser i besøksnæringer i prosentpoeng av samlet sysselsetting siste tre år for de 83 regionene i landet.
Den svake befolkningsveksten i Oppland skyldes dermed: Lav attraktivitet som produksjonssted og besøkssted 10 5 0-5 -10 Annet Bosteds-næringer Stat/Fylke Besøks-næringer -15 Basis-næringer -20 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utviklingen i Opplands relativt til utviklingen i Norge i perioden 2000-2010 for ulike kategorier arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Befolkning (Fødsels-overskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted Nyetablering Lønnsomhet Vekst Såkorn/venturefond Internasjonalisering Klynger/nettverk Nyetableringer Næringsareal Kompetanse Innovasjon FoU
Innovasjonsfrekvens Innovasjon: Mye innovasjon i næringslivet i Gjøvik- og Lillehammerregi onen 1 42 Lillehammerregionen Midt- Gudbrandsdal Valdres Hadeland Nord- Gudbradnsdal Gjøvikregionen 83 83 42 Innovasjonsklima 1 Regionenes rangering for samlet innovasjonsklima og innovasjonsfrekvens.
19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Utdanning: Grunnskole Videregående Høgskole/universitet Norge 21,8 44,1 Oslo 15,6 31,4 Akershus 21,2 40,6 Sør-Trøndelag 19,1 44,5 Hordaland 20,4 44,9 Troms 24,5 41,9 Rogaland 22,4 46,1 Vestfold 22,2 46,6 Vest-Agder 21,2 48,4 Buskerud 23,6 46,2 Aust-Agder 22,2 47,9 Finnmark 30,0 40,7 Nord-Trøndelag 21,3 50,6 Østfold 25,5 46,8 Sogn og Fjordane 22,2 50,1 Telemark 23,0 49,3 Møre og Romsdal 23,9 48,5 Nordland 26,5 46,0 Hedmark 25,9 46,9 Oppland 23,9 49,5 34,1 53,1 38,2 36,4 34,7 33,6 31,5 31,2 30,4 30,2 29,9 29,3 28,1 27,7 27,7 27,7 27,6 27,4 27,2 26,6 Lavest utdanningsnivå i befolkningen av alle fylker Fjerde lavest utdanningsnivå i næringslivet av alle fylker Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Buskerud Vestfold Vest-Agder Troms Aust-Agder Telemark Møre og Romsdal Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland 42,5 30,4 26,5 25,9 23,8 21,1 20,5 20,5 19,7 18,4 17,8 17,6 17,2 16,5 16,5 16,0 15,8 15,6 15,2 0 10 20 30 40 0 50 100 Andelen av den sysselsatte befolkningen i fylkene med ulik grad av utdannelse i 2010. Øverst ser vi tallene for hele landet. Andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i fylkene i 2010.
Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter 4. Turisme/destinasjonsutvikling Besøk 5. Omdømme? 27.01.2012 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 26 Telemarksforsking
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide