MØTEINNKALLING SAKSLISTE - TILLEGGSSAKER 78/13 13/804 HØRINGSUTTALELSE FRA REGIONRÅDET I GJØVIKREGIONEN - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: 26.06.2013 Tid: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: 611 26 410 snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE - TILLEGGSSAKER Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 78/13 13/804 HØRINGSUTTALELSE FRA REGIONRÅDET I GJØVIKREGIONEN - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF 79/13 13/720 GBNR 20/155 - DELING OG LEIEAVTALE 80/13 13/719 SØKNAD OM DA-MIDLER TIL FULLFØRING OG LANSERING AV APPLIKASJON FOR NETTLESERE OG MOBILE ENHETER SOM OMFATTER NATUR- OG KULTURARVEN I LAND-REGIONEN 81/13 13/685 FRASALG AV GBNR 60/331 82/13 13/795 FRASALG AV TILLEGGSAREAL GBNR 13/1 TIL GBNR 13/153 Hov, 24.juni 2013 Terje Odden ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: 61 12 64 10 2860 HOV HOV Telefaks: 61 12 64 20

Sak 78/13 HØRINGSUTTALELSE FRA REGIONRÅDET I GJØVIKREGIONEN - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF Saksbehandler: Randi Marta Berg Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/804 Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/13 Formannskapet 26.06.2013 Innstilling: Formannskapet støtter høringsuttalelse fra regionrådet i Gjøvikregionen om delplaner for Sykehuset Innlandet HF innen desentraliserte tjenester, habilitering og rehabilitering, prehospitale tjenester, og psykisk helsevern. Vedlegg: 1. Høringsbrev av 25.04.13 med tilhørende høringsdokument Sykehuset Innlandet HF. Utviklingsplan delplaner: Desentraliserte tjenester, Habilitering og rehabilitering, Prehospitale tjenester, Psykisk helsevern med vedlegg fra Sykehus Innlandet HF 2. Vedtak i Gjøvik kommunestyre sak 55/12 er vedlagt. Bakgrunn: Styret i Sykehuset Innlandet vedtok 22. juni 2012 styresak 054-2012 Strategisk fokus 2025. Styret besluttet å utrede ett somatisk akuttsykehus i Mjøsregionen lokalisert nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. Styret for Sykehuset Innlandet behandlet 5. september 2012 styresak nr 060-2012 Helhetlige utviklingsplaner for Sykehuset Innlandet utarbeidelse av gjenstående planer. Et enstemmig styre vedtok å gå videre med arbeidet i tråd med administrerende direktørs anbefalinger. Styret vedtok et opplegg for utviklingsplaner for de deler av virksomheten som ikke var omfattet av styresak 054-2012 Strategisk fokus 2025. Arbeidet omfatter utviklingsplaner for: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet Habilitering og rehabilitering Prehospitale tjenester Psykisk helsevern og rus Det er disse utviklingsplanene/delplanene som nå er sendt ut på høring. Delplanene er søkt utarbeidet som kortfattede og poengterte planer for å få fram den strategiske retningen, og samhandlingsreformen og virkningen av denne har vært en viktig premiss for arbeidet. Side 2 av 26

Sak 78/13 Strategisk fokus 2025 vil sammen med utviklingsplanene for disse fire tjenestetilbudene danne grunnlaget for å ferdigstille den virksomhetsmessige utviklingsplanen for Sykehuset Innlandet. Den helhetlige utviklingsplanen vil bestå av to delplaner: 1. En virksomhetsmessig utviklingsplan 2. En bygningsmessig utviklingsplan Den bygningsmessige utviklingsplanen vil bygge på den virsomhetsmessige utviklingsplanen. Figurene nedenfor viser den videre gangen i sykehusplanleggingen: Figur 1: Faser og beslutningspunkter i tidligfasen (Veileder IS-1369, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) Figur 2: Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen (Veileder IS-1369, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) I høringsdokumentet er det redegjort for hva som ligger i de fire delplanene, og vi gjentar ikke disse her. Vurdering: Regionrådet i Gjøvikregionen blir bedt om å ta stilling til en høringsuttalelse som er utarbeidet i nært samråd med kommunenes helse- og omsorgsgruppe, men før kommunestyrebehandling i den enkelte kommune ordførerne har likevel ønsket å få lagt fram et forslag til en regional uttale på regionrådets siste møte før ferien. Side 3 av 26

Sak 78/13 En del av de momentene som ble vektlagt i kommunenes høringssuttale til Strategisk fokus 2025, her eksemplifisert i vedlegg 2 fra kommunestyresak 55/12 fra Gjøvik, er fortsatt gyldige og bør gjentas og/eller henvises til i forbindelse med høringsuttalelsen til foreliggende delplaner. Dette gjelder bl.a.forutsetningen om en grundig samfunnsanalyse og konsekvensutredninger. Etter at de nødvendige utredninger er gjort, forventes det at saken legges ut til ny høring, før endelig beslutning fattes. Nedenfor følger noen korte vurderinger knyttet til hver enkelt av de fire delplanene: Delplan: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet. I utviklingsplanen for de desentraliserte tjenestene legges det opp til en kombinasjon av lokalmedisinske sentra og lokalsykehus. Økt samhandling mellom kommuner og sykehus vil bidra til tettere integrasjon og arbeidsfordeling, og det forventes at flere samlokaliserte tilbud også vil endre behovene i de desentraliserte tjenestene i fremtiden. Hovedtanken i Helse Sør-Øst og for Sykehuset Innlandet er å sentralisere det man må og desentralisere det som kan. Faglig og teknologisk utvikling med mer avansert utstyr fordrer en samling til færre lokasjoner fordi det vil bli for ressurskrevende å opprettholde aktiviteten på mange steder. Hovedsykehuset slik det er definert i Strategisk fokus 2025 vil fungere som base og har det overordnede faglige ansvaret for Sykehuset Innlandet. Tanken bak denne samlingen av fagkompetanse har blant annet sammenheng med at det i fremtiden vil bli krevende å opprettholde tilstrekkelig kompetanse i vaktlinje i alle lokalsykehusene. En samling av fagkompetanse vil også styrke mulighetene for å drive flere desentraliserte tilbud gjennom en felles samlet samhandlingsenhet knyttet til hovedsykehuset Vi viser her også til at styret i SI Innlandet under sin behandling av «Strategisk fokus 2025» - forutsatte at «styret i en senere fase (skal) ta stilling til hvorvidt noe av det planlagte pasienttilbudet ved sykehusene rundt Mjøsa skal opprettholdes (Gjøvik, Lillehammer, Elverum, Hamar).» Det foreliggende planutkast inneholder ingen slik vurdering. Både SI Tynset, SI Kongsvinger foreslås fortsatt å inneha lokalsykehusfunksjoner med akuttfunksjoner. Etter vår oppfatning vil dette medføre at en etablert skjevhet videreføres både ressursmessig, funksjonelt og i forhold til de tilbud som gis i øvrige sammenlignbare deler av sykehusets opptaksområder. Konsekvensene av denne mangelen på evne- eller vilje til å gjøre noe med denne skjevfordelingen, kan bidra til bortfall av politisk støtte til etablering av storsykehus. Planforslaget er heller ikke særlig tydelig på hvilke tilbud og hvilke ressurser som konkret vil bli kanalisert til de lokalmedisinske sentra. Regionrådet i Gjøvikregionen viser til tidligere høringsuttalelser fra kommunene i regionen og at det i de hviler mange forutsetninger knyttet til resultatene av denne analysen, inkludert måten tjenesten rigges på. Det er svært viktig å foreta grundige vurderinger av det tjenestetilbudet som skal utføres desentralt ved LMSer, herunder også vurdere om en skal opprette flere slike og ikke minst gjøre en grundig vurdering av hvilke tjenesteomfang som i denne sammenhengen med fordel kan plasseres ved nåværende lokalsykehus (Lillehammer og Gjøvik) dersom en skulle ende opp med et hovedsykehus. Side 4 av 26

Sak 78/13 Med de krevende økonomiske framtidsutsikter sykehuset står overfor, skaper dette ekstra stor usikkerhet i realiseringen av de opptrukne målsettinger. Delplan: Habilitering og rehabilitering Habiliterings- og rehabiliteringstjenestene tilknyttet Sykehus Innlandet HF er en meget omfattende og geografisk spredt tjeneste i dag. Prosjektgruppen som har arbeidet med utkastet, har bestått av ledere fra ulike avdelinger i Sykehuset Innlandet HF, brukerråd, divisjonstillitsvalgte og divisjonsverneombud. Kommunene har ikke vært representert i gruppen. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen gir kommunene en ny rolle med utvidet ansvar for forebygging, diagnostikk, behandling og habilitering/rehabilitering. Det er utarbeidet et forpliktende avtalesystem mellom kommuner og helseforetak. Strategisk fokus 2025 ligger til grunn for arbeidet i prosjektgruppen, med vedtak om utviklingsretning mot ett somatisk akuttsykehus i Mjøsområdet. Det nevnes at spesialisthelsetjenesten i sterkere grad skal fokusere på utredning og kartlegging samt igangsetting av svært intensive og komplekse tilbud. Kommunene skal i sterkere grad følge opp dette tilbudet. Det er utformet tre relevante scenarioer for organisering av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene. 1. Alle enheter i Divisjon Habilitering og Rehabilitering samles og lokaliseres i det nye akuttsykehuset. 2. Delt løsning for alle enheter i divisjonen a. I akuttsykehuset: Senger og komplekse situasjoner med stort behov for andre spesialiteter i nærheten (områdefunksjoner). b. Desentralisert: Eksempelvis ambulante tjenester, polikliniske tjenester, dagaktivitet (lokalsykehusfunksjoner) 3. Videreført lokalisering som i dag: Alle enheter lokalisert utenfor akuttsykehuset. Det argumenteres grundig for alle tre modellene ut fra personell og kompetanse, bygningsmessige forhold og økonomi. Alternativ 1. Alle enheter samles, vil kunne gjøre små og sårbare fagmiljøer større og mer robuste, noe som er viktig for å opprettholde fagfeltets egenart og virksomhet. Det antas å være positivt i forhold til rekruttering, og muligheter for spesialisering vil øke med større Side 5 av 26

Sak 78/13 fagmiljøer. Krav til kompetanse, rekruttering, spesialisering og samarbeid kan synes godt ivaretatt ved at hele divisjon Habilitering-/Rehabilitering samler sine tjenester i hovedsykehuset. Alternativ 2 Delt løsning, vil gi fragmenterte tjenester og vil gi mindre mulighet til å ivareta komplekse og sammensatte problemstillinger. Det kan bli utfordrende å samarbeide med øvrige interne enheter, og et mer oppstykket pasientforløp. Det nevnes at rekruttering av og å beholde kompetent personell kan bli utfordrende i små oppstykkete enheter. Alternativ 3 Alle enheter utenfor storsykehuset kan bidra til at tjenestene utad blir mer tydelig som eget fagfelt, men dette forutsetter et økonomiske handlingsrom, som vil kunne prioritere drift og utvikling av de små enhetene på en tidsriktig og robust måte. For alternativ 2 og 3 ser man en fare for at kostnadene til storsykehuset blir så store at de små enhetene vil bli tilført for lite ressurser til vedlikehold og utstyr. I den sammenheng bør en vurdere samarbeidsløsninger med private og ideelle aktører. Vi synes det er vanskelig å konkludere mht til hvilket alternativ som skal velges og vil her påpeke at hovedutfordringen for kommunene blir å yte nødvendige tjenester, tilstrekkelige tjenester, og tjenester med den fagkompetansen som behøves. Dette vil kreve at div.habilitering/rehabilitering klarer å imøtekomme kommunenes behov for samarbeid og kompetanseheving i forhold til utvidet oppgaveansvar. Uavhengig av alternativ organisering blir det viktig å opprettholde, videreføre og styrke samarbeidet, samt bistand / veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Grenseoppganger mellom nivåene må tydeliggjøres for at kommunene ikke skal få oppgaver utover det vi er rustet til å ta. Ingen, og aller minst bruker, er tjent med at diskusjoner rundt uklarheter tas når uenighet oppstår på individnivå. Delplan: Prehospitale tjenester De prehospitale tjenesten i Sykehuset Innlandet består av Pasientreiser, AMK-sentralen og ambulansetjenesten. Planen har som forutsetning at det etableres et felles sykehus for Mjøsområdet. Vi slutter oss til utviklingstrekkene og utfordringsbildet som beskrives i delplanen. Vi mener imidlertid at planen for de prehospitale tjenestene burde vært grundigere utredet, bl a etterlyses vurderinger på hvordan krav om nasjonal responstid vil kunne påvirke disse tjenestene. Når det gjelder forslag til tiltak og utvikling for tjenestene i tidshorisonten fram til 2025 har vi følgende kommentarer / innspill: 1. Luftambulanse Vi støtter alternativet hvor en vil etablere en base for luftambulanse ved det nye hovedsykehuset. Dette vil bli et løft og en kvalitetsforbedring ift utrykningstiden ved Side 6 av 26

Sak 78/13 akutte hendelser. Spesielt i områdene som ligger lengst unna hovedsykehuset som f.eks Nord-Torpa i Nordre Land, eller Kolbu I Østre Toten vil dette gi en styrket beredskap. 2. Pasientreiser Sett fra et brukerperspektiv er vi enige i at det vil være en kvalitetsforbedring og en mer ressurseffektiv tjeneste dersom en får redusert interntransport mellom sykehusene. Videre vil både kommunene som rekvirent og brukerne tjene på kvalitetsforbedringer som gir raskere svar på henvendelser, større forutsigbarhet og kortere ventetid for transport gjennom bedre samordning og brukervennlighet 3. Samarbeid / dialog legevakt - ambulanse En viktig forutsetning for god samhandling er at rammene bl.a rundt lokalisering av både legevakt, mottagelse og ambulansepersonell ivaretar god pasientflyt og sikrer god kvalitet på tjenestene. Vi vil påpeke at dagens lokalisering og de fysiske rammene rundt Legevakta på Gjøvik, mottakelsen og ambulanseinngangen har lite hensiktsmessige arealløsninger. Forøvrig støtter vi tiltak innenfor IKT området som vil bedre kommunikasjonen rundt diagnostikk og behandling i verdikjeden legevakt ambulanse mottagelse. Mange av innleggelsene i sykehus skjer fra legevaktslege. Det er derfor viktig med tiltak som kan styrke samarbeidet, samhandlingen og kompetansebyggingen. 4. Kompetanse. Vi vil påpeke at tiltakene beskrevet i kap 1.1.3 om kompetanseutvikling får fokus. Vi slutter oss til forslaget om at sykehuset i større grad bør ta initiativ til å koordinere / samordne akuttmedisinske kurs for ulike legespesialiteter som er aktuelle i den akuttmedisinske kjeden, inkl tilbud for legevaktsleger / allmennleger. Gjennom samarbeid i kriseøvelser og ser en også at forslaget om styrking og profesjonalisering av skadestedslederrollen er viktig. 5. Akuttmedisinsk beredskap i de store befolkningssentrene Vi forutsetter at denne beredskapen foreslås oppretthold som i dag 6. Ambulansetjenesten Utviklingen som beskrives mht økt differensiering, kompetanseheving og spesialisering av tilbudet støttes. Delplan: Psykisk helsevern og rus Side 7 av 26

Sak 78/13 Delplan for DPH (Divisjon psykisk helse) er del av helhetlig utviklingsplan for SI (Sykehuset Innlandet) og er utarbeidet i tråd med styrets vedtak 054-2012 Strategisk fokus 2025. Planen skal skissere hva som hhv bør sentraliseres og desentraliseres. Forutsetninger: Ressursfordeling 60/40 i DPS`favør innen 2016. Ressursfordeling barn / voksen 20/80 innen 2014. Oppgaver som legges til DPS : Akutt og krisetjenester i form av døgn- og dagtilbud, poliklinisk tilbud og tilbud om hjemmebehandling. Åpningstid til kl 21.30 på hverdager. Lukket akutt skal være sentralsykehusfunksjon. Sentralsykehusfunksjoner vurderes lagt til og samlokalisert med Somatisk akuttsykehus i Mjøsregionen (Biri/Moelv). Det betyr nedleggelse av Reinsvoll- og Sanderud sykehus i 2025. Det argumenteres for at faglige vurderinger og sentrale føringer peker på fordeler ved samlokalisering av tilbud i sentralsykehus. Vi vil imidlertid påpeke at dette området er sammensatt og uoversiktlig, preget av statlige føringer med vektlegging av DPS-utviklingen, stadige behov for budsjettkutt, samhandlingsreform og strukturdebatten om somatiske sykehus.. Videre vil vi mene å påpeke en inkonsekvens i at en plangrunnlaget ikke i samme grad har vektlagt samlokalisering av DPS / somatiske sykehus. Å satse tungt på flytting av enheter (familieenheten på Hov til SIR, spiseforstyrrelser, alderspsykiatri, bipolare lidelser ) nå, synes som kortsiktige løsninger (10-års perspektiv) der vi ser en fare for å rive ned fagmiljøer samtidig som en investerer mye i oppgradering av bygg for å tilpasse endringer. Vi undrer oss over prosesser som gjennomføres i 2013 og 2014 dersom det er slik at SIR og SIA skal legges ned i 2025. Videre synes det ikke å ha blitt gjort vurdereringer ift konsekvensene av at dagens 700 sengeplasser i fremtiden skal reduseres til 400. Dersom samlokalisering psyk/somatikk er av mindre betydning for enkelte grupper langtids- /sikkerhetspasienter, vil vi på det sterkeste anbefale opprettholdelsen av SIR. Flotte arealer utomhus med muligheter for aktivisering og armslag øker muligheter for mestring, mening og aktive liv. Samling av fagmiljøer for robuste tjenester med god rekrutteringsmulighet er et argument, men ikke all samlokalisering gir nødvendigvis økt verdi for bruker/pasient; for eksempel sikkerhetspasienter med spesielle behov og utfordringer. Vi forventer at planer for rus/psykisk helse utarbeides raskt. Hva betyr «satt på vent» (tidsperspektiv)? Dette er pasientgrupper som ofte faller mellom to stoler. Kommunene må delta i dette planarbeidet. Side 8 av 26

Sak 78/13 Samhandlingsreformens intensjon er bla overføring av oppgaver til kommunen. Psykiatriske sykehus har vært (og er fortsatt til en viss grad) små samfunn som ivaretar behov lang utover pleie og behandling. Kommunene viderefører påbegynt behandling, gir tilbud om bolig med /uten fast bemanning. Det er bygget opp mye kompetanse, men gode tjenester i kommunen handler om mye mer enn behandling: Brukerne skal bo, leve sine liv, ha tilbud om arbeid og meningsfull fritid og bygge nettverk. Det er i kommunen folk bor. Reell samhandling med kommunen om innfasing av ansvars- og kompetanseavklaring må bli tydeligere. I statusrapporter og utviklingsplaner, med mål om å trygge kapasitetsbehov og satsingsområder, må kommunene inviteres inn å beskrive tilsvarende sine områder. Dette gjelder særlig innenfor grenseoppgangene mellom de distriktspsykiatriske sentrene. Samhandling med kommunene og kommunenes helsetjenester må styrkes. Det må sikres en omforent forståelse av ansvarsfordelingen. DPSene må bygges raskt ut i tråd med intensjonene og fungere deretter; dvs må inneha høyere kompetanse enn i kommunene generelt slik at kommunene opplever reell bistand / backup. Dette må inkludere ambulante tjenester. Kommunene har store forventninger til de ambulante teamene og vi mener at dette tiltaket vil være en forutsetning for å lykkes. Det er avgjørende å ta med seg den gode dialogen inn i den nye organisasjonen. Forslag til vedtak Regionrådet i Gjøvikregionen viser til at premissene for delplanene bygger på forutsetningen om et hovedsykehus. Regionrådet i Gjøvikregionen mener mandatet for samfunnsanalysen med konsekvensutdredninger også må omfatte delplanene og legges til grunn for planleggingen av det samlede sykehustilbudet i Innlandet. Regionrådet i Gjøvikregionen forutsetter ferdigstillelse av samfunnsanalysen med konsekvensutredninger før planleggingen går inn i tidligfasen, herunder at Sykehuset Innlandet må utrede, sammen med vertskapskommunene for dagens institusjoner i SI, hvilket innhold disse skal fylles med dersom en ønsker å etablere et hovedsykehus. Gitt at strategisk fokus ligger fast etter denne runden, har en følgende kommentarer til delplanene: 1. Regionrådet i Gjøvikregionen forutsetter at det forut for- eller parallelt med etablering av et evt. nytt hovedsykehus sikres nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, slik at forsvarligheten i det totale helsetilbudet ivaretas. Sikring av tilstrekkelig lokal medisinsk kapasitet og kompetanse på Lillehammer og Gjøvik er i så måte avgjørende. Side 9 av 26

Sak 78/13 2 Regionrådet i Gjøvikregionen slutter seg til videre utbygging/utvikling av de lokalmedisinske sentra på Otta, Fagernes og eventuelt Hadeland. 3 Regionrådet i Gjøvikregionen forutsetter at Hedmark gir et tilsvarende tilbud til sine innbyggere som i Oppland ved at Tynset og Kongsvinger sykehus legges ned og erstattes av lokalmedisinske sentra. 4 Regionrådet i Gjøvikregionen forutsetter at framdriften i etableringen av mer spesialiserte og sentraliserte tilbud innen habilitering/rehabilitering hele tiden avstemmes mot mulighetene (bl.a. økonomisk, personalmessig og bygningsmessig) for sikring av nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. 5 Regionrådet i Gjøvikregionen ser høringsdokumentets omtale av prehospitale tjenester som positivt for å muliggjøre økt pasientsikkerhet. Regionrådet forutsetter at den akuttmedisinske beredskapen opprettholdes minst på dagens nivå og støtter etablering av en base for luftambulanse. 6 Regionrådet i Gjøvikregionen mener at det i dagens situasjon er uklokt å satse tungt på å flytte enheter og løse opp fagenheter innen psykiatri og dersom samlokalisering psykiatri/somatikk er av mindre betydning for enkelte grupper langtids- /sikkerhetspasienter. Vi vil derfor sterkt anbefale å opprettholde SI Reinsvoll. Side 10 av 26

Sak 79/13 GBNR 20/155 - DELING OG LEIEAVTALE Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: GBNR 20/155 Arkivsaksnr.: 13/720 Saksnr.: Utvalg Møtedato 79/13 Formannskapet 26.06.2013 Innstilling: Formannskapet vedtar å: søke om deling av GBNR 20/155 med formål å leie ut hovedbølet til Land Sag og høvleri AS, samt å opprette en tomt hvor Dokkadelta våtmarkssenter kan etableres. delegere til rådmannen å avgjøre i samråd med Land Sag og høvleri AS hvor delet mellom eiendommene bør gå. godkjenne forslag til leieavtale med Land Sag og høvleri til en årlig leiepris pr 2013 på 6710 kroner. Kommunen koster fradeling, oppmåling og tinglysing. Vedlegg: LEIEAVTALE GBNR 20/155 (13/720 1) Bakgrunn: Eiendom: GBNR 20/155 Ligger nord for bygningsmassen til Land Sag og høvleri AS på Odnes. Søndre Land kommune er eier av GBNR 20/155. Arealformålene i kommunedelplan for Odnes framgår av kartet, grønt er friområde og blått er erverv. Totalt areal for GBNR 20/155 er på 46 295 kvadratmeter. Side 11 av 26

Sak 79/13 Den nye eierkonstellasjonen Land Sag og høvleri AS ønsker å overta leieforhold på GBNR 20/155 etter Land Sag AS som har gått konkurs. I tillegg til dette er det forslag om at Dokkadelta nasjonale våtmarkssenter skal etableres på Fugletårntomta nord på GBNR 20/155. Hvor stort areal som behøves for å etablere våtmarkssenteret er ikke helt klarlagt, men antagelig mer enn de ni målene som kartet viser med grønn farge. Den gamle leieavtalen med Land Sag AS kan ikke uten videre overføres. Rådmannen har revidert avtalen, og forslag til ny avtale legges fram til formannskapet for godkjenning sammen med denne saken. Vurdering: Nytt leieforhold og etablering av Dokkadelta nasjonale våtmarkssenter tilsier en deling av GBNR 20/155, slik at leieforholdet med Land Sag og høvleri AS kan forholde seg til GBNR 20/155, mens Fugletårntomta får en klar og egnet avgrensing med et annet bruksnummer. For å finne den beste løsningen for både våtmarkssenteret og Land Sag og høvleri AS tas det kontakt med Land Sag og høvleri, slik at man på befaring kan finne ut hvor delet mellom de to eiendommene bør gå. Deretter lager kommunen delingssøknad, og behandler saken videre på vanlig måte. Det er forhold i den nye avtalen med Land Sag og høvleri AS som må vurderes: Side 12 av 26

Sak 79/13 Leiepris i pkt 4 er i den gamle avtalen satt til 5000 kroner, og leien var ikke gjenstand for regulering. Denne prisen ble satt i 1998, og den gamle avtalen inneholdt blant annet krav til Land Sag om istandsetting av området rundt Fugletårnet. Området rundt Fugletårnet er istandsatt. I Tomtepriser (kommunens retningslinjer for prising av tomter vedtatt i kommunestyret 31.5.2010) settes årlig festeavgift til 4 % av tomteverdien. Denne festeavgiften er fastsatt med tanke på mindre industritomter på mellom et og tre dekar. Tomter som har arealformål næring (blå farge) verdsettes i samme Tomtepriser til 50 kroner pr kvadratmeter. Ca 37 000 kvadratmeter vil bli igjen for utleie til Land Sag og høvleri. Tomteverdi etter gjeldende Tomtepriser blir da 1 867 950 kroner, og 4 % utgjør 74 718 kroner. Indeksregulering av 5000 kroner fra 1998 til dagens dato gir 6710 kroner. Dette utgjør 4,5 kroner pr kvadratmeter i verdsetting i 2013. Til sammenligning betaler Randsfjorden Golfpark 18 500 kroner pr år for leie av 193,2 dekar kommunalt areal som har arealformål idrettsanlegg. Dette utgjør 2,4 kroner pr kvadratmeter i verdsetting i 2011. Indeksregulert fra 2011 til dags dato utgjør verdsettingen ca 2,5 kroner pr kvadratmeter. Det vil være urimelig å kreve tjuedobbel så høy leie av Land sag og høvleri sammenlignet med Randsfjorden golfpark. Et område med arealformål industri er imidlertid mer verdt enn et område med arealformål idrettsanlegg. Det foreslås at leieprisen settes til 6 710 kroner. Det foreslås at leiebeløpet reguleres på samme måte som for Randsfjorden golfpark. Leiebeløpet reguleres hvert andre år i samsvar med konsumprisindeksen (SSB) Leien reguleres første gang i 2015. Basis for regulering vil være 1.1.2013. Etter 10 år (2021) kan kommunen kreve leien øket, dersom den vesentlig avviker fra vanlig markedsleie. Uenighet om pris for leie avgjøres voldgiftsmessig. Adkomst til båthavna pkt 3. Den gamle avtalen forplikter kommunen til å forsøke å inngå avtale med jernbaneverket om endret adkomst til båthavna, etter vedtak i bygningsrådet 47/1996. Forpliktelsen ble forsøkt innfridd i forbindelse med opparbeiding av plassen rundt Fugletårnet i 2002. NSB ved jernbaneverket ønsket ingen kryssing av Valdresbanen den gang. Punktet tas med videre i den nye avtalen med tanke på ny kommuneplanprosess og mulig endret bruk av Valdresbanen. Sikring av kommunens adgang til eventuelle vann og avløpsledninger. Det er ikke enda brakt på det rene om kommunen har VA ledninger liggende på arealet som må tegnes inn på kart og inngå i avtaleteksten. Administrasjonen gjør tilføyninger til avtalen dersom slikt anlegg foreligger. Arealer som inngår i avtalen er ikke klarlagt enda, men vil bli kartfestet i avtalen på samme måte som foreliggende forslag viser. Side 13 av 26

Sak 80/13 SØKNAD OM DA-MIDLER TIL FULLFØRING OG LANSERING AV APPLIKASJON FOR NETTLESERE OG MOBILE ENHETER SOM OMFATTER NATUR- OG KULTURARVEN I LAND-REGIONEN Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: 233 K12 Arkivsaksnr.: 13/719 Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/13 Formannskapet 26.06.2013 Innstilling: Formannskapet vedtar: Å innvilge søknaden fra DNV AS på 80 000 kroner til bruk på utvikling av en tur - applikasjon. Beløpet belastes 14703.11500.3250 og finansieres av DA fond. Saldo på fondet reduseres fra 1 466 835 kroner til 1 386 835 kroner. Inntil 75 % av stønadsbeløpet kan utbetales ved oppstart av tiltaket. Resterende beløp utbetales når tiltaket er gjennomført, og det foreligger rapport/regnskap for disponering av midlene. Dersom tiltaket ikke gjennomføres som forutsatt, kreves støtten tilbakebetalt. Vedlegg: Kravspesifikkasjonen Bakgrunn: I verdiskapingsprogrammet Økosystem Dokkadelta har Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter AS (DNV AS) fått i oppdrag å utvikle regionen Land og Etnedal til en attraksjon. I avsluttingsfasen av verdiskapingsprogrammet har derfor DNV AS i august 2012 inngått et samarbeid med TurApp fra Vang i Valdres. Målet er å utarbeide en applikasjon for nettlesere og mobile enheter. Applikasjonen skal gjennom tekst, foto og kart informere om vandring, langrenn, ulike turmål inkludert erfaringsstolene, hundekjøring, sykling, padling, fiskeplasser, flora og fauna, fugler, arrangement og overnatting. Applikasjonen vil være et svært nyttig verktøy i arbeidet med å øke interessen og bruk av vår region og den vil sikre videreføring og utvikling av verdiene som er skapt gjennom naturarven og andre prosjekter i Land. Økonomi Kostnader 2012/2013: Tekniske utvikling fram til lansering 250.000nkr Utforming av GPX filer, bilder og tekst 170.000nkr SUM KOSTNADER 420.000nkr Side 14 av 26

Sak 80/13 Finansiering: 210.000nkr Økosystem Dokkadelta (betalt) 50.000nkr Gjøvikregionen (godkjent) 80.000nkr DA midler Opptur Søndre Land (omsøkt) 80.000nkr DA midler Nordre Land (omsøkt) 420.000nkr SUM Prosjektmidler Gjennomføring Utarbeiding av tekst, foto og GPS data til kart gjennomføres av DNV AS i samarbeid med TurApp AS og Naturveiviser AS. Kategoriene er per i dag definert (se side 6 i kravspesifikasjonen for mer detaljert informasjon, vedlagt søknaden) ved at vi gjennom observasjon, erfaring og samtaler, har truffet et utvalg som tar høyde for å møte et bredt publikum. Kategoriene kan justeres og vi ta gjerne imot innspill. Et ledd i informasjonsformidling Vi vurderer applikasjonen til å være et viktig og nyttig verktøy i informasjons formidling og attraksjonsutvikling for kommunene, DNV AS, Landsbyen, Landevegen og annen reiselivsnæring i hele regionen. Samarbeidet mellom TurApp AS, Naturveiviser AS og DNV AS sikrer kvaliteten av produktet. Appen vil i framtiden være lett å oppdatere samt at den etter utprøving vil kunne justeres til ønsket innhold. Applikasjonen er gratis men har et inntektspotensial gjennom reklameinntekter fra tilbydere. Vurdering: DNV AS har spesifikt søkt DA fondet om 80 000 kroner til utvikling av en applikasjon, som kan vise vei til alle friluftstilbudene vi har i Land. Retningslinjer for bruk av DA-midlene: Den delen av DA midlene som kommunen disponerer skal gå til tilretteleggings og utviklingstiltak, og har som hensikt å styrke grunnlaget for uvikling og konkurransekraft for næringslivet i Søndre Land kommune. Midlene kan brukes til aktiviteter som profilerer kommunen og næringslivet, og en applikasjon til bruk som beskrevet over vil være en aktivitet som vil profilere kommunen som en del av Land området på en god måte. Søknaden er godkjent finansiert fra to av partene som vi ser i finansieringsplanen over. I tillegg har Nordre Land kommune ved formannskapet bevilget 80 000 kroner til prosjektet med forbehold om at Søndre Land kommune gjør det samme. Side 15 av 26

Sak 80/13 Rådmannen vurderer tiltaket som nyttig bruk av DA midler. En slik applikasjon kan antagelig videreutvikles, og favne mer enn bare fritidstilbud på sikt. Inntil 75% av stønadsbeløpet kan utbetales ved oppstart av tiltaket. Resterende beløp utbetales når tiltaket er gjennomført, og det foreligger rapport/regnskap for disponering av midlene. Dersom tiltaket ikke gjennomføres som forutsatt, kreves støtten tilbakebetalt. Side 16 av 26

Sak 81/13 FRASALG AV GBNR 60/331 Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: GBNR 60/331 Arkivsaksnr.: 13/685 Saksnr.: Utvalg Møtedato 81/13 Formannskapet 26.06.2013 Innstilling: Formannskapet vedtar å selge GBNR 60/331 til kjøper av Industrivegen 3 (GBNR 60/284,312) slik at de tre GBNR kan slås sammen til en eiendom og bruksenhet. Tomta tilbys på samme vilkår som til Bjørn Struksnæs AS, altså 50 kroner pr kvadratmeter pluss salgsomkostninger. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Eiendom: GBNR 60/331 eies av Søndre Land kommune. Aktuell kjøper:firma som ønsker å erverve hele Industrivegen 3 (GBNR 60/284,312) Areal: 5453 kvadratmeter Beliggenhet: I Fagerlund industrifelt, rett overfor Kråkvika. Planstatus: I kommunedelplan for Hov og Fall har eiendommen delt arealformål der hoveddelen er friområde, og resten er erverv. Kommunedelplanen er ikke endret i forhold til de endringer som ble gjort da Ultimat etablerte fabrikken i Fagerlund industrifelt. Det foreligger en reguleringsplan for Fagerlund industrifelt. Denne planen er ikke vedtatt, og ligger i Miljøverndepartementet til godkjenning. Historie: GBNR 60/331 ble etablert (fradelt fra GBNR 60/13 og fikk eget GBNR) i 2007, i forbindelse med at Ultimatfabrikken (Industrivegen 3) kom på plass i Fagerlund industriområde. Det foreligger et forslag til kjøpekontrakt fra 2010 der GBNR 60/331 overdras til Bjørn Struksnæs AS som eier av resten av Industrivegen 3. Struksnæs har imidlertid aldri tatt kontakt for å ferdigstille avtalen om kjøp med kommunen. Når kommunen har tatt kontakt med Struksnæs har det ikke vært interesse for å innløse tomta. Ultimat gikk konkurs i 2009. Forslag til kjøpekontrakt med Bjørn Struksnæs AS tar utgangspunkt i Tomtepriser (kommunens priser og vilkår for salg av kommunal eiendom vedtatt av kommunestyret 31.5.2010.) Side 17 av 26

Sak 81/13 En kjøper, Petroplast industrier AS vurderer å kjøpe GBNR 60/331 i forbindelse med overtagelse av øvrige GBNR 60/284 og 312 som tilhører Industrivegen 3. Ultimatanlegget ligger plassert på disse tre eiendommene. Kommunens tomt har også noe bygningsmasse som tilhører Industrivegen 3 påstående. Tomta som kommunen eier består ellers av asfaltert lagerplass for bygningsmassen som utgjorde Ultimat. Formannskapet må ta stilling til om tomta skal selges til kjøper av Industrivegen 3 (GBNR 60/284,312) og om vilkårene fra eksisterende kjøpekontraktforslag med Bjørn Struksnæs AS skal videreføres. GBNR 60/331 Arealformål fra kommunedelplan; grønt er friområde og blått er erverv. Når Ultimat ble anlagt ble friområde omdisponert til erverv, og adkomstveg. Dette er ikke rettet opp i kommunedelplan for Hov og Fall, derfor har den delen som i dag er adkomst og gårdsplass fortsatt grønn skravur. Side 18 av 26

Sak 81/13 GBNR 60/331 med bygningssituasjon og bruk av området i dag. Vurdering: Salg av GBNR 60/331 bør skje til kjøper av Industrivegen 3 (GBNR 60/284, 312) slik at de tre tomtene kan slås sammen til et GBNR, og få en helhetlig eierskap og bruk. Tomtepriser fastsetter 50 kroner pr kvadratmeter for tomt med arealformål næring/industri i Fagerlund. Prisen på totalt 272 650 kroner inkluderer opparbeidet veg. Salgsomkostninger og påkobling til vann og avløp kommer i tillegg til prisen. Kjøper må forholde seg til arealformålene som ligger på eiendommen i kommunedelplanen, og de dispensasjoner som er gjort i vedtak knyttet til anlegging av Ultimatfabrikken. Det foreligger et forslag til reguleringsplan for Fagerlund industriområde, som enda ikke er vedtatt og altså ikke er gjeldende for bruken av området. Side 19 av 26

Sak 82/13 FRASALG AV TILLEGGSAREAL GBNR 13/1 TIL GBNR 13/153 Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: GBNR 13/1 Arkivsaksnr.: 13/795 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/13 Formannskapet 26.06.2013 Innstilling: Formannskapet vedtar å selge tilleggsareal med påstående uthus til eier av GBNR 13/153 etter alternativ 1a. Arealet søkes fradelt og tilbys til en pris av 30 kroner pr kvadratmeter pluss salgsomkostninger. Uthuset tilbys for 10 000 kroner. Dersom kjøper ikke ønsker å kjøpe uthuset selges tilleggsarealet etter alternativ 1 b. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: GBNR 13/1 Fluberg prestegård er eid av Søndre Land kommune, og består av ca 875 dekar produktiv skog, 138 dekar fulldyrka jord, 11 dekar innmarksbeite, 55 dekar annet areal (veger, vegkanter, åkerkanter, kantsoner rundt Fluberg industrifelt, skiløyper, lekeareal, m.m.) og 33 dekar ikke klassifisert (Industrifelt). I kommunedelplan for Fluberg ligger det omtalte arealet med arealformål LNF. (landbruk, natur og fritid) Ny eier av GBNR 13/153 ønsker å kjøpe tilleggsareal til tomta si for å få til en bedre helhet, og for å skjerme tunet for motorisert ferdsel. Tomta er på 1552 kvadratmeter. Uthuset/garasjen som vist på kartutsnittet er også interessant for ny eier av GBNR 13/153, det kommer litt an på pris. Ny eier av GBNR 13/153 har ikke samme oppfatning av bygningens tekniske tilstand som kommunen har, og mener det er ei rønne som han ikke skal betale noe for. Ny adkomst til presteboligen (huset med nr 8 til venstre i kartutsnittet) skal ikke lenger gå gjennom tunet til GBNR 13/153. Det vil etter planen lages ny adkomstveg over den gamle låvetomta og inn til prestegården i 2014. Prestegårdslåven er revet og tomta er snart pyntet opp og istandsatt. Side 20 av 26

Sak 82/13 Uthuset som eventuelt skal selges er et uthus på 7 * 12 meter, i brukbar stand, det trengs litt jekking og utskifting av bunnstokker, samt maling. Huset har tett dråpeformet skifertak. Huset har vært i bruk som garasje og bod for GBNR 13/153. Det er romslig plass til en bil i huset. Huset har en teknisk verdi på 20 000 (jf avdeling for bygg og vedlikehold) og en bruksverdi på ca 10 000 kroner som garasje/ bod. Dersom eier av GBNR 13/153 ikke ønsker å kjøpe med uthuset vil det ikke lenger kunne benyttes uten kostnad for eier av GBNR 13/153. Garasjen vil da kunne sees i sammenheng med et eventuelt tomtefelt som bør inn i ny kommuneplan på nordsida av Meierivegen i vestlig retning. Side 21 av 26

Sak 82/13 Kart som viser salg av tomt med uthus, men uten å selge veggrunnen til Bergenske hovedveg. Alternativ 2 a) med uthus. Side 22 av 26

Sak 82/13 Kart som viser salg av tomt med uthus, samt veggrunnen til Bergenske hovedveg. Alternativ 1 a) med uthus. Arealtallet inkluderer tomta til GBNR 13/153, tilleggsarealet blir da på ca 1629 kvadratmeter. Side 23 av 26

Sak 82/13 Kart som viser salg av tomt uten uthus, men med veggrunn til Bergenske hovedveg. Alternativ 1 b) uten uthus. Arealtallet inkluderer tomta til GBNR 13/153, tilleggsarealet blir da på ca 715 kvadratmeter. Side 24 av 26

Sak 82/13 Kart som viser arealformål LNF for området fra kommunedelplan for Fluberg. Vurdering: Vil kommunen selge tilleggsareal med eller uten Bergenske hovedveg som vist på kart til eier av GBNR 13/153? Vil kommunen selge areal med eller uten påstående bygning. Arealet inngår i landbrukseiendommen GBNR 13/1 som er kommunalt eid. En fradelingssøknad etter jordloven må derfor behandles på fylket, da kommunen ikke har lov å fradele eget eid landbruksareal etter jordloven. Pris på tilleggsareal: Tomtepriser (vedtatt av kommunestyret 31.5.2010) sier 30 kroner pr kvadratmeter for tilleggsareal pluss kjøpsomkostninger. Side 25 av 26

Sak 82/13 Pris på uthus: Settes lik bruksverdien på 10 000 kroner. Det er en rimelig pris for en romslig garasje og mye bodplass, selv om det må kostes på noe i vedlikehold. Alternativ 1a) Med Bergenske hovedvei og heftelser. For å få best mulig arrondering kan gamle bergenske hovedveg inngå i arealet som selges til eier av GBNR 13/153. Hvis gamle bergenske hovedveg skal inngå i arealet som overdras, må det belegges med en heftelse som sier at vegen skal bestå som i dag, og gir allmennheten rett til å ferdes på vegen til fots, sykkel eller med hest. Uthuset tilbys til bruksverdi på 10 000 kroner. Alternativ 1 b) Med Bergenske hovedvei og uten uthus med tilhørende tomt. Som 1 a) men uten salg av uthus. Dette vil medføre at tilhørende areal til garasjen, for å kunne bruke garasjen til en annen tomt heller ikke kan selges. En avgrensing av tomta rundt garasjen gjøres av kommunen ved oppmåling. Alternativ 2 a) Uten Bergenske hovedvei Hvis arealet til gamle bergenske hovedveg ikke skal selges vil eiendommen bli liggende på begge sider av vegen. Dette er også en mulig løsning. Uthuset tilbys til bruksverdi på 10 000 kroner. Alternativ 2 b) Uten Bergenske hovedvei og uten uthus med tilhørende tomt. Som 2 a) men uten salg av uthus. Dette vil medføre at tilhørende areal til garasjen, for å kunne bruke garasjen til en annen tomt heller ikke kan selges. I praksis vil det si at arealet sør for Bergenske hovedveg ikke selges. Arealet som tilbys som tilleggsareal vil være ca 235 kvadratmeter. Side 26 av 26