Rådmannens forslag til Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016. for. Tinn kommune. Politisk behandling

Rådmannens forslag til Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet 15.-16. november 2012 Kommunestyret 18. desember 2012

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 4 Rådmannens innstilling til budsjettvedtak 2013- - økonomiplan 2013-2016 5 2. Statsbudsjettet 7 3. Økonomiske mål 15 4. Rådmannens kommentarer 18 Rådmannens kommentarer 18 Kommentarer til budsjett for enhetene 24 5. Økonomisk analyse 42 6. Vedlegg 59 A. Netto ramme pr. enhet 60 B. Rådmannens forslag til tiltak 64 C. Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens forslag 69 D. Obligatoriske hovedoversikter 75 E. Oversikt over avgifter og gebyrer 82 - Oppholdsbetaling barnehage / SFO 84 - Gebyr for behandling av konsesjonssaker og delingssaker etter jordloven 85 - Gebyrregulativ for saksbehandling av plansak og byggesak 86 - Gebyr for matrikkeltjenester I Tinn kommune 89 - Betalingssatser for vann, avløp, renovasjon og feiing 113 - Tilknytningsavgift vann og kloakk 114 - Gebyr avfallsmottak 115 - Satser for hjemmebaserte tjenester og øvrige betalingssatser pleie og omsorgtjenesten 116 Tinn kommune Side 2

- Betalingssatser knyttet til helsestasjonen 117 F. Selvkostberegninger 118 G. KOSTRA-analyse 120 Tinn kommune Side 3

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 1.Forord Dette dokumentet inneholder rådmannens forslag til budsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016. Formannskapet har budsjettmøte 15. og 16. november og fremmer innstilling til budsjett/økonomiplan for 2013-2016 til kommunestyret, som til sist vedtar det endelige budsjettet 18. desember 2012. Rådmannens forslag til budsjett er basert på innspill fra de kommunale enhetene og politiske signaler gjennom året. Dokumentet er grunnlag for politikernes arbeid med budsjettinnstilling til kommunestyret. Rammene for budsjett/økonomiplan 2013 2016 viser en noe svakere vekst enn det som ble lagt fram i fjor. Det er stort press på utgiftssiden. Disse forholdene gjør at det fortsatt er behov for innstramminger i årene framover. Rådmannen har beregnet at bemanningstilpasningene i perioden 2011 2016 må fortsette for å ha tilfredsstillende styring med kommuneøkonomien. Budsjettet tar sikte på å videreføre kommunens tjenester justert for endringer i behov. Noen områder er også styrket i tråd med politiske vedtak bl.a. næringsarbeidet (reiselivsstilling) og teknisk enhet. Midler til sentrumsutvikling i Austbygde og til Rjukan torg videreføres. Dessuten foreslås det betydelige midler til kommunaltekniske anlegg, vedlikehold og maskiner på teknisk enhet. Budsjettet inneholder også bevilgninger til nærings- og utviklingstiltak. Budsjett/økonomiplan utarbeides i løpende priser. Økonomisk rammestyring for enhetene videreføres. Det presenteres et totalbudsjett for 2013 på 652,5 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 600,6 mill. kr og investeringene 51,9 mill. kr. I hele økonomiplanperioden 2013 2016 skal det investeres for 165 mill. kr. Det legges opp til et netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene i 2013 og hvert år i økonomiplanperioden. Kommunens lånegjeld vil øke fra dagens nivå på ca. 314 mill. kr til ca. 323 mill. kr i 2016. Det skal tas opp ca. 44 mill. kr. i nye lån i hele økonomiplanperioden. Nærmere detaljer om tiltakene følger av rådmannens kommentarer til budsjettforslaget. Rjukan, 2. november 2012 Rune Lødøen Rådmann Tinn kommune Side 4

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Rådmannens forslag til vedtak om budsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016: Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016 og anbefaler at formannskapet innstiller slik: Generelle vedtak: 1. Kommunestyret vedtar netto utgiftsramme for 2013-2016 for hver enkelt enhet slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg A 2. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2013-2016 på totalt kr 165,177 mill. kr slik det fremgår av rådmannens samlede budsjettforslag. Se vedlegg D 3. Kommunestyret vedtar finansiering av investeringer slik det fremgår av investeringsbudsjettet for 2013-2016. Se vedlegg D. 4. Avgifter og egenbetalinger for 2013 fastsettes i samsvar med rådmannens forslag til nye betalingssatser slik det fremgår av vedlegg E. 5. Kommunestyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir lagt frem tertialrapporter. 6. Økonomisk rammestyring av kommunes enheter videreføres. Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd som videreføres for en enhet på 3 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres i eget reglement forut for budsjettårets start. Lånevedtak: 7. Kommunestyret godkjenner låneopptak på 11,0 mill. kr i 2013, 11,0 mill. kr i 2014, 11,0 mill. kr i 2015 og 11,0 mill. kr 2016 til sammen 44,0 mill. kr i økonomiplanperioden. Lånene tas opp i den takt som er nødvendig for å sikre finansiering av investeringene uavhengig av om disse er fullført i budsjettåret eller ikke. I tillegg kommer kommunens opptak av startlån. 8. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne låneopptak i henhold til vedtatt finansreglement, med den begrensning at avdragstiden for samlet lånesum ikke overstiger 40 år. Tinn kommune Side 5

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Skattevedtak: 9. Skatt på inntekt og formue: Kommunestyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skattøren. 10. Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verker og bruk skrives ut i hele Tinn kommune jf eiendomsskatteloven 3, første ledd, bokstav c. Eiendomsskatten skrives ut med 7 o/oo av takstgrunnlaget. Helt fritatt for eiendomsskatt er eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens 7: bokstav a) eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten bokstav b) bygning som har historisk verdi og som dessuten er fredet etter lov om kulturminner Tinn kommune Side 6

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 2. Statsbudsjettet Statsbudsjettets forutsetninger relaterer seg til makroøkonomien og vil nødvendigvis ikke være representativt for den faktiske utviklingen i Tinn. Det angir imidlertid noen retninger som man må ta hensyn til i den økonomiske planleggingen. Kommuneopplegget for 2013 I kommuneproposisjonen ble det på vanlig måte presisert at den varslede inntektsveksten i 2013 skal regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i 2012, dvs. det nivået som revidert nasjonalbudsjett la til grunn. I kommuneproposisjonen la Regjeringen opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på mellom 5,25 og 6 mrd. kroner, hvorav realvekst i frie inntekter på mellom 4,75 og 5 mrd. kroner. Veksten ble da på vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå for 2012 i RNB 2012. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslås i forslaget til statsbudsjett til 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,2 mrd. på kommunene og 0,8 mrd. på fylkeskommunene. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Veksten er vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett 2012. Skatteanslaget for 2012 for kommunesektoren samlet er som nevnt oppjustert med vel 2,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i kommuneproposisjonen/rnb 2012. Det innebærer at inntektsveksten i 2013 blir lavere når den regnes fra nåværende anslag for 2012. Veksten i samlede inntekter i 2013 blir 4,1 mrd. kroner når den regnes fra nåværende anslag på regnskap for 2012. Tilsvarende blir veksten i frie inntekter 2,3 mrd. kroner i 2013 når den regnes fra nåværende anslag på regnskap 2012. Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2013, regnet fra anslag på regnskap for 2012. Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2013 på 3,3 pst. tilsvarer det en realvekst på 0,8 pst. Dette utgjør om lag 2,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2012 er oppjustert med vel 2,6 mrd. kroner. Tinn kommune Side 7

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Hva dekker de frie inntektene? Demografi. Den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av de frie inntektene anslås til 3 mrd. kroner. Pensjonskostnader. I 2013 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1,4 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har over tid bidratt til økte pensjonskostnader. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Det må understrekes at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar både for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkår i kommunesektoren, og for sine låneopptak. Det skal da etter Regjeringens syn være rom for vekst i kommunale tjenester etter at demografi og pensjonskostnader er dekket. Det er også viktig å minne om at kommuneøkonomien i 2012 er betydelige styrket etter at statsbudsjettet ble vedtatt. Skatteinntektene ble oppjustert med 2,3 mrd. kroner ifm RNB 2012. Disse inntektene videreføres i 2013. I statsbudsjettet er skatteinntektene for 2012 oppjustert med ytterligere 2,6 mrd. kroner (engangsinntekt). Pris- og lønnsvekst (deflator) for 2012 er på samme nivå som i saldert budsjett 2012. I tillegg er det et potensial for bedre ressursutnyttelse i kommunene som kan gi rom for ytterligere vekst i tjenestene. Deflator I presentasjonen av kommuneopplegget i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet fokuseres det på reelle endringer i kommunesektorens inntekter. Dette innebærer at man i statsbudsjettet prisjusterer kommunesektorens inntekter for anslått lønnsvekst og anslått prisvekst på varer/tjenester før man legger til realveksten. Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: o Rentekostnader o Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. o Demografikostnader Tinn kommune Side 8

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Disse kostnadselementene må således dekkes av veksten i frie inntekter. I kommuneopplegget for 2013 er deflatoren anslått til 3,3 pst. I dette anslaget ligger inne en anslått lønnsvekst på 4 prosent. Kommunesektoren er på vanlig kompensert for anslått pris- og lønnsvekst innenfor de foreslåtte inntektsrammer for 2013. Realvekst defineres da som vekst utover denne lønns- og priskompensasjonen. I rådmannens budsjettframlegg for 2013 er frie inntekter (skatt og rammetilskudd) satt til 328,364 mill. kroner, som er noe lavere enn det Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) opererer med. Rådmannen legger nå til grunn 321,342 mill. kr som frie inntekter i 2012. Korrigerer vi dette nivået med det som ligger inne av såkalte oppgaveendringer i kommuneopplegget i statsbudsjettet, får vi 323,372 mill. kr i det som kalles for oppgavekorrigerte frie inntekter 2012. I dette budsjettforslaget legges derfor til grunn en nominell vekst i frie inntekter på 4,993 mill. kr eller 1,5 %. Innlemminger av øremerkede tilskudd og generelt alle andre oppgaveendringer som det kalles, korrigeres for når vekst i frie inntekter beregnes. Kommuneopplegget for 2013 har i seg noen slike, definerte oppgaveendringer; på lik linje med hva som har vært vanlig de senere år. I rammetilskuddet for 2013 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut (2013-kr): (Alle tallene er oppgitt i 1.000 kr) Innlemminger og korreksjoner i rammetilskuddet 2013 Hele landet Tinn Innlemming tilskudd til kommunalt rusarbeid 333 000 312 Innlemming driftstilsk. barnehage 10 330 9 Nominell videreføring av foreldrebetaling i barnehager, hel-/halvårsvirkning 12-13 335 660 304 Omlegging av kontantstøtteordningen, helårsvirkning 2012 308 817 280 Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager, hel-/halvårsvirkning 12-13 99 320 90 Valgfag på ungd.trinnet, 2 skoletimer, helårsv av endr 2012 92 669 111 Valgfag på ungd.trinnet, 2 skoletimer, halvårsv av endr 2013 66 145 79 Nye plasser i statlige og private skoler -23 286-31 Kulturskole-tilbud i SFO 72 055 86 Uttrekk vergemåls-reformen -38 500-51 Uttrekk av frigjorte midler ved utbygging av ø-hjelp -82 999-118 Økt skjønnsramme i RNB2012 i forbindelse med naturskade* -149 785 - Omdisponering av midler fra kap. 571, post 64 til kap. 571, post 21* -5 000 - Sum 1 018 425 1 073 *Alle oppgavekorrigeringer er gjort på kommunenivå, med unntak av de to siste postene, som er korrigert på landsnivå. Tinn kommune Side 9

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Under følger en kort omtale av noen av de mest sentrale endringene. Driftstilskuddet til barnehager ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene i 2011. For å ta høyde for utbetalinger knyttet til etterslep og klagesaker ble det bevilget midler til driftstilskuddet også i 2011 og 2012. Gjenværende bevilgning på 10,3 mill. kr blir overført til rammetilskuddet til kommunene i 2013. I 2013 er det flere korreksjoner i innbyggertilskuddet knyttet til barnehage: Omlegging av kontantstøtteordningen Nominell videreføring av maksimalprisen i 2012 og 2013 Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager i 2012 og 2013 Valgfag i ungdomsskolen: I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Meld St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter) ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet og tok sikte på å gjøre dette gradvis over tre år frå høsten 2012. Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn. Høsten 2013 blir ordningen innført for 9. trinn. I statsbudsjettet for 2013 blir kommunene kompenserte for helårsvirkningen av endringen i 2012 med 92,7 mill. kr, og halvårsvirkningen av endringen i 2013 med 66,1 mill. kr. Kulturskoletilbud i skole/sfo: I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tiden fra høsten 2013. Merkostnaden for kommunene er beregnet til 72,1 mill. kr. Kommunene blir kompensert gjennom tilsvarende økning i rammetilskuddet. Som følge av at elevtallet i statlige og private skoler øker reduseres kommunenes rammetilskudd med 23,3 mill. kr. Vergemålsreformen: Stortinget vedtok våren 2010 ny vergemålslov. For kommunene innebærer det at overformynderiene blir avviklet, og at ansvar, oppgaver og finansiering av den lokale vergemålsmyndigheten blir overført til fylkesmennene. Det er anslått at kommunene bruker 103 mill. kr på vergemål i året. Den nye loven skal etter planen tre i kraft fra 1. juli 2013. Det blir trukket ut 38,5 mill. kr frå rammetilskuddet i 2013. Dette betyr at kommunene, utover halvårseffekten, får beholde noen midler til mer- og etterarbeid etter 1. juli 2013. Som en del av samhandlingsreformen er det planlagt en plikt for kommunene til å etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Oppbygging og drift av døgntilbud i kommunene blir finansiert gjennom overføring fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og direkte bidrag fra de regionale helseforetakene. I forbindelse med oppbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp i 2013, blir det trukket ut 83 mill. kr fra rammetilskuddet til kommunene. Tinn kommune Side 10

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger Helse- og omsorgstjenesten Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Regjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Det foreslås å øke tilskuddet med 100 mill. kroner i 2013. Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om 12 000 årsverk innen 2015 i Omsorgsplan 2015. Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 87,5 mill. kroner til 1750 heldøgns plasser i 2013. Det foreslås også å øke grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd fra 2,29 mill. kroner til 2,8 mill. kroner. De maksimale tilskuddssatsene heves dermed for omsorgsboliger til kr 840 000 og for sykehjemsplasser til kr 1 120 000. Endring i finansiering - innlemming av tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet Ved Stortingets behandling av St. prp. nr. 67 (2006 2007) Kommuneproposisjonen 2008 ble det besluttet at tilskudd til kommunalt rusarbeid skulle innlemmes i kommunenes inntektssystem fra 2011. I 2010 besluttet regjeringen å forlenge virketiden til Opptrappingsplanen for rusfeltet ut 2012, og det ble besluttet å videreføre tilskudd til kommunalt rusarbeid ut opptrappingsplanens planperiode. Regjeringen foreslår å innlemme 333 mill. kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene fra 2013. Se Grønt hefte, tabell B-k, kolonne 8. Samtidig ønsker regjeringen å styrke kompetansen og utvikle gode samhandlingsmodeller gjennom å omdisponere og videreføre 100 mill. kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid til følgende formål: økt rekruttering av psykologer i kommunene (20 mill. kroner over kap. 764, post 60); videreføring og styrking av dagens stimuleringstilskudd til etter- og videreutdanning (25 mill. kroner over kap. 763, post 61) og utprøving av samhandlingsmodeller samt videreføring av tilskudd til sprøyterommet (55 mill. kroner over kap. 763, post 61). Midlene bevilges over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Tinn kommune Side 11

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Samhandlingsreformen I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kr til kommunal medfinansiering og 560 mill. kr til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i 2013. Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kr til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i 2013. Fordelingen mellom kommunene er den samme som i 2012. Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år (2012-14). Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012 (HODs budsjett kap. 762, post 62), trappes videre opp. Budsjettet i 2012 er 131 mill. kr, og økes til 270 mill. kr i 2013. Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden 2012-2015. Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd. 2012-kr. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2013 ut 83 mill. kr av rammetilskuddet. Ressurskrevende tjenester Ingen reelle endringer i regelverket. Kompensasjonsgraden videreføres på 80 pst. Innslagspunktet prisjusteres til 975 000 kr (med da effekt for regnskapsført inntekt i 2012). Budsjetterte utgifter øker med 500 mill. kr til 5.850 mill. kr pga forventet vekst i antall brukere og vekst i utgifter per bruker. I budsjetteringen av inntektene for 2013 vil det være naturlig å legge til grunn et innslagspunkt på 1.015.000 kr (=975.000 kr x forventet årslønnsvekst for 2012 på 4 %). Skole Tilskudd til økt lærertetthet i ungdomsskolen fireårig forsøk Regjeringen foreslår å bevilge 157 mill. kroner i 2013 til etablering av en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen fra skoleåret 2013 2014. Kommuner som har ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under gjennomsnittet og gruppestørrelse over 20 elever per lærer, tilbys å være med i prosjektet. Disse kommunene kan søke om midler årlig over fire år til nye lærerårsverk gradert etter elevtall ved angjeldende skoler. Det vises til nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon. Tinn kommune Side 12

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo Regjeringen foreslår at det innføres én uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole eller SFO-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn) fra høsten 2013. Et gratis og kvalitativt godt kulturskoletilbud vil nå ut til alle elever som ønsker det, og vil kunne medvirke til økt mangfold og inkludering, blant annet ved at flere minoritetselever får ulike uttrykks- og språkarenaer. Kommunenes merutgifter for høsten 2013 er beregnet til om lag 72 mill. kroner. Dette kompenseres ved en økning i rammetilskuddet. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2012 er til sammen 9 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2013 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner (kap. 582, post 60). Ordningen forvaltes av Husbanken. Barn og unge Maksimal foreldrebetaling i barnehage Det er et mål for regjeringen at foreldrebetalingen i barnehagen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Kunnskapsdepartementet foreslår å videreføre maksimalgrensen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i 2012. Det foreslås å øke rammetilskuddet med om lag 273 mill. kroner i 2013 knyttet til dette formålet. Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager Regjeringen vil sikre ikke-kommunale barnehager gode driftsvilkår i en rammefinansiert sektor. Kunnskapsdepartementet forslår derfor å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92 til 94 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering fra 1. august 2013. Det er foreslått å bevilge 58 mill. kroner over rammetilskuddet til formålet i 2013 (halvårsvirkning). Økningen vil legge til rette for å utjevne forskjellene i lønnsog arbeidsvilkår mellom ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 205 mill. kroner i 2013. Kommunene skal kunne søke om midler til stillinger, kompetansetiltak og etablering av interkommunale samarbeid. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Sammen med satsingen i 2011 og 2012 vil til sammen om lag 500 mill. kroner være øremerket det kommunale barnevernet i 2013. Tinn kommune Side 13

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Samferdsel Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I samsvar med Klimaforliket, jf. Meld. St. 21 (2011 2012) og Innst. 390 S (2011 2012), foreslås det å sette av 673,1 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene. Dette er en økning på 265,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 1330 Særskilte tranporttiltak i Prop. 1 S (2012 2013) Samferdselsdepartementet. Tinn kommune Side 14

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 3. Økonomiske mål For å sikre fremtidige utviklingsmuligheter er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt inn krav til netto driftsresultat og andel lånegjeld som sikrer økonomisk handlefrihet i fremtiden. For å sikre økonomisk balanse er det viktig at tilfeldige ekstrainntekter ikke brukes til å finansiere et aktivitetsnivå som ikke kan opprettholdes på lengre sikt. Rådmannen har fastsatt følgende måltall for overordnet økonomistyring av kommunen: Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3-5 % Lånefinansiering av investeringer 30-40 % Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 2-3 % Likviditetsgrad 2 minst 1 Ved utarbeidelse av budsjettet for hele økonomiplanperioden er disse målsettingene forsøkt hensyntatt. Sentralt for valg av nøkkeltall har vært at de skal være enkle å forstå og lette å benytte i den praktiske økonomistyring i kommunen. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift, og kan derfor betegnes som kommunens overskudd. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene, bla av Teknisk Beregnings Utvalg (TBU). TBU anbefaler at netto driftsresultat bør være minst 3 % av driftsinntektene. Det synes å være bred faglig enighet om at kommunesektoren over tid bør ha et netto driftsresultat på minimum 3 %. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Løpende driftsutgifter må ikke være høyere enn at vi klarer å erstatte gamle og utrangerte realaktiva (bygg med mer) med nye realaktiva, uten at dette fortrenger tjenesteproduksjonen. Lånefinansiering/netto finansutgifter i% av driftsinntektene Måltallene lånefinansiering av investeringer og netto finansutgifter i % av driftsinntektene er knyttet til kommunens finansiering av investeringer. Ved en egenfinansiering på mellom 60 % og 70 % av investeringene vil kommunen sikre økonomisk handlefrihet også i fremtiden, samtidig som kommunen blir mindre sårbar for endringer i renteutgifter. Et viktig poeng med nøkkeltall knyttet til finansiering, er at rådmannen ønsker å begrense hvor stor andel av inntektene som går til å betjene gjeld. Det er først og fremst kostnader knyttet til gjelden som er interessant, da høye finansutgifter reduserer tjenestetilbudet. Rente- og avdragsbelastning (netto finansutgifter) vil normalt også si noe om hvilken finansieringsstrategi kommunen har og hvor mye fremmedkapital nye prosjekter finansieres med. Tinn kommune Side 15

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Et annet sentralt element i økonomistyringen er at prioriteringen av driftsrammene skal være førende også for investeringsprogrammet. Dette innebærer at før nye tiltak settes i gang, skal de driftsmessige konsekvensene vurderes i forhold til de økonomiske målsetningene. Likviditetsreserve Nøkkeltall for likviditet sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Likviditeten i Tinn kommune er god, slik at det ikke har vært noe problem for kommunen å oppfylle dette kravet. Målet bør likevel være en underliggende forutsetning i økonomistyringen i kommunen. Nøkkeltallene i økonomiplanperioden: Justert Budsjett 2012 Økonomiplan Budsjett 2013 2014 2015 2016 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter -1,38 % 3 % 3 % 3 % 3 % Lånefinansiering av nye investeringer 31,11 % 21,18 % 23,78 % 30,56 % 35,48 % Andel netto finanskost av driftsinntekter 2,35 % 2,32 % 2,32 % 2,50 % 2,71 % Nøkketallene for økonomiplanperioden 2013-206 viser at kommunen holder seg innenfor de økonomiske målene. Det er imidlertid noe økning i andel finanskostnader av driftsinntekter pga. låneopptak på 11 mill. kr hvert år i økonomiplanperioden. Dette vil påvirke netto finansposter noe i årene fremover i driftsregnskapet Det er også skapt handlingsrom ved å sikre at netto driftsresultat sørger for å dekke utgifter på investeringer ift. målsetning for økonomiplanperioden. Det skjer en gradvis økning i rente- og avdragsutgifter med tilsvarende utvikling av renteinntekter for økonomiplanperioden 2013-2016. Tinn kommune Side 16

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Budsjettforutsetninger for 2013 og økonomiplanperioden Rådmannen legger frem et budsjett med 3,0 % i netto driftsresultat i 2013. Kommunens målsetting er å ligge mellom 3-5 %. Dette er for å sikre en buffer for fremtidig usikkerhet, samtidig som denne bufferen synliggjøres. Det er også alltid lurt å legge inn et visst rom for uforutsette utgifter. Ved budsjettering av inntekter har rådmannen lagt vekt på en realistisk budsjettering. Dette medfører at det er viktig å være oppmerksom på de usikkerhetene som ligger i de forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettet. Økonomiplanen blir utarbeidet i løpende priser og dette gir et mer realistisk bilde av hvordan kommuneøkonomien vil bli i forhold til de budsjettvedtak som gjøres. Dette fordi både inntekter og utgifter utvikler seg forskjellig. For inntekter der en fortsatt kan vente økning forutsetter en 2,5 % årlig vekst for hele økonomiplanperioden 2013-2016. Dette er i tråd med Norges banks inflasjonsmål. Dette gjelder brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter og overføringsinntekter. Rentenivået påvirker både finansutgifter- og inntekter og det ligger en forutsetning om et rentenivå på 2,85 % i 2013, 3,12 % i 2014, og en gradvis økning i resten av økonomiplanperioden med 0,72 % i 2015 og 2016. Tinn kommune Side 17

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 4. Rådmannens kommentarer Konkrete mål for året 2013 og for økonomiplanperioden Resultat og utviklingsmål for kommuneorganisasjonen 2013 økonomiplan 2013-2016 ( fastsatt i formannskapets lederavtale med rådmannen) Resultatmål: Årlig netto driftsresultat mellom 3-5 % av budsjettet. Kommunens organisasjon skal være oppdatert til enhver tid. Nødvendige justeringer vurderes fortløpende. Ansatte skal rekrutteres med riktig kompetanse. Der dette er vanskelig settes det i gang kompetansehevende tiltak/videreutdanning. Vedtatte bemanningstilpasninger gjennomføres. Skoleresultatene skal minst oppfylle målene i kvalitetsplanen for grunnskolene i Tinn. Samhandlingen mellom enhetene stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet overfor brukerne. Utviklingsmål: Næringsarbeid få til nyetableringer og følge opp eksisterende næringsliv. Strategisk næringsplan og reiselivsstrategien skal følges opp med handlingsplaner. Strategisk næringsplan skal revideres. Boligbygging regulering skal igangsettes. Det skal klargjøres og stimuleres til gjennomføring av boligprosjekter. Samfunnsutvikling - bidra til å få Rjukan inn på Verdensarvlista og klargjøre boligprosjekter. Beredskap innbyggere og gjester i Tinn skal kjenne seg trygge. Tinn kommunes beredskap skal fungere til enhver tid og kommunen skal være blant de beste i Telemark når det gjelder beredskap. Utvikle det regionale samarbeidet. Omdømmebygning snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted. Nødvendige virkemidler for gjennomføring: God kommunikasjon mellom politisk og administrativt nivå Nødvendig beslutningsmyndighet. Nødvendige ressurser. Tinn kommune Side 18

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Utviklingstrekk i kommuneøkonomien Fjorårets budsjett og økonomiplan innebar en noe bedre kommuneøkonomi enn det som var varslet året før. Rammene for budsjett/økonomiplan 2013 2016 som nå legges fram viser imidlertid noe svakere vekst. Dette skyldes bla. : Kommunens frie inntekter får en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolkningsutviklingen. Montessoriskolen gir trekk i kommunens rammetilskudd på ca. 1,8 mill. kr med dagens elevtall, men først fra 2014. Vi har vært bekymret for at driftsstans i forbindelse med vedlikehold/oppgradering av Rjukanverkene har ført til redusert produksjon og dermed lavere naturressurskatt og eiendomsskatt. Kraftverkseier opplyser imidlertid at det til tross for driftsstans likevel ligger an til en normalproduksjon. Eiendomsskatten for kraftanleggene øker noe på grunn av hevet makstak. Svakere kraftpriser gjør at kommunens konsesjonskraftinntekter reduseres. Det er fortsatt stort press på utgiftssiden: Pensjonsutgiftene øker i 2013. Det er fortsatt en høy lønnvekst anslått til 4 % og prisvekst utover dette. Kommunens tjenester videreføres hovedsakelig i henhold til driftsrammene fastsatt i økonomiplanen. Det foretas imidlertid noen justeringer. Disse rammene baserer seg på planen for bemanningsreduksjoner. Det gjøres korrigeringer av rammer der antall brukere endres f.eks. skoler, barnehager. Det er en del vedtak om nye tiltak som må tas inn i budsjettet/ økonomiplanen (bl.a næringsarbeidets organisering herunder reiselivsstilling, utviding av barnehager på Furuheim og Vesletun og styrking av teknisk enhet) Det ryddes plass til videre bidrag til utbyggingen i Gaustaområdet (snøkanoner). Mange av investeringsprosjektene fra 2012 er forsinket eller ikke gjennomført som forutsatt. Disse investeringstiltakene føres opp på nytt i investeringsprogrammet. Kommunens lånegjeld vil øke noe i økonomiplanperioden, det samme vil finansutgiftene. Det er tatt høyde for en viss renteøkning i slutten av økonomiplanperioden. Tinn kommune Side 19

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Disse forholdene gjør at det fortsatt er behov for innstramminger i årene framover, Rådmannen har justert nedbemanningsplanen til 25,5 årsverk i perioden 2011 2016 for å ha tilfredsstillende styring med kommuneøkonomien. Av denne nedbemanningen blir 22 årsverk tatt i løpet av 2013. I arbeidet med budsjett/økonomiplan er kommuneplanen og hensynet til en forsvarlig styring av kommuneøkonomien på kort og lang sikt lagt til grunn. Dette gjør det nødvendige å prioritere, og rådmannen har fulgt følgende prioriteringsstrategi: 1. Nivået på kommunens tjenestetilbud endres for å kompensere for stagnerende inntekter/økt kostnadspress, frigjøre midler til drift av kommunens kjerneoppgaver og møte økende vedlikeholdsbehov. Ved endring av tjenestetilbudet tar en utgangspunkt i behovsendringer. Det må også legges til rette for bedret ressursbruk. 2. Gjennomføre nødvendige pålegg og vedlikeholdsbehov 3. Gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter med justering i forhold til merkostnader og gjennomføringstidspunkt. 4. Sikre midler til utviklingstiltak utover rein drift. 5. Vurdere eventuelt nye tiltak. Kommunens lovpålagte oppgaver eller kjerneoppgaver er i hovedsak knyttet til skoler/barnehager, pleie- og omsorg, helse- og sosialoppgaver samt kommunaltekniske tjenester (vann, avløp og renovasjon). Selv om dette er lovpålagte oppgaver, er imidlertid nivået på disse tjenestene ikke entydig lovregulerte selv om det er fastsatt kvalitetskrav i lovverket. Tinn kommune Side 20

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Bemanningsreduksjoner I fjorårets budsjett ble det vedtatt en nedbemanning på 32 årsverk i perioden 2011 2015. Nedbemanningsplanen ble utarbeidet ved bruk av analyser som grunnlag for valg av hvilke tjenesteområder og enheter som fikk redusert bemanning. Rådmannen vil holde fast på den foreslåtte nedbemanningen i 2013. Det tas imidlertid bort 0,5 stilling på Øverland barnehage, mens rådmannens stab beholder 0,4 stilling til 2015. Dette har sammenheng med at kommunen overtar fullt ansvar for konsesjonskrafthåndteringen fra 2013. Tidligere har en hatt en avtale med Tinn Energi AS om dette. Denne avtalen opphører og oppgavene overføres fullt ut til rådmannen/rådmannens stab som dermed sparer utgifter. Det er da redusert med 22,1 årsverk fra 2011-2013. Ved formannskapets behandling av økonomiplanen i fjor ble det gjort følgende vedtak: Miland Skole opprettholdes under forutsetning av at det er ønskelig fra foreldrenes side Det ble imidlertid ikke gjort endringer i tallene i økonomiplanen. Den nevnte bemanningsreduksjonen fra 2014 på 5 årsverk knyttet til Miland skole faller dermed bort. Fra 2014 reduseres det imidlertid med 3 årsverk på skolene på grunn av elever på Montessoriskolen. Foreløpig er denne reduksjonen ikke fordelt på de enkelte skolene, men ligger sentralt. Det er grunn til å tro at Atrå barne- og ungdomsskole må ta den største delen av denne inndekningen da det er de som avgir flest elever til Montessori. Rådmannen har i budsjettforslaget sitt utsatt videre nedbemanning fra 2014. Dette med bakgrunn i at Miland skole er skjermet. I tillegg skjermes eldreomsorgen, teknisk og brann for bemanningsreduksjoner. Bygging av ny barnehage skyves ut et år og den planlagte innsparingen på 2 årsverk i forbindelse med dette må tas i 2016. Nedbemanningsplanen justeres dermed til 25,5 årsverk i perioden 2011 2016. Det foretas imidlertid også noen bemanningsøkninger: Furuheim øker sin bemanning med 1,5 årsverk for barnehageåret 2012/13. Det er opprettet en prosjektstilling for reiseliv knyttet til Rjukan næringsutvikling. Teknisk enhet får videreført de to ekstra ingeniørstillingene på bygg og VARområdet som tidligere var prosjektfinansiert. Disse stillingene finansieres nå ved å utnytte selvkostfinansieringen. Tinn kommune Side 21

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Med bakgrunn i dette foreslår rådmannen følgende fordeling av bemanningsreduksjonene: Årsverk 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Sum Rådmannskontoret 0,0 Kommunens store avtaler 0,0 Næringsavdelingen 0,0 Rådmannens stab 1,0 0,4 1,4 Politisk kontor 0,0 Økonomienheten 1,0 1,0 Organisasjon 1,0 1,0 Lærlingeordningen 0,0 Sum sentralt tjenesteområde 0,0 2,0 1,0 0,0 0,4 0,0 3,4 Barnehager 2,0 2,0 Furuheim barnehage 0,0 Skibakkesletta barnehage 0,0 Dale Bakhus barnehage 0,0 Øverland barnehage 0,5 0,5 Bøen barnehage 0,0 Sum barnehager 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 2,0 2,5 Skoler 3,0 3,0 Rjukan barneskole 1,5 1,0 2,5 Miland skole 1,2 0,5 1,0 2,7 Hovin skole og barnehage 0,4 0,6 1,0 2,0 Atrå barne- og ungdomsskole 2,4 2,4 Rjukan ungdomsskole 1,0 1,0 2,0 Voksenopplæringen 0,0 Sum skoler 4,0 3,6 4,0 3,0 0,0 0,0 14,6 Tinn kommune Side 22

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Årsverk 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Sum Omsorg institusjoner 2,0 1,0 3,0 Omsorg hjemmetjenester 0,0 PU 0,0 Helse 3,0 3,0 Barnevern og PPT 0,0 Nav -Tinn, sosialtjeneste 0,0 Sum omsorg-, helse og sosialtjenester 0,0 5,0 1,0 0,0 0,0 0,0 6,0 0,0 Asylmottak 0,0 Plan og Landbruk 0,0 Kultur 0,0 Bibliotek 0,0 Renhold 1,0 1,0 Teknisk 0,0 Brann 0,0 Sum andre tjenester 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 Sum 4,0 11,6 6,5 3,0 0,4 2,0 25,5 Tinn kommune Side 23

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Kommentarer til budsjett for enhetene Fastsettelse av budsjettet/økonomiplanens økonomiske rammer Kommunens driftsinntekter gir rammene for budsjettet. Når budsjettets inntektsside er anslått, kan vi beregne hva en skal bruke til kommunens drift og hvilket investeringsnivå en bør legge seg på. Dette gjøres ved bruk av måltallene for overordnet økonomistyring av kommunen. Dersom det gjøres realistiske anslag på driftsinntektene der en også hensynstar usikkerhet vil en sikre en god og trygg økonomistyring. Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene (naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftinntekter og konsesjonsavgifter). Usikkerheten vil da ligge på budsjettets utgiftsside om det blir budsjettsprekker/ kostnadsoverskridelser Når driftsinntektene er satt, beregnes netto driftsresultat som minimum bør være 3 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Investeringsrammene Investeringsrammene fastsettes ved å forutsette at netto driftsresultat, momskompensasjonen for investeringene, investeringstilskudd og evt. bruk av fond inngår som egenfinansiering. Egenfinansieringen skal utgjøre 60-70 %. Lånefinansieringen kan da være 30-40 %. Men det sjekkes ut at netto finansutgifter i % av driftsinntektene ligger innenfor 2-3 % Summen av egenfinansieringen og lånefinansieringen utgjør investeringsrammen. Økonomisk rammestyring Økonomisk rammestyring ble innført som en prøveordning for 2010. Erfaringen med dette er gode og en bør videreføre denne styringsmodellen. Rådmannen foreslår å videreføre samme ordning som i 2012: Enhetene gjøres ansvarlig for 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd. Det settes en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd som videreføres på 3 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres i eget reglement forut for budsjettårets start. Tinn kommune Side 24

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Enhetenes driftsrammer Tabellen under viser endringene i enhetenes driftsrammer fra justert budsjett 2012 til budsjettforslaget for 2013: Justert bud 2012 Økonomiplan 2013 Budsjett 2013 Endring 2012-13 kr. Endring 2012-13 %. Rådmannskontoret 2 726 475 2 439 650 2 440 000-286 475-10,5 % Kommunens store avtaler -1 333 197-1 628 774 439 400 1 772 597-133,0 % Næringsavdelingen 1 688 079 1 803 536 1 804 000 115 921 6,9 % Rådmannens stab 2 865 258 2 364 985 3 362 295 497 037 17,3 % Politisk kontor 4 487 816 4 468 360 5 098 000 610 184 13,6 % Økonomienheten 12 163 000 11 490 894 11 391 000-772 000-6,3 % Felles inntekter utgifter -339 176 286-330 589 461-336 941 795 2 234 491-0,7 % Organisasjon 11 656 000 10 457 874 11 075 000-581 000-5,0 % Lærlingeordningen 1 005 000 1 039 500 1 040 000 35 000 3,5 % Furuheim barnehage 3 545 092 3 699 268 4 303 500 758 408 21,4 % Skibakkesletta barnehage 5 883 578 5 888 995 5 900 000 16 422 0,3 % Dale Bakhus barnehage 4 164 271 3 666 492 4 058 000-106 271-2,6 % Øverland barnehage 5 010 584 5 134 775 4 773 000-237 584-4,7 % Bøen barnehage 5 748 665 5 560 313 5 291 500-457 165-8,0 % Rjukan barneskole 20 572 538 19 644 829 20 220 000-352 538-1,7 % Miland skole 5 983 954 5 287 953 5 803 000-180 954-3,0 % Hovin skole og barnehage 3 684 654 3 267 680 3 607 000-77 654-2,1 % Atrå barne- og ungdomsskole 19 064 004 19 625 452 18 637 000-427 004-2,2 % Rjukan ungdomsskole 10 964 079 11 971 865 11 458 000 493 921 4,5 % Voksenopplæringen 1 740 000 881 738 0-1 740 000-100,0 % PLO Institusjon 51 706 530 51 693 838 51 619 000-87 530-0,2 % PLO hjemmetjeneste 32 044 174 32 659 260 32 664 000 619 826 1,9 % PU 13 703 000 14 197 015 14 192 000 489 000 3,6 % Helse 29 167 000 29 167 175 29 479 000 312 000 1,1 % Barnevern og PPT 10 402 842 10 464 265 10 464 000 61 158 0,6 % Nav -Tinn, sosialtjeneste 14 317 194 14 147 796 14 148 000-169 194-1,2 % Asylmottak 701 200-528 399 34 000-667 200-95,2 % Landbruk og Plan 4 350 532 3 605 330 4 052 000-298 532-6,9 % Kultur og bibliotek 13 050 565 10 870 190 10 956 000-2 094 565-16,0 % Renhold 11 814 000 11 872 890 11 849 000 35 000 0,3 % Teknisk 25 750 400 25 488 810 26 612 100 861 700 3,3 % Brann 10 549 000 9 855 081 10 172 000-377 000-3,6 % Tinn kommune Side 25

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Det er vanskelig å sammenligne justert budsjett og de foreslåtte rammene for enhetene direkte på grunn av rammestyringen og tilføring/trekk av over/underskudd. En kan merke seg enhetene næring, politisk kontor, Furuheim barnehage, PU og teknisk får økt sine budsjetter. Rådmannens stab har også en økning, men dette må sees i sammenheng med endringer på kommunens store avtaler. En kan også merke seg at det er gjort noen større justeringer på noen enheter, Det gis en nærmere forklaring senere i budsjettdokumentet. Tinn kommune Side 26

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Investeringsplanen Rådmannens forslag til investeringsplan er følgende: tall i tusen BUDSJETTSSKJEMA 2 B INVESTERING Justert budsjett 2012 Budsjett 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Total 2013-2016 IKT skoler 0 400 400 400 400 1 600 Konsolidert serverpark 957 800 0 0 0 800 ERP - Lønns- og personalsystem 2 000 1 665 1 665 Atrå ungdomsskole renovering 0 0 1 000 5 000 15 000 21 000 Ny barnehage 700 1 000 19 000 10 000 0 30 000 Rassikring 300 1 000 1 000 1 000 1 000 4 000 Trafikksikring 600 1 000 400 400 400 2 200 Austbygda Sentrum 9 000 8 900 0 0 0 8 900 Rjukan torg 3 750 3 450 10 000 5 000 0 18 450 Solspeilet 5 000 4 500 0 0 0 4 500 Gvepseborg kafe 13 422 5 222 0 0 0 5 222 Kommunal jakthytte 250 0 250 250 Handikapgarderobe Rjukanbadet 950 0 0 0 0 0 Studentprosjekt Rjukan sentrum 306 306 0 0 0 306 Vannverk og nettiltak 5 000 4 000 4 000 4 000 4 000 16 000 Renseanlegg og nettiltak 7 700 4 000 4 000 4 000 4 000 16 000 Høydebasseng Tinn Austbygd 3 700 2 200 0 0 0 2 200 Renovasjon inkl. Mårvik 5 284 4 284 4 000 4 000 4 000 16 284 Mæland Bru 2 000 2 000 0 0 0 2 000 Lekeapparat barnehager 200 200 200 200 200 800 Tekniske anlegg og maskiner 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 Snøkanoner 5 000 5 000 Div prosjekter 2012, avsluttes 25 561 0 Sum investering 83 680 51 927 46 250 36 000 31 000 165 177 Tinn kommune Side 27

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag FINANSIERING tall i tusen B2012 B2013 B2014 B2015 B2016 Tot. 2031-2016 Bruk av lån -26 032-13 184 0 0 0-13 184 Låneopptak 0-11 000-11 000-11 000-11 000-44 000 Ubundet investeringsfond inkl. boligfond -630-500 -500-500 -500-2 000 Disposisjonsfondet -41 720-15 888-27 900-19 700-15 700-79 188 Overføring fra fylke -4 000-3 000 0 0 0-3 000 Refusjon fra andre -5 000-4 000 0 0 0-4 000 Overført fra drift -40 0 0 0 0 0 Mottatt avdrag på utlån -1 000 Momskompensasjon investering -5 259-4 355-6 850-4 800-3 800-19 805 Sum finansiering -83 680-51 927-46 250-36 000-31 000-165 177 Rådmannen har i sin budsjettskisse som ble presentert i formannskapet 18.10.2012 beregnet samlet investeringsramme i økonomiplanen på 147 mill. kr. fordelt slik: År 2013 2014 2015 2016 Investeringsramme (mill.kr.) 35,0 37,0 37,0 38,0 Det som imidlertid forstyrrer bildet er at en rekke investeringer som skulle ha blitt gjennomført i 2012 (eller tidligere) er blitt forsinket og må føres opp på nytt. Dvs. etterslepet fører til at investeringene blir større i 2013 og 2014 enn den beregnede rammen tilsier og at en vesentlig del av investeringene disse to første årene i realiteten ikke er nye prosjekter. Vi har følgende oversikt: År 2013 2014 2015 2016 Investeringsprogrammet 51,9 46,2 36,0 31,0 Herav tidligere investeringer 39,2 0,2 0 0 Nye investeringer 12,7 46,0 36,0 31,0 Av de samlede investeringene i økonomiplanperioden på 165,1 mill. kr. skriver 39,4 mill. kr seg fra tidligere, ikke gjennomførte investeringer, mens 125,7 mill. kr. er nye investeringer. Tinn kommune Side 28

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Kan kommunens inntekter styrkes? Utviding av eiendomsskatten er en reell mulighet for å øke kommunale inntekter Tinn har i dag eiendomsskatt på verk og bruk, men har muligheter til å utvide denne til annen næringsvirksomhet, til boliger og fritidseiendommer. Inntektspotensialet kan ligge på 10-15 mill. kr. pr. år dersom eiendomsskatt blir innført generelt for hele kommunen. Dette kan økes ytterligere dersom det gjøres nye investeringer i næringslivet. Det er imidlertid en del forhold en bør vurdere nærmere, bl.a. om en utviding av eiendomsskatten vil redusere investeringsinsentiver i kommunen og om dette virker negativt inn på nærings- og befolkningsutvikling. Rådmannen vil ikke foreslå utviding av eiendomsskatt på nåværende tidspunkt. En annen mulighet er å ta utbytte fra kommunale aksjeselskaper. I praksis vil dette si Tinn Energi AS. Tinn kommunestyre vedtok følgende utbyttepolitikk for Tinn Energi AS: «Det kan tas et utbytte på inntil 50 % ved et eventuelt overskudd fra regnskapsåret 2012. Utbytte skal øremerkes næringsutvikling.» Det kreves ikke utbytte fra de andre kommunale selskapene Rådmannen har ikke budsjettert med utbytte, dette kan evt. vurderes for å styrke innsatsen til næringsutvikling. I tillegg må en vurdere om ytelser til kommunens innbyggere og næringsliv kan opprettholdes på dagens nivå. Kommunen overfører bla. betydelige beløp til Rjukanbadet, Rjukan idrett, visitrjukan, arrangementer og til lag og foreninger. Dessuten har kommunen flere tilskuddsordninger. Tinn kommune Side 29

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Sentralt tjenesteområde Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2013 og for økonomiplanperioden Oppgaveløsning og kommunesamarbeid Det er/skal nedbemannes med 3,4 årsverk på dette tjenesteområdet i økonomiplanperioden. Dette betyr at en må finne andre måter å løse oppgavene på og noen arbeidsoppgaver må også fjernes. I tillegg endrer behovene seg. I Kongsbergregionen legges det til rette for tjenestesamarbeid på flere områder. Dette er nødvendig for å kunne motstå trykket på en endret kommunestruktur og kommunesammenslåinger. Ambisjonen er å opprettholde Tinn som en egen kommune, men da er en helt avhengig av å samarbeide med andre for å løse oppgaver og ha en rasjonell drift. Det arbeides konkret med etablering av teknologiske plattformer som muliggjør dette. Konkret er det arbeid i gang for å få til tjenestesamarbeid innen IKT, renovasjon, økonomi, lønn og- personal med mer. På reiselivssida rettes samarbeidet i større grad mot Vinje. Lærlinger Tinn kommune har i dag et vedtak om å ha 8 lærlinger totalt (4 nye hvert år) Vi har klart å ta inn opp til 10 innenfor den økonomiske ramma vi har. I tillegg har kommunen 3 lærlinger med ytelse fra NAV slik at det samla antall lærlinger innenfor Tinn kommune er 13 i 2012. Det er faktisk over forventningene fra fylkets opplæringskontor, som ønsker at kommunene skal ta inn 1 lærling pr. 1000 innbygger pr. år. For Tinn kommune vil det bety 6 nye lærlinger pr år; til sammen 12 lærlinger i 2- årsperioden. Tinn kommune Side 30

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Næringsarbeidet Kommunestyret gjorde i juni 2012 vedtak om næringsarbeidet i kommunen som bl.a sier følgende: Næringsarbeidet med Hydro avsluttes. Næringsarbeidet skal fortsatt organiseres i Rjukan Næringsutvikling AS og Rjukan Næringsbygg AS som fusjoneres til et heleid kommunalt selskap. Det skal arbeides med en samlokalisering av næring, reiseliv og eventuelt kultur. Kommuneplanen og næringsplanen skal være styrende både for næringsapparatet og kommunens øvrige organisasjon når det gjelder næringsutvikling. Strategisk næringsplan følges opp med en handlingsplan som legges fram til budsjettbehandlingen hvert år. Arbeid overfor eksisterende næringsliv skal styrkes. Stilling som reiselivsansvarlig i Tinn kommune opprettes. Rådmannens budsjettforslag følger opp kommunestyrets vedtak. Det er avsatt midler til reiselivsstillingen i tillegg til midler for å følge opp strategisk næringsplan. Formannskapet får seg forelagt forslag til handlingsprogram i en egen sak. Tilskuddsordningen til eksisterende næringsliv videreføres med en bevilgning på kr. 500 000 i økonomiplanperioden. Det ligger også inne kr. 500 000 pr. år på rådmannens store avtaler som skal benyttes til spesielle behov for rådgivning i næringssaker bla. juridisk. Evt. utbytte fra Tinn Energi AS skal øremerkes næringsutvikling. Rådmannen har ikke budsjettert med dette. Boligbygging En av de sentrale målsetningene for kommunen er få i gang boligbygging i kommunen. Det er en rekke tiltak som er aktuelle både i forhold til å tilrettelegge tomteområder og stimulere i form støtteordninger. Konkret er klargjøring av billagstomta i Rjukan sentrum aktuelt. Det vil trolig være behov for kommunen å finne en alternativ plassering av Tinn Billag og området ved Rjukan stasjon peker seg ut som aktuell lokalisering av ny rutebilstasjon. Det har også vært spørsmål om å vurdere stimulanseordninger som å utvide ordningen med tilskudd til ungdommer også ved kjøp av leiligheter og at Tinn kommune kan kjøpe gjennomgangsleiligheter. Dette vurderes i egen sak som kommer opp parallelt med budsjettbehandlingen. Tinn kommune Side 31

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Det er også tatt initiativ til boligprosjekter f.eks. på Sportsplassen i kombinasjon med utbygging av forretninger. Rådmannen har satt av ca. 2,2 mill kr. i 2013 og ca. tilsvarende beløp de kommende årene som kan vurderes brukt i denne sammenheng. Klimaplan - vanndirektivet Det er avsatt kr 190 000 pr. år til oppfølging av den vedtatte klimaplanen. Det er også avsatt midler til prosjektet med innføring av EUs vanndirektiv i øst Telemark vannområde. Dette prosjektet styres fra Tinn. Politisk kontor Det avsettes kr. 200 000 på formannskapsposten. Det avsettes videre kr. 400 000 til utgifter ved stortingsvalget i 2013. Overformynderiet Overformynderiet blir statlig fra 1.07.2013. Andre tiltak Etableringspris for ungdom videreføres med kr 50 000 pr. år Det er avsatt kr. 500 000 pr. år til kompetanseutviklingstiltak Det er avsatt kr. 400 000 pr. år til Saman om ein betre kommune. Det gis tilskudd til elevbedrifter i lys av entreprenørskapssatsingen Tilskudd til Rjukanbadet videreføres på 2012 nivå med 3,0 mill. kr pr. år. Tilskudd til Visit Rjukan videreføres på 2012 nivå i samsvar med avtale. I dette ligger også ekstra markedsføringsbidrag til visitrjukan på kr. 400 000 pr. år som kom i 2010. Årlig tilskudd til kirkelig fellesråd blir kr. 4 808 000 i 2013. Dette videreføres i økonomiplanperioden. I tillegg bevilges kr 500 000 til vedlikeholdsprosjekter på kirkesektoren i 2013 og hvert år framover. Årlig tilskudd til Fjellab er fastsatt til kr. 1 111 000 i 2013. Dette videreføres i økonomiplanperioden. Det bevilges kr. 400 000 hvert år til Norsk industriarbeidermusem til driften av Tinn museum. Tilskudd til Rjukan Idrett (tidligere Rjukan Alpin) er lagt inn med kr. 1 000 000 pr. år. Tinn kommune Side 32

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Det gis stipend til elevene ved idrettslinjene på Rjukan vgs. Det er satt av penger til samarbeid i Kongsbergregionen. Det bevilges midler til anskaffelse av IKT plattform for lønns- og personal/ økonomisystem. Dette muliggjør tjenestesamarbeid mellom kommunene. Utviklingstiltak Rådmannen viderefører arbeidet med nærings- og reiselivsutvikling og arbeidet med å få Rjukan inn på Unesco s verdensarvliste. Det avsettes midler til nærings/utviklingstiltak på grunnlag av inntekter fra salg av konsesjonskraft. Rådmannens forslag til bruk av disse midlene er følgende: Budsjett Budsjett Økonomiplan i faste 2013-priser 2012 2013 2014 2015 2016 Konsesjonskraftsinntekter -8 172 000-8 694 000-8 546 000-7 848 000-7 024 000 SUM Utviklingstiltak -8 172 000-8 694 000-8 546 000-7 848 000-7 024 000 Utviklingstiltak 1 630 000 2 252 000 2 804 000 2 106 000 1 282 000 Oppfølging av næringsplan 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Øst Tel. Etableringsenter 120 000 120 000 120 000 120 000 120 000 Visit Rjukan - markedsføring 400 000 400 000 400 000 400 000 400 000 Tilskudd til Rjukanbanen 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Vidda Vinn 700 000 700 000 0 0 0 Verdensarvprosjekt 800 000 800 000 800 000 800 000 800 000 Bevaringsplaner - veil.matr. 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 Tilbakeføringstilskudd 400 000 400 000 400 000 400 000 400 000 Boligtilskudd 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 Tilsk. til driftsb. i landbruket 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Turistvegprosjekt " Gaustatoppen Turistrute" 100 000 0 0 0 0 Fjellbussen - Tilskudd 372 000 372 000 372 000 372 000 372 000 SUM Utviklingstiltak 8 172 000 8 694 000 8 546 000 7 848 000 7 024 000 Tinn kommune Side 33

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Skoler Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2013 og for økonomiplanperioden Befolkningsprognosene for grunnskolen viser at antall barneskoleelever går ned, det kan dreie seg om nedleggelser av inntil 5 klasser (grupper) dersom prognosene slår til. I tillegg til dette vil den private Montessoriskolen i Tinn trekke elever fra de offentlige skolene, for inneværende skoleår har Montessoriskolen 26 elever. Ungdomskolene og videregående skole ser ut til å beholde sitt elevgrunnlag framover. Dette får konsekvenser for bemanningen på skolene og innebærer reduksjon av ytterligere 7 årsverk i økonomiplanperioden. Det er et mål å organisere og sette kommunens skole- og barnehagetilbud i stand til å møte framtida på en bærekraftig måte. Kommunestyret vedtok i fjorårets budsjett ikke å vurdere skolestrukturen. Det er store opprustnings- og vedlikeholdsbehov både på Rjukan ungdomsskole, Atrå ungdomsskole. Miland og Hovin skoler. Det forutsettes oppgradering av disse skoleanleggene. Det er et mål å bedre skoleresultatene. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Skolene og i særdeleshet barneskolene får på grunn av synkende elevtall reduksjoner i sine budsjettrammer. I tillegg trekkes kommunen kr. 75 000 pr. elev som går på Montessoriskolen, på grunn av telletidspunkt skjer dette først i 2014. Med dagens elevtall utgjør dette trekket 1,8 mill. kr. pr. år eller tilsvarende 3 årsverk. Skolene nedbemannes med 4 årsverk i 2013 og ytterligere 3 årsverk fra 2014. Skolestrukturen endres ikke Det avsettes midler til IKT i skolene Vedlikehold av ungdomsskolene vurderes innen for midler avsatt til vedlikeholdsplan Det avsettes 21 mill. kr. til renovering av Atrå ungdomsskole i 2015/16. Prosjektering gjennomføres i 2014. Tinn kommune Side 34

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Barnehager Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2012 og for økonomiplanperioden Det er av flere grunner nødvendig å vurdere barnehagestrukturen i økonomiplanperioden. Prognosene for antall førskolebarn er stabile eller lavt synkende fra 2015. En ser likevel en dreining i etterspørselen etter plasser, med større søkning til barnehagene i Austbygda og Atrå, og redusert søknad og til dels overkapasitet i barnehagene på Rjukan. Dette gjør at barnehagetilbudet i Austbygda og Atrå utvides. Furuheim barnehage utvides til 3 avd. barnehage foreløpig for barnehageåret 2012/2013. Vesletun barnehage i Atrå er en privat barnehage og denne utvides med en avdeling fra inneværende barnehageår noe som utløser en økning i det kommunale tilskuddet til barnehagen på 1,2 mill. kr. fra 2013. Det legges ellers ikke opp til reduksjon i antall barnehageplasser. Bygging av ny barnehage på Rjukan forskyves et år og planlegges å stå ferdig til barnehageåret 2015/2016. Da legges Dale bakhus og Bøen barnehager ned. En helt ny barnehage vil gi bedre ressursutnyttelse samtidig som vi får moderne og framtidsretta barnehageanlegg. Ved prosjektering må en ta stilling til dimensjoneringen av den ny barnehagen i lys av endringen i antall barn og dermed etterspørselen etter plasser. En ny barnehage er kostnadsvurdert til ca. 30 mill. kr. som er innarbeidet i investeringsbudsjettet. Det forutsettes en innsparing på to årsverk i 2016 som følge av dette. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Samlet sett videreføres barnehagenes driftsnivå fra 2012 til 2013. Tinn bruker mye på barnehager i forhold til andre kommuner. Dette skyldes imidlertid at brukerne betaler lite for barnehageplass bla. ved svært gode rabattordninger og inntektsgraderte barnehagesatser. Bemanningsmessig og i forhold til drift er imidlertid utgiftsnivået på et mer normalt nivå. Rådmannen har foreslått å redusere med 0,5 årsverk i Øverland barnehage grunnet lavere barnetall. Utover dette er det ikke foreslått nedskjæringer i bemanningen. Tinn kommune Side 35

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Helse, PU, Pleie og omsorg Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2013 og for økonomiplanperioden Oppdaterte befolkningsprognoser fra 2012 viser at antall personer eldregruppen er i tråd med det som ligger til grunn for den nylig vedtatte omsorgsplanen. Tallet på eldre over 80 år reduseres betydelig fram mot 2020. Tallet på unge eldre øker i denne perioden, men noe svakere enn i tidligere prognoser. Dette tilsier at presset på institusjonsplasser avtar og at midler bør kanaliseres fra institusjonsomsorgen til hjemmetjenester. Dette er også i tråd med den vedtatte omsorgsplanen. Vi står ikke overfor noen eldrebølge før etter 2020, men da vil den eldste gruppen øke kraftig. I neste økonomiplanperiode, fra 2016, må en derfor forberede seg på å møte eldrebølgen som slår inn i Tinn etterhvert, noe som vil kreve ressurser til utbygging av disse tjenestene. Noen midler til disse satsingene må skaffes ved effektivisering og omprioritering av ressurser, men trolig må det skaffes nye inntekter om en skal lykkes. Agenda Kaupang har hatt en grundig gjennomgang av disse tjenesteområdene og rådmannen forutsetter at deres rapport og den vedtatte helse- og omsorgsplanen legges til grunn for den videre planleggingen. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen startet opp fra 1.1.2012. Kommunen fikk ved denne reformen et finansieringsansvar for sykehusinnleggelser og utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Det kommunale tilbudet med akuttplasser skal også bygges opp. Tinn kommune har fått 9,9 mill. kr. i rammetilskuddet for å dekke sin andel av sykehusinnleggelser og utgifter til utskrivningsklare pasienter. Denne bevilgningen består av 8,2 mill. kr. fordelt utfra såkalte objektive kriterier basert på befolkningssammensetningen og dermed beregnet behov for sykehustjenester. Statistikkene viser imidlertid at det faktiske forbruket av sykehustjenester i Tinn er betydelig større enn det beregna behovet. Tinn har i en overgangsperiode fått et kompensasjonstilskudd på grunn av dette. Kompensasjonstilskudd til samhandlingsreformen skal gjelde i 3 år fra 2012 dvs. det blir tatt bort i 2015. Dette er en overgangsordning for kommuner som har «overforbruk» av sykehusinnleggelser i forhold til landsgjennomsnittet. Kompensasjonstilskuddet utgjør 1,7 mill. kr. i 2013. Det forutsettes at kommunen reduserer sykehusinnleggelsene til normalt nivå i løpet av disse 3 årene hvis ikke må kommunen betale «overforbruket» av egne midler. Tinn kommune Side 36

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Tallene for 2012 så langt viser at midlene kommunen har fått til samhandlingsreformen omtrent vil strekke til når vi inkluderer kompensasjonstilskuddet, men det er ingenting å gå på. Dersom de tildelte midlene blir for små og må det tilleggsbevilgninger til utover det som er lagt inn i budsjettet. Pasientgrunnlaget for lokalsykehuset vil reduseres og de må finne nye bein å stå på. Tinn samarbeider med Hjartdal, Notodden og Sykehuset Telemark for å finne gode løsninger på disse utfordringene. Tinn har som eneste kommunen i Telemark fått midler til å etablere akuttplasser. Disse blir etablert på Rjukan sykehus i 2013. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Omsorgsenhetene er store og har mange ansatte. Det legges opp til bemanningsreduksjon på 1 årsverk i 2013, men deretter skjerming av bemanningen. Bemanningsreduksjonen tas på institusjonene, hjemmetjenestene blir skjermet. Driftsrammen for institusjonstjenestene reduseres som følge av dette. Det varsles om økt kostnadspress i forhold til omsorgslønn og ordninger med brukerstyrt personlig assistent. Rådmannen har ikke økt disse budsjettene og det er heller ikke lenger avsatt noen buffer i budsjettet til å møte dette. Helsetjenestene Tidligere øremerkede midler til kommunalt rusarbeid blir nå innlemmet i statlig rammetilskudd. Den andelen som gjelder Tinn kommune blir tilbakeført til helsebudsjettet med kr. 312 000 fra 2013. Tinn kommune Side 37

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Barnevern og PPT Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Barnevern Det meldes om stort kostnadspress på barneverntjenestene bl.a på budsjettene til fosterhjemsplasseringer. Rådmannen har foreløpig ikke økt disse budsjettene. Det ligger heller ikke lenger noen buffer i budsjettet til dette.. Asylmottak Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2012 og for økonomiplanperioden Asylmottaket drives etter avtaler (3 år pluss 2 års opsjon) med UDI. Nåværende driftsavtale gjelder i utgangspunktet til 31.12.2011, men UDI har benyttet opsjon til forlengelse ut 2013. Det er imidlertid en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 år. Driftsavtaler er gjenstand for anbudskonkurranse. Det er stor slitasje på bygningen og dette vil kreve økt vedlikehold. Kultur og Bibliotek Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Det foreslås ikke bemanningsreduksjoner på Kultur og bibliotek. Det er lagt inn kr. 86 000 til kulturskoletilbud i SFO i tråd med statsbudsjettet Plan og Landbruk Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Tilskudd til driftsbygninger blir opprettholdt og 1 mill. kr. blir overført til Næringsfondet hvert år i økonomiplanperioden. Det er lagt inn kr. 700 000 2013 som kommunens andel til Vidda Vinn prosjektet som deretter avsluttes. Ordningene med tilbakeføringstilskudd og boligtilskudd videreføres. Det avsettes også midler til å utarbeide bevaringsplaner og veiledningsmateriell for eksisterende boliger, særlig med hensyn til Verdensarven. Betalingssatsene for kart og oppmåling får en økning på 3 % hvert år i økonomiplanperioden. Byggesaksgebyrene øker ikke. Tinn kommune Side 38

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Renhold Renhold har en meget god og effektiv drift og har redusert sin bemanning fortløpende. Teknisk Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2013 og for økonomiplanperioden Organisering av teknisk enhet Det er foretatt en organisasjonsgjennomgang av av teknisk enhet som viser at det mangler kapasitet og kompetanse for å kunne ivareta oppgavene innenfor det kommunaltekniske området. Manglende gjennomføring av vedtatte prosjekter viser at det er falskehalser i teknisk enhet. Rådmannen gjør i dette budsjettforslaget grep for å bedre denne situasjonen i tråd med konklusjonen fra organisasjonsgjennomgangen.. Drifts- og vedlikeholdsbehov Det er spilt inn store opprustning- og vedlikeholdsbehov knyttet til kommunal bygningsmasse og kommunaltekniske anlegg. Det er avsatt betydlige beløp til vedlikehold, kommunale veier og bruer, sentrumsutvikling, vannforsyning, avløp, renovasjon, tekniske anlegg og maskiner i rådmannens forslag til budsjett/ økonomiplan. Mange av disse bevilgningene er satt opp som rammebevilgninger og det må foretas en nærmere prioritering av disse midlene. Det er naturlig at Samfunns og miljøutvalget gir nærmere innstilling til hvordan disse rammebevilgningene skal prioriteres. Det er en bekymring for at vedlikeholdsprosjektene ikke blir gjennomført selv om midler er bevilget. Renovasjon Den nye renovasjonsordninga ble iverksatt fra 2010. Denne baserer seg på en henteordning med betydelig bedre kildesortering. Det er et mål at gjenvinningsgraden for avfall produsert i Tinn økes fra dagens 35 % til 75 %. Den nye ordningen skal gjelde både husholdningsabonnenter og hytteabonnenter. Det blir fortsatt 2 gjenvinningsstasjoner; på Mårvik og Rjukan. Mårvikmogen ble lagt ned som søppeldeponi fra 01.01.2010. Renovasjonsordning for husholdningsabonnentene ble satt i drift fra 01.10.10. Innføring av forsøksordningen for hytterenovasjon er satt i gang med prøvepunkter med sortering av 3 fraksjoner. Tinn kommune Side 39

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Det er imidlertid behov for betydelige investeringer innen renovasjonsområdet. Dette er knyttet til gjenvinningsstasjonen på Mårvik og sikring og etterdrift av deponiet der. Det er også behov for utskifting av renovasjonsbeholdere og bedre tilrettelegging av hytterenovasjonen bl.a. i Gaustaområdet. Derfor er det lagt inn betydelige bevilgninger på investeringssida i økonomiplanen. De nærmere prioriteringene må vurderes av Samfunns- og miljøutvalget. Renovasjonsutgiftene skal betales av abonnentene og en forutsetter at renovasjonsavgiftene i gjennomsnitt økes med 9 % hvert år i økonomiplanperioden. Dette er en mindre økning enn tidligere forutsatt. Renovasjon er også et område som ligger til rette for samarbeid. Utredninger om et mulig samarbeid om dette er i gang i Kongsbergregionen. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Ingeniørstillinger Det er tatt høyde for at teknisk enhet får godkjent i alt 3 ingeniørstillinger i tillegg til enhetsleder (teknisk sjef). Dette betyr at de to ingeniørstillingene som tidligere var prosjektfinansiert nå finansieres over driften. Kommunalt vedlikehold Det signaliseres at det er store vedlikeholdsbehov i kommunen. Rådmannen har økt avsetningene til vedlikeholdsplan fra 3 mill. kr. i 2011 til 4,5 mill. kr. i 2012 og 2013 og hvert år videre i økonomiplanen, i alt 18 mill. kr. I tillegg avsettes det midler til reasfaltering på kr. 2,5 mill. pr. år i teknisk enhet sitt driftsbudsjett. Det er også foreslått årlige bevilgninger til fornying av maskinparken på teknisk enhet med 2 mill. kr. pr. år fra 2013 i alt kr. 8 mill. i økonomiplanperioden. Etterslep på utbyggingsprosjekter En rekke investeringer som skulle ha blitt gjennomført i 2012 er blitt forsinket. Etterslepet er betydelig og betyr som nevnt forskyvninger i framdrift. I budsjettforslaget ligger det inne bevilgninger til infrastrukturtiltak: Torget er en stor satsing i økonomiplanperioden Det er avsatt en ramme på 18,75 mill. kr. til dette og ferdigstilling blir nå utsatt til 2014/15. Det legges opp til en arkitektkonkurranse som gjennomføres vinteren 2013. Solspeilet forutsettes ferdig i 2013. Midler til tiltak i Austbygde sentrum må føres opp igjen i 2013. Tinn kommune Side 40

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Det er satt av midler til rassikring og trafikksikring i økonomiplanen. Brannsikring av kommunale bygg må sees i sammenheng med økning av vedlikeholdspostene. Det er avsatt kr 10 mill. kr. til reasfaltering av kommunale veier i økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det skal investeres i alt ca. 51 mill. kr i vann, avløp og renovasjon i økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det avsettes 2 mill. hvert år fra 2013 til tekniske anlegg og maskiner, - i alt kr. 8 mill. i økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det avsettes midler til å bedre akseltrykket på Mæland bru (brua ved Kirkesvingen). Renovasjonsavgiftene får en økning på 9 % hvert år i økonomiplanperioden. Slamavgiftene reduseres med 11 % hvert år i økonomiplanperioden. Vannavgiftene får en økning på 13 % hvert år i økonomiplanperioden. Avløpsavgiftene øker ikke i økonomiplanperioden. Brann og feiervesen Feieavgiften får en økning på 13 % hvert år i økonomiplanperioden. Tiltak som ikke har fått plass i rådmannens budsjettforslag Det foreligger mange ønsker om tiltak, både på drifts- og investeringssiden som ikke har fått plass i budsjettforslaget. Fra kommunens enheter ligger det en liste på driftstiltak som til sammen utgjør ca. 35 mill. kr. i økonomiplanen, herav ca. 16 mill. i 2013, som ikke er tatt inn rådmannens budsjettforslag. Tilsvarende liste for ikke medtatte investeringsprosjekt er ca. 13 mill. kr. Ønskene utover det som er medtatt i budsjettet/økonomiplanen er systematiserte og samlet i vedlegg C. Det foreligger også svært mange eksterne søknader om midler til budsjettbehandlingen. Disse blir behandlet som egne saker, men mange av disse er det ikke funnet plass til i rådmannens budsjett Tinn kommune Side 41

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 5. Økonomisk analyse I dette avsnittet følger hovedtall i budsjettforslaget. For mer detaljert informasjon om sammensetning og utvikling i inntekts- og utgiftspostene vises det til vedleggene i dette dokumentet. Sammendrag Totalbudsjettet for 2013 er på 652,5 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 600,6 mill. kr og investeringene 51,9 mill. kr i 2013. I hele økonomiplanperioden 2013 2016 skal det investeres for 165,1 mill. kr. Det legges opp til et netto driftsresultat på 3,0 % av driftsinntektene i 2013-16. Kommunens lånegjeld vil øke fra dagens nivå på ca. 314 mill. kr. til ca. 317 mill.kr. 2013. Utviklingen i folketallet Nye prognoser fra 2012 for innbyggertall viser en noe svakere befolkningsutvikling enn tidligere antatt. Folketallet i Tinn kommune var 5982 pr 01.01.12. De nye prognosene sier at folketallet skal ytterligere ned til 5 882 i 2018 for så å vokse svakt. Folketallet er beregnet til 6005 i 2030. Kommunens fremtidige økonomiske situasjon er avhengig av en rekke kritiske faktorer. Utviklingen i næringsliv og befolkning henger nøye sammen og begge påvirker kommunens viktigste inntekter. Både skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolkningsutviklingen. Befolkningssammensetningen er også er en viktig faktor for beregning av rammetilskudd. Kommunens frie inntekter får en svakere vekst i Tinn enn i resten av landet. Både skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolkningsutviklingen. Ved opprettelse av privat skole Montessoriskolen - gis det trekk i kommunens rammetilskudd på ca. 1,8 mill. kr med dagens elevtall, men først fra 2014. Tinn kommune Side 42

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Kommunens driftsinntekter Budsjettets driftsinntekter fastsettes i hovedsak ved skatteanslaget, beregning av hva kommunen får i rammetilskudd i følge statsbudsjettet, fastsetting av kommunale avgifter og brukerbetalinger og kraftinntektene naturressursskatt, eiendomsskatt på kraftanleggene, konsesjonskraftsinntekter og konsesjonsavgifter tall i tusen Justert Økonomiplan Regnskap Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Skatt på eiendom -67 855-72 369-79 369-81 353-83 387-85 472 Naturressursskatt -43 122-42 700-42 700-42 700-42 700-42 700 Konsesjonsavgifter -11 150-10 639-10 639-10 639-10 639-10 369 Skatt på inntekt og formue -116 692-123 000-125 500-128 638-131 853-135 150 Sum -238 819-248 708-258 208-263 330-268 579-273 691 Eiendomsskatten er knyttet til verk og bruk, i all hovedsak kraftanlegg. Departementets vedtok oppjustering av maksimumsgrensen for kraftanlegg med 5 pst. for eiendomsskatteåret 2012 Det betyr at maksimumsverdiene i eiendomsskatteloven 8 fjerde ledd økte fra 2,35 til 2,47 kroner per kwh. For eiendomsskatteåret 2013 blir det en ytterligere økning med 11 %, som innebærer at maksimumsgrensen økes til 2,74 kroner per kwh. Endelige skattetall kommer fra sentralskattekontoret. Naturressursskatt fastsettes som en avgift på 1,1 øre pr produsert kwh. Naturressursskatten indeksjusteres ikke. Det har vært driftsstans i forbindelse med vedlikehold/oppgradering av Rjukanverkene. Kraftverkseier opplyser imidlertid at det til tross for driftstans likevel ligger an til en normalproduksjon. Naturressursskatten justeres derfor ikke. Konsesjonsavgifter indeksjusteres hvert 5. år med konsumprisindeksen. Det blir ingen justering fra 2012 til 2013 og konsesjonsavgiftene vil deretter stå fast i ytterligere 5 år. Skatt på inntekt og formue økes med 2,5 mill. kr i 2013. Det er signalisert i statsbudsjettet en økning på 5,2 % i gjennomsnitt for landets kommuner. Tinn kommune følger ikke ikke landsgjennomsnittet, og vil ikke få samme vekst. Befolkningsutviklingen i Tinn kommune som dessverre er negativ har stor betydning på skatteinntektene. Kommunen overtok forvaltningen av konsesjonskraft fra 2007. Kommunen omsetter nå selv all konsesjonskraft med bakgrunn i markedsbestemte priser. Svakere kraftpriser gjør at kommunens konsesjonskraftsinntekter reduseres. Tinn kommune Side 43

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Kommunale betalingssatser Rådmannen legger i sitt budsjettforslag opp til følgende endringer i de kommunale betalingssatsene: Økning kommunale avgifter på vann med 13 % pr. år i hele økonomiplanperioden Økning kommunale avgifter på renovasjon er 9 % pr. år i hele økonomipl.perioden. Ingen økning av avgifter på avløp i økonomiplanperioden Reduksjon slamavgiftene med -11 % pr. år i hele økonomiplanperioden Økning av kart og oppmålingsgebyr med 3 % pr. år i hele økonomiplanperioden Ingen økning av byggesaksgebyr i hele økonomiplanperioden Økning av feieravgift med 13 % pr. år i hele økonomiplanperioden Det foreslås ingen endring vedr betalingssatsene barnehage og SFO. I vedlegg E finnes rådmannens forslag til nye betalingssatser i 2013. I vedlegg F finnes selvkostanalyser basert på rådmannens budsjettforslag. Tinn kommune Side 44

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Utgiftsvekst Lønnsutgiftene utgjør den vesentligste delen av kommunens driftsutgifter. Det har vært høyt lønnsoppgjør i 2012, og det er signalisert i statsbudsjettet for 2013 en årslønnsvekst på 4 %. Det ventes også økte utgifter til å dekke pensjonskostnader i årene som kommer. I budsjettet for 2013 har en tatt utgangspunkt i budsjettrammene for enhetene som ble fastsatt i sist vedtatte økonomiplan. I rammene til enhetene ligger det inne en lønnsvekst på 3 % og prisvekst på 2,5 % for 2013. I 2014-2016 ligger det inne en lønns- og prisvekst på 2,5%. Det er kommet inn mange ønsker om nye drifts- og investeringstiltak. Det er lite rom for nye utgiftskrevende satsinger utover allerede vedtatte prosjekt og foreslåtte nærings- og utviklingstiltak.. Skal det tas høyde for nye drifts -og investeringstiltak, må dette finansieres ved å redusere kommunens eksisterende tjenestetilbud for derved å frigjøre midler eller øke inntektene. Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % 2011 2012 2013 2014 2015 2016-2,0 % Dersom en ønsker å ha utviklingsmuligheter i kommunen er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt opp til et netto driftsresultat på 3,0 % i 2013 og for den resterende del av økonomiplanperioden. Det negative netto driftsresultatet for 2012 på 1,36 % skyldes blant annet regler om rammestyring, der enhetene får beholde sitt overskudd/underskudd samt økt bevilgning til tilskudd o.l der bruk av egenkapital ( disposisjonsfond) er finansieringen. Tinn kommune Side 45

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Samlede investeringer 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 83,7 51,9 46,3 36,0 31,0 2012 2013 2014 2015 2016 Tall i mill kr. Investeringsbudsjettet i 2013 er på 51,9 mill.kr. og i hele økonomiplanperioden 165,2 mill. kr. Det gjøres investeringer for å kunne gi en bedre service til kommunens innbyggere. De største investeringene er knyttet til VAR-sektoren, Rjukan Torg og Austbygde sentrum. Tinn kommune Side 46

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Driftsbudsjettet for 2013 Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom kommunens store inntekter og hvor mye som er til fordeling til tjenesteområdene i 2013. tall i tusen Justert Kr % Regnskap Budsjett Budsjett Endring Endring 2012-2013 2011 2012 2013 kr 2012-2013 Skatt på inntekt og formue -116 692-123 000-125 500-2 500 2,03 % Rammetilskudd -130 738-153 000-160 000-7 000 4,58 % Skatt på eiendom -67 855-72 369-79 369-7 000 9,67 % Andre direkte eller indirekte skatter -54 272-53 530-53 339 191-0,36 % Andre generelle statstilskudd -18 789-11 435-11 621-187 1,63 % Sum frie disponible inntekter -388 345-413 333-429 829-16 496 3,99 % Netto finansutgifter 14 361 13 774 13 923 149 1,08 % Netto avsetninger -8 009-8 082 18 018 26 100-322,93 % Overført til investeringsregnskap 2 718 - - 0 0,00 % Til fordeling drift -379 276-407 642-397 888 9 754-2,39 % Sum fordelt til drift 352 664 407 642 397 888-9 754-2,39 % Merforbruk/mindreforbruk -26 612 0 0 0 Budsjettforslaget har en samlet inntektsramme fra frie disponible inntekter på 429,829 mill. kr. og midler til fordeling drift på 397,8 mill. kr. Dette er en reduksjon på 9,754 mill. kr eller- 2,39 % fra justert budsjett 2012. Netto avsetninger (både bruk og avsetning til fond) viser en endring på 26,1 mill. fra 2012 til 2013. Årsak til endring er; i 2012 brukes det mer av fond enn hva som blir avsatt i driftsbudsjettet, mens i 2013 blir det avsatt midler som skal brukes til investeringer og ikke til kostnader i driftsbudsjettet. Tinn kommune Side 47

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag tall i tusen Justert Kr % Regnskap Budsjett Budsjett Endring Endring 2012-2011 2012 2013 2012-2013 2013 Lønnsutgifter inkl. sos.utg* 347 395 335 700 345 481 9 781 2,91 % Kjøp av varer og tjenester 162 068 166 349 161 941-4 408-2,65 % Overføringer 49 156 78 225 62 423-15 802-20,20 % Avskrivninger 20 655 20 318 20 318 0 0,00 % Fordelte utgifter -1 370-1 058-1 164-106 10,02 % Sum driftsutgifter 577 905 599 534 588 998-10 535-1,76 % Brukerbetalinger 19 351 18 369 18 654 285 1,55 % Andre salgs- leieinntekter 101 826 98 568 98 561-7 -0,01 % Overføringer med krav om motytelse 82 433 54 828 53 570-1 258-2,29 % Overføringer 1 037 - - 0 0,00 % Avskrivninger 20 655 20 318 20 318 0 0,00 % Sum driftsinntekter 225 302 192 083 191 103-980 -0,51 % Netto driftsutgifter 379 276 407 642 397 888-9 754-2,39 % Sum fordelt til drift 352 664 407 642 397 888-9 754-2,39 % Merforbruk/mindreforbruk 26 612 0 0 0 * ikke inkl. pott avsatte midler til lønnsoppgjør i 2012 og 2013. Sum fordelt til drift reduseres med 9,754 mill.kr til 397,8 mill. kr i 2013. Inntektene i drift reduseres med 0, 9 mill. kr eller -0, 51 % og utgiftene reduseres med 10,5 mill. kr. eller -1,76 %. Inntekter: Inntektsreduksjon kommer hovedsakelig som følge av reduksjon i kommunale avgifter, samt reduksjon i refusjoner og konsesjonkraftinntektene. Utgifter: Årslønnsveksten fra 2012 til 2013 er beregnet til 4,0 % i statsbudsjettet. I tillegg kommer økninger i pensjonsutgiftene. At lønnsutgiftene inkl. sosiale utgifter bare kun øker med ca. 9,781 mill. kr. eller 2,91 % har sin forklaring i bemanningsreduksjonen som skal foretas i 2013. Tinn kommune Side 48

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Kjøp av varer og tjenester reduseres med 4,408 mill. kr. Årsak til reduksjon er nedjustering av driften. Reduksjon i posten overføringer, skyldes at engangstilskudd som er vedtatt i 2012, ikke er videreført i 2013. Overskudd/underskudd enhetene fra 2011 ligger også i 2012 på overføringer. Denne posten er heller ikke videreført i 2013. Økonomiplanperioden 2013-2016 tall i tusen 2012 2013 2014 2015 2016 Frie disponible inntekter -413 333-429 829-436 437-443 298-453 046 Netto finansutgifter 13 774 13 923 14 204 15 629 17 377 Netto avsetninger -8 082 18 018 18 277 18 625 19 117 Overført til investeringsregnskap - - - - - Til fordeling drift -407 642-397 888-403 956-409 043-416 553 I 2013 reduseres driftsnivået til 397,8 mill. kr, fra 407,642 mill. kr i 2012 Frie disponible inntekter øker, samtidig som netto finansutgifter øker Det er også ansatt midler til investeringer på fond. Med disse forutsetninger, reduseres fordeling til drift. For årene 2014-2016 vil fordeling til drift nominelt øke svakt, men tar en hensyn til lønns- og prisvekst blir det en reell nedgang. Tinn kommune Side 49

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Følgende prognose for utviklingen i kommunens disponible fondsmidler er utarbeidet med grunnlag i rådmannens budsjettforslag: Tall i mill kr. 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 år 2016 Bundne driftsfond 17 554 16 137 14 720 13 303 11 886 Disposisjonsfond 19 217 22 603 14 236 14 418 19 090 Kraftfond 2 158 2 158 2 010 1 862 1 714 Ubundne investeringsfond 3 448 2 948 2 448 1 948 1 448 Bundne investeringsfond 852 852 852 852 852 År 2012 på disposisjonsfond er tall inkludert budsjettjusteringssak, der det ligger forslag på nedjustering av bevilgninger. Disse bevilgningene er flyttet til år 2013 Tinn kommune Side 50

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Driftsutgifter fordelt på tjenesteområder Diagrammet viser netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder i følge rådmannens budsjettforslag for 2013. Dette sier noe om aktivitetsnivået på de ulike områdene: Barnevern Næring, kultur og bibliotek NAV Asylmottak Kommunes store avtaler, felles innt./utg. Helse og omsorg Rådmann, politisk kontor og støttenheter Plan og landbruk, teknisk, brann og renhold Skoler og barnehager, VO Tinn kommune Side 51

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Lønn 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Lønnsutgifter 346 062 345 700 355 481 360 888 369 171 378 401 Sum driftsutgifter 577 905 599 534 585 186 598 041 610 761 625 522 Lønnsandel 60 % 58 % 61 % 60 % 60 % 60 % Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunen og utgjør 61 % av kommunens totale driftsutgifter i 2013. Lønnsandelen vil gå ned til 60 % i 2014 som deretter holder seg på tilsvarende nivå i resten av økonomiplanperioden. Lønn fordelt på ulike lønnstyper: 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Fast lønn 231 507 237 288 244 207 247 246 252 816 259 136 Annen lønn 48 962 30 139 31 560 32 293 33 100 33 927 Andre ytelser 2 396 2 744 2 929 3 003 3 078 3 155 Pensjon 31 997 33 982 34 431 35 149 35 972 36 872 Arbeidsgiveravgift 31 200 31 548 32 354 32 948 33 700 34 542 Avsetning. Lønn 0 10 000 10 000 10 250 10 506 10 769 Totalt lønn 346 062 345 700 355 481 360 888 369 171 378 401 Fast lønn økes med 6,9 mill. kr fra justert budsjett 2012 til budsjett 2013. Rådmannen har satt av totalt 10,0 mill. til lønnsoppgjør for 2013 basert på et lønnsoppgjør som gir en lønnsvekst på 4,0 % for 2013. Det forventes noe økning i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift som følge av lønnsoppgjøret. I økonomiplanen for 2014-2016 ligger det inne en lønnsvekst på 2,5 %. Det er også lagt inn reduksjon på lønnskostnader i forbindelse med opprettelse av privat skole. Tinn kommune Side 52

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Pensjon I budsjettforslaget for 2012 utgjør kostnadene til pensjon ca. 34 mill. kr. Beløpet skal komme dagens ansatte til gode når de blir pensjonister. Det er aktuarer i forsikringsselskapene som beregner kommunens kostnader til pensjon i 2013. Endelige tall for 2013 foreligger ikke før medio januar i 2014. Parallelt med dette betaler kommunen hver måned inn pensjonspremier for de ansatte, men summerer vi disse beløpene for et helt år, finner vi at innbetalt premie vil være forskjellig fra den faktiske kostnaden som aktuarene beregner. Denne forskjellen kalles premieavvik, og oppstår fordi det er ulike regler og økonomiske forutsetninger for de to størrelsene pensjonspremie og pensjonskostnad. I perioder vil premieinnbetalingen være høyere enn kostnaden som skal regnskapsføres. I slike tilfeller sier vi at premieavviket er positivt, og kommunen kan inntektsføre differansen. På tilsvarende måte skjer en utgiftsføring når premieavviket er negativt (dvs. premien mindre enn kostnaden). Dermed utliknes de årlige variasjonene i betalt premie, og vi oppnår en mer stabil, langsiktig utvikling i pensjonskostnadene. Når det oppstår et positivt premieavvik må dette dekkes inn igjen over 10/15 år, mens negative avvik inntektsføres over en tilsvarende periode.. Dette gjøres separat for hvert års avvik. Det kom nye regler fra 01.01.2012 vedr inndekning av premieavvik,endring fra 15 år til 10 år. Premieavvik fra 2002-2010 skal dekkes inn over 15 år, mens premieavvik oppstått fra 2011, skal dekkes inn over 10 år. Det vil si at det blir høyere beløp pr. år. I kommunens årsregnskap finner vi: pensjonskostnad i driftsregnskapet, dvs. aktuarberegnet kostnad - pensjonsforpliktelser i balansen, dvs. summen av de ansattes opptjente rettigheter - pensjonsmidler i balansen, dvs. avsatt til å dekke de ansattes opptjente rettigheter - oppsamlet premieavvik i balansen Tinn kommune Side 53

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Investeringer tall i tusen 2013 2014 2015 2016 SUM Totale investeringer 51 927 46 250 36 000 31 000 165 177 Rådmannens legger opp til et balansert investeringsnivå i økonomiplanperioden. Den største investeringen vil være utbedring innenfor VAR området. Oversikten nedenfor viser rådmannens forslag til investeringer i 2013. VAR Austbygde sentrum Gvepseborg kafe Snøkanoner Solspeilet Renovasjon inkl. Mårvik Rjukan Torg Teknisk anlegg og maskiner Mæland bru ERP - Lønn og Rassikring Trafikksikring Ny barnehage Konsolidert serverkpark IKT skoler Studentprosjekt Rjukan Lekeapparat bhg. - 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 NB! Nettoutgiften for Solspeilet er 0,5 mill. kr da 4 mill. hentes inn som ekstern støtte. For nærmere detaljer om investeringene ref. vedlegg D. Tinn kommune Side 54

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Finansiering av investeringene For å sikre økonomisk handlefrihet for kommunen må anbefalt mål om maksimalt 30-40 % lånefinansiering av totale investeringer følges. Investeringsnivået i kommunen i 2013 er innenfor anbefalt totalramme for investeringer, med 31,1 %. Dette vil sikre at ikke en for stor andel av kommunens inntekter går med til å betjene gjeld. En ser at en ligger innenfor dette målet i økonomiplanperioden 2013-2016. 40,0 35,0 31,1 30,6 35,5 30,0 25,0 21,2 23,8 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 2012 2013 2014 2015 2016 De kommunale investeringer finansieres ved låneopptak, tilskudd, driftsfinansiering og fond. Investeringene bør i størst mulig grad bli finansiert med egne midler. Låneopptak finansierer i hovedsak investeringer i VAR-sektoren (selvkostfinansierte investeringer). For at dette skal være mulig er det nødvendig å budsjettere med et positivt netto driftsresultat helst over det anbefalte målet. Lånefinansieringen i 2013 og i økonomiplanen er på omtrent 30 %. Rådmannen innstiller på en anbefalt investeringsramme på 30-40 % i lånefinansiert kapital. Tabellen viser hvordan investeringer er finansiert det enkelte år. Tinn kommune Side 55

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Just budsjett 2012 Budsjett 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Total 2013-2016 tall i tusen Bruk av lån 0-13 184-13 184 Låneopptak -26 032-11 000-11 000-11 000-11 000-44 000 Boligfondet -630-500 -500-500 -500-2 000 Overført fra drift -40 0 0 Disposisjonsfondet -41 720-15 888-27 900-19 700-15 700-79 188 Tilskudd -4 000-3 000-3 000 Fylkeskommunen Refusjon fra andre -5 000-4 000-4 000 Mottatt avdrag på utlån -1 000 Momskomp.inv. -5 259-4 355-6 850-4 800-3 800-19 805 SUM FINANSIERING -83 680-51 927-46 250-36 000-31 000-165 177 Det lånes 44,0 mill. kr. i perioden 2013-2016. Lånegjelden vil i følge budsjettforslaget utvikle seg slik i økonomiplanperioden: 324 322 320 318 316 314 Lånegjeld pr. 31.12 - mill. kr. 323 322 319 317 314 312 310 308 2012 2013 2014 2015 2016 Tinn kommune Side 56

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag Driftsmessige konsekvenser av investeringer Driftskonsekvenser av investeringer inngår som en del av økonomiplanens driftsrammer for de enkelte sektorene. I rådmannens budsjettforslag inngår de under nye tiltak. Momskompensasjon på investering har tidligere gitt et positivt utslag i drift, fordi selve investeringen inkl. mva. føres i investeringsregnskapet, mens momskompensasjon inntektsføres i driftsregnskapet. Dette er faset ut i løpet av 2013 og fra budsjettåret 2014 føres all momskompensasjon i investeringsbudsjettet. Renteutgifter som belastes driftsbudsjettet er beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak i tråd med rådmannens forslag til budsjett. Det er i budsjett- og økonomiplan lagt til grunn dagens rentenivå på nye lån. Avdragene for nye låneopptak er basert på nedbetaling over 30 år, og det utarbeides avdragsplan for hvert enkelt lån som tas opp. Finansutgiftene (renter og avdrag) øker noe i økonomiplanperioden. Økningen skyldes en forsiktig gradvis vekst i rentenivået, men også fordi kommunens lånegjeld vokser. Finansutgifter - mill. kr. 25,0 19,6 18,8 19,3 21,3 23,57 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 2012 2013 2014 2015 2016 Tinn kommune Side 57

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag God likviditet og økt rentenivå virker imidlertid også positivt inn på finansinntektene. Renteinntekter stagnerer da styringsrenten kun forventes en forsiktig vekst i årene fremover. På grunn av høyt investeringsnivå men effektivisering som sikrer stabile fondsmidler regner en med å sikre stabil likviditet og finansinntekter utover i økonomiplan-perioden. Finansinntekter - mill kr. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 5,4 5,1 4,4 4,9 4,1 2012 2013 2014 2015 2016 Tinn kommune Side 58

Budsjett 2013 økonomiplan 2013-2016 Rådmannens forslag 6. Vedlegg A. Netto ramme pr enhet B. Rådmannens forslag til tiltak C. Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens forslag D. Obligatoriske hovedoversikter E. Oversikt over avgifter og egenbetalinger F. Selvkostberegninger G. KOSTRA-analyse Tinn kommune Side 59

Netto ramme pr. enhet VEDLEGG A Tinn kommune Side 60

- Regnskap - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto Just Budsjett Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1000 Rådmannskontoret utgift 2 143 2 726 2 440 2 501 2 564 2 628-1010 Kommunens store avtaler - total utgift -15 300-1 333 439 460-110 -848 1020 Næringsavdelingen utgift 1 832 1 688 1 804 1 874 1 946 2 020 1040 Utredning utgift 2 376 2 865 3 362 3 450 3 540 3 632 1090 Politisk kontor utgift 4 816 4 488 5 098 5 225 5 356 5 490-1100 Økonomienheten utgift 10 871 12 163 11 391 11 677 11 970 12 271 1110 Felles inntekter utgifter utgift -305 453-339 176-336 942-342 291-348 801-355 053-1200 Organisasjon utgift 10 496 11 656 11 075 11 352 11 636 11 927 1210 Lærlingeordningen utgift 835 1 005 1 040 1 066 1 093 1 120 1412 Furuheim barnehage utgift 3 492 3 545 4 304 3 302 3 384 3 469 1414 Skibakkesletta barnehage utgift 5 688 5 884 5 900 5 711 5 854 6 000 1415 Dale Bakhus barnehage utgift 3 779 4 164 4 058 4 159 4 263 4 370

- Regnskap - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto Just Budsjett Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1416 Øverland barnehage utgift 5 017 5 011 4 773 4 387 4 497 4 609 1417 Bøen barnehage utgift 4 790 5 749 5 292 5 424 5 559 5 698 1422 Rjukan barneskole utgift 20 653 20 573 20 220 20 725 21 244 21 775 1423 Miland skole utgift 6 315 5 984 5 803 5 948 6 097 6 249 1427 Hovin skole og barnehage utgift 4 095 3 685 3 607 3 697 3 790 3 884 1428 Atrå barne- og ungdomsskole utgift 19 143 19 064 18 637 19 103 19 580 20 070 1429 Rjukan ungdomsskole utgift 12 926 10 964 11 458 11 883 12 207 12 512 1430 Voksenopplæringen utgift -1 155 1 740 0 1 3 4-1500 Pleie og omsorg - Institusjon utgift 52 538 51 707 51 619 52 909 54 232 55 588-1510 Pleie og omsorg Hjemmetjeneste utgift 30 582 32 044 32 664 33 481 34 318 35 176-1530 PU utgift 14 758 13 703 14 192 14 547 14 910 15 283-1560 Helse utgift 28 534 29 167 29 479 30 216 30 971 31 746 Tinn kommune Side 62

- Regnskap - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - - Netto - Just Budsjett Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1570 Barnevern og PPT utgift 10 425 10 403 10 464 10 726 10 994 11 269 1571 Nav -Tinn, sosialtjeneste utgift 13 245 14 317 14 148 14 502 14 865 15 236-1580 Asylmottak utgift -230 701 34 35 36 37-1620 Landbruk og plan utgift 3 505 4 351 4 052 4 230 4 413 4 599-1700 Kultur og Bibliotek utgift 10 250 13 051 10 956 11 230 11 510 11 798 1830 Renhold utgift 11 282 11 814 11 849 12 145 12 449 12 760-1840 Teknisk utgift 18 625 25 750 26 612 25 975 25 111 23 996 1880 Brann utgift 9 126 10 549 10 172 10 350 10 523 10 689 Tinn kommune Side 63

Rådmannens forslag til tiltak VEDLEGG B Tinn kommune Side 64

(i faste 2013 priser) Budsjettert beløp Tiltak som videreføres 2013 2014 2015 2016 Sentralt tjenesteområde Reservert for tilleggsbevilgning. 200 000 200 000 200 000 200 000 Formannskapet Klima- og energi-plan videreføres 190 000 190 000 190 000 190 000 Vannforskriften - videreføres t.o.m 139 000 139 000 77 000 0 2014 Avsetning til Kompetanseutvikling 500 000 500 000 500 000 500 000 videreføres Avsetning til prosjekt Saman om ein 400 000 400 000 400 000 400 000 betre kommune videreføres Kongsbergregionen - finansiering av 500 000 500 000 500 000 500 000 samarbeid Videreføring av etableringspris for 50 000 50 000 50 000 50 000 ungdom Stipend til elever ved idrettlinjene ved 10 000 10 000 10 000 10 000 Rjukan vgs. Tilskudd til Rjukanbadet uendret fra 3 000 000 3 000 000 3 000 000 3 000 000 2012 Tilskudd til Visit Rjukan ex. 1 700 000 1 700 000 1 700 000 1 700 000 markedsbidrag videreføres Entreprenørskap - tilskudd til 15 000 15 000 15 000 15 000 elevbedrifter Tilskudd til Tinn museum (videreføres 400 000 400 000 400 000 400 000 på 2012- nivå Tilskudd til Tinn Røde Kors videreføres 40 000 40 000 40 000 40 000 på 2012- nivå Tilskudd til Rjukan Idrett videreføres 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 på 2011 nivå. Ekstratilskudd 250 000 ikke videreført Tilskudd til Notodden Lufthavn 100 000 100 000 100 000 100 000 videreføres Tilskudd til Fjellab videreføres 1 111 000 1 130 000 1 159 000 1 194 000 Tilskudd til kirkelig fellesråd økes med deflator 3,3% kr 158 000 og videreføres Tilskudd til private barnehager videreføres, 100 % finansiering. og økes med kr 1,2 mill. kr fra 2012 4 808 000 4 808 000 4 808 000 4 808 000 8 815 000 8 815 000 8 815 000 8 815 000 Tinn kommune Side 65

Rådmannens budsjettforslag - generelle tiltak Generelle tiltak Endringer i forhold til dagens drift - 2012-nivå 2013 2014 2015 2016 Økning kommunal avgift på vann med -291 000-1 116 000-1 262 000-1 425 000 13 % i 2013-2016 (rettelse i år 1) Økning kommunal avgift på -1 278 000-1 148 000-1 252 000-1 364 000 renovasjon med 9 % i 2013-2016 ( rettelse i år 1) Reduksjon kommunal avgift slam, -182 000 126 000 113 000 98 000 reduksjon med -11 % i 2013-2016, (rettelse i år 1) Økning av feieravgift med 13 % i -65 000-74 000-84 000-95 000 2013-2016 Økning kommunal avgift på kart og 447 000-31 000-31 000-33 000 oppmålingsgebyr med 3 % i 2013-2016( (rettelse i år 1) Økning eiendomsskatt på kraftverk -7 000 000-1 900 000-1 900 000-1 900 000 Stortingsvalg 2013 400 000 0 0 0 Opprettelse av privat skole -1 800 000-1 800 000-1 800 000 konsekvens innsparing kommunale skoler Valgfag på Ungdomstrinnet 86 000 86 000 86 000 86 000 Rådmannens budsjettforslag tiltak på sentralt tjenesteområde (i faste 2013 priser) 2013 2014 2015 2016 Konsesjonskraftsinntekter -8 694 000-8 546 000-7 848 000-7 024 000 Utviklingstiltak - sum -8 694 000-8 546 000-7 848 000-7 024 000 Utviklingstiltak 2 252 000 2 804 000 2 106 000 1 282 000 Oppfølging av næringsplan 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Øst Telemark Etableringsenter 120 000 120 000 120 000 120 000 Visit Rjukan - markedsføring 400 000 400 000 400 000 400 000 Tilskudd til Rjukanbanen - intensjonsavtale 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Vidda Vinn 700 000 0 0 0 Verdensarvprosjekt 800 000 800 000 800 000 800 000 Bevaringsplaner - veiledningsmatriell 50 000 50 000 50 000 50 000 Tilbakeføringstilskudd 400 000 400 000 400 000 400 000 Boligtilskudd 600 000 600 000 600 000 600 000 Tilskudd til driftsbygniner i landbruket 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Fjellbussen - Tilskudd 372 000 372 000 372 000 372 000 SUM Utviklingstiltak 8 694 000 8 546 000 7 848 000 7 024 000 Tinn kommune Side 66

Rådmannens budsjettforslag - tiltak for skoler/barnehager Endringer i forhold til dagens drift - 2012-nivå 2013 2014 2015 2016 Utvidelse av Furuheim barnehage 615 000 0 0 0 Bemanningsreduksjon skoler -2 060 000-2 060 000-2 060 000-2 060 000 Bemanningsreduksjon barnehage -202 000 0 0 0 Rådmannens budsjettforslag - tiltak innenfor pleie og omsorg, helse og PU (i faste 2013 priser) Budsjettert beløp Tiltak som videreføres 2013 2014 2015 2016 Kjøp av rehab.plasser Rjukan sykehus videreføres fra 2012 2 000 000 2000 000 2 000 000 2 000 000 Samhandlingsreformen avsattvidereføres og prisjusteres 9 902 000 9 902 000 9 902 000 9 902 000 Fysioterapi - videreføres 272 000 272 000 272 000 272 000 Endringer i forhold til dagens drift - 2012- nivå 2013 2014 2015 2016 Rusprosjekt 312 000 312 000 312 000 312 000 Kompensasjon samhandlingsreformen bortfall i 2015-2016 + - 1 701 000 + -1 701 000 Tinn kommune Side 67

Rådmannens budsjettforslag - tiltak innenfor landbruk, plan, kultur, renhold, teknisk og brann (i faste 2013 priser) Budsjettert beløp Tiltak som videreføres 2013 2014 2015 2016 Vedlikeholdsplan 4 500 000 4 500 000 4 500 000 4 500 000 Plan for asfaltering 2 500 000 2 500 000 2 500 000 2 500 000 Vidda Vinn 700 000 Bevaringsplaner -veiledningsmateriell 50 000 50 000 50 000 50 000 Tilbakeføringstilskudd 400 000 400 000 400 000 400 000 Boligtilskudd 600 000 600 000 600 000 600 000 Tilskudd til driftsbygninger i landbruket 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Kulturskoletilbud i SFO 86 000 86 000 86 000 86 000 Tinn kommune Side 68

Tiltak som ikke er tatt inn i rådmannens budsjettforslag VEDLEGG C Tinn kommune Side 69

Forslag til nye driftstiltak fra enhetene Endringer i forhold til dagens drift 2013 -nivå Forslag driftstiltak 2013 2014 2015 2016 Enheter Rådmannens stab Prøveprosjekt for opprydding av avfall i kommunen 200 000 Økonomienheten (IT-avd.) Alteris, støtte verktøy for fjernstyr. av skjermer 500 000 50 000 50 000 50 000 Støttesystem Telefoni + Oppgrad. Aastra 700 000-90 000-90 000-90 000 Furuheim barnehage: Digitale verktøy 15 000 0 0 0 Kjøkkeninnredning 50 000 Vikarutg. til ubunden tid for ped.leder 150 000 Økte utgifter hjemmeside 3 000 Økte utgifter til fagmøter 8 000 Skibakkesletta barnehage: Ekstra stilling pga ubunden tid 215 000 205 000 215 000 215 000 Forsøksordn. med flere faste vikarer 405 000 Innkj. Etter ergonomigjennomgang 30 000 Opplæring 49 000 Refusjon sykepenger fjernes som en budsjettert inntekt. 303 000 303 000 303 000 303 000 Dale Bakhus barnehage: Hjemmeside 3 000 Refusjon sykepenger 182 000 Styrerutdanning 60 000 Vikar for førskolelærer 195 000 Vognskur 50 000 0 0 0 Øverland barnehage: Ref. sykepenger-finans.fast vikar 177 000 177 000 177 000 177 000 HMS-tiltak jmfr. ergonomisk rissikovurdering i bhg. 52 000 Vikarlønn til bruk ved uttak av ubunden tid for førskolelærere 202 000 202 000 202 000 202 000 Økn. av ant. pedagog stillinger i bhg 75 000 150 000 150 000 150 000 Bøen barnehage: Hjemmeside 3 500 3 500 3 500 3 500 Fjerne forventet inntekt på ref. sykepenger 344 000 344 000 344 000 344 000 Vedtak - ekstraressurser ift enkeltbarn 2012/2013 122 000 Vikar for førskolelærere 196 000 196 000 196 000 196 000 Tinn kommune Side 70

Endringer i forhold til dagens drift 2013 -nivå Forslag driftstiltak 2013 2014 2015 2016 Miland skole: Lekeapparater 100 000 60 000 60 000 Nytt tak Onarheim og Valhall 1 000 000 Felles omsorg Tinn: Fornying av tekstiler ved sykehjemmene 80 000 80 000 80 000 80 000 Hjemmetjenesten distrikt 1: Brukerstyrt personlig assistent 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Omsorgslønn 64 000 Manglende inntekter husleie 0 0 0 0 Hjemmetjenesten distrikt 2: Omsorgslønn 150 000 Landbruk og plan: Tinn Sau og geit; beiteprosjekt radiobjøller 100 000 Vedlikehald av turvegar 250 000 250 000 250 000 250 000 Geovekstprosjekt 2012 2013 200 000 Barnevern /PPT: Økt fosterhjemsutgifter 2 100 000 2 100 000 2 100 000 2 100 000 Kultur: Nye stoler i Rjukan kino 700 000 Styrking av kulturskoletilbud 520 000 520 000 520 000 520 000 Toalett MOT kafeen 460 000 Vedlikehold telt- og arrangementsutstyr 50 000 50 000 50 000 50 000 Ebok på biblioteket 12 000 12 000 12 000 12 000 Rjukan bibliotek 100 år oppussing 850 000 Lys på Fabrikkbroen 90 000 Istandsetting Birkeland/Eyde-ovn i Kinoparken 200 000 Reparasjon av slepebåten Maar 70 000 Renhold: Utvidelse av rengjøringsarealer Furuheim barnehage 40 000 Teknisk VAR: Driftskontrollanlegg trinn 2 - sluttføring 200 000 150 000 150 000 150 000 Serviceavtale på Gemini VA kartsystem 100 000 100 000 100 000 100 000 Forprosjekt avløpsanlegg Atrå 500 000 Forprosjekt VA-anlegg Våer 500 000 Hovedplan vannforsyning 800 000 Utskifting av vann-målere 200 000 200 000 200 000 200 000 Tinn kommune Side 71

Endringer i forhold til dagens drift 2013 -nivå Forslag driftstiltak 2013 2014 2015 2016 Teknisk: Atråbadet drifting 30 000 30 000 30 000 30 000 Brannverntiltak sertifisering/godkjennelse 100 000 100 000 100 000 100 000 Tveitoparken (årlig vedlikehold) 50 000 50 000 50 000 50 000 Radontiltak 50 000 50 000 50 000 50 000 Brann: Deltidsreformen 900 000 900 000 Sum 15 755 500 7 202 500 6 302 500 6 242 500 Tinn kommune Side 72

Forslag til nye driftstiltak fra Tinn kirkelig fellesråd Forslag til driftstiltak 2013 2014 2015 2016 Vedlikeholdsprosjekt Vedlikeholdsplan Tinn kirkelig fellesråd 1 250 000 1 250 000 1 250 000 1 250 000 Sum nye tiltak fra fellesrådet 1 250 000 1 250 000 1 250 000 1 250 000 Tinn kirkelig fellesråd har søkt om midler til diverse investerings- og vedlikeholdstiltak i prioritert rekkefølge, på til sammen kr 1 750 000, i rådmannens forslag ligger det kr 500.000 hvert år. Forslag til nye driftstiltak fra politiske vedtak Forslag til driftstiltak 2013 2014 2015 2016 K-sak 52/12 Radonmålinger i kommunale bygg Ik Ik Ik Ik K-sak 103/12 Parkeringsplass ved Fjellstua tilbud fra Rjukan IL Ik Ik Ik Ik K-sak 116/12 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tinn Ik Ik Ik Ik Ik = Ikke kostnadsberegnet Tinn kommune Side 73

NYE INVESTERINGSPROSJEKT FORSLAG FRA ENHETER tall i tusen B2013 B2014 B2015 B2016 Plan perioden Rådmannens stab Sanitærbygg Sandveen 400 000 0 0 0 400 000 Teknisk Radon. Tiltak ventilasjon 625 000 625 000 0 0 1 250 000 Generelt bruvedlikehold 500 000 500 000 125 000 125 000 1 250 000 Brannverntiltak kommunale bygg 1 875 000 1 875 000 1 875 000 1 562 500 7 187 500 Rehabilitering Rj.huset kjøkken 500 000 650 000 0 0 1 150 000 Fabrikkbrua, tilbakeføring av lys. Verdensarv 150 000 0 0 0 150 000 Generelt bruvedlikehold 500 000 500 000 125 000 125 000 1 250 000 Lekeplass Tveitoparken 500 000 500 000 500 000 1 500 000 Inngjerding uteområde Svadde 325 000 0 0 0 325 000 Brann Utbygging brannstasjon i Tinn Austbygd 500 000 0 0 0 500 000 Øvelsescontainer for røykdykking 250 000 250 000 250 000 0 750 000 Brannbil Tinn Austbygde 325 000 325 000 325 000 0 975 000 Brannbåt 125 000 125 000 125 000 250 000 625 000 TranceFire PC 182 000 0 0 0 182 000 Nødnett 250 000 250 000 0 0 500 000 Kultur Elektrolyserør 110 000 0 0 0 110 000 IKT Oppgradering telefonisystem Tinn kommune 938 000 0 0 0 938 000 Oppgradering Alteris Client Management 637 000 0 0 0 637 000 Pleie og Omsorg inkl. hj.tj. Overfallsalarmer, Rjukan Sykehjem og Tinn Helsetun 225 000 0 0 0 225 000 Buss til hjemmetjenesten 800 000 0 0 0 800 000 INVESTERINGSPROSJEKT ENDRING RAMME FORSLAG FRA ENHETER tall i tusen B2013 B2014 B2015 B2016 Plan perioden Teknisk Maskiner og utstyr 2 840 000 2 000 000 2 000 000 0 6 840 000 Høydebasseng og vannledning Tinn Austbygd 1 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 7 000 000 Kultur Prosjekt 170015 Bybroer rehabilitering av lyssøyler 200 000 0 0 0 200 000 Økonomi Lønn/Personal/Økonomisystem 1 357 000 0 0 0 1 357 000 Tinn kommune Side 74

Obligatoriske hovedoversikter VEDLEGG D Tinn kommune Side 75

tall i tusen HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Regnskap 2011 Just bud 2012 Økonomiplan Budsjett 2013 2014 2015 2016 Brukerbetalinger -19 351-18 369-18 654-19 010-19 485-19 972 Andre salgs- og leieinntekter -101 826-98 568-98 561-102 379-106 527-111 019 Overføringer med krav til motytelse -82 433-54 828-53 570-53 758-55 102-56 480 herav momskompensasjon for investeringer -3 635-3 787-1 093 0 0 0 Rammetilskudd -130 738-153 000-160 000-162 155 164 422-168 532 Andre statlige overføringer -18 789-11 435-11 621-10 952-10 296-10 554 Andre overføringer -1 037 0 0 0 0 0 Skatt på inntekt og formue -116 692-123 000-125 500-128 638-131 853-135 150 Eiendomsskatt -67 855-72 369-79 369-81 353-83 387-85 472 Andre direkte og indirekte skatter -54 272-53 339-53 339-53 339-53 339-53 339 SUM DRIFTSINNTEKTER -592 993-584 907-600 614-611 584-624 411-640 517 Lønnsutgifter 284 199 270 170 278 696 284 386 290 884 298 156 Sosiale utgifter 63 197 65 530 66 785 68 097 69 672 71 414 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteprod. 121 389 125 703 119 441 122 272 125 165 128 294 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod. 40 679 40 646 42 500 43 563 44 652 45 768 Overføringer 49 156 78 225 62 423 61 987 61 015 61 653 Avskrivninger 20 655 20 318 20 318 20 318 20 318 20 318 Fordelte utgifter -1 370-1 058-1 164-1 193-1 223-1254 SUM DRIFTSUTGIFTER 577 906 599 534 588 998 599 429 610 483 624 349 BRUTTO DRIFTSRESULTAT -15 087 14 626-11 615-12 155-13 928-16 227 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -6 566-5 847-4 912-5 176-5 715-6 227 Gevinst på finansielle instrumenter -264 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -28-30 -50-50 -50-50 SUM EKSTERNE FINANSINNT. -6 859-5 877-4 962-5 226-5765 -6 277 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 10 308 10 787 9 835 9 980 11 544 13 404 Tap på finansielle instrumenter 283 0 0 0 0 0 Avdragsutgifter 10 600 8 822 9 000 9 400 9 800 10 200 Utlån 88 42 42 42 42 42 SUM EKSTERNE FINANSUTG. 21 280 19 651 18 877 19 422 21 386 23 646 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 14 421 13 774 13 915 14 196 15 621 17 369 Motpost avskrivninger -20 655-20 318-20 318-20 318-20 318-20 318 NETTO DRIFTSRESULTAT -21 321 8 082-18 018-18 277-18 625-19 117 Netto driftsresultat i %. 3,6% 1,4% 3% 3% 3% 3% Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -18 103-26 612 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -37106-34 631-8 889-8 741-8 043-7 219 Bruk av bundne fond -5 447-4 257-4 267-4 267-4 267-4 267 SUM BRUK AV AVSETNINGER -60 657-65 501-13 156-13 008-12 310-11 486 Overført til investeringsregnskapet 2 718 0 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 44 993 54 407 28 163 28 274 27 924 27 592 Avsetninger til bundne fond 7 655 3 011 3 011 3 011 3 011 3 011 SUM AVSETNINGER 55 365 57 418 31 174 31 285 30 935 30 603 REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK -26 612 0 0 0 0 0 Tinn kommune Side 76

HOVEDOVERSIKT INVESTERING Økonomiplan tall i tusen Regnskap 2011 Just.bud 2012 Budsjett 2013 2014 2015 2016 Salg av driftsmidler og fast eiendom -557 0 0 0 0 0 Andre salgsinntekter -43 0 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelser -170-10 259-8 355-6 850-4 800-3 800 - herav momskompensasjon for invest. 0-5 259-4 355-6 850-4 800-3 800 Statlige overføringer -500-4 000-3 000 0 0 0 Andre overføringer -2 495 0 0 0 0 0 Renteinntekter og utbytte 00 0 0 0 0 0 SUM INVESTERINGSINNTEKTER -3 765-14 259-11 355-6 850-4 800-3 800 Lønnsutgifter 1 256 0 0 0 0 0 Sosiale utgifter 238 0 0 0 0 0 Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon 28 926 78 613 51 927 46 250 36 000 31 000 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon. 0 0 0 0 0 0 Overføringer 4 261 67 0 0 0 0 Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter -247 0 0 0 0 0 SUM INVESTERINGSUTGIFTER 34 435 78 680 51 927 46 250 36 000 31 000 Avdrag på lån 1 475 0 0 0 0 0 Utlån 5 088 5 000 0 0 0 0 Kjøp av aksjer og andeler 1 193 0 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 1 998 0 0 0 0 0 Avsetninger til bundne fond 493 0 0 0 0 0 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 0 SUM FINANSTRANSAKSJONER 10 247 5 000 0 0 0 0 FINANSIERINGSBEHOV 40 917 69 421 40 572 39 400 31 200 27 200 Bruk av lån -16 442-26 032-24 184-11 000-11 000-11 000 Mottatte avdrag på utlån -2 447-1 000 0 0 0 0 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert -1279 0 0 0 0 0 Overføringer fra driftsregnskapet -2 718-40 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -15 485-41 720-15 888-27 900-19 700-15 700 Bruk av ubundne investeringsfond - 2 108-629 -500-500 -500-500 Bruk av bundne fond -440 0 0 0 0 0 SUM FINANSIERING -40 917-69 421-40 572-39 400-31 200-27 200 UDEKKET/UDISPONERT 0 0 0 0 0 0 Tinn kommune Side 77

BUDSJETTSKJEMA 1 a - drift Regnskap 2011 Just. Bud 2012 Økonomiplan Budsjett 2013 2014 2015 2016 Skatt på inntekt og formue -116 692-123 000-125 500-128 638-131 853-135 150 Ordinært rammetilskudd -130 738-153 000-160 000-162 155-164 422-168 532 Skatt på eiendom -67 855-72 369-79 369-81 353-83 387-85 472 Andre direkte eller indirekte skatter -54 272-53 339-53 339-53 339-53 339-53 339 Andre generelle statstilskudd -18 789-11 435-11 621-10 952-10 296-10 554 Sum frie disponible inntekter -388 346-413 143-429 829-436 437-443 298-453 043 Renteinntekter og utbytte -6 566-5 847-4 912-5 176-5 715-6 227 Gevinst på finansielle instrumenter -264 0 0 0 0 0 Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter 10 308 10 787 9 835 9 980 11 544 13 404 Tap på finansielle instrumenter 283 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 10 600 8 822 9 000 9 400 9 800 10 200 Netto finansinntekter/- utgifter 14 361 13 762 13 923 14 204 15 629 17 377 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 0 Til bundne avsetninger 7 655 3 011 3 011 3 011 3 011 3 011 Til ubundne avsetninger 44 993 54 407 28 163 28 274 27 924 27 592 Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -18 103-26 612 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger -37 106-34 631-8 889-8 741-8 043-7 219 Bruk av bundne avsetninger -5 447-4 257-4 267-4 267-4 267-4 267 Netto avsetninger -8 009-8 082 18 018 18 277 15 625 19 117 Overført til investeringsbudsjettet 2 718 0 0 0 0 0 Til fordeling drift -379 276-407 463-397 888-403 956-409 043-416 553 Sum fordelt drift 352 664 407 463 397 888 403 956 409 043 416 553 Merforbruk/mindreforbruk -26 612 0 0 0 0 0 Tinn kommune Side 78

BUDSJETTSKJEMA 1 b - drift Sum fordelt til drift pr enhet Regnskap 2011 Just. Bud 2012 Økonomiplan Budsjett 2013 2014 2015 2016 Rådmannskontoret 2 143 2 726 2 440 2 501 2 564 2 628 Kommunens store avtaler - total -2 690 10 294 6 817 6 845 6 283 5 553 Næringsavdelingen 1 832 2 188 2 804 2 874 2 946 3 020 Rådmannens stab 2 450 3 004 3 501 3 589 3 679 3 771 Politisk kontor 5 316 4 488 5 098 5 225 5 356 5 490 Økonomienheten 10 946 12 161 11 439 11 725 12 018 12 319 Felles inntekter/utgifter 12 989 28 342 30 874 32 766 33 585 34 425 Organisasjon 10 494 11 656 11 075 11 352 11 636 11 927 Lærlingeordningen 835 1 005 1 040 1 066 1093 1 120 Furuheim Barnehage 3 605 3 545 4 304 3 302 3 384 3 469 Skibakkesletta Barnehage 6 064 5 884 5 900 5 711 5 854 6 000 Dale Bakhus Barnehage 3 905 4 164 4 058 4 159 4 263 4 370 Øverland Barnehage 5 136 5 011 4 773 4 387 4 497 4 609 Bøen Barnehage 5 478 6 245 5 581 5 424 5 559 5 698 Rjukan Barneskole 20 882 20 573 20 220 20 725 21 244 21 775 Miland Skole 6 346 5 984 5 803 5 948 6 097 6 249 Hovin skole- og barnehage 4 067 3 685 3 607 3 697 3 790 3 884 Atrå barne- og ungdomsskole 19 177 19 064 18 637 19 103 19 580 20 070 Rjukan ungdomsskole 13 658 10 964 13 012 12 813 12 230 12 536 Voksenopplæringen -723 1 790 350 359 368 377 Pleie og omsorg - Institusjon 52 628 51 707 51 619 52 909 54 232 55 588 Pleie og omsorg Hjemmetjeneste 30 618 32 044 32 664 33 481 34 318 35 176 PU 14 758 13 703 14 192 14 547 14 910 15 283 Helse 29 454 38 967 39 279 40 261 39 480 40 467 Barnevern og PPT 13 136 12 163 12 224 12 530 12 843 13 164 Nav -Tinn, sosialtjeneste 18 520 19 236 19 348 19 832 20 328 20 836 Asylmottak -238 701 34 35 36 37 Landbruk og plan 4 759 6 802 6 513 5 997 6 186 6 379 Kultur og bibliotek 12 099 13 240 10 953 11 227 11 507 11 795 Renhold 11 171 11 814 11 849 12 145 12 449 12 760 Teknisk 24 907 33 786 27 728 27 091 26 227 25 112 Brann 9 131 10 549 10 172 10 350 10 523 10 689 Fjellab -187-20 -20-21 -21-22 Fordelt til drift fra Regnskapskjema 1 a 352 664 407 463 397 888 403 956 409 043 416 553 Tinn kommune Side 79

BUDSJETTSKJEMA 2a - investering Økonomiplan tall i tusen Regnskap 2011 Just.bud 2012 Budsjett 2013 2014 2015 2016 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 34 435 78 680 51 927 46 250 36 000 31 000 Utlån og forskutteringer 6 281 5 000 0 0 0 0 Avdrag på lån 1 475 0 0 0 0 0 Avsetninger 2 491 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 44 681 83 680 51 927 46 250 36 000 31 000 FINANSIERING Bruk av lånemidler -16 442-26 031-24 184-11 000-11 000-11 000 Inntekter fra salg av anleggsmidler -557 0 0 0 0 0 Tilskudd til investeringer -2 995-4 000-3000 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -2 617-11 259-8 355-6 850-4 800-3 800 -herav momskompensasjon for investeringer. 0-5 259-4 355-6850 -4 800-3 800 Andre inntekter -43 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering -22 653-41 290-35 539-17 850-15 800-14 800 Overført fra driftsregnskapet -2 717-40 0 0 0 0 Bruk av mindreforbruk året før -1 278 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger -18 032-42 350-16 388-28 400-20 200-16 200 Sum finansiering -44 681-83 680-51 927-46 250-36 000-31 000 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 Tinn kommune Side 80

tall i tusen BUDSJETTSSKJEMA 2 B INVESTERING Justert budsjett 2012 Budsjett 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Tot. 2013-2016 IKT skoler 0 400 400 400 400 1 600 Konsolidert serverpark 957 800 0 0 0 800 ERP - Lønns- og personalsystem 2 000 1 665 1 665 Atrå ungdomsskole renovering 0 0 1 000 5 000 15 000 21 000 Ny barnehage 700 1 000 19 000 10 000 0 30 000 Rassikring 300 1 000 1 000 1 000 1 000 4 000 Trafikksikring 600 1 000 400 400 400 2 200 Austbygda Sentrum 9 000 8 900 0 0 0 8 900 Rjukan torg 3 750 3 450 10 000 5 000 0 18 450 Solspeilet 5 000 4 500 0 0 0 4 500 Gvepseborg kafe 13 422 5 222 0 0 0 5 222 Kommunal jakthytte 250 0 250 0 0 250 Handikapgarderobe Rjukanbadet 950 0 0 0 0 0 Studentprosjekt Rjukan sentrum 306 306 0 0 0 306 Vannverk og nettiltak 5 000 4 000 4 000 4 000 4 000 16 000 Renseanlegg og nettiltak 7 700 4 000 4 000 4 000 4 000 16 000 Høydebasseng Tinn Austbygd 3 700 2 200 0 0 0 2 200 Renovasjon inkl. Mårvik 5 284 4 284 4 000 4 000 4 000 16 284 Mæland Bru 2 000 2 000 0 0 0 2 000 Lekeapparat barnehager 200 200 200 200 200 800 Tekniske anlegg og maskiner 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 Snøkanoner 5 000 5 000 Diverse prosjekter 2012, avsluttes 25 561 0 Sum investering 83 680 51 927 46 250 36 000 31 000 165 177 FINANSIERING tall i tusen Justert budsjett 2012 Budsjett 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Tot. 2013-2016 Bruk av lån -26 032-13 184 0 0 0-13 184 Låneopptak 0-11 000-11 000-11 000-11 000-44 000 Ubundet investeringsfond inkl. boligfond -630-500 -500-500 -500-2 000 Disposisjonsfondet -41 720-15 888-27 900-19 700-15 700-79 188 Overføring fra fylke -4 000-3 000 0 0 0-3 000 Refusjon fra andre -5 000-4 000 0 0 0-4 000 Overført fra drift -40 0 0 0 0 0 Mottatt avdrag på utlån -1 000 Momskompensasjon investering -5 259-4 355-6 850-4 800-3 800-19 805 Sum finansiering -83 680-51 927-46 250-36 000-31 000-165 177 Tinn kommune Side 81

Oversikt over avgifter og egenbetalinger VEDLEGG E Tinn kommune Side 82

INNHOLD 1. Oppholdsbetaling barnehage 2. Oppholdsbetaling SFO 3. Gebyr for behandling av konsesjonssaker og delingssaker etter jordloven 4. Kommunale boliger 5. Gebyrregulativ for saksbehandling av plansak og byggesak 6. Gebyr for matrikkeltjenester i Tinn Kommune 7. Betalingssatser for vann, avløp, renovasjon og feiing 8. Tilknytningsavgift vann og kloakk 9. Gebyr avfallsmottak 10. Satser på hjemmebaserte tjenester 11. Øvrige betalingssatser sektor Levekår 12. Betalingssatser knyttet til helsestasjonen Tinn kommune Side 83

Oppholdsbetalinger barnehage fra 01.01.2013 Maxpris kr 2 330,- Hovedregel: sats / 20 d x antall dager pr. mnd HELE & HALVE PLASSER Int.gruppe Årsinntekt Hel plass Halv plass 1 0 199 999 1 030,- 515,- 2 200 000 299 999 1 540,- 770,- 3 300 000 -> 2 330,- 1 165,- Kost +250,- +125,- 4 DAGERS UKE (sats/20x16) Int.gruppe Årsinntekt 1. barn 2. barn 1 0 199 999 820,- 410,- 2 200 000 299 999 1 240,- 620,- 3 300 000 -> 1 860,- 930,- Kost +200,- +200,- 3 DAGERS UKE (sats/20 x 12) Int.gruppe Årsinntekt 1. barn 2. barn 1 0 199 999 620,- 310,- 2 200 000 299 999 930,- 465,- 3 300 000 -> 1 400,- 700,- Kost +150,- +150,- 2 DAGERS UKE (sats/20 x 8) Int.gruppe Årsinntekt 1. barn 2. barn 1 0 199 999 410,- 205,- 2 200 000 299 999 620,- 310,- 3 300 000 -> 930,- 465,- Kost +100,- +100,- Ved samlet inntekt under 2 G kan det søkes økonomisk friplass Kjøp av ekstra dag: Inntekt o/ 250 000 Inntekt u/250 000 kr.150,- pr dag kr.100,- pr dag Skolerfritidsordning SFO-satser: Int.gruppe Årsinntekt SFO- plass 1 0 199 999 600,- 2 200 000 299 999 900,- 3 300 000 -> 1 350,- Kost +150,- Ved samlet inntekt under 2 G kan det søkes friplass. Det foreslås også mulighet for kjøp av ekstra dager for kr 100,- pr dag. Tinn kommune Side 84

Gebyr for behandling av konsesjonssaker og delingssaker etter jordloven Vedtatt med hjemmel i Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker, fastsatt av Statens landbruksforvaltning 14. desember 2011 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 27a. Landbrukseiendom - deling For behandling av søknader om delingssamtykke etter jordloven kreves det et gebyr på kr 1.617,00. Det skal betales ett gebyr selv om søknaden gjelder fradeling av flere tomter eller parseller fra samme eiendom. Det samme gjelder ved såkalte stripeerverv til veiformål og lignende fra flere eiendommer. Konsesjonssøknader på erverv av fast eiendom For behandling av konsesjonssøknad kreves det et gebyr på kr 5 000,00 Det skal betales ett gebyr ved søknad om konsesjon for en eiendom selv om der er flere erververe av samme eiendom. Når det søkes om konsesjon fordi eieren ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt (slektskapskonsesjon), jf. konsesjonsloven 5 andre og tredje ledd og 9 fjerde ledd, skal det ikke betales gebyr. Kommunale boliger Husleie kommunale boliger vil bli justert etter konsumprisindeksen hvert år. Tinn kommune Side 85

GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING AV PLANSAK OG BYGGESAK. 2013 Generelle forutsetninger Gebyrregulativ for behandling av byggesaker/tiltak og reguleringssaker etter plan- og bygningsloven i Tinn Kommune, i henhold til 33-1 og 32-8 i Plan- og bygningsloven 2008. Gebyrsatsene gjelder fra 01.01.2013 Gebyrfaktura sendes tiltakshaver/søker etter behandling av søknaden, basert på sakstype, og forutsettes fortrinnsvis innbetalt til kommunen før tiltaket igangsettes, jfr plan og bygningsloven 33-1. Betaling av gebyr skjer til kommunen etter tilsendt faktura etter det regulativ og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger hos kommunen. Gebyr for saksbehandling 1. Søknad om tillatelse uten ansvarsrett 2012 2013 For saksbehandling/kontroll med arbeider etter 20-2 a og de saker etter 20-1 som ikke kan måles etter grunnflate er gebyret i kurante saker ifm boliger, fritidsboliger og lignende: Mindre tiltak på bebygget eiendom. 20-2 a Driftsbygninger i landbruket < 100 m² 20-2 b 1.617,00 1.617,00 Delingssak i samsvar med godkj. plan 20-1 m Andre mindre tiltak etter kommunens skjønn 20-2 d 2. Søknader om mindre konstruksjoner, endringer og terrenginngrep. For saksbehandling med arbeider etter 20-1 c, e, f, j og k: Fasadeendring 20-1 c Behandling av delingssaker 20-1 m Andre varige konstruksjoner / anlegg 20-1 l Midlertidige eller transp. bygninger 20-2 c Riving av tiltak 20-1 e Driftsbygninger i landbruket >= 100 m² 20-2 b 4.441,00 4.414,00 3. Bygninger til boligformål 3.1 Bygning til boligformål 20-1 a Ved ett trinns søknadsbehandling og rammetillatelse pr bygning. Ved to trinn: For inngangsettingstillatelse:. Dersom bygningen har flere boenheter / hybel: Tillegg pr boenhet.. 3.2 Fritidsboliger. 20-1 a Ved ett trinns søknadsbehandling og rammetillatelse pr bygning.. Ved to trinn: For inngangsettingstillatelse:. Dersom bygningen har flere boenheter / hybel: Tillegg pr enhet:. 8.824,00 2.206,00 2.206,00 16.177,00 2.206,00 2.206,00 8.824,00 2.206,00 2.206,00 16.177,00 2.206,00 2.206,00 Tinn kommune Side 86

3.3 Installering av pipe / ildsted For behandling av søknad om rehabilitering eller installering av ny pipe og ildsted i bolig eller fritidsbolig 1.617,00 1.617,00 2012 2013 3.4 Søknad om bruksendring For søknad om bruksendring etter 20-1 d kan gebyrsatsen vurderes etter tiltakets art. For bruksendringer hvor det ikke foretas bygningsmessige endringer, eller hvor uttalelse fra andre ikke er påkrevd, fastsettes som % av gebyr for nytt bygg. 33 % 3.5 Søknad om skilt og reklame - inntil 1 m² skiltflate.. - over 1 m² skiltflate.. 1.617,00 2.856,00 1.617,00 2.942,00 3.6 Øvrige bygg: For alle kategorier nybygg, samt tilbygg, påbygg, underbygg og hovedombygging, som ikke omfattes av pkt. 2.1 til 4.5 betales gebyr avhengig av tiltakets bruksareal etter følgende formel: Gebyr = B x ( BRA*D ) - C Ved to trinn: For inngangsettingstillatelse:. B = 881,00 C= 1588,00 D = 2 2.206,00 B = 881,00 C = 1588,00 D = 2 2.206,00 4. Andre gebyr 4.1 Søknad om lokal godkjenning av ansvarsrett For behandling av søknad om lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett etter plan og bygningsloven fastsettes følgende gebyrer for godkjenning av foretak:. Bytte av ansvarsrett; gjelder både lokal og sentral godkj.. Behandling av nye ansvar ved igangsettingstillatelse.. 2.206,00 2.206,00 2.206,00 2.206,00 2.206,00 2.206,00 4.2 Behandling av søknad om dispensasjon Dispensasjon med hjemmel i 19 4.414,00 4.414,00 4.4 Overtredelsesgebyr For tiltak etter 20-1 og 20-2 som er igangsatt uten byggetillatelse Minstegebyr. Ved gjentagelser av overtredelser. Tiltak som får uopprettelige konsekvenser og som medfører økonomisk vinning Tiltak som medfører stor uopprettelig skade 8.477,00 8.477,00 20 000,00 50 000,00 100 000,00 4.5 Avviksbehandling v/tilsyn: For behandling av rapportert avvik eller avvik som er avdekket gjennom kommunens tilsyn/kontroll. 2.206,00 2.206,00 4.7 Gebyr etter medgått tid Timepris for saksbehandler. 515,00 515,00 Tinn kommune Side 87

5. Reguleringsplaner. (Områderegulering og detaljregulering) Det kreves gebyr for alle regulerings- /bebyggelsesplaner fram til de vedtas lagt fram til offentlig høring, uansett formål. Gebyret beregnes etter arealinnholdet for planområdet. 2012 2013 5.1 Detaljregulering Areal < 5 da. Areal 5-15 da... Areal > 15 da.. 15.706,00 22.076,00 26.468,00 15.706,00 22.076,00 26.468,00 5.2 Mindre vesentlige endringer Gebyr for behandling av mindre vesentlige endringer i forbindelse med private reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, uavhengig av planens størrelse, er pr sak:. 5.146,00 5.146,00 5.3 Mottak av planer. Gebyr for bearbeiding av planer til digital form (SOSI-standard) jfr. veileder fra MD T-1226 med endringer. Komplett digital leveranse etter SOSI-standard... Planer som ikke tilfredstiller SOSI-standard fullt ut, men som har topologi og entydig linjegeometri.. Planer med stort avvik fra SOSI-standard. Topologi mangler og tolking av data er så vanskelig at ny digitalisering er enklest Gebyrfritt 7.354,00 14.706,00 Gebyrfritt 7.354,00 14.706,00 6. Avslag på søknad / ikke vedtatt plan For tiltak som ikke kommer til utførelse eller blir avslått, det vil si hvor det bare foretas søknadskontroll, betales gebyr med 75% av gjeldende satser for de ulike sakstyper (maksimalt kr 10.000). For private forslag til områderegulering og detaljregulering, samt endringer av disse, som ikke blir vedtatt betales gebyr med 50% av gjeldende satser Ved reduksjon av gebyr som nevnt foran tilbakebetales deler av gebyret etter melding om bortfall av eller avslag på byggeplanene, eller avslag på private forslag til område og detaljregulering. Tinn kommune Side 88

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Tinn kommune Side 89

Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 92 2 FORMÅL... 93 2.1 Definisjon... 93 2.2 Hjemmelsgrunnlaget... 93 2.2.1 30. Utlevering og behandling av opplysningar frå matrikkelen... 93 2.2.2 32 Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar... 94 2.2.3 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven... 94 2.2.4 Betaling for utlevering og behandling av opplysninger fra matrikkelen etter matrikkelloven 30 95 2.3 Bakgrunn for gebyrene... 95 3 GEBYRMALEN... 97 3.1 Om malstrukturen... 97 3.2 Prinsipper som gjelder ved fastsettelse av gebyrsatser... 98 3.3 Kalkulering av gebyrsatser etter selvkostprinsippet... 99 4 GENERELLE BESTEMMELSER... 100 4.1 Betalingsplikt... 100 4.2 Hvilket regulativ skal brukes... 100 4.3 Betalingstidspunkt... 101 4.4 Urimelig gebyr... 101 4.5 Fritak for gebyr... 101 4.6 Klage... 101 4.7 Avbrutt arbeid... 102 4.8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene... 102 4.9 Gebyr til statlige etater... 102 4.10 Timepris... 102 5 BESKRIVELSE AV GEBYRBELAGTE OPPGAVER... 102 5.1 Oppretting av matrikkelenhet... 103 5.1.1 Vedrørende oppretting av festegrunn... 104 5.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn... 104 5.1.3 Vedrørende oppretting av uteareal på eierseksjon... 104 5.1.4 Vedrørende oppretting av anleggseiendom... 105 5.1.5 Vedrørende registrering av jordsameie... 106 5.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning... 106 5.3 Grensejustering... 106 5.4 Arealoverføring... 107 5.5 Klarlegging av eksisterende grense, matrikkelloven 17, forskriftenes 36.... 107 5.6 Utstedelse av matrikkelbrev... 107 5.7 Private grenseavtaler... 108 6 GEBYRER... 109 6.1 Oppretting av matrikkelenhet... 109 6.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn... 109 6.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn... 109 6.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon... 109 6.1.4 Oppretting av anleggseiendom... 109 6.1.5 Registrering av jordsameie... 109 6.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning... 109 6.2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering... 109 6.3 Grensejustering... 110 Tinn kommune Side 90

6.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie... 110 6.3.2 Anleggseiendom... 110 6.4 Arealoverføring... 110 6.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie... 110 6.4.2 Anleggseiendom... 110 6.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning... 110 6.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter... 111 6.7 Privat grenseavtale... 111 6.8 Urimelig gebyr... 111 6.9 Betalingstidspunkt... 111 6.10 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken... 111 6.11 Utstedelse av matrikkelbrev... 111 6.12 Gebyr rekna ut etter medgått tid... 111 6.13 Statlege gebyr og avgifter... 111 6.14 Regulering av gebyrsatsar... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tinn kommune Side 91

1. Forord Kommunene har hjemmel i Lov 2005-06-17 nr 101: Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) 32 til selv å fastsette gebyrregulativ. Det vil si at gebyrregulativet må vedtas av kommunestyret selv. Denne vedtaksmyndigheten kan ikke delegeres. Gjennom dette skal kommunen skaffe seg kostnadsdekning for arbeid etter loven. Matrikkelloven har økt krav til dokumentasjon i tilknytning til oppmålingsforretning, klarlegging av rettigheter med videre. Heretter er det ikke bare grenselinjer som skal være i fokus men også rettigheter. Ingen instans er tildelt ansvaret for å utarbeide en mal for gebyrregulativ for hele landet. Dette har resultert i svært store forskjeller fra kommune til kommune både hva gjelder gebyrstruktur, -størrelse og -praksis. Mange brukere har reagert negativt på dette. Det stilles med rette spørsmål om hvorfor ikke gebyrstruktur, betalingsregler og -prinsipper er likeartet for samme typer myndighetstjenester. KS har sett det naturlig å medvirke til utarbeiding av en slik nasjonal samordnet gebyrmal for saksområdet og står ansvarlig for utgivelse av denne. KS har derimot ikke funnet det riktig å utarbeide veiledende gebyrsatser, idet satsene må fastsettes på grunnlag av kostnadene med arbeid etter matrikkelloven i den enkelte kommune. Arbeidet med malen startet opp etter henvendelse fra Statens kartverk til GeoForum ved kommunegruppa som er en egen faggruppe i GeoForum. Statens kartverk har avklart med Miljøvernedepartementet at GeoForum ved kommunegruppa påtok seg dette arbeidet. Gruppen har bestått av Reidar Sætveit, Hamar kommune, Harald Jacobsen, Drammen kommune og Marianne Meinich, Hole kommune. Harald Jacobsen representerer også storkommunegruppa for kart og oppmåling. Statens kartverk har vært konsultert og har bistått med råd under arbeidet. Gebyrmalen er kun utarbeidet i henhold til matrikkelloven. Det er tatt utgangspunkt i tidligere utarbeidet gebyrmal i for delingsloven. Tekst som er kopiert fra matrikkelloven eller forskriftene til denne er satt i kursiv. Den foreliggende gebyrmal baseres på matrikkelloven og forskrift pr. 26.06.2009 Tinn kommune Side 92

2. Formål Gebyrmalen skal: sikre at kommunens gebyrregulativ er i samsvar med matrikkelloven legge opp til gebyrordninger som fremmer formålene med loven gi lettere sammenligningsgrunnlag av kommunale gebyrer også med henblikk på KOSTRA-rapportering gi et regulativ som er oversiktlig og enkelt å praktisere gjøre kommunene bevisst på sine kostnader og muligheter for dekning av selvkost i henhold til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, publikasjon H-2140 utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). 2.1 Definisjon Ordet gebyr betyr egentlig "det som tilkommer en". Gebyr etter Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven): lovhjemlet pengevederlag for enkeltoppgaver som kommunen utfører som myndighet. 2.2 Hjemmelsgrunnlaget Matrikkelloven 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven. 2.2.1 30. Utlevering og behandling av opplysningar frå matrikkelen Matrikkelopplysningar kan utleverast a) for offentleg planlegging, saksbehandling og administrasjon b) for oppgåver etter denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova c) ved søknad om offentleg løyve, eller d) for å ta hand om andre interesser knytte til rådvelde over matrikkeleiningar eller bruken av dei. Matrikkelinformasjon kan utleverast for andre formål dersom den som får opplysningane utlevert skal ta i vare ei rettkommen interesse, og omsynet til personvernet for dei registrerte ikkje overstig denne interessa. Matrikkelinformasjon som ikkje inneheld personopplysningar, eller berre omfattar informasjon som identifiserer, kartfester eller typebestemmer matrikkeleiningar, bygningar eller adresser, kan utleverast i alle høve. Det kan knytast vilkår til utlevering og behandling av matrikkelopplysningar. Matrikkelstyresmakta skal ikkje utlevere opplysningar dersom vitale personlege eller offentlege interesser tilseier dette. Utlevering av fødselsnummer kan berre skje dersom vilkåra i personopplysningslova 12 er oppfylte. Tinn kommune Side 93

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om behandling, utlevering og sal av opplysningar, og kan under dette frita behandling etter andre ledd frå meldeplikt etter 31 i personopplysningslova. 2.2.2 32 Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova 7 femte ledd. Det kan krevjast betaling for opplysningar frå matrikkelen. Det kan ikkje takast gebyr eller anna betaling for innsyn i matrikkelen ved personleg frammøte hos lokal eller sentral matrikkelstyresmakt. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen, under dette reglar om fordeling av slike inntekter mellom kommunen og staten. 2.2.3 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven I matrikkelforskriften 16 står det: 1. Gebyr for arbeid etter matrikkelloven skal betales etter de regler og satser som gjelder den dagen saken blir fremmet for kommunen. Kommunen kan i tillegg kreve dekket nødvendige tinglysingsgebyr og eventuell dokumentavgift. 2. Kommunen skal ikke kreve gebyr for: a) sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter, b) fastsetting av samlet fast eiendom, c) fastsetting av adresse, d) føring av opplysninger i matrikkelen i andre saker uten oppmålingsforretning med unntak av saker etter matrikkelloven 19. 3. Kommunen skal heller ikke kreve gebyr etter matrikkelloven for oppretting eller endring av eierseksjon, jf. eierseksjonsloven 7 femte ledd. Kommunen kan likevel ta gebyr for oppmålingsforretning ved oppretting av eierseksjon som omfatter uteareal, eller ved nytt eller endret uteareal til eksisterende eierseksjon. 4. Kommunen kan i alle saker ta et særskilt gebyr pr. utstedt matrikkelbrev. Statens kartverk fastsetter maksimalsatsen for dette gebyret. 5. Kommunen kan kreve gebyr innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i 18 og 19. Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev, jf. fjerde ledd. Dersom kommunen krever forskuddsbetaling, skal avkortet gebyr tilbakebetales så snart fristene er oversittet. Tinn kommune Side 94

2.2.4 Betaling for utlevering og behandling av opplysninger fra matrikkelen etter matrikkelloven 30 Det gjøres oppmerksom på at spørsmålet om kommunenes adgang til å utlevere og ta betaling for matrikkelopplysninger avgjøres av Statens kartverk og er således ikke omfattet av denne gebyrmal. I matrikkelforskriften 17 står det: Statens kartverk fatter vedtak om betaling for utlevering og behandling av opplysninger fra matrikkelen etter matrikkelloven 30. Betalingen skal fastsettes slik at de samlede inntektene ikke overstiger de faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjonen, med tillegg av en rimelig avkastning av investeringene. Betalingen kan være avhengig av hvordan opplysningene skal brukes og eventuelt viderebrukes. Statens kartverk kan delegere til kommunene og den som distribuerer opplysninger fra matrikkelen, å fatte vedtak om betaling. Statens kartverk kan i forskrift fastsette utfyllende betalingssatser. 2.3 Bakgrunn for gebyrene I premissene for matrikkelloven er det sagt at kommunene skal får dekket sine kostnader i forbindelse med loven i form av gebyrer. Det skal være ett samlet gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelføring. For myndighetsoppgaver skal det generelt ikke kreves merverdiavgift. Alle oppgavene spesifisert i matrikkellovens kap.5 og 6 er myndighetsoppgaver, og derfor fritatt for merverdiavgift. Jfr. Merverdiavgiftslovens 5b, første ledd nr 7. Gebyrgruppa har sett på hvilke prinsipper som er lagt til grunn/vurdert av det utvalget som utredet NOU 1999:1 Lov om eiendomsregistrering. I det alt vesentlig er spørsmålene om gebyr/ betaling behandlet i NOU 1999:1 kap. 20. Utvalget mener at kostnadene som søker/rekvirent skal belastes gjennom betaling av gebyrer til det offentlige, bør dekke de reelle kostnadene for oppmålingsforretning og matrikkelføring. Utvalget kan ikke se noen grunn til at det offentlige skal subsidiere oppmålingsforretningen eller den løpende ajourføringen av matrikkelen. Derfor skal gebyrene være ett samlet gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelføring. Totalt sett mener utvalget at gebyrer etter matrikkelloven ikke vil bli vesentlig endret i forhold til dagens system og lov. Det anføres at det stilles betydelig strengere krav til dokumentasjon, - noe som vil medføre økte kostnader mens arbeid av oppmålingsteknisk art trolig vil resultere i lavere kostnader på grunn av den teknologiske utvikling og bruk av satellittbaserte målemetoder. Gebyrgruppa har drøftet de ulike problemstillingene som har blitt framført av utvalget og har kommet fram til at noen forretningstyper trolig vil bli billigere, mens andre vil bli dyrere. Tinn kommune Side 95

Gebyrgruppa har også drøftet dagens uheldige situasjon der det er store differanser mellom gebyr etter nåværende delingslov og eierseksjonslov og videreføring av forholdet til matrikkelloven. Ulikhetene i gebyrstørrelsen har medført at det har blitt utført seksjonering framfor fradeling etter delingsloven. NOU 1999:1 hevder videre at gebyret til kommunen bør begrenses til å dekke de faktiske kostnader som kommunene har med å føre oppmålingsforretninger i matrikkelen. NOU 1999:1 presiserer videre at de utgifter kommunen har til å matrikkelføre andre opplysninger enn de som kommer fra oppmålingsforretninger, ikke kan dekkes av gebyrene for å matrikkelføre oppmålingsforretninger. Når det gjelder arbeid med å registrere bygningsdata i matrikkelen, vil kommunen kunne legge kostnadene inn i saksbehandlingsgebyret for byggesaker. Videre har NOU 1999:1 drøftet ulike løsninger når det gjelder betaling for kommunens arbeid som matrikkelfører. Dette har vært faste landsomfattende gebyrer fastsatt i forskrift, eller at kommunene selv fastsetter gebyrene. Arbeid med oppmålingsforretning kan være forskjellig i kommunene. NOU 1999:1 har kommet til at det er mest hensiktsmessig å videreføre gjeldende ordning der den enkelte kommune vedtar gebyrregulativet for vedkommende kommune, begrenset oppad til kommunens faktiske kostnader. Det bør være ulike satser avhengig av hvor mye arbeid den enkelte sakstype krever. Sakstype, antall eiendommer og grensepunkter/-lengder vil være sentrale faktorer for fastsetting av gebyrsatsene. I Ot.prp. nr. 70 (2004 2005) i Lov om eiendomsregistrering viderefører departementet de vurderinger/ konklusjoner som er foretatt i NOU 1999:1. Departementet støtter i hovedsak utvalget sine vurderinger og forslag til regler og retningslinjer for gebyrfastsettelse. I Ot. prp. nr. 57 (2006 2007) om endringer i Lov om eiendomsregistrering, kap. 4 Økonomiske og administrative konsekvenser, presiseres det at oppmålingsforretning skal inngå som en integrert ledd i matrikkelføringen av saker som krever slik forretning. Det heter videre at kommunen skal kreve et samlet gebyr for alt arbeide etter loven, jfr. 32, matrikkelloven. Til 32 (matrikkelloven) vedrørende offentlige gebyrer og betaling for matrikkelopplysninger heter det at omfanget av en oppmålingsforretning kan variere mye. I NOU 1999:1 ble det antydet bruk av maksimalsatser i slike saker, noe departementet har gått bort fra. Departementet uttaler at Gebyra bør i utgangspunktet fastsetjast på bakgrunn av kostnadene i den enkelte saka, men det er ikkje noko krav om eksakte berekningar. Kommunen kan til en viss grad la enkelte typar saker subsidiere andre typar saker. Ot. prp. nr 57 forutsetter at kommunene skal ha stor grad av frihet mht oppbygging av egne gebyrregulativ. Gebyrgruppa støtter seg til de ulike vurderinger, drøftinger og konklusjoner som er foretatt i ovennevnte forarbeider. Tinn kommune Side 96

3. Gebyrmalen 3.1 Om malstrukturen Kommunene er svært ulike i størrelse og organisering. For å få regler som kan imøtekomme lokale variasjoner, har en derfor i noen av bestemmelsene i malen brukt uttrykket "kan". Når malen skal brukes, forutsettes det at kommunen i sitt regulativ fastsetter hvilket alternativ som skal brukes. f.eks. om kommunen velger at betaling skal kreves på forskudd eller etterskudd. Kommunen skal inndele aktuelle saksområder i gebyrklasser. Forholdet mellom gebyr og det en aktuell sak reelt koster myndigheten å utføre, vil øke ved valg av færre klasser. Dette vil gi et enkelt regulativ, men et regulativ med gebyrer som kan føles urettferdige for de som skal betale. Den foreliggende malen er en avveining av en mal som er enkel å praktisere og som samtidig bør føles rimelig rettferdig for tjenestemottaker. Gebyrgruppa har drøftet alternative løsningsmodeller for ny gebyrmal. De overordnede prinsippene er skissert og omtalt i kap. 2.3 Bakgrunn for gebyrene, der selvkostprinsippet er anført som en helt sentral faktor. Følgende løsningsmodeller er blitt drøftet: A. Arealklasseinndeling for ulike sakstyper. B. Pris pr grensepunkt/-lengde for ulike sakstyper. C. Fastpris for ulike sakstyper basert på gjennomsnittlige kostnader. D. Fast gebyr (oppstartsgebyr som kan variere fra sakstype til sakstype alt etter arbeidsomfanget + oppmøtegebyr + timepris (beregnet etter hvor lang tid en sak tar)). E. Formel med gyldighet for de fleste sakstyper der man utarbeider en faktor som skiller på kontorarbeid og oppmålingsteknisk arbeid ved hjelp av en fordelingsnøkkel. Gebyrgruppa har sett det som en overordnet målsetting at gebyrmalen bør tilpasses alle kommuner, uansett om man behandler saker i en stor eller liten kommune. Gebyrmalens oppbygging har også stått sentralt for gruppa. Andre viktige elementer som har vært retningsgivende er at gebyrmalen/gebyret skal gi forutsigbarhet for den enkelte bruker av tjenestene etter matrikkelloven. Man vil gjerne ha opplyst kostnader for en tjeneste ved bestilling. Gebyret skal være basert på selvkost. I merknadenr til matrikkelforskrift 16 henviser departementet til publikasjon H 2140 fra KRD,- Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, som grunnlag for beregning av selvkost. Videre har gebyrgruppa sett på problemstillingen som omhandler nær beslektede sakstyper etter hvilken lov gebyret skal beregnes fra. Derfor må en kommune avklare fordeling av kostnader som hører inn under matrikkelloven og nærliggende forvaltningsområder. Dette gjelder særlig i forhold til byggesaksbehandlingen og arbeid etter eierseksjonsloven. Det henvises forøvrig til matrikkelforskriften 16 der opplisting av hva som kan gebyrbelegges er anført. Av alle de ulike løsningsmodellene som er blitt drøftet, har gebyrgruppa valgt å videreføre gebyrmalens oppbygging ved hjelp av Tinn kommune Side 97

arealklasser for de fleste sakstyper. Arealklassene er gjort få med tanke på enklest mulig oppbygging, med unntak av uteareal for eierseksjoner der arealklassene er flere. For sakstypen klarlegging av eksisterende grense, har gebyrgruppa valgt gebyr etter antall punkter og ikke etter antall løpemeter grenselinje. 3.2 Prinsipper som gjelder ved fastsettelse av gebyrsatser Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. På grunn av årlige variasjoner i sakstilgangen og kostnadsvariasjoner mellom enkeltsakene, vil en kommune, som krever full kostnadsdekning, enkelte år kunne ha overskudd, andre år underskudd i regnskapet for saksområdet, uten at gebyrsatsene derved er i strid med lovens begrensning. Dersom kommunen krever full kostnadsdekning, må den sørge for gebyrsatser som gir balanse over noen år (3-5 år). Medfører utviklingen økte kvalitetskrav til tjenestene, som medfører økte kostnader, eller økt kommunalt kostnadsnivå, kan kommunen øke gebyrsatsene. Motsatt skal forhold som senker kostnadsnivået, medføre reduserte gebyrsatser tilsvarende kostnadsreduksjonene der kommunen har et gebyrnivå som gir full kostnadsdekning. Arbeidene som er spesifisert i gebyrregulativet, er myndighetsoppgaver i forhold til enkeltpersoner (fysiske og juridiske). Oppgavene er offentlige infrastrukturtjenester. For slike tjenester er det et utbredt prinsipp at i den grad det skal betales for dem, skal alle som mottar samme type vare eller tjeneste innenfor aktuelt geografisk leveringsområde, betale likt. Vederlaget fastsettes således ikke individuelt ut fra hva som er de konkrete kostnadene for den enkelte tjeneste. Ved full kostnadsdekning innebærer prinsippet at noen betaler varierende overpris, mens andre blir tilsvarende subsidierte. Dette må det tas hensyn til ved praktisering av bestemmelsene i regulativets punkt 4.4 Urimelig gebyr. I kap. 2 er sagt at malen og satsene i den skal medvirke til å oppfylle de mål og krav som er satt i lover og forskrifter og til effektivisering av kommunens arbeid. Enhetene er inndelt på en slik måte at kommunen ved fastsettelse av gebyrsatsene skal kunne ta hensyn både til kost/nytteforholdet til den som mottar en tjeneste (jf tilsvarende praksis i en del statlige etater) og til mål samfunnet ønsker å motivere til gjennom lovene; f.eks. sikkerhet i relasjon til helse og miljø, kulturelt vernearbeid, god registrering av alle eiendomsgrenser m.v. En del sakstyper forekommer så sjelden at det ikke er mulig å framskaffe brukbare data for å kalkulere gjennomsnittskostnader for typen. Dertil varierer Tinn kommune Side 98

kostnadene så vidt mye fra sak til sak at det mest rettferdig er gebyrer fastsatt etter hvor mange timeverk kommunen har brukt på saken. 3.3 Kalkulering av gebyrsatser etter selvkostprinsippet Hvilke direkte og indirekte kostnader som skal tas med ved beregningen av selvkost og hvordan beregningen skal utføres, er beskrevet i: Veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. (Utgitt av KAD (KRD) 1996). I veilederen er brukt følgende definisjon for selvkost: Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Det heter videre: "Merkostnader tolkes i denne sammenheng som kostnader knyttet til den samlede produksjon av den aktuelle tjeneste." I kap. 2.2 Selvkostkalkyle - Generell modell for produktbeskrivelse, er vist følgende illustrasjon: Støttefunksjoner Tilleggsytelser Kjerneprodukt Kjerneproduktet er de tjenestene som omfattes av lovenes gebyrhjemler og hva brukeren opplever som den grunnleggende tjeneste som han er pålagt å betale for. Innholdet er arbeidsinnsats og bruk av kapitalvarer og driftsmidler. I kjerneproduktet inngår også de lov- og forskriftspålagte tjenestene for saksområdet som ligger utenfor det bruker normalt oppfatter som tjenester for seg. Eksempler på dette er oppdatering av registre og kartverk som følge av aktuelle tjenester, tilhørende arkivhold, kommunens generelle tilsyns- og stikkprøvekontroll etter pbl., generelt informasjonsarbeid og adressearbeidet etter delingsloven, m.v. (Den delen av adressearbeidet som utføres etter lov om stadnamn, er ikke gebyrhjemlet, og kan således ikke medtas i kjerneproduktet.). Tilleggsytelser er tjenester fra andre deler av kommuneorganisasjon for at tjenesten skal kunne framstå som et pålitelig hele og levert i ordnede former. Eksempler på tilleggsytelser er operativ ledelse, kontorstøtte, fakturering, opplæring, organisasjonsutvikling, informasjon m.v. Støttefunksjoner omfatter aktiviteter som er pålagt eller på annen måte vil være nødvendig for kommunen som helhet, men som står i et forhold til det enkelte saksområdet som gjør at de vanskelig kan avgrenses kalkylemessig. Eksempel Tinn kommune Side 99

er kommunens personalkontor, personalhelsetjenesten, øverste administrative og politiske ledelse. I KRD s veileder klargjøres nærmer hvilke kostnader som er henførbare og hvilke som ikke kan tas med i selvkostberegningene. Veilederen gir også anvisning på beregning av kostnadselementene tilleggsytelser og støttefunksjoner, og fordelingen av disse på flere aktuelle saksområder. Endelig gis det også anvisning på hvordan kapitalkostnadene skal beregnes og fordeles. For mer utførlig informasjon vises til veilederen. De kommunale regnskapssystemene er ikke slik innrettet at en av disse kan se eller eksakt kalkulere hva årskostnadene for de enkelte gebyrområdene er. Men ut fra departementets retningslinjer for beregning av selvkost, vil en kunne få rimelig brukbare tall for de totale kostnadene For en kommune som praktiserer full kostnadsdekning, bør det ved fastsetting av gebyrene for de ulike enhetene, tas utgangspunkt i selvkost for det enkelte hovedområde. Deretter fastsettes så skjønnsmessig satsene for den enkelte gebyrenhet, satser som ut fra erfaringstall og prognoser vil gi full dekning av kommunens kostnader. Ved utøvelse av dette skjønnet skal en ta hensyn til at regulativet skal ha positiv effekt for å nå målsettingen med matrikkelloven og for kommunens myndighetsutøvelse. Skjønnet skal også ha et brukerrelatert rettferdighetsaspekt. (Positivt kost/nytteforhold). 4. Generelle bestemmelser 4.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot rekvirent hvis ikke annet er skriftlig avtalt. Saksgebyrer etter matrikkeloven skal betales selv om saken ikke blir fullført, men etter en redusert gebyrsats. Dersom rekvirent av forskjellige årsaker har betalt for mye i gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt, tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for mye betalt gebyr. 4.2 Hvilket regulativ skal brukes Gebyrene for arbeider etter matrikkelloven skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig rekvisisjon. Tinn kommune Side 100

4,3 Betalingstidspunkt Matrikkelforskriften 16 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven, 5. ledd sier: Kommunen kan kreve gebyr innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i 18 og 19. Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev, jf. fjerde ledd. Dersom kommunen krever forskuddsbetaling, skal avkortet gebyr tilbakebetales så snart fristene er oversittet Kommunen kan velge om gebyret skal betales forskuddsvis eller etterskuddsvis. Dette må innarbeides og vedtas i gebyrregulativet. 4.4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 4.5 Fritak for gebyr Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter kommunalt fastsatte retningslinjer helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. Særlige grunner kan være tiltaksorientert eller tiltakshaverorientert. Eksempel på en tiltaksorientert sak er: Melding/søknad som gjelder et fredet eller verneverdig kulturminne. Eksempel på tiltakshaverorientert forhold er: Tiltakshavers betalingsevne eller samfunnsfunksjon f.eks. en humanitær organisasjon. For den siste kategorien bør de samme retningslinjer som kommunen benytter i forhold til søknad om ettergiving av skatter og avgifter følges. 4. 5 Klage Enkeltvedtak etter dette regulativet kan påklages. Fylkesmannen er klageinstans. Tinn kommune Side 101

Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. Det er ikke adgang til å klage på kommunestyrets vedtak om gebyrregulativ. Ved klage skal forvaltningslovens regelverk følges. Klagefristen er 3 uker. Jfr: Matrikkellovens 46. 4.7 Avbrutt arbeid Når en rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det arbeidet kommunen har eller må utføre. 4.8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av økonomiplan og budsjett for kommende år. Som vedlegg til gebyrregulativet skal det vedlegges en selvkostkalkyle. Denne skal etterkalkuleres ved regnskapsavslutning påfølgende år. 4.9 Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater som f.eks tinglysingsgebyr og dokumentavgift for saker etter dette regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer skje samordnet. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretning, viderefaktureres til rekvirenten. 4.10 Timepris Timekostnadene skal dekke både de direkte og de indirekte kostnadene. Satsene skal således dekke: brutto lønnskostnader, forbruksmateriell, reisekostnader + forholdsvis del av utstyrs- og inventarkostnader, kontorutgifter, renhold, lys, varme og husleie, opplærings-, utviklings-, fraværs- og administrasjonskostnader + andel av sentraladministrasjonens kostnader som vedkommer aktuell(e) arbeidstaker(e) og aktuelt arbeid. For gebyrarbeidet og for kunden er det tjenlig med kjent, fast og avrundet timepris. For oppmåling bør kommunen ha et minstegebyr, for det vil alltid være en del faste kostnader i forbindelse med målearbeidene. (tilrettelegging) 5 Beskrivelse av gebyrbelagte oppgaver Tinn kommune Side 102

5.1 Oppretting av matrikkelenhet Matrikkellovens 10 sier: Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det liggje føre løyve etter plan- og bygningslova 93 bokstav h. For innføring av ny eigarseksjon må det liggje føre kommunalt seksjoneringsvedtak etter eigarseksjonslova 9. Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på. Ny matrikkeleining kan opprettast med delar frå fleire matrikkeleiningar med ulike heimelshavarar dersom vilkåra for å slå saman delane elles er oppfylte. Ny matrikkeleining kan opprettast sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting av matrikkeleininga, og: a) det er godtgjort at vedkommende grense er omstridd, b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av vedkommande grense, eller c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje måling eller merking av vedkommande grense. Ny matrikkeleining kan også førast inn i matrikkelen når opprettinga er bestemt av jordskifteretten. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining, under dette om unnatak frå plikt til matrikulering. Forskriftene utdyper dette slik i 27: 1) Ved matrikkelføring av sak som krever oppmålingsforretning, skal kommunen kontrollere at alle nødvendige offentlige tillatelser og annen nødvendig dokumentasjon foreligger, herunder: a) protokoll for gjennomføring av forretningen, b) redegjørelse for eventuelle avvik fra offentlige tillatelser, c) hvilke matrikkelenheter ny matrikkelenhet opprettes fra eller på, d) erklæring fra landmåler om at grunnboken, herunder bruksretter og servitutter, er undersøkt for de berørte arealene, e) at landmåleren har informert partene om hvorvidt vedkommende er personlig eller økonomisk knyttet til noen av partene, f) kart over grenser og grensemerker for den matrikkelenhet eller grensestrekning som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen, g) hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring. 2) Kommunen skal herunder også kontrollere om: Tinn kommune Side 103

a) rekvirenten fortsatt har hjemmel til å rekvirere oppmålingsforretning eller har hjemmel til å kreve matrikkelføring på tidspunktet for matrikkelføring, b) det foreligger fullmakt fra part som er representert ved fullmektig, og om det går fram at fullmektigen på vegne av parten kan ta stilling til de forhold som kreves matrikkelført, c) det foreligger nødvendige tillatelser for avvik gjort under oppmålingsforretningen, d) det foreligger dokument som er nødvendig for å oppfylle vilkår fastsatt i kommunale tillatelser, e) det foreligger dokumenter vedrørende rettigheter som partene ønsker tinglyst samtidig med matrikkelføringen, f) det foreligger begrunnelse som oppfyller vilkårene for eventuelt ikke å merke eller måle alle grensene. 3) Gjelder matrikkelføringen oppretting av ny matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, skal det ligge ved særskilt begrunnelse. 5.1.1 Vedrørende oppretting av festegrunn I matrikkellovens 12 står det: Matrikulering skal gjennomførast før del av grunneigedom eller jordsameige blir festa bort, dersom festet kan gjelde i meir enn 10 år. Tilsvarande gjeld ved forlenging for meir enn 10 år av festerett til umatrikulert festegrunn, og for festegrunn som skal nyttast som tilleggsareal til matrikkeleining. Festerett som gjeld for ei tid av 10 år eller kortare, kan ikkje matrikulerast. Oppmålingsforretning som endrar grensene for festerett, kan berre matrikkelførast når det ligg føre samtykke frå festaren. 5.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn I 31 i matrikkelforskriftene står det: 1) Ved matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn skal det også foreligge dokumentasjon for eiendomsrett eller festerett. 2) Kommunen skal undersøke om det er gitt nødvendige tillatelser etter de ordninger som gjaldt på etableringstidspunktet. 3) Gjelder saken eksisterende umatrikulert festegrunn, skal det også foreligge dokumentasjon på at bortfester ikke bestrider festeretten. 5.1.3 Vedrørende oppretting av uteareal på eierseksjon I matrikkellovens 34 står det blant annet: Tinn kommune Side 104

I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar. Koordinatane skal fastsetjast i eit geodetisk grunnlag godkjent av sentral matrikkelstyresmakt. I forskriftenes 35 står det: 1) Tinglysingsmyndigheten kan kreve at eksklusiv bruksrett for eierseksjon til del av ubebygd fellesareal, skal være klarlagt i oppmålingsforretning og være ført i matrikkelen før tinglysing. 2) Det kan ikke matrikkelføres nytt eller endret uteareal til eierseksjon på festegrunn som er registrert som punktfeste. I merknadene til matrikkelforskriftenes 35 står det: Ved opprettelse av eierseksjon med uteareal skal det holdes oppmålingsforretning over utearealet, jf. matrikkellova 6 bokstav e og eierseksjonsloven 9 andre ledd. Det samme gjelder når uteareal for eierseksjon endres. Ved etablering av eierseksjonssameie hvor en eller flere eierseksjoner skal få tillagt eget uteareal, må det foreligge begjæring om seksjonering. Ved oppretting eller endring av uteareal til eierseksjoner, må det foreligge begjæring om reseksjonering. Krav om oppmålingsforretning kan ikke omgås ved å tinglyse bruksrett til ubebygde deler på annen måte. Det gjelder både varig bruksrett stiftet ved seksjonering og midlertidig bruksrett stiftet ved vedtektsbestemmelse. Annet stiftingsgrunnlag vil ikke være gyldig og skal uansett ikke tinglyses. 5.1.4 Vedrørende oppretting av anleggseiendom I matrikkellovens 11 står det: Ved oppretting av anleggseigedom må det liggje føre dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan- og bygningslova som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast som anleggseigedom. Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra for igangsetting av tiltaket etter plan- og bygningslova er oppfylte. Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir skilt frå. Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom, kan berre opprettast dersom: a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg inn over eller under ein annan eigedom, og b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål. Tinn kommune Side 105

Grensene for anleggseigedommen skal svare til dei fysiske yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar. Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone. Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon, eller del av bygning eller konstruksjon, som tenleg kan etablerast som eigarseksjonssameige. Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under eitt, må det liggje føre dokument om dette og fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast kvar for seg. 5.1.5 Vedrørende registrering av jordsameie I matrikkellovens 14 står det: Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige. Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig avklart kven som har partar i sameiget og kor store partane er. Føresegnene i 10 fjerde til sjette ledd gjeld tilsvarande. Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som har gjort sannsynleg å ha part i sameiget, eller av staten, fylkeskommune eller kommune. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om registrering av jordsameige. 5.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Samme forhold som for matrikkelenhet med fullført oppmålingsforretning. Oppmålingsforretning må gjennomføres innen 3 år. Det henvises for øvrig til matrikkelforskriftens 25. 5.3 Grensejustering Det henvises til matrikkelloven 16 og forskriftenes 34. Arbeidsomfanget ved denne type arbeidsoppgave er vurdert i lovframlegget til matrikkelloven som tilnærmet likt arbeidsomfang som etter tidligere lovanvendelse. Det henvises generelt til forskriftene 34 når det gjelder hvilke dokumentasjonskrav som kreves. Grense mellom matrikkeleiendommer kan justeres/endres uten at pantefrafall innhentes, følgelig skal grensejustering ikke tinglyses. Ved justering/ endring kan kun mindre areal overføres mellom de aktuelle/involverte eiendommene. Kun ulagelige grenser tillates grensejustert. Ensidig overføring av mindre areal kan utføres som grensejustering. Panterett følger de nye grensene slik det blir framlagt ved grensejusteringen. Grensejustering kan kreves etter matrikkelloven 16, 5. ledd som henviser til hvem som kan kreve grensejustering i henhold til 9. Grensejustering av Tinn kommune Side 106

umatrikulert eiendom kan bare skje samtidig/ parallelt med at eiendommen blir matrikulert. 5.4 Arealoverføring Det henvises til matrikkelloven 15 og forskriftenes 33. Areal kan overføres mellom tilgrensede matrikkeleiendommer uten at arealet opprettes som egen selvstendig matrikkeleiendom. Oppmålingsforretning og tinglysing foretas. Erklæring fra panthavere vedrørende pantefrafall må foreligge i form av et skjøtelignende dokument. Hvem som kan kreve arealoverføring går fram av matrikkelloven 9, 1. ledd bokstav a og f. Arealoverføring som omfatter umatrikulerte eiendommer, kan kun skje i saker som er krevd etter 9, 1. ledd bokstav f, og kun bare samtidig med at eiendommene blir matrikulerte. Arealoverføring er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven 93, bokstav h. Det henvises til forskriftene til matrikkelloven 33 når det gjelder hvilke saksbehandlingskrav som er satt. Arealoverføring medfører en betydelig/ omfattende saksbehandling som følgelig vil gi seg utslag i gebyrets størrelse. 5.5 Klarlegging av eksisterende grense, matrikkelloven 17, forskriftenes 36. Ved klarlegging av eksisterende grenser skal det alltid avholdes oppmålingsforretning. a) Dersom klarlegging av eksisterende grense gjelder en grense som er koordinatbestemt ved tidligere oppmålingsforretning (kartforretning), og nye koordinater ikke avviker fra tidligere koordinater med mer en 10 cm skal matrikkelbrev kun utstedes dersom en part krever det. Dersom ikke matrikkelbrev utstedes skal kommunen alltid informere involverte parter om at forretningen er gjennomført. b) Dersom klarlegging av eksisterende grense gjelder en grense som ikke tidligere er koordinatbestemt / og eller klarlegging av rettigheter, - skal matrikkelbrev utstedes. Kommunen kan kreve at partene bekrefter klarleggingen. Arbeidsoppgavene under avsnitt a) avviker ikke vesentlig fra de oppgavene som ble utført etter tidligere lovanvendelse. Unntak er de krav som settes etter matrikkelloven 17, forskriftene 36, mens arbeidsoppgaver under avsnitt b) vil være betydelig/ omfattende saksbehandling som følgelig vil gi seg utslag i gebyrets størrelse. 5.6 Utstedelse av matrikkelbrev Det henvises til matrikkelloven 24 og forskriftenes 16. Tinn kommune Side 107

Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 5.7 Private grenseavtaler Det henvises til matrikkelloven 19 og forskriftenes 44. Kommunen kan kreve gebyr for å registrere referanse til privat grenseavtale i matrikkelen. En grenseavtale kan bestå i alt fra en enkel beskrevet avtale til en koordinatbestemt grensefastsettelse. Kommunen må foreta en vurdering av avtalens detaljering og kvalitet. Tinn kommune Side 108

Gebyrer 2013 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 6.1 Oppretting av matrikkelenhet 6.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra 0 2000 m² kr. 15.129,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr. 1.260,- punktfeste kr. 10.300,- Der markarbeid ikke er påkrevd, utløser det halvt gebyr. 6.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn per sak uansett areal kr. 5.150,- 6.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 2000 m² kr. 11.346,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr. 1.260,- 6.1.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra 0 2000 m³ kr. 5.673,- volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m 3. kr. 630,- 6.1.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid, basert 1,2 promille av årslønn. 6.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 6.1.1, 6.1.2, 6.1.4 og 6.1.5. I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning. 6.2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 6.1 og 6.2. Tinn kommune Side 109

6.3 Grensejustering 6.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra 0 500 m² kr. 7.564,- 6.3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra 0 250 m³ kr. 2.837,- volum fra 251 1000 m³ kr. 5.673,- 6.4 Arealoverføring 6.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra 0 500 m² kr.15.129,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på kr. 630,- 6.4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra 0 500 m³ kr. 3.473,- volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på. kr 630,- 6.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr. 3.473,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr. 378,- Tinn kommune Side 110

6.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr. 7.564,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr. 756,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 6.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr. 1.260,- For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr. 126,- Billigste alternativ for rekvirent velges. 6.8 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 6.9 Betalingstidspunkt Gebyret skal kreves inn forskuddsvis. 6.10 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 6.11 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 185,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 370,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 6.12 Gebyr rekna ut etter medgått tid Gebyr for oppmålingsarbeid som ikkje kan fastsetjast ut frå reglane over, skal reknast ut etter medgått tid, timepris som svarar til 1.2 promille av brutto årslønn for den som utfører arbeidet i tillegg til kostnader med reise og eventuelt merkemateriell. 6.13 Statlege gebyr og avgifter Tinglysingsgebyr og eventuelle dokumentavgifter kjem i tillegg til alle kommunale gebyr. Tinn kommune Side 111

PRISER PÅ PLOTT På stor plotter på Torget 2 (Enhet for plan og landbruk) A4 (30 CM) Kr. 50,- A3 (42 cm) Kr. 75,- A2 (60 cm) Kr. 100,- A1 (84 cm) Kr. 150,- A0 (120 cm) Kr. 250,- Pr l.m. Kr. 200,- Prisen regnes i lengderetningen på rullen, uansett bredde på plott Tinn kommune Side 112

VANN, AVLØP, RENOVASJON OG FEIING PR. 01.01.2013. 2012 2013 FEIEAVGIFT: Tilsyn kr. 66,80 kr. 75,48 pr. pipeløp Feiing kr. 200,10 kr. 226,11 pr. pipeløp ekskl mva RENOVASJONSAVGIFT: Hytterenovasjon kr. 1 131,62,- kr. 1 233,47 pr. år ekskl. mva. Hel avgift kr. 2 829,06,- kr. 3 083,68 pr. år ekskl. mva Hjemmekompostering kr. 2 263,25,- kr. 2 466,94 pr. år ekskl. mva SLAMTØMMING: 4 m 3 tank kr. 1.857,49 kr. 1 653,17 ekskl. mva Overskytende 4 m 3 tank kr. 480,62 kr. 533,49 pr. m 3 ekskl. mva Ekstra tømming kr. 2.570,40,- kr. 2 287,66 pr. tank ekskl. mva Nød tømming (tillegg for tømming innen 24 t) kr. 756,-- kr. 672,84 pr. tank ekskl. mva VANNAVGIFT: Arealgrunnlag kr. 16,14 kr. 18,24 pr. m 3 ekskl. mva Målt forbruk kr. 16,14 kr. 18,24 pr. m 3 ekskl. mva KLOAKKAVGIFT: Arealgrunnlag kr. 17,29 kr. 17,29 pr. m 3 ekskl. mva Målt forbruk kr. 17,29 kr. 17,29 pr. m 3 ekskl. mva MÅLERLEIE For målere inntil 2 kr. 603,34 kr. 681,77 pr. år ekskl. mva For målere over 2 kr. 603,34 kr.681,77 pr. t. i tillegg pr.år ekskl.mva SØPPELSEKKER Ekstra søppelsekker kr. 36,50 kr. 39,80 pr. sekk inkl.mva HENTETILLEGG Avstand 10 30 meter kr. 4,00 kr. 4,40 ekskl. mva pr. uke Avstand 30-60 meter kr. 8.00 kr. 8,70 ekskl. mva pr. uke TIMESPRIS FAGARBEIDER: Pr. påbegynt time kr. 490,- ekskl. mva LEVERING AV VEKTLAPPER OVERSKYTENDE PR. KG 1 kupong, inntil 250 kg: gratis overskytende: kr 2289,- pr.tonn 2 kuponger, inntil 450 kg: gratis overskytende: kr 2289,- pr.tonn Tinn kommune Side 113

TILKNYTNINGSAVGIFT VANN OG KLOAKK PR. 01.01.13 2012 2013 BOLIG Vann: kr. 127,35 kr. 143,91 pr. m² eks. mva. Kloakk: kr. 109,90 kr. 109,90 pr. m² eks. mva Boliger skal ikke ha tilknytning for arealtilvekst. ANNEN BEBYGGELSE: Vann: For de første 300 m 2 kr. 154,60 kr. 174,70 x antall m 2 x 1,0 For de neste 2.700 m 2 kr. 154,60 kr. 174,70 x antall m 2 x 0,5 For overskytende m 2 kr. 154,60 kr. 174,70 x antall m 2 x 0,15 Kloakk: For de første 300 m 2 kr. 125,36 kr. 125,36 x antall m 2 x 1,0 For de neste 2.700 m 2 kr. 125,36 kr. 125,36 x antall m 2 x 0,5 For overskytende m 2 kr. 125,36 kr. 125,36 x antall m 2 x 0,15 Ved utvidelse av eksisterende bygg beregnes økning i tilknytningsavgiften på grunnlag av den arealtilvekst som er skjedd. I tillegg kommer merverdiavgift. Tilknytningsavgift vann/kloakk innkreves ikke for tilbygg til boliger såfremt det ikke blir gjort direkte tiltak overfor hovedledninger. Tinn kommune Side 114

Avfallsmottak 2012 2013 Avfallstype Kr. pr. tonn Kr. pr. tonn Treverk Kr. 1 680,- Kr. 1831,- Park/Hage avfall Kr. 840,- Kr. 916,- Metallskrap Gratis Gratis Papir Gratis Gratis Papp Gratis Gratis Trykkimpregnert materialer Kr. 3 570,- Kr. 3891,- Våtorganisk avfall Kr. 1 680,- Kr. 1831,- Restavfall sortert Kr. 2 100,- Kr. 2289,- Husholdningsavfall, levering a 1 stk vektlapp (INNTIL 250 KG). Må sorteres selv. Husholdningsavfall, levering av 2 stk vektlapper (INNTIL 450 KG). Må sorteres selv. Levering av 1 vektlapp Levering av 2 vektlapper Ristegods fra avløpsanlegg, fettutskilleravfall Kr 2 310,- Kr 2310,- Gratis inntil 250 kg, over 250 kg, 2289,- pr.tonn Gratis inntil 450 kg. over 450 kg, 2289,- pr. tonn EE-avfall, hvitevarer, brunevarer Gratis Gratis Alle priser er eks. mva. Tinn kommune Side 115

Abonnement på hjemmehjelp Egenbetaling for hjemmebaserte tjenester 01.01. 2013 Nettoinntekt før Skatt og særfradag Abonnement Pr. mnd. 1 G = kr. 82 1255,- 1/1 ½ 3. hver uke Inntil 2 G 164 244,- kr. 170,- kr. 85,- kr. 57,- Inntil 3 G 164 244,- 246 366,- kr. 400,- kr. 200,- kr. 134,- Inntil 4 G 246 366,- 328 488,- kr. 750,- kr. 375,- kr. 250,- Inntil 5 G 328 488,- 410 610,- kr. 1100,- kr. 550,- kr. 367,- Over 410 610,- kr 1500,- kr.750,- kr. 500,- Abonnement for hjemmehjelp gjelder pr. husstand Øvrige betalingssatser: 2012 2013 Middag : kr. 65,- kr.65.- Grøt/suppe/lapskaus kr. 45,- kr 45,- Trygghetsalarm kr. 100,- pr. mnd kr. 100,- pr. mnd.. Rehabiliteringsopphold/korttidsopphold kr. 133,- pr. døgn inntil 60 døgn (deretter ref.egne inntekter og utgifter) Dagopphold kr. 70,- pr. dag Priser for egenbetaling i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester fastsatt av Helse og omsorgsdepartementet. Rehabiliteringsopphold, korttidsopphold og dagopphold indeksreguleres hvert år. Tinn kommune Side 116

PRISLISTE - VAKSINER PR. 01.06.2012 Betalingssatser knyttet til Helsestasjonen 2011 2012 BCG- tuberkulose kr 105,00 kr 105,00 Difteri (primær vaks.) kr 200,00 kr 200,00 Difteri/stivkrampe (revaks) kr 150,00 kr 400,00 Difteri/stivkrampe/kikhoste og polio (revaksinasjon) kr 300,00 kr 300,00 Gammaglobulin kr 300,00 kr 300,00 Gul feber kr 300,00 kr 300,00 Hepatitt A kr 350,00 kr 350,00 Hepatitt A+B barn kr 300,00 kr 300,00 Hepatitt A+B voksen kr 400,00 kr 400,00 Hepatitt B 0,5 ml kr 200,00 kr 200,00 Hepatitt B 1,0 ml kr 300,00 kr 250,00 HPV-virusvaksine-gardasil kr 1 200,00 kr 1 100,00 Influensavaksine andre kr 100,00 kr 100,00 Japansk encefalitt- barn 1år-18 år kr 800,00 kr 800,00 Japansk encefalitt- Ixiaro fra 18 år- kr 850,00 kr 850,00 Kolera oral 1 dose kr 200,00 kr 200,00 Kolera oral 2 doser kr 400,00 kr 400,00 Meningokokk A+C+W+Y kr 300,00/ kr 550,- kr kr 500,- Meslinger / kusma / røde hunder kr 150,00 kr 150,00 Pneumokokkvaksine/pneumovax 23 kr 250,00 kr 250,00 Poliovaksine kr 150,00 kr 150,00 Rabies imowac, pr dose kr 450,00 kr 500,00 Rabies verorab, pr dose kr 500,00 kr 300,00 Skogflått, meningoencsephalitt 0,5 ml kr 300,00 kr 300,00 Skogflåttene junior 1-15 år 0,25ml kr 300,00 kr 100,00 Stivkrampe kr 100,00 kr 200,00 Thyfoidvaksine peroral kr 200,00 kr 200,00 TypimVI kr 250,00 kr 500,00 Varicella / vannkopper kr 500,00 kr 300,00 Audiometriattest kr 300,00 kr 150,00 Injeksjoner kr 150,00 kr 750,00 Spiral Nova T kr 500,00 kr 100,00 Graviditetstest kr 100,00 kr 200,00 Konsultasjoner pr. gang kr 200,00 Tinn kommune Side 117

Selvkostberegninger VEDLEGG F Tinn kommune Side 118

Budsjett 2013 Vann Avløp Renovasjon Slam Driftsutgifter (inkl aktivitetsendring) 5 598 000 7 961 000 11 066 000 699 000 Avskrivningskostnad 2 395 000 1 987 000 529 000 220 000 Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) 1 437 000 1 065 000 200 000 46 000 Sum direkte kostnader 9 430 000 11 013 000 11 795 000 965 000 Interntjenester - Netto driftsutgifter 213 000 220 000 328 000 76 000 Interntjenester - Avskrivningskostnad 23 000 23 000 23 000 1 000 Interntjenester - Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) 8 000 8 000 8 000 0 Sum indirekte kostnader 244 000 251 000 359 000 77 000 Sum kostnader 9 674 000 11 264 000 12 154 000 1 042 000 Kommunale årsgebyrer 8 588 000 9 098 000 12 760 000 1 115 000 Andre kommunale årsgebyrer/avgiftspliktig salg av varer Div. komm avgifter 60 000 500 000 0 0 Øvrige salgsinntekter (inkl. evt. korrigering) 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 0 Overføringer uten krav til motytelse Sum direkte inntekter 8 648 000 9 598 000 12 760 000 1 115 000 +/- Bruk av/avsetning til selvkostfond (inkl. evt. korrigering) 0 1 116 000 0-118 000 +/- Kalkulert renteinntekt/rentekostnad selvkostfond 0 43 000-95 000 18 000 Sum inntekter fra fond mv. 0 1 159 000 0 Sum inntekter 8 648 000 10 757 000 12 665 000 1 015 000 Dekningsgrad (Sum inntekter/sum kostnader) 89% 95% 104% 97% Budsjett 2013 Feiing Byggesak Kart og oppmåling Driftsutgifter (inkl aktivitetsendring) 800 000 1 494 000 2 185 000 Avskrivningskostnad 0 0 0 Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) 0 0 0 Sum direkte kostnader 800 000 1 494 000 2 185 000 Interntjenester - Netto driftsutgifter 19 000 30 000 40 000 Interntjenester - Avskrivningskostnad 34 000 0 0 Interntjenester - Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) 12 000 0 0 Sum indirekte kostnader 65 000 30 000 40 000 Sum kostnader 865 000 1 524 000 2 225 000 Kommunale årsgebyrer/div. komm.avg. og gebyrer/div. komm.avg. og gebyrer/ 551 000 1 481 000 1 022 000 Avgiftsfritt salg av tjenester 192 000 0 Øvrige salgsinntekter (inkl. evt. korrigering) 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 Overføringer uten krav til motytelse 0 0 Sum direkte inntekter 743 000 1 481 000 1 022 000 +/- Bruk av/avsetning til selvkostfond 0 0 +/- Kalkulert renteinntekt/rentekostnad selvkostfond 0 22 000 0 Sum inntekter fra fond mv. 0 22 000 Sum inntekter 743 000 1 503 000 1 022 000 Dekningsgrad (Sum inntekter/sum kostnader) 86% 101% 46% Tinn kommune Side 119

KOSTRA analyse VEDLEGG G Tinn kommune Side 120

KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA) og nøkkeltall Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA- standard. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon av kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA vil også gi kommunen mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligne seg selv over flere år. KOSTRA-tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. De aller fleste kommuner fører i dag kostnadene på riktig funksjoner i KOSTRA. Dette gir gode forutsetninger for å foreta sammenligninger mellom kommunene. Regnskaps- og tjenestedata setter i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser: Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Den viser da hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de ovenfornevnte indikatorene I de påfølgende tabellene har vi valgt å sammenligne Tinn kommune med seg selv over 3 år. Samtidig ser vi utviklingen i kommunegruppe 12, Odda og landet utenom Oslo i de samme år. Dette gir oss et bilde av hvordan utviklingen har vært i egen kommune sammenstilt med utviklingen i kommuner vi kan sammenligne oss med. Det er 14 kommuner i kommunegruppe 12 Tynset Nome Tinn Kvinesdal Tysvær Odda Årdal Sunndal Meløy Målselv Vadsø Hammerfest Alta Sør-Varanger Tinn kommune Side 121

Behovsprofilen Nedenfor er det en oversikt over de grupper som bruker om lag 70/80 % av kommunens nettobudsjett. Disse gruppene blir sammenlignet over år med kommunegruppe 12 og Odda. Tinn 2011 Tinn 2010 Tinn 2009 K.gr. 12 2011 K.gr.1 2 2010 K.gr. 12 2009 Odda 2011 Odda 2010 Odda 2009 Befolkningsdata pr. 31.12.2011 Folkemengden i alt 5 982 6 037 6022.. 6 946 6 985 7 047 Andel kvinner 51,4 51,8 51,9 49,5 49,5 49,6 50,6 50,5 50,7 Andel menn 48,6 48,2 48,1 50,5 50,5 50,4 49,4 49,5 49,3 Andel 0 åringer 0,9 0,9 1,0 1,1 1,2 1,2 0,9 0,9 1,0 Andel 1-5 år 4,9 4,7 4,6 5,9 5,9 5,9 4,9 4,9 4,8 Andel 6-15 år 11,8 12,3 12,4 13,4 13,6 13,9 11,5 11,9 12,2 Andel 16-18 år 3,5 3,4 3,5 4,4 4,3 4,3 4,0 3,9 4,0 Andel 19-24 år 6,6 6,6 6,4 7,9 7,9 7,7 7,5 7,2 7,0 Andel 25-66 år 54,4 54,3 54,6 53,2 53,3 53,3 52,0 52,3 52,2 Andel 67-79 år 10,1 9,7 9,6 9,3 9,1 9,0 11,3 11,2 11,3 Andel 80 år og over 7,8 8,0 7,9 4,8 4,8 4,8 7,9 7,6 7,5 Levekårsdata Andel skilte og separerte 16-66 år... 13,5 13,2 10,7 10,5 10,1 10,0 Andel enslige forsørgere med stønad... 1,7 2,4 2,5 2,5 2,0 2,2 fra folketrygden Andel enslige innbyggere 80 år og... 70,0 69,8 68,2 69,2 66,6 67,4 over Forventet levealder ved fødsel, 82,2 82,2 81,7 82,8 82,8 81,9 84,0 83,1 kvinner 84,0 Forventet levealder ved fødsel, menn 77,8 77,8 76,3 78,0 78,0 76,5 79,0 79,0 77,6 Levendefødte per 1000 innbyggere 8,9 8,6 10,0 10,9 11,7 11,8 9,4 9,7 9,4 Døde per 1000 innbyggere 14,5 11,1 10,6 9,0 9,2 9,2 9,6 15,0 15,8 Innflytting per 1000 innbyggere 42,6 44,7 39,7 48,6 46,8 45,1 32,8 27,1 32,4 Utflytting per 1000 innbyggere 46,0 38,6 38,5 48,0 42,5 40,8 38,3 30,6 27,1 Samlet fruktbarhetstall... 1,7 1,6 1,9 1,8 1,8 Andel innvandrerbefolkning... 9,6 8,8 7,2 6,8 6,2 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år... 13,6 11,8 7,4 11,8 12,0 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år... 13,3 10,9 7,0 12,0 10,9 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år... 9,3 8,4 6,2 7,5 6,7 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i 67,6 67,3 67,5 70,7 68,7 69,2 92,3 92,5. 91,7 tettsteder Gjennomsnitt reisetid til... 13,5 13,1 9,6 6,8 6,7 kommunesenteret i min. Arbeidsmarked Arbeidsledige Andel arbeidsledige 16-24 år 1,8 2,6 2,5 2,5 2,4 2,3 1,4 2,3 3,1 Andel arbeidsledige 25-66 år 1,4 1,5 1,3 1,6 1,8 1,8 1,0 1,3 1,3 Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkning, 20-66 år som pendler ut av bostedskommunen... 10,8 11,3 15,3 10,9 10,7 Tinn kommune Side 122

KOSTRA-analyse av hovedtallene. Frie inntekter Inntektssystemet er et system for fordeling av den økonomiske rammen for de frie inntektene til kommuner slik at kommunene blir satt i økonomisk stand til å gi innbyggere et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man er bosatt. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet skal delfinansiere utgiftssiden i kommunene og fordeling er bestemt ut i fra behovskriterier (befolkningsdata, levekårsdata, bosetningsstruktur o.l) Omfordelingen mellom kommunene kalles utgiftsutgjevningen og denne skal sikre at alle kommuner har en lik egenfinansiering av tjenesteproduksjonen ( inntektsutgjevningen består av skatteinntektene). Netto driftsresultat Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen når driftsinntekter samt driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. En sunn og bærekraftig kommuneøkonomi forutsetter et positivt netto driftresultat i størrelsesorden 3,0 % av totalen dersom kommunens formue skal bevares. Odda Gruppe 12 Tinn Landet 2009 2010 2011 Tinn 40 299 42 532 48 571 Odda 40 531 42 350 47 668 Gruppe 12 38 249 39 666 46 872 Landet 33 486 35 017 42 415 Diagram 1 Frie inntekter pr innbygger Ut av diagrammet ser vi at det har vært en økning i frie inntekter pr. innbygger fra 2008-2011. Det ble gjort endringer i beregning av rammetilskudd fra 2011. Statstilskudd til barnehagene er nå innlemmet i rammetilskuddet. Det er også endret på fordelingsnøkkelen i forhold til behovskriteriene. Økningen i rammetilskuddet skyldes også endring i antall innbyggere fra 2010-2011. Pr. 31.12.2010 var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr. 31.12.2011 var det 5 982. Dette er en nedgang på 55 innbyggere. Diagram 2 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto driftsresultat for Tinn kommune ble 3,4 % i 2011. Vi ligger innenfor målsettingen på 3-5 %.Vi har en nedgang på 2,1% fra året 2010. Driftsresultatet er også over landsgjennomsnittet i 2011 som ble 1,8 %. I forhold til andre kommuner som det er naturlig å sammenligne Tinn med, er nivået på netto driftsresultat lavere i 2011. Odda kommune har et netto driftsresultat på 4,9 % i 2011. Frie inntekter pr innbygger i Tinn kommune for 2011 ligger på 48 571 mens Odda ligger på kr 47 668 pr. innbygger. Tinn kommune Side 123

Lånegjeld 2009 2010 2011 Gruppe 12 175 193 201 Landet 173 181 191 Odda 177 186 189 Tinn 146 158 169 Diagram 3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Utviklingen i langsiktig gjeld i % av driftsinntektene har hatt en økning fra 2009 til 2011 i Tinn kommune. I 2011 utgjorde den 169 %, mens i 2009 ligger den på 158 %. Årsak til at denne har økt, er at Tinn kommunes driftsinntekter ikke har endret seg markant fra 2009-2011, men den langsiktige gjeld har økt. Tinn kommune har tatt opp lån til utbygging av Atråskolen i 2010. Tinn kommune har lav lånegjeld i forhold til andre sammenlignbare kommuner. For 2011 utgjorde langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter for Odda 189 % og gruppe 12 201 %. 2009 2010 2011 Odda 51 213 56 462 57 546 Gruppe 12 46 258 52 747 57 287 Landet 33 486 38 854 41 192 Tinn 27 123 35 372 35 687 Diagram 4 Netto lånegjeld i kr pr. innbygger Utviklingen i netto lånegjeld i kr pr. innbygger har hatt en økning fra 2009 til 2011 for Tinn kommune. I 2009 utgjorde den kr 27 118 pr. innbygger, mens i 2011 ligger den på kr 35 687. Årsak til økning fra 2009 til 2010 er at Tinn kommune har tatt opp store lån til Atrå barne - og ungdomskole samt VAR området. Det er ikke foretatt store låneopptak i 2011. Tinn kommune har lav netto lånegjeld pr innbygger i forhold til gruppe 12 og de andre som Tinn kommune sammenligner seg med. For 2011 utgjorde netto lånegjeld pr innbygger i Odda kr 57 546, mens for gruppe 12 utgjorde den kr 57 287. Tinn kommune Side 124

Administrasjon og politisk styring 2009 2010 2011 Tinn 5 492 6 116 6 308 Gruppe 12 4 921 5 084 5 397 Odda 4 798 4 987 5 735 Landet 3 531 3 599 3 771 Valg 2011, samt møtegodtgjørelse til folkevalgte utgjør den største kostnadsøkningen i 2011. Det er også en økning i kostnadene når det gjelder kontroll og revisjon. Når det gjelder kostnader til administrasjon, har denne gått ned fra 2010. Økningen i netto driftsutgift pr innbygger til administrasjon og politisk styring, skyldes også endring i antall innbyggere fra 2010-2011. Pr. 31.12.2010 var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr. 31.12.2011 var det 5 982. Dette er en nedgang på 55 innbyggere. Diagram 5 Netto driftsutgift pr. innbygger til administrasjon og politisk styring Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjonen, administrasjonslokaler og politisk styring /kontroll. Tinn kommunes kostnader til administrasjon og politisk styring pr. innbygger har hatt en økning fra 2009 til 2011. I 2011 lå netto driftsutgift pr. innbygger på kr 6 308 mot kr 6 116 i 2010. Odda kommune hadde utgifter på kr 5 735 pr. innbygger, mens gruppe 12 hadde kr 5 397 pr. innbygger i 2011. Når vi ser på andre sammenlignbare kommuner, ligger Tinn kommune høyt pr innbygger til administrasjon og politisk styring. Årsak til økning fra 2010 til 2011 i netto driftsutgift pr innbygger i Tinn kommune er økte kostnader innenfor politisk styring og kontroll og revisjon. Tinn kommune Side 125

Nøkkeltall og Kostra analyse for utvalgte tjenesteområder. I diagrammene nedenfor vil vi sammenligne oss selv med oss selv over tre år. Dette for å si noe om utviklingen innenfor utvalgte tjenesteområder. Det er også her lagt inn sammenligning med kommunegr. 12, Odda og landet utenom Oslo. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser prioritet og dekningsgrad. Hvilken nøkkeltall som er synliggjort står definert før hvert diagram. barnehager og økt tilskudd til private barnehager. Barnehagedekning Dekningsgrad viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Barnehage Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. 2009 2010 2011 Tinn 98 98 98 Odda 91 92 94 Gruppe 12 90 91 92 Landet 89 90 90 2009 2010 2011 Tinn 167 182 162 392 172 023 Odda 133 841 148 848 152 445 Landet 132 795 140 275 146 486 Gruppe 12 132 925 134 329 145 461 Diagram 7 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Tinn kommunes andel barn 1-5 år med barnehageplass i 2011 utgjorde 98%. Dette er det samme som i 2009 og 2010. Diagram 6 Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage viser kostnader til drift av barnehagene og styrkningstjeneste (for barn med nedsatt funksjonsevne). I 2011 lå brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage i Tinn kommune på kr. 172 023 pr. barn, mot kr 162 392 i 2010. Odda kommune brukte kr 152 445 pr. barn, mens landsgjennomsnittet lå på kr 146 486 pr. barn i 2011. Tinn kommune ligger over gruppe 12 som er sammenlignbare kommuner. I 2009 vedtok Tinn kommunestyret at det skulle være søskenmoderasjonen der foreldre har barn både i barnehage og SFO. Søskenmoderasjonen ble lagt på barnehage som er den dyreste plassen. Det medfører reduserte inntekter for kommunen. Hovedårsakene til økning i driftsutgifter fra 2010 til 2011 er bortfall av statstilskudd til Tinn kommune Side 126

Grunnskole Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Hjemmetjeneste Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. 2009 2010 2011 Tinn 106 478 111 579 122 078 Odda 113 210 125 535 121 946 Gruppe 12 100 634 106 151 109 329 Landet 83 897 88 013 91 272 Diagram 8 Korrigert brutto driftsutgifter i kr til grunnskole pr. elev Tinn kommune har hatt en økning av driftsutgifter pr. elev. I 2011 var driftsutgiftene pr. elev i grunnskolen kr.122 078 mot kr 111 579 i 2010. Tilsvarende driftsutgifter i 2011 for Odda kommune var på kr 121 946 pr. elev mens gruppe 12 hadde kr 109 329 pr. elev. Årsak til økte driftsutgifter til grunnskole er økte utgifter til skoleskyss og utgifter til undervisning for barn som er i fosterhjem i andre kommuner. Antall elever har gått ned med 27 elever. Det vil si at utgiftene har økt, og det har blitt færre å fordele dem på. 2009 2010 2011 Odda 216 194 243 606 223 395 Gruppe 12 192 835 204 730 216 267 Landet 191 381 188 272 196 663 Tinn 191 352 180 337 188 198 Diagram 9 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende Tinn kommune har hatt økte driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende fra 2010 til 2011. I 2011 var driftsutgiftene pr. mottaker kr 188 198 mot kr 180 337 i 2010. Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2011 på kr 223 395 mens gruppe 12 hadde Kr 216 267 pr. mottaker. Årsakene til økte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester er nedgang i antall mottakere. Driftsutgiftene har ikke økt spesielt fra 2010-2011 Tinn kommune Side 127

Institusjon Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Helse Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. 2009 2010 2011 Odda 937 635 962 487 962 772 Gruppe 12 890 524 919 093 938 923 Tinn 777 769 860 346 910 077 Landet 810 677 852 395 878 720 Diagram 10 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass Når vi ser tallene for 2011 ligger Tinn kommune lavt med kr 910 077 pr. kommunal plass. Årsaken til økte kostnader fra 2010 til 2011 er hovedsakelig økte kostnader til kjøp av varer og tjenester. Fra 2010 innførte Tinn kommune rammestyring. PLO fikk et overskudd på ca 2 mill. Disse midlene har blitt brukt i 2011 til innkjøp av nytt inventar og utstyr. Det har ikke vært noen endring i antall brukere av kommunal plass. 2009 2010 2011 Tinn 3 741 4 023 4 182 Odda 2 335 2 903 2 901 Gruppe 12 2 192 2 375 2 520 Landet 1 715 1 740 1 937 Diagram 11 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Tinn kommune har en økning av kostnader pr. innbygger til kommunehelsetjeneste enn sammenlignbare kommuner. I 2011 var netto driftsutgiftene til helsetjeneste pr. innbygger kr 4 182 mot kr 4 023 i 2010. Innenfor kommunehelsetjenester er hovedårsaken til økte kostnader, pris og kostnadsvekst Det er tildelt ekstra bevilgning til vaksinasjon i 2011. Det foreligger også langsiktige avtaler som øker kostnadene pr. innbygger innenfor tjenesten. Tinn kommune Side 128

Barnevern Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Sosialtjeneste Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. 2009 2010 2011 Landet 90 844 90 068 90 371 Tinn 57 459 83 991 89 444 Odda 99 583 82 270 85 471 Gruppe 12 72 439 82 251 84 613 Diagram 12 Netto utgift pr. barn i barnevern Tinn kommune har fra 2009 til 2010 hatt en stor økning i utgifter pr. barn i barnevernet. I 2011 var driftsutgiftene pr. barn i barnevern kr 89 444 mot kr 83 991 i 2010. Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2011 på kr 85 471 mens gruppe 12 hadde kr 84 613 pr. barn. Årsaker til økte netto driftskostnader pr. barn i barnevern er dels en økning i bemanningen med 2 stillinger som følge av den sentrale satsning på barnevern og dels økte utgifter på tiltak. Utgifter på tiltak er grunnet flere plasseringer samt opprettelsen av botiltak for enslige mindreårige. Utgifter til bosetting skilles ikke ut og står derfor som en økning i barnevernutgifter selv om disse refunderes fra staten. Diagram 13 Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger 20-66 år Tinn kommunes netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger ligger i 2011 på 2 500 mot kr 2 640 i 2010. Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune ligger i 2011 på kr 3 770 mens for gruppe 12 utgjorde den kr. 2 910. Årsakene til reduksjon fra 2010 til 2011 er følgene: Svak nedgang i antall sosialhjelpsmottakere 2009 2010 2011 Odda 2 890 4 311 3 770 Gruppe 12 2 469 2 730 2 910 Landet 2 437 2 490 2 579 Tinn 1 936 2 640 2 500 Redusert antall som får økonomisk sosialhjelp mer enn 26 uker Økt bruk av kvalifiseringsprogrammet Tinn kommune Side 129

Kommunale avgifter Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. er årsgebyret i 2011 på kr 2 959 mens landet hadde kr 3 311 i årsgebyr. 2009 2010 2011 Tinn 2 706 2 787 3 067 Landet 2 623 2 796 2 926 Odda 2 376 2 618 2 876 Gruppe 12 2 356 2 428 0 Diagram 14 Årsgebyr pr 01.januar for vannforsyning (2011 er rapporteringssår + 1) Tinn kommune har et høyt avgiftnivå. I 2011 er vannavgiften på kr 3 067 mot kr 2 876 i Odda kommune. Tilsvarende årsgebyr i 2010 utgjorde kr 2 787 for Tinn kommune. 2009 2010 2011 Tinn 2 325 2 720 2 829 Odda 2 423 2 665 2 800 Gruppe 12 2 371 2 434 0 Landet 2 296 2 406 2 490 Diagram 16 Årsgebyr pr. 01.januar for avfallstjenesten (2011 er rapporteringssår + 1) Gebyret for avfallstjenesten ligger høyt i Tinn. Gebyret er i 2011 på kr 2 829 mens i 2010 utgjorde årsavgiften kr 2 720. I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr 2 800 i årsgebyr for avfall. Gjennomsnittlig gebyr for landet er i 2010 på kr 2 490. 2009 2010 2011 Landet 3 043 3 189 3 311 Tinn 3 285 3 285 3 285 Odda 2 339 2 570 2 959 Gruppe 12 2 476 2 381 2 522 Diagram 15 Årsgebyr for avløpstjenesten pr 01. januar (for 2011 oppgis satsen pr 01.01.12) Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen er det dette som oppgis for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt oppgis prisen for 150 m3 avløpsvann. I 2011 er årsgebyret for avløp kr 3 285 Tinn kommune har et stipulert forbruk i 2011 på 190 kubikk. Årsgebyret for avløp er ikke økt fra 2009 til 2011. Tinn kommune ligger høyt i årsgebyr for avløp i forhold til sammenlignbare kommuner. I Odda Tinn kommune Side 130