Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen



Like dokumenter
Søknad fra Kongsvinger kommune om videreføring av LUK prosjekt Øvrebyen

Kommuneplan Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Kultur og identitet

MØTEBOK FOR KOMITÈ NÆRING, KULTUR OG MILJØ

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal

Søknad Byregion Fase 2

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/ Namdalseid kommunestyre 46/

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold

Matprosjekt Nord-Norge

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid Rapportering 1. tertial

Årlig rapport BOLYST

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark.

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (

Sak /12 Forprosjekt Vefsna regionalpark. Trykte vedlegg: -søknad til IHR sitt regionale næringsfond om med-finansiering

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE


Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse

1. Innledning. 2. Bakgrunn

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms

NB!! MØTESTED KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMITÈ NÆRING, KULTUR OG MILJØ SAKSLISTE. ØYSTEIN ØSTGAARD Leder/sign

Saksframlegg. Trondheim kommune. SØT-SAMARBEID OG PROMIDNORD Arkivsaksnr.: 05/00318

Oppsummering av Move to MoRe. Resultater av tiltak

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd Styret i Østfoldhelsa Opplæringskomiteen

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.

Omdømme- og kommunikasjonsprogram

Samfunnssikkerhet og beredskap. Verdiskapingsinitiativet i Vestfold

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

MØTEPROTOKOLL. Alstahaug kommune. Administrasjonsutvalget. Møtested: Store møterom kjeller Møtedato: Tid: Tilstede på møtet:

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

ORKDAL Nyttårsoil 2009

Retningslinjer for Aure næringsfond

Prosjektplan AP1 Forberedelser til kommuneplan

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Formannskapet

/8749-4

Søknadsskjema Sammen om en bedre kommune Ref. 11/630 (Maks. 4 sider) Kommune(r) Drammen kommune

Søknadsskjema for Bolyst

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Æ vil bli stor i Tjeldsund

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT --- Krødsherad kommune. Kommunehuset 3536 NORESUND. Tilsagnsnummer:

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal.

Leka kommune Utviklingsavdelingen

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet :

Plan for prosjektdeltakelse

STRATEGIPLAN

Kompetansesenter for helhetlig oppfølging etter kriser delprosjekt til terningen nettverk

Innledning, dette dokument inneholder følgende punkter: 1. Strategisk forankring. 2. Tilknytning til programmet 07/2014

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden

Prosjektplan Fjordkultursenteret SA Indre Trondheimsfjord/Beitstadfjorden

Prosjekt X. Samarbeids- og utviklingsmidler for Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum kroner

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune

Prosjektplan forprosjekt. - stedsutvikling Svullrya

Erfaringer fra byprosesser - Langsiktige areal- og transportløsninger Kongsvinger Paul Berger Statens vegvesen Region øst

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt.

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Vertskommunesamarbeid (Ref # )

Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Planlegger Sissel Mjølsnes

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Trine Gansmoe fra Innovasjon Norge, Hanne Jakhelln og Stig Olsen fra Nordland fylkeskommune.

Ildsjeler og samfunnsentreprenører

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

1 Innledning. Stedsutviklingsprosjekt Hjellum Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Innhold. 1 Innledning

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte

Britt Rakvåg Roald

Fra Storfjorduka DKS Storfjord Kommune :14:54 Årsplan DKS

Kulturstrategi for Oppland

Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis

Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Utfordringer knyttet til etablering av kulturbasert næringsutvikling i Hultgrengården og Øvrebyen generelt

Opplysninger om søker

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon Rica Hell Stjørdal

Transkript:

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1

1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under lokal samfunnsutvikling. Fokus kan være stedsutvikling, omdømmearbeid, møteplasser/ samhandlingsareaner, kulturbasert næringsutvikling osv. Invitasjonen har sitt utspring i et initiativ fra Kommunal- og regionaldepartementet kalt Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) i perioden 2010-2015. Økonomisk vil det bli gitt tilskudd til prosjektlederstilling (inntil 50% stilling) i inntil 3 år, med mulighet til en forlengelse på 2 år. Kommunen har frist til 1. august med å sende inn en endelig søknad om deltakelse. Denne prosjektplanen skisserer prosjektrammer og organisering, samt tentative delprosjekter/aktiviteter som kan tenkes utviklet som en del av Prosjekt Øvrebyen. 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKT ØVREBYEN Kongsvinger kommune har et klart ønske om å foredle og videreutvikle Øvrebyen som en unik nasjonal kulturskatt samt legge til rette for mer kultur- og næringsaktiviteter samtidig som det skal ivaretas som et trivelig boligområde. Det skjer mye i og rundt Øvrebyen/Festningen for tiden. Noen prosjekter er igangsatt, noen i startfasen og flere vil komme. Aktørene er mange. Det kan derfor være mye å hente på at det etableres et prosjekt som danner rammen for det som skal skje av utviklingstiltak, delprosjekter og aktiviteter for å sikre en balansert utvikling på veg mot felles mål. Prosjektet må utvikles i fellesskap mellom aktørene, men innfallsvinklene er mange bokvaliteter, arkitektur og byggeskikk, bygningsvern, utforming av fysisk infrastruktur, kulturbasert næringsutvikling, møteplasser, kulturhistorie, identitet, arrangementer/opplevelser, reiseliv etc. Det vil også være elementer fra forprosjekt Øvrebyen fra 2007 som kan defineres innenfor et slikt prosjekt. Nettopp fordi både innfallsvinklene og aktørene er mange har vi tro på at Prosjekt Øvrebyen egner seg godt som et LUK-proskjekt. 3 FORANKRING Prosjektet er godt forankret i kommuneplanen der en videre utvikling av Festningen og Øvrebyen er en av hovedstrategiene knyttet til byutviklingen framover. Formannskapet ser også positivt på et slikt LUK-prosjekt og fattet følgende vedtak 22. juni 2010: 1. Kongsvinger kommune ønsker å melde inn Prosjekt Øvrebyen som aktuelt prosjekt knyttet til Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK). 2. Kongsvinger kommune prioriterer å sette av egne ressurser i prosjektperioden både knyttet til prosjektlederstilling og til å følge opp aktuelle delprosjekter som naturlig ligger innenfor kommunens ansvarsområde. 3. Rådmannen gis fullmakt til å utforme søknaden innen 1. august 2010. 2

Kongsvinger kommune hadde også et eget møte med aktuelle medspillere og samarbeidspartnere i Øvrebyen mandag den 21. juni for å diskutere en eventuell søknad. Dette var et positivt møte der man så store muligheter knyttet til et LUKprosjekt med fokus på Øvrebyen. 4 MÅL Målet med Prosjekt Øvrebyen er tosidig. På den ene siden skal prosjektet bidra til en positiv utvikling av Øvrebyen knyttet til de fire områdene vist i figuren under og øke samhandlingen mellom aktørene. På den andre siden skal prosjektet være en læringsarena som skal ha overføringsverdi til andre utviklingsprosjekt i kommunen/lokalsamfunnet etter at prosjektperioden er over. Begge innfalsvinklene må vies oppmerksomhet. Øvrebyen som boområde Aktiviteter og arrangement Prosjekt Øvrebyen Kulturbasert næringsutvikling Kulturhistorie/ identitet Effektmål det langsiktige målet for Prosjekt Øvrebyen Nedenfor er tentative effektmål satt opp. Dette må knas videre i et tett samarbeid med de aktørene som vil bli involvert i et evt LUK-prosjekt. Den langsiktige effekten av prosjektet: Foredle og utvikle Øvrebyen til en helhet som kan gi unike kulturopplevelser og aktive bo- og næringsmiljøer innenfor en balansert helhet. Kulturminnene og historien skal være en kreativ drivkraft i utvikling av bydelen. Øke befolkningens bevissthet og kunnskap om Øvrebyen/Festningens betydning som kulturarv og identitet. Etablere en involverende prosess som øker samhandlingen, initiativ og utvikling mellom aktørene i og rundt Øvrebyen som kan leve videre etter at prosjektperioden er over. 3

Lærdom fra prosjektet skal bidra til å styrke utviklingsarbeid i kommunen/lokalsamfunnet og bidra til å forsterke samhandlingen mellom ulike aktører. Prosjektmål Prosjektet skal bida til å samordne alle aktivitets- og utviklingsprosjekt som allerede er i gang og skal igangsettes i Øvrebyen for å sikre at de drar mot felles mål. Prosjektet skal styrke kvaliteten og organiseringen av arrangementer i Øvrebyen gjennom partnerskapsbygging mellom private, offentlige og frivillige aktører. legge til rette for mer kulturbasert næringsutvikling i Øvrebyen som et ledd i å styrke bydelens attraksjonskraft. sikre Øvrebyen som kulturhistorisk bydel. ivareta Øvrebyen som et godt boligområde. bidra til å øke befolkningens bevissthet og kunnskap om Øvrebyen/Festningens betydning for kulturarv og identitet styrke Øvrebyen/Festningen som turistmål. fokusere på kommunen som igangsetter og gjennom aktivt partnerskap bidra til at andre enn kommunen blir pådrivere for å gjennomføre de ulike tiltakene. Disse målsettingene skal brytes ned i konkrete prosjektmål innen mars 2011 slik at man sikrer framdrift og konkrete resultater av prosjektet. 5 TENTATIVE TEMAER Som nevnt under kapittel 2 er innfallsvinklene til et slikt prosjekt mange. Her vil det være viktig å prioritere hva det skal settes fokus på i løpet av prosjektperioden. Noe vil være tydelig prioritert fra starten av, mens andre delprosjekter kan dukke opp som en synergi av prosessen når den dras i gang. Vi har derfor ikke tatt mål av oss å sette opp en konkret prosjektplan, men figuren under viser tentative temaer det kan bli satt fokus på innenfor de ulike innfallsvinklene. 4

Byggeskikk Parkering/trafikksikkerhet Belysning Grøntanlegg og fellesarealer Brannsikkerhet Søppelhåndtering Offentlig vedlikehold Liv i leiren Julemarked Aamodtgården DONJON Festningskonsert Øvrebyvandriing Etc Øvrebyen som boområde Aktiviteter og arrangement Prosjekt Øvrebyen Kulturbasert næringsutvikling Kulturhistorie/ identitet Rammebetingelser for eksisterende næringsliv Nye arenaer for innovasjon og utvikling Prosjekt Hultgrengården Prosjekt Baanerudgården Kompetanseutvikling kulturarv og verdiskapning Museumsvirksomhet Kulturelle skolesekken Bymuseum Bygningsvern Festningsavenyen 6 ORGANISERING Figuren på neste side viser at der er mange aktører som naturlig vil bli involvert i et LUK-prosjekt i Øvrebyen. Kongsvinger kommune er opptatt av å få et bredt eierskap til dette prosjektet - uten det kan prosjektet få mindre verdi. Det vil bli opprettet en prosjektlederstilling som får ansvar for å koordinere de ulike aktivitetene som skal gjennomføres i prosjektet. Prosjektlederen eies av prosjekteierne og rapporterer til styringsgruppen, men vil organisatorisk være knyttet til Kongsvinger kommune. Kommunen er imidlertid veldig opptatt av at dette skal være en utadrettet stilling der mye av jobben vil skje i andre fora og nettverk enn i gangene på Rådhuset. Det bør derfor vurderes om vedkommende også bør ha kontorplassering i Øvrebyen i deler av arbeidstiden. Prosjektlederen rapporterer direkte til styringsgruppen, se oppstillingen nedenfor. 5

Sammensetningen av styringsgruppen skal bidra til å sikre et bredt eierskap og sikre at vi klarer å jobbe i skjæringspunktet mellom offentlig/privat/ næringsliv/organisasjoner. Det er viktig å legge opp til en relativ bred referansegruppe som ivaretar de ulike hensyn som må tas i et prosjekt som Prosjekt Øvrebyen. Selv om enkelte av gruppene er representert i styringsgruppen har vi tro på at de bør få mulighet til å delta litt bredere i referansegrupper. Og, så vil de være aktuelle parter i de ulike arbeidsgruppene som nedsettes etter hvert. Følgende organisering foreslås for prosjektet: Rolle Prosjekteiere Prosjektansvarlig Styringsgruppe Prosjektleder Referansegruppe Organisasjon/personer Kongsvinger kommune, Gamle Øvrebyen Vel, Kongsvinger museum/kvinnemuseet Museene i Glåmdal Rådmann i Kongsvinger, ved Hilde Nygaard Politisk representant fra Kongsvinger kommune Administrativ representant fra Kongsvinger kommune Representant fra Gamle Øvrebyen Vel Representant for Kongsvinger Museum/ Kvinnemuseet-Museene i Glåmdal Representant fra de næringsdrivende i Øvrebyen Engasjeres Representant fra Byen Vår Representanter fra Gamle Øvrebyen vel Representanter fra museet Nasjonale festningsverk Kommandanten på festningen Repr fra barn/unge ungdomsrådet Festningens venner Reiser og opplevelser De næringsdrivende i Øvrebyen Kongsvinger-Vinger historielag Kongsvinger kunstforening Representanter fra Kongsvinger kommune Arbeidsgrupper Bemannes opp fra delprosjekt til delprosjekt. Noen vil naturlig bli ledet av den engasjerte prosjektlederen, mens det for andre vil være naturlig å sette andre ressurser på. Prosjektlederen skal allikevel ha en oversikt over de ulike delprosjektene og være pådriver for å sikre framdrift. 7 FRAM DRIFT Detaljert framdrift må utarbeides som et ledd i prosessen utover høsten. Nedenfor er derfor kun noen milepæler satt opp. 6

Overordnede milepæler August 2010 September 2010 November 2010 Aktiviteter Søknad sendt Hedmark fylkeskommune Første møte i styringsgruppa der bla kravspek til prosjektlederstilling behandles. Prosjektleder tilsatt Des 2010 Jan 2011 Bred mobiliseringsfase. Februar 2011 Februar 2011-juli 2011 Siste del av juni 2011 Juli 2011 -des 2011 Prosjektplan med konkrete prosjektmål vedtatt av styringsgruppa, inkludert prioritering av delprosjekter for 2011. Arbeid med delprosjekter Oppsummering av status 1. halvår og plan for siste halvdel av året Arbeid med delprosjekter 2012 + evt 2013/2014 Arbeid med delprosjekter. Tilsvarende prosess som året før der man gjør opp status etter et halvt år og legger rammer for videre jobbing resten av året. En mer detaljert framdriftsplan må utarbeides av prosjektleder og styringsgruppa etter hvert som prioritering av de ulike delprosjektene avklares. 8 RISIKO - Mangelen på synlige resultater - Sprikende interesser mellom aktørene i prosjektet - Organisering, forankring, ansvar og eierskap ikke avklart fra start - Hyppig skifte av prosjektleder samt prosjektleders egenskaper til å kjøre involverende prosesser - Administrative oppgaver overskygger utviklingsarbeidet - Prosjekteier tar for gitt at prosjektleder forstår krav til ledelse, organisering og rapportering - Prosjektleder gjør alt i prosjektet - Dugnadsslitasje - Har ikke tenkt på kjønn, aldersgruppe og målgruppe i mobiliseringen 9 RAPPORTERING Prosjektet må følge de rapporteringer som følger ev en evt LUK tildeling samt rapportering i forhold til årshjulet i Kongsvinger kommune. Prosjektleder må rapportere til styringsgruppa med jevne mellomrom. 7

10 INFORM ASJON Det må utarbeides strategi for kommunikasjon. Deltakerne i styringsgruppa holder sin organisasjon løpende orientert slik de selv finner nødvendig og hensiktsmessig 11 ØKONOMI Fylkeskommunen gir støtte til inntil 50% prosjektstilling. Styringsgruppen må ta stilling til om det vil være behov for å utvide denne, og det må evt finnes en løsning for finansiering av en større prosjektstilling. I tillegg vil det være nødvendig at Kongsvinger kommune prioriterer å sette av egne ressurser i prosjektperioden til å følge opp aktuelle delprosjekter som naturlig ligger innenfor kommunens ansvarsområde. Det samme gjelder de andre aktørene som det skal samarbeides med. For kommunens del vil det bli fremmet en sak til politisk behandling høsten 2010 for å få avsatt egne budsjettmidler i 2011-2012. 8