Den gamle hjertepasienten



Like dokumenter
Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Når diabetes ikke er det eneste...

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar

Den gamle hjertepasienten

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Den gamle hjertepasienten

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Geriatrisk farmakoterapi

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Depresjonsbehandling i sykehjem

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det?

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Geriatri. Jurek 2016

Delirium hos kreftpasienter

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige.

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Hva bør pasienten teste selv?

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Underernæring og sykdom hos eldre

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Ambulanseforum Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Storkarsykdom hos gamle

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Behandling når livet nærmer seg slutten

Samleskjema for artikler

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Riktig legemiddelbruk i sykehjem


Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang


Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE Legemiddelforsikringspoolen LEGEMIDDEL

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

Somatisk helse og levevaner -hva blir ny praksis?

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus

Intensiv trening ved spondyloartritt

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

«Den gode død i sykehjem»

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Bruk av legemidler hos eldre

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Diabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Transkript:

Den gamle hjertepasienten Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Primærmedisinsk uke 24. oktober 2014 Lysbildene legges ut på PMUs nettsted

Sagt av barn om gamle Når man blir gammel, blir man stiv som en åre. Det kalles åreforkalkning. (Helle, 5 år) Det er presten som bestemmer når man skal graves ned. Han sender noen på gamlehjem, og så graver han ned dem som blir til overs. (Anders, 5 år) Et pleiehjem er en slags kennel for gamle mennesker. Familien kan sette de gamle der, hvis de skal på ferie eller hvis de vil være i fred. Men de skal ikke gå i snor. (Preben, 6 år)

BMJ 7. mars 2009:

Eldre underbehandles like ofte som de overbehandles ¹ Sykdommer/tilstander Leger Det Underbehandling som kan behandles tilskrives normal aldring (akutt forvirring, akutt funksjonssvikt) og annet helsepersonell lærer ikke geriatri forskes lite på eldre er dokumentert for mange tilstander (kreft, atrieflimmer, hypertensjon) ¹Oliver M BMJ 2009

For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer (nyresvikt) Antitrombotika (blødning) Betablokkere (bradykardi, ortostatisme) Antidepressiver (virker ikke) Antidemensmidler (virker ikke) Antidiabetika (hypoglykemi) Antipsykotika Diuretika Digitalis ACE-hemmer (gir bedre symptomkontroll ved hj.svikt) Antitrombotika (kortikale slag) Betablokkere (bedre frekvenskontroll ved AF) Antidepressiver (udiagnostisert depresjon) Antidemensmidler (har aldri fått prøve) Antidiabetika (symtomgivende hyperglykemi inkl. kognitive symptomer)

Cochrane Kunnskapssenteret Balansen Evidens Erfaringsbase rt kunnskap

Evidenspyramiden Systematisk oversikt, metaanalyse Expert opinion = GOGAT Good Old Guys Around a Table

Hvorfor er Cochrane-evidens utilstrekkelig? Blir trukket lenger enn sin gyldighet Tar ikke høyde for interindividuell variasjon Fornuftige tiltak nedprioriteres fordi det er umulig, dyrt eller vanskelig å skaffe god nok evidens Mønstergenkjenning, intuisjon, blir systematisk nedvurdert

De fleste gamle er friske De fleste syke er gamle

Hva gjør vi da? 1. Vurdering av pasienten 2. Vurdering av sykdommen(e) 3. Vurdering av tiltaket

1. Vurdering av pasienten Pasientens ønsker Kronologisk alder Biologisk alder?

Forventet gjenstående levetid Menn Fylt 70 år: 13 år Fylt 80 år: 7 år Kvinner Fylt 70 år: 16,5 år Fylt 80 år: 9 år

Forventet gjenstående levetid ved ulike aldre, inndelt i kvartiler a) Kvinner, b) Menn. Fra Walter & Covinsky, JAMA 2001. Tidsskrift for Den norske legeforening Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1726-8

Organreserver fysiologisk reservekapasitet Et mål for gjenstående levetid? Et mål for behandlingstoleranse?

Hvordan måle organreserver? Hemoglobin/hvite/trombocytter? Kreatinin? Albumin? Spirometri? Ekkokardiografi? MMSE / andre kognitive tester?

Klinisk skjønn er viktig Older-looking twin dies first Christensen et al. Epidemiology, 2004

"Frailty" et nyttig konsept? Er ikke det samme som sykdom Sier noe om sårbarhet for sykdom og komplikasjoner Sier noe om fysiologiske reserver? Men hvordan måle det?

Hvordan vurdere biologisk alder? Comprehensive geriatric assessment (CGA) - Funksjonsnivå - Komorbiditet - Medikamenter - Kognitiv funksjon - Ernæringsstatus - Emosjonell status Forventet gjenstående levetid Forventet gjenstående aktiv levetid Toleranse for behandling (?) Grunnlag for planlegging - Sosialt nettverk

2. Vurdering av tilstanden Livstruende (nå eller senere)? - obs competing risks Truer funksjon? - risiko for fall/brudd - risiko for komplikasjoner (hjerneslag, hjertesvikt) Gir plager (smerter, slapphet, annet ubehag)?

3. Vurdering av tiltaket Evidens? Time Risiko Behovet Interaksjoner Subgruppeanalyser av eldre, sier noe om effekten under optimale forhold to benefit ved behandling for oppfølging i forbindelse med behandling (eksempler transport, legebesøk, blodprøver) med annen behandling

Marevan og NOAK ved atrieflimmer Høyest gevinst og høyest risiko av alle forebyggende medikamentelle tiltak Både gevinst og risiko øker med alderen, men gevinsten øker antakelig mer! Albyl har mye dårligere effekt Alkoholmisbruk og dårlig compliance er sterkere kontraindikasjoner enn falltendens

Platehemmere Sterk indikasjon første tid etter koronare hendelser, særlig etter stentinnleggelse Også svært sterk indikasjon etter TIA og små slag, men vær kritisk til diagnosen! I andre tilfeller ofte langt mer relativ indikasjon Selv lav dose gir økt risiko for GI-blødning Vurder kombinasjon med PPI ved sterk indikasjon og høy risiko (men obs interaksjoner PPI-klopidogrel) OBS interaksjon med andre legemidler som gir økt blødningstendens (NSAIDs, SSRI, steroider, Marevan)

Antihypertensiver Alder er ingen kontraindikasjon mot hypertensjonsbehandling Diabetes og nefropati styrker indikasjonen kraftig God blodtrykkskontroll kan forebygge demens, men når demensen først er dukket opp, faller som regel blodtrykket spontant

Statiner Styrken på indikasjonen varierer betydelig: Sterk ved fersk cerebral (storkarsykdom) eller koronar hendelse Svakere ved isolert hyperkolesterolemi Obs muskelbivirkninger og øvre GI-besvær

ACE-hemmere / A-II-blokkere Hva er indikasjonen? Behandling/symptomkontroll: Hjertesvikt Profylakse: Hypertensjon, nefropati, post-infarkt Diabetes styrker indikasjonen (også hos gamle) Nefropati både styrker og svekker indikasjonen!

Betablokkere Hva er indikasjonen? Behandling/symptomkontroll: Angina, atrieflimmer, (hjertesvikt) Profylakse: Hypertensjon, post-infarkt Obs bradykardi, blokkeringer, fall, ortostatisme, søvn, psykiske bivirkninger

Digoksin Alternativ til betablokker ved atriefelimmer, alvorlig hjertesvikt og hypotensjon Ofte ikke bruk for både betablokker og digoskin OBS nyrer!!

Diuretika Ingen uskyldig medisin Assosiert med økt dødelighet Ikke indisert ved lokaliserte ødemer uten generell væskeretensjon Doseringen bør være dynamisk og knyttet til grad av væskeretensjon

Når skal vi seponere forebyggende behandling? >5 års forventet gjenstående levetid: God indikasjon for profylakse <2 års forventet gjenstående levetid: Ofte indikasjon for å seponere, men AK ved atrieflimmer er vanskelig! Mistenkte bivirkninger, problematiske interaksjoner og svær polyfarmai styrker indikasjonen for å seponere

Konklusjoner Ekstrapolere: Vanskeligere: Forsiktig: Med Spreke eldre med enkeltdiagnose som er motivert for behandling Flere diagnoser, behandling forbundet med risiko Skrøpelige eldre andre ord: Må individualisere, diskutere med andre og tenke selv

Gammelt slagord: Minst mulig medisiner! Nytt slagord Akkurat passe mye medisiner! Forutsetter aktiv holdning til nyforskrivning, dosejustering, seponering: En dynamisk legemiddelbruk!