Utviklingspsykopatologi Tidlig identifikasjon og forebygging i fokus John A. Rønning Institutt for klinisk medisin Universitetet i Tromsø
Hva er Utviklingspsykopatologi? Forstå etiologi og faktorer som vedlikeholder/videreutvikler disposisjonen/fenomenet/problemet/forstyrrelsen/l idelsen/patologien Etiologi og faktorer er bl.a: generasjonsperspektivet/genetiske, nevrobiologiske (HPA-aksen), traumer, lifeevents, relasjonsstress, fortolkningssystemer etc Ha en utviklings-epidemiologisk referanseramme
Utviklingspsykopatologi Hva er forløperen(e)? Eks. kartlegge temperament karakteristika Kartlegge adaptive og maladaptive funksjoner I en kulturell økologisk transaksjons-kontekst Integrere begrepene fra systemteori Equifinality og Multifinality (Bertalnnfy,l. von. (1968) General system theory. New York Brazillier.
Equifinality og Multifinality Equifinality: Selv om de har opplevd ulike typer og frekvens av mishandling, utvikler i barna samme problem Multifinality:Ikke alle barn som opplever mishandling utvikler problemer
Symptomer og/eller impairment Impairment undersøkes langs 3 dimensjoner, foreldre, venner og skole Dersom impairment kriterier blir en del av diagnosen halveres forekomst av diagnoser
Utviklingspsykopatologi Sterkt fokus på å forstå fenomenets utvikling Tverrteoretisk og tverrfaglig samarbeid og integrasjon Tverretatlig samarbeid og integrasjon Brukermedvirkning Tidlig intervensjon og forebygging i prioritet
Tidlig identifikasjon ved konsultasjon i helsestasjonen John A. Rønning Institutt for klinisk medisin Universitetet i Tromsø
Definisjon 0-5 år; består av: Tverrfaglige tiltak Fremme barnets helse, livskvalitet og kompetanse Redusere utviklingssvikt Behandle eksisterende svikt og forebygge de som er under utvikling
definisjon Forebygge funksjonell forringelse Styrke familiens funksjon Gjennom individualiserte utviklingsrettede, tiltak (somatiske, psykologiske, sosiale).
målgrupper Spe- og småbarn med øket biologisk risiko (premature med lav fødselsvekt; reguleringsproblemer) Som lever i miljøer med flere psykososiale risikofaktorer (fattigdom, rus, psykiatrisk og somatisk sykdom, tenåringsforeldre) Med etablert diagnose (down syndrom, ryggmargsbrokk)
Forebygging i mentale helsetjenester Delta i utforming av helsefremmende miljø Identifikasjon og tiltak igangsatt før problemet kan diagnostiseres, begrense nye tiltak (LEON), eller forsinke utviklingen Samhandlingsreformen
Tre typer forebyggingstiltak Universelle (blir gitt til alle/hele populasjonen (vaksine, skolefrokost, screening ) Selekterte (risikogrupper) Indikerte (høyrisiko-individer med identifiserbare problemer, men ikke kriterier for diagnose)
Forekomst sosial-emosjonelle og atferdsproblemer Briggs-Gowan et al., 2001; 1 og 2 åringer:(n=1280) 80% deltagelse 11,8% av 2-åringene over borderline på CBCL (6% i klinisk område). 6% av 1-åringer skåret i klinisk område på PSI (vanskelig barn). Ingen kjønnsforskjeller Ca. 32% av disse 2-åringene forsinket m.h.t. Sosio-emosjonell kompetanse. Bekymrete foreldre
Forekomst < 3år Forekomster varierer7% - 24% (median 10%), men få studier Jenkins et al. (1980) 10 % av 1-2åringer (utviklingsscreening) Lavigne et al. (1995) 7% med utviklingssvikt og 9% samspillproblemer
Forekomst blant 1 ½ åringer i København. Skovgaard et al., 2007 Tilfeldig utvalg n= 211; 1 ½ åringer Diagnose DC Zero to Three hos 16-18% Forstyrrelser i emosjoner, atferd, spising og regulering Foreldre barn relasjonsforstyrrelser hos 8% - predikerte emosjonelle og atferdsforstyrrelser Forholdstallene de samme som hos eldre barn Rapport om foreldre-barn relasjonen viktig
Wichstrøm 2012 Alle barn i Trondheim født i 2003 og 2004 (n=2475) 98% deltagelse Ved bruk av screening og strukturerte intervju: 12.5% kvalifiserte for minst en psykiatrisk diagnose. Når Encoprese ble skilt ut kvalifiserte 7.1% Høyere forekomst i ikke tradisjonelle familier skillsmisse/
Wichstrøm 2012 4-åringer Vanligste dianoser var ADHD (1.9%), ODD (1.8%), CD (0.7%) DD (2.0%) MEN! ¼ (25%) rapporterte om psykologiske symptomer
Stabilitet og prediktorer Mathiesen & Sanson (2000) 37% av 18 mnd. med ekstreme atferds/emosjonelle problemer viste dem et år etter Rundt 50% av barn med atferdsproblemer i førskolealder har atferdsproblemer i skolealder Mathiesen & Prior (2006) ved 8 år: familierisiko/stress predikerte atferdsproblemer: sosial støtte predikerte sosial kompetanse
stabilitet Lavigne et al., 1998. 50% av 2 og 3 år gamle barn med psykiatriske forstyrrelse hadde de 1 og 2 år senere. Således! Tidlige rapporterte problemer ikke nødvendigvis forbigående men tidlige symptomer på senere diagnostiserbare problemer
Faktorer ass. med problemer Risiko fordoblet ved lav fødselsvekt, enslig forelder, lav utdanning, lav inntekt (fattigdom), foreldre-bekymring bare en i arbeid, og etnisk minoritetsstatus Sykdom (depresjon), rus gutter mer utsatt enn jenter (lavere kompetanse) Hemmet vs. uhemmet
Depresjon hos mor Forekomster for mødre til barn <3år 19%-24% (USA); med lav inntekt mest forekommende Assosiert med mindre sensitiv oppdragelse, mer negativt samspill, manglende rutiner, irritasjon og omsorgssvikt Eks, ved post partum dep,barna i risiko for senere angst/dep, særlig de med vanskelig temperament
Ekstrem gråt Wessels rule: ekstrem gråt 3 timer per dag, 3 dager i uken, i 3 uker. 10 15% i løpet av første 3 mnd. Von Kries et al., (2006). Intervjuet 1865 foreldre til barn 6 47 mnd. 16,3% ekstrem gråt i løpet av de første 3 mnd 108 ekstrem gråt etter 6 mnd. Komorbid med søvn-, spise-problemer Reguleringsproblemer
Ekstrem gråt Wolke et al., 2002 64 spebarn henvist for ekstrem gråt(eg) fulgt opp ved 8 10år + 64 kontroll 10 (18,9%) av EG hyperaktive; 1 i kontroll Foreldre rapporterte negativt temperament og mer atferdsproblemer
Vanskelig temperament Individuelle forskjeller mht atferdstendenser Guerin et al., (1997) foreldre-rapport vedr. temperament (masete, gråt, humør) ved 1.5 år predikerte foreldrerapporterte atferdsproblemer ved 12år Negativt lune og emosjonell intensitet, frykt (reaktivitet) for nyhet assosiert med senere psykopatologi, men kombinasjoner med andre risikofaktorer nødvendig, særlig hvordan foreldre reagerer på barnet
Vanskelig temperament Möhler et al. (2006) prenatal emosjonelt stress hos mor signifikant assosiert med affektiv reaktivitet hos spedbarnet
The unhibited and fearless Frykt nødvendig for utvikling av samvittighet og empati The sensation seeker The Callous-Unemotional and conduct problems
risikoutvikling Foreldre som rapporterer atferds/emosjonelle problemer rapporterer også om sosial isolasjon reduserer mulighetene for å takle problemene, reduserer mulighetene for å observere sosiale normer øker problemene for både foreldre og barn med å erverve kompetanse ond sirkel mer alvorlige problemer
Foreldres opplevelse Er foreldres opplevelse av problemene viktigere enn problemenes faktiske frekvens og intensitet? Mødres opplevelse av stress modererer eller medierer Mismatch eller Goodness-of- FiT negativ eller positiv utvikling. Sheinkopf et al., (2006)
foreldrestress Abidin et al., 1992: foreldrestress ved et år predikerte mer atferdsproblemer, sosial aggresjon, oppmerksomhetsprob, og sosial tilbaketrekning ved 4 1/2 år Høye stressverdier ass med autoritær stil, negativitet, mindre involvering Emosjonell støtte fra ektefelle, familie, venner som buffer
Kumulativ risiko Rutter et al., 1976: barn med en risiko 2% sjanse for forstyrrelse og over 20% med fire eller flere risikofaktorer Dobbel risiko både biologi og miljø
Hvor gode er vi til tidlig identifikasjon Costello et al., (1988) sammenlignet pediateres kliniske vurdering av 300 skolebarns mentale helse med CBCL Pediaterne identifiserte korrekt 84% av barn uten problemer, men bare 17% av de med problemer Lignende studier på spe- og småbarn finnes ikke (Lavigne et al., (1996) fant at 8.3% av toåringer hadde klare problemer)
Hvor gode er vi til tidlig identifikasjon? Sharp et al., (1992): 88% av foreldre gav uttrykk for bekymring overfor pediater hvis de fikk lov 60% av legene brydde seg ikke om
Foreldre som informanter Altemeier & MacLean (1998) ca 80% av foreldre med bekymring- positive utslag på kartleggingstest; for 94% hvor foreldre ikke hadde bekymringer intet positivt utslag Malhi, P. et al., (2005) mors vurdering av barnets IQ (16 60 måneder) 82% sensitiv til forsinkelse og 81% spesifikk til normalutvikling
Fordeler med å ta utgangspunkt i Lette å få tak i foreldre Får mye informasjon på kort tid Letter samarbeid Familiefokus Legger grunnen for oppfølging/videre henvisning tidlig intervensjon
Tidlig intervensjon Teerikangas et al., (1998). 100 barn med vanskelig temperament; 54 familier fikk counceling 10 timer per år fra 2-6 år; resten kontrol Vanskelig temperament predikerte psykiatriske symptomer (CBCL; YSR); counceling beskyttet mot symptomer ved 14 15 år
Tidlig intervensjon Baker-Henningham et al., (2006) Mødre til 139 underernærte barn 9-30 mnd randomisert til intervensjon eller kontroll Intervensjon hjemmebesøk(range 5-48) med samspill og informasjon om oppdragelse Ved 50 uker, intervensjon signifikant bedre på depresjon (sd=.43), og guttenes utvikling, men >25 hjemmebesøk nødvendig
Diagnostisering (DC 0-3, 1994) Gjenkjenne individuelle forskjeller i prosessering av sanseinntrykk, organisere erfaring og utføre handlinger observere og forstå barnets samspill vurdere familiens, kulturens og nærsamfunnets innvirkning vurdere adaptive prosesser og utviklingsutfordringer
Kjernekompetanse på fostrets-,sped-, og småbarnets utvikling i kontekst (biologisk, relasjonelt, familiemessig og kulturelt) utviklingspsykopatologi (utviklingsforløp, risiko og beskyttende faktorer omfattende utredningskompetanse på medisinske, utvikling, samspill, familie og kultur
Kjernekompetanse på Spesifikke intervensjoner med utgangspunkt i antatte årsaksforhold kunnskap om ulike forebyggende tiltak profesjonell familierelasjonskompetanse kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og nettverksbygging juridiske og etiske problemstillinger
Familiesentret et åpent og aktivt Et lavterskeltilbud hus Rutinemessig medisinsk og psykososial screening (primærforebygging) Tilgjengelig for brukere som opplever behov Tilbyr tverrfaglig og tverretatlig bistand med utgangspunkt i LEON-prinsippet
Design ASQ og PSI-SF ved 6 mnd, 12 mnd, 24 mnd, 36 mnd, 48 mnd og 60mnd Demografi, sykehistorie, henvisninger og resultat (Helsestasjonskortet) Prediktiv validering (treffsikkerhet) ved 48 mnd WPPSI (Språk) og SDQ
Vitenskapelige mål 1. Forekomst og type psykososiale problemer og utviklingsforsinkelser/forsyrrelser i utvalget på ulike alderstrinn og kjønn. 2. Stabilitet av problemtyper over tid og i forhold til kjønn. 3. Prediktorer assosiert ved problemer, stabilitet og kjønn. 4. Normering av PSI til norske forhold.
Vitenskapelige mål 6. Vurdering av instrumentenes sensitivitet og spesifisitet. 7. Analyse av typer hjelp og resultatene av denne i forhold til problemer ved ulike alderstrinn og kjønn. 8. Analyse av utviklingen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. 9. Analyse av ønsket dimensjonering av den kommunale førstelinjetjenesten i forhold til barn under skolealder og deres familier.
Prosjekt tidlig kartlegging Prosjektet er godkjent av Regional Etisk komité Og anbefalt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste 19.11. 2003 Gitt konsesjon til å behandle helseopplysninger av Datatilsynet 22.01.2004