«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud
Agenda: besvare to spørsmål 1. Hvorfor kjenner ikke Fjørfelaget seg igjen i referansebrukene? 2. Kan reduserte kraftfôrpriser bedre økonomien i fjørfenæringa?
Innhold 1. Referansebrukene 2. Kraftfôr Bakgrunn Data og metode Resultater Tolkning av resultater (med innspill fra salen J )
Referansebrukene Hva er referansebrukene? Beregninger på bruksnivå for å vise inntektsutvikling og se virkningen av endringer i jordbruksforhandlingene
2012 Egg Fjørfekjøtt Inntekter Sum planteprodukter 271 009 332 601 Fjørfe, egg 2 111 933 Fjørfekjøtt -66 252 2 211 325 Sum inntekter før tilskudd 2 455 180 2 608 282 Inntekter i alt 2 780 801 2 769 567 Kostnader Kraftfôr 954 657 1 079 483 Innkjøp av dyr 213 199 497 283 Sum variable kostnader 1 345 632 1 772 361 Kostnader i alt 2 172 815 2 383 535 Driftsoverskudd 607 986 386 032 Jordbr. andel av gjeldsrenter 127 668 62 270 Vederl. arb. og egenkap. 608 230 392 131
Grunnlaget Beregningene bygger på grupper av bruk fra driftsgranskningene Driftsgranskningene velges ut fra gårder med et visst omfang (ca 30 000 danner grunnlaget) Kontinuitet Ca 10 % endring fra år til år (legger ned drifta, generasjonsskifte el.) Gjennomsnittstall fra et begrenset utvalg Ikke modellbruk, men basert på skatteregnskapet til aktive produsenter
Utfordringer og avveininger Egg: Stor strukturendring som resultat av nytt krav Kunne brukt modeller, men da mister man kontakt med virkeligheten fanger ikke opp viktige endringer. Gjennomsnitt av faktiske bruk kan derfor gjenspeile realitetene bedre enn tekniske modeller (Nortura)
Eggproduksjon 13 bruk danner gjennomsnittet 7188 høner 209 dekar korn I 2012 endres krav; frittgående eller miljøinnredning Referansebruksberegningene for 2012 utgangspunkt i regnskap 2010, men bare for de med innredninger godkjent etter 2012- regler Prøver å få med flere store på egg
Fjørfe 15 bruk, 82 221fjørfeslakt 150 dekar korn 50 dekar planteproduksjon Mest kylling, men også kalkun og and er representert
Kan man kjenne seg igjen i gjennomsnittet? 600 bedrifter med slaktekylling i 2011 (SSB) Referansebruket for fjørfe består av 15 bruk Konsesjonsgrensa er 120 000 slakt per år I 2010 produserte ca 50 % av fjørfeprodusentene mellom 80-100 % av mulig konsesjon (SLF). Har ikke stort nok utvalg for å kunne splitte i flere grupper; allerede overrepresentert for å lage et referansebruk Konklusjon: dialog, driftsplaner, rådgivning, modellbruk mange kilder til informasjon..
Kan reduserte kraftfôrpriser bedre økonomien i fjørfenæringa?
Bakgrunn Formålet: beskrive utfordringene i verdikjeden fra primærledd til industrien og identifisere områder hvor politiske rammevilkår kan bidra til økt konkurranseevne for verdikjeden som helhet. Motivet: sikre konkurransedyktige vareproduserende verdikjeder basert i all hovedsak på norske råvarer.
Situasjonen Hvordan styrke norsk matproduksjon når stadig flere bruk legger ned, og arealet reduseres? Prisforskjellen mellom norske varer og import øker Tollvernet «luftes ut» (Protokoll 3 RÅK) Begrenset handlingsrom?
Prisforskjellene øker Prisutvikling; Storfe kjøttsortering 14 % og 21 %. Indeks 1994=100 Kilde: Mat og industri 2011
Mulige tiltak Målretting Regionale konkurransefortrinn Redusere kostnadsgapet For eksempel reduserte kraftfôrpriser
Prisforskjell mellom Norge og Danmark 400 350 300 Kraftfôr til fjørfe, høns og slaktekylling i Norge og Danmark, NOK per 100 kg. NOK pr. 100 kg 250 200 150 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sum kraftfôr til fjørfe (NO) Fuldfoderblandinger til slagtekyllinger (DK) Fuldfoderblandinger til høns (DK) Kilde: SSB, Dansk statistikk og NB
Prisforskjell mellom Norge og Danmark NOK pr. 100 kg 400 350 300 250 200 150 100 50 Kraftfôr til fjørfe, høns og slaktekylling i Norge og Danmark, NOK per 100 kg. «Hvordan vil den norske bondens økonomi vært, hvis kraftfôrprisen hadde vært som i Danmark?» 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sum kraftfôr til fjørfe (NO) Fuldfoderblandinger til slagtekyllinger (DK) Fuldfoderblandinger til høns (DK) Kilde: SSB, Dansk statistikk og NB
Data og metode Referansebruk Kraftfôr i eggproduksjon: 71 % av VK Kraftfôr i fjørfekjøttproduksjon: 61 % av VK Priser fra Dansk statistikk og Budsjettnemda for jordbruket
Forutsetninger Gjennomsnittstall for 2010. Kun kornprisen og kraftfôrprisen endres. Som følge av dette endres inntekt, kostnader og resultat. Relativt grove overslag Endret kornpris fører ikke til endret sammensetning av kraftfôrblanding. Det tas ikke hensyn til dynamiske effekter som sparte arbeidstimer osv. Redusert kraftfôrpris fører antakeligvis til økt bruk av kraftfôr og redusert arbeidsinnsats i grovfôrkrevende produksjoner.
Referansebruk 1. Melk og storfeslakt: 21 årskyr, 318 bruk 2. Korn, 335 dekar korn. 96 bruk 3. Svin og korn, 45 avlssvin + 353 dekar korn. 37 bruk 4. Fjørfekjøtt og planteprodukter, 73 657 fjørfeslakt. 14 bruk
Resultater Kostnader til kraftfôr 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 Svin og korn Melk og storfeslakt Fjørfeslakt 200 000 0 Norsk kraftfôrpris Dansk kraftfôrpris Redusert med 32% for referansebruk med fjørfeslakt
Resultater Vederlag til arbeid og egenkapital 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 Korn Svin og korn Melk og storfeslakt Fjørfeslakt 0-100 000 Norsk kraftfôrpris Dansk kraftfôrpris Økning på 92 % for referansebruk med fjørfeslakt
Resultater korn og fjørfeslakt Poster «baseline» Redusert pris på korn og kraftfôr Endring i prosent Sum planteprodukter 378 825 315 746-17 % Sum husdyrprodukter 2 064 300 2 064 300 0 % Sum inntekter før tilskudd 2 469 971 2 406 892-3 % Inntekter i alt 2 612 916 2 549 837-2 % Såkorn 39 837 19 919-50 % Kraftfôr 1 013 322 687 195-32 % Sum variable kostnader 1 637 994 1 291 949-21 % Driftsoverskudd 305 091 588 058 93 % Vederl. arb. og egenk. pr. årsverk 270 101 518 352 92 %
Hvordan redusere kraftfôrpris? Redusert målpris på korn Økt prisnedskrivningssats Grunntilskudd utbetalt per kg korn
Konklusjon Målrettet virkemiddelbruk? Import er ikke hovedutfordringen i fjørfe- og svineproduksjon Relativt god tollbeskyttelse for fjørfekjøtt Uheldige konsekvenser for gras, dyrevelferd, gunstig arbeidsbesparing i grovfôrkrevende Staten vil ta hensyn til kostnadsreduksjonen i Jordbruksoppgjøret; gavepakke til dagligvarehandelen eller forbrukeren?