PORSGRUNN KOMMUNE Sammen om et aktivt Porsgrunn" FRISKLIVSSENTRAL

Prosjektrapport 2011 Sammen om et aktivt Porsgrunn Dato: 02.02.2012 PORSGRUNN KOMMUNE Sammen om et aktivt Porsgrunn" FRISKLIVSSENTRAL Prosjektrapport fra hovedprosjektets 1. år Tilrettelegging for lavterskelog Frisklivstilbud

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 FORMÅL... 3 1.3 PROSJEKTEIER... 3 2 PROSJEKTETS RAMMER... 3 2.1 BESKRIVELSE AV PROSJEKTETS OMFANG... 3 2.2 BEGREPSAVKLARINGER... 4 2.3 AVGRENSNINGER... 5 2.4 RAMMEBETINGELSER... 5 2.5 ØKONOMI... 5 3 PROSJEKTORGANISERING... 6 3.1 ROLLER OG ANSVAR... 6 3.2 METODE... 7 4 UTPRØVING AV FRISKLIVSRESEPTEN... 7 4.1 RESEPTENE... 8 4.2 HELSESAMTALENE... 10 4.3 STATUS PÅ HENVISTE:... 12 4.4 TIMEPLAN OG INNHOLD PR DESEMBER 2011:... 12 4.5 UTTALELSER OG MEDIA... 14 5 ANDRE ELEMENTER I UTPRØVINGEN... 15 5.1 NÆRE SAMARBEIDSPARTNERE I UTPRØVINGSPERIODEN... 15 5.2 KURSING/HOSPITERING 2011:... 15 5.3 PARALLELT DRIFTEDE TILTAK... 15 6 MILEPÆLER OG FREMDRIFT 2012... 15 6.1 HOVEDAKTIVITETER... 15 6.2 FREMDRIFTSPLAN 2012... 16 7 OPPSUMMERING/KONKLUSJON... 16 8 VEDLEGG... 17 8.1 VEDLEGG 1. FRISKLIVSRESEPT HVA ER DET?... 17 8.2 VEDLEGG 2. MILEPÆLER OG FRAMDRIFT 2011... 19 8.3 VEDLEGG 3. BAKGRUNNSINFORMASJON.... 21 8.4 VEDLEGG 4. FORANKRING... 25 8.5 VEDLEGG 5. REFERANSER.... 26 Side 2 av 27

1 BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn Fysisk aktivitet kombinert med riktig kosthold har en dokumentert forebyggende effekt på en rekke sykdomsdiagnoser. I tillegg opplever mange økt overskudd og velvære. Dette er vel dokumentert gjennom forskning. I samsvar med internasjonale og nasjonale anbefalinger, som peker på at det er nødvendig med økt forebyggende innsats, har vi i forprosjektet; Sammen om et aktivt Porsgrunn, sett på mulighetene for å legge til rette for organiserte lavterskeltilbud innen levevaneområdene, i Porsgrunn kommune. Porsgrunn kommune fikk midler fra Telemark fylke til forprosjektfasen, som har dekket en 80 % stilling. Forprosjektet strakk seg fra 15. 06 til 31.12 2010. Forprosjektet er ført videre inn i et hovedprosjekt, gjennom folkehelsemidler fra Telemark fylkeskommune og fylkesmann, og midler fra egen virksomhet. I forprosjektets sluttrapport var hovedkonklusjonen er at vi ønsket å legge til rette for lavterskel og Frisklivstilbud innen levevaneområdene. Hovedfokus i 2012 har derfor vært utprøving av en Frisklivssentral. Parallelt har allerede etablerte tiltak, rettet mot barn og unge, blitt driftet videre. 1.2 Formål Overordnet mål: Forebygge mer for å reparere mindre Hovedmål: Legge til rette for organiserte lavterskeltilbud i Porsgrunn kommune innen levevaneområdene = les FRISKLIVSTILBUD Gjøre Porsgrunn kommunes innbyggere i stand til å ta vare på egen helse og legge grunnlag for å kunne endre egne levevaner 1.3 Prosjekteier Prosjektet eies av Legetjenester og miljørettet helsevern, v/ virksomhetsleder Terje Nygaard og folkehelsekoordinator Guri Resell. 2 PROSJEKTETS RAMMER 2.1 Beskrivelse av prosjektets omfang Side 3 av 27

Hovedprosjektet har i første omgang strukket seg fra 01.01.11 31.12.11. I hovedprosjektets 1. år har målet vært å sette Frisklivstilbudet ut i praksis. Hovedprosjektet strekker seg videre fra 01.01.12 30.06.12. I løpet av perioden, må det tas stilling til om prosjektet videreføres eller stoppes. 2.2 Begrepsavklaringer Frisklivstilbud : Frisklivssentral : Frisklivssresept : individ- og grupperettede tiltak innenfor levevaneområder og tiltak for å sikre sosiale fellesskap kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging innefor levevaneområder. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av levevanene en blankett for henvisning fra fagperson til frisklivssentralen. Gir oppfølging av levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og/eller røykeslutt i tre måneder eller mer Frisklivssentral og frisklivsresept: I et Frisklivstilbud mottar deltakerne en frisklivsresept av legen/eller annen helsefaglig person. Deretter tilbys deltakerne individuell veiledning basert på effektive kommunikasjonsmetoder for endring av atferd, samt tilpassede tilbud av fysisk aktivitet. Hvem er målgruppen for slike tiltak? Personer som ut fra en helsefaglig vurdering trenger strukturert hjelp til å endre levevaner. Typiske deltakere: Personer med: risiko for diabetes eller diagnostisert diabetes overvekt/fedme psykiske problemer/lidelser hjerte- og karlidelser muskel- og skjelettlidelser sykemeldte/risiko for sykemelding Frisklivstilbudet omfatter Motivasjonssamtale: samtale ved start og slutt for å kartlegge motivasjon og lage en individuell plan. (Evt flere samtaler underveis) Gruppetrening: tilbud om tilpasset trening eller fysisk aktivitet sammen med andre som er ledet av instruktør. Bra mat -kurs (Kosthold) Røykesluttkurs (Se vedlegg, for mer informasjon om Friskliv) Side 4 av 27

2.3 Avgrensninger Porsgrunn kommune har i første omgang forsøkt å bygge opp tilbudet rundt motivasjonssamtaler og grupperettet fysisk aktivitet, og andre lavterskeltilbud der folk bor. Hovedfokuset har derfor vært på oppstart av Frisklivssentral og tilrettelegging av lavterskeltilbud i nærmiljøene. I første omgang bygger vi opp et system rundt levevaneområdet fysisk aktivitet, og henviser/eller låner andre kursholdere rundt levevaneområdene kosthold og tobakk. I løpet av prosjektet vil vi se på om oppfølging rundt kosthold og tobakk også innlemmes i Frisklivssentralen, som egne tiltak. Som del av prosjektet vil det tas stilling til organisering og lokalisering lokalt. Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter og GREP helse og rehabilitering, er arenaer som blir prøvet ut i prosjektperioden, slik at vi kan han grunnlag til å evaluere den beste lokaliseringen, bruk av ressurser og mulige samarbeidsarenaer. Frisklivssenteret er i den anledning nevnt som mulig plassering av en sentral. Interkommunale samarbeid vurderes også. Samarbeid mellom kommuner gir økt tilgang på kompetanse og større nedslagsfelt for å rekruttere deltakere. Geografiske avstander kan imidlertid være en barriere for deltakelse, derfor vil lokale tilpasninger av tilbudene være viktig. Denne samarbeidsformen er foreløpig kun diskutert, men ikke prøvet ut på annen måte enn at vi har dialog med Frisklivssentralen i Skien, samt at vi kjører noen tematimer sammen. Når det gjelder barn og unge har tilbudet begrenset seg til tiltakene som er beskrevet i pkt 4.11 2.4 Rammebetingelser Prosjektet forholder seg til de ordinære rammebetingelser som ligger i lov, forskrift og avtaleverk. 2.5 Økonomi Forprosjektet i 2010 ble driftet på grunnlag av et tilskudd på kr 200.000,- fra Folkehelseprogrammet i Telemark. Supplert med lokale folkehelsemidler til aktivitet. 2011: Prosjekt 1. år Lønnsutgifter prosjektleder 80 % stilling: kr 435 000,- 20 % lønnsutgifter andre prosjektmedarb. kr 85 000,- Utgifter utstyr, kompetanse og drift kr 85 000,- Sum kostnader i 2011 kr 605 000,- Inntekter 2011: Tilskudd fra Fylkesmannen kr 30 000,- Tilskudd fra Telemark Fylkeskommune. kr 35 000,- Fastlønnstilskudd for fysioterapeut kr 140 000,- Sum inntekter.. kr 205 000,- Midler fra kommunen div lønn og fond. kr 350 000,- Lokale folkehelsemidler aktivitet kr 50 000,- Side 5 av 27

3 PROSJEKTORGANISERING 3.1 Roller og ansvar På de neste sidene beskrives de ulike roller, grupper og ansvar i prosjektet. Styringsgruppe (SG) Rolle Virksomhetsleder Legetjenester- og miljørettet helsevern Kommuneoverlege Folkehelsekoordinator Arbeidsgruppe/faggruppe (AG) Rolle Prosjektleder Folkehelsekoordinator Avd.leder Aktivitetssenteret Borgehaven Teamleder SOLA, GREP rehab. AS Person Terje Nygaard Bjørnar Nyen Guri Resell Person Anett Herbjørnsen Guri Resell Hilde Hagen Gro Margit Thorstveit Prosjektleder Navn % andel tilgjengelig Tidsrom (fom-tom) Anett Herbjørnsen 80 % 15.06.10-30.06.12 Prosjektdeltakere / prosjektgruppe Rolle Person Kompetanse % andel tilgjengelig Tidsrom (fom-tom) Prosjektleder Anett Herbjørnsen Fysioterapi, folkehelse, 80 % 15.06.10- Prosjekteier/ PGmedlem Prosjekteier/ PGmedlem PGmedlem Terje Nygaard Guri Resell Bent Poulsson Bjørnar Nyen ledelse Ledelse av virksomhet, prosjekterfaring, folkehelse Folkehelsekoordinator, ledelse, bred erfaring innen helse og administrasjon Kommuneoverlege, medisinfag, ledelse PGmedlem Kai Heier Fastlege, medisinfag,(spes idrettsmed)tillitsvalgterfa ring PGmedlem Hilde Hagen Ledelse, aktivitet, ergoterapi, prosjektkompetanse 30.06.12 - ikke avklart 15.06.10-30.06.12 - ikke avklart 15.06.10-30.06.12 - ikke avklart B:N: Fra nov 2011-30.06.12 - ikke avklart -30.06.12 - ikke avklart -30.06.12 PGmedlem Grunde Grimsrud Ledelse, erfaring fra - ikke avklart -30.06.12 Side 6 av 27

sykehus og NAV Prosjektgruppedeltakernes stillinger pr. dags dato: Terje Nygaard, virksomhetsleder for Legetjenester og miljørettet helsevern Guri Resell, folkehelsekoordinator Bjørnar Nyen, kommuneoverlege Kai Heier, fastlege Hilde Hagen, avdelingsleder Aktivitetssenteret Borgehaven Grunde Grimsrud, leder NAV Porsgrunn Referansegruppe Inger Lysa, kommunalsjef for Barn og unge Ingrid E. Kåss, kommunalsjef for Helse- og velferd Tone B. Hansen, leder av Helse og omsorgsutvalget 3.2 Metode Prosjektleder bruker prosjektgruppen aktivt i jevnlige møter/arbeidsmøter og dialog for samarbeid om fremdrift, muligheter, idèer og innspill. Referansegruppen er koblingen mot politisk og administrativ ledelse i kommunen. Prosjektleder har hovedansvaret for driften av tiltakene. Den beskrevne milepælsplanen skal sikre oppfølging og fremdrift. I løpet av 2011hadde vi ønske om å fremme politisk sak, med forslag om videre drift. Dette er utsatt til våren 2012. Da vil forslaget være å gå fra prosjekt til ordinær drift. 4 UTPRØVING AV FRISKLIVSRESEPTEN Med etablering av en Frisklivssentral som hovedmål, ble det bestemt å kjøre en pilotgruppe med utprøving av frisklivsresepten, med oppstart i april 2011. Fire store legesenter ble invitert med. I forkant ble det gjennomført både skriftlig og muntlig informasjonsarbeid av prosjektleder. Resepter ble levert ut, og legene begynte å henvise til piloten. Etter piloten, som varte i 3 mnd, ble tiltaket videreført og driftes enda. Vi har i oppstarten hatt hovedfokus på fysisk aktivitet, men i tillegg har vi prøvet ut kostholdsveiledning i form av Bra Mat -kurs, samt røykesluttkurs. Begge ledet av andre fagpersoner og instanser. Spørreskjema Deltakerne som var med i pilotgruppen, fikk utdelt spørreskjema etter endt reseptperiode. Besvarelsene er brukt og brukes videre, for et best mulig tiltak for deltakerne. Oppsummering av utprøving På de neste sidene er utprøvingsperioden fra april desember 2011, forsøkt oppsummert. Side 7 av 27

4.1 Reseptene Det ble i alt henvist 59 resepter fra april og ut året 2011. Gjennomsnittsalder på de henviste var 44,13 år. Menn; 17 / 29 % Resepter i 2011=59 Alder mellom 24 og 69 år Kvinner Menn Kvinner; 42 / 71 % Figuren viser antall resepter, og fordelingen i alder og kjønn Levevaneområde: På resepten er det er mulig å krysse av på oppfølging rundt levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Henvist for levevaneområde (59 personer) Antall 70 60 50 40 30 20 10 0 59 28 5 Fysisk aktivitet: Kosthold: Røykeslutt: Figuren viser innenfor hvilke levevaneområde henviser ønsker oppfølging rundt Henvisningsgrunner: Side 8 av 27

Hovedvekt på inaktivitet, overvekt og lette psykiske lidelser Andre henvisningseksempler: Overvekt, fedme, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, dårlig kondisjon, inaktivitet, psykisk lidelse (lette og tyngre), muskel/skjelettplager, diabetes I og II, vanskelig forhold til kosthold, hjelp med kosthold, KOLS, astma, fedmeoperert, sosialt nettverk, blodpropp, depresjon, smerteproblematikk, storrøyker, røykeslutt, hjerteflimmer, sosial angst, stress, styrking av muskulatur, spiseforstyrrelse, utbrenthet. Henvist av: Leger, fysioterapeuter, folkehelsearbeider Fysioterapeuter; 2 Folkehelse arbeider; 1 Hvem som har henvist Leger; 14 Figuren viser hvem som har henvist Henvist fra: Heistad legesenter, Kjølnes legekontor, Søsterhjemmet, Porsgrunn legesenter, Klosterhagen legesenter (Skien), DPS Skien, SSO (Senter for sykelig overvekt i Tønsberg), Nordagutu rehabilitering/avd livsstil I tillegg kontaktet av: AIR rehabilitering, Distriktspsykiatrisk senter (DPS Porsgrunn), LMS Skien, Kysthospitalet, ulikeavdelinger på STHF, andre kommuner Reseptperioder: En reseptperiode varer 3 måneder, med mulighet om forlengelse. Pr desember var det gjennomført 22 hele reseptperioder og pr d.d er 17 personer midt i en reseptperiode. Det er ment at deltakere kan sluses videre til andre tiltak, ved oppstart, underveis eller etter endt reseptperiode. Eksempler på utslusing/veiledningsforslag: Frisklivssentralen i Skien Mestringsgruppe i regi av GREP rehabilitering Side 9 av 27

Røykeslutt på LMS Diabetespoliklinikken på sykehuset Psykomotorisk fysioterapeut Fått egentreningsprogram for veien videre Modum Ressurs inn i Selvhjelp Norge Porsgrunn kommunes friskvernstilbud Turistforeningen Turvenngrupper Treningssenter/foreninger Prøve seg selv Andre treningsgrupper Aktiveteter gjennom utprøving av månedens aktivtet I tillegg fungerer sentralen slik at vi har oversikt over hva som ellers finnes av helsefremmende tiltak, både av aktiviteter, kurs/temadager osv. Deltakere underrettes jevnlig. 4.2 Helsesamtalene Helsesamtalene er bygget på motiverende intervju (MI), og gjennomføres ved oppstart og ved endt reseptperiode (3 mnd). Det kan også gjøres avtale om mellomsamtale. Det rapporteres tilbake til henviser etter hver helsesamtale. Antall gjennomførte helsesamtaler pr des. 2011: Antall helsesamtale I: 41 Antall helsesamtale II: 17 (pr des) Antall helsesamtale III: 3 (pr des) Antall ikke møtt/glemt: 17 Pr desember er det gjennomført 17 helsesamtale II, men flere er nå midt i resepten (17 personer), slik at flere vil ha gjennomført helsesamtale II i begynnelsen av 2012. I helsesamtalene er det bl.a verktøy som gjør det mulig å måle endring: Under gir vi noen eksempler og erfaringer. Motivasjon: Helsesamtalene skal både sette motivasjon og være motiverende for deltaker, i tillegg skal de være med på å sette i gang endringsprosser hos den enkelte, og være utgangspunkt for mål og plan. COOP/WONKA (selvopplevd helse): Her vurderer deltaker egen helsetilstand. Samtlige som har vært på både helsesamtale 1 og 2, med, har fremgang på egenopplevd helse. Fremgangen vises på alt fra 1 til 5 områder, og ligger i snitt på fremgang på 3 av 6 områder. (Se fig. Neste side) Side 10 av 27

25 20 15 10 5 Personers(A,B,C,D og E) egen opplevelse. Tall fra 1-5 der 1 er "best" Samlet helsetilstand Bedre eller dårligere helse Sosiale aktiviteter Daglige aktiviteter Følelsesmessig problem Fysisk form 0 A A B B C C D D E E Oppstart Fullført Oppstart Fullført Oppstart Fullført Oppstart Fullført Oppstart Fullført Figuren viser egenopplevd helse ved oppstart og fullført reseptperiode, for person A, B,C, D og E. (Vist eksempel fra 5 deltakere).fargekodene viser innenfor hvilke tema spørsmålet er knyttet til. Jo lavere score, desto bedre egenopplevd helse. Fysisk aktivitetsnivå: Det blir registrert hvor mye tid pr uke, og med hvilken intensitet personen er fysisk aktiv. Samtlige har fra oppstart til fullført reseptperiode, økt aktivitetsnivå, og da spesielt økt intensiteten på aktiviteten. Og de fleste kommer innenfor helsemyndighetenes anbefaling om mengde fysisk aktivitet, i tiden i har deltatt i resepten. UKK gåtest: Alle får tilbud om å gjennomføre UKK gåtest, som er en submaksimal kondisjonstest. Denne har vist seg vanskelig å motivere til. Men alle som har gjennomført 2 gåtester med 3 mnd mellomrom, har fremgang. Kondisjonsindeks 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 UKK gåtest A B C D E Person A, B, C, D og E Gjennomsnitt Oppstart Fullført Figuren viser resultat av UKK- gåtest ved oppstart og fullført reseptperiode, for person A, B, C, D og E (Eksempelet er vist gjennom fremstilling av 5 deltakere) Resultatet blir uttrykt med en kondisjonsindeks på en skala fra under 70 til over 130, hvor under 70 er betydelig under gjennomsnittet, og over 130 er godt over gjennomsnittet. Grønn linje markerer gjennomsnitt. I alt kan man plasseres innenfor 5 klassifiseringer. Veiing/BMI: Når det kommer til veiing og beregning av BMI, er dette et følsomt tema, som er vanskelig å motivere til. Dette må ses nærmere på, slik at vi kan få klare mål innenfor dette området. Side 11 av 27

Tid brukt foran TV og PC: Det blir også registrert tidsbruk pr uke foran PC og TV. For det første blir det ikke meldt om mange timer pr uke, og dessuten melder ingen om merkbar endring i løpet av reseptperioden. Mulig underrapportert? Borg skala: Borg skala, som benyttes for å angi en selvopplevd anstrengelse, er et hjelpemiddel som benyttes når vi snakker om fysisk aktivitet. Her skal deltakeren score anstrengelsen de opplever en aktivitet gir, på en skala fra 6-20. I første samtale skal deltaker nevne den aktiviteten som pr. d.d oppleves som den mest anstrengende, og score den på Borg skala. Dette blir igjen spurt om etter endt reseptperiode. Loggføring: Deltakere får eget deltakerhefte, hvor egen målsetting og plan settes. Her blir de bl.a oppfordret til å loggføre all fysisk aktivitet. Dette går vi også gjennom på helsesamtale II. Prosjektleder loggfører også all deltakelse på friskliv, pr deltaker. Utsagn fra deltakere: Orker mer, begynner å ta mer initiativ til aktivitet på fritid, ikke så trett lenger, gått ned i hyppighet på samtale med psykolog (flere og flere gode dager), fått med meg mannen ut, positivt med en "dytt", i gruppe og ute; meningsfullt og virkningsfullt, enkelt å overføre til hverdagen, mindre smerter, økt bevegelsesglede, lettere å gå trapper og bakker, ikke vært i så god form siden jeg var aktiv, lettere å takle utfordringer med stigende form, har noe å se frem til, jeg har seponert antidepressiva, prøver å gå opp i stillingsprosent på jobb, godt å le, dette burde alle hatt tilbud om når de ble arbeidsledige *Det er også mulig å gjennomføre samtalene direkte relatert til kosthold, tobakk og alkohol, men vi har i første omgang valgt å konsentrere oss om fysisk aktivitet ** Det må nevnes at vi i løpet av perioden, fra oppstart til nå, har prøvet ut ulike anbefalte maler. Prosjektperioden vil gi svar på hva som egner seg best til dokumentasjon, og vårt dokumetanasjonsmateriale vil stadig forbedres 4.3 Status på henviste: Deltakerne til nå har hatt følgende status: Helt - og delvis sykemeldte; Stønad fra NAV Pensjonister Uføre I arbeid 4.4 Timeplan og innhold pr desember 2011: På de neste sidene følger timeplanen pr desember 2011, og en forklaring til denne: MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Egentrening basseng Spinning 2 Egentrening basseng kl. 06.00 08.00 kl. 09.00 10.00 kl. 06.00 08.00 Side 12 av 27

Sted: Porsgrunnshallen Sted: Spinningsal GREP Sted: Porsgrunnshallen Frisklivstema Kl. 10.30 11.30 (hver 1. mandag i mnd) Friskliv 1 kl. 10.00 11.30 Sted: Stridsklev (Flåtten) Tur med TTF kl. 10.45 Oppmøte: Skagerak Arena, TTF avd Skien (30,-) Friskliv 1 kl. 10.00 11.30 Sted: Stridsklev (Flåtten) 4 x 4 gåintervall Turvenn-tur Turvenn-tur kl. 12.00 13.00 Sted: Stridsklev (legesenteret) kl. 11.00 Sted: Borgeåsen, oppmøte NRK Stridsklev, oppmøte Flåttenjordet Heistad, oppmøte KIWI Kl. 11.00 Sted: Vessia, oppmøte Kirketjernet bhg Kl. 13.30 Hovenga, oppmøte Borgehaven Månedens aktivitet - se egen plan - hver mnd prøver vi ut en ny aktivtet, som gruppe Timeplanen er satt opp i samarbeid med frivillige, Frivilligsentralen, NaKuHel, KIF Porsgrunn kommune, Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter, Den Norske turistforening og GREP rehabilitering AS. Aktivitetstimene: Frisklivstimene foregår ute, uansett vær og i gruppe. Øktene varer fra 1 time til 1 ½ time. De er lagt opp med innslag av kondisjon og styrke, er delvis lekpreget og mye bruk intervall. Deltaker får veiledning i forkant og underveis. Spinning, turvennturer og TTF-turer gjennomføres av henholdsvis GREP rehabilitering, frivillige og Telemark Turist forening Det er til nå 5 turvenn-turer i nærmiljøene, hvor det møter 10-20, personer pr tur, hver uke. Månedens aktivitet Hver måned blir det satt opp månedens aktivitet, hvor deltakerne og frisklivsleder reiser sammen som gruppe og prøver ut nye aktiviteter. Aktiviteter til nå har vært: Spinning Tur med Telemark turistforening BOSU Zumba Målet er å delta på nye aktiviteter i en gruppe man er trygg i, og slik at man lettere kan finne aktiviteter man kan fortsette med. Egentrening Side 13 av 27

Deltakerne har mulighet til egentrening i basseng tirsdag og torsdag morgen i reseptperioden og 3 mnd etter. Dessuten er det gjennomført tur som egentrening, i regi av gruppa. Dette er gjennomført i bl.a ferier. Hverdagsaktivitet og egenaktivitet Deltakerne oppfordres i tillegg til mer hverdagsaktivitet, og får også oppgave om å legge inn noe egenaktivitet som tur, dans, eller en aktivitet de trives med. Kostholdskurs Det er gjennomført 1 Bra Mat -kurs, på 5 kurskvelder. (Evaluering foreligger). I tillegg har deltakerne har hatt mulighet til å følge Bra Mat -timer på Frisklivssentralen i Skien. Røykesluttkurs Deltakere er sendt videre til røykesluttkurs på LMS i Skien. I tiden er det utdannet en egen røykesluttleder Porsgrunn, som sammen med HMS-avd vil gjennomføre røykesluttkurs for ansatte i Porsgrunn kommune og Frisklivsdeltakere. Tematimer Hver første mandag i mnd blir det arrangert tematime. Til nå har vi gjennomført 3 slike, hvor temaene har vært: Fysisk aktivitet betydning og virkning Faktorer som fremmer og hemmer fysisk aktivitet, relatert til psykisk helse Bra Mat - matens betydning for helsa 4.5 Uttalelser og media Flere uttalelser fra deltakere Mer moro å trene sammen med andre Jeg svetter!! Det har ikke jeg gjort på mange, mange år! Jeg merker at jeg orker mer Jeg pleier å ha 6-7 penicillinkurer i året, i denne perioden har jeg ikke hatt bruk for noen Jeg er ikke i form i dag, men jeg kunne ikke bli hjemme. Vet jo at dere venter på meg. Jeg vil bruke fysisk aktivitet for å forhindre at jeg havner inn i det offentlige psykiske helsevesenet. Jeg vil gjerne komme i form, slik at jeg kan leke med barna mine! I samråd med legen vil jeg prøve trening før ny vurdering om medisinering av nyoppdaget diabetes. Uttalelser leger Frisklivsresepten kan kontinuere slik den er Pasienter gir tilbakemelding om at innhold og engasjement er bra. Media: Det har vært interesse for prosjektet i media, både Turvenn-turene og Frsiklivssatsingen. Og i juni 2011 fikk vi eksempelvis førstesideoppslag i Varden. Side 14 av 27

5 ANDRE ELEMENTER I UTPRØVINGEN 5.1 Nære samarbeidspartnere i utprøvingsperioden Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter GREP rehabilitering AS Som en del av det prosjektet skal svare på, prøves det ut ulike samarbeidsarenaer. På denne måten kan vi si noe om hva som egner seg best for etablering av en Frisklivssentral i Porsgrunn. Borgehaven boog rehabiliteringssenter og GREP rehablitering A/S er naturlige samarbeidspartnere i den prosessen. Prosjektleder prøver ut samarbeid med begge nevnte, og sammen ser vi også på eventuell plassering av en fremtidig sentral. Her nevnes bl.a Frisklivssenteret som mulig arena. Samtidig holdes løpende kontakt med andre Frisklivssentraler, for erfaringsutveksling. 5.2 Kursing/hospitering 2011: Underveis vurderes også behovet for faglig oppdatering, slik at Frisklivsmedarbeidere har relevant kompetanse for drift av en Frisklivssentral. Motiverende intervju (4 dager) Treningslære (5 dager) Frisklivskonferanse (3 dager) Ulike Folkehelsedager i regi av Folkehelseprogramet Hospitering Aktiv Eiker (1 dag) Røykeslutt- lederkurs (3 dager) 5.3 Parallelt driftede tiltak Andre helsefremmende tiltak parallelt med Frisklivssatsingen: Dans deg glad i bhg: gjennomført i 19 barnehager + 1 skole Gåbuss (skole) oppstart på 1 skole, samt veiledning til andre God skolestart gjennomført pilot på 1 skole 6 MILEPÆLER OG FREMDRIFT 2012 6.1 Hovedaktiviteter Fremstillingen under viser kort hvilke hovedaktiviteter som vil prege hovedprosjektets siste halvår Hovedaktivitetsnavn Side 15 av 27

Beskrivelse av aktiviteten Årsrapportering 2011 og fremdriftsplan 2012 Formålet med aktiviteten Oppsummering av utprøvingsperiode Friskliv, og grunnlag for politisk sak og søknadsprosesser Oppstartskriterier Samle all data fra 2011 Ansvarlig for aktiviteten PL Resultater fra aktiviteten Ferdigstilt rapport Hovedaktivitetsnavn Beskrivelse av aktiviteten Formålet med aktiviteten Oppstartskriterier Ansvarlig for aktiviteten Resultater fra aktiviteten Fremme politisk sak Ønske om at prosjektet skal over i ordinær drift Tillatelse til å fremme politisk sak PL, folkehelsekoordinator og virksomhetsleder Hovedaktivitetsnavn Beskrivelse av aktiviteten Formålet med aktiviteten Oppstartskriterier Ansvarlig for aktiviteten PL + Resultater fra aktiviteten Valg av dataprogramvare og maler Effektiv og sikker journalføring i hht lover og forskrifter Politisk vedtatt sak Hovedaktivitetsnavn Beskrivelse av aktiviteten Formålet med aktiviteten Oppstartskriterier Ansvarlig for aktiviteten Resultater fra aktiviteten Sluttrapport hovedprosjekt Rapportering for bruk i videre drift, eller for å avslutte prosjektet. Avhengig av resultat i de foregående hovedaktivitetene PL 6.2 Fremdriftsplan 2012 Frem til eventuell politisk sak, vil fremdriftsplanen være å drifte og dokumentere tiltaket. Etter en politisk avgjørelse, vil en mer detaljert fremdriftsplan fremlegges. Denne vil da enten bestå av fremdrift av videre drift, eller brukes til å avslutte prosjektet. 7 OPPSUMMERING/KONKLUSJON Denne rapporten er en oppsummering av utprøving av Frisklivsresepten i Porsgrunn, fra april desember 2011. Det kom inn 59 resepter i løpet av tiden. Som beskrevet er det gjort mange erfaringer underveis, og deltakerne har vist flere endringer i positiv retning. En frisklivssentral vil være med på å gi Porsgrunn kommunes innbyggere mulighet til å endre levevaner. Den vil være et ledd for å fremme helse og forebygge sykdom, samt at rapporteringen vil danne grunnlag for å følge endringer over tid. Etablering av Frisklivssentraler i kommunene er et anbefalt tiltak, og vi håper våre erfaringer til nå kan være med på fremme etablering i egen kommune. Side 16 av 27

Porsgrunn, 02.februar 2012 Terje Nygaard, Guri Resell Anett Herbjørnsen Virksomhetsleder Folkehelsekoordinator Prosjektleder 8 VEDLEGG 8.1 Vedlegg 1. Frisklivsresept hva er det? Informasjon til deg som henviser Frisklivsresepten varer i 3 mnd og inneholder helsesamtaler, kondisjonstester, aktivitetstilbud, undervisning og kurs. Målgruppen for reseptordningen er personer som vil ha helsemessig gevinst av å endre levevaner innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Helsesamtalen er en sentral del av reseptordningen og gjennomføres ved oppstart og etter endt reseptperiode. Helsesamtalen er en endringsfokusert samtale hvor målet er å styrke deltakerens motivasjon og komme videre i endringsprosessen. Resepten Du som henviser fyller ut resepten, sender den med deltakeren og sender kopi til din lokale frisklivssentral. Resepten er tilgjengelig på frisklivssentralen og hos fastlegene. Forklaring til helsesamtalerapporten Det finnes flere rapportskjemaer. Helsesamtale I og II inneholder personlige opplysninger og opplysninger om fysisk aktivitet. Kopi av rapportene sendes deg som henviser. COOP/ Wonca Er et anerkjent evalueringsverktøy med høy validitet hvor deltakeren vurderer egen helsetilstand. Skjemaet fylles ut ved oppstart og etter reseptperioden. Det benyttes en skala fra 1 5, der 1 = svært bra og 5 = svært dårlig. I rapporten Helsesamtale II står resultatet for test 1 og 2. Kartlegging Fysisk aktivitet, tid per uke: All tid personen bruker på fysisk aktivitet, også med spørsmål om grad av intensitet. Eks: Fysisk aktivitet, minst 30 min, svett/ andpusten: Antall ganger personen er i fysisk aktivitet i minst 30 min og med en intensitet som gjør at han blir svett og andpusten. (Inndelt i lett, moderat og hard fysisk aktivitet) Side 17 av 27

Borg skala Benyttes for å angi den subjektive opplevelsen av anstrengelse under fysisk aktivitet. Tallet i rapporten gjelder den aktiviteten med høyest intensitet som personen vanligvis gjør. Det benyttes en skala fra 6-20, der 6 = svært lett og 20 = svært anstrengende. UKK gåtest En submaksimal kondisjonstest, validitetstestet og godt korrelert med direkte måling av VO2 max. Testen benyttes primært til å sammenligne resultat fra test I til test II. Resultatet uttrykkes med en kondisjonsindeks på en skala fra under 70 til over 130. Kondisjonsindeksen kan bli stående med negativt fortegn dersom personen går meget sakte og/ eller er meget overvektig. Alder, kjønn, høyde, vekt, gåtid og sluttpuls ligger til grunn for følgende klassifisering: < 70 betydelig under gjennomsnittet 70-89 noe under gjennomsnittet 90-110 gjennomsnittet 111-130 noe over gjennomsnittet > 130 godt over gjennomsnittet Mål/ plan Deltaker og veileder kommer i samarbeid frem til en målsetting og en plan for reseptperioden. I helsesamtale II blir det satt mål og planlagt videre frem i tid. Motivasjon Med utgangspunkt i målet som er definert ovenfor, vurderer veileder deltakerens motivasjon til endring og finner ut hvor i endringshjulet vedkommende befinner seg. Kjennetegn for fasene i endringshjulet: -Føroverveielse: Ikke bevisst problematiske sider ved atferden, vurderer ikke å endre atferd. -Overveielse: Bevisst negative sider ved atferden, overveier å gjøre endring. -Forberedelse: Beslutter å gjøre endring nå. -Handling: Klar for eller har iverksatt handling. -Vedlikehold: Jobber for varig endring -Tilbakefall: Tilbake i samme mønster som før endring. Viktig for deg som henviser: Informer om reseptordningen og henvis de som kan ha nytte av å endre levevaner også når personen ikke etterspør resepten selv. Side 18 av 27

Støtt og motiver personer til å møte til en Frisklivsamtale/helsesamtale. Dette gjelder spesielt de som er i en tidlig fase i forhold til endring (føroverveielse og overveielse). Litteraturhenvisninger: -Prescott P, Børtveit T: Helse og adferdsendring. Gyldendal norsk forlag 2004 -Barth T, Prescott P, Børtveit T: Endringsfokusert rådgivning. Gyldendal norsk forlag 2001 -Proschaska JO, Norcross JC, Di Clementes CC: Changing for good. New York: Morrows 1994 -Bentsen BG, Natvig B, Winnem M: Vurdering av egen funksjonsevne. COOP/WONCAs spørreskjemaer klinikk og forskning. Tidsskriftet Nor Lægeforen 1997: 117: 1790-3 -Borg`s Perceived Exertion and Pain Scales, Champaign; IL: HK. Kan skaffes fra: Human Kinetics, P.O. Box IW14, Leeds; LS16 6TR, UK -www.ukkinstituutti.fi -Heatherton TF, Kozlowski LT, Frecker RC, Fagerstrøm KO. The Fagerstrøm Test for Nicotine. Dependence: A revision of det Fagerstrøm Tolerance Questionnaire. British Journal of Addiction 1991; 86 111 1127 8.2 Vedlegg 2. Milepæler og framdrift 2011 Hovedaktiviteter Hovedaktivitetsnavn Beskrivelse av aktiviteten Formålet med aktiviteten Oppstartskriterier Ansvarlig for aktiviteten Resultater fra aktiviteten Hovedaktivitetsnavn Beskrivelse av aktiviteten Formålet med aktiviteten Oppstartskriterier Ansvarlig for aktiviteten Resultater fra aktiviteten Avklare organisering og lokalisering Avklare tilgjengelige lokaliteter, uteareal og utstyr, for utprøving og oppstart av en Frisklivssentral Dialog mellom virksomheten Borgehaven og virksomheten Legetjenester og miljørettet helsevern Parallelt dialog med andre aktuelle samarbeidspartnere i og utenfor kommunen Prosjektleder, prosjekteiere og virksomhetsleder Borgehaven PrøveR ut samarbeid både med Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter, og GREP rehabilitering A/S. Evalueres og diskuteres kontinuerlig, både i drift og med samarbeidsmøter Opprette arbeidsgruppe Jobbe ut innholdet i et Frisklivstilbud Sette Frisklivstilbudet ut i praksis Avhengig av hovedaktiviteten beskrevet i første rubrikk og avhengig av frigjøring av noen personressurser Prosjektleder, prosjekteier og virksomhetsledere i aktuell virksomheter Prosjektleder har jobbet alene videre, grunnet ressursmangel, med noen få ressurstimer fra fysio- og ergoterapeuter i Porsgrunn kommune. Hovedaktivitetsnavn Beskrivelse av aktiviteten Starte pilotgruppe Side 19 av 27

Formålet med aktiviteten Oppstartskriterier Ansvarlig for aktiviteten Resultater fra aktiviteten Hovedaktivitetsnavn Beskrivelse av aktiviteten Formålet med aktiviteten Oppstartskriterier Ansvarlig for aktiviteten Resultater fra aktiviteten Prøve ut Frisklivstilbud Tilgjengelige lokaler og ressurser Tilgjengelige brukere Prosjektleder og arbeidsgruppe Utprøving av tiltaket, tiltaket videreført utover piloten Samle erfaringer fra prosjektåret Dokumentasjon på effekt av tiltakene Grunnlag for evaluering Grunnlag til vedlegg for politisk sak Avhengig av de 3 beskrevne hovedaktivitetene over At det opparbeides et godt rapporteringsgrunnlag gjennom året Prosjektleder og prosjekteier Årsrapport og påbegynt sak ti politisk behandling. Ansvarskart/milepæler Milepælsplan PE = prosjekteiere PL = prosjektleder PG = prosjektgruppa AG = arbeidsgruppa Organisering/system: Milepæl/aktivitet Tidsfrist Ansvarlig Status Avklare organisering av Friskliv Februar/mars 11 PE + PL+ aktuelle Pågår samarbeidspartnere Avklare deltakelse i prosjektgruppa Februar 11 PL + PG De samme fortsetter Arbeidsgruppe Friskliv i gang Mars 11 PL Utsatt. Prosjektleder drifter Turvenn-tiltaket i system, og min. 4 grupper i gang Mars 11 PL + Oppnådd Frivilligsentralen + NaKuHel Avklare bruk av maler, journalsystem, dataprogramvare og reseptutseende August 11 PL + AG + PG Respetutseende: ok Andre: avklares i 2012 Ferdigstille maler til bruk på Frisklivssentral Mars 11 PL Avklart i fht piloten Klargjøre rapporteringsgrunnlag/system Løpende Innen 31.12.11 PL Jobbes med, videreføres Innhold for oppstart av pilotgruppe klart Mars 11 PL + AG + PG Avklart Avklare innhold i Frisklivstilbudet Oktober 11 PL + AG + PG Avklart for 2011 Drifte oppstartede tiltak rundt barn og unge Kontinuerlig PL + samarbeidspartnere Løpende Informasjon Milepæl/aktivitet Tidsfrist Ansvarlig Status Side 20 av 27

Informasjon om Friskliv ut til alle de store legekontorene og andre aktuelle Mars 11 PL Gjennomført på 4 legekontor, + info til kommunale ergo/fysio + info til noen private fysioterapeuter + info til referansegruppa + HMSavd +Frisklivssamling for kommuner Telemark + Helse- og omsorgsutvalget Skriflig og pr tlf til andre aktuelle Klargjøre informasjonsbrosjyre om Friskliv August 11 PL + AG + Hege Schøth_Øverås Tidsfrist utsettes, til vi vet noe mer om forankring Ut med informasjonsmateriale om Frisklivstilbud til legekontor og andre aktuelle Sept 11 PL + PE Går løpende pr mail o.a Lage nettside for Friskliv Porsgrunn Sept/nov 11 PL + Hege S. Øverås + IT Informansjon under Folkehelse i Porsgrunn Pilotgruppe Milepæl/aktivitet Tidsfrist Ansvarlig Status Oppstart Pilotgruppe April/mai 11 PL + AG Gjennomført Utarbeidet spørreskjema til pilotgruppedeltakere og andre involverte April/mai 11 PL + aktuell samarbiedsp. Laget og besvart av deltakere Gjøre forslagskasse tilgjengelig April/mai 11 PL Avslutte pilotperiode m/ evaluering Innen nov. 11 PL + AG Gjort, kommer også i årsrapport Samle og evaluere Milepæl/aktivitet Tidsfrist Ansvarlig Status Samle erfaringer fra prosjektåret Des 2011 PL Ok Ferdigstille sluttrapport for 1. år Des 2011/jan 2012 PL Frist 31.jan Ok 8.3 Vedlegg 3. Bakgrunnsinformasjon. I helsedirektørens forord i Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller, står det bla: Indikatorene på fysisk aktivitet viser at det blant voksne er tydelige forskjeller i fysisk aktivitetsnivå etter utdanning, men mindre tydelig i fht inntekt. Blant barn og unge er bildet sammensatt. Side 21 av 27

Samtidig ser vi i rapporten at det generelle fysiske aktivitetsnivået i den norske, voksne befolkningen er urovekkende lavt i forhold til anbefalingene. Kun hver 5. voksne nordmann er fysisk aktiv minst 30 min hver dag, samtidig som vi vet at halvparten av 15-åringer oppfyller anbefalingene om minst 60 minutters daglig fysisk aktivitet for barn og ungdom. Dette er lavt, da aktivitetsbolker ned på 10 minutters varighet kan regnes med. Vi ser videre i rapporten en alarmerende trend med økning av overvekt og fedme med etterfølgende komplikasjoner som metabolsk syndrom og diabetes type II. Denne trenden kan ikke snus uten krafttak på helseadferdsområdene. Her må det tas i bruk normative, pedagogiske, strukturelle og økonomiske virkemidler over tid. For å øke det fysiske aktivitetsnivået må innsatsen økes kraftig på flere områder. Spesielt viktig er: Daglig fysisk aktivitet i skolen Økt utbygging av gang- og sykkelveier Et bredt spekter av gode lavterskeltilbud i nærmiljøet, som alle kan bli med på Viktige arenaer er skole, arbeidsliv, nærmiljø og fritid. Det vil være naturlig at stat og kommune samhandler med privat og frivillig sektor. Det at det store flertallet av den voksne befolkningen er mindre aktive enn 30 min daglig, gjør oppgaven om å få individet til å ta ansvar for egen helse inn i alderdommen, til en stor utfordring. De relativt høye tallene på sykefraværet er også en utfordring som kan kobles til dette. Vi ser også store utfordringer i forhold til det å få befolkningen til å endre levevaner og bli mer fysisk aktive. Samfunnet må legge til rette for dette på flere plan og gjøre det enklere å ta de sunne valgene. Det er i den sammenheng viktig å påvirke den langsiktige planleggingen slik at man legger til rette for en mer aktiv befolkning, sykkelveier, tur- og friluftsliv og lek, samt gode skolegårder og nærmiljøanlegg, osv. Skolen er en sentral arena. Der når vi alle barn og kan begrense sosial ulikhet. Forskning og prosjekter gjennomført andre steder slår fast at mer fysisk aktivitet i skoledagen har gunstig effekt på elevenes konsentrasjon, atferd og læring. Derfor er det ønskelig å jobbe for mer fysisk aktivitet i skolen. Enkelte kommuner har forskuttert dette selv med gode resultat. Antall eldre øker, friske eldre som tar vare på egen helse, er en ressurs. Hvordan vi kan motivere flere voksne og eldre til å være mer fysisk aktive? St.meld 47, Samhandlingsreformen, legger også føringer for at kommunene bør satse mer på forebyggende tiltak, tidlig intervenering og lavterskeltilbud. Det er viktig å stimulere legene til å ta i bruk aktivitetshåndboka, som anbefaler fysisk aktivitet som medisin. Det er kjent at regelmessig fysisk aktivitet har gunstig effekt på det meste også vår psykiske helse. Tilrettelegging for å kunne få fysisk aktivitet og livsstilsendring på resept vil være en viktig del av prosjektarbeidet. Livsstilsvalg Tall fra The European Health Report fra 2005, viser andel tapte friske leveår til 10 ledende risikofaktorer i Norge (%) : Tobakk: 12 % Side 22 av 27

Høyt blodtrykk: 8 % Høyt kolesterol: 7 % Høy KMI: 6 % Alkohol: 4 % Narkotika: 3 % Fysisk inaktivitet: 3 % Lavt inntak av Frukt og grønt: 2 % Usikker sex: 1 % Jernmangel : 1 % Livsstilsvalg er viktige for vår helse. Og forekomsten av livsstilsrelatert sykdom har vært økende: Diabetes type II Hjerte- /karsykdommer Overvekt Kreft Muskel-/skjelettsykdom Dette får konsekvenser for vår helse og vår forventede levealder. Veien til målet kan være etablering av en Frisklivssentral? Frisklivstilbud som forebygger I Norge finnes det 100 frisklivstilbud hvor deltakerne kan få hjelp til å forebygge hjertekarsykdommer og type 2-diabetes. Tilbudet er en del av kommunhelsetjenesten og kan sees i sammenheng med samhandlingsreformen. Siden man ikke trenger å være syk, begrenser tilbudet seg heller ikke til noen diagnose. Helsepersonell kan henvise deltakere som kan ha nytte av fysisk aktivitet, slutte å røyke eller endre kostholdet. I noen kommuner kan også NAV og Bedriftshelsetjenesten henvise deltakere. Så langt har 10 fylker etablert frisklivstilbud, og flere er i gang med planlegging. Helsedirektoratet har utviklet en veileder for å hjelpe nye kommuner i gang. Veilederen ble ferdig i februar 2011. Hva sier evalueringene? Lavterskelmodeller for endring av levevaner Som et tiltak å se nærmere på ble taksten Grønn resept innført i 2003. Fem fylker har prøvd ut modeller for hvordan en kan følge opp en slik resept av legen sin. Evalueringen viser at både leger og brukere er fornøyde. Da Grønn resept ble innført ble det etterspurt et mottaksapparat for de som skulle endre levevaner. I de fem fylkene som har prøvd ut ulike lavterskelmodeller, er det positive tilbakemeldinger. Evalueringen Ein resept å gå for? (Helsedirektoratet og Møreforskning) viser at 80 % av legene mener at ordningen har dekket vesentlige behov hos brukerne. 32 kommuner i fem fylker har prøvd ut modeller for hvordan en kan organisere oppfølgingen. Frisklivsmodellen Side 23 av 27

Fysiotekmodellen Kompetansemodellen Noen utdrag fra evalueringen av modellene: Helsesamtale for å skape motivasjon Legene har sendt brukerne til en mottakssentral (frisklivssentral eller fysiotek) Ved oppstart har de tilbud om en helsesamtale med fokus på å skape motivasjon og involvering. Deltakerne har vært med på organiserte aktiviteter som stavgang og gruppetrening. En del fikk også tilbud om kurs i kosthold og røykeslutt. Reseptbrukerne har i stor grad vært fornøyde med den oppfølgingen de får. Det er også mange som fortsetter å være aktive etter reseptperioden. Tett oppfølging er nødvendig 57 prosent av legene mener at oppfølging er nødvendig for å klare å kutte røyken, legge om kostholdet eller bli fysisk aktiv. At det er et bra organisert apparat for å ta i mot brukerne, og som også er forankret lokalt har vært avgjørende for suksess. Legene som deltok i prosjektet har vært fornøyde med organiseringa av prosjektet. Utfordringer Det har vært en utfordring å fange opp grupper som menn, overvektige og personer med minoritetsbakgrunn. 20 prosent av de som ble henvist har heller ikke møtt opp. En del av disse har psykiske problemer eller overvekt. Erfaringer fra prøvefylkene De fem fylkene (Buskerud, Nordland, Oppland, Troms og Vest-Agder) som har prøvd ut ulike modeller har gitt ut ein rapport med erfaringer og anbefalinger for videre drift. Rapporten tar for seg forankring, organisering, målgrupper og hvem som skal henvise. Anbefaling Helsedirektoratet har gitt Helse -og omsorgsdepartementet en anbefaling om videreføring av ordningen. Grunnlaget vil blant annet være evalueringsrapportene, men også erfaringer fra Sverige og Danmark. (Viser også til Veileder for organisering og etablering av Frisklivssentraler, feb 2011) Å komme i gang med å endre levevaner krever mye, og tett oppfølging er nødvendig. Det har vist seg at motivasjonssamtaler og gruppetrening fungerer godt. Organisering av anbefalte tiltak Figuren under viser hvordan man kan tenke seg frisklivstiltak organisert i en Frisklivssentral-tenkning. Her er reseptperioden (ca 3 mnd) markert med blått, og det er gitt eksempler på ulike utslusingstiltak. Side 24 av 27

Erfaringer viser at det tar 1-2 år for å etablere varige endringer, derfor vil oppfølging være et helt avgjørende og sentralt tema. Tiltak i nærmiljøene (med forskjellige drivere) vil både kunne brukes primærforebyggende og som utslusingstiltak etter en reseptperiode Sammenfattet vil vi da ha god effekt av: 1. Organiserte lavterskeltilbud i nærmiljøet/der folk oppholder seg 2. Organisert Frisklivssentral Som del av Frisklivstiltaket vil deltakerne ha en helsesamtale/motvasjonssamtale, deretter gjennomgå tester og nye samtaler, både i reseptperioden og i etterkant. På denne måten blir tiltakene målbare. 8.4 Vedlegg 4. Forankring. Partnerskapsavtalen Porsgrunn kommune har skrevet under på en partnerskapsavtale for folkehelse med Telemark fylkeskommune. Gjennom denne avtalen har kommunen forpliktet seg til å legge tilrette for økt helse og trivsel blant innbyggerne, gjennom bedre samarbeid med frivillige og andre. Folkehelseprogrammet i Telemark Strateginotat 2010-2012 Hovedsatsinger: Forankring av folkehelse i virksomheter Helse i plan og helseovervåking Helsefremmende barnehager og skoler Friskvern Aktiv senior Telemark Helsefremmende arbeidsplasser med fokus på nærvær Nasjonale mål og hovedprioriteringer IS-1/2010 En satsing på lavterskeltiltak innen levevaneområdene vil være helt i samsvar med nasjonale føringer: Hovedbudskap: Side 25 av 27

Det forebyggende arbeidet i kommunen skal styrkes. Det er lagt midler til kommunens ramme i 2010, med varslet oppfølging bl.a for dette formålet. Det bes om at kommunene prioriterer: Å skaffe oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenestens forebyggende arbeid Etablere og utvikle av lavterskeltilbud med lærings- og mestringsaktiviteter på levevaneområdet Helsedirektoratet sier de er klar over at midlene for 2010 allerede er disponert, men varsler oppfølging i 2011. Nasjonale mål og hovedprioriteringer IS-1/2011 3.1.3 Styrking av det helsefremmende og forebyggende arbeidet Bakgrunnen Et viktig budskap i Samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenestene i kommunene skal styrkes. Gjennom statsbudsjettet for 2010 ble de frie inntektene økt med 230 mill. kroner begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene. Midlene foreslås videreført i 2011 i kommunens inntektsramme. Aktiviteter /satsningsområder i 2011 Helsedirektoratet ber om: At kommunene vurderer å etablere og utvikle frisklivstilbud. Kommunale frisklivstilbud skal tilby individuell endringsfokusert veiledning og gruppetilbud innenfor levevaneområder som fysisk aktivitet, kosthold, alkohol og røykeslutt. St. meld. Nr 47(2008-2009) Samhandlingsreformen I denne fremheves det at forebyggende helsetjenester i kommunene skal styrkes. Med forebyggende tjenester menes her både forebyggende arbeid rettet mot enkeltpersoner og forebyggende, helsefremmende arbeid retter mot grupper i befolkningen. (Viser ellers til innledning og vedlegg) 8.5 Vedlegg 5. Referanser. St.meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge nedlastet 30.01.12 St.meld nr. 47 Samhandlingsreformen nedlastet 30.01.12 St.meld. nr 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale heleforskjeller nedlastet 30.01.12 IS-1/2010 Nasjonale mål og hovedprioriteringer nedlastet 30.01.12 IS-1/2011 Nasjonale mål og hovedprioriteringer nedlastet 30.01.12 Aktivitetshåndboken (Helsedirektoratet) nedlastet 30.01.12 Folkehelseloven - St. prp.nr 90 (2010-20 11) nedlastet 30.01.12 Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge (Rapport) nedlastet 30.01.12 Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge (Rapport) nedlastet 30.01.12 Fysisk aktivitet og psykisk helse (Tipshefte) nedlastet 30.01.12 LOV 2011-06-24 nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) nedlastet 30.01.12 LOV 2011-06-24 nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 1-2 nedlastet 30.01.12 Folkehelseprogrammet i Telemark Strateginotat 2010-2012 nedlastet 30.01.12 Side 26 av 27

Telemarkshelsa (årlige rapporter) Fysisk inaktive voksne i Norge (Rapport) nedlastet 30.01.12 Utkast til Folkehelsemelding for Porsgrunn 2010 Evalueringsrapport Ein resept å gå for ( Høgskolen i Volda og Møreforskning) nedlastet 30.01.12 Evaluering av fysisk aktivitet på resept (Nordland fylkeskommune) nedlastet 30.01.12 Folkehelsearbeidet- veien til god helse for alle (Rapport) nedlastet 30.01.12 Veileder for Frisklivssentraler nedlastet 30.01.12 Side 27 av 27