PORSGRUNN KOMMUNE // PROSJEKTDOKUMENT. Tilrettelegging for lavterskelog Frisklivstilbud. Sammen om et aktivt Porsgrunn"

Transkript

1 PORSGRUNN KOMMUNE Sammen om et aktivt Porsgrunn" // PROSJEKTDOKUMENT Tilrettelegging for lavterskelog Frisklivstilbud 1

2 Prosjektplan: Sammen om et aktivt Porsgrunn Tilrettelegging for lavterskelog Frisklivstilbud Godkjent av (navn/dato): Terje Nygaard, virksomhetsleder og prosjekteier, DOKUMENTINFORMASJON Distribusjon Dokumentet distribueres til prosjektgruppa, referansegruppa, arbeidsgruppa, Telemark Fylkeskommune, Fylkesmannen, aktuelle virksomhetsledere og andre interesserte Endringslogg Versj. Dato Endringsbeskrivelse Produsent Første utkast til prosjektplan Anett Herbjørnsen Redigert utkast til prosjektplan Anett Herbjørnsen Prosjektplan 2011 Anett Herbjørnsen Godkjenning Versj. Godkjent av Dato 003 Terje Nygaard

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunn Formål Prosjekteier. 4 2 PROSJEKTETS RAMMER Beskrivelse av prosjektets omfang Avgrensninger Rammebetingelser Budsjett. 6 3 MÅL OG RESULTATKRAV Effektmål Resultatmål Friskliv begrepsavklaringer Læring av prosjektet Gevinster av prosjektet 9 4 PROSJEKTORGANISERING Roller og ansvar Styringsgruppe Arbeidsgruppe Prosjektleder Prosjektdeltakere/prosjektgruppe Referansegruppe MILEPÆLER OG FRAMDRIFT Hovedaktiviteter Ansvarskart/milepæler Metode FORANKRING VEIEN VIDERE 16 Vedlegg: Bakgrunnsinformasjon Frisklivssentraler Støttelitteratur/dokumenter 3

4 1 BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn Fysisk aktivitet kombinert med riktig kosthold har en dokumentert forebyggende effekt på en rekke sykdomsdiagnoser. I tillegg opplever mange økt overskudd og velvære. Dette er vel dokumentert gjennom forskning. I samsvar med internasjonale og nasjonale anbefalinger, som peker på at det er nødvendig med økt forebyggende innsats, har vi i forprosjektet; Sammen om et aktivt Porsgrunn, sett på mulighetene for å legge til rette for organiserte lavterskeltilbud innen levevaneområdene, i Porsgrunn kommune. Porsgrunn kommune fikk midler fra Telemark fylke til forprosjektfasen, som har dekket en 80 % stilling. Forprosjektet strakk seg fra til Forprosjektet er ført videre inn i et hovedprosjekt, gjennom midler fra Telemark fylke og midler fra egen virksomhet. I forprosjektets sluttrapport er hovedkonklusjonen er at vi ønsker å legge til rette for lavterskel og Frisklivstilbud innen levevaneområdene. Hovedfokus vil være etablering av en Frisklivssentral (se vedlegg). Parallelt vil allerede etablerte tiltak, rettet mot barn og unge, driftes videre. 1.2 Formål Overordnet mål: Forebygge mer for å reparere mindre Hovedmål: Legge til rette for organiserte lavterskeltilbud i Porsgrunn kommune innen levevaneområdene = les FRISKLIVSTILBUD Gjøre Porsgrunn kommunes innbyggere i stand til å ta vare på egen helse og legge grunnlag for å kunne endre egne levevaner 1.3 Prosjekteier Prosjektet eies av Legetjenester og miljørettet helsevern, v/ virksomhetsleder Terje Nygaard og folkehelsekoordinator Guri Resell. 4

5 2 PROSJEKTETS RAMMER 2.1 Beskrivelse av prosjektets omfang Hovedprosjektet strekker seg i første omgang fra I hovedprosjektet vil målet være å sette Frisklivstilbudet ut i praksis. Vi tar med oss erfaringene gjort i forprosjektet, samt tidligere erfaringer og evalueringer om Frisklivssentraler. Noen begrepsavklaringer: Frisklivstilbud : individ- og grupperettede tiltak innenfor levevaneområder og tiltak for å sikre sosiale fellesskap Frisklivssentral : kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging innefor levevaneområder. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av levevanene Frisklivssresept : En blankett for henvisning fra fagperson til frisklivssentralen. Gir oppfølging av levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og/eller røykeslutt i tre måneder eller mer) Frisklivssentral og frisklivsresept: Målgruppen for slike tiltak er personer som ut fra en helsefaglig vurdering trenger strukturert hjelp til å endre levevaner. Tiltaket vil bli prøvet ut i en pilotgruppe. Deltakerne mottar en frisklivsresept av legen/eller annen helsefaglig person. Deretter tilbys deltakerne individuell veiledning basert på effektive kommunikasjonsmetoder for endring av atferd, samt tilpassede tilbud av fysisk aktivitet. Barn og unge: Parallelt driftes allerede etablerte tiltak rettet mot barn og unge, videre. Disse er: Dans deg glad : bevegelsesglede og mestring, gjennom dans. Fiskesprell : tiltak for å øke konsumet av sjømat i barnhager Gåbuss : organisert følgeordning til/evt fra skolen God skolestart tverrfaglig oppfølging ved skolestart, med mål om å legge best mulig til rette for sosial, kognitiv og motorisk læring for barna. Og det støttes opp om tiltak som: Alle barn sykler Aktiv 365 sykkelopplæring i bhg og skole fysisk aktivitet for og av ungdom Avslutningsvis vil det bli skrevet en sluttrapport om hovedprosjektets 1. år. (Se begrepsavklaringer i pkt 3.3, samt vedlegg, for mer informasjon om Friskliv) 5

6 2.2 Avgrensninger Porsgrunn kommune vil i første omgang bygge opp tilbudet rundt motivasjonssamtaler og grupperettet fysisk aktivitet, og andre lavterskeltilbud der folk bor. Hovedfokuset vil derfor være på oppstart av Frisklivssentral og tilrettelegging av lavterskeltilbud i nærmiljøene. I første omgang vil vi derfor bygge opp et system rundt levevaneområdet fysisk aktivitet, og henvise til andre kursholdere hva gjelder kosthold og tobakk. På et senere tidspunkt i prosjektet vil vi ta stilling til om kosthold og tobakk også innlemmes i Frisklivssentralen. Det vil tas stilling til organisering og lokalisering lokalt. Men det vil også bli vurdert interkommunale samarbeid. Samarbeid mellom kommuner gir økt tilgang på kompetanse og større nedslagsfelt for å rekruttere deltakere. Geogafiske avstander kan imidlertid være en barriere for deltakelse, derfor vil lokale tilpasninger av tilbudene være viktig. Det vil også være viktig å avklare behovet for faglig oppdatering, og at Frisklivsmedarbeidere har relevant kompetanse for drift av en Frisklivssentral. Når det gjelder barn og unge vil tilbudet i første omgang begrense seg til tiltakene som er beskrevet i pkt Rammebetingelser Prosjektet skal forholde seg til de ordinære rammebetingelser som ligger i lov, forskrift og avtaleverk. 2.4 Budsjett Forprosjekt: kr ,- Tilskudd fra Telemark Fylkeskommune. + drifts- og aktivitetsmidler fra lokale Folkehelsemidler Hovedprosjekt 1. år kr ,- (?)* Tilskudd fra ekstern Kr ,- kr ,- Midler fra egen virksomhet. (Legetjenester og miljørettet helsevern) lokale folkehelsemidler *Eksakt sum for tilskudd er i skrivende stund ikke avklart. Summen er tatt fra søknad om tilskudd. Tidsbruken for kommunalt ansatte som medvirker i prosjektet dekkes innenfor deres egne virksomheter, etter avtale med de aktuelle virksomhetslederne. 6

7 3 MÅL OG RESULTATKRAV 3.1 Effektmål Prosjektets leveranser skal gi følgende effekter(gevinster): Forebygge mer for å reparere mindre Bedret organisering og bruk av tiltak og tiltakskjeder innen forebygging og helsefremming, innen levevaneområdene, i Porsgrunn kommune Frisklivssentralen skal i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. La terskelen på tiltak og tiltakskjeder være så lav, at vi får med alle Gjøre det lettere for Porsgrunn kommunes innbyggere å ta de sunne valgene. 3.2 Resultatmål Prosjektet skal levere følgende resultater: Oppstart av en Frisklivssentral og lavterskeltiltak i lokalmiljøene En rapport som viser egenerfaringer og behovet for en Frisklivssentral og lavterskeltilbud i lokalmiljøene Utarbeidet materiale for rapportering En spørreundersøkelse blant involverte i pilotgruppen (se pkt 2.1) Evaluering av tiltak rettet mot barn og unge 3.3 Frisklivstilbud -begrepsavklaringer Hva er et frisklivstilbud? Frisklivstilbudene har hatt mange navn som Fysisk aktivitet på resept, Fysak, Fysiotek og Trim på resept. Sentralene er en del av kommunehelsetjenesten. Mange steder samarbeider man med treningssentre, idrettslag og Turistforeningen sin Turresept. Definisjoner (arbeidsdefinisjoner; ikke endelig definerte begrep) Frisklivstilbud : individ- og grupperettede tiltak innenfor levevaneområder og tiltak for å sikre sosiale fellesskap Frisklivssentral : kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging innefor levevaneområder. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av levevanene Frisklivssresept : En blankett for henvisning fra fagperson til frisklivssentralen. Gir oppfølging av levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og/eller røykeslutt i tre måneder eller mer) Hvem er målgruppen for slike tiltak? 7

8 Personer som ut fra en helsefaglig vurdering trenger strukturert hjelp til å endre levevaner. Typiske deltakere: Personer med: risiko for diabetes eller diagnostisert diabetes overvekt/fedme psykiske problemer/lidelser hjerte- og karlidelser muskel- og skjelettlidelser sykemeldte/risiko for sykemelding Frisklivstilbudet omfatter Motivasjonssamtale: samtale ved start og slutt for å kartlegge motivasjon og lage en individuell plan. (Evt flere samtaler underveis) Gruppetrening: tilbud om tilpasset trening eller fysisk aktivitet sammen med andre som er ledet av instruktør. Bra mat -kurs (Kosthold) Røykesluttkurs Noen steder er det også tilbud for å forebygge psykiske lidelser. Modum frisklivssentral arrangerer kurs i depresjonsmestring. 3.4 Læring av prosjektet I prosjektperioden vil vi lære av flere prosesser. Vi tilføres lærdom fra tidligere erfaringer og evalueringer om tilrettelegging av lavterskeltilbud innen levevaneområdene. Videre hvordan vi har jobbet gjennom kartlegging og plan om en lokal tilrettelegging av et slikt tilbud. Og derfra hvordan vi går fra plan til praksis. Og gjennom praksis vil vi kunne si noe om både henviser, brukers og frisklivsmedarbeiderens opplevelse av tilbudet. Vi vil også kunne få en god oversikt over hva vi har fra før, som en kan bygge videre på og organisere mer effektivt. Samtidig blir det synlig hva som må i tillegg må til for å kunne sette tilbudene ut i praksis. Når det gjelder allerede gående tiltak, rettet mot barn og unge, vil vi kunne måle effekt gjennom praksis, tilbakemeldinger og evalueringer. På denne måten kan vi se om tiltakene er i tråd med målsettingene. Her kan vi lære, evaluere og korrigere. Organiseringen av tiltak og tiltakskjeder vil også være en læringsprosess. Vi tenker da på hvilken organisering som vil være til det beste for dette tilbudet. Gjennom samarbeid på tvers av fag, virksomheter og etater vil vi kunne lære av å samarbeide for å nå felles mål. 8

9 3.5 Gevinster av prosjektet Prosjektet vil kunne svare på om tilrettelegging av lavterskel- og Frisklivstilbud er en vei å gå for Porsgrunn kommune. Vi kan håpe på følgende gevinster: At tiltak- og tiltakskjeder har en så lav terskel at vi får med alle.(både tiltakene rettet mot barn og unge og tiltak rettet mot voksne). At motiverende samtale, grupperettet fysisk aktivitet og andre tiltak i nærmiljøene, vil gjøre det enklere å ta vare på egen helse og motivere til varige endringer. At en Frisklivssentral kan fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. At vi gjennom en pilotgruppe (Frisklivstilbudet) kan få prøvet ut og få noen svar på nytteverdi, både fra henviser og bruker. At brukerne kan oppleve trygghet, fellesskap, glede, mestring og motivasjon gjennom tiltakene. (Basisbehov) Bedret organisering og utnyttelse av tiltak og tiltakskjeder innen forebygging og helsefremming, i Porsgrunn kommune At leger og annet helsepersonell ser et Frisklivstilbud som et godt alternativ for målgruppene som er beskrevet tidligere. At vi i større grad kan se nytten av fysisk aktivitet som medisin. At det kan være mer samfunnsøkonomisk riktig å sette inn tiltak tidlig i tiltakskjeden enn å behandle sykdom og kompensere for funksjonstap. En utfyllende sluttrapport, som kan si noe om effekter og behov for Frisklivstilbud i Porsgrunn kommune. Være med på å legge til rette for gode vaner i barneårene, som tas med inn i voksenlivet. Være med på å legge til rette for flere gode leveår, for innbyggerne i Porsgrunn kommune. At vi gjennom samarbeid på tvers av fag, virksomheter og etater kan jobbe mer effektivt mot felles mål. Kunne vise til at dette er en vei å gå for og nå nasjonale mål og hovedprioriteringer. 4 PROSJEKTORGANISERING 4.1 Roller og ansvar På de neste sidene beskrives de ulike roller, grupper og ansvar i prosjektet. 9

10 4.2 Styringsgruppe (SG) Det er foreløpig ikke opprettet noen styringsgruppe i prosjektet. Rolle Person 4.3 Arbeidsgruppe (AG) Det er også ønskelig å opprette en arbeidsgruppe. Dette fremgår av milepælsplanen. Navn og roller vil bli fylt inn. Rolle Prosjektleder Person Anett Herbjørnsen 4.4 Prosjektleder Navn % andel tilgjengelig Tidsrom (fomtom) Anett Herbjørnsen 80 % Prosjektdeltakere / prosjektgruppe Rolle Person Kompetanse % andel tilgjengelig Prosjektleder Anett Herbjørnsen Prosjekteier/ PGmedlem Terje Nygaard Fysioterapi, folkehelse, ledelse Ledelse av virksomhet,prosjekt -erfaring, folkehelse Tidsrom (fomtom) 80 % ikke avklart

11 Prosjekteier/ PGmedlem Guri Resell Folkehelsekoordinat or, ledelse, bred erfaring innen helse og administrasjon PGmedlem Bent Poulsson Kommuneovelege, medisinfag, ledelse PGmedlem Kai Heier Fastlege, medisinfag,(spes idrettsmed)tillitsval gterfaring PGmedlem Hilde Hagen Ledelse, aktivitet, ergoterapi, prosjektkomp. PGmedlem Grunde Grimsrud Ledelse, erfaring fra sykehus og NAV - ikke avklart ikke avklart - ikke avklart - ikke avklart - ikke avklart Prosjektgruppedeltakernes stillinger pr. dags dato: Terje Nygaard, virksomhetsleder for Legetjenester og miljørettet helsevern Guri Resell, folkehelsekoordinator Bent Poulsson, kommuneoverlege Kai Heier, fastlege Hilde Hagen, avdelingsleder Aktivitetssenteret Borgehaven Grunde Grimsrud, leder NAV Porsgrunn 4.6 Referansegruppe Inger Lysa, kommunalsjef for Barn og unge Ingrid E. Kåss, kommunalsjef for Helse- og velferd Berit Lindøe (H), Utvalg for helse og omsorg Bjørn Erik Kristiansen (V), Utvalg for barn, unge og kultur 5 MILEPÆLER OG FRAMDRIFT 5.1 Hovedaktiviteter Hovedaktivitetsnavn Beskrivelse av Avklare organisering og lokalisering aktiviteten Formålet med Avklare tilgjengelige lokaliteteter, uteareal og utstyr, for aktiviteten utprøving og oppstart av en Frisklivssentral Oppstartskriterier Dialog mellom virksomheten Borgehaven og virksomheten Legetjenester og miljørettet helsevern Parallelt dialog med andre aktuelle samarbeidspartnere i og utenfor kommunen Ansvarlig for Prosjektleder, prosjekteiere og virksomhetsleder aktiviteten Borgehaven 11

12 Resultater fra aktiviteten Hovedaktivitetsnavn Beskrivelse av Opprette arbeidsgruppe aktiviteten Formålet med Jobbe ut innholdet i et Frisklivstilbud aktiviteten Sette Frisklivstilbudet ut i praksis Oppstartskriterier Avhengig av hovedaktiviteten beskrevet i første rubrikk og avhengig av frigjøring av noen personressurser Ansvarlig for Prosjektleder, prosjekteier og virksomhetsledere i aktuell aktiviteten virksomheter Resultater fra aktiviteten Hovedaktivitetsnavn Beskrivelse av Starte pilotgruppe aktiviteten Formålet med Prøve ut Frisklivstilbud aktiviteten Oppstartskriterier Tilgjengelige lokaler og ressurser Tilgjengelige brukere Ansvarlig for Prosjektleder og arbeidsgruppe aktiviteten Resultater fra aktiviteten Hovedaktivitetsnavn Beskrivelse av Samle erfaringer fra prosjektåret aktiviteten Formålet med Dokumentasjon på effekt av tiltakene aktiviteten Grunnlag for evaluering Grunnlag til vedlegg for politisk sak Oppstartskriterier Avhengig av de 3 beskrevne hovedaktivitetene over At det opparbeides et godt rapporteringsgrunnlag gjennom året Ansvarlig for Prosjektleder og prosjekteier aktiviteten Resultater fra aktiviteten PARALLELT DRIFTES TILTAK RETTET MOT BARN OG UNGE, SOM BESKREVET TIDLIGERE. 12

13 5.2 ANSVARSKART / MILEPÆLER Milepælsplan PE = prosjekteiere PL = prosjektleder PG = prosjektgruppa AG = arbeidsgruppa Milepælsplanen vil være et levende dokument, og vil kunne justeres underveis. Organisering/system: Milepæl/aktivitet Tidsfrist Ansvarlig Status Avklare organisering av Friskliv Februar/mars 11 PE + PL+ aktuelle samarbeidspartnere Avklare deltakelse i prosjektgruppa Februar 11 PL + PG De samme fortsetter Arbeidsgruppe Friskliv i gang Mars 11 PL Utsatt. Prosjektleder drifter Turvenn-tiltaket i system, og min. 4 Mars 11 PL + Oppnådd grupper i gang Frivilligsentralen + NaKuHel Avklare bruk av maler, August 11 PL + AG + PG journalsystem, dataprogramvare og reseptutseende Ferdigstille maler til bruk på Frisklivssentral Mars 11 PL Avklart i fht piloten Klargjøre rapporteringsgrunnlag/system Løpende PL Innen Mars 11 PL + AG + PG Avklart Innhold for oppstart av pilotgruppe klart Avklare innhold i Frisklivstilbudet Oktober 11 PL + AG + PG Drifte oppstartede tiltak rundt barn og unge Informasjon Kontinuerlig PL + samarbeidspartnere Milepæl/aktivitet Tidsfrist Ansvarlig Status Informasjon om Friskliv ut til alle de store legekontorene og andre aktuelle Mars 11 PL Gjennomført på 4 legekontor, + info til kommunale ergo/fysio + info til referansegruppa Klargjøre informasjonsbrosjyre om Friskliv Ut med informasjonsmateriale om Frisklivstilbud til legekontor og andre August 11 PL + AG + Hege Schøth_Øverås Sept 11 PL + PE Tidsfrist utsettes, til vi vet noe mer om forankring 13

14 aktuelle Lage nettside for Friskliv Porsgrunn Sept/nov 11 PL + Hege S. Øverås + IT Pilotgruppe Milepæl/aktivitet Tidsfrist Ansvarlig Status Oppstart Pilotgruppe April/mai 11 PL + AG Gjennomført Utarbeidet spørreskjema til pilotgruppedeltakere og andre involverte April/mai 11 Gjøre forslagskasse tilgjengelig April/mai 11 PL Avslutte pilotperiode m/ evaluering Innen nov. 11 PL + aktuell samarbiedsp. PL + AG Laget og besvart av deltakere Samle og evaluere Milepæl/aktivitet Tidsfrist Ansvarlig Status Samle erfaringer fra prosjektåret Des 2011 PL Ferdigstille sluttrapport for 1. år Des 2011/jan 2012 PL 5.3 Metode Prosjektleder vil bruke prosjektgruppen aktivt i jevnlige møter/arbeidsmøter og dialog for samarbeid om fremdrift, muligheter, idèer og innspill. Referansegruppen vil være koblingen mot politisk og administrativ ledelse i kommunen. Den opprettede arbeidsgruppens oppgaver, sammen med prosjektleder, vil være å ferdigstille nødvendig verktøy, og sette Friskliv ut i praksis. Prosjektleder har hovedansvaret for driften av tiltakene rettet mot barn og unge Den beskrevne milepælsplanen skal sikre oppfølging og fremdrift. I løpet av 2011 vil det bli fremmet politisk sak, med forslag om videre drift. Da med forslag om å gå fra prosjekt til ordinær drift. 6 Forankring Partnerskapsavtalen Porsgrunn kommune har skrevet under på en partnerskapsavtale for folkehelse med Telemark fylkeskommune. Gjennom denne avtalen har kommunen forpliktet seg til å legge tilrette for økt helse og trivsel blant innbyggerne, gjennom bedre samarbeid med frivillige og andre. Folkehelseprogrammet i Telemark Strateginotat Hovedsatsinger: Forankring av folkehelse i virksomheter Helse i plan og helseovervåking Helsefremmende barnehager og skoler 14

15 Friskvern Aktiv senior Telemark Helsefremmende arbeidsplasser med fokus på nærvær Nasjonale mål og hovedprioriteringer IS-1/2010 En satsing på lavterskeltiltak innen levevaneområdene vil være helt i samsvar med nasjonale føringer: Hovedbudskap: Det forebyggende arbeidet i kommunen skal styrkes. Det er lagt midler til kommunens ramme i 2010, med varslet oppfølging bl.a for dette formålet. Det bes om at kommunene prioriterer: 1. Å skaffe oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer 2. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenestens forebyggende arbeid 3. Etablere og utvikle av lavterskeltilbud med lærings- og mestringsaktiviteter på levevaneområdet Helsedirektoratet sier de er klar over at midlene for 2010 allerede er disponert, men varsler oppfølging i Nasjonale mål og hovedprioriteringer IS-1/ Styrking av det helsefremmende og forebyggende arbeidet Bakgrunnen Et viktig budskap i Samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenestene i kommunene skal styrkes. Gjennom statsbudsjettet for 2010 ble de frie inntektene økt med 230 mill. kroner begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene. Midlene foreslås videreført i 2011 i kommunens inntektsramme. Aktiviteter /satsningsområder i 2011 Helsedirektoratet ber om:. At kommunene vurderer å etablere og utvikle frisklivstilbud. Kommunale frisklivstilbud skal tilby individuell endringsfokusert veiledning og gruppetilbud innenfor levevaneområder som fysisk aktivitet, kosthold, alkohol og røykeslutt. St. meld. Nr 47( ) Samhandlingsreformen I denne fremheves det at forebyggende helsetjenester i kommunene skal styrkes. Med forebyggende tjenester menes her både forebyggende arbeid rettet mot enkeltpersoner og forebyggende, helsefremmende arbeid retter mot grupper i befolkningen. (Viser ellers til innledning og vedlegg) 15

16 7. Veien videre? Etter endt 1. år i hovedprosjektet, vil det bli skrevet en rapport om erfaringene gjort i prosjektåret. Vi håper dette kan være med på å danne grunnlag for videreføring av prosjektet. I løpet av året vil det også bli fremmet politisk sak, med ønske om å innføre prosjektet i ordinær drift. Nasjonale mål og hovedprioriteringer IS-1/2011 gir tydelige føringer i tråd med Sammen om et aktivt Porsgrunn, og kan også ses på som ledd i forhold til vedtatt Samhandlingsreform. Porsgrunn, 07.februar 2011 Terje Nygaard, Guri Resell Anett Herbjørnsen Virksomhetsleder Folkehelsekoordinator Prosjektleder 16

17 Vedlegg Bakgrunnsinformasjon I helsedirektørens forord i Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller, står det bla: Indikatorene på fysisk aktivitet viser at det blant voksne er tydelige forskjeller i fysisk aktivitetsnivå etter utdanning, men mindre tydelig i fht inntekt. Blant barn og unge er bildet sammensatt. Samtidig ser vi i rapporten at det generelle fysiske aktivitetsnivået i den norske, voksne befolkningen er urovekkende lavt i forhold til anbefalingene. Kun hver 5. voksne nordmann er fysisk aktiv minst 30 min hver dag, samtidig som vi vet at halvparten av 15-åringer oppfyller anbefalingene om minst 60 minutters daglig fysisk aktivitet for barn og ungdom. Dette er lavt, da aktivitetsbolker ned på 10 minutters varighet kan regnes med. Vi ser videre i rapporten en alarmerende trend med økning av overvekt og fedme med etterfølgende komplikasjoner som metabolsk syndrom og diabetes type II. Denne trenden kan ikke snus uten krafttak på helseadferdsområdene. Her må det tas i bruk normative, pedagogiske, strukturelle og økonomiske virkemidler over tid. For å øke det fysiske aktivitetsnivået må innsatsen økes kraftig på flere områder. Spesielt viktig er: Daglig fysisk aktivitet i skolen Økt utbygging av gang- og sykkelveier Et bredt spekter av gode lavterskeltilbud i nærmiljøet, som alle kan bli med på Viktige arenaer er skole, arbeidsliv, nærmiljø og fritid. Det vil være naturlig at stat og kommune samhandler med privat og frivillig sektor. Det at det store flertallet av den voksne befolkningen er mindre aktive enn 30 min daglig, gjør oppgaven om å få individet til å ta ansvar for egen helse inn i alderdommen, til en stor utfordring. De relativt høye tallene på sykefraværet er også en utfordring som kan kobles til dette. Vi ser også store utfordringer i forhold til det å få befolkningen til å endre levevaner og bli mer fysisk aktive. Samfunnet må legge til rette for dette på flere plan og gjøre det enklere å ta de sunne valgene. 17

18 Det er i den sammenheng viktig å påvirke den langsiktige planleggingen slik at man legger til rette for en mer aktiv befolkning, sykkelveier, tur- og friluftsliv og lek, samt gode skolegårder og nærmiljøanlegg, osv. Skolen er en sentral arena. Der når vi alle barn og kan begrense sosial ulikhet. Forskning og prosjekter gjennomført andre steder slår fast at mer fysisk aktivitet i skoledagen har gunstig effekt på elevenes konsentrasjon, atferd og læring. Derfor er det ønskelig å jobbe for mer fysisk aktivitet i skolen. Enkelte kommuner har forskuttert dette selv med gode resultat. Antall eldre øker, friske eldre som tar vare på egen helse, er en ressurs. Hvordan vi kan motivere flere voksne og eldre til å være mer fysisk aktive? St.meld 47, Samhandlingsreformen, legger også føringer for at kommunene bør satse mer på forebyggende tiltak, tidlig intervenering og lavterskeltilbud. Det er viktig å stimulere legene til å ta i bruk aktivitetshåndboka, som anbefaler fysisk aktivitet som medisin. Det er kjent at regelmessig fysisk aktivitet har gunstig effekt på det meste også vår psykiske helse. Tilrettelegging for å kunne få fysisk aktivitet og livsstilsendring på resept vil være en viktig del av prosjektarbeidet. I Porsgrunn vil det i september 2010 bli utarbeidet en folkehelsemelding, som skal danne grunnlag for det som skal innarbeides i ny kommuneplan ved neste revisjon. I forbindelse med denne meldingen, vil det fremmes forslag om tiltak på levevaneområdene. I Grenland eksisterer det et samarbeid mellom kommunene og Sykehuset Telemark, som et samhandlingsprosjekt. Dette samarbeidet bør også etter hvert kunne omfatte forebyggende tiltak av denne type. Livsstilsvalg Tall fra The European Health Report fra 2005, viser andel tapte friske leveår til 10 ledende risikofaktorer i Norge (%) : Tobakk: 12 % Høyt blodtrykk: 8 % Høyt kolesterol: 7 % Høy KMI: 6 % Alkohol: 4 % Narkotika: 3 % Fysisk inaktivitet: 3 % Lavt inntak av Frukt og grønt: 2 % Usikker sex: 1 % Jernmangel : 1 % Livsstilsvalg er viktige for vår helse. Og forekomsten av livsstilsrelatert sykdom har vært økende: Diabetes type II Hjerte- /karsykdommer 18

19 Overvekt Kreft Muskel-/skjelettsykdom Dette får konsekvenser for vår helse og vår forventede levealder. Veien til målet kan være etablering av en Frisklivssentral? Frisklivstilbud som forebygger I Norge finnes det 70 frisklivstilbud hvor deltakerne kan få hjelp til å forebygge hjerte-karsykdommer og type 2-diabetes. Tilbudet er en del av kommunhelsetjenesten og kan sees i sammenheng med samhandlingsreformen. Siden man ikke trenger å være syk, begrenser tilbudet seg heller ikke til noen diagnose. Helsepersonell kan henvise deltakere som kan ha nytte av fysisk aktivitet, slutte å røyke eller endre kostholdet. I noen kommuner kan også NAV og Bedriftshelsetjenesten henvise deltakere. Så langt har 10 fylker etablert frisklivstilbud, og flere er i gang med planlegging. Helsedirektoratet jobber med å utvikle en veileder for å hjelpe nye kommuner i gang. Veilederen ventes ferdig i utgangen av Hva sier evalueringene? Lavterskelmodeller for endring av levevaner Som et tiltak å se nærmere på ble taksten Grønn resept innført i Fem fylker har prøvd ut modeller for hvordan en kan følge opp en slik resept av legen sin. Evalueringen viser at både leger og brukere er fornøyde. Da Grønn resept ble innført ble det etterspurt et mottaksapparat for de som skulle endre levevaner. I de fem fylkene som har prøvd ut ulike lavterskelmodeller, er det positive tilbakemeldinger. Evalueringen Ein resept å gå for? (Helsedirektoratet og Møreforskning) viser at 80 % av legene mener at ordningen har dekket vesentlige behov hos brukerne. 32 kommuner i fem fylker har prøvd ut modeller for hvordan en kan organisere oppfølgingen. Frisklivsmodellen Fysiotekmodellen Kompetansemodellen 19

20 Noen utdrag fra evalueringen av modellene: Helsesamtale for å skape motivasjon Legene har sendt brukerne til en mottakssentral (frisklivssentral eller fysiotek) Ved oppstart har de tilbud om en helsesamtale med fokus på å skape motivasjon og involvering. Deltakerne har vært med på organiserte aktiviteter som stavgang og gruppetrening. En del fikk også tilbud om kurs i kosthold og røykeslutt. Reseptbrukerne har i stor grad vært fornøyde med den oppfølgingen de får. Det er også mange som fortsetter å være aktive etter reseptperioden. Tett oppfølging er nødvendig 57 prosent av legene mener at oppfølging er nødvendig for å klare å kutte røyken, legge om kostholdet eller bli fysisk aktiv. At det er et bra organisert apparat for å ta i mot brukerne, og som også er forankret lokalt har vært avgjørende for suksess. Legene som deltok i prosjektet har vært fornøyde med organiseringa av prosjektet. Utfordringer Det har vært en utfordring å fange opp grupper som menn, overvektige og personer med minoritetsbakgrunn. 20 prosent av de som ble henvist har heller ikke møtt opp. En del av disse har psykiske problemer eller overvekt. Erfaringer fra prøvefylkene De fem fylkene (Buskerud, Nordland, Oppland, Troms og Vest-Agder) som har prøvd ut ulike modeller har gitt ut ein rapport med erfaringer og anbefalinger for videre drift. Rapporten tar for seg forankring, organisering, målgrupper og hvem som skal henvise. Anbefaling Helsedirektoratet har gitt Helse -og omsorgsdepartementet en anbefaling om videreføring av ordningen. Grunnlaget vil blant annet være evalueringsrapportene, men også erfaringer fra Sverige og Danmark. Å komme i gang med å endre levevaner krever mye, og tett oppfølging er nødvendig. Det har vist seg at motivasjonssamtaler og gruppetrening fungerer godt. Organisering av anbefalte tiltak Figuren under viser hvordan man kan tenke seg frisklivstiltak organisert i en Frisklivssentral-tenkning. Her er reseptperioden (ca 3 mnd) markert med blått, og det er gitt eksempler på ulike utslusingstiltak. 20

21 Erfaringer viser at det tar 1-2 år for å etablere varige endringer, derfor vil oppfølging være et helt avgjørende og sentralt tema. Tiltak i nærmiljøene (med forskjellige drivere) vil både kunne brukes primærforebyggende og som utslusingstiltak etter en reseptperiode Sammenfattet vil vi da ha god effekt av: 1. Organiserte lavterskeltilbud i nærmiljøet/der folk oppholder seg 2. Organisert Frisklivssentral Som del av Frisklivstiltaket vil deltakerne ha en helsesamtale/motvasjonssamtale, deretter gjennomgå tester og nye samtaler, både i reseptperioden og i etterkant. På denne måten blir tiltakene målbare. 21