«HVORFOR VÆRE STOR NÅR MAN ER LYKKELIG SOM LITEN?»

Like dokumenter
Verdiskaping og skalafordeler i energibransjen. - Kan vi spare penger ved fusjoner?

Hvilket potensial har teknologi og organisering til å redusere strømkundenes nettleie?

Notat - Forbedring av NVEs reguleringsmodell viktige momenter

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

Eierskap til nettvirksomhet

Smartgridkonferansen 13. september 2016

Felles høringsnotat i forbindelse med OEDs forslag til endring i energiloven.

Framskriving av nettleie for husholdninger. Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden

Notat om hva Distriktsenergis medlemmer bør kunne om den økonomiske reguleringen av nettselskap

Nytt fra NVE. KSU-seminaret 2016

Presentasjon for formannskapet i. Drammen Kommune. 21. november 2017

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo

RESTRUKTURERING - Hvorfor det?

Effektiv drift og sparte kostnader ved gode analyser og planlegging

NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet. NTE har et km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter

Et selskap i FEAS-konsernet. Muligheter og trusler ved forskriften. Sett fra entreprenør

Norges vassdrags- og energidirektorat

Fremtidens fleksible og intelligente elektriske distribusjonsnett

Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA. Paris 4.

Om den nye reguleringsmodellen

Norges vassdragsog energidirektorat

Høring om endringer i forskrift og praksis for inntektsregulering

Eiermøte Glitre Energi 9. november 2016

Toveiskommunikasjon og nettariffen

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase

Neste generasjon FASIT

Infoskriv ETØ 3/2017 Tillegg i inntektsramme for 2015 som følge av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Hvordan digitalisering skaper et fremtidsrettet nettselskap CINELDIs bidrag til dette

Hvordan knytte enkeltstående ladenettverk sammen til enhetlig infrastruktur for brukerne?

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

NVEs beredskapskonferanse Nye måter å jobbe på for mindre selskap. Knut Lockert - Distriktsenergi

Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under det nye reguleringsregimet

Elferger og nettutfordringergir NVE sin regulering riktige insentiv? Norges Energidager, 19. oktober Runar Tandstad

Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag?

NTEs nett. I 90 år har NTE bygd ut kritisk infrastruktur for modernisering av samfunnet

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit Ole Sunnset

UTKAST TIL Strategidokument Eiermøte, Begnadalen samfunnshus

RESTRUKTURERING. Ca. 140 nettselskaper i hele landet. Færre (og større) selskaper kan øke effektiviteten. - Hvorfor det? Mange av disse er små

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet

Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet

Energirike, Haugesund Ove Flataker Direktør, Reguleringsmyndigheten for energi (RME)

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge

Robotane kjem! - automatisering av nettdriften. Hans Terje Ylvisåker, BKK Nett

Norges vassdrags- og energidirektorat

Løsninger og nytteverdi?

Nettleien Oppdatert august 2016

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

Glitre Energi Nett AS --- Lean forum Norge. 8. november 2016

Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Hvordan virker reguleringsmodellen

Digitaliseringsstrategi for konsernet

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

SOLENERGI I LANDBRUKET

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Høringssvar fra Distriktsenergi og KS Bedrift til forslag til endringer i inntektsreguleringen av nettvirksomheter

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen

«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?»

Avbruddsstatistikk 2012

Vedlikehold av nett. Dag Eirik Nordgård Forskningsleder, SINTEF Energi AS. - Forvaltning av infrastruktur for distribusjon av elektrisitet

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2015

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS

Glitre Energi Nett AS --- Lean forum Norge. 8. november 2016

Nettregulering og fjernvarme

Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS

Tariffering av fellesmålt anlegg. Knut Olav Bakkene

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Status kraftkrevende industri. Ringerikskraft satsing på regional næringsutvikling. Rådet for Ringeriksregionen Campus Ringerike, 20.2.

Bruk av robot i Helse Vest sitt administrasjonsarbeid

Strømforsyning til elektrifisering. Hvordan få til gode løsninger og prosesser for strøm til ferger og skip? 4.Mai 2017, Ulf Møller, Energi Norge

Kurs i NVE-rapportering

Hvordan virker reguleringsmodellen

THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger?

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang

INTRODUKSJON Hva er RPA? Robot Prosess Automatisering

Hva er korrekt kapitalbase i nettselskapenes regnskapsrapportering?

Møte med Drammen kommune

Vedtak - Installasjon av AMS hos sluttbruker og fritak fra krav til registrering og rapportering av avbrudd

Anleggsbidrag. Roar Johnsen og Rannveig Norfolk. Nr

Et bedre organisert strømnett

Om regnearkene i filen

Er forvaltningspraksis i harmoni med energilovens formål?

UTARBEIDET AV NARBEL ENERGY AS

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

Vedtak om at Eidsiva Nett har fastsatt nettleien på riktig måte

Gevinster av digitalisering en historie fra Eika. Hildegunn Winther

Endring av energiloven - selskapsmessig og funksjonelt skille - høringssvar fra Tinn kommune

Smart straum. Samarbeid om teknologiløft på Vestlandet Hans Terje Ylvisåker

Et strømmarked i endring "

Integrasjon - fra strategi til vellykket implementering. Integrasjonsdagene Halden, august 2013 Ståle Hustad, TrønderEnergi Nett AS

Infoskriv ETØ 4/2016: Rapportering i erapp i forbindelse med implementering av AMS og overgang fra fellesmåling til individuell måling

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen

Transkript:

NVE Energidagene «HVORFOR VÆRE STOR NÅR MAN ER LYKKELIG SOM LITEN?» Oslo, 18. oktober 2019, Ståle Johansen, partner, THEMA

2

3

«Hvilket potensial har teknologi og fusjoner til å redusere strømkundenes nettleie?» Digitalisering? Størrelse? Hvordan påvirkes nettselskapene? Hva er potensialet? Hva kreves for å realisere dette? Hva er typiske skalaeffekter i nettvirksomhet? Hva har man spart fra gjennomførte fusjoner? Sparer kunden? Hvor mye kan skala og digitalisering redusere strømkundenes nettleie? Kilde: NVE og THEMA analyse. 4

Nettselskapenes ansvar og arbeidsoppgaver er de samme, selv om det er forskjeller i geografi og organisatoriske valg. Skalaeffekter er oppgaver hvor kostnadsnivået i begrenset grad varierer med størrelse (f.eks. antall kunder eller kvm. geografi) Kundebehov og avtale om leveranse Utvikle og implementere strategier/ handlingsplaner, måle resultater, initiere og gjennomføre forbedringer Reinvesteringer Levert og betaling mottatt fra kunde Prioritere struktur og tiltak Planlegge tiltak Tiltaksliste Bestille tiltak Utføre tiltak Kontroller e tiltak Eksisterende anlegg Styre vedlikehold Optimalisere drift Ivareta måling og AMS Prioritert tiltak Besluttet tiltak Bestilt tiltak HMS, Kvalitet, IKT, HR, Økonomistyring/finans, Regnskap, Kommunikasjon, måling og avregning, kundesenter, fakturering og innfordring Tilsyn/DLE 5

Bygger på offentlig tilgjengelig informasjon, intervjuer med ledelsen i nettselskapene og beregninger med THEMAs modell for økonomisk analyse av nettvirksomhet (TIM) Forutsetninger inkl.: Nettselskapenes arbeidsoppgaver er de samme: selv om det er forskjeller i geografiske rammebetingelser og organisatoriske valg. Skalaeffekter: oppgaver hvor kostnadsnivået i begrenset grad varierer med størrelse f.eks. kunder eller geografisk område. Økonomisk merverdi fra gjennomførte sammenslåinger: (i) rene skalaeffekter, som for eksempel å avvikle dobbeltfunksjoner, (ii) deling av beste praksis, dvs. gevinster som i prinsipp kunne realiseres uten sammenslåing. Intervju/kilder, inkl.: Hafslund Nett Mørenett Haugaland Kraftnett Eidsiva Nett NTE Nett Glitre Energi Nett Trønderenergi Nett AS Nordlandsnett AS Statnett/Digital Norway Nettalliansen Ringerikskraft AS Fosen Nett AS NVE Ledelse i nettselskap, øvrige 6

Agenda Hvordan påvirkes nettselskapene av økt digitalisering, hva er potensialet og hva kreves av nettselskapene for å realisere dette? Hva er typiske skalaeffekter og merverdier fra fusjoner i nettvirksomhet? Hvor mye kan økt skala og digitaliserte forretningsprosesser redusere strømkundenes nettleie? 7

Digitaliseringen påvirker økonomien, virksomhetene og samfunnet, fremtidens energisystem er fleksibelt, integrert og digitalisert og nettselskapenes kan få endrede oppgaver i fremtiden Byggeplasser Hjemmeladere Hurtigladere Elbuss Elferger Landstrøm Plusskunder Oppdrett Datasenter Fremtidens energisystem er fleksibelt, integrert og digitalisert 8

Digitaliseringen påvirker økonomien, virksomhetene og samfunnet, fremtidens energisystem er fleksibelt, integrert og digitalisert og nettselskapenes kan få endrede oppgaver i fremtiden Byggeplasser Hjemmeladere Hurtigladere Elbuss Elferger Landstrøm Plusskunder Oppdrett Datasenter Bruke alternativ teknologi til nettløsninger, inkl. batterier Lokalt systemansvar (spenning og flaskehalser) Bruk av fleksibilitet Riktige prissignaler anleggsbidrag, tariffer Fremtidens Lade- energisystem og lagreinfrastruktur er fleksibelt, integrert og digitalisert vann Lade- og lagreinfrastruktur vei Aggregering av fleksibilitet, teknisk og markedsmessig Drift av andres nett Landstrøm Måleverdier for andre 9

Digitalisering blir viktig på mange fronter! Redusere nettkostnadene og bedre leveransen til KUNDENE Øke handlingsrommet pga. økt TRANSPARENS TIL REGULATOR Bedre koordineringen med andre aktører i KRAFTSYSTEMET «First mover» i TUNG INFRASTRUKTUR relevans for andre oppgaver Regionalnett Distribusjonsnett 10

Digitale teknologier gir kostnadsreduksjoner og økt presisjon i beslutninger fra å automatisere repetitive oppgaver, forbedre og optimalisere arbeidsoppgaver og å ta i bruk avansert analyse og beslutningsstøtte Kilde: THEMA analyse

Fram til 2025 antas det at nye, digitale løsninger kan redusere D&V-kostnadene med 10-30 prosent, KILEkostnadene med 50-60 prosent og nettapene med 5-10 prosent. De viktigste kildene er automatisering av repetitive oppgaver, forbedre og optimalisere arbeidsoppgaver og avansert analyse og beslutningsstøtte Ulike teknologier ulike bruksområder... betydelige gevinster* Software robotics / Robotic process automation (RPA) Kunstig intelligens og «big data» Instrumentering (sensorer, styring, vern) Kommunikasjon og IKT-sikkerhet Prediktivt VH Automatisk spenningsregulering Dynamisk kapasitetsfastsettelse Utnytte forbruksfleksibilitet Linjeovervåking med droner Redusere drifts- og vedlikeholdskostnader Redusere KILE kostnader Reduserte kostnader fra tap i nettet 10-30% 50-60% 5-10% Transport og droner Robotisering av prosesser Reduserte eller utsatte investeringer Ikke estimert *Kilder: Deloitte, McKinsey, Accenture, PwC, Industrial Internet Consortium, Hafslund Nett, NTE Nett, Energi Norge og THEMA analyse 12

Agenda Hvordan påvirkes nettselskapene av økt digitalisering, hva er potensialet og hva kreves av nettselskapene for å realisere dette? Hva er typiske skalaeffekter og merverdier fra fusjoner i nettvirksomhet? Hvor mye kan økt skala og digitaliserte forretningsprosesser redusere strømkundenes nettleie? 13

Det har blitt færre nettselskaper, 15 selskap forsyner mer enn 75% av strømkundene Av 124 selskap forsyner 15 mer enn 75% av strømkundene. (bredde x-aksen: antall kunder, y-aksen: effektivitet, navn på de 15 største av 124) Antall nettselskaper Det har blitt færre nettselskaper de siste tiår 130% 125% 120% 115% 110% 105% 100% 95% 90% 85% 80% 75% 70% 65% Topp 15 Hafslund + Eidsiva NTE Nett AS BKK Nett AS Glitre Energi Nett AS Agder Energi Nett AS Norgesnett AS Skagerak Nett AS Lyse Elnett AS Trønderenergi Nett AS 220 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 204 2000 80 124 2019 Kilde: NVE og THEMA analyse. 14

Erfaringer fra gjennomførte fusjoner viser kostnadsreduksjoner på 30-40 prosent av drifts- og vedlikeholdskostnadene hos en part før fusjon over en periode på tre til fem år. Bemanningsreduksjoner skjer ved naturlig avgang, dvs. at ingen ansatte mister jobben direkte som en følge av sammenslåingen, men kan få andre arbeidsoppgaver 2014: Hafslund Nett og Fortum Distribusjon 2013: Tussa Nett og Tafjord Kraftnett 2016: Haugaland Kraft Nett og SKL Nett 2015: Eidsiva Nett og Elverum Nett 2015: EB Nett, Hadeland Nett, Lier Nett Samordning av IKT, AMS, stab og støtte Fusjonen også har tilført viktig kompetanse 37% Samordning av ledelse, drift og vedlikehold, IKT, støtteoppgaver, MAFI og kundeservice 50-70% Avvikle dobbeltfunksjoner Samordne IT-system og driftssentral 32% Redusert bemanning innen kunde, byggherre og forvaltning/ økonomi. Samordning av IKT-lisenser, bygg og AMS-oppgaver. Felles arbeidsprosess og samordning av IKT, kundetjenester, vaktordning, revisjon og regnskap Bevisstgjøring rundt viderefakturering av feil forårsaket av tredjepart, fakturering av fellesføringsavtaler og bedre timeføring 39% 40% andel av Fortum Distribusjon sine drift- og vedlikeholdskostnader andel av Tafjord Kraftnett AS sine drift- og vedlikeholdskostnader andel av SKL Nett sine drift- og vedlikeholdskostnader andel av Elverum Nett sine drift- og vedlikeholdskostnader andel av Lier Nett og Hadeland Nett sine drift- og vedlikeholdskostnader 2016-2018: Trønderenergi Nett, Selbu, Kvikne Rennebu, Oppdal Reduksjon i bemanning Lavere innkjøpskostnader Samordning av IKT og lavere systemkostnader 40-50% andel av drift- og vedlikeholdskostnader hos minste selskap. 2014-2016: Nordlandsnett, Dragefossen, Rødøy-Lurøy Reduserte drift og vedlikehold Samordning av adm./støtte (lavere felleskostnader) Samordning av investeringer (større fagmiljø gir bedre investeringsbeslutninger) Kilde: Intervju med selskapsledelsen og offentlig tilgjengelig informasjon. *som prosentandel av drift - og vedlikeholdskostnader hos minste selskap før fusjon 66% andel av Dragefossen og RLK sine drift- og vedlikeholdskostnader

Agenda Hvordan påvirkes nettselskapene av økt digitalisering, hva er potensialet og hva kreves av nettselskapene for å realisere dette? Hva er typiske skalaeffekter og merverdier fra fusjoner i nettvirksomhet? Hvor mye kan økt skala og digitaliserte forretningsprosesser redusere strømkundenes nettleie? 16

Overordnet vurderer rapporten to hovedkilder til kostnadsreduksjoner: Lavere driftskostnader fra «beste praksis og digitalisering» og skalaeffekter fra fusjoner. I tillegg ventes lavere investeringskostnader gjennom å samordne investeringer i et større område (ikke kvantifisert) Lavere driftskostnader fra økt skala (fusjoner) Samling av oppgaver (e.g. felles beredskap, øk/adm., måling, avregning, kunde, IKT, mv.) Kostnadseffekten kommer som en kombinasjon redusert bemanning, innkjøpskostnader og systemkostnader Lavere investeringskostnader Lavere driftskostnader fra «digitalisering» Estimert Beskrevet Samordne investeringer i et større konsesjonsområde Avansert analyse og beslutningsstøtte til investeringer Kostnadseffekten kommer primært som reduserte avskrivninger Automatisere repetitive oppgaver, forbedre og optimalisere arbeidsoppgaver, avansert analyse og beslutningsstøtte, effektivisere kundekontakt, mv. Kostnadseffekten kommer primært som lavere drift- og vedlikeholdskostnader, lavere KILE kostnader, lavere nettap Kan i prinsipp realiseres innenfor eksisterende struktur / skala XX Nett før fusjon YY Nett før fusjon Samlet kostnad før fusjon Samlet kostnad etter fusjon Samlet kostnad etter fusjon og «digitalisering» Kilde: THEMA analyse

Overordnet vurderer rapporten to hovedkilder til kostnadsreduksjoner: Lavere driftskostnader fra «beste praksis og digitalisering» og skalaeffekter fra fusjoner. I tillegg ventes lavere investeringskostnader gjennom å samordne investeringer i et større område (ikke kvantifisert) Lavere driftskostnader fra økt skala (fusjoner) Samling av oppgaver (e.g. felles beredskap, øk/adm., måling, avregning, 30-40% kunde, IKT, reduksjon mv.) (av OPEX hos minste) Kostnadseffekten kommer som en kombinasjon redusert bemanning, innkjøpskostnader og systemkostnader Lavere investeringskostnader Lavere driftskostnader fra «digitalisering» Estimert Beskrevet Samordne investeringer i et større konsesjonsområde Avansert analyse og beslutningsstøtte til investeringer Ikke estimert Kostnadseffekten kommer primært som reduserte avskrivninger Automatisere repetitive oppgaver, forbedre og optimalisere arbeidsoppgaver, avansert analyse og beslutningsstøtte, 10% reduksjon D&V effektivisere kundekontakt, mv. 30% reduksjon i KILE 7% reduksjon i nett Kostnadseffekten kommer primært som lavere drift- og vedlikeholdskostnader, lavere KILE kostnader, lavere nettap Kan i prinsipp realiseres innenfor eksisterende struktur / skala XX Nett før fusjon YY Nett før fusjon Samlet kostnad før fusjon Samlet kostnad etter fusjon Samlet kostnad etter fusjon og «digitalisering» Kilde: THEMA analyse

Vi har lag til grunn betydelig strukturell aktivitet og konservative estimater på synergigevinster 2019 2025 Nettkapital 100 % = 67 90 Mrd. NOK 13 store selskaper 111 mindre selskaper 4% 3% 3% 14% 8% 7% 7% 6% 32% 5% 3% 3% NVE kapital 3% 2% 24% 15% 10% 9% 9% 8% 7% 7% 12% NVE kapital 8 store selskaper 60 mindre selskaper Forutsetninger Selskapene slår seg sammen med geografisk sammenhengende eller nærliggende konsesjonsområder. Selskaper med under 90 prosent effektivitet vil søke å slå seg sammen i større enheter. Selskaper med over 100 000 kunder vil søke konsolidering selv om de er over 90 % effektive. Selskaper som historisk har vist at de ønsker konsolidering og har konsesjonsområder strategisk plassert i tilknytning til selskaper som oppfyller kriteriene over vil også søke konsolidering. Kilde: Team analyse

Beregningene viser at nettselskapene kan redusere årlige driftskostnader med 2,8 milliarder i 2025, som betyr at nettleien for strømkundene vil bli 2,6 milliarder lavere enn den ellers ville vært. Dette utgjør omkring 13 prosent av beregnet inntektsramme i 2025 Scenario A: Digitalisering Scenario B: Konsolidering Redusert kostnadsgrunnlag i 2025 1 241 MNOK 1 276 MNOK..hvorav KILE utgjør 211 MNOK 0 MNOK Nåverdi av kostnadsreduksjonen 26 782 MNOK 27 287 MNOK % av nåverdien som tilfaller nettkundene 91 % 93 % Gjennomsnittlig reduksjon i kundenes nettleie 1,3 øre/kwh 1,5 øre/kwh 20

De fusjonerte selskapene øker i hovedsak effektiviteten, mens selskapene som står alene opplever en reduksjon Selskap som konsoliderer: Endringer i effektivitet pr område Selskap som IKKE konsoliderer: Endringer i effektivitet 115% 110% Effektivitet etter fusjon (2025) Effektivitet uten fusjon (2025) 115% 110% Effektivitet med fusjoner (2025) Effektivitet uten fusjoner (2025) 105% 105% 100% 100% 95% 95% 90% 90% 85% 85% 80% 80% 75% 75% 70% Øst Trøndelag Telemark HordalandRogaland Møre Nord Sør Baseline Fusjoner (B) 70% Baseline Fusjoner (B) 21

10 Fordeling av reduksjon i kundenes nettleie for de selskapene som fusjonerer. I gjennomsnitt reduseres nettleien med 6 øre pr kwh 5 0-5 Ø -6-10 -15-20 -25-30 Hafslund Nett AS BKK Agder Energi SFE Skagerak Nett AS Helgeland Kraft AS Eidsiva Nett AS Mørenett AS Trønderenergi Nett AS Troms Kraft Nett AS Lyse Elnett AS Haugaland Norgesnett NTE Nett AS Glitre Energi Nett AS 22

Reduksjon i nettleien som følge av fusjon [øre/kwh] Analysen at nettleien reduseres mest for sluttkundene i de minste selskapene. Gjennomsnittlig reduksjon i nettleien for selskapene som fusjonerer i scenario B sammenlignet med baseline (dvs. uten fusjon), fordelt etter selskapsstørrelse (antall kunder) 0 < 30 000 30 000-100 000 > 100 000 I gjennomsnitt reduseres nettleien i små selskap (dvs. mindre enn 30 000 kunder) med 7,8 øre/kwh i 2025 dersom de fusjonerer. Til sammenligning vil kundene i selskap med over 100 000 redusere nettleien med 0,9 øre/kwh i samme tilfelle -1-2 -3-4 -5-6 -7-3.2-0.9-8 -9-7.8 23

«Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?» åpenbart et eierspørsmål, viktig at nettselskapene får ta tak i mulighetene som ligger i ny teknologi og organisering Byggeplasser Hjemmeladere Hurtigladere Elbuss Elferger Landstrøm Plusskunder Oppdrett Datasenter 130% 125% 120% 115% 110% 105% 100% 95% 90% 85% 80% 75% 70% 65% Topp 15 Hafslund + Eidsiva NTE Nett AS BKK Nett AS Glitre Energi Nett AS Agder Energi Nett AS Norgesnett AS Skagerak Nett AS Lyse Elnett AS Trønderenergi Nett AS Gjennomførte fusjoner viser betydelige kostnadsgevinster hos nettselskapene. I tillegg venter bransjen gevinster fra digitale løsninger Dersom erfaringene framskrives, (dvs. anta at flere fusjoner og bruker av ny teknologi med tilsvarende effekt) Nettselskapene kan redusere årlige driftskostnader med 2,8 milliarder i 2025, og nettleien for strømkundene vil bli 2,6 milliarder lavere enn den ellers ville vært. Det blir mer krevende for nettselskaper som ikke inngår i fusjoner å opprettholde kostnadseffektiv drift Mange mener at bedre utnyttelse av eksisterende nett er nøkkelen utsette investeringer, fjerne behov Mer krevende kundegrensesnitt kundene ønsker hjelp, nettselskapene må respondere, skape entusiasme mer enn regelverk og kostnader Kilde: THEMA analyse 24

«Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?» krever at vi å reflektere over begrepet «lykke», og lykke for hvem? Kompetansearbeidsplasser Sterke, fleksible og utviklende fagmiljøer Stor nok til å ha spesialkompetanse Tiltrekke og beholde dyktige folk Lykke for hvem? Ansatte Eierne Verdiutvikling: Effektivt drift øker aksjeverdien Forutsigbarhet i utbytte og avkastning over tid Attraktiv samarbeidspartner Konkurransekraft for næringslivet Lokalkunnskap og nærhet Høy leveringskvalitet Konkurransedyktig nettleie. Region Kunden Lav nettleie God lokal beredskap Kvalitet på tjenesten Fagmiljø med gode svar 25

Takk for oppmerksomheten! 26