Handlingsplan ved elevkonflikter og mobbing Forebygge Saksgang Alle på skolen skal ha et trygt skolemiljø Avdekke Halmstad barne- & ungdomsskole Oktober 2009
Forord En alvorlig elevkonflikt er når Elever har en konflikt seg imellom som: a) varer over tid og som oppleves som vanskelig for minst en av partene. b) elever har en enkeltstående episode seg i mellom med alvorlig omfang. En mobbesituasjon er når: En gruppe eller en person gjentatte ganger og over tid, plager et offer. Når det er ujevnt styrkeforhold mellom plagere og den som blir plaget. Bakgrunnen for utarbeidelsen av planen er at opplæringsloven ( 9 A) i 2002 fikk et nytt kapittel som omhandler elevenes skolemiljø. Denne sier at Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. "Halmstad barne- & ungdomsskole er et godt sted å lære". Dette er skolens visjon, og underforstått i dette er skolen et godt sted å være. Trivsel er ikke noe som kommer av seg selv. Trivsel er noe som oppstår når vi har respekt for hverandre, når konfliktnivået er lavt og mobbing ikke skjer. I dette ligger det et budskap om nulltoleranse for elevkonflikter og mobbing. Halmstad barne- & ungdomsskole skal kjennetegnes nettopp i det som ligger i skolens viktige målsettinger: På skolen vår: - viser vi hverandre respekt - har vi et godt miljø - er vi trygge og trives For å støtte opp under skolens visjon og overordnede målsettinger har skolen, elever og foresatte et viktig felles ansvar for forebygging og i forhold til å løse opp i konfliktsituasjoner. Det er viktig å arbeide forebyggende for å forhindre at alvorlige elevkonflikter oppstår, men når disse først har oppstått er det viktig at slike situasjoner håndteres på en forutsigbar og trygg måte. Vi har tro på at konfliktnivået kan reduseres gjennom en felles innsats. Skolemiljøutvalget oktober 2009; Lasse Henriksen leder Lise K. Karlsen rektor
( 1 ) Innholdsfortegnelse 1. Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at barn blir utsatt for elevkonflikter 1.1 Tiltak på base/trinn nivå 1.1.1 Retningslinjer for arbeidet med det positivt elevmiljø 1.2 Tiltak på skolenivå 1.2.1 Overgang mellom barnehage-skole og mellom skoleslag 1. 2.2 Fadderordning 1.2.3 Tema på foreldremøter 1.2.4 Elev- og trinnråd arbeider kontinuerlig med elevkonflikter 1.2.5 Voksen tilstedeværelse i friminuttene 2. Skolen skal ha rutiner som avdekker elevkonflikter 2.1 Vakt- og tilsynsordninger 2.2 Avdekking av elevkonflikter i org. aktiviteter / undervisning 2.3 Elevundersøkelser 2.4 Varslingsrutiner 2.5 Ved mistanke om elevkonflikt 2.6 De involverte partene - skjematisk oversikt
( 2 ) 3. Skolen skal sikre god saksgang, dokumentasjon og best mulig samarbeid med foresatte ved alvorlig elevkonflikter 3.1 Skolens prosedyrer når ansatte har mistanke om eller får informasjon om mulig alvorlig elevkonflikt 3.1.1 Gi skriftlig melding 3.1.2 Informasjonsinnhenting 3.2 Skolens prosedyrer når alvorlig elevkonflikt er meldt beredskapsgruppa 3.2.1 Ved melding 3.2.2 Skaffe nødvendig oversikt 3.2.3 Gjennomføre samtale med den utsatte elevene 3.2.4 Gjennomføre samtale med foresatte til offeret 3.2.5 Utarbeide tiltaksplan for det videre arbeidet i saken 3.2.6 Gjennomføre oppfølgingssamtale med offeret 3.2.7 Utarbeide tiltak overfor plagerne 3.2.8 Gjennomføre gruppesamtale med de som plager 3.2.9 Gjennomføre fellesmøte 3.2.10 Sikre dokumentasjon 3.3 Elevarbeid i etterkant av en sak 3.4 Ev. foreldremøte i etterkant av en sak 3.5 Organisasjonsarbeid i etterkant av en sak
( 3 ) 4. Kvalitetssikring av arbeidet foregår kontinuerlig 4.1 Årlig gjennomgang og revisjon av planen 4.2 Slik holder vi fokus gjennom året Vedlegg: Drøftingsmodell Kontaktlærers rapportskjema til ledelsen Rapportskjema på mulig elevkonflikt Skjema for Vedtak om tiltak ved alvorlig elevkonflikter
( 4 ) 1 Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at barn blir utsatt for alvorlige elevkonflikter Prinsippet for forebygging av elevkonflikter er at dette er et kontinuerlig arbeid. Arbeidet skal være konsistent og være vevd inn i skolens arbeid og prege hele virksomheten. Arbeidet skal være planlagt og det skal være tydelig for alle at hensikten er å forebygge elevkonflikter. 1.1 Tiltak på trinn-nivå 1.1.1 Retningslinjer for arbeidet med et positivt elevmiljø Lærerne skal arbeide for et godt gruppemiljø ved bl.a. daglig oppfølging av normer og regler. Ved uro/konflikter på trinnet skal dette ses opp mot klasseledelse. Elevene skal stå ved pulten og hilse på ny lærer for dagen. Kommunikasjon om konflikter skal være vevd inn i de vanlige læringsaktivitetene Man kan bruke litteratur som omhandler elevkonflikter. Inn i teksten metodikk kan brukes. Gode undervisningsgrupper skal etterstrebes. Dårlige relasjoner eller elever med negativ påvirkning seg i mellom kommer så langt råd er i ulike undervisningsgrupper. Ha spesielt fokus på gruppemiljø etter skoleferiene Trinnene følger opp resultatene fra elevundersøkelsen. Markante funn på trinn sjekker rektor opp mot sosiallærers kjennskap til trinnet. Dersom "ny" info - tar sos. lærer kontakt med trinnet for å kvalitetssikre/følge opp med videre tiltak. Vurdere å involvere helsebror/søster i dette. Lærerne må arbeide for å utvikle elevenes sosiale kompetanse; samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse, empati og ansvarlighet. Trivselstiltak er tema på samarbeidsmøte med kontaktlærere og foreldrekontakter (jmf. God Dag) Positiv bruk av språket skal inn i trinnenes årsplaner for norskfaget Det skal settes av tid til elevrådsfaget i trinnenes årsplan.
( 5 ) Jente og guttegrupper skal gjennomføres på alle trinn. Det henvises til planen for elevrådsarbeidet og skolens helsetjeneste Skolestart høst skal være strukturert; starte med lærerstyrte aktiviteter i gruppen gradvis innføre arbeidsmåter som krever mer selvstendighet av elevene Læreren skal ha autoritativ gruppeledelse kombinere tydelig myndighet med omsorg for elevene Læreren må gi sosial støtte til hver elev ha blikk for den enkelte Læreren skal ha en strukturert og velbegrunnet organisering Lærerne skal ha klare retningslinjer og krav overfor elevene 1.2 Tiltak på skolenivå 1.2.1 Overganger mellom barnehage - skole og mellom skoleslag Det skal være samarbeid mellom avleverende og mottakende ledd. Se kommunale planer for dette. Sammensetninger av nye grupper drøftes og planlegges med mål om trivsel, trygghet og gode læringsforhold. 1.2.2 Fadderordning 5. trinn er fadder for 1. trinn og har ansvar for å hente og følge fadderelevene til bussen 6. trinn er fadder for 2. trinn 7. trinn er fadder for 3. trinn 4. trinn får opplæring i hva det innebærer å være fadder Fadderordningen startes opp umiddelbart ved skolestart. Ved oppstart er første punkt at begrepet fadderordning avklares og man sikrer at elevene har en forståelse av hva det er og hvorfor vi praktiserer dette. Allerede i årsplanleggingen samarbeider faddertrinnenes lærere om å finne konkrete hovedmomenter gjennom året som kan samarbeides om. Elevansvarlig inspektør og kontaktlærerne til faddergruppen er ansvarlige for gjennomføringen av skolens fadderplan.
( 6 ) 1.2.3 Tema på foreldremøter Et fast punkt på foreldremøtene skal være elevmiljø og sosial kompetanse. Skolens ulike brukergrupper (SMU) arrangerer årlig temaforeldremøte med fokus på alvorlige elevkonflikter. 1.2.4 Elevråd arbeider kontinuerlig for et godt skolemiljø. Dette synliggjøres gjennom skolens plan for elevrådsarbeid. Elevrådet skal være pådrivere til å arbeide med elevmiljøet ved skolen. De skal initiere tiltak og virkemidler. Elevrådet skal årlig gjennomgå elevundersøkelsens resultater. 1.2.5 Voksen tilstedeværelse i friminuttene Det er til enhver tid voksne ute i friminuttene. De voksne bærer vest som gjør dem lett synlige. Det skal også være voksentilsyn ved bussene kl. 12.15 og 14.00. På ungdomstrinnet er det inspeksjon også i innearealene knyttet opp mot at det er et alternativ for elevene å være inne.
( 7 ) 2 Skolen skal ha rutiner som avdekker elevkonflikter 2.1 Vakt- og tilsynsordninger De inspiserende voksne bærer vest Inspiserende voksen som følger enkeltbarn, bærer ikke vest. God dekning av inspiserende voksne i skolegården De inspiserende voksne har oppmerksomheten mot elevene De inspiserende voksne skal spre seg slik at oversikten blir best mulig De voksne må etterstrebe å få kontakt med mange enkeltelever samtidig som de har oversikten De voksne skal gripe inn ved negativ atferd Det skal etterstrebes å ha en mannlig og en kvinnelig voksen med i kroppsøvingstimene slik at det er en voksen i hver av garderobene Alvorlige konflikter meldes skriftlig til kontaktlærer og ledelsen Ved spesiell oppfølging av enkeltelever, setter vi inn egen inspiserende voksen for oppfølging i friminutt. 2.2 Avdekking av elevkonflikter i org. aktiviteter / undervisning Voksenpersonalet som er tilstede avklarer og sjekker ut med elevene negative situasjoner som oppstår når elever er i aktivitet / undervisning. Kontaktlærer orienteres. Ved gjentagende negative situasjoner, informerer kontaktlærer / voksenansvarlig ved SFO, skolens elevansvarlige (elevansvarlig inspektør, elevkoordinator). Disse går grundigere inn for å avdekke omfanget og alvorlighetsgraden. Dette i tråd med saksgang jmfr. kapittel 3 i denne planen. Informasjon til de elevansvarlige skal skje så snart som mulig og senest innen utgangen av dagen.
2.3 Elevundersøkelser (8) Gjennomføre en årlig elevundersøkelse på 5. - 10. trinn Resultatene skal legges fram for kollegiet, elevrådet, FAU og SMU. Rektor besøker alle trinn i forkant for å informere om undersøkelsen. Dersom kapasitet, går rektor også ut til trinnene i etterkant når resultatene presenteres og bearbeides. Statistikk for resultatene av undersøkelsene over år, legges frem for brukergruppa. 2.4 Varslingsrutiner Elever som ønsker å melde bekymringer i fht eget eller andres elevmiljø, benytter skolens elevpostkasse. Denne henger tilgjengelig i skolens elevareal. Elever kan også melde bekymring inn til egen kontaktlærer eller via foresatte. Foresatte som ønsker å melde bekymring i fht eget barns eller andre barns elevmiljø, kontakter skolen om dette. Dette kan skje via kontaktlærer, elevansvarlig inspektør eller rektor. Ansatte som i sitt arbeid opplever elever med negativ atferd, informerer hjemmet om dette. Dette skjer i første omgang via skolens standardskriv eller ved telefonisk kontakt. Negativ språkbruk er en type atferd det vil bli informert hjem om. 2.5 Ved mistanke om alvorlig elevkonflikt Ved mistanke om alvorlige elevkonflikter skal prosedyrer beskrevet i kapittel 3 følges
( 9 ) De involverte partene den utsatte, plageren, kontaktlærer, beredskapsgruppa, foresatte Sosial status Misforståelser Klikkdannelser Misunnelse Manglende sosial kompetanse Diagnose Små konflikter Liten selvinnsikte Sterke personligheter Konfliktbilde NN1 + NN2 Utestengning Kjedsomhet Selvhevdelse Nettverk Motorikk Foreldreholdning Forhold til lærer Etnisk bakgrunn Språkbruk Utagerende atferd Kroppsspråk Ta igjen hevn Utseende - ulikhet Uklare rutiner og negative normer i gruppen Årsak 1 Årsak 2 Årsak 1 Årsak 2 ----------------- ------------ ------------- ----------------..... Tiltak: Tiltak: Tiltak: Tiltak Enkeltvedtak
(17) 3 Skolen skal sikre god saksgang, dokumentasjon og best mulig samarbeid med foresatte ved alvorlig elevkonflikter Prinsippet er at problemet løses på lavest mulig nivå. Når det er klarlagt at det er en alvorlig elevkonflikt eller når man er usikker på alvorsgraden i konflikten, skal saken meldes skriftlig til ledelsen. 3.1 Skolens prosedyrer når ansatte har mistanke om eller får informasjon om en mulig alvorlig elevkonflikt 3.1.1 Gi skriftlig melding Hvis en ansatt får mistanke om eller informasjon om alvorlig elevkonflikt skal det gis skriftlig melding til kontaktlærer og ledelsen (bruk vedlagte skjema vedlegg 1). 3.1.2 Informasjonsinnhenting Ledelsen starter innhenting av informasjon når denne får melding om eller mistenker en alvorlig elevkonflikt. Dette gjøres i samarbeide med kontaktlærer som; Oppsummering av tidligere gjennomførte samtaler og episoder. Oppsummering av tidligere gjennomførte læringssamtaler m. foresatte Undersøker om det foreligger noen skriftlige rapporter på eventuelt tidligere episoder. Fyller ut skjema og leverer ledelsen (se vedlegg 2) Ledelsen har videre et ansvar for at det blir; Gjennomført observasjon Gjennomført en samtale med mulig offer Gjennomført samtaler med andre nærstående til mulig offer som kan kjenne saken
(10) 3.1.3 Forebygging Hvis konflikten ikke er av en alvorlig grad skal kontaktlærer og teamet i samarbeid gjennomføre tiltak for å forebygge mot ytterligere konflikter mellom partene. 3.2 Skolens prosedyrer når alvorlig elevkonflikt er meldt ledelsen Ledelsen har ansvaret for: 3.2.1 Ved melding Starter undersøkelser for å sikre faktainformasjon. Kontaktlærer og personalet skal etter en melding få fortløpende informasjon om arbeidet som gjøres i saken. Dette gjelder også hvis det er foresatte som har meldt saken. 3.2.2 Skaffe nødvendig oversikt Gjennomføre samtale med kontaktlærer. Samtalen tar utgangspunkt i de analysene, refleksjonene og konfliktbeskrivelsen som er gjennomført. Videre skal det gjennomføres; avklaringssamtale med mulige involverte samtaler med andre nærstående til mulig offer som kan kjenne saken observasjon Ved konstatering av at dette er en mobbesak: 3.2.3 Gjennomføre samtale med den utsatte eleven Møte skjer så fort som mulig, helst samme dag Foresatt informeres før møtet avholdes (se også neste punkt) Møtet avholdes på et grupperom eller et annet sted der en kan være alene med eleven Møtet startes med å forklare grunnen til samtalen (eleven skal ikke avhøres) Eleven skal oppleve å få den voksnes støtte og denne skal gi klart uttrykk for at vi ikke vil akseptere at mobbingen fortsetter. Den/de voksne vil ta ansvar for å stoppe dette.
(11) Situasjonen blir klargjort Det fortelles hva som vil skje videre Avtale om oppfølging som vil skje videre Det skrives referat fra møtet. 3.2.4 Gjennomføre samtale med foresatte til den utsatte eleven. Det tas kontakt med foresatte samme dag og i forkant av at det første individuelle møte gjennomføres. Lytt nøye og respektfullt til foresatte, og informer om at skolen skal gripe fatt i saken. Spørre om foresatte har informasjon om konflikten Gjøre en klar avtale om hvordan man skal gå fram videre, bl.a. at skolen tar kontakt igjen etter å ha hatt en oppfølgingssamtale. Hvis det på dette tidspunktet er usikkert hvordan man skal arbeide videre, skal man avtale et nytt møte innen en uke der kan skolen legge fram en plan Det skrives referat fra samtalen 3.2.5 Utarbeide tiltaksplan for det videre arbeidet. Det skal utarbeides en skriftlig plan med videre tiltak, tidsfrister og ansvarlige. 3.2.6 Gjennomføre oppfølgingssamtale med den utsatte eleven. Eleven skal få støtte fra den voksne Eleven skal på en hensynsfull måte få spørsmål som kan gi mer informasjon til det videre arbeidet med saken - finne mulige årsaker (se figur 2.4) Eleven skal få spørsmål rundt egen atferd før, under og etter episodene. Det skal arbeides målrettet med den utsatte, med tanke på reaksjoner i situasjonen. Videre skal det fokuseres på situasjonene eleven kan tenkes å komme opp i videre. Det skal avklares om elevene har støttespillere eller samtalepartnere, for eksempel om de har snakket med foresatte om problemet. Det skal gis informasjon om videre tiltak og når samtale med mobberen vil skje.
(12) Det skal gis informasjon om at kontakt med den som blir mobbet skal fortsette etter at den som mobber er koplet inn i saken. Det skrives referat fra samtalen. 3.2.7 Utarbeide tiltak overfor mobberne Mobbers foresatte blir informert om at konflikten fra skolens side konstanteres å være en mobbesak. Hvis det er flere mobbere gjennomføres individuelle samtaler fortløpende, uten at de får anledning til å snakke med hverandre før alle har snakket med ledelsen. Den voksne innleder samtalen med å konstatere situasjonen lar elevene få vite at denne kjenner til at navngitt person blir mobbet, og at vi vet at eleven deltar i mobbingen. Det skal ikke diskuteres hvorvidt dette stemmer eller ikke, fordi eleven har uttalt seg tidligere. Mobberen skal få uttale seg og den voksne skal være aksepterende i forhold til eleven uten å godta de alvorlige handlingene Skolen skal etterstrebe at mobberne tar avstand fra konflikten og inngå en skriftlig avtale om hvordan arbeide med dette skal gjøres. Det skrives referat fra samtalene. 3.2.8 Gjennomføre gruppesamtale med de som mobber Informasjon til mobbernes foresatte; Det gis informasjoner om reaksjoner og videre oppfølging til foresatte før gruppesamtale gjennomføres Informasjon til mobberne; Den voksne refererer til hva som er kommet fram i samtalene med de andre plagerne Forpliktelse; Det gis informasjon om hva mobberne har forpliktet seg til Utdyping; Den voksne gjentar avtalen og samtaler med elevene hva det innebærer og gir nødvendig veiledning i hvordan lykkes med å stoppe konflikten Varsel om oppfølging og reaksjoner; Det gis informasjon om at de voksne vil følge nøye med og rektor vil bli holdt informert. Det gis informasjon om et fellesmøte med foresatte hvor endelige reaksjoner vil bli uttalt Ny avtale; det inngås en avtale om når oppfølgingsmøte med mobberne skal være
(13) Forespeiling om hva som kan skje i gruppen når de kommer tilbake ev. også hvordan møte den som er utsatt Det skrives referat fra samtalen 3.2.9 Gjennomføre fellesmøte (Dersom ikke helt spesielle forhold tilsier noe annet). Gjennomføre møte med utsatt elev og dens foresatte, mobberen og dens foresatte samt kontaktlærer. Gjennomgang av det som har skjedd En orientering om samtalene med utsatt elev og mobberen. Konstatere at en alvorlig elevkonflikt foregår Skissere videre oppfølging Foresatte og elevene får informasjon om skisserte tiltak. Foresatte får anledning til å komme med uttalelser rundt dette Det skrives et møtereferat 3.2.10 Sikre dokumentasjon Saksgang og tiltak i den aktuelle saken skal dokumenteres skriftlig og det utarbeides en sluttrapport. Videre fattes det et enkeltvedtak. Vedlegg 3. 3.3 Elevarbeid i etterkant av en sak Ledelsen gjennomfører samtaler med enkelte av tilskuerne Kontaktlærer i samarbeid med ledelsen arbeider med problemløsning i de aktuelle gruppene 1. Informasjon til foresatte; De foresatte underrettes om saken før videre arbeid startes opp. 2. Klargjøring; Starte en generell omtale av atferd som kommer inn under alvorlige elevkonflikter for å mobilisere en gruppenorm som ikke bygger opp under alvorlige konflikter.
(14) 3. Konkretisering; Når ønsket gruppenorm er etablert skal man konkretisere den aktuelle konflikten. Lærer og involverte elever kan ha blitt enige om hvorvidt de skal bruke navn i gruppemøte, og hvem som ev. skal "offentliggjøre" navnene. Velger man å bruke navn, skal lærer påse at man omtaler personer med respekt. Hvis man velger å ikke bruke navn bør man konkretisere hvordan konflikten foregikk, hvor den skjedde, hva tilskuerne gjorde m.m. 4. Vurdering; Gjennom samtalene skal elevene forholde seg drøftende til problem -atferden. 5. Planlegging; Elevene skal planlegge hvordan de skal forholde seg til den alvorlige elevkonflikten. 6. Forpliktelse; Avslutningsvis skal elevene forplikte seg i henhold til planlagt positiv atferd. Forpliktelsen bør skje på elevenes premisser hvis det skal ha verdi over noe tid. Forpliktelse som skrives eller uttales offentlig overfor medelever og lærere har sterkere virkning enn stilltiende aksept av generell konklusjon. 7. Vedlikehold; Læreren må sørge for å vedlikeholde atferdsendringen ved å fokusere på saken med jevne mellomrom. 3.4 Ev. foreldremøte i etterkant av en mobbesak Dersom en konkret sak tas opp på et foreldremøte må den utsatte og dennes foresatte ha godkjent dette og måten det gjøres på. Ledelsen har ansvaret for dette. 3.5 Organisasjonsarbeid i etterkant av en mobbesak De involverte tar en gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som fungerer og hva som ikke fungere så godt. Ledelsen gir informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i punktet over.
(15) 4 Kvalitetssikring av arbeidet foregår kontinuerlig 4.1 Årlig gjennomgang og revisjon av planen. Planen skal gjennomgås hvert år for å vurdere om den fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med endring/justering. Tidspunkt for revidering er hver tredje mnd. Alle nivåer skal vurdere planen og gjennomføringen av arbeid med alvorlige elevkonflikter. Foresatte som har barn som har vært involvert i alvorlige elevkonflikter skal evaluere arbeidet som er gjennomført. Evalueringsskjema sendes foresatte som har vært involvert i arbeidet rundt alvorlige elevkonflikter. Gjennomgang av planen for personalet gjøres hver høst. 4.2 Slik holder vi fokus gjennom året Gjennomgåelse av planen Foreldremøter samtaler elev- og trinnråd bakvakt og tilsynsordning elevundersøkelser fadderordning læringssamtaler God Dag prosjekt Spørre undersøkelse Revisjon av plan Samarbeid med barnehagene og Larkollen skole.
( 16 ) Kontaktlærers rapportskjema til ledelsen Konflikten er mellom Jeg har fått kjennskap til konflikten ved... Oppsummering av tidligere gjennomførte samtaler og episoder. Oppsummering av tidligere gjennomførte læringssamtaler med foresatte Skriftlige rapporter som foreligger på eventuelle tidligere episoder.
Vi har konkludert med følgende alvorsgrad i konflikten Våre forslag til tiltak er som følger. Halmstad barne- & ungdomsskole; dato Kontaktlærers underskrift vedlegg
( 18 ) Rapport på mulig elevkonflikt Fylles ut av den som mottar melding eller som har observert konflikt: Dato Klokkeslett Hvem var involvert Hendelsesforløp Hva ble gjort Hva var konklusjonen Annet Rapportlærers underskrift dato Leveres til : -ledelsen -kontaktlærer vedlegg
HALMSTAD barne- & ungdomsskole Telefon 69 26 92 80 Skoleveien 4, Postboks 93, 1580 Rygge Telefaks 69 26 89 25 E-mail halmstadbuskole@rygge.kommune.no Vedtak om tiltak ved alvorlig elevkonflikt 9a-3 Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososial miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsett for kjenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald og rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiing, og dersom det er nødvendig og moglig, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, valg eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behande saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikke innan rimelig tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnad i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Til foresatte: Følgende enkeltvedtak er fattet med bakgrunn opplæringsloven 9a-3 Det psykososiale miljøet : Begrunnelsen for vedtaket:
Hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn er: Halmstad barne- & ungdomsskole; rektor dato Klageadgang; I følge Forvaltningsloven 27 har foreldre rett til å klage over enkeltvedtak om tiltak rundt den alvorlige elevkonflikten. Klagefristen er 3 uker etter mottakelse av dette brev. Dersom klage ikke er kommet til skolen innen fristen, anses enkeltvedtaket å være akseptert. Klagen skal rettes til Halmstad Skole. vedlegg