Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Like dokumenter
Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Liv Hege Kateraas og Sigrunn Gjønnes, seniorrådgivere

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandlingsreformen -

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Fredrik Schlyter/Johnér (illustrasjonsbilde)

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi?

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre ????

Samhandling for et friskere Norge

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

Stortingsmelding om primærhelsetjenesten.

Barn og unges helse i Norge

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

DPS/BUP konferansen 2015

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Pasientforløp kols - presentasjon

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Tema: Rehabilitering

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Pakkeforløp - status og resultater. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Melding til Stortinget 30 ( ) Se meg! Kort oppsummering

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Risør Frisklivssentral

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial

Førde, 9.november 2011

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger Hvor er vi og hvor går vi?

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Helsetjenester for eldre

Saksframlegg til styret

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Status for kvalitet i Helse Nord

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år

LPP konferanse. Gardemoen, v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Opptrappingsplan for rusfeltet

Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?

Housing first - Helse Vest

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Samhandlingsreformen

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: Saken gjelder: Styresak 135/11 O Ventetider og fristbrudd.

Handling eller behandling er det så viktig da?

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Nasjonale krav og føringer

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum,

Helse og omsorgstjenesten

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter. ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning midt/ Nord universitet

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Styresamling i Helse Vest, Solstrand 4. oktober. Hva er de største utfordringene og mulighetene fram mot 2030?

Pasientens helsetjeneste - utfordringer og prioriteringer for ledere

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Friskliv Ung år

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Ny nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

Utvikling av sykehus i Norge

SAKSFREMLEGG SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

Transkript:

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Utfordring med hensyn til?. Sykdoms-, eller friskhetsbildet Helsetilstand som speiling av samfunnet Kultur og organisering av tjenestene (OECDrapporten) Politiske prioriteringer og prosesser 2

FNs levekårsindeks FNs levekårsindeks. Norge sammenlignet med utvalgte land i verden. 1980-2012. Tallet foran landet representerer rangering på listen. 3 Kilde: UNDP.org

De store sammenhengene 4

Forventet levealder Forventet levealder. OECD-land. 2011. 5 Kilde: OECD

Dødelighet Norge følger i hovedsak trenden i OECD fra 2000 til 2011 Hjerte og kar - nedgang Kreft - nedgang KOLS - økende Diabetes - liten nedgang Kentaroo Tryman/Johnér (illustrasjonsbilde) 6

Narkotikadødsfall i Europa Antall overdosedødsfall per 1 000 000 innbygger 15-64 år. Europa. 2010. Kilde: European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction 7 (EMCDDA). 2010.

PhotoAlto/Johnér (illustrasjonsbilde) UNGDOM 8

Opplevd helse Andel som oppgir at de er «svært fornøyd» eller «fornøyd» med egen helse blant elever i ungdomskolen. Kjønn og trinn. (N=43 290) 2010-2012. Kilde: NOVA (2013). Ungdata. Nasjonale resultater 2010-2012. 9 NOVA Rapport 10/13.

Depressive symptomer Depressive symptomer øker i løpet av ungdomsskolealder Økt bruk av psykiske helsetjenester i aldersgruppen 0-17 år Økt bruk av antidepressiva Fredrik Schlyter/Johnér (illustrasjonsbilde) 10

Fysisk aktivitet og overvekt Selvrapportert fysisk aktivitet. Kjønn og trinn (N=43 290). 2012. Kilde: NOVA-rapport 10/13. Ungdata. Nasjonale 11 resultater 2010-2012.

Røyk og snus blant unge Andel daglig røyking og snusbruk blant 16-24 åringer. Kjønn. 1985-2012. 12 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten 2011-12 Økning i årsverk på 3 % Økning i fagkompetanse 7 % for jordmødre Oppgaver og behov øker mer Fredrik Schlyter/Johnér (illustrasjonsbilde) 13

VOKSNE Fredrik Ludvigsson/Johnér (illustrasjonsbilde) 14

Røyking Andelen dagligrøyking i befolkningen etter utdanning. Totalt 16-74 år. Etter utdanning 25-74 år. 2008-2013. 15 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Vi drikker 6,6 liter alkohol per år Alkohol Alkoholrelaterte sykehusinnleggelser har økt 2 prosent av alle dødsfall Helsedirektoratet (illustrasjonsbilde) 7 % av tapte friske leveår 16 Kilde: OECD/WHO

Fysisk aktivitet og vekt En av fem er moderat fysisk aktive 30 min daglig Gledelig: Flere mosjonerer minst 1 gang i uken Overvekt og fedme øker Nå omkring 100 000 med sykelig overvekt Kentaroo Tryman/Johnér (illustrasjonsbilde) 17

Corbis/Johnér (illustrasjonsbilde) ELDRE 18

Mottakere av hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester etter alder, i prosent. 1992-2012. Kilde: Statistisk 19 sentralbyrå, IPLOS

Øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunene Under oppbygging omkring halvparten har fått økonomisk tilskudd Store variasjoner i utforming av tilbudet Pliktig tilbud fra 2016 Flest brukere over 80 år Flest kommer hjemmefra og skrives ut til hjemmet Aldersfordeling på innlagte pasienter, i prosent (N=4216) Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk 20 2012-13.

Sosial ulikhet i levevaner Andel opphoping av mindre sunne levevaner. Utdanning. 2005, 2008 og 2012. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial 21 kontakt, 2005, 2008, 2012.

Forebygging i kommunene Kostnader til forebygging økt med rundt 17 prosent fra 2010-2012 Den totale innsatsen likevel ganske moderat Antall frisklivssentraler øker over 170 i 142 kommuner Corbis/Johnér (illustrasjonsbilde) 22

Det er mange aktører som bidrar til god helse Oss selv Familie og det sosiale nettverket utenfor familien Kommunen Spesialisthelsetjenesten Andre 23

Antall individer Arbeidsdelingen Aktør Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å 24 kunne yte hjelp

Utvikling i helsetjenestene Større vekst i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten både i Årsverk Mottakere Kostnader Kommunene 7,1 % 2010-12 Helseforetak 1,2 % Corbis/Johnér (illustrasjonsbilde) 25

Arbeidsdelingen i helsevesenet, utfordringene i samhandlingsreformen 428 kommuner 4 RHF Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 26

Arbeidsdelingen i helsevesenet, med innsatsområder Tilbud til kron. lidelse psyk.lidelse rusmiddelmisbruk rehab-behov barn og unge KOHR Teambasert tjeneste e-helse Legevakt Egenomsorg Nettverk! Kommune Sykehus Kvalitet, pasientsikkerhet, kompetansesentre og forskning 27

Perspektiv 28

Hvordan vurderes norsk helsetjeneste i OECDrapporten fra 2014 Norge har en imponerende og omfattende helsetjeneste Helsetjenestene leverer gode tjenester av høy kvalitet 29

OECD-rapporten - råd Etablere mer robust kvalitetssikring, styrke tilsynet og innføre resertifiserings- evt. akkrediteringsordninger Styrke arbeidet med informasjon, både innhenting og formidling av data om aktivitet og resultat Utvikle pasientsikkerhetsrutiner i primærhelsetjenesten Utvikle finansieringsordninger som fremmer god kvalitet Bedre koordinering og økt bruk av individuell plan for personer med omfattende hjelpebehov Organisere fastlegene tettere inn i de kommunale tjenestene Bedre kommunikasjon mellom aktørene i helse- og omsorgstjenesten, økt bruk av IKT Følge opp avtalene mellom kommuner og HFene om samhandling Øke satsningen på mental helse 30

Hva skal vi gjøre bedre? Brukermedvirkning? Samhandling og koordinering av de enkelte tjenestene? Kapasitet på de enkelte tjenestene, i så fall hvilke? Kompetanse? Organisatoriske løsninger? Ledelse? 31

Brukermedvirkning

Tilfredshet med tjenestene Rangering av tjenestene innenfor hver kategori. Innbyggerdelen. 2013. Kilde: Difi/Innbyggerundersøkelsen. 33

Brukerundersøkelse i rusbehandling Over halvparten mener de har fått god hjelp til å mestre rusproblemene 2013 - TSB 80 prosent oppga at de i stor eller svært stor grad har blitt møtt med høflighet og respekt Nesten halvparten synes de får for liten tid med behandlerne 10 % oppga at hjelpen i liten grad var tilfredsstillende Charlie Drevstam/Johnér (illustrasjonsbilde) 34

virkning bruker med 35

36

«Alle er enige i at brukermedvirkning er viktig, men når det kommer til handling er det verre.» - erfaringskonsulent Carina Jørgensen, Vestfold DPS 37

«Culture eats strategy for breakfast» 38

Kunnskapsbasert praksis Kontekst Forskningsbaser t kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbaser t praksis Brukermedvirkning og brukerkunnskap 39

Hvordan Hvorfor Hva 40

Bedre kvalitet 30.04.2014 41

Pasientsikkerhet Liv og død 42

Helsenorge.no 43

Pasient eller kunde? 44

Politiske prioriteringer og prosesser Statsbudsjettet Varslet stortingsmelding om Nasjonal helse- og sykehusplan Folkehelse Primærhelsetjenesten Opptrappingsplan for psykisk helse og rus Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Kommunereformen Samhandlingsreformen 45

OPPSUMMERING Forventet levealder - 7 år etter de beste Behov for forsterket innsats på tobakk, ernæring, fysisk aktivitet, overvekt, rus og psykisk sykdom Fortsatt stor sosial ulikhet i helse Mye bra tendenser i tjenesteutviklingen Økning i kommunale tjenester som ønsket i samhandlingsreformen Mer dialog og samarbeid med brukerne for å finne nye og gode løsninger Anna Kern/Johnér (illustrasjonsbilde) 46

Takk for oppmerksomheten 47

Tjenester for psykisk helse 2010-12 Flere går til fastlegen for psykiske problemer (16 %) 4 prosent behandles i psykisk helsevern - uendret Nedgang i bruk av tvang Fredrik Ludvigsson/Johnér (illustrasjonsbilde) 48

Akuttmedisinske tjenester - 113 82 prosent besvares innen 10 sek Vekst på 6 % i henvendelser og oppdrag per år ved AMK sentralene 3 av 4 henvendelser gir utrykning Responstid utrykning 35 minutter i spredtbygde strøk 20 minutter i tettbygdestrøk Mårten Adolfson/Johnér (illustrasjonsbilde) 49

Fristbrudd Andel fristbrudd uavhengig av sektor, per helseregion. 2. tertial 2009 2. tertial 2013. Kilde: 50 Norsk Pasientregister

Kreftbehandling Økt overlevelse for brystkreft, prostatakreft og lungekreft Gode resultater i OECD sammenheng Målsettingen om at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager er ikke nådd Andel pasienter med oppstart av behandling for brystkreft, tykktarmskreft og lungekreft innen 20 dager, landsbasis. 1. tertial 2011-2. tertial 2013. Kilde: 51 Helsedirektoratet/NPR

Helsetjenesten mange behov Genetiske undersøkelser 40 000 pasienter i 2012 16 % friske når undersøkt Antatt sykdomsgivende gen hos 1/3 Fosterdiagnostikk 10 prosent av de gravide Over 50 % iver 37 år Misdannelser/sykdom hos 16 % Assistert befruktning 3-4 prosent av alle fødsler Stadig færre tvillingfødsler Lars Wallin/Johnér (illustrasjonsbilde) 52

Fra sykehus til kommune Utskrivningsklare pasienter tas i mot av kommunen Kortere liggetid på sykehus Kommunene opplever at de som skrives ut er sykere enn før Corbis/Johnér (illustrasjonsbilde) 53

og tilbake til sykehus? Andel reinnleggelser for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager etter utskrivningsklar status per 2. tertial 2010-2013. Flere reinnleggelser for de utskrivningsklare Stabilt for øvrige pasienter Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk 54 2012-13.

«Ryggleieperspektivet» Tema for presentasjonen 30.04.2014 55