Fredrik Schlyter/Johnér (illustrasjonsbilde)

Transkript

1 Fredrik Schlyter/Johnér (illustrasjonsbilde) [NØKKELTALL FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN] HELSEDIREKTORATET 2014

2 Innholdsfortegnelse Befolkningens helsetilstand og levevaner FNs levekårsindeks OECDs indeks for livskvalitet Dødelighet i utvalgte OECD land Selvopplevd helse Helseatferd blant unge Helseatferd i befolkningen Overvekt og fedme Bruk av alkohol og tobakk i utvalgte OECD land Bruk av vanedannende legemidler Rusmiddelrelaterte dødsfall Primærhelsetjenesten Fastleger Mottakere av omsorgstjenester Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Psykisk helse- og rusarbeid i kommunene Oppbygging av øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunene Spesialisthelsetjenesten Akuttmedisinske tjenester Forløpstider kreft års overlevelse etter kreft dagers overlevelse etter innleggelse for hoftebrudd, hjerteinfarkt og hjerneslag Fristbrudd Alkoholrelaterte hoveddiagnoser ved innleggelser og polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus Tvangsinnleggelser i det psykiske helsevernet for voksne Genetiske undersøkelser Fosterdiagnostikk Assistert befruktning Fedmeoperasjoner

3 Ressursinnsats og aktivitet (Samhandlingsstatistikk) Kostnadsutvikling i helsetjenesten Kommunal medfinansiering Forebygging i primærhelsetjenesten Helsepersonell Aktivitetsutvikling Utskrivningsklare pasienter Mottakere av helsetjenester innen psykisk helse og rus Rehabilitering i kommune og spesialisthelsetjeneste Brukerperspektivet Innbyggerundersøkelsen Fritt Sykehusvalg Pasient - og brukerombudet Pasienterfaringer med døgnopphold i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) E-helse Digitale løsninger hos fastlegen E-resept og kjernejournal Helsenorge.no Meldingsutveksling

4 Befolkningens helsetilstand og levevaner Helsetilstanden til den norske befolkningen og opplevelsen av egen helse er god. Det er gledelig at nedgangen i røyking fortsatt også i Det er fremdeles et potensiale for forbedringer i befolkningens levevaner. Det er mange som er lite fysisk aktive i hverdagen, og mer enn en tredjedel av befolkningen spiser frukt og grønnsaker sjeldnere enn en gang om dagen. Levevaner og selvopplevd helse er ofte ulikt fordelt etter utdanningsnivå, inntekt, sosiale forhold, etnisk bakgrunn og region. Forebygging i ulike samfunnssektorer er derfor viktig for å oppnå helsegevinster i et lengre perspektiv. Her er noen tall som viser utviklingen av helsetilstand og levevaner. Fredrik Ludvigsson/Johnér (illustrasjonsbilde) 3

5 1. FNs levekårsindeks FNs levekårsindeks (Human Development Index HDI) gir en indikasjon på et lands samfunnsutvikling. Indeksen brukes for å følge med på hvor langt landene er kommet når det gjelder å sikre innbyggerne følgende: et langt liv, utdanning og økonomisk sikkerhet. Dette gjøres ved å kombinere indikatorer på forventet levealder, oppnådd utdannelse og inntekt. Indeksen setter et minimum og et maksimum for hver dimensjon, og viser hvordan hvert land ligger an i relasjon til disse målene, vist som et nummer mellom 0 og 1, der 1 er best. Figur 1 Oppbygningen av FNs levekårsindeks. Hvert år gir FNs utviklingsprogram UNDP ut rapporten Human Development Report som gir en samlet oversikt over hvordan stater skårer på HDI. Rapporten fra viser at mer enn 40 utviklingsland har stor framgang på områder som helse, utdanning og levealder. Andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom har gått kraftig ned fra 43 til 22 prosent på under tjue år. FNs tusenårsmål om å halvere den globale fattigdommen innen 2015 er dermed allerede oppfylt. Det har vært en stor økning i de gjennomsnittlige HDI verdiene siden 1970, 41 prosent økning globalt, og 61 prosent økning i de landene som ligger lavt på listene. Den vestlige verden ligger på topp, med Norge øverst på listen. De 10 landene nederst på listen er alle land sør for Sahara. Enkelte land har hatt en sterk positiv utvikling de siste årene, og klatret høyt på listen, for eksempel Iran, Egypt og Mexico. Det er mulig å justere HDI verdien for interne forskjeller. En justering kan i noen tilfeller gi store utslag på hvor et land plasserer seg på rankingen, da de nasjonale gjennomsnittene kan skjule store ulikheter innad i et land. Et eksempel er USA som ligger på tredje plass på rankingen, men dersom 1 4

6 man justerer for interne forskjeller faller USA til plass 16. Til sammenligning oppjusteres Sverige fra plass nummer syv til plass fire på rankingen når det justeres for ulikheter innad i befolkningen. Figur 2 FNs levekårsindeks. Norge sammenlignet med utvalgte land i verden Tallet foran landet representerer rangeringen på listen. Kilde: UNDP.org. 5

7 2. OECDs indeks for livskvalitet OECDs indeks for livskvalitet måles ut fra følgende 11 områder: arbeidsliv, livsglede, inntekt, balansen arbeid-fritid, miljø, bolig, samfunnsengasjement/åpenhet, vennskap, trygghet, helse og utdanning. OECD landene har hatt stor fremgang på mange av områdene de siste årene, med unntak for sysselsetting og andel med stemmerett. Indeksen skjuler stor ulikhet både mellom og innad i landene. For eksempel gjør lavinntektsland i OECD det relativt bra når det kommer til velvære og balanse mellom arbeid og fritid, mens høyinntektslandene skårer lavere når det gjelder balanse mellom arbeid og fritid. I tillegg skårer gjerne land med lavere utdannings- og inntektsnivå dårligere på de fleste dimensjonene, spesielt på helse, samfunnsdeltagelse og subjektivt velvære. Finanskrisen har hatt stor innvirkning på det økonomiske velværet i OECD-landene, målt ved arbeidsledighet, andel midlertidige ansettelser, ufrivillig deltid, finansiell usikkerhet og fattigdom. Samtidig er virkningene av finanskrisen mer tvetydige når en måler de ikke-økonomiske aspektene ved velvære. Tilfredshet med livet og samfunnsengasjement har sunket betraktelig i land som har blitt hardest rammet av krisen. Samtidig har det vært liten eller ingen endring i helsedimensjonen for store deler av befolkningen i OECD landene. Forventet levealder Forventet levealder i Norge per 2012 er 81,4 år, som er høyere enn gjennomsnittet i OECD som er 80,1 år. Det er store forskjeller innad i OECD. Sveits har høyest forventet levealder med 82,8 år, mens Russland ligger lavest med 69,8 år. Av de nordiske landene er det kun Danmark som ligger under OECD- gjennomsnittet. Sverige og Island har begge høyere forventet levealder enn Norge. Middelhavslandene Spania, Italia og Frankrike ligger også høyere enn Norge. Figur 1 Forventet levealder. OECD-land Kilde: OECD Tilfredshet med livet Sveits skårer høyest på tilfredshet med livet med en verdi på 7,8. Norge ligger på andre plass med på 7,7 poeng. De nordiske landene ligger topp 5, med unntak av Finland som ligger på neiende plass med en verdi på 7,4 av 10. OECD gjennomsnittet er på 6,6 poeng. Nederst av OECD landene ligger Hellas (5,1), Portugal (5,0) og Ungarn (4,7). 6

8 Figur 2 Tilfredshet med livet. OECD landene. Gjennomsnittsverdi (Cantril ladder) Kilde: OECD Selvopplevd helsetilstand Denne indikatoren beskriver antall prosent av befolkningen, som er 15 år eller eldre, som oppgir å ha god eller veldig god helse. WHO anbefaler å bruke en standard helseundersøkelse (intervju) for å måle dette, ved å stille spørsmålet: Hvordan opplever du din helsetilstand? med svaralternativene: den er veldig god/god/grei/dårlig/veldig dårlig. USA har høyest andel selvopplevd helsetilstand med 90 prosent, mens Japan har lavest andel med 30 prosent. For øvrig ligger Japan på 2. plass i forventet levealder, mens USA ligger under OECDgjennomsnittet. Norge ligger med 73 prosent som oppgir å ha god eller bedre helse over OECDgjennomsnittet. Figur 3 Selvopplevd helsetilstand. OECD landene. Prosent av befolkningen Kilde: OECD 7

9 3. Dødelighet i utvalgte OECD land Dødelighet, målt i sykdomsspesifikk mortalitet, blir ofte bruk som et mål på befolkningens helse. Den beregnes ofte enkelte sykdommer og angis som antall døde av den aktuelle sykdommen per innbyggere per år. Kreft I de fleste OECD landene er dødelighet årsaket av kreft avtagende fra 2000 til Av de utvalgte OECD landene har Ungarn høyest dødelighet per innbygger med 297 i I Norge har det vært en nedadgående trend fra 2000 til 2009, mens det var stabilt fra 2009 til Figur 1 Antall døde av kreft per innbyggere (aldersjustert). Utvalgte OECD land. 2000, 2009 og Kilde: OECD 8

10 Hjerte- og karsykdommer Det er også en jevn nedadgående dødelighet forårsaket av hjerte, - og karsykdommer. Ungarn, Estland, Tsjekkia og Polen hadde høyest dødelighet i 2011, og Japan og Korea lavest. Norge skiller seg ikke fra de andre landene, og hadde i 2011 en dødelighet på 233 per innbygger. Figur 2 Antall døde av hjerte, - og karsykdommer per innbygger (aldersjustert). Utvalgte OECD land. 2000, 2009 og Kilde: OECD 9

11 KOLS Det har vært en økning i dødeligheten av KOLS i Norge fra 2000 til 2011, mens det har vært stabilt fra 2009 til I de fleste andre OECD landene har det vært stabil eller synkende dødelighet. Figur 3 Antall døde av KOLS per innbyggere (aldersjustert). Utvalgte OECD land. 2000, 2009 og Kilde: OECD 10

12 Diabetes I likhet med de fleste OECD-landene, har det i Norge har det vært en liten nedgang i antall døde av diabetes per innbyggere fra 2000 til Figur 4 Antall døde av diabetes per innbygger (aldersjustert). Utvalgte OECD land. 2000, 2009 og Kilde: OECD 11

13 4. Selvopplevd helse Generell helse I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse svarer fire av fem at de har «meget god» eller «god» helse. Dette har vært tilnærmet uforandret siden oppstart av levekårsundersøkelsen om helse i Det har vært en økning i andelen som opplevde helsen som «dårlig» eller «meget dårlig» fra seks prosent i 2008 til ni prosent i Andelen som har oppgitt sin helse som «dårlig» eller «meget dårlig» var i 2012 nesten fem ganger høyere hos menn med bare grunnskole sammenliknet med menn med universitets-/høgskoleutdanning. Tilsvarende forskjell hos kvinner er noe lavere. Figur 1 Prosentandel med «dårlig» eller «meget dårlig» selvopplevd helse. Kjønn og utdanning Kilde: Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, 2002, 2005, 2008,

14 Psykisk helse Ut fra en rekke spørsmål, gis en samlet skår for hvor god den psykiske helsen 2 er. De fleste har god psykisk helse ut fra denne skalaen, mens rundt 10 prosent har dårlig 3. Dette har vært relativt stabilt siden Andelen som ut fra spørsmålene har dårlig psykiske helse varierer med utdanningsnivå. En av fem kvinner med grunnskole som høyeste utdanningsnivå har dårlig psykisk helse. Figur 2 Prosentandel med dårlig psykisk helse: Kjønn og utdanning Kilde: Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, 2002, 2005, 2008, Tannhelse Rundt syv prosent av den voksne befolkningen opplevde sin tannhelse som «dårlig» eller «meget dårlig», både i 2008 og Andelen er høyest hos de over 67 år, men har sunket, uavhengig av utdanningsnivå. Andelen som oppgir å ha «dårlig» eller «meget dårlig» tannhelse har vært stabil innenfor de fleste aldersgrupper. Det har imidlertid vært en økning hos de med grunnskoleutdanning, både i aldersgruppene år og år. 2 HSCL-25 består av 25 spørsmål som kartlegger angst, depresjon og somatisering. Spørsmålene kartlegger uspesifikke psykosomatiske symptomer og plager, men ikke nødvendigvis en psykiatrisk diagnose. Skalaen går fra 1,00 til 4,00. 3 De som skårer 1,75 eller høyere på HSCL-25 skalaen. 13

15 Figur 3 Prosentandel med selvopplevd «dårlig» eller «meget dårlig» tannhelse. Aldersgruppe og utdanning og Kilde: Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, 2008, 2012 Selvopplevd helse blant unge Ungdomsskoleelever har i undersøkelsen Ungdata svart på en rekke spørsmål om egen helse. Det er en noe høyere andel av elever på 8. trinn som er «svært fornøyd» eller «fornøyd» med egen helse sammenlignet med elever på 10. trinn. På alle tre ungdomstrinn er andelen høyere blant gutter enn jenter. Figur 4 Andel som oppgir at de er «svært fornøyd» eller «fornøyd» med egen helse blant elever i ungdomskolen. Kjønn og trinn. (N=43 290) Kilde: NOVA (2013). Ungdata. Nasjonale resultater NOVA Rapport 10/13. 14

16 Depresjon Resultatene fra Ungdata viser at andelen med depressive symptomer øker med alderen, både for gutter og jenter. For begge kjønn er andelen omtrent dobbelt så stor blant elever på 10. trinn sammenlignet med 8. trinn. Forskjellen mellom jenter og gutter er lik, uavhengig av klassetrinn. Det er om lag dobbelt så mange jenter som gutter som har symptomer på depresjon på alle klassetrinn. Figur 5 Andelen med symptomer på depresjon blant elever i ungdomsskolen. Kjønn og trinn Kilde: NOVA (2013). Ungdata. Nasjonale resultater NOVA Rapport 10/13. 15

17 5. Helseatferd blant unge Fysisk aktivitet Resultater fra Ungdataundersøkelsen viser at 86 prosent av elevene i ungdomsskolen svarte at de minst en gang i uken var så fysisk aktive at de ble svette 4. Andelen som svarte at de aldri eller sjelden var så fysisk aktive at de svetter, var åtte prosent og har vært stabil for begge kjønn fra 2010 til Det har vært er en svak nedgang for begge kjønn, fra minst 3 ganger ukentlig i 8. trinn til færre ganger i 10. trinn. Gutter er oftere mer aktive enn jenter. Figur 1 Selvrapportert fysisk aktivitet. Kjønn og trinn (N=43 290) Kilde: NOVA (2013). Ungdata. Nasjonale resultater NOVA Rapport 10/13. Røyking og snus Dagligrøyking i aldersgruppen 16 til 24 år er vesentlig redusert siden starten av 2000-tallet, fra 26 prosent i 2002 til syv prosent i Samtidig er det en kraftig økning i bruk av snus. I 2012 var det om lag fem ganger flere som snuste enn som røykte daglig blant unge menn. Den samme trenden gjelder for kvinner. I 2002 var det ingen unge kvinner som oppga å bruke snus, mens det i 2012 var 14 prosent. 4 Resultatene inkluderer i kroppsøving i skolen. Kilde: NOVA (2013). Ungdata. Nasjonale resultater NOVA Rapport 10/13. 16

18 Figur 2 Andel daglig røyking og snusbruk blant åringer. Kjønn Kilde: Statistisk sentralbyrå Frukt og grønt Litt over halvparten av unge i aldersgruppen år spiser frukt og grønnsaker minst en gang om dagen. Andelen er høyere hos de som bor hos sine foreldre enn blant de som bor for seg selv, men forskjellen har avtatt fra 2005 til Figur 3 Inntak av frukt og grønt blant åringer. Kjønn og alder Kilde: Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, 2005, 2008,

19 Alkohol Mange unge debuterer med alkohol i løpet av ungdomsskolen. Blant elever på 8. trinn er det tre til fire prosent som svarer at de har vært tydelig beruset siste år. På 10. trinn oppgir 27 prosent av guttene og 30 prosent av jentene det samme. Figur 4 Andel unge, som oppgir at de har vært tydelig beruset sist år. Kjønn og trinn (N=43 171) Kilde: NOVA (2013). Ungdata. Nasjonale resultater NOVA Rapport 10/13. 18

20 6. Helseatferd i befolkningen Statistisk sentralbyrå gjennomfører hvert tredje år en levekårsundersøkelse som kartlegger innbyggernes helse og levevaner. Tallene presentert under er fra disse undersøkelsene. Røyking Det er en stabil nedgang i dagligrøyking både for kvinner og menn. I 2013 oppga 15 prosent at de røykte daglig. Røyking er fremdeles den levevanen med størst ulikhet mellom utdanningsnivåene. Figur 1 Andelen dagligrøyking i befolkningen etter utdanning. Totalt år. Etter utdanning år Kilder: Statistisk sentralbyrå. Inntak av frukt og grønt Rundt 60 prosent av befolkningen spiser frukt og grønnsaker hver dag. Hvor ofte vi spiser frukt og grønnsaker varierer etter alder og utdanning. I alle aldersgrupper er inntaket høyere hos de med lengst utdanning. Samtidig øker inntaket med alderen. Figur 2 Inntak av frukt og grønt i befolkningen. Kjønn. Prosent. 2005, 2008 og Kilde: Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, 2005, 2008 og

21 Fysisk aktivitet En økende andel oppgir at de er aktive ukentlig eller oftere, mens stadig færre oppgir at de aldri mosjonerer. I 2012 oppgir 11 prosent at de aldri mosjonerte, mens andelen i 2005 var 16 prosent. Det er flere inaktive blant de med utdanning fra grunnskole- og videregående skole enn blant de med utdanning fra universitet og høyskole. Det er imidlertid også i disse gruppene nedgang i inaktivitet i perioden 2008 til 2012 har vært størst. Figur 3 Selvrapportert fysisk inaktivitet i befolkningen. Kjønn og utdanning Kilde: Statistisk sentralbyrå Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, 2002, 2005, 2008 og

22 Alkohol Den gruppen som drikker alkohol oftest (to ganger i uken eller oftere) er de i aldersgruppene år og de som er 67 år og eldre. Andelen er vesentlig større blant de med lengst utdanning.. Figur 4 Alkoholinntak i befolkninga (drikker alkohol to ganger i uken eller oftere). Aldersgrupper og utdanning Kilde: Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, 2002, 2005, 2008, 2012 Opphopning av negative levevaner I levekårsundersøkelsen er det mulig å identifisere personer som har flere negative levevaner samtidig. Det vi si at samme personer svarer at de spiser frukt eller grønt sjeldnere enn hver dag, røyker daglig og mosjonerer mindre enn en gang i uken. Fra 2008 til 2012 har det vært en nedgang i andelen med opphopning av negative levevaner. Andelen personer med opphoping av usunne levevaner fordeler seg ulikt etter kjønn, alder og utdanning. Blant menn i aldersgruppen år var andelen med en opphopning av negative levevaner over 11 prosent mens den for kvinner i samme aldersgruppe var seks prosent. Med unntak av de eldste mennene, er det en nedgang i antall som oppgir at de har usunne levevaner. Det ser ut til å være avtakende opphopning av usunne levevaner med økende lengde på utdanningen, selv om forskjellene har avtatt fra 2008 til Det er en klar nedgang blant de med utdanning fra grunnskole og videregående skole. 21

23 Figur 5 Andel opphoping av mindre sunne levevaner (andel som mosjonerer mindre enn en gang i uken, ikke spiser frukt og grønt hver dag og røyker daglig). Kjønn og alder. 2005, 2008 og Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, 2005, 2008, Figur 6 Opphopning av mindre sunne levevaner (andel som mosjonerer mindre enn en gang i uken, ikke spiser frukt og grønt hver dag og røyker daglig). Utdanning år Kilde: Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, 2005, 2008,

24 7. Overvekt og fedme Overvekt og fedme måles i KMI ((kroppsmasseindeks), som er vekt (kg)/høyde(meter) 2. KMI mellom klassifiseres som overvekt og KMI>30 som fedme. I løpet av en periode på 10 år har andelen normalvektige (KMI 18,5-25) sunket fra 51,8 prosent i 2002 til 47,8 prosent i 2012, basert på selvrapportert høyde og vekt i levekårsundersøkelsen. Andelen med overvekt og fedme har en svak økning i denne 10-årsperioden. Forekomsten av overvekt og fedme er større blant menn enn blant kvinner, og forskjellen mellom kjønnene er større enn mellom utdanningsnivåene. Figur 1 Kroppsmasseindeks i befolkningen. Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, 2002, 2005, 2008,

25 Gjennomsnittlig KMI har økt i alle aldersgrupper i perioden Dette gjelder for alle aldersgrupper år i utvalget. Figur 2 Gjennomsnittlig KMI i befolkningen basert på selvrapportert høyde og vekt, etter aldersgrupper og Kilde: Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt og Ifølge resultater fra Barnevekststudien var rundt 12 prosent av norsk åtteåringer overvektige i 2012, mens litt under fire prosent var i kategorien fedme. Dette var omtrent på samme nivå som i Figur 3 Overvekt og fedme blant 8-åringer. Prosentandel Kilde: Folkehelseinstituttet, Barnevekststudien

26 8. Bruk av alkohol og tobakk i utvalgte OECD land. Alkohol I gjennomsnitt drikker hver nordmann over 15 år 6,6 liter alkohol per år. Dette er noe lavere enn de fleste andre land i OECD. I 2011 lå Frankrike høyest av de utvalgte landene med 12,6 liter per innbygger og Tyrkia nederst med 1,5 liter. Figur 3 Antall liter alkohol per innbygger > 15 år. Utvalgte OECD land Kilde: OECD 25

27 Tobakk Det er store forskjeller i bruk av tobakk mellom OECD landene. I gjennomsnitt brukte hver nordmann over 15 år gram tobakk i 2011, noe som er lavere enn i de fleste andre OECD land. Tsjekkia bruker mest i dette utvalget med gram per år per innbygger og New Zealand minst med 824 gram. Figur 2 Antall gram tobakk per innbygger > 15 år. Utvalgte OECD land Kilde: OECD 26

28 9. Bruk av vanedannende legemidler Benzodiazepiner er en gruppe kjemisk beslektede medikamenter med potente antiepileptiske, angstdempende, muskelavslappende, bedøvende (anestetiske), respirasjonsdempende og søvninduserende (sedative) virkninger. Langtidsbruk av benzodiazepiner blant uføretrygdede Langtidsbruk av benzodiazepiner blant uføretrygdede i Norge i aldersgruppen år er utbredt. 15 prosent av alle uføretrygdede menn og 21 prosent av alle uføretrygdede kvinner bruker slike medikamenter. Tilsvarende tall for i befolkningen som helhet er henholdsvis 1,8 prosent blant menn og 3,0 prosent blant kvinner. Halvparten av de uføretrygdede langtidsbrukere av benzodiazepiner henter i tillegg ut resepter på opioider (sterke smertestillende). Figur 4 Bruk (2004) og langtidsbruk ( ) av benzodiazepiner (BZD) etter kjønn og uføretrygdstatus i den norske befolkningen. *BZD-langtidsbruk er definert som uttak av minst én resept årlig på et BZD (N05BA/N05CD/N03A01) i perioden 2004 til Kilde: Hartz I, Tverdal Aa, Skurtveit S. Langtidsbruk av BZD i kombinasjon med opioider og z-hypnotika blant uføretrygdede i Norge. Nor Farm Tidsskr 2011; (4): ( Unge jenters bruk av legeforskrevet smertestillende legemidler Smertestillende legemidler er blant de mest brukte legemidlene, både når det gjelder reseptfrie og reseptpliktige midler. Totalsalget av paracetamol, i døgndoser per innbyggere per dag, har vært jevnt økende frem til For ibuprofen har det vært en utflating/nedgang de siste par år. 5 Flere smertestillende legemidler (i ATC-kode: M01A og N02B) kan også kjøpes reseptfritt både i og utenfor apotek. Det finnes ikke statistikk over hvem som kjøper reseptfrie legemidler. Andelen jenter fra 8 til 18 år, som bruker smertestillende legemidler, både reseptpliktige og reseptfrie, er høyere enn andelen gutter (Haraldstad et al, 2011). Forbruket av reseptfrie smertestillende legemidler har økt betydelig for begge kjønn

29 Årsaken til bruk av reseptfrie smertestillende legemidler, oppgis av unge jenter fra år hovedsakelig å være menstruasjonssmerter og hodepine (Furu K et al, 2005). I 2012 hentet unge jenter i alderen år minst en resept på smertestillende legemidler. Figur 2 Andel jenter i alderen år, som hentet ut minst en resept på smertestillende Koder: (ATC-kode: N02A, N02B, M01A): Paracetamol (ATC-kode: N02BE01): 8.704, Opioider (ATC-kode: N02A): ) ATC-kode M01A omfatter antiinflammatoriske og antireumatiske midler (NSAIDs), blant annet ibuprofen og liknende midler til menstruasjonssmerter.) Opioider: En samlebetegnelse på morfinlignende preparater, omfatter blant annet kodein og fentanyl og paralgin forte. Kilde: Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Bruk av legemidler mot depresjon (antidepressiva) Bruken av antidepressiva øker i befolkningen. Fra 2005 til 2012 økte antall som brukte slike medikamenter, fra 60 til 62 personer per innbygger. I hele perioden har det vært store variasjoner mellom helseregionene. I 2012 har forbruket vært lavest i Helse Nord med 54 personer per innbygger og høyest i Helse Sør-Øst med 63. Figur 3 Bruk av antidepressiva etter helseregion per innbyggere Kilde: Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt 28

30 Forbruket av antidepressiva er større blant jenter enn blant gutter. I 2012 var det 27 per gutter i alderen år som brukte antidepressiva, mens tallet for jenter var 50 av Figur 4 Bruk av antidepressiva. Kjønn og aldergruppe og år Kilde: Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstituttet I 2012 var det jenter i alderen år og i alderen år som hentet ut minst en resept på et antidepressiva. Antall brukere pr blant jenter i alderen år, økte fra 30,2 til 37,0 i perioden 2005 til I 2012 hentet jenter i alderen år i minst en resept på: - Smertestillende legemidler, totalt (ATC-kode: N02A, N02B, M01A): Paracetamol (ATC-kode: N02BE01): Opioider (ATC-kode: N02A): Selv om det har vært en liten økning i bruk av antidepressiva hos denne gruppen i Norge, er bruken betydelig lavere (37,0) enn i Danmark (58,7) og Sverige (55,3)

31 Figur 5 Jenter som fikk minst ett legemiddel mot depresjon fordelt på alder. Pr innbyggere i aldersgruppen Paracetamol (Paracet, Pinex osv.) er et reseptpliktig legemiddel. Det er imidlertid reseptfritt å selge opptil 20 pk a 500 mg. Totalen her er Paracetamol + Opioider + NSAID. Kilde: Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt 30

32 10. Rusmiddelrelaterte dødsfall Rusmiddelrelaterte dødsfall omfatter dødsfall hvor alkohol eller narkotika er underliggende dødsårsak. Alkoholrelaterte dødsfall Det er en reduksjon i antall dødsfall knyttet til alkohol i perioden 1996 til 2012, men det har også vært perioder med stagnasjon og økning. I 2012 var det 331 alkoholdødsfall, hvorav 76 prosent var menn. 70 prosent var over 55 år og 10 prosent var over 75 år. Andelen under 35 år var omlag én prosent. Figur 1 Antall alkoholdødsfall Kilde: Dødsårsaksregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt Narkotikadødsfall Et narkotikadødsfall skjer kort tid etter inntak av ett eller flere medikamenter eller stoffer, og er direkte relatert til inntaket. Dette omfatter dødelige forgiftninger ved bruk av narkotiske stoffer også ved selvmord og psykiske lidelser. I 2012 var det 246 narkotikadødsfall, hvorav 185 var menn. Andelen over 44 år har økt med 50 prosent fra 1996 til 2012, mens andelen unge (15-24 år) har vært stabil på omlag 10 prosent. Antallet i 2012 var litt lavere enn i 2011, men betydelig lavere enn toppårene 2000 og I perioden 2002 til 2012 har dødstallene i store trekk vært stabile med et gjennomsnitt på 266 dødsfall per år. Blant bosatte i Oslo ble det registrert 52 narkotikadødsfall i 2012, omtrent uendret fra I perioden 2002 til 2012 var det gjennomsnittlig 60 dødsfall per år i Oslo. 31

33 Figur 2 Antall Narkotikadødsfall Kilde: Dødsårsaksregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt Narkotikadødsfallene skyldes i hovedsak inntak av heroin (26 prosent), naturlige opiater fra legemidler (21 prosent) og metadon (24 prosent). Stoffene som forårsaket dødsfallet kan enten være legalt forskrevet av lege, som for eksempel metadon i legemiddelassistert rehabilitering, eller kjøpt illegalt. Etter 2009 er dødsfall grunnet heroinbruk halvert, mens antall metadondødsfall øker. I 2012 var det to dødsfall som skyldes cannabis. Det er første gang siden 2004 at cannabis er registrert som dødsårsak. Figur 3 Dødsårsaker Narkotikadødsfall. Prosent. Kilde: Dødsårsaksregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt Det kan være vanskelig å avgjøre om dødsfallene skyldes inntak av et enkelt stoff eller kombinasjonsbruk av flere stoffer. 32

34 Ved dødelige forgiftninger grunnet bruk av narkotika skilles det mellom selvmord og forgiftning «uten intensjon» (overdose). Av de 246 narkotikadødsfallene i 2012 ble 187 dødsfall registrert som forgiftning uten intensjon (overdoser), 29 som selvmord og 30 dødsfall hvor psykiske lidelser/avhengighet var dødsårsak. Figur 4 Antall overdosedødsfall per innbygger år. Europa Kilde: European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) Av alle land i Europa er det bare Estland som har flere narkotikadødsfall enn Norge. De andre skandinaviske landene har langt færre narkotikadødsfall enn Norge. 33

35 Primærhelsetjenesten Primærhelsetjenesten består av en rekke kommunale tjenester som helsestasjon- og skolehelsetjeneste, fastlege, psykisk helsearbeid, hjemmetjenester og sykehjem. Gjennom samhandlingsreformen har kommunene fått økt ansvar og flere oppgaver, slik at innbyggerne lettere skal få helsehjelp lokalt. Kommunene har blant annet fått et økt ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid. I tillegg har kommunene fått i oppgave å bygge opp et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Her er noen tall som viser utviklingen i primærhelsetjenesten. Fredrik Schlyter/Johnér (illustrasjonsbilde) 34

36 11. Fastleger Fastlegeordningen ble innført i 2001 for å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten ved at alle som ønsker det skal få en fast allmennlege. Tilfredshet og bruk Deltakelse i fastlegeordningen er frivillig og per deltok 99,6 prosent av befolkningen. Innbyggerundersøkelsen 7 fra 2013 viser at rundt 81 prosent er fornøyd med fastlegen. Målt i antall konsultasjoner per person har bruken av fastlegen samlet sett vært stabilt fra , fra 2,5 til 2,6 konsultasjoner. Det har imidlertid vært en økning i bruk av fastlegen i de eldste aldersgruppene. For eksempel har antallet konsultasjoner i gruppen år økt fra 4,8 til 5,2. Kvinner bruker i gjennomsnitt oftere fastlegen enn menn, med unntak av den yngste og eldste aldersgruppen. Tabell 1 Konsultasjoner hos fastlege. Antall konsultasjoner per person etter alder Kilde: Statistisk sentralbyrå Tilgjengelighet og stabilitet For å bytte fastlege må det være tilgjengelige plasser hos andre fastleger, det vil si åpne lister. Andelen åpne lister var ved utgangen av 2012 rundt 41 prosent, en nedgang fra 42,9 prosent i Her er det relativt store fylkesvise variasjoner. Andelen åpne lister var høyest i Finnmark med 54,3 prosent og lavest i Møre og Romsdal med 29,5 prosent. I 2012 var det fastlegelister, hvorav hver lege i gjennomsnitt har innbyggere. 71 lister var registrert uten lege, det vil si at stillingene ikke er besatt. Dette er en økning fra 60 lister i Andelen lister uten lege var høyest i Nordland med 10,6 prosent, mens alle legestillingene var besatt i fem fylker

37 Tabell 2 Utviklingen i antall lister (fastlegepraksiser og lister uten lege) mv. Ved utgangen av året *. Kilde: Kuhr * 3. tertial 2013 Om fastlegene Siden opprettelsen av fastlegereformen i 2001, har antallet fastlegelister økt fra til 4 299, en økning på om lag 15,3 prosent. Andelen kvinnelige leger har økt fra 29 prosent i 2001 til 37,6 prosent i Andelen fastleger over 55 år har økt fra rundt 18 prosent til rundt 35 prosent. Tabell 3 Utviklingen i fastlegenes fordeling etter kjønn og alder. 2001, 2012 og 2013* *Tall fra , ved opprettelsen av fastlegeordningen tall fra 4. tertial, 2013 tall fra 3. tertial. Kilde: Styringsdata fra Fastlegeordningen 36

38 12. Mottakere av omsorgstjenester Et av de tydeligste utviklingstrekkene innen pleie- og omsorgssektoren de siste 20 årene er at det har blitt en økende andel yngre mottakere av hjemmetjeneste. Ulike statlige reformer har ført til at ansvaret for pasienter er flyttet fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Kommunene har, blant annet som følge av dette, hatt en sterk vekst i tilbudet til utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, pasienter som skrives ut fra sykehus, og etter hvert også brukere innen rus og psykisk helse. Figur 1 Alderssammensetning på mottakere av hjemmetjenester fordelt på andel på aldersgrupper Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 2 Alderssammensetning på mottakere av institusjonstjenester fordelt på andel på aldersgrupper Kilde: Statistisk sentralbyrå 37

39 Analyser gjort av NOVA 8 viser at kommuner som får flere yngre brukere av hjemmetjenester, reduserer det institusjonsbaserte tilbudet til eldre. Reduksjonen kompenseres ikke gjennom økt satsing på hjemmetjenester til eldre. Utvikling av tjenestetilbudet de fem siste årene av livet hos tjenestemottakere som døde i 2012 viser et mer nyansert bilde. Over halvparten av disse mottok ingen tjenester 5 år tidligere (2007). De første årene er det hjemmetjenester som er det mest utbredte tilbudet, mens det på slutten av livet er en markant økning i bruk av institusjon. 65 prosent bodde på institusjon det året de døde. Figur 3 Utvikling av tjenestetilbudet de fem siste årene av livet hos tjenestemottakere som døde i Kilde: Statistisk sentralbyrå IPLOS 8 Yngreomsorgen i møte med eldreomsorgen hvordan påvirkes pleie- og omsorgstilbudet til de aller eldste? (Hermansen og Gautun 2013) 38

40 13. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste som er sentral i det helsefremmende og forebyggende arbeidet blant gravide, barn og ungdom 0-20 år og deres foresatte. Helsetilsynet avdekket i år 2000 betydelig mangler ved kommunenes styring av skolehelsetjenesten. En kartlegging 9 utført av Helsetilsynet i 2011 viste svak og mangelfull kommunal risikostyring i nesten alle de 50 kommunene/bydelene som ble omfattet av kartleggingen. Antallet årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten økte med 2,7 prosent fra 2011 til I denne perioden har andelen årsverk uten fagutdanning gått mest med 14 prosent, mens økningen har vært størst i årsverk for jordmødre med 6,4 prosent. Figur 1 Årsverk og prosentvis endring i årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Endring Årsverk jordmødre 1 258,0 260,9 278,8 6,9 Årsverk helsesøstre , , ,2 6,2 Årsverk andre sykepleiere 1 502,9 456,8 483,2 5,8 Årsverk uten fagutdanning 1 504,8 541,5 474,8-12,3 Årsverk annen fagutdanning 1 453,1 476,9 501,8 5,2 Årsverk leger 2 205,6 210,3 206,0-2 Årsverk fysioterapeuter 2 213,8 204,4 197,4-3,4 Årsverk i alt , , ,2 2,8 Kilde: Statistisk sentralbyrå 1 Funksjon 232 (register) 2 Funksjon 232 (skjema) 9 Styre for å styrke. Rapport fra Helsetilsynet

41 14. Psykisk helse- og rusarbeid i kommunene I kommunalt psykisk helsearbeid har antall årsverk holdt seg relativt stabilt i perioden , både for tjenester rettet mot voksne og tjenester rettet mot barn og unge. I 2012 var det rapportert årsverk innenfor kommunalt psykisk helsearbeid, hvorav årsverk var rettet mot voksne og var rettet mot barn og unge. Det er relativt små endringer i hvordan årsverkene er fordelt på ulike tjenester/tiltak. Tabell 1 Årsverk innenfor kommunalt psykisk helsearbeid fordelt på tjenester/tiltak. Antall og prosentandel Kilde: IS-24 Antall rapporterte årsverk i kommunalt rusarbeid har økt med ni prosent i perioden De største andelene av årsverkene i 2012 gikk til oppfølgingstjenester i bolig (30 prosent), ruskonsulenttjenester (22 prosent) og til tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne (15 prosent). Andel årsverk innenfor de ulike tiltakene/tjenestene i kommunalt rusarbeid har holdt seg relativt stabilt i perioden Tabell 2 Årsverk innenfor kommunalt rusarbeid fordelt på tjenester/tiltak. Antall og prosentandel Kilde:IS-8 40

42 15. Oppbygging av øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunene Fra 2016 vil kommunene få plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp som døgntilbud. Ordningen innebærer at en del akuttpasienter med behov for døgntilbud kan få dette i kommunen istedenfor å bli innlagt på sykehus. Tilbudet skal etableres i alle landets kommuner i løpet av en fireårsperiode, fra Det er etablert en tilskuddsordning som skal finansiere oppbygging av tilbudet. Per 2013 har 206 av 429 kommuner mottatt tilskudd. Fremdriften av oppbygningen er rapportert til Helsedirektoratet basert på data fra perioden til Hvilke aldersgruppe bruker øyeblikkelig hjelp døgntilbudet? Tilbudet blir i hovedsak benyttet av eldre pasienter. Aldersgruppen over 67 år utgjør 75 prosent av pasientene og gruppen år utgjør alene 37 prosent av den samlede pasientmengden. Figur 1 Aldersfordeling på innlagte pasienter, i prosent (N=4216) Kilde: Helsedirektoratet Inn og utskrivninger av pasienter Over 90 prosent av pasientene av øyeblikkelig hjelp plasser kommer fra hjemmet, og rundt to tredjedeler skrives ut til hjemmet etter oppholdet. Om lag 30 prosent skrives ut enten til spesialisthelsetjenesten eller til kommunale institusjoner/boliger med heldøgns bemanning. Figur 2 Inn og utskriving av pasienter, hvor de kommer fra og hvor de skrives ut. I prosent. Kilde: Helsedirektoratet 41

43 Liggetid For å kunne ha sirkulasjon på øyeblikkelig hjelp døgnplassene, er det viktig at plassene forbeholdes øyeblikkelig hjelp. Veiledningsmateriellet 10 fra Helsedirektoratet anbefaler at det settes maksimal tid før pasienten enten skrives ut eller overføres til annet tilbud. Dette kan for eksempel være maksimum 72 timer (3 døgn). Statistikken viser at nesten 80 prosent av pasientene bruker øyeblikkelig hjelp tilbudet i mindre enn fire døgn. Figur 3 Liggetid i døgn, prosentandel. (N=4423) Kilde: Helsedirektoratet 10 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Veiledningsmateriell. Helsedirektoratet. 42

44 Spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenester er tjenester som krever tilgang til spesialisert kompetanse og ressurser. Den består av somatisk pasientbehandling, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Spesialisthelsetjenesten skal samarbeide med kommunene om et godt tilbud gjennom diagnostisering, behandling, oppfølging og rehabilitering samt ambulanser og syketransport. Her er noen tall knyttet til spesialisthelsetjenesten. Corbis/Johnér (illustrasjonsbilde) 43

45 16. Akuttmedisinske tjenester Akuttmedisinske tjenester omfatter medisinsk nødmeldetjeneste, legevakt og ambulansetjenesten. Tjenestene skal sikre befolkningen nødvendig medisinsk hjelp ved ulykker eller akutt sykdom uavhengig av bo- og oppholdssted. Dette er viktig for å sikre befolkningen trygghet og tilgang til helsetjenester ved akutt sykdom og ulykke. Medisinsk nødnummer 113 Medisinsk nødnummer 113 er publikums viktigste vei til helsetjenesten i akuttmedisinske situasjoner, og besvares av helsepersonell ved en av landets 19 akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMKsentraler). Responstid Statens helsetilsyn har fremmet et pålegg om at minst 90 prosent av henvendelsene til medisinsk nødnummer 113 og andre prioriterte telefonlinjer fra for eksempel politisentraler, brannfagsentraler og legevakter skal besvares innen 10 sekunder. Dette måles som AMK aksesstid, det vil si den tiden det tar fra noen ringer nødnummer 113 til telefonen besvares av helsepersonell i AMK-sentralen. På landsbasis besvares om lag 82 prosent av samtalene i løpet av 10 sekunder. Med unntak av Helse Nord, hvor andelen er 58,8 prosent, ligger de andre regionene rundt landssnittet. Figur 1 Andel av samtaler som besvares raskere enn 10 sekunder, mellom sekunder, og over 20 sekunder.* For landet og per region. April-oktober *Telefonanrop som avbrytes før AMK svarer er ikke med i beregningen. Kilde: Tallene er hentet fra registreringer gjort av Telenor på oppdrag fra Helsedirektoratet. Antall og hastegrad på henvendelsene AMK-sentralene mottok i 2012 om lag henvendelser, en økning på 5,7 prosent fra Henvendelsene medførte mer enn ambulanseoppdrag med bil, båt og luftambulanse, en økning på 5,8 prosent fra prosent av alle henvendelser til AMK-sentralene gjaldt utelukkende helserelaterte problemstillinger, mens 4 prosent krevde samarbeid og koordinering med brann og/eller politi. 44

46 På AMK-sentralene fastsettes hastegrad for å sikre rett prioritering. Om lag 28 prosent av henvendelsene kategoriseres som akutt, 36 prosent som haster og 36 prosent som vanlig. Henvendelsene blir prioritert etter kategoriene: Rød (akutt) Hastegrad for antatt kritisk tilstand der de vitale funksjoner kan være truet eller manifest forstyrret. Gul (haster) Hastegrad for antatt alvorlig tilstand der de vitale funksjonene kan bli truet og der det er behov for umiddelbar situasjonsvurdering Grønn (vanlig) Hastegrad for tilstander der det antas at tidsmomentet medisinsk sett ikke er avgjørende. Responstid for ambulanse Når akutt sykdom eller skade oppstår, skal hjelpen komme raskt. I NOU 1998: 9 «Hvis det haster», ble det gitt anbefalinger om at responstiden i byer og tettsteder burde være raskere enn 12 minutter for 90 prosent av akutte hendelser, mens responstiden burde være raskere enn 25 minutter for 90 prosent av akutte hendelser i spredtbygde strøk. Tall fra AMK-sentralene viser at ambulanse ved utgangen av 2012 var fremme på hendelsesstedet innen rundt 20 minutter i 90 prosent av alle akutte oppdrag i sentrale strøk, og innen rundt 34 minutter i spredtbygde strøk. Responstiden har vært stabil de siste årene til tross for betydelig vekst i antallet akutte oppdrag. Figur 2 Median, 75 percentilen og 90 percentilen av responstid for ambulanse, urbane og rurale strøk. Landet samlet. Januar 2010 til desember * Inklusjonskriterier: Oppdrag med responstid varighet >0<60 min, prioritet Akutt, bilambulanser, nødtelefon 1-1-3, alle innringere. Eksklusjonskriterier: Oppdrag med responstid <0>60 min, prioritet Haster eller Vanlig, ambulansebåt, helikopter og fly, andre linjer enn nødtelefon 113. Kilde: Helsedirektoratet, Norsk pasientregister 45

47 17. Forløpstider kreft Pasienter med kreft skal ikke måtte vente unødvendig lenge på utredning og behandling og risikere at sykdommen utvikler seg. De nasjonale faglige retningslinjene for kreft anbefaler at henvisningen blir vurdert innen fem virkedager, utredningen startet innen 10 dager og første behandling innen 20 virkedager etter at sykehuset har mottatt henvisningen. Disse forløpstidene er imidlertid ikke en pasientrettighet. Det er et mål at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. På helsenorge.no publiseres jevnlig kvalitetsindikatorer som viser andel pasienter hvor behandling har startet innen 20 virkedager etter at sykehuset mottok henvisning for tykktarmskreft, brystkreft og lungekreft. Indikatorene presenteres på sykehus- og regionsnivå. Brystkreft På landsbasis fikk 58,8 prosent av pasienter med brystkreft startet behandling innen 20 dager i andre tertial Dette er en nedgang fra 66 prosent i tilsvarende tertial i Det foreligger store regionale forskjeller. I andre tertial 2013 hadde Helse Nord den høyeste andelen med 75,3 prosent, mens Helse-Vest hadde den laveste med 49,2 prosent. Tykktarmskreft 57,3 prosent av pasienter med tykktarmskreft fikk startet behandling innen 20 dager i andre tertial 2013, en nedgang fra 63,0 prosent i tilsvarende periode i Helse Midt-Norge hadde den høyeste andelen med 63,8 prosent, mens Helse Sør-Øst hadde lavest med 53,0 prosent i andre tertial Lungekreft På landsbasis fikk 40,8 prosent av pasienter behandling for lungekreft innen 20 dager andre tertial 2013, en økning fra 36,3 prosent i tilsvarende periode i Andelen har økt jevnt i perioden fra 2011 til I andre tertial 2013 hadde Helse Nord høyest andel med 52,7 prosent, mens Helse Sør- Øst hadde lavest med 33,2 prosent. For både brystkreft, tykktarmskreft og lungekreft, er ikke målsettingen om at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager nådd. 46

48 Figur 1 Andel pasienter med oppstart av behandling for brystkreft, tykktarmskreft og lungekreft innen 20 dager, landsbasis. 1. tertial tertial Kilde: Helsedirektoratet / NPR På helsenorge.no publiseres også median ventetid. Median er et mål som viser den midterste verdien i en fordeling og er mindre sårbar for ekstremverdier enn et gjennomsnitt. Median start av behandling har i stor grad vært stabilt i perioden for alle tre kreftdiagnosene. Median antall virkedager til behandling for brystkreft var på landsbasis 18 arbeidsdager i andre tertial 2013, en økning på to virkedager fra samme periode i Median antall virkedager til behandling for tykktarmskreft var på landsbasis 18 arbeidsdager andre tertial 2013, en økning på to virkedager fra samme periode i For lungekreft var median antall virkedager til behandling på landsbasis 25 arbeidsdager i andre tertial 2013, en nedgang fra 27 dager i samme periode i

49 Figur 2 Median antall virkedager fra mottatt henvisning på sykehus til behandling for brystkreft, tykktarmskreft og lungekreft, på landsbasis. 1. tertial tertial Kilde: Helsedirektoratet / NPR 48

50 18. 5 års overlevelse etter kreft Ved utgangen av 2011 var det over nordmenn som hadde én eller flere kreftdiagnoser. Stadig flere overlever kreft. Økt overlevelse kan skyldes bedret diagnostikk og behandling og økt sentralisering av kreftkirurgi og screening for kreft. Overlevelse måles som sannsynlighet for at en kreftpasient overlever minst fem år fra diagnosetidspunktet, hvis man ser bort fra andre dødsårsaker. Figur 1 Fem års relativ overlevelse etter diagnose for ulike krefttyper på landsbasis. Prosent og Kilde: Kreftregisteret Tallene viser klart høyest overlevelse blant pasienter med en prostata- eller brystkreftdiagnose. Fra perioden til økte fem års overlevelse fra 86,3 til 88,8 prosent for pasienter med brystkreft. For pasienter med prostatakreft økte fem års overlevelse fra 81,8 til 89,5 prosent. Størst prosentvis endring fra forrige fem årsperiode har vært for pasienter med lungekreft, dette gjelder både for menn og kvinner. Pasienter med denne kreftdiagnosen har lavest relativ overlevelse, men det er en positiv utvikling. Fra perioden til perioden økte overlevelsen fra 9,2 til 12,1 prosent for menn og fra 13,4 til 16,8 prosent for kvinner. 49

51 dagers overlevelse etter innleggelse for hoftebrudd, hjerteinfarkt og hjerneslag Resultatene av pasientbehandlingen kan være et mål på kvalitet i helsetjenesten. En måte å måle behandlingsresultat på, er å måle graden av overlevelse en fast tidsperiode etter sykehusinnleggelse for akutte tilstander med høy dødelighet. På Helsenorge.no er det publisert tre kvalitetsindikatorer som viser sannsynligheten for overlevelse 30 dager etter sykehusinnleggelse for hoftebrudd, hjerteinfarkt, og, hjerneslag. I tillegg publiseres også en indikator for totaloverlevelse (alle diagnoser som utgjør 80 prosent av alle dødsfall ved norske sykehus over tid). Tallene er beregnet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Figur 1 Overlevelse 30 dager etter innleggelse for hoftebrudd, hjerteinfarkt og hjerneslag, samt totaloverlevelse (alle diagnoser som utgjør 80 prosent av alle dødsfall ved norske sykehus over tid). Prosent Kilde: Helsedirektoratet, Helsenorge.no. På landsbasis er sannsynligheten for overlevelse 30 dager etter innleggelse 91,4 prosent for hoftebrudd, 87,6 prosent for hjerteinfarkt og 86,6 prosent for hjerneslag. Sannsynligheten for overlevelse totalt sett, det vil si uavhengig av diagnose, er på 94,7 prosent. De regionale forskjellene kan skyldes flere faktorer, ikke bare kvaliteten på den medisinske behandlingen. Slike faktorer kan for eksempel være organisatoriske forhold, kodepraksis og datakvalitet. 50

52 20. Fristbrudd Alle pasienter som har rett til prioritert helsehjelp, skal ha fastsatt en dato for oppstart av behandling. Fristbrudd oppstår når helsehjelpen er startet etter den oppsatte fristen. Behandlingsfristen er en del av pasientrettighetene, og sikrer prioritet for pasienter med de mest alvorlige sykdomstilstandene. Figur 1 Andel fristbrudd uavhengig av sektor, per helseregion. 2. tertial tertial Kilde: Norsk Pasientregister. Det har vært en betydelig nedgang i andel registrerte fristbrudd fra 2009 til Totalt sett er andel fristbrudd mer enn halvert siden I andre tertial 2013 var andel fristbrudd totalt seks prosent på landsbasis, med en variasjon fra fire prosent i Helse Vest til åtte prosent i Helse Nord og Helse Sør-Øst. 51

53 Figur 2 Andel fristbrudd per sektor, på landsbasis. 2. tertial tertial Kilde: Norsk Pasientregister. Andelen registrerte fristbrudd er redusert i alle sektorer i perioden andre tertial 2009 til andre tertial I 2. tertial 2013 var den tre prosent i psykisk helsevern for voksne (HPV-V) og syv prosent i somatisk helse. Andel fristbrudd for psykisk helsevern for barn og unge (HPV-BU) var fem prosent, og fire prosent i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Figur 3 Andel fristbrudd - pasienter igangsatt helsehjelp etter fagområde. 2. tertial Kilde: Norsk Pasientregisters rapport IS-2106: Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial Andel fristbrudd er redusert fra 2012 til 2013 på de fleste fagområder, med noen unntak som barnekirurgi og plastikkirurgi. Innen disse fagområdene har det vært en liten økning i andel fristbrudd fra 2012 til Fagområdene med størst andel fristbrudd i 2013 er plastikk-kirurgi, nevrologi og lungesykdommer. 52

54 21. Alkoholrelaterte hoveddiagnoser ved innleggelser og polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus Bruk av alkohol kan være en direkte eller indirekte årsak til en rekke helsemessige og sosiale skader. Alkohol er en medvirkende årsak til mer enn 60 somatiske sykdommer og den vestlige verdens 3. største årsak til sykdom og tapte leveår (WHO 2011). Ved somatiske avdelinger i norske sykehus er 15 til 20 prosent av alle innleggelser rusrelaterte (KORFOR 2012). Alkohol er i flere tilfeller hoveddiagnosen for sykehusinnleggelser og polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus. Alkohol kan i tillegg være en medvirkende årsak ved mange sykehusinnleggelser og polikliniske konsultasjoner. For eksempel kan påvirkning av alkohol være en utløsende faktor ved mange voldsskader, selvpåførte skader og ulykkestilfeller, uten at dette nødvendigvis fremkommer av diagnosen. Figur 1 Antall innleggelser i somatiske sykehus, med alkoholrelaterte hoveddiagnoser, for menn, kvinner og totalt Kilde: Norsk pasientregister Antallet sykehusinnleggelser med alkoholrelaterte hoveddiagnoser har økt betraktelige de siste årene, fra innleggelser i 2004 til i Antallet har vært vesentlig høyere for menn enn for kvinner. I 2012 var antallet for innleggelser for menn og for kvinner. 11 Tallene angir antall innleggelser, og ikke antall personer. 53

55 Figur 2 Antall polikliniske konsultasjoner i somatiske sykehus, med alkoholrelaterte hoveddiagnoser. Kjønn og totalt Kilde: Norsk pasientregister. Antall polikliniske konsultasjoner i somatiske sykehus hvor alkohol er hoveddiagnosen har økt jevnt fra 2004 til 2012, fra til konsultasjoner. Fra 2011 har imidlertid antall konsultasjoner gått noe ned for kvinner, mens det har fortsatt har økt for menn. I 2012 var antallet konsultasjoner 889 for menn og 513 for kvinner. Av konsultasjonene i 2012 var 393 knyttet til psykiatri, mens var knyttet somatikk. 54

56 22. Tvangsinnleggelser i det psykiske helsevernet for voksne «Nasjonal strategi for økt frivillighet og bedre kvalitet i psykiske helsetjenester» ( ) har som hovedmål å redusere bruken av tvang og samtidig å sikre gode rutiner når bruk av tvang er nødvendig. De regionale helseforetakene er pålagt å iverksette forpliktende handlingsplaner for å begrense og kvalitetssikre bruken av tvang i spesialisthelsetjenesten. Om lag pasienter ble tvangsinnlagt til sammen ganger i Korrigert for befolkningsveksten er det en nedgang på seks prosent fra Det er store forskjeller i omfanget av tvangsinnleggelser både mellom og innad i helseregionene. Ved halvparten av innleggelsene ble pasientene direkte innlagt til tvungent psykisk helsevern. I den andre halvparten ble pasientene først lagt inn til tvungen observasjon. En fjerdedel av disse pasientene ble senere overført til tvungent vern. Både antall innleggelser og antall pasienter som ble tvangsinnlagt en eller flere ganger i løpet av året viser en nedgang fra 2010 til Figur 1 Antall tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte pasienter. Antall per innbyggere 18 år og eldre Ratene er korrigert for mangelfull rapportering. Kilde: Helsedirektoratet Rapport: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne

57 Figur 0 Tvangsinnleggelser per innbyggere 18 år og eldre. Etter pasientens bosted. Beregnet som avvik i prosent fra gjennomsnittsrate for landet Ratene er korrigert for mangelfull rapportering. Kilde: Helsedirektoratet 2013 Rapport: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne Antall tvangsinnleggelser etter pasientenes bostedsområde for årene fra 2010 til 2012, viser store forskjeller i innleggelsesraten mellom de ulike bostedsområder i landet. Det er gjennomgående de samme bostedsområdene som har høye og lave tvangsrater for alle årene. Forskjellene har likevel avtatt noe siste år. 56

58 23. Genetiske undersøkelser Genetiske undersøkelser brukes for å finne gen-varianter som kan forklare symptomer hos syke pasienter, samt for å identifisere genetisk predisposisjon for fremtidig sykdom hos friske. De fleste undersøkelser som gjøres av friske personer blir foretatt for å identifisere mulig predisposisjon for kreft. I noen tilfeller vil en genetisk undersøkelse innebære at alle genene hos pasienten blir analysert, såkalte genomvide undersøkelser. Dette øker muligheten for funn 12 av sykdomsgivende genvarianter som ikke er relatert til den kliniske problemstillingen som utredes, såkalte utilsiktede funn. Figur 1 Genetiske undersøkelser av friske pasienter i offentlige sykehus Kilde: Helsedirektoratet. Rapport om genetiske undersøkelser I 2012 ble det utført genetiske undersøkelser av omtrent pasienter ved norske sykehus. Av disse var friske ved undersøkelsestidspunktet. Det ble identifisert sykdomsgivende eller antatt sykdomsgivende gen-varianter hos av de friske pasientene. Det ble i 2012 utført genomvide undersøkelser av pasienter, dette tilsvarer 27,5 prosent av undersøkelsene, og to utilsiktede funn ble gjort. 12 Identifisert sykdomsgivende eller antatt sykdomsgivende mutasjon 57

59 24. Fosterdiagnostikk Fosterdiagnostikk omfatter ulike typer undersøkelser som kan si noe om fosterets helsetilstand mens det fortsatt er i mors liv. Formålet med fosterdiagnostikken er å oppdage sykdom, skade eller utviklingsavvik hos fosteret. Tidlig ultralyd er den mest brukte undersøkelsesmetoden og utgjør om lag 77 prosent av all fosterdiagnostikk. Om lag 53 prosent av de undersøkte kvinnene var 38 år og eldre. I 2012 var det i overkant av svangerskap. Det ble foretatt fosterdiagnostikk i 6 243, noe som utgjør rundt 10 prosent av svangerskapene. Det ble utført undersøkelser, da en del kvinner gjennomfører flere undersøkelser. Det ble gjort funn ved 976 svangerskap, hvorav 278 ble avbrutt. Blant de svangerskapene der det utføres fosterdiagnostikk påvises det sykdom, misdannelse eller lignende hos fosteret i om lag 16 prosent av svangerskapene. Av disse svangerskapene er det cirka 28 prosent som avbrytes, og største antall svangerskapsavbrudd skjer ved funn av Trisomi 21 (Down s syndrom). Figur 1 Antall svangerskap med påviste funn etter fosterdiagnostikk og antall kjente svangerskapsavbrudd Kilde: Helsedirektoratet: Årsrapport fosterdiagnostikk,

60 25. Assistert befruktning Hvert tiende par i fruktbar alder er ufrivillig barnløse. Mellom tre og fire prosent av alle barn som fødes i Norge i løpet av et år er blitt til ved hjelp av assistert befruktning. De fleste blir til ved hjelp av befruktning utenfor kroppen «prøverørsbehandlinger». Vanligvis brukes parets egne kjønnsceller, men et økende antall barn blir født etter behandling med bruk av donorsæd. Dette kan skyldes endringen i bioteknologiloven fra 1. januar 2009, som åpnet for assistert befruktning til likekjønnede (lesbiske) par. Figur 1 Antall barn født i , fordelt på befruktningsmetode. Kilde: Rapporter om assistert befruktning som Helsedirektoratet mottar årlig fra godkjente virksomheter, jf. bioteknologilovens 7-2. I 2004 var av svangerskapene etter assistert befruktning et tvillingsvangerskap. I 2011 var andelen tvillingfødsler mellom 10 og 11 prosent, det vil si en reduksjon på mer enn 50 prosent siden Dette er resultatet av en ny praksis hvor bare et befruktet egg (embryo) settes tilbake når det er mulig, og «gode embryo» fryses ned. Nesten 20 prosent av barna født etter assistert befruktning i 2011, kommer fra et embryo som har vært nedfrosset. 59

61 Antall fedmeoperasjoner 26. Fedmeoperasjoner Antall fedmeoperasjoner har økt betydelig i Norge fra Fedmekirurgi innebærer en kirurgisk endring av velfungerende organer. Fedmekirurgi gir effektiv vektreduksjon, men også risiko for alvorlige komplikasjoner og bivirkninger både på kort og på lengre sikt. I 2012 ble personer operert for fedme, mot 24 inngrep i Antall operasjoner har økt i alle aldersgrupper. Siden 2007 har det vært flest operasjoner i aldergruppen år. Flere private aktører tilbyr også fedmekirurgi. Disse kommer i tillegg til tallene i figuren under. Figur 1 Antall fedmeoperasjoner (JFD00-JFD98, JDF03, JDF04) i offentlig helsetjeneste, etter alder år år år år år >60 år Kilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet 60

62 Figur 2 Antall fedmeoperasjoner (JFD00-JFD98, JDF03, JDF04) i offentlige helsetjeneste, etter kjønn Kilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet Det er flest kvinner som blir operert, og i 2012 utgjorde andelen kvinner 75 prosent. Antall kvinner som ble behandlet med fedmekirurgi økte fra 17 til i perioden 2003 til 2012, mens antall menn som ble operert økte fra 9 til 478 operasjoner. 61

63 Ressursinnsats og aktivitet (Samhandlingsstatistikk) For at pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester skal få et godt tilbud og en god behandling må samarbeidet mellom tjenestenivåene være godt. Som del av samhandlingsreformen er det innført økonomiske virkemidler. Kommunal medfinansiering innebærer at kommunene skal betale en del av regningen når innbyggerne behandles på sykehus. Når pasientene er ferdigbehandlet må kommunen betale en døgnpris etter at pasientene er ferdigbehandlet og registrert utskrivningsklare. Når kommunene er med på å betale for innleggelsene er hensikten at de i større grad skal satse på tiltak som fremmer helse, forebygger sykdom og å bygge opp lokale tilbud. En eventuell vekst i ressursbruken skal fortrinnsvis skje i primærhelsetjenesten. Her er noen tall som viser utviklingen i aktivitet og ressursbruk i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, som kan gi en indikasjon på hvorvidt utviklingen er i tråd målene i samhandlingsreformen. Zefa/Johnér (illustrasjonsbilde) 62

64 27. Kostnadsutvikling i helsetjenesten Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det nærmest mulig der de bor. Fra 2010 til 2012 har kostnadene økt mer i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. For de kommunale helse- og omsorgstjenestene har det vært en kostnadsvekst på 7,1 prosent i perioden. Kostnadsveksten for helseforetakene har vært på 1,2 prosent, mens kostnadene til forebygging i primærhelsetjenesten har økt med nær 11 prosent. Kostnadene målt i kroner per innbygger, har for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, økt med 4,3 prosent. For helseforetakene er det gått ned med 1,4 prosent i perioden Tabell 1: Kostnader totalt og per innbygger til ulike helsetjenesteområder, justert for prisvekst * Data ikke tilgjengelig. ** KUHR inneholder kun elektronisk registrerte krav for psykologer og fysioterapeuter. Andelen elektroniske krav økte veldig frem mot 2011, noe som førte til kunstig stor vekst for disse områdene. Endringstallene fra 2010 til 2012 er derfor tatt ut. Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk

65 Figur 1: Prosentvis vekst i kostnader til ulike helsetjenesteområder og Endringstall for refusjoner til private spesialister og til behandling, re-/habilitiering i primærhelsetjenesten ikke tilgjengelig. Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk

66 28. Kommunal medfinansiering Målet med kommunal medfinansiering er å støtte samhandlingsreformen. Det innebærer at kommunene betaler en del av kostnadene for somatiske spesialisthelsetjenester for egne innbyggere. Formålet er å øke oppmerksomheten rundt bruken av spesialisthelsetjenester og få kommunene til å ta større ansvar for innbyggernes helse, forebygge sykdom og bygge opp lokale tilbud. Kommunal medfinansiering ble innført i Det har vært noe vekst i kommunenes kostnader til kommunal medfinansiering fra 2012 til 2013, men økningen har vært på nivå med befolkningsveksten. Kostnadene til kommunal medfinansiering per innbygger totalt sett har vært stabil. For eldre over 80 år har det imidlertid vært en økning i bruk av sykehustjenester, og økte kostnader til kommunal medfinansiering per eldre innbygger. Figur 1: Beregnet kommunal medfinansiering per innbygger 80 år og over. Faste priser ¹ Data for 2013 er et estimat som er beregnet ut fra faktisk aktivitet ved sykehus per 2. tertial Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk Utviklingen varierer mellom helseregionene. Fra 2012 til 2013 økte kommunenes kostnader til kommunal medfinansiering mer i Helse Vest (4,7 prosent) enn i Helse Sør-Øst (0,7 prosent). 65

67 Tabell 1: Beregnet kommunal medfinansiering totalt og per innbygger. Faste priser ¹. ¹Data for 2013 er et årsestimat som er beregnet ut fra faktisk aktivitet ved somatiske sykehus per 2. tertial Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk Det er store forskjeller mellom kommunens kostnader til kommunal medfinansiering. Små kommuner har i gjennomsnitt høyere kostnader per innbygger enn store kommuner. Forskjellene skyldes i hovedsak ulike behov for sykehustjenester. Fra 2010 til 2013 har kommunal medfinansiering økt mer i store kommuner enn i små. Figur 2: Beregnet kommunal medfinansiering per innbygger etter kommunestørrelse ¹ Data for 2013 er et estimat som er beregnet ut fra faktisk aktivitet ved sykehus per 2. tertial Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk

68 29. Forebygging i primærhelsetjenesten Forebygging er et viktig element i samhandlingsreformen. Med utgangspunkt i de framtidige helseutfordringene er det behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen. I kostnader til forebyggende arbeid inngår helsestasjon- og skolehelsetjeneste og «annet forebyggende arbeid» i primærhelsetjenesten. Fra 2010 til 2012 har de samlede kostnadene økt med i underkant av 11 prosent. Veksten fra 2011 til 2012 har vært nesten 6 prosent. Tabell 1 Kostnader til forebyggende arbeid 1 i primærhelsetjenesten, justert for prisvekst Kilde: Samhandlingsstatistikk Forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten omfatter kostnader til funksjon 232 og 233 i KOSTRA (ssb.no). Det er kommunene i Midt-Norge som har hatt den største økningen i kroner per innbygger til forebygging i perioden fra 2010 til 2012, med en vekst på 13,8 prosent. Kommunene i Midt-Norge og i Nord har den høyeste kostnadsinnsats per innbygger i 2012 med om lag 800 kroner. Figur 1 Kroner per innbygger til forebyggende arbeid 1 i primærhelsetjenesten, justert for prisvekst Kilde: Samhandlingsstatistikk Forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten omfatter kostnader til funksjon 232 og 233 i KOSTRA (ssb.no). 67

69 Frisklivssentralen er en kommunal forebyggende helsetjeneste med tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner. Her tilbys blant annet oppfølging gjennom helsesamtale, tilbud om fysisk aktivitet, kostholdsendring og snus- og røykeslutt. Antall frisklivssentraler har økt fra 42 i 2008 til 170 i Det er store forskjeller i antall frisklivssentraler i fylkene, men alle fylkene har minst en. Noen kommuner samarbeider om et slikt tilbud. Figur 2 Antall frisklivssentraler Kilde: Samhandlingsstatistikk

70 30. Helsepersonell Personell- og kompetanseprofilen i helse- og omsorgssektoren skal utvikles i tråd med samhandlingsreformen og Kompetanseløftet Med Samhandlingsreformen får de kommunale helse- og omsorgstjenestene økt ansvar og flere oppgaver. Personellveksten skal derfor fortrinnsvis komme i kommunene. Utviklingen i årsverk Fra 2010 til 2012 har antallet årsverk i spesialisthelsetjenesten vokst omtrent like mye som befolkningen. I pleie- og omsorgstjenestene har veksten i årsverk de to siste årene vært noe høyere enn befolkningsveksten. Tabell 1 Totalt antall årsverk i helse- og omsorgstjenestene og prosentvis endring Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138, Samhandlingsstatistikk Fra 2011 til 2012 økte totalt antall årsverk i spesialisthelsetjenesten med en prosent og i pleie- og omsorgstjenestene 1,8 prosent. Årsverk innen forebygging, ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten økte med 3,4 prosent. I 2012 var det 30 prosent flere årsverk i pleie- og omsorgstjenestene (omtrent årsverk) enn i spesialisthelsetjenesten (omtrent årsverk). Tabell 2 Lege- og sykepleierårsverk i helse- og omsorgstjenestene. Årsverk og prosentvis endring Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138, Samhandlingsstatistikk Det var nesten like mange sykepleiere og vernepleiere i pleie- og omsorgtjenestene som i spesialisthelsetjenesten. I 2012 økte slike årsverk med fem prosent i pleie- og omsorgstjenestene og en prosent i spesialisthelsetjenesten. Fra 2011 til 2012 økte antall legeårsverk både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten var veksten 2,7 prosent og i kommunehelsetjenesten 3,8 prosent. 69

71 Utdanning og sysselsetting Personellbehovet vil øke sterkt frem mot 2030 som følge av en aldrende befolkning og flere med kroniske og sammensatte lidelser. Det er viktig at personellet har riktig kompetanse. Samtidig har sektoren behov for flere yrkesgrupper enn de tradisjonelle. Det er også viktig at de som har helsefaglig utdanning jobber innen sektoren. Tallet på personer med helse- og sosialfaglig utdanning i befolkningen økte med 4,9 prosent fra 2010 til 2012, fra omtrent til omtrent personer. Av disse var det 79,5 prosent som i 2012 jobbet i helse- og sosialsektoren. De to største personellgruppene er helsefagarbeidere, inkludert hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, samt sykepleiere, inkludert jordmødre og helsesøstre. Det har vært en sterk vekst i antall personer med annen helseutdanning både på videregående og på universitetsnivå, med henholdsvis 14,2 og 32,1 prosent fra 2010 til Antallet sysselsatte i helsesektoren med psykologutdanning har gått ned med 4,4 prosent fra 2010 til Tabell 3 Utdannede, sysselsatte i helse og sosialsektoren og sysselsettingsgrad Kilde: Statistisk sentralbyrå 70

72 31. Aktivitetsutvikling Fra 2010 til 2012 har det vært en større vekst i antallet mottakere av primærhelse-tjenester enn i antall pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste. Fra 2011 til 2012 har det vært en betydelig økning i antallet mottakere av tidsbegrenset opphold. Tidsbegrenset opphold for utredning/behandling har økt mest med 22,5 prosent. Økningen kan delvis knyttes til økning i antall plasser og reduksjon av oppholdenes varighet. Fra 2010 til 2012 økte antall mottakere av hjemmesykepleie med 5,4 prosent. Antall mottakere av langtidsopphold har vært stabilt, mens antallet mottakere av praktisk bistand har gått noe ned. Antallet pasienter i somatisk spesialisthelsetjenesten økte med om lag tre prosent fra 2010 til 2012, som er tilsvarende befolkningsveksten. Antall pasienter som oppsøkte legevakt økte med 9,3 prosent fra 2010 til 2012 og med 4,1 prosent hos fastlegene. Aktivitetsutviklingen i helse- og omsorgstjenestene totalt har i hovedtrekk vært lik for eldre over 80 år som befolkningen for øvrig. Tabell 1 Pasienter og mottakere av helsetjenester i primær- og spesialisthelsetjenesten. 2010* *Det mangler data for pasienter hos fysioterapeuter for Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk

73 Tidsbegrenset opphold i institusjon Alle kommuner skal sørge for at det finnes et døgnbasert botilbud med en tilstedeværende helsefaglig bemanning. Dette gjelder for eksempel sykehjem som tilbyr både tidsbegrenset opphold og langtidsopphold. Tidsbegrenset opphold kan blant annet gis til utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten, og til brukere som kommer til observasjon/utredning for vurdering av innleggelse i sykehus. Antall mottakere av tidsbegrenset opphold i kommunal institusjon har økt markant fra 2011 til Veksten er størst for antall mottakere av tidsbegrenset opphold i institusjon til utredning/behandling, med en vekst på 22,5 prosent. Figur 1 Prosentvis vekst i antall mottakere gjennom året av tidsbegrenset opphold i institusjon =100. Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk

74 32. Utskrivningsklare pasienter Når pasienten er ferdig behandlet på sykehus, men har behov for et kommunalt tjenestetilbud etter utskrivning, sendes det melding til kommunene om at pasienten er utskrivningsklar. Fra 2012 ble det innført en ny ordning om kommunalt finansieringsansvar av utskrivningsklare pasienter. Kommunene må betale i overkant av kroner per liggedøgn på sykehus for pasienter som er definert som ferdigbehandlet på sykehus. Gjennom ordningen har kommunene fått sterkere insentiv til å ta raskere imot utskrivningsklare pasienter. I 2012 og 2013 har antallet opphold hvor pasienten meldes utskrivningsklar økt betydelig. Antallet opphold for utskrivningsklare pasienter økte med 90 prosent fra 2011 til 2012, og med 140 prosent fra 2011 til I de fleste oppholdene tar kommunene imot pasientene samme dag som de meldes utskrivningsklare. Antall opphold hvor pasienten ble liggende på sykehus i mer enn 2 dager som utskrivningsklar, ble redusert med 60 prosent fra 2011 til Antallet liggedager for utskrivningsklare pasienter ble mer enn halvert fra 2011 til Dette gjelder også for pasienter over 80 år. For pasienter som blir meldt utskrivningsklare var det en betydelig nedgang i gjennomsnittlig liggetid på sykehus fra 2011 til Nedgangen i liggetid var størst for tiden etter at de var ferdig behandlet og ble meldt utskrivningsklare. Det var også noe nedgang i gjennomsnittlig liggetid på sykehus før pasientene ble meldt utskrivningsklare. Figur 1: Antall opphold for utskrivningsklare pasienter, etter liggetid som utskrivningsklar ¹. ¹ Data for 2013 er et årsestimat som er beregnet ut fra faktisk aktivitet ved somatiske sykehus per 2. tertial Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk Det er naturlig å forvente at de sykeste pasientene med behov for oppfølging etter at de skrives ut, har høyere risiko for reinnleggelse enn andre pasienter. Andelen reinnleggelser etter opphold for pasienter som har blitt meldt utskrivningsklare og som ble tatt imot av kommunen innen en dag, har økt fra 14,6 prosent i 2010 til 18,9 prosent i

75 Reinnleggelser kan knyttes til endringene i utskrivningsmønstre, men kan også skyldes andre forhold. Mulige årsaker kan være at utskrivningsklare pasientene kan være sykere enn før, og at kommunene ikke alltid kan gi et godt nok behandlingstilbud for de sykeste pasientene. For pasienter som ikke meldes til kommunen som utskrivningsklare, har andelen reinnleggelser vært uendret eller stabil fra 2010 til Figur 2: Andel reinnleggelser for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager etter utskrivningsklar status per 2. tertial Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk

76 33. Mottakere av helsetjenester innen psykisk helse og rus Et av målene med samhandlingsreformen er at pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. I 2012 var barn og unge i alderen 0-17 år i kontakt med fastlegen på grunn av psykiske vansker, noe som utgjør 5,7 prosent av barne- og ungdomsbefolkningen. Dette er en økning på fem prosent fra barn- og unge var i kontakt med det psykiske helsevernet i 2012, en økning på 2,7 prosent fra Om lag 16 prosent av den voksne befolkningen ( pasienter) var i 2012 i kontakt med fastlegen for psykiske helseproblemer. Det var en økning på 4,7 prosent fra ,4 prosent av den voksne befolkningen ( pasienter) fikk behandling i psykiske helsevern i spesialisthelsetjenesten i Det var en vekst i antall pasienter på 2,8 prosent fra Antall pasienter hos fastlegene økte relativt sett mer enn antall pasienter i spesialisthelsetjenesten. I 2012 var det 7080 pasienter som kun var døgnpasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tabell 1: Nasjonale tall for antall pasienter (P-diagnose) hos fastlege/legevakt og psykisk helsevern, avtalespesialister og/eller TSB Alder Pasienter 2012 Prosent endring Prosent endring Pasienter fastlege ,8 5,0 Pasienter legevakt ,8-9,0 Pasienter totalt PHV ,6 2, år - Offentlig virksomhet ,4 2,9 - Avtalespesialister ,3 0,9 Pasienter TSB - døgnpasienter kun poliklinikk 289-9,4 - Pasienter fastlege ,8 4,7 Pasienter legevakt ,3-3,8 Pasienter totalt PHV ,5 2,8 18 år + - Offentlig virksomhet ,3 4,7 - Avtalespesialister ,2-1,0 Pasienter kun i TSB - døgnpasienter kun poliklinikk Mangler data for 2010 Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk

77 34. Rehabilitering i kommune og spesialisthelsetjeneste Habilitering- og rehabiliteringstjenester er tverrfaglige behandlingsforløp som går på tvers av nivåene i helsetjenesten og er viktige i et samhandlingsperspektiv. Det har vært en markant vekst i antallet mottakere av tidsbegrenset opphold for habilitering/rehabilitering i kommunene fra 2010 til Det var en vekst i alle regionene og kan i hovedsak knyttes til økt gjennomstrømming i plassene, men også delvis skyldes en økning i antallet kommuner som har rapportert. Antallet mottakere av andre typer rehabiliteringstjenester har vært mer stabile. Det er relativt sett flere pasienter som får rehabilitering utenfor institusjon i store enn i små kommuner. Figur 1: Pasienter og mottakere av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og i kommunene per innbyggere Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk Nedgangen i antall pasienter som har mottatt rehabilitering i spesialisthelsetjenesten de senere år, har stagnert i I spesialisthelsetjenesten har det vært en nedgang i antall pasienter som mottar «primær døgnrehabilitering», mens det har vært et stabilt nivå av «sekundær døgnrehabilitering». Antall pasienter som får «dag- og poliklinisk rehabilitering» er stabilt, men det er likevel en betydelig økning i antall opphold/konsultasjoner. 76

78 Figur 2: Antall pasienter per 1000 innbyggere i spesialisthelsetjenesten samlet og i kommunene (i og utenfor institusjon), fordelt på regioner Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk Det er tydelige regionale forskjeller i antall pasienter som mottar rehabilitering både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Store regionale forskjeller kan medføre ulikt tilbud til brukere og pasienter. Det er et viktig mål å gi mest mulig likt tilbud uavhengig av bosted. Figur 3: Antall mottakere av rehabiliteringstjenester i og utenfor institusjon i kommunene per innbyggere, rangert etter kommunestørrelse Kilde: Helsedirektoratet 2014, IS-2138: Samhandlingsstatistikk Antallet mottakere av rehabiliteringstjenester utenfor institusjon i kommunene var, i 2012, noe høyere i store kommuner enn i små. I samme periode var antallet mottakere av tidsbegrenset opphold for habilitering/rehabilitering i kommunene noe høyere i små kommuner enn i store. 77

79 Brukerperspektivet For å utvikle kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene er det viktig å bygge på kunnskap og erfaringer fra pasienter, brukere og deres pårørende. Dette kan brukes både i lokalt forbedringsarbeid og i sentrale myndigheters utvikling og organisering av tjenestene. Det er viktig at pasienter tar aktiv del i egen forebygging og behandling. Beslutninger skal så langt det er mulig tas av brukeren selv i tett dialog med helsepersonell. Her er noen tall som sier noe om hvor tilfredse brukerne er med tjenestene. Corbis/Johnér (illustrasjonsbilde) 78

80 35. Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen sier noe om hvor fornøyde innbyggerne er med sin kommune og med de store tjenestene/virksomhetene i forvaltningen. Den skal gi politikere og forvaltning på ulike nivå kunnskap de kan bruke i planlegging og prioritering av kvalitets- og utviklingsarbeid. Undersøkelsen er todelt. Innbyggerdelen fokuserer på innbyggernes generelle syn på tjenestene, velferdsstaten, demokrati og å bo i ulike deler av Norge. Brukerdelen av innbyggerundersøkelsen er en oppfølging av innbyggerdelen, der brukere av de 23 tjenestene er spurt om sine erfaringer med de tjenestene de har erfaring med. Figur 5 Rangering av tjenestene innenfor hver kategori. Innbyggerdelen og poeng: dårlig til nøytralt inntrykk poeng: delvis godt inntrykk poeng: godt inntrykk poeng: svært godt inntrykk Kilde: Difi/Innbyggerundersøkelsen. Resultatene viser at innbyggerne generelt er litt mer fornøyd i 2013 enn de var i De har et svært godt inntrykk av muligheten for å få arbeid og utdanning. Det er få områder hvor inntrykket samlet sett kan beskrives som dårlig, men inntrykket av standarden på og vedlikeholdet av vei og tilrettelegging for syklister og funksjonshemmede er samlet sett dårlig. For områder som pleie og omsorg og service og informasjon fra kommunen er inntrykket mer delt. Når det kommer til helse- og omsorgstjenestene er det fastlegene innbyggerne har best inntrykk av, og hjemmehjelp de har dårligst inntrykk av. 79

81 Figur 6 Innbyggernes tilfredshet sammenlignet med brukernes tilfredshet med helse- og omsorgstjeneste poeng: dårlig til nøytralt inntrykk, poeng: delvis godt inntrykk, poeng: godt inntrykk, poeng: svært godt inntrykk Kilde: Difi/Innbyggerundersøkelsen. Tilfredsheten med helsetjenestene og spesielt omsorgstjenestene er høyere hos brukerne av tjenestene enn hos innbyggerne generelt. Både brukerne og innbyggerne er mest fornøyd med fastlegen. Deretter følger helsestasjon og sykehus. Hos innbyggerne generelt er det sykehjem som får dårligst skår med 59 poeng som tilsvarer «delvis godt inntrykk», mens det hos brukerne er hjemmehjelp som får dårligst skår med 69 poeng. For omsorgstjenestene, herunder hjemmesykepleie, hjemmehjelp, omsorgsbolig og sykehjem, er det ventetiden som trekker graden av tilfredshet ned. Brukernes oppfatninger av ventetid har endret seg svært lite siden

82 36. Fritt Sykehusvalg I Norge har pasienter rett til fritt sykehusvalg. Når man henvises til undersøkelse eller behandling i spesialisthelsetjenesten, kan man selv velge ved hvilket sykehus dette skal skje. Fritt sykehusvalg Norge er en tjeneste som skal gi grunnlag for å ta informerte valg om behandlingssted. Tjenesten skal gi en samlet oversikt over behandlingssteder, behandlingstilbud, ventetider, volumtall og rettigheter i spesialisthelsetjenesten. I tillegg skal den bidra til å utjevne forskjeller i ventetider mellom behandlingssteder, for dermed å kunne utnytte kapasiteten bedre. Bruk av nettsiden og telefontjenesten Tjenesten består av nettsiden frittsykehusvalg.no og telefontjenesten Telefontjenesten er tilknyttet de regionale helseforetakene og betjenes av erfarne pasientrådgivere med sykepleierutdanning. Figur 7 Antall henvendelser per telefon og besøk på nettsiden Kilde: Fritt sykehusvalg Antall telefonhenvendelser og besøk på nettsiden er en indikasjon på befolkningens kjennskap til tjenesten Fritt sykehusvalg. Fra 2010 til 2013 har det vært en jevn økning i bruken av både nettsiden og telefontjenesten. I 2013 var det besøk på nettstedet, hvorav var unike besøkende. Dette er en økning fra i Antall telefonhenvendelser økte med 26 prosent fra 2012 til Andel oppdaterte ventetider Det er et mål at alle ventetider på frittsykehusvalg.no skal være oppdaterte og korrekte. De forventede ventetidene på nettsiden oppdateres hver måned. Det er sykehusenes ansvar å rapportere forventede ventetider. Indikatoren andel oppdaterte ventetider er et mål på hvor fersk informasjonen på nettstedet er. Samtidig måler den om behandlingsstedene oppfyller plikten til å gi pasienter og brukere nødvendig informasjon. 81

83 Figur 2 Andel oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no. 2.tertial Tallene hentes fra administrasjonsløsningen på og er beregnet ut fra hvor stor andel av alle ventetider totalt på nettsiden som ble oppdatert innen fristen på fire uker. Tallene blir også presentert som en nasjonal kvalitetsindikator på helsenorge.no. Kilde: Helsedirektoratet Andel oppdaterte ventetider varierer mellom helseregionene. Helse Midt-Norge og Helse Vest har størst andel oppdaterte ventetider innen alle sektorer, med over 97 prosent. Helse Sør-Øst har lavest andel oppdaterte ventetider, med variasjoner fra 58,5 innen psykisk helsevern for barn og unge til 81,9 innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. På landsbasis er andelen oppdaterte ventetider over 77 prosent i 2. tertial

84 37. Pasient - og brukerombudet Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det skal bidra til å bedre kvaliteten i tjenestene og sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet. Det er et mål at pasienter skal få god informasjon til rett tid. Likevel opplever mange at de ikke har fått nødvendig informasjon. Figur 1 Antall henvendelser per år. Hele landet *Årsaken til de høye tallene for 2012 er skifte av kodeverk, og registreringspraksis. Kilde: Pasient, - og brukerombudene. Antall henvendelser til pasient, - og brukerombudene har økt de siste årene. De fleste henvendelser gjelder spørsmål om tjeneste- og behandlingstilbud. Flere henvendelser inneholder elementer av mangel på samhandling mellom de forskjellige tjenesteyterne. 83

85 Figur 2 Antall henvendelser per tjenesteområde (minus 2012). Kilde: Pasient, - og brukerombudene Av alle henvendelsene i 2013 gjaldt 52,5 prosent spesialisthelsetjenesten, 28,7 prosent kommunehelsetjenesten og de resterende NAV. Andelen som gjelder kommunale helse, - og omsorgstjenester har vært økende siden disse ble inkludert i ombudsordningen i Figur 3 Årsak til henvendelse til pasient, - og brukerombudene Kilde: Pasient, - og brukerombudene. Årsak til de fleste henvendelsene i 2013 var venting, pasientskader og komplikasjoner. Det var også mange henvendelser om diagnoseproblematikk, forsinkelse i behandling/tjenesteyting, mangelfulle rutine /systemsvikt og oppførsel. Den vanligste oppfølgingen etter en henvendelse er at pasient- og brukerombudene gir informasjon, råd og veiledning. Om lag 1 prosent av sakene følges opp med møte mellom partene. 84

86 38. Pasienterfaringer med døgnopphold i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte i 2013 en nasjonal spørreskjemaundersøkelse blant pasienter over 16 år som har hatt døgnopphold på institusjoner innen TSB. 13 Vurderinger av hjelpen og behandlingen 63 prosent oppga at de i «stor grad» eller «svært stor grad» var tilfreds med hjelpen og behandlingen de har fått ved institusjon. Andelen som oppga at hjelpen og behandlingen «ikke hadde vært til hjelp» eller «i liten grad» har vært til hjelp, var i underkant av ti prosent. Over halvparten av de spurte oppga at hjelpen og behandlingen ved institusjonen har bidratt til at de er i bedre stand til å forstå og mestre rusproblemene sine, samt har gitt dem tro på et bedre liv etter utskrivelse. På spørsmål om samarbeidet mellom behandlerne/personalet og de pårørende var godt, oppga nesten halvparten at det ikke var godt («ikke i det hele tatt» eller «i liten grad»). Figur 1 Nasjonale resultater fra Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB. Prosentandeler for hver svarkategori Alle spørsmålene i spørreskjemaet ble vurdert på en svarskala fra 1 (ikke i det hele tatt) til 5 (i svært stor grad). Kilde: Kunnskapssenteret, PasOpp-rapport Nr Undersøkelsen omfatter offentlige døgninstitusjoner og private døgninstitusjoner med avtaler med de regionale helseforetakene. Rene avrusningsenheter inngår ikke. 85

87 Vurdering av behandlerne/personalet 80 prosent svarte at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» har blitt møtt med høflighet og respekt. På de øvrige spørsmålene om behandlerne/personalet, var svarene mer negative. I alt svarte 45 prosent at de ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad hadde fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne/personalet. 42 prosent svarte at de opplevde at behandlerne/personalet ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad hadde forstått deres situasjon. Like mange (42 prosent) svarte at de hadde tillit til behandlernes/personalets faglige dyktighet. På spørsmål om en av de ansatte har hatt hovedansvar for dem, svarte 38 prosent «ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad. Figur 2 Nasjonale resultater på enkeltspørsmål om behandlerne/personalet. Prosentandeler Alle spørsmålene i spørreskjemaet ble vurdert på en svarskala fra 1 (ikke i det hele tatt) til 5 (i svært stor grad). Kilde: Kunnskapssenteret, PasOpp-rapport Nr

88 Oppfølging i kommunen Av de som tidligere har fått hjelp fra kommunen de bor i, oppga 49 prosent at hjelpen de fikk «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» var tilfredsstillende, mens 19 prosent «i stor grad» eller i «svært stor grad» var fornøyd. Figur 3 Hvis du tidligere har fått hjelp fra kommunen du bor i, har hjelpen alt i alt vært tilfredsstillende? (N=793) Alle spørsmålene i spørreskjemaet ble vurdert på en svarskala fra 1 (ikke i det hele tatt) til 5 (i svært stor grad). Figur 8.1, 8.2 og 8.3 gjengir de prosentvise svarfordelingene på spørsmålene. Kilde: Kunnskapssenteret, PasOpp-rapport Nr

89 E-helse Det er et mål at kommunikasjon mellom pasient og helsetjeneste og mellom ulike deler av helse- og omsorgstjenesten i størst mulig grad skal kunne foregå elektronisk. Den elektroniske samhandlingen er økende. Stadig flere aktører er tilkoplet Norsk helsenett, og meldingsutvekslingen mellom tjenesteyterne er økende. Velferdsteknologiske løsninger skal bidra til at pasienter og brukere tar ansvar for egen helse og kan delta mer aktivt i forebygging og behandling. Det bidrar også til trygghet og egenmestring. Her er noen tall for bruk av elektroniske løsninger i helsetjenesten. Corbis/Johnér (illustrasjonsbilde) 88

90 39. Digitale løsninger hos fastlegen Høsten 2013 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant innbyggerne om digital dialog mellom pasient og fastlege. Formålet var å utrede dagens bruk av e-konsultasjon mellom pasient og fastlege, herunder bruk, tilgjengelige løsninger, type henvendelser, ressursbruk, og brukeropplevelse (pasient og fastlege). Undersøkelsen til innbyggerne besto av 27 spørsmål, blant annet om tilgang til, bruk av og tilfredshet med digital dialog med fastlege/-kontor, holdninger til å sende personsensitive opplysninger via SMS og mail, og behov for oversikt over kontakt med fastlege og andre deler av helsetjenesten. I tillegg ble det spurt om reisemønster (rute, avstand, transportmiddel, tidsbruk) knyttet til besøk hos fastlege. Figur 1 Hvor viktig er det at din fastlege å tilby følgende digitale tjenester? (N=1 000) Kilde: Telefonundersøkelse Helsedirektoratet v/respons Analyse,

91 Det ble også gjennomført en nettundersøkelse blant 20 prosent av alle fastlegekontorer for å kartlegge hva slags digitale løsninger de tilbyr. Figur 2 Andel av fastlegekontor som tilbyr digitale løsninger (N= 313) Kilde: Nettundersøkelse ved fastlegekontor, Helsedirektoratet prosent av fastlegekontorene i undersøkelsen tilbyr timebestilling digitalt, og 42 prosent tilbyr pasientene å fornye resepter digitalt. Når pasientene ble spurt om hvor viktig det var at fastlegene tilbyr disse mulighetene svarte over 60 prosent at dette i «stor» eller «svært stor» grad er viktig. Gjennomgående oppga over 60 prosent at alle digitale tjenester fra fastlegen er viktig for dem. Kun seks prosent av fastlegene i undersøkelsen oppga at de tilbyr e-kontakt og e-konsultasjoner. 90

92 40. E-resept og kjernejournal E-resept utgjør et viktig bidrag til modernisering av legemiddelforvaltningen og til bedre samhandling i helsetjenesten. Det gir også tryggere legemiddelbruk, blant annet fordi omfanget av feil ved forskrivning og utlevering reduseres. Det er et mål at alle helseforetak tar i bruk e-resept i Ved bruk av e-resept sender legen resepten elektronisk til en sentral database. På apoteket eller hos bandasjisten blir resepten lastet ned og ekspedert. Økonomisk oppgjør mellom apotek/bandasjist og HELFO håndteres elektronisk. Det gir økt effektivitet og bedre kontroll med statens utgifter til legemidler. I februar 2013 ble nasjonal innføring av e-resept hos fastleger, avtalespesialister, apotek og bandasjister fullført. Da hadde samtlige apotek og de aller fleste bandasjister startet med e- resept. I april 2013 var 39 prosent av avtalespesialistene, 51 prosent av legevaktene og 84 prosent av fastlegene i gang med e-resept, som samlet utgjorde 66 prosent av rekvirentene. Ved utgangen av 2013 hadde andelen steget til 74 prosent. Figur 1 Forskrivning og utlevering på e-resept Kilde: Reseptformidleren Forskrivning og utlevering på e-resept i apotek/hos bandasjist har økt jevnt fra 2012 til 2013, fra under i 1. tertial i 2012 til overkant av i 3. tertial i E-resept sendt fra rekvirent har steget jevnt fra 1. tertial i 2012, men har hatt noe mindre økning i de to siste tertialene i

93 Figur 8 Andel e-resepter (forskrivninger) av totalt antall forskrivninger Det kan være flere forskrivninger/ordinasjoner per resept. Kilde: Reseptformidleren og Reseptregisteret (FHI). Det har vært en økning i bruken av e-resept siden starten på den gradvise innføringen. I løpet av andretertial 2013 ble nesten 60 prosent av alle forskrivninger foretatt elektronisk. I første tertial 2012 var andelen seks prosent. Forskrivninger fra sykehus utgjør om lag 20 prosent av total antall ordinasjoner. At ikke alle foreskrivninger ennå er elektroniske kan både skyldes at resepter er foreskrevet før innføringen av e-resept, og også at ikke alle rekvirentgrupper (for eksempel sykehus, tannleger og jordmødre)har startet opp ennå. Etter hvert som e-resept innføres blant flere rekvirentgrupper vil andelen elektroniske ordinasjoner øke ytterligere. Kjernejournal Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger i én kilde. Helsepersonell får rask og sikker tilgang til opplysningene. Kjernejournal gir tryggere helsehjelp og er et supplement til de vanlige pasientjournalene hos fastlege, legevakt og sykehus. Innbyggerne kan logge seg på «Min helse» på helsenorge.no og se innholdet i egen kjernejournal, selv registrere enkelte opplysninger eller reservere seg mot kjernejournal. Høsten 2013 startet utprøving av kjernejournal i Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu. Innbyggerne i disse kommunene har fått kjernejournal og noen har begynt å legge inn egne opplysninger. Fra november 2013 ble kjernejournal tatt i bruk i pasientbehandlingen. Kjernejournal skal prøves ut i Stavanger, Sola og Randaberg i Den skal deretter innføres gradvis i hele landet. Tabell 3 Bruk av kjernejournal i utprøvingskommunene. Tall pr. uke 1, Innbyggere i utprøvingskommunene Pårørende eller andre kontaktpersoner registrert av innbygger Viktige helseopplysninger registrert av lege (kritisk informasjon) * St. Olavs Hospital, Legevakten og 11 fastlegekontor ** Helsepersonell som har tatt godkjenningsprøven og kan bruke kjernejournal registreringer Kommunikasjonsbehov registrert av innbygger (døv, blind, stum, trenger tolk) 8 registreringer Virksomheter som har tatt i bruk kjernejournal 13* Helsepersonell som har tatt i bruk kjernejournal 221** 310 registreringer 92

94 41. Helsenorge.no Den offentlige helseportalen helsenorge.no ble etablert i juni Formålet med portalen er å gi innbyggerne en enklere og helhetlig tilgang til helse- og omsorgstjenestene, sikre digitale tjenester og kvalitetssikret helseinformasjon på nett. Besøk på helsenorge.no Antallet besøk på helsenorge.no har økt markant fra 2012 til 2013, fra i gjennomsnittlig rundt per måned i 2012 til nærmere per måned i Figur 9 Antall sidehenvisninger og unike besøkende på nettportalen helsenorge.no, tertialvis Kilde: Helsedirektoratet, helsenorge.no. 93

95 Bruk av innbyggertjenestene På helsenorge.no kan innbyggerne logge inn på Min side for å benytte flere tjenester, blant annet Mine resepter, Mine vaksiner, Mine egenandeler og bytte av fastlege. Bruken av de digitale tjenestene på helsenorge.no er økende. I 2012 ble for eksempel 69,3 prosent av fastlegebyttene foretatt på internett, mens andelen 2. tertial 2013 hadde økt til 73,4 prosent. Figur 2 Bruk av innbyggertjenestene på helsenorge.no og 2013*. *For fastlegebytter foreligger det kun tall frem til oktober Kilde: Helsedirektoratet/Difi/Helfo. 94

96 42. Meldingsutveksling Meldingsutveksling er en viktig elektronisk kommunikasjonsform mellom aktørene i helse- og omsorgstjenesten. Tilnærmet alle aktørene i helse- og omsorgstjenesten er nå tilkoblet Norsk helsenett og antall meldinger som utveksles er sterkt økende. På mange områder har elektroniske meldinger erstattet papirforsendelser, eksempelvis er elektroniske henvisninger, epikriser, laboratoriesvar og automatisk frikort nå tatt i bruk. Særskilte pleie- og omsorgsmeldinger er utviklet for samhandling mellom pleie- og omsorgstjenesten, fastleger og helseforetak. Meldingene har vært ferdig utviklet siden 2011 og tas nå i bruk. Totalt 18 ulike meldingstyper dekker ulike behov for informasjonsutveksling. I perioden var det en sterk økning i antall meldinger som ble sendt. Elektroniske meldinger ble også mer geografisk utbredt. Det er særlig store kommuner som har tatt dem i bruk. Meldingene brukes i hovedsak for samhandling mellom pleie- og omsorgstjenesten og fastleger. Imidlertid har også sykehusene i alle regioner startet prosessen med å ta i bruk meldingene for samhandling med pleie- og omsorgstjenesten. Det forventes en sterk økning på dette området i Figur 1 Antall kommuner med elektronisk meldingsutveksling for utvalgte typer meldinger *Privatpraktiserende autorisert helsepersonell Kilde: Norsk Helsenett Selv om virksomheter har tilgang på meldingsutveksling, har det vist seg å være krevende å ta dem i bruk blant annet på grunn av manglende teknologikompetanse, ledelsesforankring og ressurser. Det pågår et treårig ( ) program 14 i regi av Norsk Helsenett for utbredelse av meldingene til alle kommuner for samhandling med fastleger og helseforetak. 14 Norsk Helsenett. Program Meldingsutbredelse. 95