Recovery og motiverende intervju Reidar P. Vibeto
Summeøvelse Hvordan ønsker jeg selv å ikke bli møtt i en setting hvor jeg vurderer eller blir utfordret på å foreta en viktig endring i livet mitt som også er vanskelig å snakke om? Snakk med sidemannen/kvinnen noen minutter
Recoverymodell Livet og hverdagen Biografi Personorientering Ressurser Erfaringsekspert Personlig mening Valgmulighet Erfaringskunnskap Egenkontroll Personlig ansvar I sosial kontekst Medisinsk modell Patologi og symptomer Sykdomshistorie Sykdomsorientering Behandlingstiltak Lege og pasient Diagnose Compliance/»lydighet» RCT studier Eksperter Profesjonelt ansvar Akontekstuell (Borg, Karlsson og Stenhammer, 2013, s. 21) Fra «pasientsentrert» til «personsentrert»
Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske og mindre etter det syke?»
Recovery Som en sosial og personlig prosess Recovery handler om å jakte etter resurser i seg selv, enten alene eller sammen med andre. Det dreier seg om å bygge på tro og håp om enten et bedre liv, å finne frem til omgivelser som gir styrke og næring til den psykiske helsen og tro på en meningsfull fremtid. Recovery handler ikke nødvendigvis om å bli kvitt symptomer eller problemer, men å leve et godt liv som innbygger i samfunnet (Karlsson & Borg 2015)
Recoveryteori Hipolito et al. (2011): Erkjennelse, her og nå, utvikling og vekst Ness et al. (2014): Et meningsfullt hverdagsliv, fokus på ressurser og fremtid, re-etablering av sosialt liv og gode relasjoner Biong (2015): Å bli tatt på alvor som hele medmennesker Biong (2016): Å bli en del av felleskapet Brekke et al (2017): bety noe for andre, bli godtatt i samfunnet, bli glad i seg selv, mestre hverdagen, utvikle seg som person (Hinder er dårlig bolig og økonomi)
Recovery i konteksten hverdagsliv Det å bli sett i konteksten hverdagsliv, gir mulighet til å forstå psykiske problemer som en integrert del av menneskers liv ( Borg & Davidson 2007) Brukere har behov for å bli møtt som aktør i eget liv,å bli sett på som i en hverdagssammenheng Vanlige samfunnsarenaer særlig egnet for bedring ( Borg 2009)
Recovery, relasjoner, mestring og positive følelser Trygghet gjennom relasjoner Trygghet i bolig Stolthet gjennom mestring Skryt som gjødsel til stolthet Vibeto, Borg, Sjåfjell, Biong & Karlsson, 2019
Troverdighet Erfaringsmedarbeidere Brobyggere i tjenestesystemer, lokalmiljø og samfunn (Borg et. al 2017) Vesentlig resurstjeneste og kunnskapsutvikling i psykisk helse (Rydheim & Svendsen 2014) Håpsbærere
Materielle forutsetninger som bidrag til recovery Kontinuitet Et sted å være Kameratstøtte Veien videre Et sted å hvile Å ha penger Tid Borg & Topor 2014
Musikk terapi Recoverorienterte tilnærminger Naturassistert behandling Dyreassistert behandling Fysisk aktivitet Uttrykksterapi Hjemmet som arena for oppfølging Samtaler og oppfølging der personen ønsker Gjøre noe helt normalt Er personen prateklar (innenfor toleransevindu), eller vil det være best å gjøre noe annet
Ressurskartlegging Kartlegging av brukers resurser er sentralt i recovery orientert praksis
Meningsfull aktivitet Aktiviteter kan fremme mestring og bør tilrettelegges og tilpasses slik at hver enkelt for en opplevelse av å bruke sine ressurser og oppleve mestring Arbeid som viktig kilde til recovery
Tilhørighet/deltakelse Å bli en del av flokken: Vi, ikke vi og de andre Rusavhengige er i en flokk sammen med andre rusavhengige Står det en ny flokk klar til å ta i mot den dagen man starter et rusfritt liv?
Identitet Ønsker jeg å se på meg selv som hjelpetrengende med begrensede ressurser, eller som en har resurser og mestrer på ulike plan
Grunnsteiner i hjelperelasjonen Likeverd- bevissthet rundt dette i hjelperelasjon. Alle mennesker har lik verdi Samarbeid- Forandring kan ikke tres ned over hodet på folk. Det må komme fra personen selv Anerkjennelse- relasjonen må være innrammet i en gjensidig anerkjennelse (Schibbye, 1996)
Søren Kierkegaard Skal man hjelpe en annen, må man først finne ut hvor han er, og møte han der. Dette er det første bud i all sann hjelpekunst. For å hjelpe en anden må jeg kunne forstå mere en han, men først og fremst må jeg forstå det han forstår.
Kjernen i MI Empati/empatisk lytting evnen til å ta den andres perspektiv kombinert med evnen til å fange opp, hente frem og forsterke endringssnakk utgjør kjernen i Motiverende Intervju
Fremkalle og forsterke endringssnakk Rulle med motstand Strategier Diskrepans Prosesser: Engasjere Fokusere Fremkalle Planlegge Ambivalens Usikker Skalering 1-10 Kom.ferdigheter: Åpne spørsmål Bekreftelser Refleksjoner Oppsummeringer Handlingsplan U.T.U. Utforske Tilby Utforske Styrke mestring Endrings -snakk Holdninger Optimisme Aksept Lytte Partnerskap Respekt Empati Åpen innstilling Autonomi/selvbestemmelse Interesse Inspirert av: Holm Ivarsson
Prosesser Fire grunnleggende prosesser i endringsarbeidet: Engasjere Det relasjonelle grunnlaget, etablere en god samarbeidsrelasjon Fokusere Den strategiske retningen, etablere og holde fokus Fremkalle/ hente frem Forberedelse til forandring, avklare og styrke klientens motivasjon Planlegge Broen til forandring, lage konkrete planer for endring
Skal vi danse MI er dansing, ikke bryting Miller/Rollnick Dato - Forfatter
Kommunikasjonsferdigheter Gode kvalitative spørsmål (lukkede og åpne) Bekreftelser Refleksjoner / Speiling Oppsummeringer
Bekreftelser Å kjenne seg bekreftet i møte med rådgiver er viktig for at klient skal oppleve tillit For å kunne bekrefte på en støttende måte, kan det være hjelpsomt for rådgiver å huske på å se etter det som fungerer og er positivt hos klient Bekreftelse gjennom både verbalt og ikke verbalt Dato - Forfatter
Enkle Gjentakelse. synonymer Komplekse Refleksjoner Refleksjon av underliggende mening, følelser eller tanker Dobbeltsidige Tar hensyn til flere perspektiver, ambivalens, både og, samtidig som. Forsterker endringssnakk
Strategier Noen strategiske grep, hvor man gjør bruk av de grunnleggende kommunikasjonsferdighetene. Sentrale MI strategier: Fange opp, fremkalle og forsterke endringssnakk Utforske ambivalens, verdier, diskrepans UTU utforske og tilby informasjon Meny - agenda Bruk av skaleringsspørsmål Håndtere motstand Vende blikket bakover/fremover i tid - spørre om tidligere erfaringer/hvordan livet vil se ut fremover hvis eller hvis ikke man foretar denne endringen
Endringssnakk Brukerens eget uttrykte språk som er et argument for endring Det sentrale i MI er å legge merke til og respondere på endringssnakk - Whenever you hear change talk, don t just sit there. Dato - Forfatter
Endringssnakk Fremkalle endringssnakk Hvis du hører endringssnakk, gjør mer av det du har gjort. Hvis du støter på vedlikeholdssnakk og motstand i relasjonen, prøv noe annet. Når du først vet hva du skal lytte etter, vil brukeren umiddelbart gi deg løpende feedback og hjelpe deg til å forbedre dine ferdigheter.
Endringssnakk Forberedende Mobiliserende Ønske Evne Grunner Behov Forpliktelse Aktivering Ta skritt Dato - Forfatter
Motstand I den siste utgaven av Miller & Rollnick s Motivational Interviewing Helping People Change er det tradisjonelle motstandsbegrepet brutt ned i to komponenter: Saksmotstand Relasjonsmotstand Denne definisjonen av motstand plasserer mer ansvar hos rådgiver både når det gjelder å være åpen for at motstanden kan handle om relasjonen, og når det gjelder å håndtere motstand på konstruktive måter.
Håndtering av motstand Begrepet «rulle med motstand» er tradisjonelt innen MI. Dette innebærer at man praktiserer holdningssettet i MI og bruker kommunikasjonsferdighetene strategisk: Vise respekt og aksept Ta utgangspunkt i klientens autonomi Lytte, ta klientens perspektiv, kommunisere empati Tåle ambivalens og motstand Ikke gå i forsvar HOLDNINGER KOMMUNIKASJONS- Ikke argumentere, ikke forsøke å overbevise Ikke klandre, ikke bruke ironi FERDIGHETER Bruke åpne spørsmål, refleksjoner, bekreftelser
MI og følelser Snakke om følelser ved bruk av MI Åpne utforskende spørsmål Refleksjoner for å speile følelser, både direkte uttalte(enkel refleksjon) og underliggende følelser(kompleks refleksjon)
Mi som recoveryutløser Enkeltmennesket har selv svarene eller kan finne dem, men kan trenge hjelp til å aktivere dem i form av nye tenke- og handlemåter MI-samtaler er en prosess for å frigjøre og utvikle menneskers ressurser og styrke deres selvbestemmelse og autonomi MI er en personsentrert og guidet metode for kommunikasjon med mål om å tydeliggjøre og forsterke personens egen motivasjon til en (positiv) forandring
Mi fokus på motivasjon MI-recovery Hjelpe personen til å reflektere over egen motivasjon Hente frem og forsterke endringssnakk Lytte til og utforske personens innstilling, tankesett og syn Det kan være nødvendig med bekymring for det som er nå, og håp og tro på endring
MI -recovery Etablere atmosfære og samarbeid Hente frem syn på, innstilling til forandringen Møte svaret og ta det videre med hjelpsomt gjensvar Hjelperens gjensvar avgjør fortsettelsen Ved motstand skal vi rygge og romme ambivalens Vi skal håndtere motstand og forsterke endringssnakk Vi må lete etter mulig motivasjon i et regnbuesvar ( Christina Nasholm)
Mi er ikke manualstyrt Mi og recovery Kompleks refleksjon gir ny mening og skal gi personen tid til å tenke Åpent motivasjonshentende spørsmål: Hvordan ser du på dette? Hvis du skulle til å endre? Stillhet gir rom for endringstanker Christina Nasholm
Mi- mål,håp og drømmer I recoveryorientert praksis tar man utgangspunkt i personens, mål, håp og drømmer MI kan være et verktøy til hjelp for at personer kan få oppfylt sine mål MI kan bidra til fortgang i å nå målene, noe som igjen kan bidra til styrket håp for fremtiden
Hemmeligheten
MI verktøykasse Link til MI verktøykasse som ligger ute på vår nettside: http://www.korus-sor.no/verktoy/mi/ Start gjerne med del 1 Tips til trening og implementering http://www.korus-sor.no/wp-content/uploads/2016/10/del-1-tips-til-trening-og-implementering- 1.pdf
Bolig for velferd https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/bob y/nasjonal_strategi_boligsosialt_arbeid.pdf
Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor