«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing)
|
|
- Grethe Brekke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong
2 Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life
3 Pat Deegan:.Dette er et av de viktigste paradokser ved recovery: Gjennom å akseptere hva vi ikke kan gjøre eller være, så begynner vi å oppdage hva vi kan være og hva vi kan gjøre. Derfor er recovery en prosess. Det er en måte å leve på. Det er en holdning og en tilnærmings-måte til de daglige utfordringer
4 =related Hjelp med mål om «å komme seg» er å fokusere levekår og folks relasjonelle og eksistensielle forhold. Det er å hjelpe med utg.p. i folks egne verdier, ressurser og mening av problem/løsning.
5 Ideologisk Teoretisk Praktisk Boston Centre PR, Pat Deegan Yale University, Larry Davidson University of London, Mike Slade University of Stockholm, AlainTopor ImROC, Geoff Shepherd Senter for psykisk helse og rus, HBV
6 Ideologisk - Liv er endring. Å skape seg et liv. - Alle kan «komme seg». Humanistisk p. - Det du gjør for deg selv for å bli bedre - Kontekstavhengig (hva får frøet til å gro) - WHO: Ottawa charter om helsefremme : Utfordrer den profesjonelle makten
7 Teoretisk Anthony (1993): «En personlig prosess med forandring av holdninger, verdier, mål, ferdigheter og roller. En måte å leve et tilfredsstillende liv, på tross av begrensninger. Involverer ny mening og hensikt med ens liv. Man vokser, på tross av virkningene av lidelse»
8 Teoretisk Leamy et al. (2011): Tilhørighet, Håp, Identitet, Mening, Empowerment Ness et al. (2014): Et meningsfylt hverdagsliv, fokus på ressurser og fremtid, re-etablering av et sosialt liv og gode relasjoner Biong (2015): Å bli tatt på alvor som hele medmennesker Biong & Soggiu (2015): Å ta tingene i henda og gjøre noe med det
9 Hva initierer og vedlikeholder natural/total recovery ved rus: Critical events (Ludwig, 1975) Attitudinal changes (Klingemann, 1992) Cognitive processes (Sobell, 1993) Reorientation of behaviour (Waldorf et al., 1981) Environmental influences (Waldorf, 1983) New social roles (Klingemann/Sobell, 2007) family life/job (dahl, 2015)
10 Teoretisk (tre betydninger) 1. En spontan/naturlig hendelse (mål) 2. Konsekvens av planlagte tiltak (mål) 3. Selv om man har funksjonssvikt og symptomer har man håp og ambisjoner om å leve et godt og meningsfylt liv- og handler for å nå dette (prosess)
11 Prosess (alltid individuell, men også sosial): - Moratorium (venter, tilbaketrukket) - Oppvåkning (alt er likevel ikke tapt) - Erkjennelse (vendepunkt; relasjon, håp) - Gjenoppbygning (av seg selv/sine roller) - Vekst (et meningsfullt liv med andre)
12 Teoretisk Beslektede begreper og teorier: - empowerment - mestring - livskvalitet - velvære - resiliens og self-management - salutogenese (helsens opprinnelse)
13 Teoretisk 8 grunnleggende antakelser: - Bedring kan opptre uten profesjonell intervensjon. Vendepunkt/håp. - Tilgang til folk som tror på en og er tilgjengelige («peers»/likemenn) - Bred forståelse er nødvendig - Bedring kan opptre selv om sympt. er der/kommer tilbake
14 Teoretisk (antakelser forts.) - Bedring forandrer frekvens og varighet av symptomer - Bedring er ikke en lineær prosess - Innebærer også å komme seg igjen fra konsekvenser av lidelsen/stigma - Bedring betyr ikke at man ikke har/hadde en ruslidelse
15 Verdier: Praksis (THIME): Person-orientert Identitet og sosiale roller Partnerskap Tilhørighet Valg Mobilisere egenkraft Anerkjennelse Håp og mening Ikke-krenkelse Personlig vekst
16 Recovery orientert PRAKSIS, jfr Hummelvoll (2012) Det personlige (identitet): - Re-definering av «seg selv» - Forholdet til lidelsen(e) (erkjennelse) - Symptommestring (triggere)
17 Praksis Det relasjonelle (jeg-du fellesskapet): - Hjelpende relasjon (håp, det lille ekstra) - Gjenvinne kontroll (dele makt) - Nettverk (sosial inkludering)
18 Praksis Det sosiale (roller, jeg vs samfunnet): - Overvinne stigma. «Likemannsarbeid» - Delta i meningsfulle aktiviteter - Samfunnsmessige plikter og rettigheter
19 Praksis Det spirituelle (mening): - Håp/håpefullhet, forpliktelse, fellesskap - Spirituell/kunstnerisk praksis - Modning gjennom motgang, helhet - Tilhørighet i/med naturen
20 Prinsipper for bedringsorientert praksis: Verdsett personens «stemme». Narrativ Lytt til personens språk. Metaforer? Unngå kategoriseringer. Person-først.. Likeverd, samarbeid og valg Fremhev den personlige kunnskapen Vær åpen og tenk bredt om løsninger
21 Prinsipper: Bruk «verktøy» personen har, før egne Forestille dere neste trinn. Aktørskap. Gi tid Erkjenne at forandring er u-unngåelig, og at personlig vekst krever andre valg og andre handlinger
22 Mulige måleinstrumenter: Stages of Recovery Instr. (STORI) Recovery Assessment Scale (RAS) Mental Health Recovery Measure (MHRM) Person-Centred Planning Quest. (3) INSPIRE Livskvalitet (norsk versjon i ACT-eval.)
23 HVORDAN GJENKJENNE EN BEDRINGSORIENTERT PRAKSIS? Davidson & Tondora (2009) INNHOLDET I PERSONLIG OG SOSIAL RECOVERY Leamy et al., 2011; Ness et al., 2014 KLIENT- OG RESULTATSTYRT PRAKSIS (KOR) Nebb et al., 2010
24 HVORDAN GJENKJENNE EN RECOVERY- ORIENTERT PRAKSIS? Fokusert på egne mål, verdier og preferanser? Fokusert på egne interesser og ressurser? Plan for hva som skal skje? Egne/andres bidrag? Oppgaver og ansvar vedk selv har tatt på seg? Blir planen emdret jfr nye mål/behov? Er planen forståelig og i et språk som er tilgjengelig? Støtter planen egen kontroll og egne valg? Us om hjelpen ytes på en respektfull/verdig måte? Bidrar hjelpen til å øke livskvaliteten? Var det du gjorde til hjelp? Fortalt om alternativer?
25 HVORDAN GJENKJENNE EN RECOVERY- ORIENTERT PRAKSIS? Implikasjoner for praksis: Arbeide med håp, person- og familieorientert, tilby valgmuligheter, belyse og bekrefte vekstmuligheter, fremme aktørskap, bygge på ressurser og styrker. Utfordringer for systemene: Heterogenity, a long-term perspective, a development framework, process & continum more than outcome, peer-support, family & spirituality
26 Strategier for recoveryorientert tjenesteutvikling 1. Felles kompetanseutvikling 2. Kulturendring i tjenestene 3. Erfaringskonsulenter i tjenestene 4. Andre kartleggings- og evalueringsverktøy 5. Andre resultatmål (Borg, Karlsson & Stenhammer, 2013)
Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerPerspektiver på bedringsorientert omsorg
Perspektiver på bedringsorientert omsorg ISPS fagkonferanse, Hamar 23/1-2015 Jan Kåre Hummelvoll Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bedring som personlig reise Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne
DetaljerSenter for psykisk helse og rus
Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid
Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,
DetaljerSenter for psykisk helse og rus
Senter for psykisk helse og rus Om sko, metaforer og betydningen av phronesis. Stian Biong, 20.11.2014 28.11.2014 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE HELSE OG OG RUS RUS
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske og mindre etter det syke?» Recovery Recovery handler om å jakte etter resurser i seg selv, enten alene eller sammen med
Detaljer«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA
«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-
DetaljerRecoveryorienterte praksiser en introduksjon
Recoveryorienterte praksiser en introduksjon Recovery historiske røtter og ulike forståelser Hva innebærer recoveryorientert hjelp? Hvor starter vi? Laurie Curtis (1998) Recovery er en prosess Det handler
DetaljerBrukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland
Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland NAPHA ved Gretha Evensen Hva vi skal snakke om Hva er Napha Brukerorienterte tjenester Hva sier Helsemyndighetene Hva er og hva
DetaljerModell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer
Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Utviklet ved Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Publisert i artikkelen: Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong,
DetaljerMestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken
Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Hvem er jeg? Utdannet ergoterapeut i Oslo i 1984 Jobbet i psykisk helsevern på
DetaljerVerdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland
Verdigrunnlag for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland 2 Mange aktører i ulike roller Vi er personer med psykiske helseutfordringer eller avhengighetsproblematikk, pårørende, bruker- og
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerRECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?
RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!? Hva er det ikke? En egen teoretisk modell En egen terapiform Noe som gjør at annen kunnskap ikke er viktig Snarere er det noe som gjør at all den kunnskapen vi har og alle
DetaljerRecovery personers erfaringer med hva som hjelper
27. 28. august 2015 Scandic Fornebu Recovery personers erfaringer med hva som hjelper Marit Borg Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Ves:old Tema i fokus Recovery historiske rø9er
DetaljerOttar Ness
Ottar Ness ottar.ness@ntnu.no Konferansen Relasjoner i ord og handling 11. mai 2017 1 Verdigrunnlaget i Opptrappingsplanen En person med psykiske problemer må ikke bare ses som pasient, men som et helt
DetaljerModell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid
Modell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid Ottar Ness Ottar.ness@hbv.no 19.10.2015 CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABuSE, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerHvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet?
Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet? Seminarledere: Avdelingsleder Anne Beate Sætrang, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus og Klinikksjef Eva Karin
DetaljerMåling av recovery INSPIRE. Tor Helge Tjelta Bydel Gamle Oslo Ledernettverk psykisk helse
Måling av recovery INSPIRE Tor Helge Tjelta Bydel Gamle Oslo Ledernettverk psykisk helse 10.02.2017 Recovery - INSPIRE Tor Helge Tjelta Lokalt Utviklingssenter for psykisk helse- & rusarbeid i Bydel Gamle
DetaljerVelkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse
Velkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse Recovery er brukernes grep om egen bedringsprosess Recovery påvirker tjenesteutviklingen Tjenestenes innretning og forståelse av Recovery
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerBrukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver
Brukeren skal være viktigste aktør Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver «Sammen om mestring» Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne Verktøy for kommuner og spesialisthelsetjeneste
Detaljer«Recoveryverksteder - fellesarenaer for utvikling, samarbeid og kunnskap»
«Recoveryverksteder - fellesarenaer for utvikling, samarbeid og kunnskap» Recoveryverksteder i Asker > Et samarbeid mellom Høyskolen i Buskerud og Vestfold, Asker kommune med støtte fra Ekstrastiftelsen,
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerHøringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne
Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning
DetaljerModell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer
Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Utviklet ved Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Publisert i artikkelen: Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong,
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerMålet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske storting 1998)
Opptrappingsplanen for psykisk helse Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske storting 1998) Psykisk helse En levekårsreform Mennesker med psykiske problemer
DetaljerRecovery og motiverende intervju. Reidar P. Vibeto
Recovery og motiverende intervju Reidar P. Vibeto Summeøvelse Hvordan ønsker jeg selv å ikke bli møtt i en setting hvor jeg vurderer eller blir utfordret på å foreta en viktig endring i livet mitt som
DetaljerNETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten
NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk
DetaljerGenerasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
DetaljerMetaforer noen dør med
Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde
DetaljerEn veileder for alle ansatte i Mestringsenheten
Sandnes i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn Mestringsenheten En veileder for alle ansatte i Mestringsenheten «Vi møter personer med individuelle drømmer, verdier, ønsker og utfordringer» Steinar
DetaljerRecovery og samhandlende praksiser
Recovery og samhandlende praksiser Fylkesmannens fag- og erfaringskonferanse 6. des, 2017 Tore Dag Bøe Universitetet i Agder Patricia Deegan Fra «schizofren» - til å reformere psykisk helsefeltet «My humanity
DetaljerTilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling
Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerHelsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom
Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerNy brukerrolle - ny fagpersonrolle. Recoverynettverk Rogaland februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA
Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle Recoverynettverk Rogaland 14.-15. februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA 2 Ei blid sol og rom for å utfordre komfortsonen Vi må bort med skråsikkerheten -
DetaljerHvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»
Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen
DetaljerSalutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver
Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver Salutogenese - å fremme og opprettholde helse og velvære Aaron Antonovsky Ordet kommer av saluto:
DetaljerUtvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008
Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller
DetaljerRecovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerRegionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring. Espen Enoksen Daglig leder
Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring Espen Enoksen Daglig leder Oppdraget: Å fremme forskning og kunnskapsformidling og
DetaljerRecovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth
Recovery fagkonferanse Bergen, mai 2017 MI som recovery orientert samtale form Psykolog Tom Barth tom.barth@allasso.no MI - motivational Interviewing motiverende intervju Miller, W.R. & Rollnick, S.:Motivational
DetaljerErfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv
Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv Åpen dag, Forum for rus og psykisk helse, 9. mars 2018. Tone Ringdal, Mottaksteam, Enhet for rus og psykisk helse, Horten kommune Litt om oss
DetaljerInnhold 2. Hei! 3. I møte med deg 4 DEL 1: STARTSAMTALE 5. Hvor er jeg nå? 8. Eksempel på en prosess 9. Dine verdier 10. restart selv score nr 1 13
1 Innhold 1 Innhold 2 Hei! 3 I møte med deg 4 DEL 1: STARTSAMTALE 5 Hvor er jeg nå? 8 Eksempel på en prosess 9 Dine verdier 10 restart selv score nr 1 13 DEL 2 GRUPPE 14 Fem områder 15 Tilhørighet 16 Leve
DetaljerHvordan skape recoveryorienterte tjenester i en kommune? Mange bekker små blir en stor å om 15 års utviklingsarbeid i Bergen
Hvordan skape recoveryorienterte tjenester i en kommune? Mange bekker små blir en stor å om 15 års utviklingsarbeid i Bergen Audun Pedersen Spesialrådgiver psykisk helse Bergen kommune 11. Mai 2017 NOTHING
DetaljerVernepleierkonferansen «Sånne som deg sånne som meg»
Vernepleierkonferansen 04.02 2019 «Sånne som deg sånne som meg» Skjebnesvangre øyeblikk «Det mest skjebnesvangre øyeblikket i et menneskes liv er når spedbarnet slår opp øynene på stellebordet og ser hvilke
DetaljerRecovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling
Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling Fra rapporten: Insentiver for god samhandling i lokalbasert rus og psykisk helsearbeid Ottar Ness Høgskolen i Sørøst-Norge Kristian
DetaljerRecoveryorienterte praksiser - hva og hvordan?
Recoveryorienterte praksiser - hva og hvordan? Bengt Karlsson, professor og leder av Senter for psykisk helse og rus, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge Studiested Drammen.
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerMusikkterapi. en reise fra pasient til livsmestrer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos
Musikkterapi en reise fra pasient til livsmestrer Hans Petter Solli & Angelica Kjos Ragnar Aalbu Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Musikkterapi «fremmer
DetaljerRecovery erfaringer fra Sandnes
Recovery erfaringer fra Sandnes Steinar Trefjord, mestringsenheten, Sandnes kommune 15.11.2016 Begrepet recovery og recoverystøttende praksis Personlig recovery Anthony 1993 Namsos Frykt Lov-plattform
DetaljerSEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss
SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerHistorikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til?
Recovery perspektiver og praksiser Historikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til? Recovery 1) Røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart
DetaljerEndringsfokusert rådgivning
Endringsfokusert rådgivning Hvordan fremme adferdsendring hos mennesker som av helsemessige årsaker trenger endre livsstil - med utgangspunkt i den enkeltes situasjon og forutsetninger? Elin Amrud Intensiv-
DetaljerHvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1
Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager
DetaljerMusikk og eldrehelse
Musikk og eldrehelse Musikkterapeutens arbeid, består i ved hjelp av musikkaktiviteter å tilrettelegge forholdene slik at den enkelte klient får mulighet til å utvikle sine ressurser Hva er musikkterapi?
DetaljerLedelse i et humanistisk perspektiv
Ledelse i et humanistisk perspektiv En leder som vil ha medarbeidere som presterer kan følge følgende oppskrift: styr etter verdiene, gi korrektiver og oppmuntring i forhold til disse, ikke til resultatmålene
DetaljerErfaringer med handlingsorientert forskningsarbeid. Arild Granerud, førsteamanuensis og Bengt Eriksson, professor,
Erfaringer med handlingsorientert forskningsarbeid Arild Granerud, førsteamanuensis og Bengt Eriksson, professor, Handlingsorientert forskningssamarbeid Fokuserer på at kunnskapsdannelsen skjer: I praksis
DetaljerDEL 1 DIALOGISK EKSISTENS å bli til gjennom samspill... 29
Innhold Forord... 9 Nils Christies forord til utgaven fra 2000... 11 Kapittel 1 Psykisk helsearbeid å skape tid og rom for hverandre... 13 Psykisk helsearbeid i endring... 17 Fra brukermedvirkning til
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerTrinn 2. Organisasjonskultur
Trinn 2 Organisasjonskultur Aud.Ornes@bufetat.no 2 aud@wewill.no 3 Aud.Ornes@bufetat.no 4 Birkenes kommune: Trygghet og trivsel VERDIER: SPREK EKTE DYKTIG 5 MÅL FOR TRYGGE VOKSEN SATSINGEN Aud.Ornes@bufetat.no
Detaljer05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)
Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,
DetaljerJobbResept Helse Fonna. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.
Samfunnsperspektiv Et inkluderende arbeidsliv er et svært viktig mål for regjeringen: De ønsker at mennesker med psykiske lidelser i størst mulig grad skal få bruke sine ressurser i arbeidslivet, og at
DetaljerEn kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla
Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og
DetaljerRecovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014
Recovery- orientert praksis Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 2 Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er
DetaljerHelsefremmende oppvekst
Helsefremmende oppvekst Hvordan stimulere fysiske og psykiske friskfaktorer på barnets arenaer? 19.Januar 2017 Inger Elisabeth Borge De fleste har det bra! Inger Elisabeth Borge 1 Ung i Telemark 2015 87
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten
DetaljerDagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det
DetaljerHelsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning
Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter
DetaljerNETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012
NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor
Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens
DetaljerSalutogenese - helsefremming og mestring med friluftsliv i psykisk helsearbeid
Salutogenese - helsefremming og mestring med friluftsliv i psykisk helsearbeid Faglig rådgiver Trond Asmussen 12.05.2017 En «heldiggris» som ble introdusert til natur og friluftsliv som en ressurs tidlig
DetaljerErfaringer og tiltak fra OT/PPT
Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerOm håp og håpefull praksis. Stian Biong, LPP Bergen,
Om håp og håpefull praksis Stian Biong, LPP Bergen, 24.08.13 Faglig utgangspunkt: ideologi 1986: Helse er en ressurs i dagliglivet, og å fremme helse er en prosess for å sette folk istand til å ta (mer)
DetaljerÅrsplan Båsmo barnehage
Årsplan -2019 Barn og barndom Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt.
DetaljerDagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Den gode dagen «Sterke fellesskap er den beste grunnmur for den enkeltes
DetaljerHelt ikke stykkevis og delt
Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)
DetaljerFaktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og
Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerPsykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi
Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge
Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge - et nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? - Nasjonal plan for selvhjelp - Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver
DetaljerOmsorg til personer i sårbare situasjoner
Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen
DetaljerRøroskonferansen 25. mai 2016 Hva skapte bedring i mitt liv?
Røroskonferansen 25. mai 2016 Hva skapte bedring i mitt liv? Av Tommy Sjåfjell Fylkesleder A-larm Oslo/Akershus Telefon: 47 29 10 63 Mail: tommys@a-larm.no Det mest skjebnesvangre øyeblikket i et menneskes
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
Detaljer