Erfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen



Like dokumenter
Fagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen

Arbeidsgiverstrategi

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT

Lederkonferanse 6 juni Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

erpolitikk Arbeidsgiv

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

KOMPETANSE- OG REKRUTTERINGSPLAN I OMSORGSPLAN 2015 Vedtatt i administrasjonsutvalget skal rulleres årlig i adm-utvalget

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

Seniorpolitikk for Norges musikkhøgskole

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak,

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

Ungdomstrinn- satsing

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Talentutviklingsprogrammet

Lokal lønnspolitikk. Ut fra HTA kap. 3.2, utledes en lokal lønnspolitikk med tilhørende bruk av kriterier.

1. Oppsummering Kompetansehjulet i Follo (KHF) Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene Forankring og samarbeid 4

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Mot til å møte Det gode møtet

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

Hovedprosjekt heltid/deltid Helene Nilsen

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

v/kommunalsjef Irene Lunde

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø. «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere»

Det ledelsen setter fokus på - blir kultur Ved Eric Nonseid, organisasjonspsykolog Hjelp24 BHT

Arbeidsmiljøkurs, Geiranger Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte

Velkommen. til veiledersamling Veiledersamling Tidlig inn

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Søknad om læreplass i Asker kommune i.fag

Stort ansvar (god) nok læring?

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Personalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune. Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

La din stemme høres!

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Deltakernes kommentarer og bidrag

Oppdatert utgave 14. januar S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Britt Velsvik Leder Bemanningssenteret

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Prosjektet vurdering for læring.

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Utdanningsvalg i praksis

Fastlegen som LAR-behandler: løpegutt/løperjente eller likeverdig samarbeidspartner? Dagfinn Haarr 9. mars 2006 Bjørvika

: : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING

LIVSFASETILPASSET PERSONALPOLITIKK SENIORMEDARBEIDER MÅL, TILTAK OG RETNINGSLINJER I SENIORPOLITIKKEN HOS LUNNER KOMMUNE

1. studieår vår mellomtrinn

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

TEMAKONFERANSE SAMORDNET INNSATS FOR VOKSNES LÆRING HVORDAN KAN ARBEIDSGIVERE LEGGE TIL RETTE FOR Å TA FAGBREV PÅ JOBB? V/RÅDGIVER HARALD PEDERSEN

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Arbeidsgiver politikk

INNHOLDS- FORTEGNELSE

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Vurdering for læring

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Medier og kommunikasjon

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr , revidert juli 2012)

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

UTDANNINGSVALG klassetrinn

Bjarne A.Brøndbo Daglig leder/ Eier

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

Transkript:

Erfaringer med kompetanseutvikling Jubileumskonferanse Narvik Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes med rett kvalitet gjennom effektiv ressursbruk Fornøyde brukere av kommunens tjenester Å skape en sunn og god organisasjonskultur At kommunen framstår som en attraktiv arbeidsplass med ansvarlige ledere og medarbeidere Å sikre kommunen nødvendig kompetanse for å nå vedtatte mål. Å fremme arbeidsglede og stolthet over eget og andres arbeid. Å stimulere til kreativitet og nytenkning. At den enkelte ansatte får anvende sine menneskelige ressurser så optimalt som mulig i ulike faser av yrkeskarrieren

Kompetanse- og rekrutteringsplan Hjemlet i Omsorgsplan 2015 Hvem planen omfatter, inkludert tilstøtende tjenester Hvilke mål vi har for arbeidet: bl.a. etikk, samordning av tiltak og gjennomføring, synliggjøre kompetansebygging og karriereveier, styrke hver enkelt og organisasjonen Fakta: oversikt over ansatte og utdanning og forventede pensjonister Utfordringer i kommunen Kritiske suksesfaktorer Plan over utdanning: For høyskolepersonell For personell med yrkesfaglig utdanning For personell uten formell utdanning Viktig kompetanse framover: Samarbeids-, endrings- og forhandlingskompetanse. Være trygge i fag og rolle.

Erfaringer med fagskolen, deltakere og ledere Vi klarer å stå i vanskelige situasjoner har handlingsvalg Jobbe langsomt kan gå litt unna Vi har styrket mellommenneskelig kompetanse Tør å lytte til pasientene blitt mye tryggere Det var arbeidsgiver som ville jeg skulle gå hun så meg Det er en aha-opplevelse å koble teori og praksis slik vi har lært nå Det er lettere å stå i jobb. Tenker da også forebyggende mot sykdom Jeg har lyst på utdanning og vet at jeg kan få mulighet når det passer for meg. Dette er en vinn vinn situasjon Vi må ha kompetanse for å møte samfunnets forventninger Vi må satse på den enkelte ansatte, se den enkeltes muligheter Min antagelse: Ha mulighet for den enkelte på alle nivåer til å få kompetanse, må ikke bli for store gap for å få til en kultur for læring og endring. Viktig å bygge kultur som er motivert for læring og endring.

Hvorfor fagskole? Utdanne reflekterte yrkesutøvere Sikre den enkelte og samfunnets behov for ny kompetanse Samfunnsstrukturen endres, det forventes høy grad av kompetanse i alle ledd i helse- og sosial Kommunen har fått og får andre oppgaver Samhandlingsreformen Mer komplekse oppgaver Gi den enkelte ansatte mulighet for læring, mestring At de ansatte opplever å kunne være fleksible og møte samfunnets behov At den enkelte ansatte får flere muligheter til jobb

Struktur for kompetanseutvikling, for alle ansatte Planer for kompetanse i henhold til omsorgsplan 2015 Ha en kultur for endringskompetanse og læring, helhetstenkning Satse på alle grupper ansatte / faste og vikarer Lærlinger, vi har 25 lærlinger over to år. Målet er 30. Helsefag-, og barne og undomsarbeider utdanning. Opplæring i veiledning for praksisveiledere og ledere Fagskoleutdanning: palliasjon/psykisk helse/eldreomsorg, lage fagskole som passer i samhandlingsreformen Mulighet for videreutdanning for alle ansatte med høyskole 22 tatt videreutdanning i 2008 2009, 21 i 2009-2010. 25 ferdig med tverrfaglig spes.ped. halvårsenhet, ADHD, Ashberger, Tourette etc Kompetansefond enkeltpersoner søker støtte til utdanning Kompetanseheving gir i lønn.

Andre kompetansehevende tiltak Systematisk kvalitetsarbeid, Kvalitetsprosjekter i alle virksomheter i helse og sosial. Undervisningssykehjem Jevnlig intern-kontroll av egne tjenester Undervisningssykehjem med mange pasientnære prosjekter Etisk kompetanseheving Refleksjonsgrupper Partnerskapsavtaler: Med Stange videregående, de søker jobb og arbeider i kommunen i en uke Informasjonsmøter på ungdomskolen Partnerskapsavtale med Storhamar Videregående skole som fagskolen er en del av

Suksesfaktorer for gjennomføring Kommunen som bestiller Partneravtale med videregående skole Ledernes vilje og motivasjon for å lykkes med dette Ansatt lærlingkoordinator Lederne opplever at de har mye praktisk hjelp med elever, studenter. Avtalte besøk i ungdomsskolene, 8. og 9. klasse. Fagskolens evne til å være fleksible og evne til å ta individuelle hensyn. Lager individuelle løp for studentene. Bygge nettverk og gode relasjoner, der arbeidsgiver melder behov til tilbydere At studentene opplever at arbeidsgiver ser dem og bryr seg. Økonomi. Antagelse: bygge kultur for utdanning. Å kartlegge status og å lage en plan

Lærlingkoordinator Samarbeid med skolen helt fra VG I og VG II med besøk i skoleklassene. Organiserer praksis for lærlinger, helsefagstudenter og de som tar fagskolen Samarbeid med skolen, de har overgangsmøter, elev/bedrift Ansetter lærlinger Har oppfølging av lærlinger, individuelt gjennom samtaler. Her brukes positive erfaringer fraprosjekt vandreboka. Gir praktisk hjelp og støtte til lederne og veilederne på praksisstedene Egne nettverksmøter med lærlinger og veiledere Koordinerer flere av våre interne opplæringer, helsefag/fagskole Alt dette i samarbeid med veileder på den enkelte arbeidsplass

Gjennomføring av praksis for fagskolestudentene Det har vært en utfordring å lykkes med praksis i fagskolen. Erfaringene er: Psykisk helse: perm. med lønn praksis innenfor psykisk helsevern, vellykket Eldreomsorg /palliasjon: Prosjekter på egen arbeidsplass. En utfordring å sette av tid selv om leder støttet det. Med mange samtaler og velvilje ble det OK til slutt. De gjennomførte gode prosjekter i egen avdeling. Lønnet ulønnet permisjon? Økonomi. Helt ut fra egen arbeidsplass? Ha utviklingsprosjekter på egen arbeidsplass? Lengde på praksis? Opprette/frigjøre midler slik at studentene kan få perm. med lønn?