SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9410-5 Dato: 29.09.2014 HØRING: JERNBANEVERKETS PARKERINGSSTRATEGI PÅ STREKNINGEN LIER KONGSBERG â INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYRET Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommune er positive til at Jernbaneverket har utarbeidet en overordnet parkeringsstrategi og konkretisert dette for strekningen Lier Kongsberg. Drammen stasjon må behandles som en stasjon i kategori A i Jernbaneverkets overordnede parkeringsstrategi på grunn av Drammens størrelse og kompakthet. Drammen kommune støtter at det kan innføres brukerbetaling på stasjonene som er tilpasset de lokale prisforhold, når behovet for å regulere bruken av plassene tilsier dette. Drammen kommune støtter jernbaneverkets fokus på sykkelparkering som både skal være attraktiv og tilpasset volumet av reisende. Drammen kommune ber om følgende endringer innarbeides i rapporten Konkretisering av Jernbaneverkets parkeringsstrategi Lier Kongsberg : 1. På Drammen stasjon tilbys begrenset parkering på et kommersielt grunnlag. 2. Det åpnes for at parkeringskapasiteten for Gulskogen og Brakerøya stasjon kan søkes utvidet i samarbeid med næringslivet i området. Rådmannen gis fullmakt til å påpeke mindre faktafeil og ønsker om justering av tekst. Osmund Kaldheim rådmann á Bertil Horvli byutviklingsdirektør
â HØRING: JERNBANEVERKETS PARKERINGSSTRATEGI PÅ STREKNINGEN LIER KONGSBERG Hensikten med saken Jernbaneverket utarbeidet i 2010 en overordnet parkeringsstrategi ved jernbanestasjoner. Jernbaneverket har på bakgrunn av dette analysert og konkretisert parkeringsstrategi for ulike delstrekninger av jernbanenettet på Østlandet. Høsten 2013 begynte arbeidet med strekningen Asker (Lier) Kongsberg. Jernbaneverket har konkretisert parkeringsstrategien basert på analyser av stasjonene på strekningen, rapporten er deretter sendt de berørte kommunene for faglig kvalitetssikring, med frist for tilbakemelding satt til 01.10.2014. Drammen kommune har bedt om utsatt frist til 15.10.2014 for å kunne forankre tilbakemeldingene politisk. Hensikten med denne saken er å gi en tilbakemelding til Jernbaneverket på forslag til parkeringsstrategi for jernbanestasjonene i Drammen. Saksutredning Overordnede prinsipper Jernbaneverkets ansvar og rolle i forbindelse med tilrettelegging for parkering ved jernbanestasjoner er omtalt i diverse brev fra Samferdselsdepartementet, fra tidligere vedtak i Jernbaneverket og omtalt i dokumentet Styring og ledelse i Jernbaneverket, 2009. Fra Samferdselsdepartementet: Jernbaneverket er ansvarlig for at det er et tilfredsstillende parkeringstilbud ved stasjonene, basert på en overordnet plan, men den praktiske løsningen kan ivaretas av ROM Eiendom eller andre. Jernbaneverket har ansvaret for å fastsette parkeringsavgiften. Dersom det kan påvises et udekket parkeringsbehov og det er arealer ved stasjonen som eies av ROM Eiendom, har JBV (ihht gjeldene eiendomsavtaler) rett til å overta disse arealer, evt etter frikjøp/erstatning til leietaker. Valg av parkeringsløsning bør gjøres ut fra en vurdering av arealknappheten i området, flateparkering eller p-hus. JBVs samfunnsoppdrag og premissgiverrollen. JBV skal bidra til å utvikle et tilfredstillende parkeringstilbud ved stasjoner og fastsette parkeringsavgifter for faste togbrukere, basert på samfunnsøkonomiske prinsipper, og videre være premissgiver for bruken av offentlige arealer på stasjoner og knutepunkt. Basert på dette har Jernbaneverkets ledergruppe vedtatt følgende hovedprinsipper for parkeringsstrategi og prispolicy: I alle P-anlegg på stasjoner skal funksjonshemmede ha gratis parkering. På eksisterende flateparkeringsarealer skal parkering være gratis så langt anlegget har kapasitet. På eksisterende flateparkeringsarealer med utilstrekkelig kapasitet benyttes adgangskontroll/parkeringsbevis for å hindre fremmedparkering og så vidt mulig bringe tilbud og etterspørsel i balanse. Ved kapasitetsbegrensninger og nyinvesteringer fastsettes optimal kapasitet og parkeringsavgiften på grunnlag av en samfunnsøkonomisk analyse.
Parkeringstilbudets rolle og betydning fra Jernbaneverkets dokumenter Parkering er et virkemiddel i områder hvor kollektivtransporten har dårlig flatedekning og det er i hovedsak et tilbud til de som ikke kan gå, sykle eller reise kollektiv til stasjonen. Målet er at flere skal reise kollektivt inn mot de store byene, og hensikten er å bidra til å redusere trafikkavviklingsog miljøproblemene i byområdene. Parkering skal ikke være et bilfremmende tiltak som undergraver det lokale busstilbudet eller satsing på sykkel og gange. Målet er å fange opp de reisende tidlig i reisekjeden; dvs. at innfartsparkering bidrar til at de reisende velger en kort bilreise og lang togreise. Den reisendes byttemotstand øker jo kortere reisen er, og erfaring viser at potensialet for å kombinere ulike transportmidler er størst på reiser som varer over en halv time. Jernbaneverket har hovedfokus på daglige jobbreiser og pendlere; dvs. de faste togbrukerne. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke skal gi et tilbud til de som reiser mer sporadisk. Det er behov for å differensiere parkeringstilbudet på stasjonene ut fra lokale forhold som stedets karakter, togtilbudet, øvrig kollektivtilbud, framkommelighet i veisystemet osv. Jernbaneverkets konkretisering på strekningen Lier - Kongsberg Jernbaneverket har innført en klassifisering av stasjonene for å gi tydelige signaler om hva kundene kan forvente av omfang og kapasitet. Denne klassifiseringen får også betydning for hvilket parkeringstilbud som ønskes tilrettelagt. A. Store bystasjoner: I de største byene ankommer majoriteten av de togreisende stasjonen til fots, med sykkel, med buss/trikk/bybane, eller som passasjer i bil eller taxi. Mulighet for overgang er stor. Det er et mål å begrense biltrafikken i de større byene. Ønske om byutvikling for å bygge opp om kollektivknutepunktet er viktige hensyn i disse områdene. Videre vil arealknapphet og høy tomteverdi gjøre det vanskelig og kostbart å realisere omfattende utvikling av parkeringsplasser på store bystasjoner. Her er det tilrettelegging for av- og påstigning, korttidsparkering og sykkelparkering som blir det primære. Likevel bør det tilbys et minimumsnivå på parkering også her, men på et mer kommersielt grunnlag. B. Mellomstore by/tettstedsstasjoner: Andre mellomstore byer/tettsteder/knutepunkt fra 2 til 5 mil fra de største byene har oftest et meget godt togtilbud med høy frekvens (regiontog og lokaltog). Eksempler på dette er Lillestrøm, Ski, Drammen, Asker, Sandvika i øst, Arna, Voss, Bryne, Egersund i sør/vest og Stjørdal i nord. På disse stedene kan nabostasjoner til en viss grad kunne avlaste by-/tettstedsstasjonene, men det vil likevel være størst etterspørselen etter parkering der togtilbudet er best. Parkeringstilbud til pendlere og flytogkunder (i øst) bør tilbys på disse stedene, enten i p-hus eller som flateparkering der det er tilgjengelige arealer (se for øvrig pkt. 6). Disse stasjonene må differensieres avhengig av bystørrelse, bymiljø, trafikkbelastning og arealknapphet / ønske om byutvikling. Noen av plassene kan utvikles på kommersielt grunnlag. Pendlerparkering kan også utvikles på lokaltogstasjoner i by/tettstedsstasjonens influensrområde (se kat. C). Det må også tilrettelegges for av- og påstigning, korttidsparkering, HC-parkering og sykkelparkering. C. Bystasjoner på Intercity-strekninger: Pendlingsområdet rundt de større byene er relativt stort og mange av togkundene pendler daglig over 10 mil. Togtilbudet er regiontog (Intercity) som kun stopper i byene. Matebusstilbudet og korresponderende bussruter er mangelfullt flere steder og gangavstanden for stor til boligområdene utenfor byene. Et parkeringstilbud på disse bystasjonene vil være viktig. Det anbefales også å gå i dialog med fylkeskommunen for å sikre mulighet for bedre samordning med mating med buss. Hvilken parkeringsløsning som vil være
hensiktsmessig (flateparkering versus p-hus), og antall plasser vil avhenge av tilgang på arealer, byområdets karakter, kommunens planer etc. Innfartsparkeringen bør også ses i sammenheng med kommunenes parkeringspolitikk. Jernbaneverket bør ha et ansvar for å utvikle plassene i samarbeid med kommune, fylke og evt private/rom. Eksempler på byer i denne kategorien er Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Sarpsborg, Halden, Fredrikstad, Moss, Hamar, Lillehammer. Det tilrettelegges også for av- og påstigning, korttidsparkering, HC - parkering og sykkelparkering. D. Lokaltogstasjoner: På lokaltogstasjoner inn mot de største byene er togtilbudet ofte noe dårligere, men det er likevel mange reisende. Eksempler på slike stasjonerer er lokaltogstasjoner i Akershus mellom Ski og Holmlia i sørkorridoren, mellom Lillestrøm og Grorud i nordøstkorridoren, mellom Asker og Høvik i vestkorridoren. I øst ser vi at det flere steder er nådd kapasitetsgrensen og utvidelse er nødvendig. Her bør det primært tilrettelegges for flateparkeringsplasser, HC-parkering, sykkelparkering og mulighet for av- og påstigning. Det bør satses på parkeringsutvikling der atkomsten fra hovedvegnettet er god og hvor det er tilgjengelige arealer. E. Stasjoner/holdeplasser i spredt bebyggelse og/eller på fjerntogstrekninger: I spredtbygde strøk på Østlandet kan avstand fra bolig til stasjon være relativt lang og alternativt kollektivtilbudet dårlig. Det samme gjelder på underveisstasjoner på fjerntogstrekninger. Eksempler på dette er stasjoner/holdeplasser på ytre lokaltogstrekninger og fjerntogstrekninger. Eksempel Gjøvikbanen, Kongsvingerbanen, Østfoldbanens østre linje på Østlandet og på Bergensbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen. På stasjonene i de mer spredte bosettingsområdene bør det tilbys parkeringsplasser for fritidsreiser/jobbreiser, HCparkering, sykkelparkering og mulighet for av- og påstigning. I Jernbaneverkets konkretisering på strekningen Lier - Kongsberg på Drammen stasjon er klassifisert som kategori B stasjoner i mellomstore byer/tettsteder. Gulskogen og Brakerøya er klassifisert i kategori D stasjoner på lokaltogstrekning inn mot de store byene. I rapporten er det tatt høyde for at Brakerøya og Lier stasjoner erstattes av én ny Lierstranda stasjon, men også denne stasjonen er satt i kategori D. Drammen stasjon Påstigende: 4001-5000 Parkeringsplasser: 310 Sykkelparkering: 418 P-belegg: 100 % Bilp/påstigende: 10 % Sykkelp/påstigende: 9 % Stasjonen ligger i Drammen sentrum og potensialet for fortetting i området er stort. Bilparkeringen er full. Og nummerskiltregistreringer har vist at de fleste som parkerer her kommer fra bydeler i sykkelavstand og/eller med god kollektivdekning til stasjonen. Drammen er et godt utviklet knutepunkt med gode muligheter for overgang mellom buss og tog. Stasjonen har et svært godt togtilbud. Arealet som i dag disponeres til parkering er regulert til kombinert formål forretning/kontor/parkering/bolig. Fraværet av brukerbetaling på innfartsparkeringen undergraver lokalt kollektivtilbuds konkurransemuligheter og avgiften for oblat er kunstig lav sammenliknet med kommersiell parkering i omgivelsene. Det er godt opparbeidede sykkelveier inn mot stasjonen og sykkelparkeringstilbudet er også bra med nytt sykkelhotell. Mange av de øvrige stativene mangler imidlertid tak. Avgift på parkering ved stasjonen er kunstig lav og bør økes for å hindre fremmedparkering og for å heve terskelen for å kjøre bil til stasjonen. Jernbaneverkets anbefaling:
Bilparkering - opprettholde antall plasser Brukerbetaling - innføre månedsbetaling (priskat.iii, pris tilpasses lokal kontekst) Bilparkering - erstatte flateparkering med p-hus eller lokalisering lengre fra stasjonen Sykkelparkering - oppgradere med tak Sykkelparkering - utvide i takt med trafikkvekst, min. 20 % av ant. påstigende Sykkel - utrede pendlersykkelordning Gulskogen stasjon Påstigende: 401-600 Parkeringsplasser: 120 Sykkelparkering: 200 P-belegg: > 100 % Bilp/påstigende: 20 % Sykkelp/påstigende: 40 % Stasjonen ligger i et boligområde med gode gang- og sykkelveiforbindelser og nær Gulskogen kjøpesenter. Bilparkeringen er full. Mer enn 70 prosent av dem som i dag parkerer ved Gulskogen stasjon bor innenfor gang- eller sykkelavstand, men stasjonen har også tilreisende fra bydeler med god kollektivdekning slik som Konnerud og Solbergelva. De ansatte på kjøpesenteret har ikke dedikerte parkeringsplasser på senterets egne arealer, og dette kan bidra til noe fremmedparkering. I april åpnet et nytt sykkelhotell med plass til 120 sykler ved stasjonen. En slik oppgradering av sykkelparkeringen i kombinasjon med innføring av brukerbetaling vil gjøre sykling mer attraktivt, øke terskelen for bilkjøring og kunne frigi kapasitet til dem som av ulike grunner ikke har anledning til å gå, sykle eller reise kollektivt til stasjonen. Dette er i tråd med anbefalingene i Strategi for innfartsparkering i Buskerud og Buskerudbyen*, men i motstrid med anbefalingene som en arbeidsgruppe bestående av Jernbaneverket, NSB, Rom og Drammen kommune har kommet fram til**. Kommunen, Jernbaneverket og Rom har initiert et prosjekt for utvidelse av parkeringskapasiteten ved Gulskogen stasjon fra 130 til 253 plasser. Realiseringen av prosjektet er foreløpig uklart. Utvidelse av parkeringskapasiteten i en slik størrelsesorden anbefales ikke da økt biltrafikk til stasjonen vil forsterke framkommelighetsproblemene og trafikkbelastningen på det omkringliggende veinettet. Jernbaneverkets anbefaling Bilparkering - opprettholde innenfor areal som disponeres i dag Oblat - innføre Brukerbetaling - vurdere innføring av månedsbetaling (priskat.iii) Bilparkering - evt. utvidelse bør primært søkes løst med sambruk Gulskogen senter Sykkelparkering - utvide i takt med trafikkvekst, min. 20 % av ant. påstigende Billettsoner - påvirke sonestruktur for å avlaste Drammen (avstemmes nye bomsnitt) Brakerøya stasjon Påstigende: 201-400 Parkeringsplasser: 60 Sykkelparkering: 18 P-belegg: 100 % Bilp/påstigende: 20 % Sykkelp/påstigende: 5 % Stasjonen ligger i Drammen by med god nærhet til boligområdene nord for E18. Bilparkeringen er full. Hoveddelen av de reisende fra stasjonen bor innenfor gang-og sykkelavstand, men stasjonen har også en del tilreisende fra områder lenger unna slik som Svelvik og Konnerud. Både Svelvik og Konnerud har godt busstilbud til Drammen stasjon. Det er godt tilrettelagt for sykkel inn mot stasjonen langs elva, men ikke prioritert for sykkelframkommelighet på selve stasjonsområdet og sykkelparkeringen har dårlig standard. Gangforbindelsen til boligområdene i nord er dårlig. Innføring av brukerbetaling i kombinasjon med oppgradering av sykkelparkeringen kan gi flere syklende og derigjennom frigi kapasitet til dem som av ulike grunner ikke har anledning til å gå, sykle eller reise
kollektivt til stasjonen. Dette er i tråd med anbefalingene i Strategi for innfartsparkering i Buskerud og Buskerudbyen*, men i motstrid med anbefalingene som arbeidsgruppen bestående av Jernbaneverket, NSB, Rom og Drammen kommune har kommet fram til**. En framtidig billettsonestruktur som gjør det billigere å reise fra Brakerøya kan være med på å avlaste Drammen. Jernbaneverkets anbefaling: Bilparkering - opprettholde innenfor areal som disponeres i dag Brukerbetaling - innføre månedsbetaling (priskat.iii, pris tilpasses lokal kontekst) Sykkelparkering - etablere sykkelhotell iht. planer utarbeidet av Drammen kommune Sykkelparkering - utvide i takt med trafikkvekst, min. 20 % av ant. påstigende Sykkel - bedre framkommelighet på stasjonsområdet Gange - pådriver for bedre forbindelse på tvers av Strandveien Billettsoner - påvirke sonestruktur for å avlaste Drammen, må ses i sammenheng med nye bomsnitt Rådmannens vurdering Jernbaneverkets rapport med analyse og konkretisering av den overordnede parkeringsstrategien er i hovedsak et godt utgangspunkt for videre utvikling av jernbanestasjonene i Drammen. Rådmannen vil imidlertid peke på et par vesentlige punkter som må justeres før rapporten ferdigstilles. Generelt er det noen mindre faktafeil i rapporten som rådmannen vil gjøre Jernbaneverket oppmerksom på. For Brakerøya og Gulskogen stasjon angis det at det å innføre brukerbetaling er i motstrid med anbefalinger i et arbeid Drammen kommune gjorde sammen med Jernbaneverket, Rom Eiendom og NSB i 2012 (se vedlegg 3). Dette er ikke riktig, tvert i mot ble innføring av oblat anbefalt av samarbeidspartene i 2012. Rådmannen ber om rapporten rettes opp i henhold til dette, og støtter anbefalingen om at det innføres brukerbetaling tilpasset lokale prisforhold på alle stasjonene i Drammen. Rådmannen er tilfreds med at det legges stor vekt på utvidelse og kvalitetsheving av sykkelparkering på alle stasjonene, ut over det tilbudet som allerede er etablert. Drammen stasjon Drammen stasjon er blant Norges største stasjoner hva angår antall passasjerer. I tillegg har Drammen by en svært kompakt struktur sammenliknet med byer med samme innbyggertall, noe som gir byen svært godt potensiale for kollektivløsninger og gang/sykkelløsninger som betjener Drammens sentralstasjon. Dette gjenspeiles også i det høye tallet for reisende over Drammen stasjon, og den høye andelen av disse som allerede i dag reiser kollektivt. Ved å erstatte dagens flateparkeringsplasser ved stasjonen med næringsbebyggelse, kan man ytterligere øke antall reisende til/fra Drammen stasjon og andelen som reiser kollektivt. Dette kan bidra til økt innpendling og gi mer motstrømstrafikk, noe som utnytter tog som i dag har et noe spinklere passasjerantall enn den typiske pendlerretning inn mot Oslo / Akershus. Ved videre arbeid med parkeringsløsninger må det derfor tas utgangspunkt i at Drammen stasjon er å betrakte som en kategori A stasjon, noe som betyr at parkering tilbys på kommersiell basis. Med dagens parkeringsordning vil det være billigere å kjøpe månedsbillett for en kort strekning med tilhørende parkeringskort i forhold til å leie plass kommersielt for parkering i samme område. Dette gir uheldige konsekvenser. Det pågår en prosess mellom Jernbaneverket, Rom Eiendom og Drammen kommune for å finne løsninger for bilparkering for de få togreisende som har behov for
dette på Drammen stasjon. Denne løsningen må basere seg på at et slikt parkeringstilbud sikres, men at dette gjøres på kommersiell basis. Gulskogen stasjon I Jernbaneverkets rapport vises det til at pendlerparkeringsplassen er full, og at det står biler også utenfor oppmerkede plasser. Drammen kommune har i 2014, i nært samarbeid med Jernbaneverket, utarbeidet konkrete planer for utvidelse av parkeringsplassen fra 130 plasser til 253 plasser, sammen med en funksjonell og trafikksikker snuplass og kiss&ride-plasser. Det virker derfor underlig at Jernbaneverket i denne rapport anbefaler at parkeringskapasiteten for bil ikke økes. Rådmannen vil anmode Jernbaneverket om å arbeide videre med ulike løsninger for å styrke parkeringen på Gulskogen stasjon. Brakerøya stasjon Rådmannen er tilfreds med at Jernbaneverket anbefaler bygging av sykkelhotell også på Brakerøya stasjon, slik at alle stasjonene har et attraktivt og trygt tilbud til syklistene. Vedlegg: 1. Jernbaneverkets overordnede parkeringsstrategi, notat datert 06.04.2011 2. Konkretisering av Jernbaneverkets parkeringsstrategi Lier - Kongsberg, rapport datert 08.05.2014, sist revidert 28.08.2014 3. Drammen: Tilgjengelighet til jernbanestasjonene. Forslag til tiltak, rapport datert 29.06.2012 á