Underholder vi oss til døde?

sste SKUP 19. -21. mars 2010 skup.no På jobb krgen Nye meder, nye klder Psykologsk gravng som metode MGPs mest eksklusve reporter Dette koster avslørngene 05 19 22 42 49 Underholder v oss tl døde? 1

Takk tl våre støttespelarar! Skup takker: Cecle Rego og Frode Sørede, NRK, for reg. Skup-juryen ved leder Thor Woje. Norsk Journalstlag. Norsk Redaktørforenng. Frtt Ord. Insttutt for journalstkk. Medebedrftenes landsforenng. Landslaget for lokalavser. Pressens fagltteraturfond. Retrever. Scanpx. Nklas Lysvåg og Ronne Baraldsnes. Takk tl Skup-styrets arbedsgvere: Dagbladet, NRK, Dagens Nærngslv, Adresseavsen, Romerkes Blad, VG, Bergens Tdende, Trønder-Avsa, TV 2 og Aftenposten. Skup-styret: Leder: Håkon Haugsbø, NRK. Nestleder: Hed Molstad Andresen, Dagbladet Styremedlemmer: Jan Gunnar Furuly, Aftenposten. Gørl Engesvk, Trønder-Avsa. Eln Svendsen, Romerkes Blad. Ingvld Rugland, Bergens Tdende. Erk Veum, NRK Eva Grnde, Dagens Nærngslv. Hege Moe Erksen, NRK. Grete Holstad, Adresseavsen. Varamedlemmer: Anders Børrngbo, NRK. Vlde Helljesen, NRK. Maranne Johansen, VG. Tuva Raanes, TV 2. Amund Trellevk, student. Skup-juryen: Leder: Thor Woje, Romerkes Blad. Kar Aarstad Aase, VG. Ida Greg Rsnæs, Dagens Nærngslv. Sven Brurås, Høgskolen Volda. Lars A. Krstansen, NRK. Anne Bert Bjørken Adresseavsen. Anne Hovden, Bergens Tdende. REDAKSJONEN Ansvarlg redaktør: Amund Trellevk Redaktører: Mar Torsdotter Hauge og Ingrd Hvdsten Journalster: Hlde Mare Tvedten Martn Lerberg Fossum Inga Semmngsen Ida Anna Haugen Fotografer: Bjørn Grmstad Marthe Vannebo Marus Sunde Tvnnerem Desgn og layout: Alexander Moderhak Schndler Sste Skup arbeder etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskkk. Som en småbarnsfamle etter uventa renteoppgang har kommerskanalane gått gjennom hushaldnngsbudsjettet og bestemt seg for kvardagsluksus de kan klare seg utan: TV Norge kutta ut nyhetssendngane. Som om de var lke menngslause og bortkasta som et ubrukt medlemskap på SATS. Bort med unødge utgfter og nn med hysterske kjendsar som lagar mat. TV 2 hadde kkje råd tl å halde seg med en graveredaksjon. Ikkje en gong for skams skuld. Tl det kostar rettane tl å vse fotballkampar for mykje. Rksavsa Dagbladet er mndre enn lokalavsa Aften på den sste opplagsstatstkken. Sjølv om lesarskaren mnkar, er det etterkvart flere sterke menngar om Dagbladet enn det er Dagbladet. Når opplagstal stuper mot nullpunktet urovekkande tempo, når TV-kanalar legg ned sne sste aktverdge program, og redaktørar forlet medehus store vanskar er det nærlggande å frykte framtda. Og for kva vlkår den gode, krtske og undersøkande journalstkken vl få. Også USA er den kostbare og dyrebare gravejournalstkken under sterkt press. Dfor har mlde gåver frå pengesterke prvatpersonar og stftngar lenge vore avgjerande for at ulke deelle graveredaksjonar skal Sorg og salutt Mdt en av de brattaste motbakkane på norske meder sn vandrngsveg ferer Skup 20 års arbed for den krtske og undersøkande journalstkken. Dette paradokset er for tda ett av mange vår bransje. kunne drve en type journalstkk som reklamefnanserte meder kkje har sett seg råd tl. Her tl lands er stftnga Frtt Ord en vktg støttespelar, både for Skup og mange journalstar og forfattarar. Jens Ulltvet-Moe, mllardær med mljøprofl, kan godt tenke seg å fnansere journalstske prosjekt for å «opprettholde den kvaltatve analysen og for å avdekke krtkkverdge samfunnsforhold», som han uttrykker det tl Dagens Nærngslv. Norske avser er «navlebeskuende, nnadvendte og ganske platte», mener mllardæren. Langt mndre bemdla menneske er kanskje samd med han akkurat det. Rkngane kan kjøpe det de har lyst på, koste kva det koste vl. I dette tlfellet journalstkk. Den type journalstkk de vl ha. I teoren kan det opne for uheldge koblngar mellom journalstkken og de som fnanserer den. I prakss er det et paradoks. At kaptalstane vl betale for en journalstkk som nettopp kaptalkreftene har vore det største hnder for, ford de årevs har sugd margen ut av den økonomske bengrnda norske medehus. Skup vl også de neste åra arbede for at den krtske og undersøkande journalstkken skal overleve lvstrugande stkk frå spareknven. Det skal v gree ved å vse at den høgste prsen for kvaltetsjournalstkk betalar den som kkje tar seg råd. Håkon Haugsbø, lear TEMA: Journalster krg Kdnappet: Alan Johnston og Pål Refsdal ble begge tatt tl fange på jobb. Kommentar: Jon Magnus vl se Refsdaler med bondevett. Flere kdnappnger: Helge Lurås om hvorfor flere forsvnner. Pakke ved resens slutt Redaksjonsdøden: I høst slukket lyset hos TV Norge. Sste Skup var med. Skups graveteam: Lokalavs fkk gravehjelp. Se hva som skjedde. Når barna graver: NRK satser nytt. Små journalster graver store saker. Satser alene: Erlend Frafjord vl snu sluttpakke tl startpakke. Vl lære opp gravere: Per Chrstan Magnus og Robert Renlund vl ha utdannede gravere. sde 39 På nnsden Flerstemt deknng: Hege Bakken Rse er akkredtert som arrangør MGP. SKUP: Leder: Håkon Haugsbø går ut av Skup med et smell. Den heldge vnneren: Årets beste graver fnner du denne overskten. sde 04 Anskter: V presenterer noen få av de mange gode foredragsholderne. Årets program: Slk navgerer du gjennom SKUP-mylderet. Oppslag 2 3 sde 05 sde 08 sde 11 sde 30 sde 34 sde 35 sde 37 sde 42 sde 02 sde 25 sde 52 Sste skft Olav Rønneberg og nyhetskollegene TV Norge byttes ut med blant andre Tom Bergeron og Amerca s Funnest Home Vdeos Mdten Stnkende fengsel: NRKs barnejournalster går synderne etter sømmene. Forsdefoto: Bldet vser oppslagstavla kontorene tl TV Norgenyhetene lke før nedleggelsen. Foto: Bjørn Grmstad (På forsden er bldet behandlet) sde 35 INNHOLD: Kutter: Roar Flåthen snakker ut om å ee journalster. Etsk dlemma: Elzabeth Hartmann syns det er problematsk når journalster går tl PR. Tlbakeblkk: Agnete Haaland skldrer Martha Gellhorns lv for Skup-deltakerne. Fuglekvtter: Knga Sandén mener du må lære deg Twtter. Nå! Samtaleterap: Kjetl S. Østl fkk Oslos hardeste torpedo tale. Klmakontrollørene: Mare Olaussen og Anja Jasnsk Wrght brenner for klmaet. Hva nå?: Kjerst Knudssøn og Synnøve Bakke vant Skup-prsen fjor. sde 29 Krmnelt: Kommer poltet når du rnger? Våre danske kolleger sjekket. Prslapp: Bernt Olufsen regner på gravekostnadene. For dummes: Klpp ut Sste Skups gravelapp. Heng over pulten. Grav ve. Åpen og vllg: Erk Mosveen røper nesten alt. Sste Skup tester ny sjanger. På kryss: Er du smartere enn Rolf Hansen? V har lånt ham av Dagbladet. sde 13 sde 15 sde 16 sde 19 sde 22 sde 27 sde 41 sde 49 sde 51 sde 56 sde 58

Dsse kan vnne årets Skup-prs n Hjemmefrontmuseets hemmelge kontoer Ola Karlsen. ABC Nyheter n Grasrotandelen Frank Skaufel. Adresseavsen n Fskenettverk Åge Wnge og Grete Holstad. Adresseavsen n Mtt Afghanstan Åge Wnge. Adresseavsen n Poltet svktet da Aud Jorun døde Maranne Tønset. Adresseavsen n Famlebarnehagenes ukjente sder Solveg Ruud og Sverre Stenseng. Aftenposten n En metode - og fem gode grunner tl å grave statsrådenes skuffer Per Anders Johansen. Aftenposten n Hvordan gjøre noen fjær tl fem høns Per Anders Johansen Aftenposten n Blasfemsaken Robert Gjerde. Aftenposten n Etkk, butkk og poltkk Krstoffer Rønneberg. Aftenposten n Faktasjekk.no Helge O. Svela og Chrstan Lura. Bergens Tdende n Statens rusbarn Eysten Røssum, Helge O. Svela og Trond Olav Skrunes. Bergens Tdende n Tause menn - scener fra Den kalde krgen Frode Nelsen. Cappelen Damm 4 n Helga Pedersens eendommer Vestertana Veslemøy Lode og Tore Bergsaker. Dagbladet n Gjelda etter Yunus Teresa Grøtan og Taslma Mj. Dagbladet Magasnet Det Norske Samlaget n Demokratturstene Krstan Skard og Trond Sundnes. Dagens Nærngslv n Tawke-gate Krstn Gyldenskog, Harald Vanvk og Trond Sundnes. Dagens Nærngslv n Under radaren Gøran Skaalmo og Trond Sundnes. Dagens Nærngslv n Alltd foran Gøran Skaalmo og Trond Sundnes. Dagens Nærngslv n Makta over barna Arld Færaas. Drammens Tdende n Skurken poltet skyr Kjetl Sæter. Fnansavsen n Dødsranet Rolf J. Wderøe og Hans Petter Aass. Gyldendal Norsk Forlag n Være eller kke være på Værested Arbederen Bjørn-Frode Løvlund og El Johanne Haugen. Hamar Arbederblad n Klagesakene Lef Stenholt. Helgelands Blad n Med lsens tl å degradere El Halvorsen og Sgrd Holmsen. Moss Avs n Hjemløs Tromsø Lasse Jangås, Oddvar Nygård og Yngve Olsen Sæbbe. Nordlys n De som falt Erk Veum. NRK Aktvum n Ingens barn Astrd Thunold. NRK Brennpunkt n Norske våpen Gaza Rene Thorlefsson, Jørn Norstrøm, Tarje Leer-Salvesen og Erk Martnussen. NRK Brennpunkt n Hva drepte lllebror Rune Ytreberg og Anders Børrngbo. NRK Brennpunkt n Hmmelgrå Tove Austad og Rune Ytreberg. NRK Brennpunkt n Trafgura hele bldet Synnøve Bakke og Kjerst Knudssøn. NRK Brennpunkt og NRK Dagsrevyen n Fatlandsaken Elsabet Grøndahl. NRK Dagsrevyen n Connectng People Harald Eraker og Inger Sunde. NRK Forbrukernspektørene n Uretten Ane Høyem. NRK Nordland og NRK Brennpunkt n Innsynssaken Maranne Henrksen. Sandefjords Blad n På flukt eget land Erlend Frafjord og Jone Østebø. Stavanger Aftenblad n Merkur-skandalen Harald Brkevold og Knut Gjerseth Olsen. Stavanger Aftenblad n Hjabsaken Tove M. E. Bjørnå. Stavanger Aftenblad n Kreft ved Shell-raffneret Tommas Torgersen Skrettng. Stavanger Aftenblad n Rjukanlys Jarle Pedersen og Dag Tnholt. Telemarksavsa n Pastorens hemmelghet Cathrne Fossum. TV 2 n Slk jukset Pakstan Velferds Organsasjon Kadaf Zaman og Jens Chrstan Nørve. TV 2 n Krsen fotballøkonomen Sndre Øgar og Jo André Aakvk. Verdens Gang n De skjulte karakterene John Bones og Frank Ertesvåg. Verdens Gang n Graven Spana Jon Magnus. Verdens Gang n Lederstrden på Ahus Margrethe Assev, Morten S. Hopperstad og Jorunn Stølan. Verdens Gang n Kongofangenes hemmelge skkerhetsselskap Nlas Johnsen, Km Rseth og Morten S. Hopperstad. Verdens Gang n Det krmnelle barnevernet Tora Bakke Håndlykken og Katrne La. Verdens Gang n Avslørngen av alternatve behandlere Francs Lundh og Maranne Vkås. VG Nett Journalster krg Hvor mye er den gode hstoren verdt? Alan Johnston satt fre måneder fangenskap. Pål Refsdal slapp raskere unna. Hva har medehåndterngen å s når kolleger blr kdnappet på jobb? sde 5-11

JOURNALISTER I KRIG JOURNALISTER I KRIG FAKTA: Alan Johnston n Født 17. ma 1962 dagens Tanzana n Utdannet journalst med engelsk og poltkk Storbrtanna. n Begynte BBC 1991 og har tl sammen vært korrespondent åtte år, blant annet Usbekstan og Afghanstan. n Var Mdtøsten-korrespondent for BBC på Gaza-strpen da han ble kdnappet mars 2007. I november samme år ga han ut boken «Kdnapped» om de fre månedene slamstenes fangenskap. Å te eller kke te Da Alan Johnston satt fanget på Gaza var det vssheten om at folk snakket om stuasjonen hans, som betydde mest. Tekst: Ida Anna Haugen Foto: Mohammed Saber / EPA og Kyrre Len / SCANPIX 12. mars 2007 befnner BBC-korrespondent Alan Johnston seg på Gaza. Her har han jobbet tre år som den brtske statskanalens faste korrespondent, men 1. aprl er han ferdg og skal vende hjem tl Storbrtanna. Slk går det kke. Kdnappet. 12. mars 2007 blr Johnstons bl funnet forlatt på gaten Gaza. Han er bltt kdnappet av den palestnske mltsgruppen Islams armé. Denne dagen begynner fre måneder fangenskap. Jeg var naturlgvs klar over at kdnappnger kunne skje. Jeg hørte om det, men dette handlet om kdnappnger som varte fem-seks dager, ser Alan Johnston tl Sste Skup på telefon fra London. Kort td etter kdnappngen blr BBC kontaktet og krevd for løsepenger. Kdnapperne krever også at slamster fengslet Storbrtanna og Jordan skal settes fr før Johnston får gå. På dette tdspunktet blr det skrevet om saken flere meder, og den får stor nternasjonal oppmerksomhet. Johnston forteller at det var en løpende vurderng om man skulle gå SLAPP FRI: En smlende Alan Johnston går frheten møte etter fre måneder kdnappernes varetekt. Saken om hans kdnappng fkk mye oppmerksomhet medene. Det er Johnston takknemmlg for. ut med saken medene. Det vl det alltd være slke tlfeller, og man må vurdere det hver enkelt kdnappngssak. Det vktge er at man kke forverrer stuasjonen. Her var det vktg å skape oppmerksomhet rundt mn stuasjon, ford kdnappngen var løftet tl et poltsk nvå. Mye oppmerksomhet kunne være med på å øke presset mot kdnapperne, og også mot Hamas, som satt med makten og kunne bdra tl mn frgjørng, ser Johnston. Håpet at han hørte på. Og mye oppmerksomhet blr det, kke bare fra meda, men fra menneskerettghetsorgansasjoner over hele verden. 21 dager etter at Johnston ble kdnappet, står det en annonse The Guardan hvor 300 brtske nyhetsmeder krever løslatelse av Johnston. Meder fra BBC tl Al Jazeera er med på annonsen. BBC sender også egne reportasjer, ntervjuer og bursdagshlsener som er laget speselt for deres kdnappede kollega håp om at han skal høre dem. Takknemlg. Johnston har på dette tdspunktet en rado som kdnapperne lar ham høre på. Her får han meldnger om sn egen sak, og danner seg et blde av den oppmerksomheten den har fått. Jeg er fantastsk takknemmelg overfor alle journalstene som jobbet med mn sak og gjorde det de kunne for å skaffe oppmerksomhet rundt stuasjonen. Det er vanskelg å s om medenes oppmerksomhet hadde noe å s for at jeg ble sluppet fr, men for meg personlg var det en utrolg vktg støtte, ser BBC-journalsten. Ble erklært død. Tlgangen tl radoen gr ham også et av de tøffeste øyeblkkene under fangenskapet. 15. aprl sendes det ut meldng om at Johnston er henrettet. Det var et hardt slag for meg. Å få vte at mne foreldre og hele famlen fkk høre rapporter om at jeg var død. Det var det mørkeste øyeblkket, ser Johnston. Hensynet tl famlen er en av grunnene tl at han kke lenger arbeder som utenrkskorrespondent. Han er kke lke vrg på å rapportere fra Gaza, Afghanstan og Usbekstan. Frgjørngen 4. jul 2007 og de fre månedene fangenskap har satt sne spor. Det er uten tvl den mest traumatske opplevelsen jeg har vært gjennom. Og jeg har bltt mer forsktg. Jeg står kke lenger først køen når det er spørsmål om å rese tl krgsområder. Jeg vl kke utsette meg selv eller famlen mn for en lgnende stuasjon, ser Johnston. SNAKKET UT: Da pressen endelg fkk omtale kdnappngen, skortet det kke på oppmerksomhet rundt Pål Refsdal. Da Pål Refsdal skjønte at han var kdnappet, var det vktgste å fremstå som fullstendg ubetydelg. Mn kdnappng handlet kun om penger. Kdnapperne var nteressert å få så mye som mulg ut av meg, og jeg måtte forklare at jeg bare var «fattge» Pål Refsdal som hadde noen få dollar, ser Refsdal tl Sste Skup. Lurt. Det var torsdag 5. november fjor. Refsdal opplevde å bl svktet og lurt av en Talban-kommandant Kunarprovnsen Afghanstan. Refsdal var på jobb for Novemberflm og skulle flme tl en dokumentar da han ble kdnappet. Først da det var klart at Refsdal og hans tolk var sluppet fr, omtalte norsk presse saken. Hemmelgholdet kom etter sterk anmodnng fra UD, som fryktet for Refsdals skkerhet dersom saken ble kjent for tdlg. En anmodnng norske meder overholdt. Det var kke noe stort tap for norske meder å vente med saken. Nå er det heller kke slk at mne kdnappere fulgte med på norske meder, men det kunne være at saken spredde seg, og dersom den ble referert tl på afghansk rado, vlle det kanskje g nntrykk av at jeg var vktgere enn jeg hadde fått dem tl å tro, ser Refsdal. Vurderte NRK. Om dette hadde hendt, kunne stuasjonen fort bltt mer alvorlg for Refsdal. Mens han satt fangenskap hørte han kdnapperne snakke om å selge ham og tolken tl andre grupper. Hadde dette skjedd, vlle han mulgens vurdert en annen taktkk. Før jeg reste ned ble det dskutert Tekst: Ida Anna Haugen Foto: Tor Erk Schrøder / SCANPIX hva v skulle gjøre om det oppsto en kdnappngsstuasjon. Noe annet vlle vært navt. V ble enge om at dersom jeg følte det var rktg, skulle jeg nevne NRK. V produserte dokumentaren for dem, ser Refsdal. Hva kunne fått deg tl å bruke NRK? Hvs saken ble mer poltsk, og jeg følte det vlle være nyttg å ha rkskrngkasteren ryggen. Sden mn kdnappng kun handlet om penger, følte jeg kke det var nødvendg, ser Refsdal. Ble kalt cowboy. I etterkant har Refsdal måttet tåle krtkk for å ha rest tl Kunar-provnsen. Selv håper han at resen kan være med på å skape debatt om hvordan journalster skal dekke krgsstuasjoner. Jeg hører jeg er bltt kalt cowboy og den slags. Men tl syvende og sst handler det om hvordan man som journalst skal dekke områder krg. Det er bltt en økende tendens tl at man stter på et hotellrom og skrver om det som skjer, men jeg mener det vktge er å være tl stede, slk at man faktsk vet hva man skrver om, ser Refsdal. n Hør Pål Refsdal og Alan Johnston fortelle sne hstorer lørdag klokken 15.30. 6 7

5 6 7 Forklarng: 5 6 7 Avsreporter 4 5 6 7 Kameramann 6 7 Fotograf Radoreporter 70 60 50 40 30 20 10 Grafen vser antall drepte journalster de fem sste årene. 2005 JOURNALISTER I KRIG 2006 2007 av den store 1 2 1 3 24 35 4 øknngen på 6 57 6 7 2008 2009 Se grafkken på baksden for forklarng antall drepte journalster. 1 2 3 4 5 6 7 I fjor ble over dobbelt så mange TV-reportere og kameramenn drept som fotografer. Det døde dobbelt så mange radoreportere som kameramenn. Og dobbelt så mange avsournalster som radoreportere. JOURNALISTER I KRIG Over halvparten av drepte journalster fjor ble skutt. Etter det er selvmordsbombng den vanlgste dødsårsaken. TV-reporter Cowboyer krg Forklarng: = skutt = bombe, blbombe eller luftangrep = knvstukket og/eller slått = selvmordsbombe = halshogd = selvmord og/eller kvalt KILDE: Commttee to Protect Journalsts GRAFIKK: Alexander Moderhak Schndler I en medehverdag hvor det stadg blr lettere å lene seg på stoff som tyter nn fra den store verden gjennom lettvnte nettsteder og propagandasendere, trenger v en Pål Refsdal eller to. Noen som kan være tl stede. Bevtne. Men helst en Refsdal-varant med ltt sunt bondevett. V trenger modge journalster: Kommentatorer som tør å mene noe kontroverselt for å sette fart debatten, og gravende journalster som tar belastnngen med å utfordre makten. Eller pressefolk som med en kombnasjon av erfarng, et åpent snn, sannhetsjag og sunt vett er vllge tl å utsette seg for en vss fare krgs- og krseområder et forsøk på å brnge hele hstoren fram. Også hstoren fra den andre sden. Men alt med måte, ngen hstore er verdt dtt lv. De sste årene har jeg kommentert flere epsoder som berører grensen tl dot og ekstrem egosme: Norske jenter Bolva som kke «aner» at de drasser rundt på 22 klo kokan. En fjellklatrer som vl tl topps på Mount Everest, alene og uten oksygen, og som ettertd kke vlle ha gjort noe annerledes mens han teller t manglende fngre og t manglende tær. av: Jon Magnus Journalst VG sden 1972. De sste 35 årene har han jobbet med utenrksstoff. «Plutselg var v kke lenger de nødvendge dotene. V var bltt noen de kunne sjekke på drekten, og gjerne drepe, hvs v kke tjente deres sak» Eller to unge menn på «guttetur» Kongo, utstyrt med våpen og mltære ID-kort. Eller for den saks skyld en helt ordnær Ola på Sydentur, som syter over sen bstand fra UD hvs tng går ltt på tverke fylla... Også norske journalster tøyer grensene tl dot nå og da. Jeg har gjort det selv, ungt overmot, og total dumskap: Bltt skutt på, vandret mnefelt eller kjørt «snper alley» uten å vte det. Årsak? Dårlge forberedelser, glad navtet, eller alt for den gode hstoren, uten å tenke over personlge konsekvenser, uten å ta hensyn tl de som venter der hjemme. Ha, ser skkert noen. Og så skal du, med dne tabber, krtsere andre? Ja vsst. Uten nnskt egen dumhet, forstår man neppe så mye av andres dotprosjekter. Et mnmumskrav tl en kommentator bør være kunnskap om saken. Jeg har faktsk mye sympat med Pål Refsdals tanke om å lage noe fra «den andre sden». Besøke Talban hjemme stua, så å s. Det hadde skkert bltt en fantastsk hstore, og uten tvl en journalstsk fjær hans frynsete hatt, dersom han hadde fått det tl. Men det gkk fryktelg galt. Han ble kdnappet, og dermed var åpenbart kke «de gode forberedelsene» særlg gode lkevel. Han satte seg selv, sn famle og sne kolleger en fryktelg kattepne. Rett etter løslatelsen var det vanskelg for journalstkolleger, de som hadde tet om saken en uke, å få en prat med ham. «Ne, nå er det vktgst at han kommer seg trygt hjem tl famlen» sa Refsdals talsmann Novemberflm. Når trengte forresten journalster talsmenn? Og hvor var hans omtanke for famlen før han la ut det området som av svært mange regnes for å være verdens farlgste? Og har kke mannen gått på trynet flere ganger før, og endt opp som et offer som UD stadg måtte bruke ressurser på, et forsøk på å hjelpe ham ut av knpa? Jeg fryder meg slett kke. Jeg bare antyder at det fnnes mange måter å lage god journalstkk fra den andre sden på, uten å nødvendgvs rskere lvet. Kanskje var det enklere på 70- og 80-tallet, da v kunne krysse frontlnjer uten særlg rsko, bare ved å male ordet «PRESSE» på bldøra. Den gang alle strdende parter så på oss som, om kke «the good guys», så hvert fall som «the not so bad guys», de nødvendge dotene som kunne vdereformdle deres ønsker, synspunkter, seersrus og strategske mål eller deres oppdemte hat mot motparten. Nå klarer de det fnt selv, på Internett. Ingen skjøt på oss, få truet oss, ngen tok oss tl fange. V fkk tl og med vn ved lerbålet om kvelden, mens de pusset sne våpen. En dramatsk endrng skjedde 1985, da Assocated Press-korrespondenten Terry Anderson ble kdnappet av Hzbollah Berut, og satt fanget nesten syv år. Da var det plutselg kke lenger rskofrtt å være journalst. Og så skjedde det noe på Balkan på 90-tallet: Det var en ny type konflkt, uten frontlnjer. En krg mellom relgøse og etnske grupper, mellom landsbyer og naboer, mellom brødre og fettere. Gjerne med solde nnslag av drapslystne bandtter og paramltære av og tl vsste v kke engang hvem v hadde med å gjøre. Samtdg kom de nye medene: Alle strdende, alle som hatet og drepte, kunne lese alt om alle ved et enkelt klkk på PC-en. De trengte kke lenger å få en norsk avs på døra hjertet av Bosna eller Irak for å vte hva norsk presse og nasjonen Norge mente om dem. Plutselg var v kke lenger de nødvendge dotene. V var bltt noen de kunne sjekke på drekten, og gjerne drepe, hvs v kke tjente deres sak. V hadde fel relgon, var brysomme vtner tl krgsforbrytelser og ugjernnger, eller ble rett og slett sett på som representanter for et okkupasjonsregme. Jeg husker godt det første drapsforsøket. Det skjedde sørøst for kroatske Vukovar, der lystmorderen Arkan og hans «tgre» skjøt mot blen mn, som var tydelg merket «PRESSE». Sdevnduet ble pepret og knust, selv slapp jeg med skrekken og fortalte det aldr tl noen. Jeg hadde en avtale med Arkan, men lærte meg raskt å kke stole på noen etter det. Den tabben bør heller kke Pål Refsdal gjøre gjen. I hvert fall kke Afghanstan, der de gjerne dreper sånne som oss for tden. Så får heller hstoren om «den andre sden» overlates tl de andre. For v trenger kke cowboyer norsk presse. Verken levende eller døde. 8 9 1 2 3

NY MEDIEHVERDAG JOURNALISTER I KRIG Kdnappngene øker NY UTDANNING Handelshøyskolen BI tlbyr fra høsten 2010 et nytt bachelorstudum medeutvklng og journalstkk. Utdannngen er skreddersydd for å møte de nye utfordrngene medebransjen. Den nye journalstutdannngen ved BI kombnerer tre sentrale emner: Journalstkk på nett og papr Økonomfag og medeøkonom Journalstsk nnovasjon og entreprenørskap BI tlbyr også skreddersydd lederutdannng for medebransjen gjennom Master of Management-programmet Flermedal ledelse. Her kombneres BIs spsskompetanse på medeledelse, økonom og redaksjonell nnovasjon. Gjennom dsse programmene har BI tatt en unk possjon som kunnskapsleverandør det nye medelandskapet. Det er kompetanse bransjen trenger. Økt kunnskap og forståelse for endrngene medene er en forutsetnng å levere god undersøkende journalstkk også fremtden. BI ønsker SKUP tl lykke med jubleet. Forsker Helge Lurås mener det er vanskelg å s hvorfor. Men tause organsasjoner har noe av skylden, mener han. Tekst: Ida Anna Haugen Foto: NUPI V ser at antallet kdnappnger Afghanstan og ved grenseområdene tl Pakstan har økt. Om dette skyldes økt pågang av utenlandske journalster eller om det er en generelt høyere trussel for kdnappng er uklart, forklarer Helge Lurås overfor Sste Skup. Penger. NUPI-forskeren ser det ser ut tl at hovedmotvet bak kdnappngene Afghanstan-området er økonom. I de fleste tlfeller der journalster blr kdnappet Høgskolen Bodø (HBO) har et av landets mest moderne og kompakte campus. Nærhet og tlgjengelghet er vktge faktorer for studentene, og den årlge, nasjonale, studentundersøkelsen vser at våre studenter også er av de mest fornøyde når det gjelder undervsnngsmljø. Høgskolen Bodø har søkt om godkjennng som unverstet. Studetlbudet journalstkk Høgskolen Bodø har drevet journalstutdannng sden 1987. Senter for journalstkk har utvklet flere nye studetlbud de sste årene. V tlbyr blant annet: l 3-årg bachelor journalstkk l 30 poengs kurs multmedal journalstkk (MMNJ) l Emne nordområdejournalstkk fra 2012 l Halvårlg studum journalstkk samarbed med Folkeunverstetet Senter for journalstkk planlegger permanent master journalstkk. blr det også bedt om løsepenger. Lurås forteller at det tradsjonelt har vært vanlg å tenke at det er om å gjøre å få mnst mulg oppmerksomhet rundt en kdnappngssak. For det første unngår man at det går prestsje eller poltkk saken fra kdnappernes sde. Stor oppmerksomhet kan også g kdnapperne urealstske forventnnger om hvor mye gslene er «verdt», både økonomsk og poltsk. Tause. Forskeren ser det er umulg å vte hvor utbredt det er å betale løsepenger, da de fleste organsasjoner nekter for å ha åpnet pengepungen. Lten oppmerksomhet rundt saken vl gjøre det enkelt for de som velger å betale løsepenger å skjule det. Men mededeknngen varerer fra sak tl sak, og det kan være stor forskjell på hvor mye saken omtales nasjonalt og nternasjonalt, ser Lurås. Fakultet for samfunnsvtskap VANSKELIG: NUPI-forsker Helge Lurås forteller at det er umulg å vte hvor utbredt det er å betale løsepenger for kdnappede pressefolk. Faculty of Socal Scences Fakultet for samfunnsvtenskap Studer journalstkk bodø Fakultet for samfunnsvtenskap Lyst tl å jobbe hos oss? Ved Senter for journalstkk er det ledg stllng som førsteamanuenss/ førstelektor/høgskolelektor journalstkk. Tl stllngen søker v en person med høyere utdannng og bred erfarng fra journalstsk arbed og redaksjonell ledelse, gjerne nnenfor nett-journalstkk og TV. Det er ønskelg med tltredelse fra høstsemesteret 2010. Se fullstendg utlysnng på: http://www.hbo.no/hbo 10 TYNGDEN DU TRENGER www.hbo.no

NRK takker for et godt tår SKUP-prser LANG HISTORIE: LO-leder Roar Flåthen mener A-pressen har hatt suksess med langsktge eere. Han har tro på at lokalavsene fremdeles har en sterk possjon som papravser rundt om landet. «Mtt skp er lastet med» Kjerst Knudssøn og Synnøve Bakke; NRK Brennpunkt «Klasevåpen» Tormod Strand; NRK Dagsrevyen «Kvkksølvjentene»/«Kvkksølvbarna» Kjerst Knudssøn og Synnøve Bakke; NRK Brennpunkt «Rovfskerne» Rune Ytreberg og Sven Bæren; NRK Brennpunkt På budsjettbarrkadene SKUP-dplomer «Skrftsamleren» Ola Flyum, Davd Hebdstch og Sohal Quresh; NRK Brennpunkt «I dypeste hemmelghet» Rene K. Thorlefsson; NRK Brennpunkt «Krgsforbrytersaken» Merete Jansen og Hege Moe Erksen; NRK Dagsnytt «De vanskelge vtnene» Sten-Arld Olaussen, Ger Jørgensen, Erk Palm, Bll Iversen, Lars O. Toverud og Ståle Hansen; NRK Troms og Fnnmark og NRK Brennpunkt «Med rett tl å låne» Rene K. Thorlefsson og Ståle Hansen; NRK Brennpunkt & SKUP Roar Flåthen hevder lederne A-pressens blødende medebedrfter har klar beskjed om å behandle ansatte pent når strenge kuttkrav skal møtes. I et tårsperspektv kommer fremdeles papravsen tl å ha en sterk possjon. Konkurransen blr kke mndre, men v må utvkle papravsene slk at de fremdeles er nteressante, og nvestere det redaksjonelle nnholdet, ser LO-lederen. Brå fnanskrse. Som leder for landets største fagforenng har han kjempet for medlemmenes rettgheter under fnanskrsa. Som medeeer har han sett på nedbemannngsprosesser flere av A-pressens avser, og at to av dem, Moss Dagblad og gratsavsa Halden Dagblad, ble nedlagt. Det er alltd let at avser går nn, men terskelen for å holde lv de avsene som slter er bltt annerledes, ser Flåthen. Også for TV 2, som er deled av A-pressen, har det vært et tøft år. 150 mlloner kroner måtte spares, programmer ble lagt ned og 100 stllnger forsvant. Krever ryddghet. Ingen spådde at det vlle bl så sterk vekst på nntektssda før fnanskrsa, men så ble også nedturen større enn forventet, ser han. Hvordan er det for LO å være Tekst: Hlde Mare Tvedten Foto: Martn Lerberg Fossum eer en slk stuasjon? V krever at ledelsen og styret er gode på de prosessene som skjer rundt de ansatte. De får kke noen gratsbllett av LO hvs de bryter avtaleverket, ser Flåthen. Han mener A-pressen har kommet seg gjennom den vanskelge stuasjonen på en noenlunde god måte. V forventer, og lederne forstår, at de har et ansvar for å opptre ryddg slke stuasjoner. Men den økonomske vrkelgheten slår nn. Hvs v kke kan nedbemanne, får v regnngen. Får krtkk. Eerskapet A-pressen står fremdeles sterkt hos LO-lederen. V ønsker å være en langsktg og stabl eer. Det er bdraget v vl g tl medemangfoldet, ser Flåthen. Gjennom årene har LO fått krtkk både utenfra og av egne medlemmer for eerskapet. Dskusjonen har kommet opp gjen når A-pressen nå går nn for å flytte all annonseproduksjonen fra avsene rundt om landet tl to store sentre. Mange arbedsplasser dstrktene er dermed fare, og medlemmer av Grafsk forbund har krevd at LO setter ned foten. FAKTA: A-pressen n Konsernet har en formålsparagraf der det heter at «selskapet bygger på arbederbevegelsens tradsjoner og deer». n LO og Telenor er dag de største eerne A-pressen. n Norsk Arbederpresse ble etablert 1948. I 1990 ble selskapet omdannet tl et konsernselskap med LO og Arbederpartet som de største eerne. I 1995 trakk Arbederpartet seg fra eersden. n I 1998 gkk selskapet på børs. Fnske Sanoma kjøpte seg nn, men LO og Telenor skret seg majorteten av aksjene. I 2003 ble selskapet tatt av børs. Klde: «Fra storhusholdnng tl moderne medekonsern. Norsk Arbederpresses hstore» av Guttorm Lyshagen Eerskapet skal kke hndre tlltsvalgte å kjempe for medlemmenes rettgheter. Men v må sklle mellom hva som er en sak for eeren, og hva styret eller admnstrasjonen konsernet må håndtere. Som eere skal v kke ta over ansvaret for å drve selskapet, ser Flåthen om protesten. Må omstlle. Han legger vekt på at A-pressen er en kommersell vrksomhet, og mener LO har vært en tålmodg eer. Hvs v hadde vært negatve tl enhver omstllng, hadde kke A-pressen vært her dag. Det får konsekvenser som v ønsker v kunne sluppet, men det er kke annerledes enn nærngslvet for øvrg. 12 13

«Den vktge undersøkende journalstkken er den som får postve konsekvenser for det enkelte mennesket og for samfunnet.» Hlde Haugsgjerd sjefredaktør, Aftenposten SPENNING: Elzabeth Hartmann Sste Skrk kommunkasjon tror overgangen fra journalstkk tl PR handlar vel så mye om en spennende og varert arbedshverdag som lønna. Resen tl PR-bransjen Stadg flere journalster frstes av kommunkasjonsbransjen. Det går på ntegrteten løs, mener Elzabeth Hartmann. å få jobb som fnansjournalst dagens medestuasjon, ser Utvk, som kke utelukker at han vl komme tlbake tl journalstkken. Det er godt å vte. Ble det sent går? Test om hodet fungerer last ned vår quz-app for Phone! Det er et tankekors at journalster og poltkere synes at veen er kort fra journalstkken og poltkken og over PR-bransjen og tlbake gjen. Slk hoppng fram og tlbake skaper en del etske dlemma, og setter ntegrteten tl hver enkelt på prøve, ser Elzabeth Hartmann, daglg leder kommunkasjonsbyrået Sste skrk. Uproblematsk. Etter 25 år som journalst begynte TV 2s proflerte nyhetsanker Chrstne Korme februar som kommunkasjonsdrektør Mcrosoft Norge. Selv opplevde hun overgangen som uproblematsk. I bunn og grunn handlet dette om at jeg hadde lyst å gjøre noe annet etter mange år journalstkken. Jeg forstår dem som ser at jeg har skftet sde av bordet, men jeg Tekst: Amund Trellevk Foto: Marthe Vannebo mener selv at jeg bruker mn kompetanse tl å fylle en annen rolle - jeg har jo drevet med kommunkasjon tdlgere også, ser Korme. Hun er en av stadg flere journalster som velger å forlate journalstkken tl fordel for kommunkasjonsbransjen. En rask gjennomgang på journalsten.nos overskt over jobbytter vser at strømmen av journalster som går tl PR-bransjen er stabl. Vanskelg marked. Sstemann ut er André Clark Utvk, med bakgrunn fra DN og NA24.no, som har begynt som fnansell kommunkasjonsrådgver PR-selskapet Sgnatur. Jeg har kke hatt noe mål om å kke jobbe med journalstkk, men med tre barn og huslån var jeg nødt tl å ha fast jobb. Jeg erfarte at det var svært vanskelg Frstende bransje. På Skup stller tdlgere Skup-leder og kommunkasjonsrådgver, nå ansvarlg redaktør Dalane Tdene, Kjetl Stormark, tl debatt. Han møter blant andre Trond Gskes betrodde rådgver gjennom tre år, Trne Le Larsen. Hun jobber nå som rådgver JKL. Spørsmålet er hva som skjer når stadg mer makt sentralseres PR-byråene. Med seg fra Kultur- og krkedepartementet har Larsen en uvurderlg kunnskap om prosessene departementet, en kunnskap hun overfor NRK tdlgere vnter kke la skjul på at hun vlle bruke sn nye jobb. Frstes. Hartmann tror kke journalstflukten tl kommunkasjonsbransjen utelukkende handler om at medene har vært gjennom flere nedbemannngsrunder. Jeg tror mange journalster frstes av en svært spennende bransje, med en varert hverdag og god lønn, ser hun. 15

FAKTA: Martha Gellhorn n Fødd 8. november 1908 St. Lous, Mssour. Død 15. februar 1998 London. n Dekka flere av verdas største krgar gjennom et halvt århundre. Den sste var Panama-krgen 1989. n Gft med Ernest Hemngway frå 1940-1945, senare hadde ho flere forhold, før ho gfta seg gjen, med redaktør Tom Matthews 1954. De sklte lag 1963, og ho var kkje gft flere gonger. n Har utgtt flere bøker, mellom anna flere artkkelsamlngar frå både krgs- og fredstd, e bok med reseskldrngar og e bok om McCarthy-smen. «Martha Gellhorn var en kompromsslaus og svært uthaldande journalst» Agnete Haaland GIFT: I fem år var Gellhorn og Hemngway gft. Etterpå snakka ho aldr om han, og vart sur dersom nokon nemnte Ernest Hemngway, fortel Haaland. Den kompromsslause krtkaren TØFF: Gellhorn var e tøff dame som sjeldan sa ne tl en whskey og en sgarett, fortel Haaland Agnete Haaland har laga en monolog om Martha Gellhorn for å motvrke at menngslaus journalstkk får bree om seg spaltene. Tekst: Mar Torsdotter Hauge Foto: Lene Therese Tegen / Topham Pcturepont / EPA Har du høyrt om Martha Gellhorn? Ikkje det, seer du. Då er du godt selskap Tønsberg. Gellhorn er mellom anna kjent for å ha skrve drvande gode krgsreportasjar frå alt frå den spanske borgarkrgen på slutten av 1930-talet tl USA sn nvasjon av Panama 1989. Dessutan var ho gft med Ernest Hemngway nokre år. No har ho fått s ega teaterforestllng, «Verden sett fra bakken» med skodespelar Agnete Haaland rolla som Martha. Forska på Martha. Det er faktsk mange som kkje har høyrt om Martha Gellhorn, også blant journalstar. Det er tankevekkande, ho var en stor journalst, og en stor nsprator for storlekar som mellom anna John Plger, fortel Agnete Haaland. Seks tmar med øvng på Sagene samfunnshus er nett over, det nærmer seg premeredag Bærum kulturhus. Stykket, en monolog med Haaland som Martha Gellhorn, er basert på Gellhorn sne egne tekstar. Haaland og regssør Lene Therese Tegen har oppsøkt arkv og funne fram tl autentske magasn med Gellhorns skldrngar frå krgens dagar tlbake tl 1930-talet. På Skup får v sjå resultatet. V har drve ltt forsknng på et lv som er svært nsprerande. Martha Gellhorn var en kompromsslaus og svært uthaldande journalst. Målet hennar var å avsløre sannnga så totalt at det kkje var mogleg å lyge om henne, fortel Haaland. Augevtne. Gellhorn vart fødd Mssour 1908. Berre 19 år gammal byrja ho å arbede som journalst. Ho reste tdleg tl Pars, med mål om e korrespondentstllng. I 1936 møtte ho forfattaren og journalsten Ernest Hemngway for første gong. De to vart raskt sambuarar, og dekka begge den spanske borgarkrgen frå 1937 tl krgens slutt 1939. Ekteskapet mellom de to tok slutt 1945, men Gellhorn forble krgskorrespondent lvet ut. Ho var den første journalsten konsentrasjonsleren Dachau det tyskarane overga seg. Lærte frå faren. Hennar måte å drve journalstkk på var å gå myndgheter, autortetar og regjerngar etter saumane, særleg myndgheter krg. Ho stolte kkje på fråsegn frå det offentlege, men sjekka opp tng sjølv. Frå faren hadde ho lært at ho kun skulle skrve det ho hadde sett med egne auge, og det var det ho gjorde. Det er nettopp dfor forestllnga heter «Verden sett fra bakken», ford det var slk Gellhorn jobba, fortel Haaland. Martha Gellhorn var der under andre verdskrg, Vetnam-krgen, Seksdagarskrgen Mdtausten og de mange borgarkrgane Mellom-Amerka. Då USA nvaderte Panama 1989, var Gellhorn på snorklefere Belze, men ho reste prompte tl krgssonen og avdekka grove løgner om dødstala under nvasjonen. Då var ho 81 år. «Gellhorn-metoden». Haaland legg kkje skjul på fascnasjonen over Gellhorn stt verk, og voner framsynnga vert godt motteken av journalstane på Skup. Deltakarane på Skup jobbar jo etter Martha Gellhorn sne deal alleree, men eg håper lkevel at eg kan nsprere de tl å halde fram og gjere det endå mer, seer Haaland. Ho trur at Martha Gellhorn og «Gellhornjournalstkken» har bltt stadg mer aktuell for norske journalstar de sste åra. Noreg er krg Afghanstan. Det er særleg vktg at våre journalstar er krtske tl myndghetene, som bestemmer at nokon skal drepast og andre skal døy, for å bruke Gellhorn sne egne ord. Gellhorn sjølv var pasfst, og aktv pasfstrørsla alt under åra Pars. Et lv som observatør av krgen gjorde henne svært medvten på kor han stamma frå, og korles en skulle jobbe mot han. «Etter et helt lv som krgsobservatør, ser eg på krg som en pandem. Og det er regjernger som sprer smtten», har ho sagt. n Monologen «Verden sett fra bakken» er e gåve frå Agnete G. Haaland tl Skup høve tjueårsjubleet. Framsynnga, som varer en drøy tme, vl bl spelt fredag 19. mars klokka 17.30. FAKTA: Agnete G. Haaland n Fødd 10. mars 1960. n Skodespelar, regssør og presdent for Det nternasjonale skodespelarforbundet (FIA). n Debuterte på Den Natonale Scene Bergen 1980, og har sdan spelt e rekke hovudrollar. n I 1991 grunnla ho gruppa Thalas døtre. Gjennom denne har ho utvkla, produsert og spelt e rekke monologar, mellom anna om Karn Boye, Florence Nghtngale, Krsten Flagstad og Peer Gynt, og no sst monologen om Martha Gellhorn n Gft med gravejournalsten Erlng Borgen sdan 1991. «Frå faren hadde ho lært at ho kun skulle skrve det ho hadde sett med egne auge, og det var det ho gjorde» Agnete Haaland MONOLOGISTEN: Agnete Haaland kjem tl Skup Martha Gellhorn-kostymet 16 17

Tl å begynne med brukte demonstrantene protestaksjoner. Men plutselg nådde tweetene hele verden. Det var kanskje den første gangen et sosalt medum ble en klde. #ranelecton forsynte medene med opplysnnger da Mahmoud Ahmadnejad påberopte seg seeren presdentvalget Iran. BLA OM 19

Hvdsten @kngasanden Hvordan oppdaget du twtter? Og når skjønte du at du kunne bruke det som journalst? ca 1 tme sden fra web kngasanden @Hvdsten Vd protesterna mot valresultatet Moldavens huvudstad Chsnau förra våren. Det fanns ngen nfo meder, massor på tw. ca 1 tme sden fra TweetDeck kngasanden Blr twtterntervjuad av @Hvdsten nför norska Gräv SKUP. Ångrar mg redan. ca 1 tme sden fra TweetDeck Hvdsten @kngasanden men SKUPfolket gleder seg tl å lære hvordan skller du ut nyttg nformasjon strømmen av tweets? ca 1 tme sden fra web kngasanden @Hvdsten Under händelserna Moldaven nsåg jag kraften att tw är realtd, och möjlgheterna tll drekt kontakt med berörda. ca 1 tme sden fra TweetDeck kngasanden @Hvdsten Oftast frågar jag om hjälp att htta nfo. I början av jordbävnngen hade v snabbt länk tll drektsänd chlensk tv tex. ca 1 tme sden fra TweetDeck Hvdsten @kngasanden drekte berørte er ofte preget - hvordan vurderer du kldenes troverdghet og rktgheten opplysnnger på tw? ca 1 tme sden fra web kngasanden @Hvdsten Absolut. Källkrtken är lka vktg som annars. Det går nte att ctera rakt av från twtter, det är bara en 1a kontaktyta. ca 1 tme sden fra TweetDeck kngasanden @Hvdsten Fast v cterade rakt av m Chle början I det första skedet är ögonvttnesrapporter värdefulla, med brasklapp om osäkerhet. Hvdsten @kngasanden hvordan bør journalster gå vdere fra tw for å verfsere opplysnnger når det er vanskelg å få kontakt, f.ex Iran? ca 1 tme sden fra web kngasanden @Hvdsten Vd exvs stora händelser Iran har jag ntervjuat källor där, o sökt flmer/blder bla på tw. De stärker varandra. ca 1 tme sden fra TweetDeck Hvdsten @kngasanden mange journalster bruker kke twtter hva er dtt beste nybegynnertps? ca 1 tme sden fra web kngasanden @Hvdsten Nybörjartps: lyssna. Följ. Ta reda på hur det funkar. Använd platssök: search.twtter.com, Advanced search. ca 1 tme sden fra TweetDeck kngasanden @Hvdsten Jag tycker nte det funkar längre som journalst att nte klara bascfunktoner twtter. Det är realtdsnternet ju. ca 1 tme sden fra TweetDeck Hvdsten @kngasanden nteressant. så hva ser du tl folk på dtt SKUP-foredrag som aldr har prøvd, og kke vl? ca 1 tme sden fra web kngasanden @Hvdsten Kan telefonen ersätta på plats? Nej. Inte twtter heller. Men vlken journalst vll nte ha nfon genast stället för sen? ca 1 tme sden fra TweetDeck kngasanden @Hvdsten Jag behöver nte mssonera. Om folk vll fortsätta göra upp eld genom att gnda pnnar mot varann går det också bra. ca 1 tme sden fra TweetDeck ca 1 tme sden fra TweetDeck #Twttervjuet FAKTA: Twtter n Twtter er en mkrobloggtjeneste der alle med profl kan publsere meldnger, lnker og blder. n En meldng kalles en «tweet», og kan være på maks 140 tegn. n En hashtag (#) gjør det mulg å knytte meldnger om samme tema sammen slk v gjorde twttervjuet (#twju). n Man kan sende åpne og prvate meldnger, og adressere meldnger tl bestemte brukere med en @. n Du velger selv hvem du vl «følge», og får oppdaterngene fra dn krets en strøm. kngasanden er utenrksredaktør Sydsvenskan. I fjor fkk hun Stora Journalstprset som «Årets fornyer». Juryens begrunnelse var at hun «sanntd ved hjelp av Twtter fnner vanskelg tlgjengelge klder og nformasjon utenrksjournalstkken og utvder verden for leserne» Sste Skup har ntervjuet Knga Sandén, utenrksredaktør Sydsvenskan, som fkk Stora Journalstprset for stt nyskapende journalstske arbed med Twtter som hjelpemddel under valget Iran. V valgte å gjøre ntervjuet på hennes hjemmebane Twtter. Knga mener alle journalster bør tlpasse seg de nye hjelpemdlene og det fort. På Skup kan du lære av henne. «@kngasanden Om folk vll fortsätta göra upp eld genom att gnda pnnar mot varann går det också bra» Twtterrevolusjonen 2009 var året Twtter ble et journalstsk redskap. Tekst: Martn Lerberg Fossum Hadde du stått på gaten Teheran fjor sommer vlle du sett mlloner av msfornøyde ranere. Satt du nne, med gardnene trukket for og fjernsynet på, vlle du kanskje kke merket noentng. Dette var ukene da ransk TV jobbet hardt for å gjøre mnst mulg og bare kvtrng var å høre gjennom muren av sensur. Det var så spennende. Jeg satt oppe og fulgte med på Twtter hele natten, forteller NRK-journalst og norsk-raner Mna Ghabel. Informasjonsklde. Ford regmet er et av verdens mest profesjonelle og utlslørte hva sensur angår, ble Twtter en vktg nformasjonsklde for nternajsonale meder. Husk at ranere er eksperter på å sende skjulte meldnger tl hverandre. Bare det å avtale et stevnemøte må gjøres hemmelghet. Twtter ble brukt tl kommunkasjon ranere mellom, at hele verden lyttet var en overraskende bonus, ser Ghabel. Også under krgen Gaza ble Twtter brukt tl å spre nformasjon, blder og vdeo. For mange nordmenn ble dsse konflktene det første møtet med Twtter. I en slk stuasjon har Twtter vst seg å være gull verdt. Myndghetene forsøkte, men Twtter har vst seg å være vanskelg å stoppe helt. Facebook var lettere å blokkere, ser Ghabel. I sn sste offensv mot nternett har myndghetene Iran nå blokkert Googles e-posttjeneste Gmal. I Iran ble Twtter brukt tl å organsere demonstrasjoner, men som journalst har jeg ltt andre krav tl nformasjon. Jeg brukte Twtter som et supplement. Man må få bekreftet meldngene fra flere hold. Ikke alltd sant. Sannhetsgehalten nformasjonsstrømmen på Twtter kan være et problem. I fjor ble den amerkanske skuesplleren Jeff Goldblum erklært død ford noen var for raske med å trykke på update-knappen. Etter hvert fnner man twtrere som er mer påltelge enn andre, ser Ghabel. 4000 Iranere ble arrestert som følge av protestene sommer, flere har bltt arrestert demonstrasjoner sden. CNN anslo antallet drepte tl omkrng 150. Ifølge offselle tall stter 70 journalster ranske fengsler, antagelg er tallet mye høyere. Jeff Goldblum lever fortsatt. 20 21

DILEMMA: Krstane Larsen valgte å la utelggeren fryse sn reportasje fra gata Oslo. I sn masteroppgave «Medmenneske først journalst etterpå?» forklarer hun hvorfor. Lekte med polt og røvere Det er mnst lke vanskelg å bl klok på en superspaner som på et offentlg dokument. Tekst: Martn Lerberg Fossum Foto: Monca Strømdahl (Aftenposten) Dette er psykologsk gravng som journalstsk metode, mener Kjetl Østl. I fem år har han prket machofasaden tl noen av landets tøffeste gutter. Polt & røver er bltt et journalstsk gravearbed på et nvå over det v er vant med. Fortrolghet. For hvordan får du Oslos mest fryktede torpedo tl å snakke om sammenbrudd? Eller en mnbanksprenger om famlelv? Å skape fortrolghet er en underkjent graveteknkk. En tng er å hente opplysnnger fra dokumenter eller lysskye klder, noe annet er å få en hovedperson tl å fortelle, tl å røpe, ser Østl. Dllete journalster. Å s noe skkert om følelseslvet tl skkkelge mannfolk er lke utfordrene som å hale hemmelgheter ut av Statsmnsterens kontor. Etter ett års td med Johnny Brenna var v begge enge om at v kke kom noen ve. Da jeg forklarte at jeg måtte få vte om nære forhold som famlelv og barndom ble jeg møtt med lten forståelse. Å snakke om slkt ble oppfattet som dllete. Handler det om å være lur, eller om å splle på lag? Det handler om å kke g seg, om å legge fra seg noe av den boende rastløsheten v journalster ofte har oss. Jeg forsøkte aldr å gjøre meg tøffere for å bl akseptert, men var heller meg selv og åpen om hva jeg holdt på med. Etter hvert forsto gutta at jeg nok vsste mer om å skrve en hstore enn det de gjorde. Svelger Netzsche. Dokumentaren om Tveta-gjengen og superspaneren Johnny Brenna nyter stor suksess norske bokhandlere. Etter seks trykk har opplagstallet nå nådd 26.000. Det er en page-turner, og boka har noe for alle. Både folkelge og mer akademske referanser. Det ser ut tl at folk svelger unna lange passasjer med Netzsche, Dostojevskj og Montagne? Det er ford de kke vet hvor mye det er! GIR SEG IKKE: Brageprsvnner Kjetl Østl tror fortrolghet er en underkjent graveteknkk blant norske journalster. Han ble møtt med lte forståelse for å vlle snakke om følelser arbedet med boka Polt & røver. Østl hever armene trumf. Egentlg har jeg aldr vært speselt opptatt av krm. Jeg synes krm er en stusselg sjanger. Jeg er mer opptatt av menneskene enn handlngene. Petter R. Hansen er både grusom, snll, ntellgent og destruktv. Her lgger det mange gåter og mysterer jeg vl ha svar på. Hvorfor blr noen krmnelle? Hvorfor går det galt med han ene klassen? n I november ble Østl tldelt Brageprsen for beste sakprosa. I år er han nvtert tl Skup for å snakke om arbedet med boka. Hør Kjetl Østl snakke søndag klokken 10.00. Syv råd tl journalsten Skal du g en tgger varme klær, eller skal du skrve om hvor høyt hans tenner hakker? Tekst: Martn Lerberg Fossum Foto: Marus Sunde Tvnnerem Tenk deg at du skrver en reportasje om en av hovedstadens mange utelggere, han tgger og han fryser, og med deg har du et ekstra skft varme klær. Skal du tlby ham klærne, eller velge å kke grpe nn? Kldeetkk. Nettopp en slk stuasjon utsatte Krstane Larssen seg for da hun skrev sn masteroppgave journalstkk. Hun vlle fnne ut om konvensjonell kldeetkk holder møtet med sårbare klder. For mange journalster er det vktg å tvholde på ntegrteten, være kompromssløs, aldr grpe nn den stuasjonen man observerer, men denne stenharde holdnngen har også en prs, ser Larssen. På kant med moralen. I fem ltterære reportasjer har Larssen testet ut forholdet mellom journalst og klde. Bevsst har hun søkt seg mot stuasjoner der hennes ntegrtet som journalst kan komme på kant med allmennmoralen. Jeg har funnet ut at journalster som jobber med denne typen journalstkk jobber mer på magefølelsen. Det er vktg å føle seg fram, g klden mer makt og splle på lag. TIPS: Ltterær journalstkk n Kontroll bør være et kjernebegrep ltterær journalstkk. Enkeltndvdets rett tl å herske over stt eget følelseslv og tl å sette grenser for journalstens nntreden bør alltd respekteres. n Åpenhetsprnsppet bør være et deal tlfeller der journalsten formdler personlg nformasjon om enkeltmennesker og deres hverdag. Journalsten bør g klden forståelse av prosjektet, kke bare om henskt, kldens rolle og publserng, men også med hvlket språk og stemme hstoren skal fortelles. n Informert samtykke bygger på en dé om at sårbare klder som får stt prvatlv eksponert bør ha makt over hvor grensene bør gå for journalstens nntreden prvate rom. n Kunnskap om typske reaksjonsmønstre for mennesker som lever under store påkjennnger, bør være en forutsetnng for å skrve personlge, såre hstorer. n Den ltterære journalsten representerer alltd leseren. Journalsten bør påse at klden er klar over at det er en «tredjeperson» tlstede ntervjustuasjoner. n Passv tlstedeværelse bør være et deal når journalsten observerer mennesker deres prvatsfære. Journalsten bør gjøre grensene klare for når han eller hun kan grpe nn en stuasjon under observasjon, også overfor kldene sne. n Journalsten bør utøve empat møtet med sårbare klder, og ha evnen tl å rykke ut av en dstansert, kjølg betrakterrolle. Krstane Larsen har formulert dsse syv oppfordrnger tl den ltterære journalsten gjennom arbedet med sn masteroppgave. 22 23

Dsse møter du Tønsberg: n DAVID LEIGH: Journalst The Guardan. Han har jobbet med undersøkende journalstkk sden 1970-tallet, vunnet flere prser og skrevet flere bøker. n IDA BØRRESEN: Drektør for UDI sden 2006, tdlgere ekspedsjonssjef og departementsråd Utdannngsdepartementet. Cand. polt fra UO. n PÅL PRESTRUD: Bolog. Drektør ved Ccero Senter for klmaforsknng sden 2002. Forsknngsdrektør ved Norsk Polarnsttutt fra 1994 tl 2001. n KJELL JOHAN ABRAHAMSEN: Polt-nspektør Vestfold. Leder av Samarbedsprosjektet Grenseløs, som arbeder mot moble vnnngskrmnelle. n HANNE KRISTIN ROHDE: Leder av Vold- og sedelghetsseksjonen Oslo poltdstrkt. Må belyse vanskelge fakta og samtdg medvrke tl en postv ntegrerng. n MORTEN CRONE: Journalst Berlngske Tdende sden 2001, var med og danne avsens gravegruppe januar 2008, og står bak avslørngen «Forbrydelsen». Vant Cavlngprsen 2008. Gratulerer! Stftelsen for en krtsk og undersøkende presse (SKUP) har 20 år gjort en vktg jobb for å nsprere og motvere norske journalster tl å gjøre en bedre jobb. Dette er en bærebjelke et moderne demokrat og en helt sentral del av pressens samfunnsoppdrag. SKUP-prsene har gjennom årene gtt anerkjennelse tl journalstkk av ypperste kalber, journalstkk som opplyser, avdekker, sjokkerer og nformerer. Gjennom sn satsnng på undersøkende journalstkk, med en egen undersøkende avdelng, understreker Stavanger Aftenblad sn vlje tl å legge tl rette for denne journalstkken årene som kommer. Gratulerer med jubleet og lykke tl med de neste 20 årene! n TINA DAVIS: Utdannet journalst ved Unversty of Westmnster London, jobbet som regssør og produsent sden 1997, blant annet flere dokumentarer for NRK. n MARIANNE VIKÅS: Journalst VG Netts nyhetsredaksjon sden 2008. Har tdlgere jobbet Hamar Arbederblad og Gudbrandsdølen Dagnngen. n KRISTOFFER RØNNEBERG: Utenrksjournalst Aftenposten sden 2008. Kna-strnger for samme avs fra 2005-08. Har jobbet Dagens Nærngslv og Nettavsen. n FRANCIS LUNDH: Journalst VG Nett med helse som spesalfelt sden 2006. n IVAR MYKLEBUST LONGVASTØL: Journalst Frda Meda Førde, med nærngslv som spesalfelt. Utdanna lærer og journalst fra Høgskulen Volda. n LARS AARØNÆS: Frlansjournalst, forfatter og norskguru, daglg leder for Komma.no, gtt ut en rekke bøker om språk og journalstkk. Sjefredaktør n ROLF J. WIDERØE: Jobber som reporter VG. Har dekket det norske krmnelle mljøet en årrekke. Vant SKUP-prsen 2004 for å ha avdekket krmnelle forhold Luca-stftelsen 2003. n TORMOD STRAND: Har jobbet NRK den 1990, og fkk Skupprsen 2007. Har skrevet boka «Suaads rese», en dokumentar om kjønnslemlestng (2008). n HARALD HENDEN: Prsbelønt fotograf VG. Har dekket krger og konflktområder verden over sden Gulfkrgen 1991, fkk. Den store journalstprsen 2004. Nykrkebakken 2, Postboks 229, 40001 Stavanger. www.aftenbladet.no n JON MAGNUS: Utenrksjournalst VG en årrekke, også forfatter og oversetter. Har hatt lange opphold som korrespondent blant annet New York og Berln. Har dekket flere krger. n JENS CHRISTIAN NØRVE: Krmjournalst TV 2, har også jobbet som vaktsjef og journalst Tablod. Nørve er utdannet ved journalstutdannngen ved Høgskolen Oslo. n ENDA FLERE: Ta det med ro, dsse sytten er langt fra alle du kan lytte tl Tønsberg. V har mange flere foredragsholdere på lur. La deg overraske! 25

s vnnerlste: Klma-graverne Det er kke vanskelg å lage god lokaljournalstkk om klma, mener Anja Jasnsk Wrght og Mare Olaussen. Nå vl de hjelpe andre å gjøre det også. Tekst: Hlde Mare Tvedten Foto: Anne Charlotte Schjøll/Tønsbergs Blad De to Tønsbergs Blad-journalstene fkk Tore Sandbergs gravestpend under Skup fjor. Sden da har de sett på hva konsekvensene av klmaendrnger kan bl Tønsberg-området. De første artklene ble nylg publsert, og handler om hvlke områder av Tønsberg som kan stå under vann år 2100. Det høres ut som fryktelg lenge tl, men samfunnsplanleggng bør dree seg om mer enn 90 år fram td. Det har vært mye fokus på reduksjon av CO2-utslpp, men kke så mye på hvordan v må tlpasse oss følgene av våtere og vllere vær, ser Mare Olaussen. Metode. Fremover kommer flere artkkelserer som tar opp hvordan mange deler av lokalmljøet blr berørt av et varmere klma. Problemer knyttet tl vann og avløp, nedbør, varmere klma og artsproblematkk blr tatt opp, og alle de n kommunene TBs nedslagsfelt blr omtalt artklene. Så langt har pengene fra gravestpendet gått tl utarbedng av grafkk tl sakene og noen reser, men det er mer gjen. Etter å ha publsert flere artkler seren vl Wrght og Olaussen starte en ressurssde for andre vrge gravere. V vl vse hvordan v har gått fram, for å nsprere andre lokalavser. Sden skal vse hva slags klder og ressurser man kan bruke for å lage gode klmasaker, ser Wrght. Systematserer. Selv har de brukt mest td på det de kaller «banal» gravng: Å systematsere en mengde nformasjon som vser det store bldet av klmaforandrngene. Deres beste tps er at det meste av nformasjonen allerede lgger hos for eksempel fylkesmannen og kommunen. GRAVER LOKALT: Pengene fra Tore Sandbergs gravestpend bruker Anja Jasnsk Wrght (t.v.) og Mare Olaussen på å se på hva som skjer lokalmljøet når klmaet endrer seg. Hvordan de gjør det, vl de også dele med andre gjennom en ressurssde. FAKTA: Sandbergs gravestpend n Ble opprettet av Skup 2008. n Stpendet på nntl 100.000 kroner skal fnansere undersøkende journalstkk og er etablert erkjennelsen av at rammevlkårene for gravejournalstkk svekkes flere redaksjoner. n Bærer Tore Sandbergs navn, anerkjennelse av hans arbed for ofre for justsmord Norge. n Deles ut for tredje gang på Skupkonferansen år. Det har vært vktg å ha et godt system for nnhentng av nformasjon. Det fnnes mye nformasjon, men ulke nettsteder tlbyr bare en brøkdel. V har prøvd å fnne frem tl hvem som kan g hvlke svar, forklarer Olaussen. Lokalt. De to er opptatt av at man kke trenger å fnne de største spøkelsene skapet for å søke et gravestpend. Andre bør vte at mulgheten er der, hvs de fnner prosjekter de har lyst tl å gjennomføre. At et slkt stpend kan gå tl en lokalavs, er fantastsk, ser Wrght. 27

Gjør et SKUP Gamle nyheter Retrever er nordens største leverandør av nyheter, arkv og analyse på elektronsk plattform. V tlbyr søk arkvet AteKSt, og v kan bstå deg som journalst med analyser og refleksjoner. TANKEKSPLOSJON: I 2007 eksploderte det ved tankanlegget Gulen. Tre år senare har Synnøve Bakke og Kjerst Knudssøn (nnfelt) nnkassert en Skup-prs for arbedet, som lede tl avslørng av et norsk frma s rolle produksjonen av svært dårleg bensn mynta på den amerkanske marknaden. I år har de levert metoderapport for det grenselause samarbedet for å «ta» oljeselskapet Trafgura. Grenselaust samarbed Retrever Norge AS Langkaa 1, Postboks 9 Sentrum. 0101 Oslo Tlf.: +47 22 91 03 50 www.retrever.no Journalstane Synnøve Bakke og Kjerst Knudssøn har laga e nternasjonal gravegruppe for å avdekke selskapet som tener store pengar på olje-avfall. Tekst: Mar Torsdotter Hauge Foto: Bjørn Grmstad og Kåre Ness / SCANPIX «En tank med olje har eksplodert og står full fyr ved verksemda Vest Tank Sløvåg Gulen. Området er no evakuert». Slk var meldnga NRK Sogn og Fjordane 24. ma 2007 klokka 10.45. Det var starten på et langt og komplsert graveprosjekt om en sktten oljendustr - kkje berre nvolvert Sløvåg, men også en mljøkatastrofe som kosta flere menneske lvet Elfenbenskysten. Dårleg bensn. I fjor på denne tda var det NRK-journalstane Kjerst Knudssøn og Synnøve Bakke som mottok Skup-prsen 2008 for «Mtt skp er lastet med...», Brennpunkt-dokumentaren som avslørte korles Vest Tank var del av en svært suspekt produksjon og handel med dårleg bensn tl Afrka. V satt gjen med flere spørsmål etter at v hadde laga det første programmet. V lurte på korles Trafgura hadde funne fram tl anlegget Sløvåg, og v vlle spre det v hadde funne ut om selskapet tl andre land, fortel de to journalstane. Estland. De var kontakt med journalstar Estland, kor oljeselskapet Alexela var nvolvert. De samarbedde med brtske og nederlandske journalstar. De oppretta e gravegruppe og samarbeda for å klare å ta oljegganten Trafgura, verdas tredje største uavhengge oljetrader. Også Amnesty og Greenpeace var med på laget. Medlemmene gruppa delte nformasjon. Og slk fekk NRK nnsyn nterne e-postar Trafgura-systemet. Det var svært opprørande å lese kva Trafgura vsste om det avfallet de transporterte, både før skandalen Elfenbenskysten, og før eksplosjonen Sløvåg, seer de. Dødeleg. Den avgjerande augneblnken kom då de andre fekk tak en rapport frå et konsulentselskap som Trafgura sjølv hadde bestlt, der det går fram at avfallsstoffet de sende Sløvåg er svært gftg, at det nneheld mykje hydrogensulfd og kan vere dødeleg. Det går klart fram av rapporten at avfallet kkje under nokon omstende må tlsetjast syre. Det var nettopp det som skjedde Sløvåg då det eksploderte. Saksøker. Trafgura er et stort selskap som kan gå langt for å unngå negatv publstet. I Storbrtanna går det rettens veg for å hndre avsa The Guardan å publsere sakene om det gftge avfallet. Det fører tl at brtske avser for første gong sdan 1688 får forbud mot å referere frå parlamentet. BBC må trekke nettartkler og meda slt generelt under den strenge njurelovgjevnga landet. V kunne publsere alt, ettersom v kkje har lke streng lovgjevng, og v vsste at Trafgura kkje hadde noko å ta oss på, seer de to NRK-journalstane, som nett er ferdge med å følgje rettsforhandlngane mot Vest Tank Nordhordland tngrett, der de ansvarlege Gulen er tltalte. Men v spør jo oss sjølve om det kkje var et selskap som mangla på tltalebenken; verdas tredje største uavhengge oljetradefrma. 29

Pakke ved resens slutt Denne høsten tapte nyhetene på TV Norge mot Tangerudbakken, 71 grader nord og Amerca s Funnest Home Vdeos. Er medene ferd med å underholde seg selv tl døde? sde 30-39 30 31

PAKKE VED REISENS SLUTT PAKKE VED REISENS SLUTT Redaksjonsdøden FAKTA: 2009: Annus horbls n 80 medebedrfter har vært nvolvert nedbemannngsprosesser 2009. Festen er over, det fns kke spor etter kake. Tekst: Martn Lerberg Fossum Foto: Bjørn Grmstad 2009. Annus horrbls, eller som NJ kaller det: Det sorte år. Også nyhetsstudoet tl TVNorge er det mørkt. Alt som er av lednnger er kvelet sammen og klargjort for nye oppgaver. Blomstene fra Harald Stanghelle og Knut Storberget er tørket nn. Godt å vte at man kommer tl å bl savnet. Det er et lte klapp på skulderen, ser reporter Olav Rønneberg. Galgenhumor. Det er oktober. For noen få dager sden hadde Rønneberg sn sste sendng med Aktuelt på TV Norge. Nå er de ansatte tlbake for å rydde pulten. På korktavla henger et blde av programverten Tom Bergeron. TV-kanalen erstatter nyhetene med hjemmelagde tabbevdeoer fra USA. Det har vært en del galgenhumor om dette, og søndag (sste dag på jobb, red. anm.) ble en utrolg rar dag, men det har vært fnt å se at kollegaene har hatt en så fn sprt helt tl sste slutt, ser Rønneberg. Om noen få måneder vl de samme scenene gjenta seg Dokument 2s lokaler Bergen. V har sett mange rundt oss mste jobben den sste tden. Speselt ford mange av de lokale TV-stasjonene, som regelmessg har levert nyheter tl oss, har forsvunnet en etter en, forteller Rønneberg. Satset på underholdnng. TV Norgeledelsen har hele tden hevdet at det er satsng på underholdnngsprogrammer som er årsaken tl nedleggelsen av nyhetene, og AFP tl alle Sden forrge Skup har norske medebedrfter nedbemannet med 400 journalststllnger. Det foretrukne våpen kalles sluttpakke eller AFP. Tekst og foto: Martn Lerberg Fossum at det kke har vært et spørsmål om penger. V har verken ressurser tl eller ambsjoner om å konkurrere med NRK og TV 2 på nyheter, tllegg ser v at nternett er ferd med å bl den vktgste nyhetsformdleren. V skal derfor nvestere mer det v kan best, gode underholdnngskonsepter som «71 grader nord», «Tangerudbakken», «Tufte» og «Ylvs møter veggen», ser sjefsredaktør Harald Strømme tl VG Nett dagen nedleggelsen blr kjent. Underholdnngsjournalstkken er den bllgste journalstkken. Dette er en av grunnene tl at v ser mer av den, speselt TV-medet, ser Per Edgar Kokkvold. Innsparng. Bak store stabler av CD-plater redaksjonen kke har rukket å anmelde (det var vsst bare å ta) stter avtroppende sjef Glenn Due Sørensen. De ser de skal satse på underholdnng, men det lgger nok en klar nnsparng å kutte nyhetene, ser han. Ryddedagen har gjort ham ettertenksom. Sørensen forsøker å gjøre opp regnskapet. V har bdratt tl et ltt større mangfold på eteren, når v forsvnner er det bare NRK og TV2 gjen. V har truffet yngre seere og v har dekket nyhetssakene på en ltt annen måte. Jeg tror mange har msunt oss seerne våre, oppsummerer han. 35 nyhetsstllnger forsvant med Aktuelt denne høsten, da hadde programmet vært på lufta sden 1991. Produksjonsselskapet Mastff har produsert Aktuelt sden 2002. Norske meder kuttet 400 stllnger fjor. Et sted mellom 75 og 80 bedrfter har vært gjennom nedbemannngsprosesser løpet av 2009, men NJ har regstrert svært få oppsgelser. Det er derfor grunn tl å anta at nesten alle har takket ja tl sluttpakke eller en AFP-ordnng. Større press. Lkevel, NJs lokaler Torggata merker man at medekrsen er ferd med å gå over en ny fase. Medlemmene er sakte ferd med å komme tlbake. I fjor kastet man alt man hadde hendene for å hjelpe klubbene vanskelge nedskjærngsprosesser, nå rnger kke telefonen lke ofte. PAKKER SAMMEN: Olav Rønneberg og kollegene har sett mange rundt seg mste jobben det sste halvåret. I oktober var det deres tur. Henvendelsene nå gjelder arbedstd og ulempe. Nedskjærngene har ført tl at færre må gjøre mer. Journalster som er spesalster på enkeltfelt blr satt nn løpende nyhetsturnus. Alle må løpe fortere, ser NJ-leder Eln Floberghagen. Kvaltet trenger td. Ikke overraskende frykter NJ-lederen for kvaltetsjournalstkken. Jeg frykter at undersøkende journalstkk lder under nedbemannngene medene det sste året. Mulgheten tl å bruke mer td for å avdekke vktge saker er helt essensell for å opprettholde kvalteten medene. Det er et faresgnal at mange ser de må publsere mer og jobbe enda fortere enn før, ser Floberghagen Venter på svar. NJ har, sammen med Norsk Redaktørforenng, gjennomført en kvaltetsundersøkelse for å ta temperaturen på kvalteten medene. Resultater fra denne kvaltetsundersøkelsen vl bl presentert på årets Skup-konferanse. STATUS: Eln Floberghagen gjør opp regnskap etter 2009. NJ mstet 400 medlemmer, men 2010 har medlemsmassen begynt å øke gjen. n 400 journalster og fotografer har bltt nedbemannet. Av dsse har nesten alle godtatt en sluttpakke eller gått av med AFP. n De største medebedrftene er rammet hardest av krsen. n Dagspressen og ukepressen tapte 20 prosent av annonsenntektene. Inntektene fra nett falt med 8 prosent. n I mars kom heldgvs nyheten om at alle som mstet jobben da TV Norge la ned nyhetene, har fått seg en annen jobb. Hvordan ser fremtden ut for den undersøkende journalstkken Norge? Det er ngen grunn tl å bagatellsere hva som skjer kjølvannet av nnsparnger og medehus krse, samtdg må v slutte å snakke om fremtden som håpløs. Det er ngentng som kan erstatte den krtske pressen. Jeg håper redaktører og medebedrfter nnser dette. Per Edgar Kokkvold, Norsk Presseforbund Jeg er optmst. At krtsk journalstkk blr borte dårlge tder og at folk forsvnner tl PR-bransjen, blr en for enkel analyse. Ja, PR-bransjen flytter mye makt, men det er ngentng som kke kan kontrolleres eller avsløres av dyktge journalster. Det vl alltd være økonomsk nteressant å drve krtsk journalstkk. Sven Tore Bergstuen, tdlgere journalst, nå ansatt Geelmuyden Kese Det er lett å bl skremt når man ser på hvordan økonomen er bedrftene, men jeg tror det vl snu. Jeg har tro på at det er gravejournalstkken som vl stå gjen. Skal man overleve som medehus vl det bare bl vktgere og vktgere å produsere egne saker og krtske saker. Kjerst Knudssøn, Skup-vnner 32 33 Klde: NJ

PAKKE VED REISENS SLUTT PAKKE VED REISENS SLUTT SPIRER: Unge krtske journalster NRK-programmet Megafon. Fra venstre: Hauk Larssønn Holten, Ma Johanne Lund Fagervoll, Emma Erksson og Felx Kronkvst. HJELP: Irs Lyngmo og Inger Anne Lllebø. Journalstene Avsa Nordland var nær ved å g opp, men fkk en vtamnnnsprøytnng etter et besøk fra Skups graveteam. På lørdag vl de presentere nye funn om pasenttransportskandalen Bodø. Lover nye avslørnger på Skup I Bodø vant et sghtseengselskap anbudsrunden om pasenttransport tl sykehuset. Lokale journalster fkk Skup-hjelp tl å nøste noen tråder. Det ble bråk da selskapet Bodø sghtseeng 2008 fkk jobben med å frakte pasenter tl Nordlandssykehuset. Drosjenærngen var harnsk, pasenter kom seg kke tl legen, og ansatte det nye selskapet jobbet overtd uten betalng. Avsa Nordland hadde mye å skrve om. Jeg har jobbet med denne saken over et år, og v skrev mange saker. Men ngen reagerte. Ingentng skjedde. Jeg var nær ved å g opp, forteller journalst Irs Lyngmo. Så oppdaget hun at Skup lyste ut en konkurranse. Premen var et grats graveteam. Lyngmo og Avsa Nordland sendte nn en søknad, og vant. Det var en opptur. Noen kunne se på saken med frske øyne. Jeg hadde nesten begynt å tro at det var v som var trangsynte og jævlge mot Bodø sghtseeng, ser Lyngmo. Nye avslørnger. Sammen med kollega Inger Anne Lllebø lover journalsten nye avslørnger under årets konferanse. Lørdag skal de to fortelle mer om hvordan de jobbet med saken. Skup-teamet har først og fremst bstått oss med å hente ut nformasjon fra forskjellge regstre. At v vant denne Tekst: Martn Lerberg Fossum Foto: Avsa Nordland konkurransen betød også at ledelsen avsa satte av mer td tl oss, ser Lllebø. Bare det å få bekreftet at v stter på en god sak, at det kke bare er tull, er tl stor hjelp, tlføyer Lyngmo. Nasjonalt potensale. Ideen om Skups omresende graveteam er kke ny. Det nye er at det er først år den har bltt realsert. V har lenge levd med forestllngen om at det kke blr begått gravejournalstkk mndre redaksjoner, men v tror det er lett å få tl hvs man bare trykker på de rette knappene. Skup vlle stlle flnke folk tl rådghet, folk som er gode på metode og kan rese ut for å hjelpe journalster med å dyrke fram en god dé, ser Skup-leder Håkon Haugsbø. Åtte prosjekter ble vurdert konkurransen. Typsk for de fleste av sakene var at de allerede var godt belyst. Redaksjonene manglet ofte den sste brkken for å se det store bldet. I Bodø så v at mye fortsatt var ugjort og at den kke bare hadde lokal eller regonal nteresse. Msforholdene her kan v kjenne gjen fra hele landet. n Hør om de sste avslørngene fra Bodø sal Ormen Lange 1, lørdag klokken 15.30. FAKTA: Skups graveteam: n Jens M. Johansson Ansatt Dagens Nærngslv. Har fem Skup-dplomer lomma, og vant Den store journalstprsen 2005 sammen med DNs featureavdelng. n Bjørn Olav Jahr Vant Skup-prsen 2002 for avslørngene av Fnance Credtskandalen. Han er nå redaktør Gyldendal. n André Verløy Undervser dgtal research og arkvarbed. Han har flere års fartstd fra amerkanske Center for Publc Integrty «Det var en opptur. Noen kunne se på saken med frske øyne. Jeg hadde nesten begynt å tro at det var v som var trangsynte og jævlge mot Bodø sghtseeng» Irs Lyngmo De har avdekket klasserom fulle av sopp. De strammer opp skoler med gufne toaletter. Reporterne fra Megafon lager krtsk journalstkk, for barn. Det stnket der. Rommene var små, og luften var dårlg. De hadde noen leker, men de var for veldg små barn. Monopolspllet hadde én seddel av hver sort, og bare ett hus. Studo. I et eget hus på Marenlyst har Megafon rgget seg tl med et lte studo. Reporter Emma Erksson (12) har nettopp sjekket ut besøksforholdene på Ullersmo fengsel. Nå skal hun vse reportasjen for sne tre jevnaldrende kollegaer. Hun tror kke det er morsomt for noen å besøke faren sn der. De tre andre sofaen er enge. Det var ekkelt å være der, jeg fkk nesten kke puste, ser hun. På TV har hun fått fengselsdrektør Tom Enger tl å love å bygge en ny besøksgård, som er bedre tlpasset barn. Men det kan komme tl å ta tre år. Han sa at han kke vsste at alle lekene var ødelagte. Nå vet han det, ser Emma. Grller mnstere. Megafon er et TV-program som først var tenkt som et Tekst: Martn Lerberg Fossum Foto: Marthe Vannebo Barnas brennpunkt forbrukerprogram for barn, men som med tden har det bltt et magasn- og dokumentarprogram. Programmet skal fortelle personlge hstorer barn kan kjenne seg gjen, og er sammen med Supernytt en del av NRKs aktualtetssatsng på NRK Super. V er alltd på barnas part. V vl sette fngeren på tng som barn oppfatter som et problem, og være et talerør for dem, forteller vaktsjef Tne Grønneberg. Uredd har programmet gtt barn oppgave å konfrontere alt fra ordfører tl statsmnster. Jeg har ntervjuet Jens Stoltenberg, forteller reporter Ma Johanne Lund Fagervoll (12). Det var en koselg mann. Jeg tror kke han glemmer meg, jeg er kke så lett å glemme. Sandkassejournalstkk. Megafon har avdekket kummerlge forhold norske klasserom, forsøkt å redde nedleggngstruede skoler og holdt UDI ansvarlge for asylpoltkken. Mange tror v kommer fra Barne-TV, og er derfor kanskje kke så redde for å g oss tlgang. Men de kan få seg en overraskelse. Barn kan stlle svært drekte spørsmål, ser Grønneberg. Lkt. Producer Morgan Stenmark forteller at det kke er stor forskjell på å forberede et ntervju med en barnereporter og å forberede en sendng for Dagsnytt 18 med Hans Wlhelm Stenfeldt. Teknkken er egentlg den samme. V tenker ut noen spørsmål, og forbereder reporteren på hva ntervjuobjektet kan komme tl å svare. Men det kan være vanskelgere å komme seg unna, en poltker kan kke bare avfee et barn som stller et spørsmål, ser han. Vl fortsette. Over lunsj fortsetter debatten om Ullersmo fengsel. Barna er oppgtt over fengselsdrektøren som skal bruke tre år på å pusse opp. Det hadde kke kostet så mye å kjøpe en CD-spller for eksempel. Når det er så lle på besøksrommet, tenk hvordan det er resten av fengselet. Gjengen har ngentng mot å bl journalster voksen alder. Det står faktsk horoskopet mtt at jeg bør bl noe med meda, ser Felx Kronkvst. 34 35

Adresseavsens Reklameavdelng PAKKE VED REISENS SLUTT FLYTTER PÅ SEG: Etter 14 år Stavanger Aftenblad har Erlend Frafjord en sluttpakke med seg på lasset når han nå skal starte opp et uavhengg magasn for undersøkende journalstkk. gratulerer Skup med 20-årsjubleet! Sluttpakke blr startpakke Adresseavsen Polars Trykk Trondhem Altaposten Andøyposten Avsa Nordland Tromsø Balsfjord Brønnøysund Avs Byavsa Drva Fjordenes Tdende Fjordngen Fosna-Folket Framtd Nord Harstad Tdende Htra-Frøya Polars Trykk Harstad Innherreds Folkeblad og Verdalngen Levanger-Avsa Møre-Nytt Polars Trykk Ålesund Nr. 1 - Adressa-Trykk Orkanger Romsdals Budstkke Sunnmørngen Sunnmørsposten Sør-Trøndelag Troms Folkeblad Trønder.Bladet Åndalsnes Avs Vkebladet Vestposten Bll.mrk: Mllonær søkes tl nytt gravemagasn. Tekst: Martn Lerberg Fossum Foto: Prvat Etter 10 år Stavanger Aftenblad er det slutt for journalst Erlend Frafjord. Med en sluttpakke bagasjen tar han sats for å lage et nytt norsk magasn for kvaltetsjournalstkk. Han mangler bare et par mllonærer. Alternatvt mljø. Jeg tror dette er en journalstsk sjanger som blr vktgere og vktgere. Skal man stoppe nformasjonsflukten fra avsen tl andre klder må man bygge opp eksterne mljøer som kan tlby produkter publkum kke kan fnne andre steder, ser Frafjord. Han var selv sentral opprettngen av gravegruppen Aftenbladet. Nå tar han ut sn ekspertse for å starte et alternatvt gravemljø. Håpet er å lansere et nytt magasn våren 2011. Jeg forlater avsen med god samvttghet. Ledelsen har vst at de er vllge tl å beholde avsens gravegruppe tl tross for nedbemannng, og det er jeg glad for. Sluttpakken jeg tok tl nyttår har gtt meg en unk mulghet tl å starte et nytt mljø. Dypt og bredt. Frafjord ser for seg et magasn med lav utgvelsestakt. Proflen er kke klar ennå, men stavangerjournalsten vl g plass tl saker med en dybde og en lengde man sjelden ser dagens norske presse. Slk jeg ser det nå er det kun de store medehusene som har mulghet tl å drve med omfattende gravejournalstkk; Brennpunkt, DN og tl dels VG, men den undersøkende journalstkken er under press. De store regonsavsene og lokalavsene har mer enn nok med å ta seg av den daglge tralten, ser Frafjord. Trenger penger. Arbedet er nå gang med å fnne nvestorer tl prosjektet. Frafjord tror et sted mellom seks og åtte mlloner vl være tlstrekkelg for å få magasnet på bena. Det deelle er å fnne mange små nvestorer som kan ta små deler av startkaptalen, mener han. Det er kke så store summer v ber om her. Først og fremst leter v etter prvatpersoner med speselle nteresser for FAKTA: Erlend Frafjord n 37 år gammel gravejournalst og svløkonom, med 14 års erfarng fra Stavanger Aftenblad og Bergens Tdende. n Kjemper om årets Skup-prs sammen med kollega Jone Østebø med artkkelseren «På flukt eget land» Stavanger Aftenblad. n Les mer om magasnprosjektet under «Magasnprosjekt 2011» på Facebook. journalstkk. Ved å knytte oss for sterkt tl enkeltbedrfter kan v fort bl beskyldt for nteressekonflkter. Svensk suksess. Frafjord har sett bl.a. tl Sverge og det göteborgbaserte magasnet Flter for nsprasjon. Magasnet startet 2008 og ble kåret tl årets tdsskrft Sverge fjor. Jeg har oppdaget at det går mange journalster rundt norske redaksjoner med lgnende babyer magen. Flere har henvendt seg tl meg og fortalt at de drømmer om det samme, men det er skummelt og rskofylt. Sluttpakken fra Aftenbladet har gtt meg en god anlednng tl å ta spranget. 37

Han kom syklende på sn DBS ned Bentsebrugata, Oslo. Ingen vsste hvor han hadde vært eller hvor han skulle, eller om han lette etter noen. Det eneste v vet, er at mannen syklet over brua denne torsdagen, 5. oktober, noen sekunder over to på dagen. Og Akerselva fløt som før og slk den alltd skal gjøre etter den dagen. Men for hjertet er lvet enklere. Det slår så lenge det kan. Så stopper det. Et vtne ser ham gå av sykkelen. I neste sekund segner han om. Syklsten er lvløs. En mann 50-åra rnger 112. Flere forbpasserende ler tl. En kvnnelg lege starter lvrednng. Presser håndflata mot brystet hans. De kretser rundt ham. Hadde han vært bevsst der han lgger på fortauet, med ansktet vendt mot hmmelen, hadde han vsst at han nok aldr før har hatt så mange mennesker rundt seg. Trafkken ruller normalt forb. Noen kkker bort, av ren nysgjerrghet, før de fortsetter dagen sn. Klokka 14.13 er ambulansen på stedet. Men mannen er allerede død. Ambulansen frakter ham tl Ullevaal sykehus. Det er et mysterum ved det hele. Poltet er kke skker på hvem som er død. For det fnnes kke ID på mannen, bare noen kontanter. Og et nøkkelknppe. En anonym mann, med en anonym jakke, en lte særpreget bukse. Det går enda en dag. Og en dag tl. Ingen savnetmeldnger. STUDIETUR: Per Chrstan Magnus (tl venstre) og Robert Renlund vl gjøre Bergen tl Norges hovedstad for gravejournalstkk. PAKKE VED REISENS SLUTT Ta en master gravng Tdlgere Dokument 2-journalster mener at akadema og kvaltetsjournalstkk er lk sant. Nå vl de gjøre Bergen tl gravehovedstad. Tekst: Martn Lerberg Fossum Foto: Prvat På Skup-stpend reste Per Chrstan Magnus og Robert Renlund tl USA for å fnne alternatve måter å drve gravejournalstkk på. Det de fant mponerte. Ved UC Berkeley Graduate School of Journalsm ble v presentert for en uhyre nteressant konstellasjon av masterstudenter, akademkere og profesjonelle medehus, forteller Per Chrstan Magnus. Håper på adopsjon. Nå håper de Unverstetet Bergen vl adoptere modellen. På masterprogrammet møtes studenter og journalster for å samarbede om krevende prosjekter. Slk får studentene verdfull erfarng samtdg som medehusene får hjelp tl å jobbe med tunge saker de ellers kke vlle tatt seg råd tl å fullføre. V så et redaksjonsmøte med masterstudenter som holdt et svært høyt nvå. Det kunne vært utenrksredaksjonen The New York Tmes. Flere av dsse prosjektene har endatl vunnet Pultzer, forteller Magnus. Global krse. Da TV 2-journalstene kom hjem fra USA-turen valgte de å avvente. De mente at vlkårene for krtsk journalstkk var gode Norge. To år senere ble Dokument 2 vedtatt nedlagt. Stemnngen hadde snudd. Det generelle bldet er nå av en global journalstkkrse. Medehusene oppfatter verden slk at de kke lenger er stand tl å fnansere krevende journalstkk, ser Magnus. Hvor skal de ferdge masterstudentene jobbe hvs vlkårene for gravejournalstkk er så dårlge medehusene? Det er et poeng. Det pessmstske perspektvet vl være at dette blr eneste gangen karreren at de får jobbe med langsktge prosjekter, før de bl plassert på desken VG, Dagbladet eller TV 2. Ekstern fnanserng. V har lenge ønsket å g våre studer mer praktsk nnhold, og et slkt studum reser noen svært nteressante problemstllnger. Speselt forhold tl dette med å fnne nye plattformer for journalstkk, her kan det bl nteressant å se om unverstetet kan splle en rolle, ser nsttuttleder Dag Elgem ved Unverstetet Bergen tl Sste Skup. Elgem mener at ekstern fnanserng vl være nødvendg for å få et «gravensttutt» på plass. Magnus og Renlund mener at UB vl ha mye å tjene på å være først ute med et slkt tlbud. De vl søke Frtt ord om mdler tl prosjektet. Åpnngen på saken «Den usynlge» av journalst Bernt Jacob Oksnes Dagbladet Magasnet 23. januar 2010. I 10 år har Magasnet fortalt hstorer. V har såvdt begynt. Magasnet Avsene må slutte å se på gravejournalstkk som en kostnad, mener Mark Lee Hunter. Tekst: Mar Torsdotter Hauge At medendustren ser på gravejournalstkk som en kostnad og kke en gevnst, er den største utfordrngen for undersøkende journalstkk dag, mener Mark Lee Hunter, professor ved Insttut Francas de Presse ved Unversté de Pars og en av grunnleggerne av Global Investgatve Journalsm Network. Ingen kostnad. Hunter kommer tl Skup for å snakke om hvordan man kan tjene penger på undersøkende journalstkk. Han har flere eksempler på meder som har klart det. The Canard Enchane, en fransk ukespublkasjon har postvt drftsresultat uten en gang å selge reklamer, nntekten kommer kun fra opplaget. Og undersøkende journalstkk lønner seg. Da The Daly Telegraph, med Heather Brooke spssen, avslørte frynsegodeskandalen tl brtske poltkere, solgte avsen én mllon flere avser over en trettdagersperode, forteller Hunter. Han understreker at undersøkende journalstkk er en nvesterng, kke en kostnad. Og la oss slutte å snakke så mye om penger, ser mannen som er ekspert på pressefnanserng. La oss heller snakke om «verd». Det er kke det samme. Du kan ha et svært nnflytelsesrkt medum uten å ha så mye penger. Hvem ble vel journalst for å bl rk? n Hør Mark Lee Hunter snakke om fnanserng av gravngen. Du fnner ham sal Oseberg, klokka 10.00 søndag. 39