Valdres Viser Vei forebyggende psykisk helsearbeid i Valdresregionen; En nettverkstilnærming et delprosjekt av VALDRES VISER VEI SAMARBEID, UTDANNING OG FORSKNING I LOKALBASERT PSYKISK HELSEARBEID. Prosjektbeskrivelse Helse og Rehabilitering mai/juni 2008 Sammendrag Valdres viser vei samarbeid, utdanning og forskning i lokalbasert psykisk helsearbeid, er et utviklings- og forskningsprosjekt i Valdresregionen. Denne søknaden beskriver delprosjektet Valdres Viser Vei forebyggende psykisk helsearbeid i Valdresregionen; en nettverkstilnærming. En separat søknad omfatter delprosjektet knyttet til forskningen. Et forprosjekt, Valdres i Nettverk - ti år med nettverksmøter i lokalbasert psykisk helsearbeid: Erfaringer, status og muligheter; et forprosjekt til Valdres Viser Vei, er allerede igangsatt med ca. 1 mill. i midler fra Sosial- og helsedirektoratet. Delprosjektet beskrevet her representerer en storsatsning på forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot psykisk helse. Tidligere forskning underbygger antakelser om at sterkere bruk av det sosiale nettverket, både forebyggende og behandlende, bidrar til færre innleggelser, økt mestring av livspåkjenninger og reduksjon av faktorer som bidrar til økt stress og helsesvikt. Valdres viser vei tar utgangspunkt i denne forskningen og i erfaringen og kunnskapen som er utviklet gjennom de foregående Valdresprosjektene. Disse prosjektene siktet mot å utvikle nettverksmøter som behandlingsform, stimulere samarbeidet mellom ulike tjenestetilbud samt å drive kompetanseutvikling hos fagfolk og brukere/pårørende. Valdres viser vei tar utgangspunkt i de seks kommunene i Valdres som en helseregion med Sykehuset Innlandet HF, Divisjon psykisk helsevern, DPS Gjøvik, dag- og døgnenhet Valdres, som en innarbeidet lokal samarbeidspartner. Regionen består av drøyt 18.000 innbyggere. Prosjektperioden vil være fra 2009 til 2011 og har følgende hovedmål og delmål: Hovedmålsetning: Fremme psykisk helse hos befolkningen i Valdres Delmål: 1. Videreutviklet en modell for nettverksorientert psykisk helsearbeid. 2. Bedret samhandling omkring psykisk helse. 3. Styrket den lokale kunnskaps- og kompetanseutvikling blant brukere og pårørende samt ansatte i kommuner og helseforetak som arbeider med befolkningens psykiske helse. 4. Økt forståelse for det sosiale nettverks betydning for psykisk helse blant innbyggerne i Valdres. 5. Endret holdninger til personer med psykiske lidelser.
Nettverksmøtemodellen bidrar til å gi behandling og forebyggende arbeid en sterk lokal forankring og å gi lokal kunnskap økt status. Denne modellen gir dessuten en ramme for lokal samhandling og tverrfaglig samarbeid som har vist seg å fungere på tvers av eksisterende organisatoriske grenser. Nettverksmøter, slik det har vært drevet i Valdres, involverer brukere, privat nettverk, behandlere og støttespillere fra både spesialisthelsetjeneste og kommune samtidig. Møtene ledes av personal med kompetanse/utdanning i ledelse av nettverksmøter, men møtets hovedperson (pasient/bruker) er den som inviterer til møtet og bestemmer dagsorden, og møtene finner oftest sted i vedkommendes eget hjem. Myndiggjøring av brukersiden er både et mål og et virkemiddel innenfor denne behandlingstradisjonen. Et tilbud om videreutdanning og veiledning til ansatte som arbeider med psykisk helse i både helseforetak og kommune vil bli lokalisert til regionen. Lokal kunnskapsutvikling forstår vi her som den metodeutviklingen og læringen som skjer som følge av prosjektet. Nettverksmøtemodellen skal implementeres i større grad enn den har vært tidligere. Flere brukere/pårørende vil få tilbudet, flere ansatte skal inn i arbeidet og det skal etableres veiledningsordninger og erfaringssamlinger. Dette skal resultere i videreutvikling og lokal tilpasning av den opprinnelige modellen gjennom etablering av en lokal kultur for denne typen praksis. For å stimulere og utvikle dette arbeidet er det nødvendig å drive både holdningskampanjer og opplysningsarbeid. Tidligere forskning har vist at skam, stigmatisering og mangel på informasjon kan hindre mange i å søke hjelp. Gjennom endrete holdninger og økt kunnskap er det lettere å skape helsefremmende prosesser. Nettverkets egne resurser mobiliseres og styrkes mens diskriminering og sosial isolasjon reduseres. Samtidig forebygger man ved at nettverket fortere gjenkjenner risikosignaler, terskelen senkes for å oppsøke hjelpeapparatet og tilgangen til tjenestetilbudet bedres. Den systematiske evalueringen vil følge tiltakene og utviklingen i regionen med sikte på å dokumentere endringer, generere forbedringer og vurdere måloppnåelsen. Fokuset vil være på erfaringene til de involverte vedrørende tilgjengelighet, samhandling og kvalitet i tjenestetilbudet samt en helhetlig evaluering av prosessen, tiltakene og potensielle forbedringsmuligheter. Resultatene fra prosjektet vil vise om nettverksarbeid som forebygging og behandling av psykisk helse er en vei å gå. Prosjektet vil i tillegg til konkrete endringer lokalt, også kunne gi viktig kunnskap for andre kommuner og regioner som ønsker å utvikle nettverksarbeid og styrke lokal samhandling. Både Valdresregionen og prosjektet som sådan vil kunne fremstå med både særegen og generell kunnskap om arbeidet med psykisk helse som vårt samfunn sårt trenger. 2
1. Bakgrunn for prosjektet Statlige føringer om opptrapping av og fokus på lokalbasert psykisk helsearbeid I St prp nr 1 (2002-03) Nasjonalbudsjettet for 2003, pekes det på hvilke områder som særlig skal ajourføres og følges opp i relasjon til Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr 63 (1997-98). Områdene knytter seg blant annet til styrking av brukeres posisjon og rettigheter, desentraliserte tjenester ved overgang fra psykiatri til psykisk helsearbeid, økt kommunal innsats og omstrukturering av det psykiske helsevern. Målene i Opptrappingsplanen forutsetter endring og omstilling i holdninger, faglig perspektiv, arbeidsmetoder og kompetanse hos fagfolk som har oppgaver innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid. Sentralt er vektlegging av bedrings- og mestringsperspektivet, styrking av brukerperspektivet, et fremtredende samfunns- og forebyggingsperspektiv, forpliktende tverrfaglig og tverretatlig samarbeid samt anerkjennelse av brukere, pårørende og ansatte sin kompetanse og delaktighet i endringsarbeidet. Lokalbasert psykisk helsearbeid fokuserer et normaliseringsperspektiv hvor myndiggjøring og en selvbestemmende brukerrolle står sentralt. Lokalsamfunnet er rammen for brukernes dagligliv og sentrale foki er familie, nettverk, bolig, arbeid og fritid. NOU 2001: 22 (Fra bruker til borger) gjennomgår ulike strategier og virkemidler for å fremme målet om full deltakelse og likestilling i samfunnet. Brukernes rolle skal styrkes gjennom et forpliktende samarbeid med brukere, pårørende og fagfolk samt anerkjennelse av brukernes egne erfaringer med og kunnskap om bedrings- og mestringsprosesser. I løpet av de siste 10 årene har det skjedd store forandringer innenfor arbeidet med psykisk helse i Norge. Det gjelder både det organisatoriske og det innholdsmessige. Organisatorisk har ansvarsreformene fra 1990-tallet bidratt til å øke kravene til kommunal innsats samt endret oppgavefordelingen mellom det kommunale og det regionale nivået. Reformene om sykehusorganisering og spesialisthelsetjenesten samt rusreform I og II (den siste i 2004), har bidratt til at behandlingstilbudet for mennesker med psykiske problemer er blitt overført fra fylkeskommunalt nivå til statlig nivå via helseforetakene. Slike endringer i organisatorisk innramming leder til nye foki og perspektiver på det konkrete tilbudet som skal utvikles. Helse- og omsorgsdepartementet (NOU 2004:18) har i den forbindelse utviklet en målsetting om at behandlingstilbudet skal være tverrfaglig og tverretatlig organisert. Tjenestetilbudet skal fokusere på helhetlig og individuelt baserte tilnærminger, hvor både sosial- og helsefaglige perspektiver skal vektlegges. I NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt dokumenteres det at helsetjenestene i for mange tilfeller og utgaver fremstår som fragmentert og uten sammenheng. St m.25 1996 Åpenhet og helhet benytter begrepet brist i alle ledd når tjenestetilbudene til mennesker som opplever psykiske problemer evalueres. Det er brist både i innhold, kunnskapsgrunnlag, samarbeidsformer og organisatoriske rammer. Utredningen understreker behovet for å utvikle mer kunnskap om organisatoriske innramminger for samarbeid interkommunalt og mellom første- og andrelinjetjenesten. I Sosial- og helsedirektoratets Veileder for psykisk helsearbeid i kommunene (2005) påpekes og konkretiseres hvordan tjenestetilbudet og hjelpearbeidet bør utvikles og organiseres. Uttrykket behandling brukes på ulike måter og kan ikke knyttes opp hverken til spesielle tjenester eller til profesjoner. Hvilke behandlingstilbud kommunene har og hvilke som skal fås fra andre deler av tjenesteapparatet, vil være avhengig av den kompetanse og kapasitet som finnes i den konkrete kommunen. NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og 3
helsetjenestene viser til at samhandlingen på ingen måte er tilfredsstillende mellom tjenester på første- og andrelinjenivå. Det er sentralt å utvikle samarbeidsrelasjoner som er basert på likeverdighet både i innhold og i form. De samme helsepolitiske føringene trekkes frem i Sosial- og helsedirektoratet (2007) Veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. I utkastet til Nasjonal helseplan (2007-2010) (Helse- og omsorgsdepartementet 2006) pekes det på betydningen av at den nasjonale helseplanen skal... bygge på en helhet som innbefatter forebyggende arbeid, primærhelsetjenesten og samarbeid med andre offentlige tjenester (s.10). Det pekes på særlig tre områder når det gjelder feltet psykisk helse: 1.) Forskning, 2.) Kompetanseoppbygging og 3.) Samhandling og koordinering. Valdres Viser Vei ivaretar disse tre områder gjennom dette prosjektet som tar for seg kompetanseoppbygging, samhandling og koordinering samt et eget forskningsprosjekt beskrevet i en separat søknad. 2. Prosjektets mål og strategier. Kommunene i Valdres har i lengre tid arbeidet med ulike tiltak for å stimulere og utvikle lokalbefolkningens helse. Et eksempel er fokuset på Valdres som en egen helseregion med særlig vekt på forbyggende helsearbeid gjennom bruk av fysisk aktivitet. En helhetlig forståelse av helse inkluderer den psykiske helse. Fysisk aktivitet og bruk av kroppen gir åpenbare forbyggende stimuli knyttet til mulige fysiske og psykiske lidelser. Kommunene i Valdres har også gått sammen om å styrke helserådgiverstillingen på Valdres videregående skole fra 52 % til 100 %, slik at helserådgiver er tilgjengelig hver dag og kan samarbeide tettare opp mot helsetjenesten i kommunene. Sør-Aurdal kommune har også opprettet et eget ungdomsprosjekt i samarbeid med Valdres videregående skole, NAV og psykiatritjenesten, med sikte på å forebygge sosiale problemer og psykiske lidelser hos unge. I et allment helseperspektiv, er det viktig å stimulere befolkningen til å bli bedre kjent med og utvikle sitt eget sosiale nettverk. Et velfungerende sosialt nettverk antas å ha både forebyggende og helsebringende egenskaper og må sees som en ressurs. I tillegg mener vi at de ulike offentlige og private hjelpernes evne til samhandling at det er utviklet en god kultur for lokal samhandling er vesentlig. Prosjektet Valdres Viser Vei samarbeid, utdanning og forskning i lokalbasert psykisk helsearbeid (VVV), ønsker å bidra ytterligere til den regionale satsningen på helse hvori den mentale helsen inkluderes og fokuseres særskilt. VVV rommer både et utviklingsprosjekt (beskrevet her) og et forskningsprosjekt (egen søknad). Et forprosjekt, Valdres i Nettverk- ti år med nettverksmøter i lokalbasert psykisk helsearbeid: Erfaringer, status og muligheter; et forprosjekt til Valdres Viser Vei, er allerede igangsatt med ca. 1 mill. i midler fra Sosial- og helsedirektoratet. Valdresregionens innbyggertall, ca. 18.000, er velegnet med hensyn til å fokusere det nettverksorienterte helsearbeidet rettet mot den psykiske helsen. Internasjonal, nasjonal og lokal forskning viser hvordan bruken av det sosiale nettverket, både forebyggende og behandlende, bidrar til færre innleggelser, økt mestring av livspåkjenninger og reduksjon av faktorer som bidrar til økt stress og helesvikt (Dalgard, Døhlie & Ystgaard, 1995). Bruk og mobilisering av personers sosiale nettverk bidrar til å stimulere den psykiske helsen forstått som evnen til å mestre tanker, følelser, atferd og hverdagens krav i forhold til ulike livsaspekter. Det sosiale nettverket legger grunnlag for og videreutvikler personers følelsesmessige utvikling, evnen til velfungerende sosiale relasjoner og til fleksibilitet. 4
VVV innebærer en storsatsning på forebyggende og helsefremmende lokalbasert arbeid rettet mot psykisk helse. Dette er en videreføring av det arbeidet som er gjort i tidligere prosjekter. Prosjektet tar innover seg statlige helsepolitiske føringer og prioriteringer samt at en viser mot til å satse stort. De seks kommunene i Valdres utgjør en vel avgrenset og håndterbar helseregion hvor prosjektet kan prøve ut, beskrive og evaluere en ny modell for klinisk samarbeid, kompetanseheving og forskning. Andre kommuner og helseforetak har over lengre tid vist stor interesse for den faglige kunnskapen som er blitt utviklet i de tidligere prosjektene i Valdresregionen. En sterkere satsning på dokumentasjon (og tilhørende forskning) vil være av stor betydning for å kunne vurdere nytten av nettverksmøtemodellen ikke bare for regionen, men også på nasjonalt nivå. Prosjektets foki på behandling, forebygging og helsefremmende arbeid gjennom nettverkstilnærmingen vil kunne styrke brukernes, pårørendes og fagfolkenes engasjement og delaktighet i de respektive lokalsamfunnene i Valdres. Prosjektet vil kunne representere en verdiforankring i lokalsamfunnet og vil utgjøre en styrke for et lokalsamfunn som anerkjenner det menneskelige mangfoldets verdi. Prosjektet Valdres viser vei ønsker å videreføre, implementere og evaluere den kunnskapen som ble utviklet i de forutgående prosjektene. Vi har formulert følgende hovedmålsetting og delmål: Hovedmålsetning: Fremme psykisk helse hos befolkningen i Valdres Delmål: 1. Videreutviklet en modell for nettverksorientert psykisk helsearbeid. 2. Bedret samhandling omkring psykisk helse. 3. Styrket den lokale kunnskaps- og kompetanseutvikling blant brukere og pårørende samt ansatte i kommuner og helseforetak som arbeider med befolkningens psykiske helse. 4. Økt forståelse for det sosiale nettverks betydning for psykisk helse blant innbyggerne i Valdres. 5. Endret holdninger til personer med psykiske lidelser. Strategier: 1. Utprøving av en nettverksmøtemodell for lokalbasert psykisk helsearbeid. 2. Gjennomføring av videreutdanning i nettverksmøteledelse innenfor regionen. 3. Opplysningsarbeid og holdningskampanjer. 4. Evaluering av prosjektprosess og måloppfyllelse. Strategi I: Modellutprøving Sommeren 2008 vil en ha etablert samarbeidsavtaler mellom DPS og kommunene i Valdres. I løpet av prosjektperioden vil de ulike aktører som arbeider med lokalbasert psykisk helsearbeid kommunalt, interkommunalt og i spesialisthelsetjenesten utprøve en behandlingsmodell basert på bruk av åpne samtaler i nettverksmøter (nettverksmøtemodellen). I kommuner som allerede langt på vei har implementert modellen vil prosjektet kunne gi økte ressurser for dette arbeidet slik at tilbudet kan utvides til å nå flere og at flere tjenesteinstanser kan delta. I andre kommuner vil det være et større brudd i forhold til tidligere praksis og rutiner og her vil det være mulig å utprøve nye implementeringsrutiner og undersøke hvordan denne modellen kan best innføres i nye kommuner. Et separat forskningsdelprosjekt vil ta for seg behandlingseffekten av modellen. For å forankre arbeidet i hver kommune vil det i tillegg til de ansatte som deltar i videreutdanningen, opprettes en 5
prosjektkoordinator/praksisveileder i en 25% stilling fra hver av kommunene og ressurser tilsvarende 150% stilling fra DPS til samme formål. Strategi II: Videreutdanning Det primære tiltaket vil være igangsettelse av en to-årig desentralisert utdanning i lokalbasert psykisk helsearbeid med vekt på nettverksforståelse og modeller knyttet til dette arbeidet. Utdanningen er tenkt drevet på Leira (OPUS Valdres/Valdres vidaregåande skule) i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik. Det planlegges å rekruttere 25 studenter blant ansatte i Valdresregionen samt ansatte i spesialisthelsetjenesten. Utdanningen er også åpen for andre utanom Valdres. Utdanningen vil løpe i 2009-2011 og kunne gi 60 studiepoeng etter endt eksamen. I tillegg vil det bli drevet dialogbasert undervisning for kommunalt ansatte som har denne formen for kompetanse. Ekstra veiledningsressurser vil også bli tatt i bruk for å sikre kvaliteten av opplæringen. Et annet tiltak vil være erfaringssamlinger der ansatte kan møtes for å utveksle, evaluere og reflektere over erfaringer med nettverksmøtemodellen. Strategi III: Opplysningsarbeid og holdningskampanjer Det er viktig å nå befolkningen med relevant og riktig informasjon. Opplysningsarbeid vil ha en tre-delt funksjon; 1.) Informere om tjenestetilbudet for å øke tilgjengeligheten, 2.) Skape åpenhet om og forståelse for mentale lidelser og dermed motarbeide fordommer og stigmatisering samt bidra til tidlig intervensjon, 3.) Opplyse om hvordan det sosiale nettverket kan fremme helse og forebygge psykiske lidelser gjennom blant annet sosial støtte, positiv sosial påvirkning, motivasjon og informasjon. Informasjonsstrategien er laget for å nå befolkningen gjennom fire komplementære kanaler; 1.) møter med de profesjonelle samt spesielt tilrettelagt foredrag og folkemøter, 2.) skriftlig informasjon til hver husholdning samt ved offentlige kontorer, 3.) informasjonsvideoer brukt som kinoreklame, men som kan også legges ut på kommunenes websider, you-tube samt 4) prosjektets egne hjemmesider med utfyllende informasjon. Strategi IV: Evaluering av prosjektprosess og måloppfyllelse. Evalueringen vil ha karakter av følgeforskning. Evalueringen skal skje forløpende gjennom hele prosjektperioden ved at det opprettes fokusgrupper og vil ha form av en dialogbasert prosess- og måloppfyllelsesanalyse. Hovedmålsetningen med prosessanalysen er å bidra til en konstruktiv og effektiv prosjektprosess med fokus på; 1.) graden av økt lokal samhandling basert på tre perspektiver; fagfolk, brukere og pårørende, 2.) nettverksmøtemodellens bidrag til brukeropplevd tilgjengelighet, sammenheng og kvalitet i tjenestetilbudet, og 3.) prosjektets bidrag til økt kompetanse og utvidet handlingsberedskap hos yrkesutøvere og befolkning i Valdresregionen. Det skal utarbeides målindikatorer for prosjektets fem delmål som vil brukes i evalueringen av måloppfyllelse. Samtidig vil 2011 gå med til å sammenfatte, fremstille og formidle resultatene fra prosjektet. Resultatene vil bli publisert i ulike delrapporter for derved å sikre en rask og virkelighetsnær tilbakeføring av kunnskapsutviklingen til fagfolk, brukere og pårørende. Senere vil data fra disse rapportene fremstilles i en avsluttende rapport samt danne grunnlag for utvikling av fagartikler, nasjonalt og internasjonalt. Det vil også være sentralt å invitere ansatte som deltar i utdanningsprogrammet lokalt til å skrive og formidle ulike elementer i prosjektet. 3. Lokal prosjektforankring Det har foregått og forgår en rekke fagutviklings- og forskningsprosjekter i Norge knyttet til å realisere de sentrale målsettingene for et lokalbasert arbeid med psykisk helse som er 6
beskrevet i forrige punkt (Olsen 2003, Haugen et al 2004, Karlsson 2006, Gråwe et al 2006, Beston et al 2007). Valdresregionen må sies å være et foregangsområde når det gjelder å utvikle og bedre den lokale samhandlingen mellom ulike tjenestenivåer, brukere og deres familier. Allerede i 1999 ble prosjektet En studie av nettverksmøtet anvendt innenfor psykiatrisk behandling - Valdresposjektet I (Andreassen 2001), igangsatt. Prosjektet strakk seg over en toårsperiode frem til 2001 og ble gjort til gjenstand for evaluering (Brottveit 2002). Valdresprosjektet I hadde som målsetting å prøve ut en behandlingsmodell hvor nettverksmøtet var den sentrale intervensjonen. Daværende DPS Gjøvik-Land-Valdres, avd. Aurdal samarbeidet med den lokale helsetjenesten i to kommuner i Valdres (Nord-Aurdal og Sør-Aurdal) om et tilbud til 10 pasienter med psykiske lidelser. Det innebar at et tverrfaglig team sammensatt av fagfolk fra kommunene og DPS et møtte pasienten, dennes familie og lokale samarbeidspartnere. Behandlingen og pasientkontakt skjedde primært gjennom nettversmøtene. Det ble lagt stor vekt på nettverksmobilisering, brukermedvirkning og utviklingen av kommunikasjonsformene i møtene. Målgruppen var personer som var plaget av alvorlige psykiske problemer og som bodde i egen bolig eller sammen med øvrig familie. Veileder for prosjektet var førsteamanuensis Live Fyrand, Diakonhjemmet Høgskoles forskningsavdeling. I evalueringsrapporten heter det at pasientene uttrykte meget stor tilfredshet med tilbudet. Brottveit (2002) skriver at den samlede vurderingen fra brukere, pårørende og fagfolk var meget positiv. De positive tilbakemeldingene av nettverksmøtet var særlig knyttet til opplevelser av at møtet var nyttig. Det gav sterkere involvering av brukere og pårørende, økt mestringsevne, styrket nettverk, forebygging av reinnleggelser og hindret forverring av kriser. I nettverksmøtene prøvde en ut nye former for samtaler; Åpne samtaler (Seikkula et al 2000; Seikkula & Arnkil 2006). I denne samtaleformen står åpenhet, meddelelse og språkbearbeidelse sentralt. Fagfolkene arbeider med å tilpasse sine roller slik at alle deltakerne i nettverksmøtet kan være aktivt deltagende i samtaleprosessen. Evalueringen fra prosjektet peker mot at deltakerne har opplevde dette som en nyttig og vesentlig faktor for både nettverksmobilisering, økt selvinnsikt og evne til å mestre eget liv og lidelse. Evalueringsrapporten konkluderer med at tilnærmingen er krevende og det fordrer økt opplæring og kompetanse hos fagpersonene og et tydeligere organisatorisk rammeverk. Valdresprosjekt II Nettverksmøter brukt i behandling av psykiske lidelser var et kompetanseutviklingsprogram for kommunalt ansatte i Nord-Aurdal, Sør-Aurdal samt ansatte ved DPS et og OPUS Valdres. Målsettingen for prosjektet var kompetanseutvikling for brukere/pasienter, pårørende og ansatte ved de overnevnte tjenestetilbudene. Sentralt var målet om å utvikle nettverksmøtet som et nyttig verktøy for å øke kompetanse med henblikk på å håndtere psykisk lidelse både hos pasienter, pårørende og andre sentrale personer i pasientens nettverk. I perioden 2001 til 2002 gjennomgikk de 35 deltakerne et fem-vekttalls utdanningsprogram ved Høgskolen i Gjøvik kalt En innføring i ledelse av nettverksmøtet. I perioden 2005-2006 ble Valdres-Gjøvik prosjektet gjennomført. Det var et pilotprosjekt med tittelen Bruk av nettverksmøter som intervensjon og behandlingsform i ambulant virksomhet. Prosjektet var et samarbeid mellom DPS Gjøvik, Gjøvik og Øystre Slidre kommuner, med DPS Gjøvik som initiativtaker og eier av prosjektet. Prosjektet ble fullfinansiert med 1,5 mill fra Helse Øst. Prosjektet hadde en firedelt målsetting: 7
1. Utprøving av nettverkmøter som behandlingsmodell 2. Samhandling med primærhelsetjenesten 3. Forebygge tilbakefall 4. Måle behandlingseffekt og bygge opp forskningsgrunnlag. Evalueringsrapporten (Lian 2006) løfter frem umiddelbare samhandlingsgevinster som nettverksmøtene realiserer: 1. Brukerorientering. Den ambulante modellen hvor ansatte fra første- og andrelinjetjenesten deltar i nettverksmøter bidrar til en styrket brukerorientering og deltakelse. Dette gjelder særlig pasienter med langvarige og sammensatte behov for tjenester. 2. Operativ synergi helhetlig tjenestetilbud. Modellen bidrar til tettere organisering og kontakt mellom de ulike tjenestenivåene med økt tilgjengelighet av spesialisert kompetanse i tillegg til den som allerede finnes. Nettverksmøtene muliggjør en realisering av faglig og menneskelig kompetanse på tvers av nivåer som oppleves som en kvalifisert hjelp av brukere og pårørende. Dette ble særlig vektlagt av brukerrepresentantene fra Mental Helse Valdres og Gjøvik/Toten. 3. Læringsgevinster; erfaringseffekt, kompetansespredning og kompetansepool. Prosjektet har avdekket stort potensial for at videre samarbeid vil gi muligheter for spesialisering og kompetanseutvikling i rolle- og oppgavefordelingen mellom første- og andrelinjetjenesten. Nettverksmøtemodellen har vist at det er mulig å utvikle læring på tvers av organisasjonsgrensene. Modellen realiserer en likeverdig kompetanseoverføring mellom alle deltakerne med særlig vektlegging av breddekunnskap om lokalbasert psykisk helsearbeid. Samtidig bidrar modellen til en etablering av en kompetansepool av ansatte i de ulike tjenestene som arbeider med nettverksmøter. Dette gir grunnlag for videreutvikling av kvaliteten i arbeidet. På bakgrunn av prosjektene i Valdresregionen igangsatte Høgskolen i Gjøvik i 2004 studiet Videreutdanning i ledelse av nettverksmøter. Studiet er et modul- og deltidsbasert videreutdanningsprogram over ett år tilsvarende 30 studiepoeng. Målsettingen med studiet er å gjøre studentene i stand til å ta i bruk nettverksmøter for å kunne møte ulike problemstillinger i sin yrkeshverdag. Videreutdanningen ble utviklet i et samarbeid med, Distriktspsykiatrisk senter Gjøvik (Sykehuset Innlandet HF). Grunnlaget var den unike kompetansen som ble utviklet gjennom Valdresprosjekt I, II og Valdres-Gjøvik-prosjektet og som nå skal videreføres i Valdres Viser Vei prosjektet. 4. Organisering Prosjektet vil bli organisert slik: 1. Prosjekteier Kommunene i Valdres v/rådmannsutvalget. 2. Styringsgruppe 1 rådmann, 1 helse- og sosialsjef, 2 kommunale fagpersoner, repr. Fylkesmann i Oppland, repr. avdelingsledelsen ved DPS-Gjøvik, repr. forskningsavdelingen ved Sykehuset Innlandet, 1 repr. Høgskolen i Gjøvik, 2 repr. Mental Helse Valdres, prosjektleder. 3. Prosjektleder 100% stilling i prosjektperioden. Prosjektleder skal koordinere det samlede prosjektet og lede prosjektgruppen i arbeidet med å implementere Valdres Viser Vei. Prosjektleder vil ha en sekretærfunksjon i forhold til styringsgruppen og være koordinator i forhold til ulike delprosjekter, inklusiv forskningsprosjektet. 8
4. Prosjektgruppe Utøvende fagpersoner (koordinatorer/praksisveiledere) (25 % stilling x 6) fra de ulike kommunene, DPS Gjøvik, Dag- og døgnenhet Valdres (150% stilling) og prosjektleder. 5. Referansegruppe Prosjektleder, 1 fra hhv. Mental Helse Norge, Voksne for barn, Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO). 6. Prosjektveileder; Professor Tom Sørensen ved Universitetet i Oslo. Andre ressurspersoner vil bli involvert ved behov; Professor Odd Steffen Dalgaard, Folkehelseinstituttet, Professor Jaakko Seikkula, Universitetet i Jyväläskä, Professor Mervin Morris, University of Central England og Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag. Samtlige er forespurt og har sagt ja. Hovedsamarbeidspartnere: De seks kommunene i Valdresregionen, Sykehuset Innlandet HF, Distriktspsykiatrisk senter Gjøvik, Dag- og døgnenhet Valdres, Mental Helse Valdres. Eksterne samarbeidspartnere: Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Buskerud, Folkehelseinstituttet, Utdanningsklinikken Høgskolen i Agder/Sørlandets sykehus, klinikk for psykiatri og avhengighetsbehandling, Universitetsenheten Psykiatri, Ullevål universitetssykehus HF, Universitetet i Jyväläskä og University of Central England, Mental Helse Norge, Voksne for Barn, Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien, Interesseorganisasjonen for rusmisbrukere. 5. Fremdriftsplan Prosjektet har estimert oppstart 01.01.2009 og med avslutning 31.12.2011. Oppstart av videreutdanningen er planlagt til august 2009 og med avslutning i juni 2011. 6. Økonomi og budsjett Kostnadene i prosjektet vil variere fra år til år. De største kostnadene vil være knyttet til lønn, sosiale kostnader, gjennomføring av utdanningsprogrammet, opplysningsarbeid og evalueringen. Totalt vil Valdres kommunene, DPS Gjøvik og Høgskolen i Gjøvik dekke ca. 2/3 av kostnadene med prosjektet. Hver kommune har i allerede fra 2008 satt av midler til å finansiere prosjektleder stillingen (ca. 600000,-/år). Prosjektet har i 2008 også fått tildelt 400000,- fra Oppland Fylkeskommune. Høsten 2007 ble prosjektet innvilget 1.000.000,- fra Helse og Sosialdepartementet på grunnlag av en søknad fra Høgskolen i Gjøvik (HiG) til forprosjektet; Valderes i nettverk ti år med nettverksmøter i lokalbasert psykisk helsearbeid; erfaringer, status og muligheter; et forprosjekt til Valdres Viser Vei. Forprosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Senter for omsorgsforskning, HiG ved Tor Inge Romøren; Nasjonalt Folkehelseinsititutt, Divisjon psyksisk helsearbeid ved Odd Steffen Dalgard og Universitet i Oslo, Institutt for psykiatri ved Tom Sørensen. I tillegg kommer en separat forskningssøknad til H&R tilknyttet dette prosjektet fra Tom Sørensen for et doktorgradsprosjekt stipulert til 530.000,- / år. 9
Utgifter 2009 2010 2011 Studieprogramansvarlig 40% stilling, HiG 200000 400000 200000 Prosjektleder 100% stilling 600000 600000 600000 Foredragsholdere 50000 100000 50000 Opplysningsarbeid, herunder folkemøter, 400000 200000 200000 utarbeidelse og distribusjon av skriftlig informasjon og informasjonsvideoer samt utvikling og drift av websider Evaluering 100000 100000 200000 Reiser 100000 100000 75000 Ansattes deltakelse i videreutdanningen 375000 750000 375000 Koordinatorer/Praksisveiledere 400000 400000 400000 fra kommunene Koordinatorer/Praksisveiledere 600000 600000 600000 fra DPS Prosjektveiledere 50000 50000 50000 Forarbeid, herunder utarbeidelse av 200000 studieplan, motivasjonsseminarer, rekrutteringstiltak Sum 3075000 3300000 2750000 Inntekter Valdres kommunene 975000 1350000 975000 DPS 600000 600000 600000 Oppland fylkeskommune 400000 Høgskolen i Gjøvik 200000 400000 200000 Søkes H & R 900000 950000 975000 10
Litteratur: Alvesson, M. og Sköldberg, K. (1994). Tolkning och reflektion. Vetenskaspsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur. Andersen, T. 1987. The reflecting team: Dialogue and meta-dialogue in clinical work. Family Process, 26, 415-428. Andersen. T. (1991). The reflecting team: Dialouges ans dialogues about dialogues. New York: Norton. Andreassen,R. (2001). En studie av nettverksmøtet anvendt innenfor psykiatrisk behandling. Valdresprosjekt I rapport, DPS Gjøvik-Land-Valdres, avd. Aurdal. Arbeids- og sosialdepartementet: Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemr 2006 2008. Barbosa da Silva, A. (1996). Analys av texter. P-G. Svensson & B. Starrin (red), Kvalitativa studier i teori och praktikk (s. 169-206). Lund: Studentlitteratur. Beck, A., Croudance, T.J., Singh, S. & Harrison, G. (1997). The Nottingham Acute Bed Study: Alternatives to acute psychiatric care. British Journal of Psychiatry, 170, 247-252. Beck, A., Croudance, T.J., Singh, S. & Harrison, G. (1997). The Nottingham Acute Bed Study: Alternatives to acute psychiatric care. British Journal of Psychiatry, 170, 247-252. Beston, G., Borge, L., Eriksson, B., Holte Stensalnd, J., Hummelvoll, J.K. & Ottosen, A. (red.). (2007). Handlingsorientert forskningssamarbeid refleksjoner fra forskningsprosjektet Helsefremmende og forbyggende psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet (PHIL).Høgskolen i Hedmark, rapport nr.1. Borg, M. & Topor, A. (2003): Virksomme relasjoner. Oslo: Kommuneforlaget. Borge, A.I.H. (2003): Resiliens. Risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Norsk forlag. Brataas, H.V. 2001. Helse i hvert møte? Kreftpasienters oppfatninger og sykepleieres kulturelt forankra meninger om kommunikasjon og helse. Dr.gradsstudie, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU, Trondheim. Bristol Mind (2004). Crisis what crisis. The experiences of being in a crisis in Bristol. Bristol: User Focused Monitoring. Brottveit, Å. (2002). På pasientenes premisser erfaringer med nettveksmøte i hjemmebasert psykiatrisk behandling i to Valdreskommuner. Oslo: Diakonhjemmets høgskolesenter, Forskningsavdelingen, rapport nr.1. Burns, T., Beadsmoore, A., Bhat, A.V., Oliver, A. og Mathers, C. 1993. A controlled trial of home-based acute psychiatric services. I: Clinical and social outcome. Br J Psychiatry 1993, 163, s. 49-54. Burns, T., Raftery, J., Beadsmoore, A., McGuigans, S. & Dickson, M. (1993b). A controlled trial of home-based acute psychiatric services. II: Treatment patterns and costs. British Journal of Psychiatry, 163, 55-61. Crisholm, A. & Ford, R. (2004). Transforming Mental Health Care. Assertive outreach and crisis resolution in practice. London: The Sainsbury Centre of Mental Health/National Institute for Mental Health in England. Cullberg, J. (2005): Psykoser et integrert perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. Dalgard,O. S., Døhlie, E. & Ystgaard, M. (red.). (1995). Sosialt nettverk helse og samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (1992). Forskning på mennesker. Lover, regler og retningslinjer. Oslo: NEM. Denzin, N.K. og Lincoln, Y.S. (2000). Introduction: The Discipline and Practice of Qualitative Research. I: Denzin, N.K. og Lincoln, Y.S. (eds.). The Handbook of Qualitative Research, Second Edition. London: Sage Publications, Inc. Dypvik, H. H. 2005. Bruk av Refleksjon som metode i akuttpsykiatrisk perspektiv. Fordypningsoppgave, Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri, HR Øst og Sør, Oslo. 11
Eide, S.B., Grelland, H.H., Kristiansen, A., Sævareid, I. & Aasland, D. (2003): Fordi vi er mennesker.en bok om samarbeidets etikk. Bergen: Fagbokforlaget. 147 s. Ferris, L., Shulman, K. & Williams, I. (2001). Methodological challenges in evaluating mobile crisis psychiatric programs. The Canadian Journal of Program Evaluation, 16 (2), 27-40. Fog, J. (1987). Om forskningsinterview og terapeutisk samtale. I: Interviewet som forskningsmetode. Århus Universitet: Psykologisk skriftserie, Nr. 1. Fog, J. (1994). Med samtalen som udgangspunkt. Det kvalitative forskningsinterview. København: Akademisk Forlag. Forskrift om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet av 21. desember 2000 (med hjemmel i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.). Fossåskaret, E., Fuglestad, O.L. og Aase, T.H. (red.) (1997). Metodisk feltarbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Fournier, J.P. og Gagnon, F. 1993. A crisis intervention service in an outpatient psychiatric clinic of a general hospitaln: function and clientele. Can J Psychiatry 1993; 38(2), s. 96-100. Fyrand, L. (1994): Sosialt nettverk. Teori og praksis. Tano AS. Otta. Guo, S., Biegel, D., Johnsen, J. & Dyches, H. (2001) Assessing the impact of communitybased mobil crisis services on preventing hospitalization. Psychiatrich Services, 52, 223-228. Hammersley, M.og Atkinson, P. (1996). Feltmetodikk. Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning. Oslo: Ad Notam Forlag. Hatfield, A.B. og Lefley, H.P. (1993). Surviving Mental Illness. Stress, Coping and Adaption. New York: The Guilford Press. Haugsgjerd, S., Jensen, P., Karlsson, B. & Løkke, J. (2002): Perspektiver på psykisk lidelse. Oslo: Gyldendal Akademiske forlag. Helse- og omsorgsdepartementet (2006). Nasjonal helseplan (2007-2010). Tematisk gjennomgang av status og utfordringer på sentrale områder. Høringsnotat. Holm, S. (1998): Viden og vidensproduktion. I: Lorensen, M. (red.) (1998): Spørsmålet bestemmer metoden. Oslo: Universitetsforlaget. Hultberg, K. B. 2005. Det er krise. Samtalen må fortsette! Fordypningsoppgave, Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri, HR Øst og Sør, Oslo. Hultberg, K. B. og Karlsson, B.(2007).?Det er en veldig trygghet å vite at FAT finnes?? faglige samarbeidspartneres erfaringer med Follo akutteam. In Press. Hultberg, K. B., Haugen, A. R. 2004. Ambulerende akutteam en ny mulighet i lokalbasert psykisk helsearbeid? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol. 1, nr. 2., s. 48-55. Hultberg, K.B. og Karlsson, B.( 2006). Det er som om å være flue på veggen i sin egen terapi brukererfaringer med kriseintervensjon i eget hjem. In press. Hummelvoll, J.K. 2001. Handlingsorientert forskningssamarbeid i akuttpsykiatrien. Høgskolen i Hedmark, rapport nr. 6., Elverum. Jensen, P. & Hårtveit, H, (2003): Familien pluss en. Innføring i familieterapi. Oslo: Universitetsforlaget. 188 s. Johnsen, A., Sundet, R. & Wie Thorsteinsson (2000): Samspill og selvopplevelse. Oslo Tano Aschehoug. 224 s. Jones, A.J. (1986) Emile Durkheim : An Introduction to Four Major Works (The Masters of Sociological Theory). Sage Publications. Joy, C.B., Adams, C.E. og Rice, K. 2003. Crisis intervention for people with servere mental illnesses (Cochrane Review). The Cochrane Library, Issue 4. Karlsen, J.B. (2002): Gode fagtekster. Essayskriving for nybegynnere. Oslo: Universitetsforlaget. 180 s. Karlsson, B. (2006). Nye historier om systematisk kunnskapsutvikling i Follo akutteam. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr. 2, 142 152. 12
Karlsson, B. (2007). Follo Akutteam FAT beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder 01.01.- 31.12.05. Aker HF, Klinikk for psykisk helse, Follo DPS. Karlsson, B. 2004. Mani som fenomen og lidelse pasient- og personalerfaringer som grunnlag for kunnskapsutvikling i psykiatrisk sykepleie. Dr.gradsstudie, Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Karlsson, B., Haugen, A.R., Hultberg Baird, K. 2005. Follo Akutt Team (FAT), Follo DPS prosjektbeskrivelse. Klinikk for psykisk helse, Aker HF, Oslo. Kjørup, S. (1996). Menneskevidenskaberne. Problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori. Roskilde Universitetsforlag: Fredriksberg C. Knizek, B. L.(1998). Interview design og perspektiv. M.Lorensen (red), Spørsmålet bestemmer metode (s. 33-65 ). Oslo: Universitetsforlaget. Kristiansen, U., (1997). Brukerperspektivet fra intensjon til utførelse. Erfaringer fra VEPSforsøket 1994-1997. NTNU: Senter for etterutdanning, Allforsk, rapport. Krueger, R.A. 1994. Focus Groups. A Practical Guide for Applied Research. Sage Publications Inc., London. Kvale, S. (1984).Om tolkning av kvalitative forskningsintervju. Tidsskrift for Nordisk Forening for pedagogisk forskning, nr. 3-4. Kvale, S. (1987). The 1000 Page Question. København Universitet: Institutt for psykologi Kvale, S. (1989). To validate is to question. I: Kvale (ed). Issues of Validity in Qualitative Research. Lund: Studentlitteratur. Kvale, S. (1997). InterView - En introduktion til det kvalitative forskningsinterview. København: Hans Reitzels Forlag. Lauvås, K. & Lauvås, P. (2004): Tverrfaglig samarbeid. Perspektiv og strategi. Oslo: Universitetsforlaget. 264 s. Lian, R. (2006). Nettverksmøter ved ambulante team. En samarbeidsmodell for første- og andrelinjetjenesten. Evaluering av Valdres-Gjøvik-prosjektet. Høgskolen i Gjøvik s rapportserie. Lov av 15.desember 1991 med endringslov av 28. februar 2003. Lov om sosialtjenester Lov av 19. november 1982. Kommunehelsetjenesteloven. Lov av 2. juli 1999 nr. 61 Om spesialisthelsetjenesten m.m. Lov av 2. juli 1999 nr. 62 Om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven). Lov av 2. juli 1999 nr. 63 Om pasientrettigheter. Lov av 7.februar 1999. Helsepersonelloven. Madriz, E. 2000. Focus Groups in Feminist Research. I: N.K. Denzin og Y.S. Lincoln (red.). The Handbook of Qualitative Research. Sage Publications, Inc., London. Malterud, K. (1996). Kvalitative metoder i medisinsk forskning. Oslo: Tano Aschehoug. Marshall, M., Crowther, R., Almaraz-Serrano, A., Creed, F., Sledge, W., & Kluiter, H. (2001). Systematic reviews of the effectiveness of day care for people with servere mental disorders: (1) acute day hospital versus admission; (2) vocational rehabilitations; (3) day hospital versus outpatient care. Health Technology Assess, 5 (21), 1-75. Miller, W. I. og Crabtree, B. F. (eds.) (1992). Doing qualitative research. Newbury Park: Sage Publications. Mishler, E.G. (1990). Validation in inquiry-guided research: The role of exemplars in narrative studies. Harvard Educational Review 60, 415-442. Morgan, D. L. (1990). Focus Groups as Qualitative Research. London: Sage Publications Inc. Morris, M. (2006). Birmingham-modellen. I: Psykisk helse, 5:14. Morrison, R. S og Peoples, L. (1999). Using Focus Groups Methodology in Nursing. The Journal of Continuing Education in Nursing 30, 62-65. Muser, K.T. et al (2006): Integrert behandling av rusmidler og psykiske lidelser. 13
Måseide, P. (1997). Feltarbeid i eksprtorganisasjonar. Sjukehuset som arena for sosiologisk forskning. I: Fossåskaret, E., Fuglestad, O.L. og Aase, T.H.: Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolkning av kvalitative data. Oslo: Universitetsforlaget. National Institute for Mental Health in England (2003) Crisis resolution and home treatment. NIHM West Midlands. NOU 2003:4: Forskning på rusmiddelfeltet. En oppsummering av kunnskap om effekt av tiltak. S.15 51, 35 s. NOU 2005:18: Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten Samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. NOU 2005:3: Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet. Nrugman, L. 2005. Indisk sosionom I Follo Akutteam (FAT). Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol. 2, nr.3., s.303-312. Randmæl, M. 2004. Et alternativ til akuttinnleggelse i psykiatrisk sykehus. Jakten på den forløsende samtale. Fordypningsoppgave. Diakonhjemmets høgskole, Oslo. Raundalen, M. og Schultz, J-H. (2006). Krisepedagogikk hjelp til barn og unge i krise. Oslo: Universitetsforlaget. Rogan, T. 2004. Opptrappingsplanen: Fra psykiatri til lokalbasert psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol. 1, nr. 1, s. 4-12. Ruud, T, Gråwe, R. & Hatling, T. (2006). Akuttpsykiatrisk behandling i Norge resultater fra en multisenterstudie. SINTEF, Helse. Seikkula, J.(2000): Åpne samtaler. Tano Aschehoug. Otta. Seikkula, J. and T. E. Arnkil (2006). Dialogical Meetings in Social Networks. London, Karnac. Seikkula, J., Alakare, B. & Aaltonen, J. 2000. A two year follow-up on open dialogue treatment in first episode psychosis: Need for hospitalisation and neuroleptic medication decreases. Social and Clinical Psychiatry, Vol. 10, nr. 2., s.20-29. Silverman, D. (1993). Interpreting qualitative data: Strategies for analysing talk, text and interaction. London: Sage Publications. Solbakk, J. H. (1998). Etiske sider ved medisinsk og helsefaglig forskning. I: Lorensen, M.(red). Spørsmålet bestemmer metoden. Oslo: Universitetsforlaget. Sosial- og helsedepartementet (1996a). Åpenhet og helhet. Stortingsmelding nr. 25 1996-97. Sosial- og helsedepartementet (1996b). Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre. Stortingsmelding nr. 34 1996-97. Sosial- og helsedirektoratet (2005). Psykisk helsearbeid i for voksne i kommunene. Oslo: Veileder, IS-1332. Sosial- og helsedirektoratet (2006): Distriktspsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. Veileder IS-1388. Sosial- og helsedirektoratet (2006): Du er kommet til rett sted. Ambulante akuttjenester ved distriktspsykiatriske sentre. Rapport IS-1358. Sosial- og helsedirektoratet (2006b): Distriktspsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. Veileder IS-1388. Sosial- og helsedirektoratet (2007). Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Oslo: Veileder, IS-1405. St prp nr 1 (2002-2003). Statsbudsjettet for 2003. Oslo: Finansdepartementet. St prp nr 1 (2004-2005). Statsbudsjettet for 2005. Oslo: Finansdepartementet. St prp nr 63 (1997-99): Om opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006. Sosial- og helsedirektoratet. St.m. 25 (1995-96). Åpenhet og helhet. 14
Statens Helsetilsyn 10-2000: Personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og omfattende rusmisbruk. Utredningsserie IK2727. Statens helsetilsyn 2000. Psykiatriske poliklinikker. En evaluering av arbeidsformer og produktivitet innen voksen- og barne- og ungdomspsykiatrien. Statens helsetilsyns utredningsserie 4-2000, Oslo. Statens helsetilsyn 2001. Kompetansebehov i psykisk helsevern. Statens helsetilsyns utredningsserie 4-2001, Oslo. Svensson, P-G. (1996). Förståelse, trovärdighet eller validitet? I: Svensson, P-G. og Starrin, B.(red.). Kvalitativa studier i teori och praktik. Lund: Studentlitteratur. Sørgaard, K.W. (1996). Bruk av tilfredshetsundersøkelser i evaluering av psykiatriske helsetjenester. En litteratrugjennomgang. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 33, 11-25 Tacchi, M. J., Suresh J. & Scott, J. 2003. Evaluation of an emergency response service, Psychiatric Bulletin 27, 130-133. Thornquist, E. (2003): Vitenskapsteori og metode for helsefagene. Bergen: Fagbokforlaget. 244 s. Tidsskrift for psykisk helsearbeid (2006): Rus og psykisk helse. Oslo: Universitetsforlaget, nr.3. 75 s. Tillgren, P. og Wallin, E. 1999. Fokusgrupper historik, struktur och tillämpning. Socialmedicinsk tidsskrift, 4, 312-321. Topor, A. (2001). Återhämtning från svåra psykiska störningar. Stockholm: Natur och Kultur. WHO, Reginoal Office for Europe (1994): Reducing mental disorders and suicide. I: Quality assurance indicators in mental health care. Stockholm. Wifstad, Å. og Foss, T. (1990). Krise på avveier. Vitenskapsteoretiske problemer i dagens psykiatri. Nordisk Psykiatrisk Tidsskrift 44, 489-493. Wing, J., Curtis, R.H. og Beevor, A. (1999). Health of the Nation Outcome Scales (HoNOS). Glossary for HoNOS score sheet. I: Br J Psychiatry 174, s. 432-434. World Medical Association Assembly (1964/1975).Helsinki-deklarasjonen. World Psychiatric Association Assembly (1977). Hawaii-erklæringen (Declaration of Hawaii). 15