Verdal kommune Sakspapir 1721/200/1 - Værdalsbruket AS - bygging av hengebru for ATV og snøscooter over Skjækra Saksbehandler: E-post: Tlf.: Oddvar Govasmark oddvar.govasmark@innherred-samkommune.no 74048531 Arkivref: 2009/6921 - /1721/200/1 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal 08.12.2009 86/09 Rådmannens forslag til vedtak: Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel samt fra plan- og bygningslovens 11-6 (rettsvirkning av kommuneplanens arealdel) innvilges med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2. Dispensasjonen gjelder for oppføring av hengebru i samsvar med søknaden. Vedlegg: 1 VS: Søknad om bygging av hengebru.txt (e-post) 2 20090902085015186_0001.jpg (Bilder) 3 SKMBT_C35209110614210.pdf (kart) 4 Fylkesmannens uttalelse 5 Reindriftsforvaltningens uttalelse 6 Fylkeskommunens uttalelse 7 Opplysninger om tiltaket 8 1721/200/1 - Værdalsbruket AS - bygging av hengebru for ATV og snøscooter over Skjækra 9 Kart 1 Sametingets uttalelse 0 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen
Saksopplysninger: Søknaden: Innherred samkommune mottok byggemelding fra Værdalsbruket A/S den 07.08.2009. Tiltaket gjelder oppføring av hengebru over elva Skjækra for ATV og snøscooter. Værdalsbruket ble muntlig varslet om at tiltaket var søknadspliktig, at tiltaket krevde dispensasjonsbehandling og at søknaden ville bli sendt på høring til andre myndigheter. Det ble samtidig bedt om ytterligere dokumentasjon. Søknad om dispensasjon med begrunnelse er ført i brev datert 06.08.2009. Begrepet dispensasjon er ikke brukt i brevet, men det er avklart med Verdalsbruket ved Børstad at det er ment som dispensasjonssøknad med begrunnelse. I dispensasjonssøknaden anføres det som begrunnelse: Det eksisterer allerede en hengebru for gående ca. 50 meter fra den planlagte brua. Denne vil på sikt bli erstattet av den nye, men vi ønsker ikke å fjerne denne nå ettersom den er godt vedlikeholdt. Å bygge om eksisterende bru anses heller ikke som aktuelt ettersom elva er bredere på dette stedet, samt at det er vanskeligere å finne gode fjellfester, noe som er nødvendig når kjøretøy skal benytte brua. Det er av hensyn til gjennomføring av storviltjakten vi ønsker ny bru. Jaktfeltet Skjækerdalen deles i to av Skjækra, og en må hele tiden hensynta vassføringen når det gjelder transport av felt vilt. Jakten blir klart mye mindre effektiv når en ved stor vassføring kun kan jakte nord for elva. I enkelte tilfeller har vi lastet kjøretøy på biltilhenger og kjørt ned til Skjækerfossen og inn på andre siden av dalen til Bynavollen. Dette er tungvint og blir sjelden gjort. Brua blir ikke ulik våre andre hengebruer, bare med betydelig kraftigere bærekabel og dekke. Håper på positiv behandling av søknaden. I muntlige samtaler med Verdalsbruket v/børstad opplyses det også om at brua vil bli benyttet i arbeidet med ungskogpleie, nyplanting osv. Tiltaket: Hengebrua utføres tilsvarende som hengebru oppsatt på Gauldalen. Endefestene (tårnet) er ca 2 meter høyt utført med gamle lysstolper. Bredden er ca 1,7 meter og dekke er utført i trykkimpregnert trevirke. Bærekablene har en tykkelse på 25 mm. Sammen med beskrivelsen er det vedlagt bilder fra hengebrua ved Gauldalen. Planforhold: Tiltaket søkes plassert i område som omfattes av kommuneplanens arealdel. I plankartet er området markert til LNF-område. I bestemmelsene til planen er det anført at vassdraget Skjækra har formålet naturområde. Vassdraget er også varig vernet mot kraftutbygging. I øvre del av Skjækra er det et naturvernområde ca 1 km øst for tiltaket.
Nabovarsling: Avstand til nærmeste nabogrense er oppgitt til over 1,5 km. Av den grunn er det ikke foretatt nabovarsling. Hjemmel for å frita for nabovarsling finnes i forskrift om saksbehandling og kontroll 16. Andre myndigheter: Søknad med vedlegg ble sendt på høring til Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Reindriftsforvaltningen og Sametinget i oversendelse datert 04.09.2009. Fylkeskommunen, Reindriftsforvaltningen og Sametinget har varslet at de ikke har innvendinger mot tiltaket. Reindriftsforvaltningen ber imidlertid om at Innherred samkommune fortsatt er restriktiv i å tillate snøscootertrafikk i området da økt motorferdsel, spesielt snøscootertrafikk, vil være til ulempe for reindriften. Fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling har gitt uttalelse i felles brev. Landbruksavdelingen skriver at Landbruksavdelingen innser at brua vil bidra til en mer hensiktsmessig utnytting av jaktterrenget ved utøvelsen og forvaltningen av storviltjakta. Vi har ut fra regionale og nasjonale landbruksinteresser ingen merknader til søknaden.. Miljøvernavdelingen fraråder at det blir gitt dispensasjon og tillatelse. Avdelingen oppsummerer sin uttalelse slik: Miljøvernavdelingen mener at å begrunne behovet for hengebru over Skjækra ut fra motorferdselshensyn er uheldig, og kan vise seg å bli en argumentasjon som kan bidra til at natur- og miljøkvaliteter i området blir skadelidende. Det er ikke tilrettelegging for allment friluftsliv som er hovedformålet med brua, men tilrettelegging for motorisert ferdsel i utmark. Miljøvernavdelingen vil derfor peke på at Verdalsvassdraget er varig verna vassdrag, og inngrep som kan bidra til å redusere verdiene for landskapsbildet, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø, skal unngås, jfr RPR VVV-94. Det ligger presedens i saken, og spesielt usikkert er omfanget av mulig tilretteleggingstiltak for bruk av motorisert kjøretøy ved uttak av jaktutbytte. Miljøvernavdelingen kan derfor ikke se at fordelene med brua er klart større enn ulempene og vil derfor fraråde at det gis dispensasjon som omsøkt. Samkommunen ved enhet for landbruk og naturforvaltning er orientert om saken og har varslet muntlig at de ikke har innvendinger eller merknader. Det vises til samtaler med Arvid Tverdal og Trond Rian. Forholdet til begrepet landbruk pluss: Landbruk Pluss er en samlebetegnelse på arbeidet med modernisering og nye strategier i landbrukspolitikken. Denne satsingen skal bidra til utvikling av ny næringsaktivitet og bosetting knyttet til landbruket, parallelt med strukturendringene. Omstillingene gjør at landbrukets og bygdenes ressurser, både areal- og bygningsressurser, kan tas i bruk på nye og kreative måter. Gode nyskapende tanker og ideer må gis reelle muligheter til utvikling. Ønsket om å gjøre noe nytt eller annerledes medfører ofte behov for bygninger eller anlegg. Som
for all annen virksomhet, skal slike tiltak ikke være i strid med viktige naturvern-, kulturminne- eller samfunnsinteresser. Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet har gitt ut veileder vedrørende begrepet. I veilederen gis en oppdatering av hvilke tiltak som inngår i landbruksbegrepet og som dermed inngår i landbruksbegrepet i kommuneplanen (LNF). I veilederen er det anført om landbruksveger at tiltaket inngår i landbruksbegrepet dersom vegen er nødvendig i forbindelse med utøvelse av jord eller skogbruket. Om naust, rorbuer, jakt- og fiskebuer, jakttårn m.v er det anført at tiltaket inngår i landbruksbegrepet dersom tiltaket er nødvendig i forbindelse med utøvelse av landbruksnæringen. Anlegg for tilrettelegging av motorisert uttak av jaktutbytte er ikke særskilt nevnt i veiledere, men opplistingen i veilederen er ikke uttømmende. Ved vurdering av hvorvidt tiltaket inngår i LNF-kategorien, eller om tiltaket trenger nærmere planavklaring eller dispensasjon, bør følgende kriterier vektlegges: Kriterier som bør være oppfylt for at tiltaket skal inngå i LNF-kategorien Tiltaket er knyttet til produksjon på garden eller det behovet garden har for varer og tjenester, eller det er nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksomhet knyttet til jordbruk, skogbruk, reindrift, yrkesfiske eller liknende. Virksomheten er basert på og tilpasset gardens eget ressursgrunnlag, for eksempel bruk av fôr, planter, trær, blomster, frukt, grønnsaker og andre råvarer produsert på garden samt videreforedling og/eller salg av disse. Andre viktige vurderingskriterier: Tiltakets områdemessige virkninger for jord- og skogsdrift, reindrift eller annen primærnæring. Tiltakets størrelse og volum. Tiltakets virkninger i forhold til natur- og kulturlandskap, naturvern, friluftsliv og kulturminner, trafikale forhold, naboer, estetikk og gardstun (en lokalisering i tilknytning vil tunet vil ofte være mindre konfliktfylt enn nyetableringer i utmark). Om virksomheten kan innpasses i eksisterende bygninger eller om det kreves nybygg (nybygg kan være mer konfliktfylt). Om tiltaket ligger i pressområder eller fraflyttingsområder (lokalisering i pressområde kan være mer konfliktfylt). Om tiltaket er i samsvar med kommuneplanens mål for utbyggingsmønster, tettstedsavgrensning, jordvern eller andre forhold. Tiltakets virkning i forhold til støy, forurensning, drikkevann, utelagring eller andre visuelle forhold m.v. Om virksomheten faller inn under reglene om konsekvensutredning i pbl.
Vurdering: I dette tilfellet konkluderer vi med at tiltaket ikke omfattes av landbruksbegrepet. Det vises til at tiltaket ikke er helt konfliktfritt, jfr uttalelsen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. I tillegg vil tiltaket være av beskjeden betydning for drifta av gården/eiendommen inkludert viltuttak. Tiltaket er heller ikke en del av landbruksveg og er heller ikke nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksomhet knyttet til jordbruk, skogbruk, reindrift, yrkesfiske eller liknende. Når tiltaket ikke faller inn under landbruksbegrepet vil en eventuell tillatelse til tiltaket kreve dispensasjon fra kommuneplanen vedrørende LNF-formålet. Vurdering av dispensasjon: LNF-formålet i kommuneplanen hjemler ikke annen bygge- og anleggstiltak enn det som er nødvendig for stedbunden næring. Tillatelse til tiltaket krever derfor dispensasjon fra planen samt fra plan- og bygningslovens 11-6 (rettsvirkning av kommuneplanens arealdel). I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser når en regional eller statlig myndighet har uttalt seg negativt om søknaden. Uttalelsen fra Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen tolkes som et råd og at det ikke er aktuelt for Fylkesmannen å påklage et eventuelt dispensasjonsvedtak. Det vises her til ordlyden i uttalelsen (fraråder) og til samtaler med miljøvernavdelingens saksbehandler Jon Haugen. Det synes som at hovedårsaken til Miljøvernavdelingas innvendinger er faren for presedens samt at tilrettelegging for motorisert ferdsel i seg selv kan føre til økt/uønsket motorisert ferdsel samt at det generelt ikke er ønskelig med tekniske inngrep i området. Etter vårt skjønn bør faren for presedens være liten. Vi tror ikke det er mange som har resurser til å bygge slike broer og heller ikke har så store interesser i slike broer at de er villige til å bekoste dem. Kostnader med anlegget og framtidig vedlikehold blir betydelig. Videre må det forventes at det er kun lovlig motorisert ferdsel som vil finne sted, brua vil neppe føre til økt ulovlig ferdsel. Brua vil sannsynligvis ikke ha praktiske konsekvenser for kjøring med snøscooter da disse allikevel vil kunne kryssa elva når den er frosset. Den nye brua vil på sikt erstatte den gamle hengebrua som er montert ca 50 meter unna. Begrepet på sikt er lite konkret. Verdalsbruket v/ Børstad har varslet muntlig at gammelbrua vil bli tatt ned når det blir behov for større vedlikeholdsarbeider på den.
Fordelene med brua er åpenbart at uttak av storvilt på østre side av elva blir enklere ettersom det er bilveg på vestre side. Kryssing av elva blir både enklere og sikrere med slik kjørbar bru i forhold til vading. Alternativet med adkomst til området med bil fra Skjækerfossen til Bynavollan og deretter ATV til Kolstaddalskoia, medfører mer terrengkjøring enn planlagt alternativet med ny bru og ATV til samme koie. Brua kan derfor resultere i mindre ATV-bruk i viltsammenheng enn det situasjonen tilsier i dag. Også for allmennheten er det fordel for tilgjengeligheten i området at det finnes en bru. Den eksisterende gangbrua vil være tilfredsstillende for de fleste, men ny bru vil overta funksjonen for den gamle når den taes ned. Brua vil også lette Verdalsbrukets transportbehov i forbindelse med ungskogpleie og nyplanting i området. I utgangspunktet bør kommunen ikke dispensere fra planer når statlig myndighet har uttalt seg negativt om søknaden. Vi konkluderer allikevel, under noe tvil, med at hensynene bak kommuneplanen ikke vil bli vesentlig tilsidesatt og at fordelene med dispensasjon er vesentlig større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjon anses derfor som lovlig og forsvarlig.