Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten
Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler. Flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse, sosialt og i samfunnet. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, 3. Hverdagsrehabilitering er en arbeidsmetode som inngår i denne definisjonen.
Hva er hverdagsrehabilitering? Kjennetegn på hverdagsrehabilitering: Det skjer på innbyggerens arena, i hjemmet og nærmiljøet Vanlige hverdagsaktiviteter brukes i opptrening Det er et tilbud for eldre, selv om det ikke er klart definert nedre aldersgrense Det har et forebyggende perspektiv, ettersom det vedlikeholder mestring av hverdagsaktiviteter Tidlig tverrfaglig kartlegging Intensiv innsats på tidlig tidspunkt før den enkelte har mistet betydelig funksjon
Hva er hverdagsmestring? Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt.
Hverdagsmestring Opplevelse av å strekke til Overskudd til å håndtere utfordringer Kunnskap om egen helse og situasjon Utvikle evnen til å tenke nytt Definere hva som er meningsfylt Fokus på ressurser Kontroll over eget liv
Kort om prosjektet Oppstart september 2013 Finansiert av Helsedirektoratet Forarbeid og pilotprosjekt 1+2 Implementeringsarbeid 2015 Arbeidsgruppe Styringsgruppe Følgeevaluering i samarbeid med Helsedirektoratet
Utgangspunkt for prosjektet De siste 20 årene har ikke tallet på eldre brukere økt. Veksten ses blant de under 67 år. Nærmeste årene: størst økning i aldersgruppen 67-79 år. 10-15 år frem, størst økning av de over 80 år.
Befolkningsvekst Råde 2011-2030
Helse- og omsorgsplan Råde kommune «For at helse- og omsorgstjenesten skal bli bærekraftig blir det viktig at eldre og yngre omsorgstrengende mottar sine tjenester i hjemmet lengst mulig, at det tilrettelegges individuelle gode løsninger i brukers hjem eller i tilrettelagte omsorgsboliger fremfor lange opphold i institusjon... Det kreves faglig nytenkning for å tilrettelegge et forsvarlig og verdig tjenestetilbud med vekt på forebygging, mestring av funksjonssvikt, slik at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.»
Mål for prosjektet Målsettinger for prosjektet: - Råde kommune har en felles faglig forståelse av (hverdags)rehabilitering, helsefremming, forebygging. - Råde kommune har en modell for hverdagsrehabilitering. - Brukere opplever økt mestring, selvstendighet og tilfredshet i hverdagen.
Mål for prosjektet Målsettinger for hverdagsrehabilitering som tjenestetilbud: - Fokus på individets ressurser - Rask intervensjon - Fornøyde brukere - Redusere reinnleggelser sykehus og sykehjem - Riktigere bruk av kommunens ressurser - Brukerstyrt
Målgruppe og tildelingskriterier Voksne/eldre med rehabiliteringspotensiale. Brukere som har begynnende eller økt behov for hjemmetjenester (eksempelvis behov ift personlig hygiene, av-/påkledning, matsituasjon, praktiske gjøremål). Brukere med eksisterende vedtak innen hjemmetjenester, men lite bistandsbehov. Brukere som er motiverte for rehabilitering og delaktige i å sette mål.
Kartlegginger Standardisert kartleggingspakke fra Senter for omsorgsforskning Vest: Generelle opplysninger (alder, kjønn, sivil status, bosituasjon, utdanning, arbeidssituasjon og motivasjon). Canadian Occupational Performance Measure Short Physical Performance Battery (SPPB) European Quality of Life Scale (EQ-5D). Mestring (SOC 13) Mental Health Continuum (MHC-SF) IPLOS
COPM
SPPB
Organisering av tjenesten pilotperiode 1 og 2 Tverrfaglig sammensatt gruppe, fysio, ergo, sykepleier og helsefagarbeider, skilt ut fra ordinær tjeneste. Tverrfaglig kartlegging, målformulering og ukeplan utarbeidet i fellesskap med bruker. Varighet på 4 uker, med mulighet for å forlenge med ytterligere 2 uker ved behov. Tiltakene utføres på dagtid. Evaluering av måloppnåelse og tilfredshet ved avslutning.
Brukerutvalg 2014 Utprøvingsperiode på til sammen 6 måneder. Totalt 20 brukere inkludert, 16 inkludert i forskningsprosjekt. 5 uten tjenester fra tidligere, 15 kjente brukere (15min-7.3timer pr uke). Alder 45-93, 13 kvinner, 7 menn 17 brukere fullført.
Resultater 2014 15 av 17 økte sin score både på utførelse og tilfredshet av aktivitetsmål (gjennomsnitt 3 poeng på begge). 9 økte score på SPPB, 5 lik, 2 ned, 1 ikke testet. 10 med redusert vedtakstid (totalt 20 t/uke) hvorav 4 avsluttet helt (totalt 9,2 t/uke), 3 med økt vedtakstid (totalt 1,6 t/uke), 4 med lik vedtakstid.
Resultater 2014 Gjennomført 12-måneders oppfølging hos 4 brukere. Alle fortsatt økt score på COPM fra oppstart. 1 med fortsatt økt score på SPPB fra oppstart, 3 med lik score. 2 med mindre vedtakstid enn ved oppstart (1 uten noe hjelp, totalt minus 1,1t/uke), 2 med mer vedtakstid (totalt pluss 1,65t/uke).
Resultater 2014 Gjennomført 6-måneders oppfølging hos 7 brukere. 6 med økt score på COPM fra oppstart, 1 med redusert score. 3 med økt score på SPPB fra oppstart, 1 med redusert, og 2 med lik score. 1 ikke testet enda. 6 med fortsatt redusert vedtakstid fra oppstart (2 uten noe hjelp, totalt minus 10,9t/uke), 1 med mer vedtakstid (pluss 0,2t/uke).
Implementering 2015 Midler fra Helsedir. Ergo/fysio følger opp nasjonalt prosjekt, opplæring HBT, brukeroppfølging. Planlegges inn på hjemmesykepleiens «vanlige» arbeidslister. Ergo/fysio gjennomfører kartlegginger og utarbeider tiltaksplan sammen med planlegger/sykepleier.
Implementering 2015 Hverdagsrehabilitering beskrives i kommuneplaner og virksomhetsplaner. Økt informasjon ut til samarbeidspartnere, brukere etc.
Erfaringer og tanker Nye brukere valgte det de hadde søkt om hjelp til/ nylig innvilget som mål for rehabiliteringen. Brukere med mer omfattende og langvarige tjenester valgte helt andre mål enn det de mottok hjelp til. Nye brukere reduserte i større grad hjelpebehovet/vedtakstid, enn eksisterende brukere. Riktigere vurderinger ift tjenestebehovet. Tidkrevende å innarbeide nye rutiner og tankesett i en godt etablert tjeneste.
Spørsmål? Takk for oss!