Lekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt

Like dokumenter
Lekser. Oslo 7. mai Sigrun Aamodt

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Leksehjelp. FAU Gautesete skole 8. mai 2014

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål

Foreldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn. 15. september 2018 Sigrun Aamodt

TIMSS Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Deltakelse i PISA 2003

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP. i Rissa-skolen

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

TIMSS 2003 med få ord

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Hvordan står det til med lesingen?

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 117/12

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolen Andreas Gjone, rådgiver

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

Oppland, april

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

Foreldreundersøkelsen

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Saksframlegg. FORHÅNDSUTTALELSE FRA UNGDOMMENS BYSTYRE OM SAK LEKSER-LEKSEHJELP Arkivsaksnr.: 10/8847

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde:

De voksne på trinnet:

Oppsummering av skolenes evalueringer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

EVA-KL sluttrapporter

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

GLEDEN VED Å MESTRE!

Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole. Sigrun Aamodt

Akademikernes inntektspolitiske konferanse

»Liv og røre i kragerøskolene»

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober Jarl Inge Wærness

VIRKSOMHETSPLAN 2013

Lesing i PISA desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Verdier og mål for Barnehage

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Høringsuttalelse - Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov - Leksehjelp, skyss og politiattest

Meningsfylt matematikk

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Education at a Glance 2012

Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur

Elevundersøkelsen ( ) - Kjelle videregående skole

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Alle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen

Arbeidsplaner fremmer flere mål

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Hva skal vi snakke om?

Education at a Glance 2010

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Hva i all verden har skjedd i realfagene?

Læringsutbytte ved bruk av hjemmearbeid i matematikk

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Mal for vurderingsbidrag

Læringsledelse i teknologirike omgivelser

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 018/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

Ja, det er mye morsommere og da lærer man mye mer

Bachelorgradsoppgave

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar Lars Arild Myhr, SePU.

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Innst. 223 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. 1. Sammendrag. Prop.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007

Informasjon om leksehjelp i grunnskolen Udir

Ny GIV - Overgangsprosjektet

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl

ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE. Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen

1. studieår vår mellomtrinn

Transkript:

Lekser Trondheim 3. sept. 2013 Sigrun Aamodt

Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering

Minoritetsspråklig ungdom i skolen. Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet Bakken, NOVA Rapport 15:2003 Minoritetsforeldre representerer ikke en ressurs som kan hjelpe barna med skolegangen Minoritetsspråklig ungdom bruker betydelig mer tid på lekser

Foreldres deltakelse i lekser og skolearbeid (Aamodt 2004) Mange av de minoritetsspråklige foreldrene kan ikke hjelpe med skolearbeid "Ja, søstra mi hjelper meg." "Ja, hvis jeg trenger hjelp så hjelper søster n min meg. Hun går i 6. klasse og hun kan jo alt." "Søster n min hjelper meg. Hun er eldre enn meg. Hun går i niende.

Leksehjelp Udir-6-2010 Informasjon om leksehjelp på 1.-4. årstrinn i grunnskolen http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/20101/udir-6-2010--informasjonom-leksehjelp-pa-1-4-arstrinn-i-grunnskolen/ Suksesskriterier: Et bevisst forhold til lekser Målrettet rekruttering av elevene Et godt hjem skole samarbeid God forankring i skolen Gode leksehjelpere

St.meld. 22: Motivasjon-Mestring-Muligheter http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011/5/7.html?id=641301 5.7 Lekser og leksehjelp God og målrettet bruk av lekser og tiltak for leksehjelp på ungdomstrinnet vil antakelig både kunne øke læringsutbyttet og bidra til å utjevne sosiale forskjeller Matematikk er blant de fagene der lekser har størst effekt på læringen Elever med svake prestasjoner har minst utbytte av leksene Leksene må være varierte, gi opplevelse av å mestre og være mest mulig engasjerende Lekser kan bidra til å øke sosiale forskjeller.

Who benefits from homework assignments (2009) Marte Rønning Lekser øker klasseforskjeller i Nederland. gir ikke elever med lavutdannete foreldre bedre skoleresultater hjelper kun elever med høyutdannete foreldre Skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser

Homework assignment and student achievement in OECD countries.torberg Falch and Marte Rønning 2012 Analyse av effekten av lekser på skoleresultater i 16 OECD-land. I land der lærer og elever tilbringer mye tid i klasserommet er effekten av hjemmelekser på skoleresultater størst. USA, Australia, Østerrike Ingen sterk sammenheng mellom lekser og skoleresultater i Norge, Nederland, Italia, Tyskland, Japan, Nederland, New Zealand, Slovakia, England, Skottland Jenter som får lekser presterer bedre enn gutter som får lekser I Sverige finner en negativ effekt av lekser. Elever som får lekser gjør det dårligere En mulig forklaring på at lekser har svak sammenheng med skoleresultater i enkelte land som for eksempel Norge, kan være at lekser blir en substitutt for det som skulle vært undervist i fellesskap i klasserommet.

NOVA Rapport 3/12: "Litt vanskelig at alle skal med!" Evaluering av leksehjelp på 1.- 4. trinn 1. aug. 2010 ble alle kommuner pålagt å tilby gratis, frivillig leksehjelp til elever i 1. 4. klasse Mål Gi elevene støtte i læringsarbeidet Gi elevene opplevelse av mestring Gi elevene gode rammer for selvstendig arbeid Medvirke til utjevning av sosiale forskjeller i opplæringen Evaluering så langt Manglende økonomi til skyss Manglende bistand til elever med særskilte behov (Juridisk status) Manglende krav til pedagogisk kompetanse Når «alle skal med» øker dette forskjellene De som trenger mye hjelp får det ikke p.g.a. knapphet på pedagogisk kompetanse Positivt i forhold til at leksene er gjort før elevene går hjem Mange får kompetent hjelp Elevene får gjort mer eller grundigere skolearbeid enn ellers

NOVA rapport 6/13: Evaluering av leksehjelptilbudet 1.-4. trinn http://www.nova.no/id/26964.0 Resultater av tre delstudier: 1. Utspørring av skoleledere og skoleeiere, analyser av GSI-data 2. Spørreundersøkelse til foreldre; vurdering av tilbudet og hvorfor de vil benytte det 3. Analyse av resultater på nasjonale prøver to år før og to år etter reformen Høy grad av barn med innvandrerbakgrunn benytter tilbudet Foreldre kritiske til kvaliteten på tilbudet Sammenheng mellom resultater på nasjonale prøver og leksehjelp over et visst omfang

Leksehjelp der foreldre og lærere samarbeider Margaret Johnsen i Familielæring (Aamodt og Hauge 2007) Leksehjelp for minoritetsspråklige elever der foreldredeltakelse er en viktig del av tiltaket Minoritetsspråklige foreldre får mulighet til å bistå og støtte sine barn Gjennom mulighet til å benytte morsmålet vil både forståelse og læring øke Samtidig synliggjøres ulike språk blant elevene Kontaktlærer opplever at de blir bedre kjent med foreldrene Det skapes et tillitsforhold mellom foreldre og lærere Foreldrenes bidrag viktig i lærernes arbeid med å tilpasse opplæringen til den enkelte elev